Ny Helse- og omsorgslov høyringsuttale frå Setesdal regionråd

Transkript

1 Helse- g msrgsdepartementet Pstbks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: Sakshandsamar: Arkiv: Dat: 2009/ Signe Sllien Haugå Ny Helse- g msrgslv høyringsuttale frå Setesdal reginråd Styret i Setesdal reginråd slutta seg til følgjande mment sm høyringsuttale, jf sak 10/11 av 19. jan. 2011: Reginrådet støttar samhandlingsrefrma sine intensjnar, men ser det sm avgjerande fr å lykkast at meirkstnader sm følgje av nye ppgåver fr kmmunen blir fullfinansiert frå staten si side. Endringane må ha ei gradvis innføring, slik at kmmunen får tilpassa rganisasjnen si drift til dei nye ppgåvene. Reginrådet stiller spørsmål ved m dei øknmiske insentiva, sm dei er mtala til n, er tilstrekkelege fr å ppnå intensjnane i samhandlingsrefrma. Ein går ut i frå at det vert utgreidd ulike finansieringsmdellar, slik at pasienten får best mgleg hjelp sm er basert på BEON- prinsippet, samtidig sm risikbiletet fr små kmmunar må verte meir tydelege g synlege. Reginrådet stiller seg negativ til ein aldersbasert mdell fr medfinansiering, g ser ikkje at ein lvpålagd plikt til døgn-basert øyeblikkeleg tilbd m hjelp vil vere til beste fr innbyggjarane. Definisjnen av kva ein utskrivingsklar pasient er må gjerast tydeleg. Det må utarbeidast nasjnale kriteria fr innlegging g utskriving av sjukehus. Med bakgrunn i erfaringane frå NAV - refrma, er kmmunen pptatt av at likeverdigheit mellm aktørane vert sikra i praksis. Det er i utgangspunktet str rganisatrisk maktfrskjell mellm det reginale g lkale helseføretaket, g ein kmmune på under 5000 innbyggjarar. Det bør utarbeidast kriteria fr kven sm skal gå inn under rdninga fr ressurskrevjande brukarar, g denne bør vere finansiera fullt ut frå staten si side. Aldersgrensene sm gjeld fr rdninga bør fjernast. Reginrådet støttar ikkje auka kmmunalt finansieringsansvar fr fastlegerdninga. Takstsystemet fr fastlegane bør endrast, g ein bør ppmuntre til auka samhandling med kmmunen sine helse- g ssialtenester i planlegging, einskildsaker g i rettleiing sm ikkje er kurativ verksemd. Innføring av nasjnale kvalitets- g funksjnskrav vert støtta. Ein legg til grunn at dette ikkje fører til unødig byråkratisering g at rapprteringar har tydeleg helsegevinst sm føremål. Reginrådet etterlyser ei mnaleg sterkare nasjnal satsing innan IKT g velferdsteknlgi.

2 Side 2 Reginrådet er negativ til at melderdning etter spesialisthelsetenestelva 3-3 vert flytta frå Helsetilsynet til Kunnskapssenteret. Valle, den Signe Sllien Haugå dagleg leiar Siri A. Øvergård utvalssekretær Vedlegg: Felles høyringsntat til ny lv m kmmunale helse- g msrgstenester g ny flkehelselv.

