METODEBOK FOR LEGER HUDAVDELINGEN RIKSHOSPITALET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "METODEBOK FOR LEGER HUDAVDELINGEN RIKSHOSPITALET"

Transkript

1 METODEBOK FOR LEGER HUDAVDELINGEN RIKSHOSPITALET UTGAVE

2 2 Forord Formålet med Hudavdelingens metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet og øke effektiviteten. Metodeboken er et viktig middel i kvalitetssikringen ved avdelingen. De rutiner/retningslinjer som er beskrevet skal i prinsippet følges, men kan fravikes i spesielle tilfeller. En rekke generelle behandlingsopplegg av tilstander som håndeksem, psoriasis vulgaris og lignende er ikke beskrevet. Venereologi er ikke omtalt da dette er beskrevet i egen metodebok fra Olafiaklinikken. Adr: Olafiaklinikken, Grensen 5-7, 0159 Oslo. Tlf: Fax: Metodeboken er laget av legene ved Hudavdelingen i , og sist revidert i 2002 av: Joar Austad Per Helsing Cato Mørk Nils-Jørgen Mørk Jørgen Rønnevig Ole Fyrand Jan Cezary Sitek Gro Mørk Ana Solér Metodeboken revideres hvert 2. år. Skriv gjerne dine rettelser, endringer og kommentarer direkte i dette eksemplaret. Signér! HUDAVDELINGEN

3 3 INNHOLD FORORD... 2 OM AVDELINGEN... 4 ADMINISTRATIVE RUTINER (JOURNALER, EPIKRISER, HENVISNINGER) DIAGNOSTISKE METODER UTREDNINGER BEHANDLING KONTROLLRUTINER AKUTT DERMATOLOGI INDEKS

4 4 OM AVDELINGEN 1. Hudavdelingens ansvarsområde/målsetning 2. Leger ved avdelingen 3. Daglige rutiner og møteprogram 4. Vaktsystem 5. Spesialitetskrav 6. Avdelingens utdanningsplan 7. Skade/uhell Om avdelingen

5 5 Hudavdelingens mål er: - diagnostisere og gi behandling og omsorg av høy kvalitet til pasienter med hudsykdommer hjemmehørende i helseregion Sør - gi informasjon om og bidra til å forebygge hudsykdommer - være et ledende forskningsmiljø innenfor norsk dermatologi - gi undervisning i dermatologi og venereologi til de personellgrupper avdelingen har undervisningsansvar for - bidra til å utvikle faget - utvikle et godt arbeidsmiljø innen avdelingen med tverrfaglig samarbeid bygget på likeverd, der alle personellgrupper stimuleres til utvikling og faglig aktivitet - drive avdelingen rasjonelt, effektivt og innen budsjetterte rammer - utvikle et godt samarbeid med Rikshospitalets øvrige avdelinger og Universitetet i Oslo Om avdelingen

6 6 LEGEBEMANNINGEN juli 2002: Leger i kliniske stillinger: Andersen, Thor, ass.lege, Carl Kjelsensvei 17, 0860 Oslo Tlf: Austad, Joar overlege, Østenstadlia 7, 1392 Vettre. Tlf: Faye, Ragnar, klinisk stipendiat, Grorudvn. 115, 1050 Oslo Tlf: Fyrand, Ole professor, overlege, Heggelivn. 32C, 0375 Oslo. Tlf: Gedde-Dahl, Tobias dr.med., forsker, Bakkerudvn. 1, 1163 Oslo. Tlf.: Helgesen, Anne Lise overlege, Elmholtvn. 11B, 0281 Oslo. Tlf.: Helsing, Per ass.lege, Gullbakkvn. 11, 1322 Høvik. Tlf.: Koss-Harnes, Dörte ass.lege, S. H. Lundhs vei 7, 0287 Oslo. Tlf.: Mørk, Cato overlege, Trosterudvn. 7D, 0778 Oslo. Tlf.: Mørk, Gro overlege, Trosterudvn. 7D, 0778 Oslo. Tlf.: Mørk, Nils-Jørgen, overlege, Jomfrubråtvn. 27D, 1179 Oslo. Tlf.: Rønnevig, Jørgen professor, avdelingsleder, Lersolvn. 22, 0876 Oslo. Tlf.: Sitek, Jan Cezary, lege, Valleg. 8, 0454 Oslo Tlf.: Solér, Ana Maria, ass.lege, Vardevn. 3, 1900 Fetsund Tlf: Søyland, Elisabeth professor, overlege, Bregnevn. 31, 0855 Oslo Tlf.: Om avdelingen

