Kvifor er det vik,g å analysere forbruk og fordeling av ressursane i helsevesenet?

Transkript

1 Kvifor er det vik,g å analysere forbruk og fordeling av ressursane i helsevesenet? Olav Helge Førde, UiT og SKDE Spesialistutdanning i samfunnsmedisin,

2 Treng vi meir styringsinformasjon enn økonomi og geografi? Sjukehusreformen la ambisjonar om styring i høve,l: Teneste- innhald Kvalitet Tilgjengeligheit Likhet Men hadde ein slik styringsinformasjon?

3 Nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten Spesifikke for soma6ske sykehus: Spesifikke for soma,ske sykehus: Preopera,ve ligge,der ved lårhalsbrudd Sykehusinfeksjoner Strykninger fra opr.programmet Hyppighet av keisersniq Individuell plan (barnehabilitering) Vente,d opera,v behandling for tykktarms- /endetarmskrew Felles soma6kk/psykisk helsevern: Epikrise,d Korridorpasienter Det som blir målt: - Andel pasienter operert innen 48 0mer. - Prevalens (en- dagsregistrering). - Andel pasienter med utsa: planlagt operasjon. - Andel keisersni: u=ørt planlagt og som øyeblikkelig hjelp. - Andel pasienter som har få: utarbeidet individuell plan (IP). - Vente0d i dager (median) før operasjon. - Andel epikriser sendt ut < 7 døgn - Antall og andel korridorpasienter.

4 Nasjonale kvalitetsindikatorar for spesialisthelsetjenesta. Spesifikke for psykisk helsevern: Tvungen innskrivning i psykiatrisk ins6tusjon Vente6d 6l første konsultasjon Andel diagnos6sk vurdert innen barne- og ungdomspsykiatrien Varighet av ubehandlet psykose Individuell plan (ADHD og schizofreni) Tilfredshet hos samarbeidspartnere Det som blir målt: - Andel per ins2tusjon og rater per 1000 per HF/RHF innlagt 2l tvungen undersøkelse eller opphold. - Vente2d i dager 2l første konsultasjon (unntae ø- hjelp). - Andel som har fåe diagnose i mul2axialt diagnosesystem i BUP.- Varighet (uker) fra første symptomer 2l adekvat behandling iverkseees (alder >18 år).- Andel som har fåe utarbeidet IP. - Fastlegers fornøydhet med DPS

5

6 Andel keisersniq eqer region

7 PasienYornøydhet Årlige PasOpp- undersøkelser med data på sjukehusnivå Kunnskapssenteret

8 Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hooebrudd Krav 6l ein god kvalitetsindikator: Presisjon: sta,s,sk usikkerhet liten nok,l at vi kan sikkert påvise kvalitetsavvik Skjevhet: systema,ske feilkilder så små at de ikke påvirker vurderingene i særlig grad Fagleg relevans: fagmiljøa vurderer indikatoren som eit vik,g og relevant mål for kvalitet

9 30- dagars dødelighet Administra,ve data fra sykehusene tre sykdomsgrupper: hjerteinfarkt, hjerneslag, howebrudd Studerer dødelighet eqer innleggelse fra alle sykehus i perioden Kobler alle innleggelser personentydige data

10 Indikatoren Sannsynligheten for død 30 dager eqer innleggelse for hvert sykehus justert for pasientsammensetning

11 Sykehusvis justert 30 D Hjerteinfarkt: 15,6% - 19,0% ; median 16,6% eq sykehus har signifikant høyere 30D enn sniq 11 sykehus bør følge opp internt Hjerneslag: 11,5% - 23,6% ; median 15,9% 6 sykehus har signifikant høyere 30D enn sniq 8 sykehus bør følge opp internt HoOebrudd: 5,4%- 13,3%; median 8,2% 4 sykehus har signifikant høyere 30D enn sniq

12 Fleire moyores,llingar Effektane av kjente intervensjonar (dvs behandling) rela,vt små i høve,l kontrastane f eks: slagenhet reduserer dødeligheit med ca 3%- enheter kva som blir gjort Store utslag i 30D må skuldast kor godt,ng blit gjort ukjente eller mindre håndgripelege faktorer - datafeil/datastøy

13 Åpne samanlikningar mogelege nega6ve effektar Kan skape falske posi,ve og falske nega,ve bilder av enkelt- sykehus The Culture of Blaming, Shaming and naming Fagmiljøa kan vegre seg. Tilpassningsadferd? Økt fokus på sjukdomer med kvalitetsdata - Mindre fokus på sykdommer, som ikkje er omfaqa av kvalitetsdata Bortvelgelse av dei sjukaste? Usikkerhet hjå pasientar og i befolkningen? Personalflukt som følgje av nega,v omtale?

14

15 Kvifor sjå på forbruk av tenester? Sterk vekst i eqerspurnaden eqer spesialisthelsetenester Fokus på: Køar vente,d PrioriteringsforskriW Fristbrudd Økonomisk underskudd Men vi veit for lite kva som skapar og styrer everspørselen ever tenester Nasjonal målsejng om likeverdige helsetenester Kva er likeverd? -,lgang, forbruk, resultat? Blir ikkje følgt opp av myndigheitene Vi veit for lite om variasjonen Samhandlingsreformen, og forslaget om kommunal medfinansiering 5 mld kroner Til dekning av medisinsk ø.hj og medisinsk poliklinikk?

16 Small area varia,on in health care John Wennberg: Storbritannia hqp://

17 Map 1: Number of cancer bed- days per 1000 popula,on by PCT. Weighted by age, sex, and need; Q4 2008/09 Q3 2009/10 London

18 Small area varia,on in health care John Wennberg Storbritannia hqp:// Lite i skandinavia Hovudfunn: Kontrastar i forbruket av tenester er eit resultat av,lbod og medisinsk skjønn

19 Kva styrer behovet for helsetenester Sjuklighet? Tilbod? EQerspørsel?

20 Revaskularisering Behovet for hjerteoperasjonar (by- pass) var i sluven av 70 åra 800 pr. år på landsbasis EVer år 2000 er forbruket av revaskularisering meir enn pr. år I ein periode med halvering av sjukdomsforekomst er behovet meir enn 10- dobla

21 Sjuklegheita er i praksis uendeleg

22 Kvar står vi her,l lands i høve,l kunnskap om innhald, forbruk og kvalitet helsetenester? Teneste- innhald: Ingen ru,nedata (med nokre få unntak) Tilgjengelegheit: Vente,der Forbruk: Grove forbruksdata på regionalt nivå Kvalitet: Brukbare data på pasienyornøydhet på sjukehusnivå Nokre få faginterne resultatdata frå kvalitetsregistra 30 dagars dødeliheit for 3,lstandar