3 Side 3 Høringsuttalelse ny lv m kmmunale helse- g msrgstjeneste g ny flkehelselv Bakgrunn Kmmunene Bykle, Valle, Bygland g Evje g Hrnnes har til sammen 6879 innbyggere (per ). Det er ca 150 km fra Hvden sm ligger i Bykle kmmune nrd i Setesdal til Evje g Hrnnes sør i dalen. Kmmunene samarbeider gjennm Setesdal Reginråd m infrastruktur, interkmmunalt samarbeid g næringsutvikling. Det fregår per i dag et utstrakt interkmmunalt samarbeid, frmelt gjennm vertskmmuneavtaler g IKS. Innen helsefeltet er det igangsatt er interkmmunalt helseprsjekt, sm skal utvikle g beskrive kmmunenes tjenester til innbyggerne. Betydelig samarbeid på tvers av kmmunegrensene vil være helt nødvendig fr å sikre kmpetanse, redusere sårbarheten g samtidig ivareta pasienters rett til behandling basert på BEON -prinsippet (Beste effektive msrgsnivå), gså i fremtiden. Ny lv m kmmunale helse- g msrgstjenester Frslag til Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester legger til rette fr at kmmunene skal ta et større ansvar fr pasienter sm til nå har vært spesialisthelsetjenestens hvedansvar. Øknmiske g administrative knsekvenser av lvfrslaget En venstrefrskyvning av ppgaver av ppgaver fra spesialisthelsetjenesten mt økt innsats i kmmunehelsetjenesten vil måtte medføre økt ressursinnsats, både i frm av administrative ressurser g i frm av finansiering. At de stre ppgavene sm helsevesenet står verfr med fremtidens demgrafiske utfrdringsbilde skal kunne gjennmføres uten at det får særlige øknmiske g administrative knsekvenser fr kmmunene, er vi sterkt uenig i. Vi støtter samhandlingsrefrmens intensjner, men ser det sm avgjørende fr å lykkes at merkstnader sm følge av nye ppgaver fr kmmunen blir fullfinansiert fra statens side. Endringene må ha en gradvis innføring, slik at kmmunen får tilpasset sin rganisasjn g drift til de nye ppgavene. Fr små kmmuner med færre enn 5000 innbyggere, så legges det i lvfrslaget pp til at en må inngå samarbeid med andre kmmuner g med helsefretaket, fr å sikre et kvalitativt gdt tilbud til innbyggerne. Kmmunene i Setesdalsreginen har i dag et etablert reginalt samarbeid. Med et beflkningsgrunnlag på 6800 mennesker, så vil kmmunene i tillegg til å styrke det etablerte reginale samarbeidet, gså måtte søke samarbeid med andre reginer/kmmuner. Dette krever en betydelig innsats, både i frhld til hvem en skal samarbeide med g hvilke ppgaver en skal samarbeide m. Dette må gjøres grundig, fr å sikre at tjenestetilbudet både blir faglig frsvarlig g ikke minst frutsigbart fr brukerne. Når det gjelder Samhandlingsrefrmens intensjn m at flk skal få hjelp der de br, så vil det fr innbyggerne i vår regin fr enkelte tjenestetilbud kunne medføre at den kmmunale hjelpen vil måtte ytes gegrafisk langt unna der en er bsatt. Å utvikle kvalitativt gde tjenester i dette rganisatriske g gegrafiske rmmet, vil være ressurskrevende fr en liten kmmune g det tar tid. Det er gså krevende å finne de gde administrative samarbeidsfrmene, sm gjør det juridisk mulig å samarbeide på tvers av kmmunegrensene. Å sikre tilstrekkelig g adekvat kmpetanse til å utføre de nye ppgavene stiller gså stre krav til distriktskmmunene, både i frhld til rekruttering g ppbygging av sterke fagmiljø i samarbeid med andre kmmuner. Kmmunen har tidligere avgitt høringsuttalelse der en mtsetter seg etablering av samkmmunemdellen. Samarbeid i en vertskmmunemdell, sm gjør at ansatte får ny arbeidsgiver g endrede arbeidsfrhld, er krevende g kan i små kmmuner få knsekvenser (i hvert fall på krt sikt) sm gir ringvirkninger sm det er utfrdrende å håndtere, både plitisk g administrativt. Fr å lykkes med denne type refrmer er det nødvendig med gde lkale prsesser, g frankring både plitisk, i fagmiljøene g hs innbyggerne i kmmunen. Den samme mtstanden sm en ser i debatten rundt lkalsykehusenes rlle, vil en kunne få når kmmunene skal