7 7 Daglige rutiner og møteprogram Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Morgenmøte Stabsmøte store audit. Morgenmøte Morgenmøte Morgenmøte Morgenmøte Se på nye pasienter på avdelingen Previsitt nye pasienter. Deretter visitt Overl. + Ass. l. Previsitt nye pas. overl. + avd.lege. Sittevisitt avd.lege. Som mandag Previsitt nye pas. overl. + avd.lege. Deretter previsitt/visitt avd.lege. Som torsdag (onsd. torsd. fred. til 12.00) Møte med ev pas.- demonstrasjon på poliklinikken. Faglig lunsjmøte Faglig lunsjmøte Som mandag Som mandag Som mandag Som mandag Lunsj , evt. møte farmasøytisk firma : Samarb.møte posten/postlege + overlege + ospl. pol. Annenhver uke: Vekselvis u.visn. for spes.kand. i biblioteket ( ) eller histologimøte i 4.etasje pat.bygget ( ), etterfulgt av torsdagsmøte i biblioteket ( ). Lunsj 12-15: Møte avd.lege/ o.lege avd.spl/o.lege sykeposten. Alle medisinske telefonforespørsler vedr. pasienter skal registreres og nedfelles med et kort notat. Om avdelingen

8 8 Vaktsystemet Assistentleger: Vaktordningen ved Hudavdelingen er en 5-delt turnus som går over 5 uker. Gjennomsnittlig arbeidstid er 39,4 timer pr. uke. Det avspaseres 5 dager i løpet av 5-ukersperioden, dvs. hele uke 5. Vaktordningen er organisert i vaktklasse A. Vakt i hjemmet med adgang til å forlate dette, med plikt til å møte på sykehuset innen ca. 1/2 time. Vanlig arbeidstid er fra , fredager fra Vaktene begynner ved arbeidsdagens start, og aktiv vakt går frem til kl mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag går aktiv vakt frem til kl Aktiv vakt i helgen er fra lørdag og søndag. Etter avsluttet aktiv vakt regnes resten av døgnet som passiv vakt der arbeidstid regnes i forhold 1:4 i vakt klasse A. Overtid og utrykning under hvilende vakt føres på timelister. Overtid og tillegg kan avspaseres, tilleggene kan kreves utbetalt. Vakthavende ser først på øyeblikkelig hjelp -pasienter og utfører tilsyn ved andre avdelinger. Vakthavende skal kontakte sengeposten før hjemreise. Under aktiv vakt bærer vakthavende calling med rekkevidde innen sykehusområdet. Callingnummer er Ved intern calling fra RH viser displayet aktuelt telefonnummer. Under passiv vakt bærer vakthavende lege mobiltelefon: Underordnede leger i vaktklasse A får refundert fast avgift og 100 tellerskritt pr. kvartal for telefon etter søknad til personalkontoret. Lykke til! Overleger Overleger går 5-delt bakvakt i hjemmet. Mobiltelefonnr.: Om avdelingen

9 9 Omredigerte spesialistregler i HUD OG VENERISKE SYKDOMMER 1. 4 ½ års tjeneste i hud- og veneriske sykdommer, herav minst 1 års tjeneste ved sengepost, minimum 2 år ved poliklinikk og minimum 4 måneder venerologi (maks 12 måneder). Kandidaten må ha minimum 4 år klinisk rettet arbeid innen fagområdet dermatologi og venerologi. Inntil ½ år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. 2. ½ års tjeneste ved indremedisinsk avdeling eller ved revmatologisk avdeling i gruppe I. Inntil ½ år kan erstattes av forskningstjeneste. Kursutdanning: 100 timer, herunder følgende obligatoriske kurs: - yrkesdermatologi (ca. 15 timer) - seksuelt overførte sykdommer (ca. 12 timer) - foto-/fotokjemoterapi (ca. 7 timer) - allergologi I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad: Med eller tilsvarende formalisert forskningstjeneste>> forutsettes forskningstjeneste under veiledning med attestert lønnet tjeneste over en periode som minst tilsvarer spesialtistreglenes krav på dette punkt. Tjenestens innhold må dokumenteres med en kortfattet attestert forskningsrapport, alternativt publisert vitenskapelig arbeid der veileder dokumenterer kandidatens innsats. Merknader: Med relevant medisinsk sykehuslaboratorium under reglene pkt. B. menes laboratorium for allergologi, patologi/anatomi, mikrobiologi, immunologi og tranfusjonsmedisin, klinisk kjemi, klinisk fysiologi, klinisk farmakologi, vevstypelaboratorium og hormon/isotoplaboratorium. Merknad til punkt a) og punkt 2: Med forskningstjeneste menes lønnet eller stipendfinansiert forskningstjeneste eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50 % stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjenestetid i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må dokumenteres med veiledererklæring og vitenskapelig arbeid (rapport, oppgave, artikkel, avhandling eller lignende). Forskningstjeneste som er gjennomført før autorisasjon eller embetseksamen, må ha ført fram til en akademisk grad Om avdelingen

10 10 (doktorgrad, hovedfag, mastergrad eller lignende), og det er kun tid brukt til forskningskomponenten i graden (dvs. avhandlingen eller oppgaven) som vil telle. Norsk medisinsk doktorgrad teller som 1 års forskningstjeneste uavhengig av tjenestetid. Merknad til punkt b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes barnesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, generell kirurgi (ved useksjonert avdeling), geriatri, indremedisin, plastikkirurgi, psykiatri, revmatologi og onkologi, laboratorium for allergologi, patologi/anatomi, mikrobiologi, immunologi og tranfusjonsmedisin, klinisk kjemi, klinisk fysiologi, klinisk farmakologi, vevstypelaboratorium og hormon/isotoplaboratorium. Om avdelingen