4 kmmunisere behvet fr interkmmunalt samarbeid fr å sikre en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden. Det er derfr viktig at en bruker nødvendig tid på denne prsessen, g at en får en gradvis innføring av nye ppgaver, sm kvalitativt fremstår sm gde fr innbyggerne. Statlig pålegg m samarbeid mellm kmmuner ( 27) går kmmunene imt. Side 4 Det er svært viktig at de tjenestemrådene sm reguleres g de nye pliktene sm tillegges kmmunene ikke påfører kmmunene ppgaver sm fører til stre øknmiske utgifter g prblemer med å skaffe kmpetent arbeidskraft. Oppgavene sm kmmunene vil få ansvar fr må være tilpasset de enkelte kmmuners mulighet til å ivareta ppgaven. Den enkelte kmmunes muligheter g begrensinger må defineres i lkale avtaler mellm kmmuner g helsefretak. Før inngåelse av lkale avtaler må det freligge en øknmisk kartlegging av knsekvensene, slik at kmmunene er i stand til å ivareta de ppgavene sm de likeverdige partene blir enig m å verføre fra sykehusene. Med bakgrunn i erfaringer fra NAV - refrmen, er kmmunen pptatt av at likeverdigheten mellm aktørene sikres i praksis. Det er i utgangspunktet str rganisatrisk maktfrskjell mellm det reginale g lkale helsefretaket, g en liten kmmune på under 5000 innbygger. Reell likeverdighet er en frutsetning fr at refrmen skal lykkes. Medfinansieringsansvar Det er vanskelig å uttale seg m hvilke knsekvenser det kmmunale medfinansieringsansvaret vil få, så lenge frskriftene sm skal regulere dette ikke er utarbeidet. Slik vi ser det vil ikke verføringer av midlene til kmmunene, slik det er skissert, tilsvare de økte kstnadene i kmmunene. De øknmiske insentivene må være sterke nk til at kmmunen reelt sett klarer å bygge ut et eget helsetilbud, evt. i et interkmmunalt samarbeid. Vi stiller spørsmål til m 20 % medfinansiering gir et slikt reelt øknmisk insentiv, særlig vil dette gjelde de mest pleietrengende pasientgruppene. Kmmunene i Setesdalsreginen samarbeider med SSHF i OSS (Overrdnet strategisk samarbeidsutvalg) g støtter SSHF sin høringsuttalelse m at det tette samarbeidet mellm helsefretaket g kmmunene på Agder gjør at sykehuset ikke har krridrpasienter g heller ikke ferdigbehandlede pasienter sm venter på kmmunalt msrgstilbud. Det må sikres at kmmunene på Agder g SSHF ikke straffes øknmisk gjennm finansieringsrdningen, fr at de har lykkes med å samarbeide tett m utskrivningsklare pasienter. Kmmunen har følgende generelle synspunkter: Definisjnen av hva en utskrivningsklar pasient er må tydeliggjøres. Det må utarbeides nasjnale kriterier fr innleggelse g utskrivelse av sykehus. Nasjnale kriterier vil hindre at det lages ulike kriterier fra sted til sted i landet. Dette vil gså sikre en likebehandling av pasienter uavhengig av bsted g sykehustilknytning. Aldersbasert mdell fr smatiske pasienter ver 80 år er ikke en ønsket mdell. Det skal alltid være en knkret vurdering av den enkelte pasients lidelse g behv sm skal være avgjørende fr helsehjelpen sm gis. Kmmunen er sterkt kritisk til å bruke alder sm grunnlag fr vurdering av behv fr sykehusinnleggelse, g vi mener at sikring av innleggelse av eldre med akutt funksjnssvikt er viktig fr å få stilt krrekt diagnse. Øyeblikkelig hjelp Et døgnkntinuerlig øyeblikkelig hjelp tilbud vil være avhengig av fysiske fasiliteter, kmpetanse g øknmi. Fr små kmmuner med begrensede ressurser, så vil en lvmessig plikt sette

5 kmmunen i en umulig situasjn. Pålegg m etablering av et tilbud, sm ikke vil tilfredsstille krav til frsvarlig kvalitet, vil kunne sette brukeres liv g helse i fare. Side 5 Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere i kmmunene har krevd større g større ressurser av kmmunens budsjetter. Deler av denne økningen har blitt kmpensert gjennm statlige tilskudd. Ordningen i seg selv ppleves sm svært tidkrevende g byråkratisk. Det bør utarbeides kriterier fr hvem sm skal gå inn under rdningen, g denne bør så fullfinansieres fra statens side. Aldersgrensene sm gjelder fr rdningen bør fjernes. Fastlegerdningen Økt kmmunalt finansieringsansvar fr fastlegerdningen støttes ikke, da en ikke klarer å se hensikten med en slik endring. Endring i hvem sm betaler hva i fastlegerdningen har ingen innvirkning på den påvirkning kmmuner har på selve legetjenesten. Takstsystemet fr fastlegene bør endres, g det bør ppmuntres til økt samhandling med kmmunens helse- g ssialtjenester i planlegging, enkeltsaker g veiledning sm ikke er kurativ virksmhet. Innføring av nasjnale kvalitets- g funksjnskrav støttes. Det frutsettes at dette ikke medfører unødig byråkratisering g at rapprteringer har tydelig helsegevinst sm frmål. Satsing på IKT g velferdsteknlgi Fr distriktskmmunene så ligger det stre muligheter i bruk av ny teknlgi i samhandling med både pasienter/pårørende g aktuelle samarbeidspartnere. Meldingsutveksling g bruk av velferdsteknlgi vil være en frutsetning fr å lykkes med det interkmmunale samarbeidet sm lvfrslaget legger pp til. Velferdsteknlgiske løsninger vil i fremtiden ha str betydning fr innbyggernes egenmestring g livskvalitet. Kmmunen etterlyser en betydelig sterkere nasjnal satsing på dette feltet. Flytting av melderdning etter spesialisthelsetjenestenlvens 3-3, fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret Kmmunen støtter SSHF sin uttalelse på dette punktet, g tiltrer at pasientsikkerhetsansvaret er et linjeansvar g derfr ikke bør flyttes til Kunnskapssenteret. Det er den enkelte fretaksleders ansvar å sørge fr pasientsikkerheten, g melderdningen er en viktig frutsetning fr at fretaket skal lære av feil g drive lkalt frbedringsarbeid. Sammendrag Kmmunen støtter samhandlingsrefrmens intensjner, men ser det sm avgjørende fr å lykkes at merkstnader sm følge av nye ppgaver fr kmmunen blir fullfinansiert fra statens side. Endringene må ha en gradvis innføring, slik at kmmunen får tilpasset sin rganisasjn g drift til endringene g de nye ppgavene. Kmmunen stiller seg spørrende til m de øknmiske insentivene, slik de er beskrevet til nå, er tilstrekkelige til å ppnå intensjnene i Samhandlingsrefrmen. Finansieringsmdeller må utredes, slik at pasienten får best mulig hjelp basert på BEON- prinsippet, samtidig sm risikbildet fr små kmmuner må tydeliggjøres.