11 11 Spesialistutdannelsen ved Hudavdelingen, Rikshospitalet Avdelingens utdanningsplan Mål for utdanning av spesialister i hud- og veneriske sykdommer ved Hudavdelingen, Rikshospitalet. Målet er å utdanne kandidater som fyller kravene gitt i Spesialistkomitèens spesifisering av krav til kompetanse i denne spesialitet. Utdannelsen bør tilstrebe at kandidatene utvikler et bevisst og reflektert forhold til de faglige og etiske begrunnelser for utøvelsen av faget, og at de kan arbeide selvstendig som spesialister i institusjon eller privatpraksis. Spesialitetskrav i faget Hud- og veneriske sykdommer Klinisk tjeneste Spesialistkompetanse oppnås etter minimum 4 års tjeneste i utdanningsstilling ved hudavdeling. Minimum 1 år av tjenesten skal foregå ved sengeavdeling, minst 2 år ved poliklinikk og 4 måneder ved poliklinikk for veneriske sykdommer. Kurs Det kreves 100 kurstimer, inklusive obligatoriske kurs i yrkesdermatologi, seksuelt overførte sykdommer, foto/fotokjemoterapi og allergologi. Sideutdannelse Sideutdannelsen foregår ved indremedisinsk eller revmatologisk avdeling, minimum et halvt år. Videre kreves et halvt års tjeneste ved relevant klinisk avdeling, medisinsk teoretisk institusjon, relevant medisinsk sykehuslaboratorium, allmennpraksis eller legevakt. Etter at ovenstående krav er oppfylt, kan man søke Den norske lægeforening om spesialistgodkjennelse. NB! Spesialistkravene er under bearbeidelse pr. juni 98, og det vil komme til noen presiseringer vedr. sideutdannelsen. Hudavdelingens undervisningsressurser Spesialister med ulik erfaring og kunnskaper innen faget. Pasienter (unntatt venereologiske) Andre faggrupper (andre spesialister, sykepleiere, sosionomer, klinisk ernæringsfysiolog) Ulike behandlingsmetoder Litteratur Forskningsaktivitet Tid for studier/økonomiske midler/fordypning/kursdeltakelse Individuelle utdannelsesplaner for hver spesialist-kandidat Om avdelingen

12 12 Læresituasjonen i spesialistutdannelsen på Hudavdelingen Supervisjon, instruksjon og diskusjon Kunnskapstilegning ved egne erfaringer gjennom det daglige kliniske arbeid Kliniske diskusjonsmøter (11-møtet, morgenmøtet) Spesialistveiledning ved overlege som har gått Legeforeningens kurs i spesialistveiledning, med møter på 45 minutter. Intern teoretisk undervisning Eksterne kurs Veiledning i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekt og utarbeidelse av manus og foredrag ved deltakelse i forskning Deltakelse i undervisning av andre helsegrupper i regi av Hudpedagogisk senter (HPS) Selvstudium Instruksjon og diskusjon knyttet til klinisk arbeid Sengeavdelingen Ass.leger uten erfaring i hudsykdommer starter sin utdannelse på sengeposten. I starten overlappes det med 2 uker med en erfaren postlege. Supervisjon gis ved visitt med overlege to ganger pr. uke. Oftere i startfasen. En overlege skal være tilgjengelig for råd eller drøfting av problemer på avdelingen når det måtte ønskes eller anses nødvendig. Innlagte pasienter blir morgenen etter innleggelsesdagen vurdert av overlegen sammen med ass.legen på sengeposten. I begynnelsen blir alle epikriser skrevet av ass.legen kontrollert av ansvarshavende overlege før utsendelse, senere skjer dette ved behov. Tjenesten på avdelingen skal gjøre utdanningskandidaten kvalifisert til å arbeide selvstendig på poliklinikken. På poliklinikken skal alle 1.gangshenviste pasienter og pasienter henvist fra hudspesialist diskuteres med overlege eller spesialist. Telefonforespørsler fra leger vedr. pasienter. Husk kort notat som dokumentasjon. Om avdelingen

13 13 Målet for utdannelsen i denne perioden Opparbeide gode ferdigheter i: Journalskriving Epikriseskriving Henvisninger Observasjon, bedømmelse og beskrivelse av utslett Biopsitaking KOH-preparat Sette seg godt inn i: Psoriasis Ulcus cruris Allergisk kontakteksem Atopisk dermatitt Acne Lupus erythematosus (discoid (DLE) og systemisk (SLE) type) Mycosis fungoides (MF) Være godt kjent med og ha erfaring i bruk av: Steroidpreparater Ditranolpreparater Tjærepreparater Lysbehandling Antimikrobiell behandling Retinoider Prednisolon Methotrexat (MTX) Ciklosporin A (CiA) Azatioprin Behandling med nitrogen, termokauter og laser Kunne tolke og gi råd ved testing med: Epicutantester Intracutantester (prikktest) Lystest (Photo- og photoepicutantester) Om avdelingen

14 14 Journalskriving Det gis instruksjon i journalskriving - i begynnelsen fører ass.leger journal sammen med en av avdelingens erfarne leger 2 ukers overlapping. Epikrisen: faglig supervisjon i 2mnd. av ansvarlig overlege. Senere innkomne relevante prøvesvar må dikteres. De første journaler gjennomgås med ansvarshavende overlege på avdelingen. Poliklinikken Poliklinikken behandler ca pasienter pr. år. En ass.lege i B-stilling vurderer ca polikliniske pasienter årlig. Pasientgrunnlaget er pasienter henvist fra primærlege, men poliklinikken mottar i økende omfang kompliserte pasienttilfeller henvist fra spesialist i dermatologi. Før kandidaten begynner selvstendig arbeid på poliklinikken får vedkommende i en uke følge en av overlegene, uten selv å ha egne pasienter. Den videre supervisjon skjer ved en overlege på poliklinikken. Alle nyhenviste pasienter skal ved behandling av ikke-spesialister ses på sammen med overlege. Ass.legen vurderer med økende erfaring selv behovet og tar initiativ til at dette skal skje. Utdanningskandidaten skal også presentere pasienter eller medisinske problemer på det daglige 11- møtet. Et tilfelle av ass.legens journalnotat evalueres av overlegen. Avdelingen har ikke undervisning i veneriske sykdommer, dette skjer på Olafiaklinikken. Kliniske diskusjoner Morgenmøtet Morgenmøtet er en gjennomgang av nye pasienter, evt. med en kort diskusjon av terapi/utredningsopplegg. Alle legene deltar, møtetid er 20 minutter. Ved interessante tilfeller ser alle legene på disse. 11-møtet Møtet ledes av ansvarlig overlege ved poliklinikken med tilstedeværelse av alle tjenestegjørende leger. Pasientene presenteres av diagnostiske, terapeutiske og didaktiske grunner, etterfulgt av faglig diskusjon. Møtetiden varierer. Histologimøter Hver annen torsdag holdes møte med presentasjon av histologiske biopsifunn fra pasienter behandlet ved avdelingen. Et utvalg av innsendte snitt demonstreres av histopatolog. Alle avdelingens leger og patolog deltar i møtene som varer i minutter. Om avdelingen

15 15 Intern teoretisk undervisning Mandags- og tirsdagsmøter Første mandag hver måned refereres og leveres korte utdrag fra aktuelle tidsskrifter til Hudavdelingens hjemmeside på internett. Ellers behandles utvalgte temaer også på tirsdager. Møtene består av referater fra tidsskriftartikler, referater fra kongresser eller andre faglige emner. Enkelte møter er av administrativ eller organisatorisk karakter. Alle leger deltar i møtene, som varer fra minutter. Torsdagsmøter Histologimøter se s. 13 Sentrale deler av faget omhandles i løpet av en 3-4-års syklus på ulike uker, i rammen av en systematisk teoretisk undervisning av spesialistkandidater. Kandidatene bestemmer selv emner, og opplegget er basert på selvstudium. Overlegene samt de spesialister som er ass.leger deltar etter tur, og de kollokviepregede møter avholdes hver 14. dag med 1 1/2 times varighet. De andre torsdagene er avsatt til histologimøter, gjennomgang av forskningsprosjekter, visning av nye kliniske lysbilder og oversikter over klinisk relevante problemstilinnger. Eksterne kurs Spesialistkandidatene gis anledning til å delta i kurs relevante for utdannelsen. Årlig kan inntil to ukers kurstid tas i arbeidstiden, andre tas på avspaseringstid. I samarbeid med veileder legges plan for den kursvirksomhet som bør gjennomføres i løpet av det kommende år. Deltakelse og veiledning i forskning Avdelingen skal involvere spesialistkandidatene i enklere forskningsprosjekter ved avdelingen. Avdelingen gir nødvendig veiledning og støtte. Avdelingen har egen styringsgruppe for forskning på hudavdelingen. Utdanningsutvalg Avdelingen har eget utdanningsutvalg, bestående av to overordnede leger og en underordnet lege, fortrinnsvis B-stilling. Histologi hver 2. uke. Kl. -. Etter histologimøtet avvekslende oversikt over påfallende forskn. prosjekter, kliniske problemstillinger og demo av nye kliniske lysbilder. Ulike uker: undervisning av spesialist-kandidat hver torsdag i ulike uker. Om avdelingen

16 16 Veiledning vedrørende oppstått skade/uhell i forbindelse med undersøkelse, pleie og behandling Skade/uhell som oppstår i forbindelse med undersøkelse, pleie og behandling skal meldes til Rikshospitalets administrasjon ved Direktøren. Ved pasientskade skal pasient/pårørende informeres om skaden, og at det sendes skademelding. Det skal skrives i journalen når informasjonen er gitt. Ved uhell uten skade (nestenulykke) eller hvis pasient/pårørende ikke samtykker i at taushetsbelagte opplysninger sendes administrasjonen, skal meldingen sendes anonymisert, jfr. Legeloven 31. Detaljer blir fort glemt, det er derfor viktig å samle inn mest mulig opplysninger raskt. Behandlende/vakthavende lege skriver notat så raskt som mulig før vedkommende går av vakt, et detaljert journalnotat om hendelsen, evt. med tilleggsopplysninger fra andre involverte personellgrupper. Skademeldingsskjemaet fylles ut av behandlende/vakthavende lege før denne går av vakt. Skjema finnes på undersøkelsesrommet, sengeposten og ekspedisjonen, poliklinikken. Avdelingens overlege påtegner skjema og videresender originaleksemplaret til Direktøren. Kopien vedlegges pasientens journal. Ved åpenbart alvorlige hendelser: Utstyr som medikamenter, infusjonspumper, katetre og lignende skal ikke fjernes, men bli stående urørt til det evt. har vært åstedsbefaring ved Politiet, Medisinsk teknisk avdeling, El-tilsynet og lignende. Det kan for eksempel være nødvendig å stenge operasjonsstuen for en kort periode. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles umiddelbart, jfr. Legelovens 41. Melding skjer til Oslo Politikammer tlf På dagtid - be om personavsnittet. Utenom vanlig arbeidstid - be om vaktleder ved kriminalvakten. I tillegg til skademeldingsskjema skal administrasjonen få muntlig beskjed så raskt som mulig. Om avdelingen