6 Side 6 Kmmunen stiller seg negativ til en aldersbasert mdell fr medfinansiering, g ser ikke at en lvpålagt plikt til et døgn-basert øyeblikkelig hjelp tilbud er til beste fr innbyggerne. Definisjnen av hva en utskrivningsklar pasient er må tydeliggjøres. Det må utarbeides nasjnale kriterier fr innleggelse g utskrivelse av sykehus. Med bakgrunn i erfaringer fra NAV - refrmen, er kmmunen pptatt av at likeverdighet mellm aktørene sikres i praksis. Det er i utgangspunktet str rganisatrisk maktfrskjell mellm det reginale g lkale helsefretaket, g en kmmune på under 5000 innbygger. Det bør utarbeides kriterier fr hvem sm skal gå inn under rdningen fr ressurskrevende brukere, g denne bør så fullfinansieres fra statens side. Aldersgrensene sm gjelder fr rdningen bør fjernes. Økt kmmunalt finansieringsansvar fr fastlegerdningen støttes ikke. Takstsystemet fr fastlegene bør endres, g det bør ppmuntres til økt samhandling med kmmunens helse- g ssialtjenester i planlegging, enkeltsaker g veiledning sm ikke er kurativ virksmhet. Innføring av nasjnale kvalitets- g funksjnskrav støttes. Det frutsettes at dette ikke medfører unødig byråkratisering g at rapprteringer har tydelig helsegevinst sm frmål. Kmmunen etterlyser en betydelig sterkere nasjnal satsing innen IKT g velferdsteknlgi. Kmmunen er negativ til at melderdning etter spesialisthelsetjenestenlvens 3-3, flyttes fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret. Ny lv m flkehelse En ny flkehelselv gir et viktig signal m nødvendigheten av et frsterket fkus på helsefremmende g frebyggende arbeid. Ansvaret sm ligger i lvpålagte krav innebærer imidlertid betydelige øknmiske knsekvenser fr kmmunene. Økt samarbeid g en styrking i den lkale helsevervåkingen krever ressurser, både persnellmessige g øknmiske. Sammendrag Kmmunene slutter seg til frslaget til ny flkehelselv sm retter seg mt alle frvaltningsnivåer g sektrer/faktrer sm påvirker innbyggernes helse. Det anbefales at midler fr flkehelsearbeid g i frhld til helse g msrg verføres via rammeverføringene til kmmunesektren. En eventuell øremerking av midler er kun aktuelt i en innføringsperide. En økt satsing på flkehelsearbeid bør være en del av en ny handlingsplan (pptrappingsplan) slik at både fylkeskmmuner g kmmuner har mulighet fr å planlegge, implementere g iverksette aktuelle tiltak gradvis. Fr å styrke flkehelsefeltet er det helt avgjørende at styrkingen følges pp med øknmiske midler. Fastlegens ansvar g rlle i flkehelsearbeidet bør presiseres tydeligere enn realiteten er i dag. Denne klargjøringen kan med frdel tas inn i den nye frskriften til lven. Kmmunene ser at krav m samrdning på tvers av ulike sektrer g fagmråder ikke gjenspeiles på statlig frvaltningsnivå. Ansvaret fr det tverrsektrielle flkehelsearbeidet bør derfr vurderes flyttet ut fra Helse- g msrgsdepartementet ver til eksempelvis Kmmunal g reginaldepartementet, frdi flkehelsearbeid har stre samfunnsmessige knsekvenser. Flkehelsekmpetansen i kmmunen må vektlegges. Flkehelsekrdinatren i kmmunen har en svært sentral rlle fr å samrdne kmmunenes innsats, men det bør ikke være en lvpålagt funksjn.

7 Side 7