17 17 Melderutiner ved skade/uhell Hjemmelen for og hovedinnholdet i de åtte regelsettene om meldeplikt ved uhell og/eller skader inntrådt under behandling: Hovedinnhold i reglene med hensyn til - Type meldeordning Legemiddelbivirkninger Medisinsk utstyr Sentral instruks Antatt uhell, uhell, skade Omgående Hjemmel Hva utløser meldeplikt Meldefrist Hvem skal melde Hvem skal få melding Forskrift Mistanke om Ingen Behandlende Statens årsak til lege legemiddelkontroll livstruende situasjoner, død, alvorlig skade Forskrift Mulig skade Straks Eier/bruker Medisinsk teknisk avdeling Elektromedisinsk utstyr Strålingsutstyr Ansvarshavende Avtale Uhell, skade Ingen Helseinstitusjon Statens institutt for strålehygiene Norsk institutt for sykehusforskning Medisinsk engangsutstyr Forskrift Uhell, skade Straks Bruker Statens institutt for Folkehelse Betydelig Lov Skade Straks Helseinstitusjon Fylkeslegen skade Dødsfall Lov/forskrift Grunn til å anta Snarest Den som har Politiet at dødsfallet skyldes feil, forsømmelse eller uhell hatt med dødsfallet å gjøre Internt ved sykehuset Lokal instruks Ansvarlig lege- /avd.overlegen Sykehusets kvalitetsutvalg Alle alvorlige avvik, feil, skade Om avdelingen

18 18 ADMINISTRATIVE RUTINER (Journaler, epikriser, henvisninger) 1. Journaler og epikriser på avdelingen 2. Postarbeid 3. Innleggelse for øyeblikkelig hjelp 4. Journaler på poliklinikken 5. Rekvisisjon av spesielle undersøkelser - Røntgen - Extrakorporal fotoforese - Leverbiopsi - 6. Henvisning til poliklinikken - Prikktesting - Epicutan - Lysbehandling - Lystesting - Grensestråler - Laserbehandling 7. Henvisning andre avdelinger Indremedisinske problemstillinger Administrative rutiner

19 19 Disposisjon til journal og epikrise JOURNAL INNL. LEGE: INNL. DIAGNOSE: DERMATOLOGISK STATUS: STATUS PRESENS : Blodtrykk Puls: Pupiller: Fauces: Collum: Thorax: Mamma: Cor: Pulm: Abdomen: Rektal ekspl.: Ekstremiteter: Lymfe glandel: FAMILIE/SOSIALT: TIDLIGERE SYKDOMMER: AKTUELT: MEDIKAMENTER: NAT.FUNK.: ALLERGIER: STIMULANTIA: RESYMÈ: Administrative rutiner

20 20 Mal - utskriving/epikrise - Hudavd. KOPI AV EPIKRISE TIL: INNLAGT HUDAVD. F.O.M. T.O.M. INNL. LEGE: DIAGNOSE: (HUSK BIDIAGNOSE/NR.) Postlegen må være orientert om DRG! BAKGRUNN FOR INNLEGGELSE: (aktuelt overføres fra innkomstjournal) Tidligere sykdommer: (overføres fra innkomstjournal) FUNN VED INNKOMST: (dermatologisk status og status presens den overføres fra innkomstjournal). SUPPLERENDE UNDERSØKELSER: VIDERE FORLØP, BEHANDLING OG KONTROLL/OPPFØLGING: (inklusive medik. ved utreise). Med vennlig hilsen NB! Påse at epikrisen sendes poliklinikken hvis pas. skal komme til kontroll. Sørg for at epikrisen blir skrevet i tide, slik at den foreligger ved kontroll! Ved diktering av lab.svar fra klinisk kjemisk avdeling, legges svararkene i egen kurv til makulering etterpå. Postoverlegen leser alle epikrisene i begynnelsen, senere skjer dette ved behov. Påse at alle diagnoser er påført nummer, eksempel: Apoplexia cereb., dementia senilis, diabetes mellitus etc. Husk å påføre bidiagnoser! Administrative rutiner

21 21 Postlegen - Hver dag kl vurderes nye pasienter i samarbeid med overlegen. - Hver dag kl : møte på poliklinikken. - Torsdager kl arbeidslunsj på posten. Spl./postlege ansvarlig for program. - Visitt: mandag med postoverlegen tirsdag sittevisitt onsdag med avdelingsoverlegen torsdag alene fredag alene overlegen er tilstede etter lunsj Journaler og epikriser: Oppsett beskrevet på side 18 og 19. Journalnotater: Hver torsdag lages journalnotat på samtlige pasienter. Notatene må være ferdig skrevet til fredag. Henvisning av inneliggende pasient: Presisèr problemstillingen i journalen. Utfylling av standardformular. Prøvesvar: Se på alle prøvesvar som kommer til posten. Signèr! Utskrivning av pasienter: Utskrivningsliste m/pas.navn og diagnoser skal fylles ut av postlegen og legges i posthyllen til ekspedisjon før kl hver dag. Forøvrig: Tilstrebe oppsummering m/spl. før vaktskifte (både spl. og lege kan samle opp spørsmål). Skissere plan for utskrivningstidspunkt og ev. videre oppfølging lokalt. Vakt: Vakthavende lege skal gi rapport om nye pas. til sykepleiere på vakt. Dersom vakthavende lege ønsker at det skal gjøres us. som rtg. thorax og lignende, må vakthavende lege fylle ut rekvisisjon. Spesielle hensyn ved nye leger på posten: - det skal være en overlapping med legen som allerede er på posten med info om rutiner, skjemaer/kurver m.v. NB! En god del av rutinene på posten presenteres i Metodeboken. - Spes. viktig at overlegene følger opp, og at de tar ansvar for at den andre/en av de andre overlegene ved behov kommer til de fastsatte overlegevisittene hver mandag og onsdag. - Postoverlegen har gjennomgang av nye pas. hver morgen 8.20 på legekontoret på avdelingen (bortsett fra onsdag da avdelingsleder går visitt). - Viktig å gi tilbakemelding til ny ass.l. på journaler/epikriser den første tiden. Administrative rutiner

22 22 Øyeblikkelig hjelp - innleggelse HENVENDELSE PR. TLF. Fra lege eksternt utenfor RH Til: Vakthavende lege og/eller en av overlegene, vakthavendde lege/overlege (bakvakt) fra hudspes. i helseregion Sør. Fra lege internt ved hudpol. Til: Oversykepleier og/eller vakthavende lege. Oppgaver ved innleggelse fra Hudpoliklinikk Legen - Innleggende lege skal alltid gi beskjed til avdelingssykepleier eller dennes stedfortreder. - Ordinere de første behandlingsoppleggene som kan utføres samme dag. Dette skrives på en separat lapp, og sendes med pasienten eller sykepleier til sengeposten. - Dikterer journal med behandlingsopplegget i poliklinikkjournalen. Sykepleier - Avtaler med sykepleier/sengeposten hvem som skal følge pasienten opp på avdelingen. - Påføres på eget skjema: - Pasientens pårørendes navn og tlf.nummer. - Innleggelsesdiagnose og henvisende lege. - Utfylt skjema og pas.poliklinikkjournal leveres til skriving til sekretærene i 1. etasje Ekspedisjonen. Administrative rutiner

23 23 Oppgaver ved ekstern innleggelse Legen: Vakthavende lege eller den som har tatt imot pasienten skal gi beskjed til avdelingssykepleier på posten. Avdelingssykepleier: - Pasientens navn, fødselsdata og diagnose. - Registrerer henvendelsen i PIMS og fører pasienten i inntaksprotokollen på eksp. Sengeposten: - Avd.sykepleier eller den sykepleier som har fått delegert oppgaven har ansvaret for å gi postlegen beskjed slik at pasientens tilstand kan vurderes med en gang pasienten kommer til avdelingen. - Dersom det ikke er mulig å få tak i postlegen, skal vakthavende ass.lege få beskjed og se på pasienten. - Dersom postlegen/vakthavende ass.lege anser det nødvendig, skal vedkommende ta kontakt med overlege i bakvakt. - Dersom tilstanden anses å være stabil, og intet øyeblikkelig må utføres - kan videre undersøkelse og behandlingsopplegg vurderes i forbindelse med vanlig journalopptak av vakthavende ass.lege. Administrative rutiner

24 24 Journaler på poliklinikken De polikliniske journaler brukes som epikriser. Dette skjer som regel etter første eller annen gangs konsultasjon, samt senere ved behov. Det er derfor viktig at de er korrekte og oversiktlige. Ved første konsultasjon skal man diktere: Pasientens navn Henvisende lege Diagnose Evt. epikrise Dette gjøres i denne rekkefølge. Ved første konsultasjon bør man alltid få med en kort familieanamnese og opplysning om tidligere sykdommer. Del helst inn i avsnitt med uthevet overskrift som på det vedlagte eksempel. Familie/sosialt Tidligere sykdommer Aktuell sykdom Status Vurdering Behandling Behandling bør alltid komme som eget avsnitt. Journalfør om pasienten er blitt orientert om eventuelle bivirkninger av behandlingen. Hvis det er gjort undersøkelser eller gitt behandling som kan medføre skader eller komplikasjoner (for eksempel biopsier, cryo, laser), skal disse omtales detaljert i journalen. Dette er spesielt viktig hvor det er skjedd noe uvanlig eller oppstått problemer. Laboratorieundersøkelser skal dikteres inn i journalen under egen overskrift. Dette er særlig aktuelt ved kontrollbesøk. Etter diktering legges svararkene i egen kurv for makulering slik at disse ikke blir liggende i journalen. (Gjelder ikke biopsisvar og spesielle analyser). Forkortelser bør bare brukes i den grad de er forståelige for kolleger uten dermatologisk kunnskap. Administrative rutiner

25 25 Rikshospitalet Universitetsklinikk Hudavdelingen Poliklinikken Navn Henv. lege: Dr. Per Hansen Grensevn. 9 Oslo Diagnose: Allergisk kontakteksem Dato: Austad/KE A Tidl. hudfrisk. Ikke atopisk sykdom i fam. Arbeider som tannlegeass., og har gjort det i 6-7 år. Aktuelt: Medio februar 90 utviklet subakutt håndeksem på begge hender. Dette har gradvis tiltatt. Hun har også i løpet av de siste par uker fått 2-3 spredte eksemflekker i ansiktet. De siste 2 ukene har hun periodevis brukt Betnovat krem og fuktighetskrem, samt fulgt generelle råd om beskyttende tiltak. Dette har dempet eksemet. Status: Det er tørre eksematøse forandringer både i håndflater, på håndrygger og på fingre. I ansiktet er det også tomter etter mindre eksemforandr. Utredning: Hun har blitt testet med stand. eksemprøver og dentalscreeningserie. Der er +++ reaksjon på Thiuram-mix ellers neg. reaksjoner. Vurdering/behandling: Der er påvist kraftig gummiallergi. I det dagl. arbeidet bruker hun mye hansker, antakelig delvis gummihansker, delvis plasthansker. Hun må etter dette helt unngå bruk av gummiprodukter. Informeres også om at eksemet er allergisk utløst, men vedlikeholdes i stor grad av irritative faktorer. Får med skriftlig veiledning om forebyggende tiltak. Kan fortsette med Betnovat i perioder. Kontroll 2 mnd. Administrative rutiner

26 26 Henvisning til RØNTGEN-behandling Behandlingen gis på poliklinikken DNR. Overlegene Johan Tausjø og Jan Evensen har ansvar for dette. Tausjø har poliklinikk på DNR onsdager (internnummer 9553) og Evensen tirsdager (internnummer 9110). Tausjø er på RH hver tirsdag formiddag og Evensen hver fredag formiddag. Extrakorporal fotoforese Behandlingen gis ved Regionsykehuset i Trondheim, som er landets kompetansesenter når det gjelder denne behandlingen. Dersom vi skal henvise pas. til slik behandling, må vi sørge for evt. garanti i tillegg til at det er en rekke prøver/undersøkelser som skal tas i forkant. I tillegg til en vanlig blodprøvescreening skal det tas CT-abd. (se etter retroperitoneale glandler), rtg. thorax (se etter hilus-glandler), perifert blodutstryk, sternalmarg, hepatitt B+C-serologi, CMV og HIV. Leverbiopsi Biopsien tas med veiledning med ultralyd på rtg. avd. Planlagt liggetid i avd. er 3 dager. Første dag tas div. blodprøver- Cephotest, blødningstid, NT, TT, trombocytter og PIIINP (= procollagen type III N-terminalt propeptide). Spl. på posten har ansvar for dette. Legen ved avd. fyller ut rtg. rekvisisjon. Info. skriv fra sykepleier. Andre dag tas leverbiopsien ULveiledet, pas. er fastende. Sengeleie m/sandsekk på innstikkstedet samt faste 2 timer postopr. Tredje dag reiser pas. hjem. Administrative rutiner

METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet

METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Utgave 6 2010 2 FORORD Formålet med Hudavdelingens metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet

Detaljer

METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Radiumhospitalet Utgave 6 01.06.06

METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Radiumhospitalet Utgave 6 01.06.06 METODEBOK FOR LEGER Rikshospitalet Radiumhospitalet Utgave 6 01.06.06 2 FORORD Formålet med s metodebok er å beskrive rutinene ved avdelingen. Den er laget for å bedre prosedyrer, forenkle rutinearbeidet

Detaljer

METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet

METODEBOK FOR LEGER. Hudavdelingen. Rikshospitalet Kreft- kirurgi- og transplantasjonsklinikken Avd. for revmatologi, hud og infeksjon Seksjon for hudsykdommer METODEBOK FOR LEGER Hudavdelingen Rikshospitalet Utgave 7 2015 2 Forord Formålet med Hudavdelingens

Detaljer

Attestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer

Attestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer Gjeldende fra... Obligatorisk fra 1.1.2016 Attestasjonsskjema for er og ferdigheter i hud- og veneriske sykdmer Attestert liste skal vedlegges søknad spesialistgodkjenning. Alle punkter i skjemaet må attesteres

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Soluprick Positiv kontroll:

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Dermatologiske prosedyrer KIRURGISK BÅTSNITT PDT KRYOBEHANDLING UV-LYSBEHANDLING

Dermatologiske prosedyrer KIRURGISK BÅTSNITT PDT KRYOBEHANDLING UV-LYSBEHANDLING Dermatologiske prosedyrer STANSEBIOPSI KURRETAGE ELEKTROKIRURGI KIRURGISK BÅTSNITT PDT KRYOBEHANDLING UV-LYSBEHANDLING EPIKUTANTESTING SOPPMIKROSKOPI PRIKKTESTING STANSEBIOPSI PROSEDYREN Til diagnostikk

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

SPC Soluprick SQ Timotei

SPC Soluprick SQ Timotei SPC Soluprick SQ Timotei 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluprick SQ Timotei 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Virkestoffet er et standardisert allergenekstrakt fra Phleum pratense. Den biologiske

Detaljer

Turnustjeneste ved urologisk og endokrin kirurgisk avdeling.

Turnustjeneste ved urologisk og endokrin kirurgisk avdeling. Velkommen! 1. Kontorer og praktiske ting når du starter Calling og posthylle ordnes ved sekretær Inger Johanne Østgaard Jacobsen. IT-avdelingen ordner tilgang til avdelingens domene. Dette koordineres

Detaljer

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER 1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud

Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud Dermatomykoser -soppinfeksjoner i hud Ingrid Snekvik Overlege Hudavdelingen, St. Olavs hospital 1 Agens ved soppinfeksjoner i hud Dermatofytter Trichophyton T. rubrum utgjør 80% av alle dermatofyttinfeksjoner

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Fremføring av histologiske preparater

Fremføring av histologiske preparater Fremføring av histologiske preparater Preparatene ankommer histologisk seksjon med ferdig utfylt remisse Disse registreres i laboratoriets datasystem. Hver remisse får et unikt nummer som følger preparatet.

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Epikriser. Namdal legeforum Svenn Morten Iversen

Epikriser. Namdal legeforum Svenn Morten Iversen Epikriser Namdal legeforum 121115 Svenn Morten Iversen Helsevesenet har stadig økende krav til effektivitet og tempo i behandling I høye hastigheter kan selv små hindringer få store konsekvenser Klinisk

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12 CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS 2 HUDENS ANATOMI Epidermis Dermis Adnexorganene (hårfollikler,talg -og svettekjertler) Subcutis 2 Eksisjon

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN

Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN 8 år gml gutt kommer til legevakt med akutt oppstått kløe og hevelse i lepper og

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

TURNUSLEGER PÅ GASTROKIRURGISK AVDELING

TURNUSLEGER PÅ GASTROKIRURGISK AVDELING Velkommen! 1. Kontorer og praktiske ting når du starter Først: Calling, posthylle og epikrisehylle. Dette ordnes med Bente Mathisen (kontor i korridor mellom fløy C og D, plan 7). Turnusvaktcallingen(70015)

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 30. april 2013 www.sthf.no/kpu Saksliste 1. 2. 3. 4. 5. Godkjenning av referat fra 9. april 2013 Saker fra klinikkene Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER CIMZIA Denne veiledningen har til hensikt å informere legene om hvordan bruken av CIMZIA kan optimaliseres, og den gir spesifikke anbefalinger for bruk og kontraindikasjoner

Detaljer

Hud- og veneriske sykdommer

Hud- og veneriske sykdommer Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

1 gram inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 30 mg.

1 gram inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 30 mg. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 30 mg. For fullstendig

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Allergi. Primærmedisinsk uke. Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion

Allergi. Primærmedisinsk uke. Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion Allergi Primærmedisinsk uke Frøydis Olafsen Barnelege, avtalespesialist Ullevål stadion Fakta om allergi Allergi= Endret reaksjonsmønster Mer enn 40% av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning

Detaljer

Sjekkliste traumesystem SSHF

Sjekkliste traumesystem SSHF Sjekkliste traumesystem SSHF pr. 17. mars 2014 Område SSF Kommentar SSA Kommentar SSK Kommentar Overordnet Støtte fra sykehusledelse (HF) og lokal ledelse Dedikert personell (traumekoordinator, min 50%

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Psoriasis er en hudsykdom karakterisert ved røde områder i huden dekket av sølvhvite skjell.

Psoriasis er en hudsykdom karakterisert ved røde områder i huden dekket av sølvhvite skjell. Psoriasis Psoriasis er en hudsykdom karakterisert ved røde områder i huden dekket av sølvhvite skjell. De vanligste lokalisasjoner er: - hodebunn - albuer - knær - nedre del av ryggen Psoriasis kan også

Detaljer

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Diprosalic liniment, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Betametasondipropionat tilsvarende betametason 0,5 mg og salisylsyre 20 mg.

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember

3 Tid og sted Ordinær eksamen avholdes i mai/juni. Kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen avholdes i november/desember KAPITTEL 9c Utfyllende bestemmelser for avsluttende eksamen (MED-500); kandidater og kommisjoner Erstatter Utfyllende bestemmelser for eksameni MED-500, Utfyllende bestemmelser for muntlig eksamen MED-500

Detaljer

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft. Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft. Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Non-melanom hudkreft Aktiniske keratoser Plateepitelkarsinom Basalcellekarsinom Innledning

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer