Etter ulykken. ny sjef for kommunikasjon. slurv gir dårlig operasjonskapasitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etter ulykken. ny sjef for kommunikasjon. slurv gir dårlig operasjonskapasitet"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr juli 2008 ny sjef for kommunikasjon hilde pettersen er Unns nye kommunikasjonssjef. møt henne i sommerpraten. SIDE slurv gir dårlig operasjonskapasitet pasienter kommer til Unns operasjonsbord uten at kirurgen vet hva som skal opereres. SIDE 6-8 Etter ulykken en mørk desemberdag i fjor ble annelin Kreutzer (21) påkjørt. hun fikk store hode skader og kan ikke lenger gå eller snakke. men hun smiler når hun får den vesle sønnen sin på besøk. SIDE 14-19

2 LEDER LEDER Sikter høyt Pingvinsommer! Sommeren er endelig her! Mange har ferie og noen arbeider. Pingvinen kommer ut likevel! Fra og med dette nummeret har avisen fått nytt og friskere utseende. Jeg håper den er hyggelig sommerlesing. Ingen andre sykehus har en så populær internavis. Redaksjonen får mange tips, og skriver om små og store saker som berører pasienter og ansatte. For meg er det viktig at innholdet gjenspeiler det som våre pasienter og ansatte er opptatt av. Vi skal ha stor takhøyde i UNN. Det er viktig at alle sider av aktuelle saker blir belyst. Ikke vær redd for å si din mening når Pingvinens journalister er på tråden! De store endringsprosessene i UNN krever mye informasjon, men vi må samtidig begrense utgiftene også på dette området. Vi går derfor over fra utgivelse annenhver uke til en gang i måneden fra nå av. Intranett er vår viktigste kanal for fortløpende nyhetsformidling. Referatene fra direktørens ukentlige ledermøter legges fortløpende ut på nett. De nye klinikksjefene har et betydelig ansvar for informasjonsflyten i egen klinikk. Når vår nye kommunikasjonssjef tiltrer i september, skal vi jobbe videre med informasjonsstrategien vår. Det er utfordrende å drive sykehus om sommeren. Vi skal sikre kontinuitet i øyeblikkelig-hjelp funksjonene, og samtidig sørge for alle får ferie. Dette krever sommerstenging noen steder og sammenslåing av sengeposter. Nye samarbeidsrelasjoner må etableres, og vikarer må læres opp. Dette kan være krevende, men det kan også gi nyttig erfaring i forhold til noen av de prosessene vi skal gjennomføre til høsten, når UNNs nye avdelingsstruktur skal etableres. Pasienter som må tilbringe hele eller deler av sommeren på sykehus skal få like god behandling som resten av året. Pasientens «reise» skal flyte godt helt fra det er klart at en sykehusinnleggelse er nødvendig, til vedkommende følges opp i primærhelsetjenesten. Det er en reise med mange stoppesteder underveis; prøvetaking, bildetaking, innskriving, forundersøkelse, behandling og utskriving. For noen er dette en reise på noen timer og for andre en lang reise på mange dager. Vi vil gjøre denne reisen så god som mulig for pasienten, også i sommermånedene. Ferieplaner tilpasses og legges opp etter dette. Det er ikke alltid like enkelt å sikre et stabilt og trygt tilbud med fagfolk som tar systemansvar og kjenner de rutiner og prosedyrer sykehuset har. Mange av våre ansatte må ta et ekstra tak for at vi skal klare dette. Direktøren ønsker å arbeide for at vi i større grad skal kunne inngå avtaler med ansatteorganisasjonene om avtalt overtid i god tid før ferieavviklingen. Vi kommer til å jobbe videre med det neste år. Jeg ønsker våre pasienter og ansatte en god reise i og utenfor sykehuset, i godt nordnorsk sommervær! Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helsesektoren i Kåfjord vil henge med i den teknologiske utviklinga. Målet er både å gi pasien Hvorfor tenke smått, når målet er å gi innbyggerne best mulig helsetilbud? Den lille kommunen Kåfjord i Nord-Troms tar i bruk ny teknologi og ny organisering for å henge med i utviklinga. TeksT og FoTo: jan FredriK Frantzen, nasjonalt senter For telemedisin Skal vi henge med i utviklinga må vi jo tilpasse oss og ta i bruk den nye teknologien. Ellers kan vi ende opp med å gi et uforsvarlig helsetilbud til innbyggerne våre, forklarer avdelingsleder Kirsti Blomli ved hjemmetjenesten i Kåfjord entusiastisk. Sammen med kommunelege Arthur Kjelstrup Olsen har hun flere spennende prosjekter på gang innerst i den lille bygda i enden av den djupe Kåfjorden i Nord- Troms. Multidoser av medisiner, krypterte meldinger gjennom et felles intranett for hele helsetjenesten i kommunen og med tiden elektroniske resepter og sykemeldinger. Noe har de allerede ordnet med, resten vil de ha på plass så fort det lar seg gjøre. Maskinpakket medisin Medisinlista, som skrives ut fra legen, sendes apoteket via hjemmetjenesten. Denne brukes som resept for et helt år, med unntak av noen medisiner som trenger resept på et halvt år. Dette sparer legen for mye arbeid, noe han allerede merker godt. Tilbake får de ferdige medisindoser til pasientene som er pakket for 14 dager av gangen av Norsk Medisinaldepot. Tidligere fikk de medisiner for tre måneders forbruk, men da måtte de også gjøre hele jobben selv med å dosere opp medisinen til pasientene. Det betyr at vi slipper å bruke masse tid på denne jobben og stå inne i en sky av 2 Leder Pingvinen 18. juli 2008

3 for Kåfjord Forelsket? RINGER SPESIELT FOR DERES KJÆRLIGHET! GODT UTVALG RASK LEVERING! Kirkegata 14 - Tromsø - Tlf EGET VERKSTED - GRAVERING KOMPETANSESENTER I TROMSØ Medi Nor har over 20 års erfaring med tene et godt tilbud og være en attraktiv arbeidsgiver for leger og sykepleiere. hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. støv fra medisinene. Det blir også færre Mer tid til pasienten feil og vi får en bedre kvalitet på doseringen, for nå slipper vi å gjøre dette midt å kople sammen legene og pleie- og veiledning og råd om hva som passer I tillegg er kåfjordingene nå i ferd med I eget samtalerom får du produktnøytral oppe i en stresset hverdag, sier Blomli. omsorgstjenesten i et felles intranett, etter best for deg. Hun gjør et kjapt overslag og kommer at kommunen ble deltaker i Elin-k prosjektet i starten av Når systemene Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert Stomisykepleier til at omtrent ei halv stilling tidligere gikk og har god kunnskap om produktene. Bodil Johansen med til å gjøre den jobben som medisinaldepotet nå tar seg av. Det betyr kanskje opp på helsenettet skal informasjonsflyten er ferdig utviklet og kommunen er koplet rundt kroner i sparte arbeidsutgifter, men ikke minst betyr det at pleierne helsetjenesten i kommunen. Norge og har avtale med Rikstrygdeverket gå mye lettere mellom de ulike nivåene i Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i kan bruke tida på å ta vare på pasientene I løpet av en arbeidsdag er det ikke (NAV). som skal ha medisinen. uvanlig Varene bringer vi gratis hjem til deg. at jeg får mellom 20 og 30 telefoner. Hjemmebesøk etter ønske. Hvorfor skal vi gjøre den jobben når Ofte sitter jeg med en pasient, vi kan få en maskin til å gjøre det, spør men telefonen må jeg jo svare uansett, Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge hun med et smil. sier Olsen. for oss. Sykepleier Det betyr selvsagt også at jeg slipper Når det sikrede intranettet er på plass i Velkommen innom! Gerd Heidi Johannessen å fylle ut reseptene manuelt hver gang. løpet av høsten kan de sende elektroniske Det sparer jo meg for en god del unødvendig arbeid, utdyper Artur Kjelstrup legene og sykepleierne. meldinger mellom nivåene og mellom Olsen. Han har i flere år sendt elektroniske henvisninger direkte til Universi- fort vi har ledig tid og vi slipper alle disse Da kan vi svare på henvendelsen så tetssykehuset i Tromsø via helsenettet og avbrytelsene, som igjen går ut over pasientene, avslutter Olsen. Skippergata 16 - Tromsø - Tlf får tilbake ferdige utskrivingsmeldinger rett inn i pasientjournalen. Etter hvert E-post: skal reseptene kunne sendes til apoteket Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. elektronisk. Pingvinen 18. juli 2008 nyheter 3

4 Nye grep for stabilisering UNN har endret stipendordningene for videreutdanning i bl.a. barnepleie, og satser mer på rekruttering og stabilisering av spesialsykepleiere. Elektronisk søknadsskjema på plass Helse Nord har kjøpt inn et elektronisk system som gjør det lettere å administrere, samt søke på forskningmidler. Tekst: Thomas Schanche Tidligere har søknadsskjema for forskningsmidler vært kompliserte å håndtere både for søkerne og administrasjonen. Gode erfaringer fra Helse Vest med et egenutviklet elektronisk system, gir håp om at dette i fremtidig kan håndteres smidigere og billigere når UNN nå går over til samme system. Helse Nord-ansatte med doktorgrad har i det nye systemet anledning til å søke doktorgradstipend, startstipend, postdoktor, samt støtte til større prosjekter innen somatikk, telemedisin, aldersforskning, og psykiatri. Det er også mulig å legge inn flerårige søknader i det nye systemet. Åpent system Det nye elektroniske systemet vil gjøre det lettere å behandle søknader og dermed være billigere administrere, uttaler Sameline Grimsgaard, Vidar Andersen og Elin Møller som alle har deltatt aktivt i prosjektet. Systemet gjør det også mulig for søkere å koble relaterte søknader og å samarbeide i søknadsprosessen. Dette vil føre til større åpenhet, tror gruppen bak prosjektet. Gjennom dette systemet, vil det bli lettere å få oversikt over pågående prosjekter og pågående forsknings produksjon ved Helse Nord. Det vil være også være en notatblokkfunksjon i systemet, som gjør administrasjonen i stand til å legge inn kommentarer og karakterer på de ulike prosjektene. Det nye systemet vil være mer strømlinjeformet. Vedlegg kan legges til etter hvert, og forskningsresultater kan legges direkte inn i systemet. Søknadsfrist Leder for klinisk forskningssenter Sameline Grimsgaard, trøster eventuelle skeptikere med at systemet aldri har brutt sammen i Helse Vest. Det vil også være god og lokal brukerstøtte. Hun minner også om søknadsfristen som er: 01. september kl: Med det nye systemet kan man være såpass nøyaktig. 4 nyheter Pingvinen 18. juli 2008

5 UNN har endret stipendordningene for videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO), og satser mer på rekruttering og stabilisering av spesialsykepleiere. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Bakgrunnen for endringene er for det første at vi har en stipendordning som er betydelig bedre enn stipendordningene ved sykehus i samme kategori. For det andre ønsker UNN heller å bruke midler for å stimulere til rekruttering og stabilisering av spesialsykepleiere, forteller Einar Bugge, klinikksjef på Hjerte-lunge klinikken ved UNN Tromsø i Breivika, og nevner at St. Olavs hospital helt har sluttet å gi stipend til denne type videreutdanning. Direktør Tor Ingebrigtsen vil heller bruke penger «i andre enden», sier han. Stipendordninger Ifølge en pressemelding utsendt av UNN vil de nye stipendordningene gjelde videreutdanningene som har oppstart ved Høgskolen i Tromsø i januar Stipend for videreutdanning i anestesi-, barne- og operasjonssykepleie er på kroner per måned i ti måneder, og det er to og et halvt års bindingstid. Stipend for videreutdanning i kreftsykepleie er på maksimalt kroner per måned, og det er to års bindingstid. Stipend for videreutdanning i intensivsykepleie er kroner per måned i ti måneder, og det er tre års bindingstid. Felles for videreutdanningene er fem ukers ferie og noe arbeidsplikt i løpet av studietiden. Tiltak Ved UNN i Tromsø er det stor mangel på spesialsykepleiere. Bugge karakteriserer det som et svært alvorlig problem, og forklarer at å bruke vikarer ikke er veien å gå det er både svært kostbart og negativt for fagmiljøet. Mangelen er aller størst ved Intensivavdelingen, Medisinsk intensivavdeling og Nyfødt intensiv, og derfor innføres rekrutterings- og stabiliseringstiltak for spesialsykepleiere ved disse avdelingene. Blant tiltakene er kroners lønnstillegg per år for de som ved endt bindingstid har jobbet i full stilling i minimum ett år. Ved full stilling i tre år etter endt bindingstid gis et ytterligere lønnstillegg på kroner. Ved redusert stillingsprosent forlenges minimumskravet og lønnstillegget avkortes tilsvarende stillingsprosent. Videre tiltak er en årlig godtgjørelse på kr til de som jobber fast annenhver helg. Personer med ren nattestilling vil gis mulighet til 80 prosent nattarbeid og 20 prosent faglig fordypningstid. I tillegg får de som ønsker 50 prosent nattstilling kombinert med dagsarbeid, mulighet til 40 prosent dagsarbeid og 10 prosent faglig fordypningstid. Tiltakene gis sju års virkning. Direktør Tor Ingebrigtsen vil heller bruke penger «i andre enden», sier Einar Bugge, klinikksjef på Hjerte-lunge klinikken ved UNN i Breivika. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS ØKONOMIEN DIN: Kjøpe eller leie? ANNONSE Vi har fått inn følgende spørsmål om det å kjøpe eller leie leilighet i Tromsø: Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge Vi er et samboerpar på 25 og 26 år som ganske nylig har avsluttet studiene og turnus for å gå ut i jobb. Vi har greie inntekter men ganske store studie lån. Bør vi eie eller leie bolig? I dag betaler vi 8500 kr i måneden for en helt grei leilighet. Men vi kan tenke oss noe større, spesielt om det kommer noen små.. Vi mener vi tåler boutgifter på ca i måneden til sammen. Hva kan det finansiere i Tromsø i dag? Burde vi heller spare noen år først? Svar: Takk for spørsmål med en spennende problemstilling. Når det gjelder det rent privatøkonomiske, så er det mange ulike faktorer som kan spille inn og være avgjørende i forhold til det spørsmålet dere stiller. Det aller viktigste for dere i denne situasjonen vil derfor være å få tatt en skikkelig gjennomgang av deres totale økonomiske situasjon før dere tar en så viktig avgjørelse som å kjøpe bolig. Dersom dere tar kontakt med en rådgiver i deres bank vil dere få et helt korrekt bilde av hva som er mulig å få til i deres tilfelle. Når det er sagt, tror jeg det er gode muligheter for å tenke kjøp i den situasjonen dere er i. Dette skyldes flere ting. Dere sier at dere ser for dere boutgifter på ca kroner i måneden. Ut fra dette vil dere med dagens rente kunne klare å betjene et lån på omtrent 2 millioner kroner med nedbetaling over 30 år. Skattefordel på renter vil da kunne brukes til avdrag, noe som vil være en fordel sammenlignet med å leie bolig. I dagens marked skulle det være fullt mulig å finne en passende leilighet for rundt 2 millioner i Tromsø. Dere har ikke oppgitt om dere har sparing i BSU eller annen egenkapital, men dersom dere har noe slikt vil dere stå enda bedre rustet. Det er alltid greit å ha noe egenkapital i bunn ved kjøp av bolig. Dersom dere ikke har det, tror jeg likevel ikke jeg vil råde dere til å sette i gang sparing i noen år før dere kjøper. Dette fordi dagens Tromsø-marked er spesielt gunstig for kjøpere. Vi antar at det vil ta opptil to år før boligmarkedet i Tromsø kommer tilbake til «normalen», og da vil dere ha mistet den muligheten vi tror dagens markedsituasjon med «kjøpers marked» gir. Jeg håper dere med dette har fått svar på noen av spørsmålene, og at dere får gjort en skikkelig kartlegging av økonomien og mulighetene før dere tar en endelig avgjørelse. Lykke til og god sommer! Se også våre nettsider for flere gode økonomiråd. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: Pingvinen 18. juli 2008 nyheter 5

6 Slurv gir dårligere operasjonskapasitet Skaper helhetlige pasientpakker UNN er i gang med å utvikle systemer for bedre samhandling og pasientforløp. Operasjons- og Anestesiavdelingen er positiv til å innføre en metode for å systematisk kartlegge og optimalisere pasientflyt. Det er viktig at når pasienten er på sykehus, så skal det skje noe. I dag går bare 20 prosent av liggetiden til behandling. Utfordringen er å redusere all ikkeproduktiv tid. Vi var og besøkte et dansk sykehus, hvor det tar 14 dager fra en pasient med mistanke om lungetumor er diagnostisert til den er ferdigbehandlet. Åtte av disse dagene er på sykehus. Hos oss tar det 8-10 uker. Vi kan bli mye bedre, men det er ikke bare internt, men også i samhandling med primærhelsetjenesten, sier Rolf Busund. Det er viktig at det er en enkel og ikke for komplisert pasientgruppe man starter med. Jeg tror det lønner seg å starte med en ortopedisk pasientgruppe, sier Busund. Assisterende direktør Marit Lind forteller at UNN allerede har søkt etter ekstern konsulenthjelp for å bistå i en slik prosess, som starter til høsten. 6 NYHETER PINGVINEN 18. JULI 2008

7 Leger og sykepleiere ved operasjonsavdelingene ved UNN har stilt sin egen diagnose og funnet svakheter, mangler og utilstrekkelig organisering i gjennomføringen av planlagte operasjoner. TEKST: CAMILLA SOLHEIM FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Behandlingen av de ansattes konklusjoner er ikke like enkel: De må opprette, endre og bedre rutinene. Alt kan gjøres bedre fra pasienten henvises til kirurgi til pasienten er utskrevet fra sykehuset. Rapporten «Optimal ressursutnyttelse av operasjonskapasiteten i UNN» er svaret den interne arbeidsgruppa gir til sykehusledelsen. Rapporten påpeker manglende styring, mye slurv og dårlig koordinering mellom yrkesgruppene: Halvparten av pasientene kommer for seint inn på operasjonsstuene om morgenen. Det tar 0,5-1 time før selve operasjonen starter. Det brukes for lang tid mellom inngrepene. Halvparten av strykningene skyldes manglende indikasjon, mangelfull utredning, overbooking eller at pasienten ikke ønsker/møter til operasjon. Dårlig koordinering mellom anestesi- og operasjonsavdelingene. Kvaliteten på operasjonsmeldingen er dårlig: I 40 prosent av meldingene er det ikke angitt kirurg og i 50 prosent ikke angitt behov for spesialutstyr. I fem prosent av operasjonsmeldingene står det faktisk ikke hvilket inngrep som skal utføres. Kjente problemstillinger Ingenting av dette kommer overraskende på dem som jobber ved operasjonsavdelingene. Avdelingsoverlege Rolf Busund ved Avdeling for hjerte/lunge/karkirurgi har ledet rapportarbeidet og forteller om daglige frustrasjoner blant de ansatte. Det er en unison stemme fra alle ansatte. De er frustrert over at man kommer for sent i gang, uforutsigbar arbeidsdag og at man bruker masse tid og energi på noe som ikke fungerer. Hvis vi var bedre organisert, så tror jeg at vi hadde hatt nok ressurser, sier Busund. Han mener rapporten viser at manglene ikke er noen enkelt yrkesgruppes «skyld». Det ligger noe hos alle, og ikke minst hvordan vi fungerer sammen. Vi kan ikke skrike etter mer penger og personell, før vi har tatt visse grep som sikrer optimal utnyttelse av de ressursene vi faktisk har, sier Busund. Mindre behov for vikarer Bedre operasjonsplanlegging gir ikke nødvendigvis flere kroner i potten, men man får mer og bedre operasjoner ut av pengene. Det gir også kortere ventetid og bedre opplevelse av arbeidsdagen for de ansatte. Vi har i dag et altfor høyt sykefravær. Dersom vi planla bedre vil også behovet for innleide vikarer være mindre, og det gir en økonomisk gevinst i å gjennomføre dette. Men hovedmotivasjonen er å gi bedre service og bedre kvalitet. Det gir en bedre hverdag, og så kan man i tillegg spare penger. Bakgrunnen for rapporten er fjorårets krav om innsparing. Operasjonsavdelingen foreslo å redusere antall stillinger, men det ble ikke godkjent. Det ville ramme kjernevirksomheten, som allerede har for dårlige vilkår. Siden i fjor sommer har en styringsgruppe sett på hvordan man kan få mer ut av ressursene vi har uten å redusere antall stillinger, sier Busund. Styringsgruppen med representanter fra Operasjons- og Anestesiavdelingen ble satt ned for å se på arbeidsflyt, både for å fremme samhandling mellom ulike fagdisipliner og for å sikre mer helhetlig pasientforløp. Målet var å fremme bedre ressursutnyttelse, bedre kvalitet på tjenestene og større tilfredshet blant pasienter og medarbeidere. Etter hvert er rapporten gått inn i prosjektet Langsiktig utvikling og omstilling (LUO). Avdelingsoverlege Rolf Busund ved Avdeling for hjerte/lunge/karkirurgi mener det må settes i verk mange tiltak for å utnytte operasjonskapasiteten på sykehuset. Det var naturlig, ettersom LUO også skulle se på hvordan man kan jobbe smartere og få til bedre pasientflyt. Mange grep må tas Styringsgruppa oppnevnte tre arbeidsgrupper som har sett på pasientflyt, erfaringer fra andre sykehus og medarbeidertilfredshet. Disse gruppene har gjort en kjempejobb. De har kommet med konkrete forslag til endringer, fra planleggingsfasen og til selve gjennomføringen av en operasjon. Vi har sett på hele forløpet, for man må gjøre noe med helheten. Det nytter ikke bare flikke litt, men man må gjøre mange grep, sier Busund. Rapporten påpeker at dagens kapasitet ikke er godt nok utnyttet, men at det er en rekke faktorer som ligger til grunn. Det gjelder alle faser i pasientflyten. Selve søknaden må bli mer detaljert slik at sykehuset vet nøyaktig hvor mange som står på venteliste til ulike typer behandling, og dessuten på hvilket nivå behandlingen skal gis. Desto bedre oversikt, desto bedre planlegging. Dårlig kvalitet Kvaliteten på operasjonsmeldingene viser seg å være nedslående. Den har ikke bedret seg etter overgang til elektronisk melding i DIPS. Spesielt ille er operasjonsmeldingene til utsluset kirurgi hvor det i 40 prosent av meldingene ikke var angitt kirurg, i 50 prosent ikke var angitt behov for spesialutstyr, i 70 prosent ikke var angitt rekkefølge og i 5 prosent ikke var angitt hvilken type inngrep som skulle utføres, heter det i rapporten. Mangelfull utfylling av operasjonsmeldinger skaper merarbeid og forsinkelser i avviklingen av operasjonssystemet. Samtidig er det fortsatt mange operasjoner som blir strøket. Ifølge strykningsregistreringene fra årets første fire måneder skyldes hele 28 prosent av strykningene manglende indikasjon eller mangelfull utredning. Ytterligere 17 prosent av strykningene skyldes at pasienten ikke ønsker operasjon eller at pasienten ikke har møtt. Slike strykninger kan føre til «hull» i operasjonsprogrammet. For å sikre at det hele tiden opereres, må man sikre at pasienten er tilstrekkelig utredet og klargjort til kirurgi. I tillegg må det settes opp et realistisk operasjonsprogram, heter det i rapporten. Lang vei fram Totalt er det cirka operasjoner ved UNN hvert år. Når kan dere sette i verk de tiltakene dere foreslår? Det har vi ikke mandat til, men vi anser oss ikke som ferdig og ønsker å bidra til å sikre at dette blir fulgt opp. Rapporten er et redskap for de nye klinikksjefene, og det er vårt håp om at de tar den i bruk. Rapporten må tas i bruk innen den enkelte avdeling og klinikk, mellom klinikkene og mellom klinikkene og sykehusledelsen. Skrekken er jo at denne rapporten, i likhet med mange før, blir liggende i en skuff, sier Busund. Har dere et håp om å få dette realisert? Ja, men jeg tror det tar tid. Erfaringsmessig tar det flere år å skape gjennomgripende endringer. Det vil ta minst fem år før det får satt seg og at alle aksepterer en ny orden å forholde seg til. Forskjellen fra tidligere forsøk er at denne gang er erkjennelsen og forståelsen for at vi trenger endringer mye mer fundamentert i alle nivåer. Utgangspunktet nå er at motivasjonen er mye større enn tidligere. Vi har ikke noe valg, vi får ikke mer penger og de ansatte er misfornøyd med at ressursene ikke står i forhold til oppgavene. Jeg tror de aller fleste opplever at vi kan få ting til på en bedre måte enn i dag. Pasienter møter ikke opp 17 prosent av operasjonene strykes fordi pasienten ikke møter eller ikke gir beskjed om at de ikke ønsker operasjon. Det kan løses så enkelt som at man ringer til den enkelte noen dager før den planlagte operasjonen, og spør om de fortsatt ønsker time. Jeg tror en slik telefon kunne få unna de fleste av disse tilfellene. Det er mye arbeid med å planlegge operasjon, og det er bortkastet dersom pasienten ikke kommer, sier Rolf Busund. Årsaken til at pasienten ikke dukker opp er at de er blitt friske i ventetiden, de er engstelige og tør ikke, de er syke av en annen sykdom eller at de har blitt behandlet et annet sted. På den andre siden kan dårlig operasjonsplanlegging føre til at pasienter som er på sykehuset blir strøket. For denne pasienten er strykning en belastning. Da venter ny dag med fasting og venting på sengepost. Strykning er ikke er noen god opplevelse. Pasienten blir gjerne nervøs eller aggressiv, som kan medføre stress. Det gir et dårligere utgangspunkt til å komme seg gjennom operasjonen på best mulig måte, sier Busund. PINGVINEN 18. JULI 2008 NYHETER 7

8 Ny klinikkstruktur godkjent Den interne strukturen for de nye klinikkene er nå vedtatt av direktøren. Antall mellomledere reduseres med 50, avdelinger slås sammen samtidig som samarbeidet på tvers av faggrupper økes. Til høsten begynner det store arbeidet med å gjennomføre de vedtatte endringene. Assisterende direktør Marit Lind er tilfreds med en svært nyttig rapport fra engasjerte medarbeidere ved UNN. Lærer av finnene Operasjonsavdelingen ønsker å innføre «Helsinkimodellen» ved UNN. Det er en ny måte å organisere øyeblikkelig hjelp på. TEKST: CAMILLA SOLHEIM FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN I arbeidet med operasjonsplanlegging har styringsgruppa møtt representanter fra Helsinki universitetssykehus som fortalte om hvordan de siden 2001 har organisert øyeblikkelig hjelp. Håndteringen av elektiv versus øyeblikkelig hjelp kirurgi legger betydelige føringer for ressursutnyttelsen på operasjonsavdelingen. Mer forutsigbar Vi ønsker å gjøre øyeblikkelig hjelp mer forutsigbar. I dag forstyrrer den det planlagte operasjonsprogrammet hele tida. I Helsinki har de klart å skjerme den elektive kirurgien slik at den øyeblikkelige hjelpen ikke lager støy i systemet, sier Rolf Busund. I Helsinki har de delt inn øyeblikkelig hjelp i flere undergrupper. Det er veldig mange som i dag opereres som øyeblikkelig hjelp som ikke trenger operasjon med en gang. Det er bare prosent som virkelig må opereres straks, sier Busund. Definere ventetid Så mange som prosent av øhjelpspasientene kan tas imot, diagnostiseres og klargjøres til operasjon, og en stor andel av disse kan sendes hjem i ventetida. Ventetida til de ulike sykdommene må defineres av de ulike fagmiljøene, og så kan pasienten komme tilbake etter en til syv dager når det er ledig tid, sier Busund. I tillegg kan man definere hvor raskt «straks»-pasientene må på operasjonsbordet; 1 time, 12 timer eller 24 timer. Ved å ta et slikt grep skjermer vi den elektive kirurgien, i tillegg trenger vi ikke stå på natta og operere. Med det sparer vi ressurser, samtidig som kvaliteten høynes ved dagarbeid, sier Busund. Helsinki universitetssykehus kan vise til flere behandlede pasienter, flere tilfredse ansatte, flere operasjoner på dagtid, færre på natt, tidligere operasjonsstart på dagen og kortere operasjonstid. I tillegg viser antall infeksjoner, nerveskader, reoperasjoner og andre komplikasjoner en fallende tendens. Mange gode forslag Rapporten har mange gode forslag, men det er for tidlig å trekke fram noe konkret, sier assisterende direktør Marit Lind i Sykehusledelsen. Hun mener rapporten har god timing ettersom Akutt og prehospital klinikk skal legge fram forslag til organisatorisk struktur senere i høst. Det er denne klinikken som har ansvar for operasjonsstuene. Noen av tiltakene er enkle å gjøre, det handler for eksempel bare om en rubrikk i et skjema, mens andre krever en mer gjennomarbeidet prosess, sier Lind. Hun mener det er et stort pluss at styringsgruppa har bestått av sentrale ledere i de ulike avdelingene. Dette arbeidet viser at de er engasjert i drifta, og gjør at de får med seg ideer som de kan bringe inn i arbeidet sitt. Rapporten er et nyttig redskap som vi vil bruke framover, sier Lind. TEKST: CAMILLA SOLHEIM FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Tidligere i sommer etablerte Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) ti klinikker og to strategiske driftssenter. Hver klinikksjef fikk i oppdrag å utarbeide et forslag for avdelingsstrukturen i egen klinikk, som ble sendt ut til høring, blant annet til tillitsvalgte. I slutten av juni ble forslaget sendt til endelig godkjenning hos direktøren. Vi har godkjent seks, og bedt to klinikker om å jobbe videre. Alle har gjort en imponerende jobb, inkludert de to som ikke er ferdige. Noen har hatt en vanskeligere jobb med større problemer å løse. Det har vært en svær innsats fra mange ansatte. Denne prosessen har gått fort, og jeg synes det er godt gjort at vi ble ferdig med seks av åtte, sier direktør Tor Ingebrigtsen ved UNN. I følgende klinikker er endelig avdelingsstruktur godkjent: Allmennpsykiatrisk klinikk (ca 623 ansatte): Tre avdelinger: Sør, Nord og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Barne- og ungdomsklinikken (ca 296 ansatte): Fire avdelinger: Barne- og ungdomspsykiatrisk, Medisinsk genetisk, Barnerehabilitering og Barneavdelingen. Direktøren ønsker å utrede om Barneavdelingen og Medisinsk genetisk kan slås sammen. Diagnostisk klinikk: Fire avdelinger: Radiologisk/nuklemedisin; Farmakologi, medisinsk biokjemi, preanalytisk service, RELIS, immunologi og transfusjonsmedisin; Medisinsk teknikk og patologisk anatomisk. Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken (ca 564 ansatte): Fem avdelinger: Hotellet; Gastrokirugisk; Kreftavdelingen med stråleenhet; Urologi, endokrin og brystkirugi; Kvinnehelse. Medisinsk klinikk (ca 426 ansatte): Fem avdelinger: Senge/poliklinikk ressurser Tromsø; Medisinsk avdeling leger Tromsø; Avdeling Mikro/smittevern; Avdeling Harstad og Avdeling Narvik. Nevro- og ortopediklinikken (ca 378 ansatte): Fire avdelinger: Revmatologi, Hud, ØNH; Ortopedi, Hånd, Plastikk; Nevrokirurgi, Øye; Nevrologi, Nevrofysiologi, Nevromuskulært kompetansesenter. Eff ektiv Hva forventer dere skal komme ut av den nye organiseringen? Hovedmålet med den nye klinikkstrukturen er å legge til rette for å bedre pasientforløp og økt effektivitet. Arbeidet med pasientforløp starter vi opp til høsten. Det ligger også godt til rette for effektivisering. Vi får færre små enheter, færre mellomledere og mer fleksibel bruk av personalet mellom fagfelt internt i de nye avdelingene. Et vesentlig poeng er at vi også ønsker å oppnå en overgang til mer dagbehandling og dagkirurgi, sier Ingebrigtsen. I denne sammenhengen planlegges en større rokkering av arealer i Breivika for å frigjøre hotellsenger og plass til dagbehandling. Han regner med at alle tiltakene skal bidra til en bedring av UNNs økonomi og økt kvalitet i pasientbehandlingen. På den måten kan vi frigjøre midler til investeringer, faglig satsing og forskning. Raskt tempo Prosessen med de nye klinikkstrukturene har gått raskt. Klinikksjefene tiltrådte 31. mars og innen 17. juni måtte de fremme forslag til intern organisering. Den nye avdelingsstrukturen i klinikkene skal være gjennomført innen 15. oktober i år. Det har gått fort, men det er mitt inntrykk at de foretakstillitsvalgte er enige i at vi har fått til en god balanse mellom involvering av de ansatte og tempo. Men det er sikkert mange ansatte som føler at det har vært vanskelig å henge med, og særlig blant dem som har tung vaktbelastning. For dem har det vært vanskelig å frigjøre tid til å delta, sier Ingebrigtsen. UNNs direktør Tor Ingebrigtsen har godkjent klinikkstrukturen til seks av åtte klinikker. 8 NYHETER PINGVINEN 18. JULI 2008

9 Reduserte fra åtte til fire Diagnostisk klinikk har redusert både antall små driftsenheter og antall mellomledere. Vi har redusert fra åtte til fire avdelinger, blant annet har vi slått sammen fire medisinske laboratorier til ett. Vi kommer til å redusere antallet mellomledere med 15. Den modellen vi har valgt inkluderer også laboratoriene i Harstad og Narvik på en god måte, sier klinikksjef Gry Andersen. Direktøren har bedt om at klinikken vurderer å organisere RELIS (Regionalt legemiddelinformasjonssenter) som et senter. Det er anbefalingen fra direktøren, og det skal vi se på. Hvis det ikke er hensiktsmessig med sentermodell, så beholder vi RELIS som en del av ei avdeling, sier Andersen. Et par av de nye avdelingene blir store driftsenheter med opptil 200 ansatte. Jeg er imponert over åpenheten og engasjementet folk har gått inn i dette på, sier Andersen. Hun understreker likevel at det fortsatt gjenstår mye og sier at den økonomiske situasjonen har lagt føringer i forhold til muligheten til å tenke helt fritt. Det gjenstår mange utfordringer. Nå må vi jobbe med å få seksjonene på plass. Vi må se på hvem som skal slås sammen, hvem som skal bestå og hvordan vi kan bruke folk på en riktig måte. Jeg ser fram til det videre arbeidet og til å få på plass avdelings- og klinikkledelse, sier Andersen. FAKTA FAKTA NY KLINIKKSTRUKTUR Totalt økonomisk resultat: 60 millioner kroner per år. Styrke forskning og undervisning innen hver klinikk. Forslaget estimerer en reduksjon i antall mellomledere på 49 Akutt- og prehospital klinikk og Hjerte- og lungeklinikken skal som planlagt levere forslag senere i høst. Klinikksjef Gry Andersen ved Diagnostisk klinikk har halvert antallet avdelinger i klinikken. Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF) har om lag 6000 ansatte spredt på 4 somatiske sykehus, et psykiatrisk sykehus og fem distriktspsykiatriske senter (DPS), samt enheter for rusbehandling og ambulansestasjoner. UNN HF skal sikre helsetilbudet til befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard ved å være et godt og fullverdig universitetssykehus. Virksomheten skal preges av høy kvalitet, lett tilgjengelighet, brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Ledige stillinger ved UNN avdelingsledere og klinikkrådgivere I forbindelse med klinikkdannelsen etableres nå stillinger/funksjoner som avdelingsledere og klinikkrådgivere. Nevro- og ortopediklinikken Nevro- og ortopediklinikken består av de 8 kliniske spesialitetene Nevrokirurgi, Nevrologi, Øye, Hud, ØNH, Revmatologi, Plastikkirurgi og Ortopedisk kirurgi, samt Nevromuskulært kompetansesenter. Disse enhetene er slått sammen til 4 avdelinger, som hver inneholder to eller flere spesialiteter. Klinikken har en høy faglig aktivitet og utstrakt ambulering til regionen for øvrig. Klinikken har i tillegg til aktiviteten ved UNN Tromsø et gjennomgående faglig ansvar for samme fagfelt ved UNN Harstad og Narvik, samt et administrativt ansvar for en 5-dagers ØNH post og Spesialistpoliklinikken ved UNN Harstad. Vi har følgende ledige stillinger/funksjoner: Avdelingsleder, Avdeling for Hud, ØNH og Revmatologi Avdelingsleder, Avdeling for Plastikk- og ortopedisk kirurgi Avdelingsleder, Avdeling for Øye og Nevrokirurgi Klinikkrådgiver Klinikkrådgiver Drift/kontor Kontakt: Klinikksjef Hebe Kvernmo Telefon: , mobil , E-post: Diagnostisk klinikk Diagnostisk klinikk i UNN HF utfører medisinske laboratorietjenester, radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelser for primærog spesialisthelsetjenesten. I tillegg utføres rådgivende medisinske og medisinsktekniske tjenester. Det er 480 medarbeidere i klinikken. Diagnostisk klinikk UNN HF er lokalisert i Harstad, Narvik og Tromsø. Klinikken består av - Patologisk anatomisk avdeling - Radiologisk avdeling inkludert Nukleærmedisin - Avdeling for medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler - Regionalt legemiddelinformasjonssenter Fire avdelinger i klinikken; Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Avdeling for Klinisk farmakologi, Medisinsk biokjemi og Preanalytisk service skal slås sammen til en avdeling. Funksjonen som Nasjonalt referanselaboratorium for blodplateimmunologi inngår. Det er 180 medarbeidere i avdelingen. Vi har følgende ledige stillinger/funksjoner: Avdelingsleder i sammenslått medisinsk laboratorieavdeling. Klinikkrådgiver Kontakt: Klinikksjef Gry Andersen Telefon: , mobil E-post: Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Rus og spesialpsykiatrisk klinikk har virksomhet innenfor fagområdene rus, sikkerhetspsykiatri og alderspsykiatri. Klinikken har ca. 330 stillingshjemler, og består av avdelinger som er lokalisert i Tromsø og Narvik. I tillegg til klinisk virksomhet har klinikken kompetansesentra med regionale og nasjonale funksjoner.avdeling for sikkerhetspsykiatri består av to sikkerhetsposter med til sammen 14 senger og Aktivitetssenteret. Avdelingen er organisert i Rus og spesialpsykiatrisk klinikk og har ca. 65 stillingshjemler.avdeling for alderspsykiatri består av alderspsykiatrisk post og alderspsykiatrisk poliklinikk. Målgruppen er pasienter over 65 år med alvorlig psykiatrisk lidelse og opptaksområdet er Troms og Finnmark. Avdelingen er organisert i Rus og spesialpsykiatrisk klinikk og har ca. 44 stillingshjemler. Vi har følgende ledige stillinger/funksjoner: Avdelingsleder, Avdeling for sikkerhets psykiatri Avdelingsleder, Avdeling for alderspsykiatri Klinikkrådgiver Kontakt: Klinikksjef Grete Furu Telefon: / E-post: Medisinsk klinikk Medisinsk klinikk omfatter spesialiserte og subspesialiserte faglige enheter innenfor indremedisin og medisinsk mikrobiologi. Klinikken består av - Avdeling for senge- og poliklinikkressurser. I denne avdelingen samles de senge- og polikliniske ressursene, inkludert pleieressursene i Tromsø - Medisinsk avdeling for leger. I denne avdelingen samles legeressursene i Tromsø som tilhører det indremedisinske fagfeltet (Endokrinologi, Hematologi, Gastroenterologi, Nefrologi, Infeksjon og Geriatri) - Avdeling for mikrobiologi og smittevern - Medisinsk avdeling Harstad - Medisinsk avdeling Narvik. Vi har følgende ledige stillinger/funksjoner: Avdelingsleder, Avdeling for senge- og poliklinikkressurser Avdelingsleder, Medisinsk avdeling (leger) Avdelingsleder, Medisinsk avdeling (Narvik) Klinikkrådgiver Kontakt: Markus Rumpsfeld Telefon: , mobil E-post: Avdelingslederne tilsettes fast, men med begrenset funksjonstid som avdelingsleder. Klinikkrådgiverne tilsettes i fast stilling. Alle stillingene/funksjonene er lagt ut på UNNs intranettsider under «ledige stillinger» med fullstendige annonsetekster, stillingsbeskrivelser, søknadsfrister, m.m. Vi ber om at det benyttes elektronisk søknad via «søk denne stilling». Vitnemål og attester sendes elektronisk sammen med søknaden eller taes med ved intervju. PINGVINEN 18. JULI 2008 NYHETER 9

10 Register for muskelsykdom (F.v.) Sigurd Lindal, Gro Berntsen, Anne Høye, Philip Skau, Inger Tranung, Eva Stensland, Svein I. Mellgren, Hebe D. Kvernmo, Trine Magnus og Sonja Tobiassen har vært med på å opprette muskelregisteret. Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer ble offisielt åpnet onsdag 18. juni ved UNN Breivika. Registeret skal fungere som redskap for sykehus og muskelsyke. TeksT og FoTo: astri edvardsen Nasjonalt kompetansesenter for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer (NMK) ble opprettet ved UNN i 1994 av Sosial og helsedepartementet. NMK har som hovedoppgave å diagnostisere og behandle sykdommer i muskel og perifer nerve. En av de andre oppgavene er å opprette et nasjonalt register over disse sykdommene. I 2005 ble registeret godkjent som kvalitetsregister av Sosial og helsedirektoratet som ett av to registre i Helse Nord. Registerets mål er kvalitetsøkning i diagnostisering og behandling av muskelsyke. Redskap Først og fremst er registeret opprettet Leder ved NMK, Sigurd Lindal, forteller at registeret er ment som et redskap for både sykehus og muskelsyke. for å finne tall på muskelsyke og ulike diagnoser, sier Sigurd Lindal, leder ved NMK og konferansier. Han forteller at det sannsynligvis er rundt personer med nevromuskulære sykdommer i Norge, men at det ikke foreligger visshet om dette. Det er viktig at alle sykehusene og pasienter kan bruke registeret. Det er ment som et redskap til alle, sier Lindal, og legger vekt på at det satses mye på at pasienter registrerer data om seg selv. Vil bli webbasert Åpningen av registeret ble foretatt av Hebe D. Kvernmo, klinikksjef ved Nevro-orto klinikken. Faglig leder for registeret, Eva Stensland, tok for seg det faglige innhold i registeret. Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) i Helse-Nord RHF har det administrative ansvaret, og var representert ved leder for registerenheten, Anne Høye, og rådgiver Philip Skau. Skau har arbeidet med de organisatoriske og juridiske sidene ved registeret. I sitt foredrag fortalte han at innrapportering av data i dag er papirbasert, men at registeret vil bli webbasert, og påpekte også viktigheten av at sykehusene enkelt skal få tilgang til egne data. Foreningen for Muskelsyke har også stått på for å få opprettet registeret, forteller Lindal og annonserer neste foredragsholder: Sonja Tobiassen, nestleder i FFM. Registeret blir en kunnskapssamling for hele landet, mener Sonja Tobiassen, nestleder i Foreningen for Muskelsyke. Dette er en glad dag synes vi, sier Tobiassen og har store forventninger til registeret. Hun tror at et slikt register kan bidra til å registrere og avdekke mønster i følgeproblematikk ved den enkelte diagnose, og således gjøre det lettere å få spredd kunnskap om dette til primærhelsetjenesten, og 2. linjetjenesten. Tobiassen har også forhåpninger om at registeret kan bidra til økt innsikt i arv og genetikk i sammenheng med nevromuskulære sykdommer. Registeret blir en kunnskapssamling for hele landet, mener hun. 10 nyheter Pingvinen 18. juli 2008

11 r,- for inkl ,- Utstyr Vi i har prisen leveringsklare for inkl ,- i prisen CR-V inkl. på i prisen lager - Få med panoramatak, xenonlys og sotede ruter på kjøpet. Verdi kr ,- lgfritt r inntil utstyr kr. Valgfritt for inntil utstyr kr. for inntil kr. rt.000,- i prisen inkludert ,- i prisen inkludert i prisen alle nybiler på alle nybiler rav. 62, 9018 TROMSØ. Skattørav. 62, 9018 TROMSØ. Tlf Tlf fra kr ,- fra kr ,- w.traasdahl-as.no 0,- fra kr ,- fra kr ,- fra kr ,- fra kr ,- gstider: Åpningstider: ma-fr to lø (Lørdager stengt i perioden 26. juni august) sdahl Traasdahl A/S A/S fra kr ,- fra kr ,- fra kr ,- fra kr ,- Pingvinen 18. juli 2008 ANNONSE 11

12 Med hjertet på utsiden FAKtA hjertet hjertet er en kraftig muskel som pumper blodet rundt i kroppen. på et menneske er hjertet inndelt i fire kamre, atskilt ved fire klapper. hjertet er cirka på størrelse med en knyttet hånd. Venøst blod fra kroppen kommer inn til høyre forkammer fra den øvre og nedre store hulvenen. derfra pumpes blodet til høyre hjertekammer, og derfra ut i lungeartierien til det lille kretsløp. her blir blodet tilført oksygen fra lungene, og det oksygenerte blodet kommer så tilbake til hjertet i venstre forkammer fra lungevenene. blodet pumpes så ut venstre ventrikkel og deretter ut i den store pulsåren (aorta). hjertets egen blodforsyning kommer fra høyre og venstre kransarterie. hvis disse kranspulsårene går tett eller forkalket kan det gi hjertekramper, på grunn av oksygenmangel i det vevet som arterien forsyner. FAKtA 12 nyheter Pingvinen 18. juli 2008

13 Èn eneste gang i livet stanser hjertet. Det er under en hjerteoperasjon. Da er en maskin pasientens hjerte og lunge. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Det er ingen ting som tyder på noe spesielt på operasjonsstue 10 i Breivika en tåketung dag i juni, men et aldri så lite jubileum er likevel på gang. I september er det 30 år siden den første pasienten ble hjerteoperert i Tromsø, og denne dagen skal hjerte nummer under kniven på UNN. Kakefeiringen er unnagjort og rundt operasjonsbordet står kirurger og spesialsykepleiere konsentrert. Pasientens brystkasse er åpnet og hjertet ligger helt stille. To kirurger er i gang med å sy blodårer på det. Hjertets «nye» blodårer er hentet fra pasientens venstre fot, og skal lede blodet forbi den trange delen av den opprinnelige åren. Slår ikke Ved operasjonsbordets venstre side sitter perfusjonisten. Han styrer hjertelungemaskinen som i operasjonstimene er pasientens hjerte og lunge. Maskinen ivaretar tilførsel av oksygen til blodet, sørger for å fjerne kulldioksid fra blodet og frakter deretter blodet rundt til kroppens organer. For at kirurgen skal kunne arbeide best mulig, må hjertet stanses under operasjonen. Ikke en eneste gang under operasjonen rører denne livsviktige muskelen på seg. Åtte liter væske I en stor slange kommer mørkt blod ut av kroppen, mens en tynnere slange fører et lysere blod tilbake til aorta hovedpulsåren. Den lysere fargen kommer av at blodet er tilsatt oksygen, mens farta bestemmes av blodtrykket. Temperaturen skal være rundt 34 grader. Vi tar ut blodet i en egen krets og sender det tilbake. Alt pasienten blør, går tilbake. Vi suger opp blodet og filtrerer det før det sendes tilbake. Dermed har vi lite forbruk av blod fra Blodbanken på disse operasjonene, sier Ulf Larsen, en av fem perfusjonister ved UNN. Under en slik Hovedoperatør, kirurg Dag Sørlie, har operert hjerter i Tromsø i 30 år. Anestesisykepleier Solbjørg Melby har holdt på like lenge. operasjon sirkulerer det åtte liter væske mellom maskinen og pasientens kropp. I utgangspunktet har pasienten fem-seks liter blod, deretter tilføres 1,8 liter vann for å øke volumet før hjertelungemaskinen starter. Effektiv operasjon Dagens team på operasjonsstua har lang erfaring med hjertekirurgi. Hovedoperatør, professor og kirurg Dag Sørli var med på oppstarten for 30 år siden. Det samme var anestesisykepleier Solbjørg Melby. Vi brukte mye lengre tid på hver operasjon den gang, og operasjonen er blitt forenkla på mange måter. Det er en standard operasjon, men likevel er alle operasjoner forskjellige, sier Melby. Perfusjonist Ulf Larsen har jobbet i 25 år, og ingen av dem har tall på hvor mange hjerteoperasjoner de selv har vært med på. Det er nok en operasjoner. Vi er et fint team her på operasjonsstua, med fire yrkesgrupper. Operasjonssykepleier, anestesisykepleier, kirurg og perfusjonist. Det er en rolig atmosfære med kontante beskjeder som kvitteres med bekreftelse, sier Larsen. Med jevne mellomrom tar Larsen ulike blodprøver, en av dem er for å måle blodets koaguleringstid. Vi må fortynne blodet slik at det ikke koagulerer når det kommer i kontakt med slangene våre, sier Larsen. Like etter gir han nok en blodprøve til anestesisykepleieren. Denne gang er det oksygennivået som skal måles. Vi skal skape en fin balanse mellom medikasjon og sirkulasjon, sier Larsen mens han tilfører blodtrykksmedikasjon for å høyne blodtrykket. Nødvendig maskin En perfusjonist er i utgangspunktet elektroingeniør, men med tilleggsutdannelse. Det er en superspennende jobb. Kombinasjonen av medisin og teknikk er utrolig interessant, og så jobber vi med så mange trivelige folk, sier Larsen. Han og de andre på medisinsk teknisk avdeling er svært fornøyd med den ett år gamle hjertelungemaskinen fra Tyskland. Det er en flott maskin. Dette er Mercedesen innen hjertekirurgi med en pris på halvannen million kroner, sier Larsen. Komplekse hjerter: Dagens hjertepasienter er eldre og sykere enn for 30 år siden. UNNs «rekord» er operasjon av en 93-åring. I økende grad er det tyngre kirurgi. Det er mer komplekse operasjoner og flere eldre pasienter. Operasjonene har høyere risiko, men likevel er det bedre marginer enn for år siden, sier avdelingsleder Rolf Busund. Eldre pasienter får en ekstra nøye vurdering i forkant av en operasjon, der vi ser på utsikt til levetid og livskvalitet opp mot risikoen man løper ved en operasjon. Vi ønsker at pasienten skal tilbake til en meningsfylt liv, forteller Busund. Perfusjonist Ulf Larsen følger med på alle blodets verdier. Hjertet ligger helt stille under operasjonen. 600 hjerter i året I dag opereres rundt 600 hjerter hvert år ved UNN Tromsø. I starten tok en hjerteoperasjon hele dagen, i dag bruker vi to til tre timer. Årsaken til at tidsbruken er gått ned, skyldes noe bedre utstyr, men vi har hele tiden jobbet med å luke bort unødvendige grep. I en hjerteoperasjon er det flere hundre grep, men mange av dem var kun ritualer, sier avdelingsoverlege Rolf Busund ved Avdeling for hjerte/lunge/ karkirurgi. Kirurgene blir også dyktigere når de opererer flere pasienter, samt at avdelingen har fått dedikerte ressurser og personale. I 1995 fikk avdelingen en egen hjerteoppvåkning, og vi ble uavhengig av Intensiven. Året etter kunne vi operere hundre flere hjerter. Neste grep kom i 1997, da fikk vi ansatt egne operasjonssykepleiere og kunne dermed operere ytterligere 100 flere i året, forteller Busund. Neste milepæl var en intermediær enhet for de pasientene som var for syke for vanlig sengepost, men for friske for en vanlig oppvåkning. Busund forteller at det i stor grad handler om å ha kontroll over de samlede ressursene som er nødvendige for virksomheten. Nå gjenstår egne anestesiressurser, som gjør at vi kan ha en fullgod beredskap 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi har arbeidet for å få det i 20 år, og begynner nå å ane en løsning. Vi gjør totalt 1200 operasjoner i året ved vår klinikk, hvorav mange er meget krevende både kirurgisk og anestesimessig. Det forsvarer å ha en egne dedikerte anestesiressurser, mener Busund. UNN er veldig nær ved å nå målet om å operere alle pasienter fra nord selv. I fjor mistet vi ressurser og måtte aktivt sende hjertepasienter sørover. Innføringen av fritt sykehusvalg gjør at vi må være konkurransedyktige på ventetider og kvaliteten på tjenesten. Det er billigere å operere selv. I tillegg beholder vi kompetanse i landsdelen, i stedet for å sponse oppbygging av kompetanse sørpå, sier Busund. Pingvinen 18. juli 2008 nyheter 13

14 REPORTASJE REPORTASJE et nytt liv For annelin Annelin Kreutzer hadde livet foran seg med mange valgmuligheter. Nå har verken hun eller familien noe valg, Annelin skal rehabiliteres. 14 reportasje Pingvinen 18. juli 2008

15 PINGVINEN SERIE hab/rehab-satsingen helse nord besluttet i 2003/2004 å satse på områder som har vært underprioritert i sykehusene. geriatri, habilitering/rehabilitering, diabetes og revmatologi er de fire områdene som er med i Kronikersatsingen. Fagområdene har hatt lav status blant helsepersonell og slitt med rekruttering. Kronikersatsingen skal vie midler og oppmerksomhet til disse fagområder, for å heve kompetansen blant de ansatte og gi pasienter med livslange sykdommer et bedre tilbud. dette er siste del i Pingvinens serie om Kronikersatsingen, og tar for seg habilitering/ rehabilitering. sverre bottenvann TEKST TEKST FOTO rune stoltz bertinussen FOTO De ansatte må berømmes for å være ærlige overfor oss om prognosene fremover, og de viser oss at de tenker på henne som Annelin, en jente som skal bli frisk, og ikke først og fremst som en pasient. Det mener moren til Annelin Kreutzer, Vigdis Johnsen. Pingvinen 18. juli 2008 reportasje 15

16 annelins liv var et åpent landskap med masse valgmuligheter. nå er både hun og vi inne i ei tjukk havtåke på sleipt underlag, hvert steg fremover er usikkert. Vigdis johnsen, mor til Annelin. Man vet aldri hva som vil skje, tilstanden kan forbli som nå, selv om vi håper og tror at ting blir bedre. Neste fase vil uansett være å bygge opp et tilbud slik at Annelin kan ha et bra liv, understreker Vigdis. ene familien så for seg, gikk imidlertid ikke i oppfyllelse. Vi har fått en formidabel mottakelse og hjelp fra sykehuset. Det har vært god veiledning helt fra Annelin ble lagt inn i desember, og gjennom alle avdelingene. De ansatte er tøffe med oss, og konfronterer oss med fakta, samtidig som de gir oss håp. En særdeles aktiv jente! Idealistisk, og dedikert på fl ere hold samtidig. Fra Røde Kors og SOS Rasisme, til fi lmfestivalen og teatersport. Jusstudier var målet for høstsemesteret. Ute er det en tilnærmet mild forsommerdag i Tromsø. Turistbusser går i skyttel mellom gjestehavnene og omkringliggende severdigheter og minnesmerker. Personbiler snirkler seg fremover i et tidvis kaotisk trafi kkbilde. På en kafé litt opp fra gateplan sitter Vigdis Johnsen og forteller om det kjæreste i livet sitt, datteren Annelin. Vigdis er slående positiv og imøtekommende. Hun snakker om hvordan datteren kjempet for de svake i samfunnet. De som trengte hjelp. Nå er det Annelin som trenger hjelp. Sønnen til Annelin trenger hjelp. Og Vigdis og familien skal hjelpe så mye de makter og evner. Jeg kan ikke tillate meg å være negativ. Det er ikke rom for det, Annelin trenger og fortjener all den positiviteten og optimismen vi kan gi henne. ulykken En regntung kveld i desember Våt asfalt absorberer det meste av lyset fra bilene i Kroken. Annelin er på tur fra den ene jobben sin til den andre. Dårlig sikt foranlediger den brutale ulykken. Finns nesjenta på knappe 21 år blir påkjørt. Hodet fi kk hele trykken. Hun fi kk en så stor hjerneskade at vi ble forespeilet at hun kunne dø. Venner og familie dro til sykehuset for å ta farvel. Men tilstanden stabiliserte seg etter nesten seks uker i koma. Etter hvert ble hun overført til intensiven og Nevrokirurgisk avdeling, før hun kunne fl yttes til Fysikalsk medisin og rehabilitering. Vigdis, som selv er utdannet sykepleier, har naturlig nok hørt en del fortvilte historier om sviktende hjelpeapparat når man trenger det som mest. De verste scenari- alt er trening Annelin er nå overført døgnrehabiliteringen på Seminaret. Hun har et minimalt bevissthetsnivå og kan ikke snakke. Hun sliter med spasmer i kroppen, og må få næring gjennom en sonde. Framtiden er uviss. Det er ingen som vet om hun vil få tilbake evnen til å snakke eller gå. Men hun smiler når guttungen kommer på besøk, og vi ser at hun kjemper for å respondere på oppfordringer fra oss. På gode dager kan hun smile av vitser, og bli rørt hvis vi snakker om ulykken. I de periodene hun har mye trening responderer hun mer. Hver naturlige situasjon brukes i treningsøyemed, fra morgenstellet til hun legger seg om kvelden. Det tverrfaglige teamet som jobbet rundt henne på sykehuset har fulgt henne 16 reportasje Pingvinen 18. juli 2008

17 Jeg kan ikke tillate meg å være negativ. Det er ikke rom for det, Annelin trenger og fortjener all den positiviteten og optimismen vi kan gi henne, sier mamma Vigdis. Her kommuniserer Annelin med moren gjennom å peke på grønn ball for «ja», og rød for «nei». til Seminaret i overgangsfasen. Vi setter stor pris på dette, og vi merker at Annelin er trygg på disse menneskene. ikke naive Det tverrfaglige teamet som har jobbet rundt datteren hennes, er noe Vigdis framholder som meget viktig. Teamet virker veldig sammensveiset og helhetlig, og gir en integrert trening. Når man er i en mental unntakstilstand, er det veldig greit for oss og Annelin å ha faste personer å forholde seg til. De ansatte må berømmes for å være ærlige overfor oss om prognosene fremover, og de viser oss at de tenker på henne som Annelin, en jente som skal bli frisk, og ikke først og fremst som en pasient. Men verken vi eller pleierne er naive, vi vet rett og slett ikke hva som skjer. Men selv om det er aldri så hjerteskjærende og sårt for oss å se hvordan jenta vår har det, så kan ikke vi være helt i kjelleren. Hun skal slippe å tenke på vår sorg, understreker moren. mye usikkerhet En ny hverdag på Seminaret gir grobunn for nye bekymringer. De faste rutinene og ansatte fra sykehuset er erstattet med nye. Overgangen til det kommunale tilbudet fungerer foreløpig bra, men Vigdis påpeker at det er vanskelig å ikke ha noe fast å forholde seg til. Nå er det snakk om at tilbudet ved Seminaret skal legges ned, og hva skal da skje? Må hun da fl yttes på et sykehjem? Man skal jo ikke bo på et sykehjem når man er i begynnelsen av tjueårene? Nå starter usikkerheten på nytt. På Seminaret har hun bare en plass tre uker frem i tid. Vi har søkt om plass for henne på et sykehus i Hammel i Danmark, som er spesialister på hodeskader. Der er det ventetid, og kanskje må hun først inn på sykehuset her i Tromsø igjen før det blir aktuelt. Annelins liv var et åpent landskap med masse valgmuligheter. Nå er både hun og vi inne i ei tjukk havtåke på sleipt underlag, hvert steg fremover er usikkert, mener Vigdis. store omveltninger Pasienter under rehabilitering vil nærmest uvergelig gå en fremtid med store omveltninger i møte. Det samme er tilfellet for de pårørende. Vigdis har fl yttet fra Finnsnes til Tromsø, og har overtatt omsorgen for Annelins lille gutt. De pendler til Finnsnes i helgene. Hun forsøkte å jobbe en stund etter ulykken, men er nå sykemeldt og vier all sin tid til datteren og barnebarnet. I tillegg til emosjonelle berg- og dalbaner og praktiske utfordringer, kommer det økonomiske aspektet. Familien søkte Helse Nord om midler til å dekke rehabiliteringen i Danmark, men fi kk avslag, og må bekoste det selv. Helse Nord ga den begrunnelsen at Annelin ville ha et vel så bra tilbud her i Norge. Hun har hatt et veldig bra tilbud her, men det er ikke til å komme forbi at det er kapasitetsproblemer ved rehabiliteringene i Norge. Det første halvannet året er da det er størst sjanse for utvikling etter en hjerneskade, og vi vil kunne se henne i ansiktet og si at vi har forsøkt alt som står i vår makt for å hjelpe henne. Om det betyr at vi må bruke på et rehabiliteringsopphold i Danmark, så må vi likevel gjennomføre det. Dette var et enkelt valg for oss. Man vet aldri hva som vil skje, tilstanden kan forbli som nå, selv om vi håper og tror at ting blir bedre. Neste fase vil uansett være å bygge opp et tilbud slik at Annelin kan ha et bra liv. Prioritert gruppe Selv om Vigdis er positiv og smilende gjennom hele intervjuet, legger hun vekt på at det ikke er ensbetydende med at alt er bra. Hun må være positiv og fokusert. I begynnelsen var det veldig vanskelig å forholde seg til alle faggruppene og hvilket ansvar de hadde. Vi trodde at vi kunne spørre om alt som skjedde, men det gikk ikke. De pårørende er jo i kaos når noe sånt skjer, og det stiller store krav til at helsepersonellet gir tydelig informasjon, og at den gis fl ere ganger. Det var fl ere ganger jeg fi kk beskjeder som jeg glemte i samme øyeblikk som den ble formidlet. Men vi har ikke mye å utsette på behandlingen vi og Annelin fi kk på UNN, det var med vemod vi dro derifra. UNN har vært ei veldig trygg havn på denne vanskelige reisen. Jeg vet ikke om vi hadde hatt samme opplevelse om Annelin var eldre, hun er i en prioritert gruppe, erkjenner Vigdis Johnsen. Pingvinen 18. juli 2008 reportasje 17

18 Dårlig kapasitet ved flere avdelinger er en av grunnene til uheldige pasientforløp. Avdelingen har riktignok fått åtte og en halv ny stilling, som har gitt et betydelig oppsving. For å gi et enda bedre tilbud, må vi få større arealer, sier avdelingsoverlege Audny Anke ved Fysikalsk medisin og rehabilitering. Uheldige pasientforløp dominerer Selv om avdelingen bestreber seg på å få så gode pasientforløp som mulig, er det de uheldige pasientforløpene som er i flertall. Det opplyser Audny Anke, avdelingsoverlege ved Fysikalsk medisin og rehabilitering. I de heldige tilfellene blir pasientene sømløst overført mellom ulike avdelinger, selv om disse forløpene dessverre er i mindretall. Alt for ofte Når en pasient blir utsatt for en ulykke og pådrar seg hodeskader, må vedkommende som regel innom flere akuttavdelinger før de blir overført til rehabilitering. Deretter kan pasienten dra hjem, eller eventuelt innom en opptreningsinstitusjon først. Dette er hvis pasientforløpet fungerer som det skal. Det som imidlertid ofte skjer er at det ikke er noen direkte overføring fra akuttavdelinger til rehabilitering. Det kan være flere grunner til at det tar tid, det kan være lang ventetid og dårlig kapasitet på flere avdelinger. Da vil pasienten alternativt bli sendt til andre sykehus i landsdelen. Slike uheldige pasientforløp gir større fare for komplikasjoner og kan gi dårligere fungering på sikt. Dette skjer dessverre alt for ofte, medgir Anke. Ny livssituasjon Pasienter som er inne til rehabilitering representerer en av de mest komplekse pasientgruppene på et sykehus. Årsaken er at alle disse pasientene vil ha langvarige, eller varige funksjonstap. Ofte er funksjonstapet nyoppstått før innleggelsen, hvorpå hele livet til pasienten, og gjerne familiene, snus på hodet. Pasientene som er til rehabilitering har fått en sykdom eller skade som har ført til en helt ny livssituasjon. Det viktigste våre tverrfaglige team da skal gjøre, er å samarbeide med pasienten og familiene for å oppnå best mulig funksjon og videre liv etter utskriving. En av de viktigste faktorene for en bra rehabilitering, er å komme i gang med behandlingen så raskt som mulig. Man må tenke rehabilitering fra pasienten kommer til akuttmottaket. I et velfungerende pasientforløp skal det gis god informasjon til pasienten og pårørende om hvordan forløpet blir. Videre må det være direkte overføring mellom ulike behandlingsledd, og god kommunikasjon, opplyser Anke. Nytt bygg Dårlig kapasitet er en skjebne som Fysikalsk medisin og rehabilitering deler med flere avdelinger ved UNN. Til tross for lite areal, har avdelingen likevel fått økt bemanningskapasiteten og kvaliteten. Med midler fra Kronikersatsingen har det blitt åpnet for åtte og en halv nye stillinger. De nye stillingene har gitt et løft. Men vi venter fortsatt på oppbyggingen av en akuttenhet tilknyttet Nevrokirurgisk avdeling, som gir mulighet til å påbegynne rehabilitering allerede under intensivbehandlingen. Denne modellen er gjort permanent på Ullevål universitetssykehus, på grunn av gode resultater. Vi venter også med spenning på en arealutvidelse for langvarig rehabilitering. Men da trengs det nok et nytt bygg. Kommunalt ansvar Sengeposten ved UNN Tromsø har 14 døgnplasser og tre dagplasser. Gjennomsnittlig liggetid er uker, mens pasienter med komplekse hodeskader kan ligge inntil seks måneder ved sengeposten. I 2007 var det inne rundt 10 pasienter med alvorlige hodeskader. Slagpasienter er den største pasientgruppen. Dette er et felt det er stor kompetanse på, og mange pasienter får uproblematiske behandlingsforløp. Det er derimot de yngste pasientene med komplekse skader vi må fokusere mest på, de andre pasientgruppene kan få tilfredsstillende tilbud andre steder. Men rehabiliteringen fullføres ikke her på sykehuset, det er en prosess som fortsetter utenor sykehusets vegger. Pasientene må skaffe seg jobb og hjem i samarbeid med den aktuelle kommunen. Det er i en slik overgangsfase enkelte pasienter havner på sykehjem som et steg på veien. Kommunen er ansvarlig for å finne et adekvat tilbud til pasientene etter de er utskrevet fra sykehuset, mens vi kan veilede og komme med anbefalinger. Katastrofal nedleggelse Anke har ikke noe spesielt negativt å anmerke om samarbeidet med Tromsø kommune, men kommer med et lite varsku. Det er katastrofalt hvis kommunen legger ned døgnrehabiliteringen på Seminaret. Jeg er omgitt av fagre ord og løfter i mitt yrke. Handlingsplan på handlingsplan blir fattet, men det blir lite direkte handling. Dette avstedkommer ofte store gap mellom det som er det ideelle for pasientene, og det som blir realiteten. Men hadde det ikke vært noen kronikersatsing, hadde vi vel vært usynlige, påpeker Anke. 18 reportasje Pingvinen 18. juli 2008

19 Tenk rehabilitering! Å tenke på rehabilitering allerede fra dag én uansett diagnose er et uttalt mål for den videre Kronikersatsingen innen habilitering og rehabilitering. Nye satsingsområder har allerede avtegnet seg innen habilitering og rehabilitering. Nøkkelordet for satsingene er tidlig rehabilitering, upåaktet om det er rehabilitering etter kreft, eller på grunn av alvorlige hodeskader. Man må tenke rehabilitering så tidlig som mulig i en hver sammenheng for å sikre et best mulig forløp for pasientene og dette fokuset skal helst være gjeldende allerede idet pasienten ankommer sykehuset, sier rådgiver for habilitering og rehabilitering ved Rehabklinikken UNN HF, Merete Blankholm (bildet). rettet vår oppmerksomhet mot oppfølging av opptreningsinstitusjoner, for å sikre et mest mulig sammenhengende tilbud til de aktuelle pasientgruppene, sier Blankholm. «Hjernekraft» til ansatte Flere er blitt ansatt i helseforetakene som et resultat av Kronikersatsingen, men Blankholm trekker også frem andre ting som viktige brikker i satsingen. Kompetanseprogrammet vårt, «Hjernekraft», er også viktig å nevne. Dette programmet har gitt fagpersonale i hele helseregionen muligheten til å tilegne seg eksakt kunnskap om utfordringer og problemer som kan oppstå i den kliniske hverdagen. Hjernekraft tilbys ansatte i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samtidig for å bedre samhandling om pasientene. At man er flinke til å se helheten i et pasientforløp er også et viktig moment som Kronikersatsingen har gitt oss mulighet til å vektlegge. Det er like fullt vanskelig å evaluere om flere pasienter kommer seg gjennom systemet, eller om de får bedre behandling som følge av Kronikersatsningen. Men de som arbeider med dette hver dag har i alle fall fått bedre kompetanse som anvendes direkte i den kliniske hverdagen, det har vi evalueringsresultater på. Fagmiljøet i vår helseregion har dessuten vært med på å sette fingeravtrykk på den nasjonale strategien for rehabilitering. En slik anerkjennelse er gledelig, og gir motivasjon til å fortsette arbeidet med å følge opp handlingsplaner fra Helse Nord, samt å være pådrivere for utvikling av fagområdet i hele regionen, understreker Blankholm. Bredt tilfang Et nytt regionalt fagråd for habilitering og rehabilitering er opprettet, satt sammen av ulike faggrupper som skal fremme en bevissthet rundt rehabilitering på flere hold samtidig. Fagrådet er oppnevnt av og er rådgivende organ for Helse Nord. Vi har fått inn nye representanter både fra Hjerte- og lungeklinikken, kreft og fra nevrokirurgisk avdeling for å få et så bredt tilfang av fagkompetanse som mulig. Habilitering og rehabilitering er et så omfattende område at det kreves god koordinerende innsats fra mange faggrupper og forskjellige sektorer, også med tanke på å komme raskt i gang med rehabiliteringen. I høst kom en nasjonal strategi for rehabilitering. De styringssignaler som ligger i planen er i god overensstemmelse med det planverk som finnes og følges opp regionalt og i de enkelte helseforetak, mener Blankholm. Sammenhengende rehabilitering Helse Nord RHF, UNN HF og andre helseforetak har inngått ramme- og ytelsesavtaler med fem rehabiliteringsinstitusjoner i regionen, samt Valnesfjord helsesportssenter. Tilbud i institusjonene er et svært viktig supplement til den behandling som foregår ved sykehusene. Avtalene skal nå gjennomgås på nytt. At vi har et adekvat tilbud til de pasientgruppene som har krav på rehabilitering i helseregionen, er maktpåliggende. Nye avtaler skal inngås etter anbud i 2009, men en justering av de gjeldende avtaler pågår i disse dager. Vi må blant annet se om vi har et godt nok tilbud til unge kreftpasienter som det vil bli fokus på fremover. I forbindelse med Kronikersatsingen har vi Pingvinen 18. juli 2008 reportasje 19

20 SOMMERPRATEN Navn: Hilde Pettersen Alder: 44 Familie: Tre barn (10, 14 og 18 år) Tittel: Kommunikasjonssjef Avdeling: Informasjon og samfunnskontakt Ansatt på UNN siden: 2004 Hun har også mange års erfaring som journalist i flere dagsaviser i Nord-Norge og Trøndelag. Pettersen har hele UNN som arbeidssted, og kontorsted i Tromsø. Gratulerer med ny jobb, fra kommunikasjonssjef ved Nasjonalt senter for telemedisin til kommunikasjonssjef i UNN. Hvorfor søkte du jobben? Før jeg begynte på Telemedisin, jobbet jeg åtte år som informasjonsrådgiver ved Sykehuset i Levanger, Nord-Trøndelag. Jeg trives i helsevesenet, og ønsker å være med å utvikle og bygge opp et godt helsetilbud for befolkningen i Nord-Norge. Men jeg brukte tid på å bestemme meg, for det er en tøff jobb med mye trykk. Heldigvis blir vi en stab på fire personer, så jeg skal ikke gjøre alt. Hvis man er god til å informere, så er det utrolig hva man kan få til. Hva er ditt beste sommerminne? Da må jeg nok gå tilbake til barndommens somre hos mine besteforeldre i Lofoten. På fjellet med fiskestang sammen med onkel og bestemor eller på havet for å fiske småsei for deretter å koke den i fjæra. Det er ingenting som slår disse minnene, og det er en årsak til at jeg kom tilbake til Nord-Norge etter 12 år i Trøndelag. Beskriv en perfekt sommerdag. Da våkner jeg tidlig, spiser en lang og deilig frokost og så drar jeg gjerne på fjellet eller ei strand med venner eller familie. Jeg sitter også gjerne på en fortauskafè i en by. Det viktigste er at jeg må ha god tid, at det ikke er noe jeg må gjøre. Hvor er ditt favorittsted i verden? I verden? Det vet jeg. Det er et sted jeg stadig må tilbake til, og det er Bunesstranda i Lofoten. Man må i båt for å komme dit. Stranda er fantastisk hvit, den er kilometerlang og er omkranset av bratte fjell. Det er vilt, vakkert og vanvittig kaldt i sjøen. Hva gjør du på fritiden? Jeg har tre unger som jeg følger opp på trening og diverse aktiviteter. Sjøl er jeg glad i å være ute, på ski eller fotturer i fjellet eller på en joggetur, det er i naturen jeg samler energi. Jeg er også glad i å se film og lese bøker, jeg går mye på kino. Hva er ditt livsmotto, og hvorfor akkurat dette? Jeg har ikke noe livsmotto, men jeg har en leveregel. Det er viktig for meg å behandle alle mennesker med respekt, uansett hvor på rangstigen eller hvilken posisjon de har. Det prøver jeg å etterleve. Hvorfor ble du sykehusansatt? Jeg er ikke helseutdannet, men jobbet mange år som journalist. Da jeg skulle velge et annet yrke, så valgte jeg å bli informasjonsmedarbeider. Jeg søkte til Sykehuset Levanger fordi jeg synes at sykehus er spennende, i tillegg synes jeg at sykehusene har en utrolig viktig samfunnsoppgave. Det har verdi og gir mening å jobbe med. I tillegg jobber det mange flotte mennesker på et sykehus som det er givende å arbeide sammen med. Hva er din beste sykehushistorie hendelsen du aldri glemmer? Jeg har mange historier fra sykehus, men en gammel mann jeg møtte en sommer har gjort et spesielt inntrykk. Jeg skulle skrive en sak til internavisa om gjengangerne, de som har sykehuset som sitt andre hjem. Jeg møtte en kroniker, en gammel mann med kols, som med jevne mellomrom hadde store pusteproblemer. Han fortalte om hva det betydde for hans trygghet og livskvalitet alt det legene og sykepleierne hadde gjort for ham de siste årene. Det var sterkt å høre. Vi hører ofte om akutten, intensiven og kirurgen, men folk på geriatrisk og medisinsk avdeling gjør også en formidabel jobb og er hverdagshelter i manges liv. Folk på geriatrisk og medisinsk avdeling gjør også en formidabel jobb og er hverdags helter i manges liv. Hva bør UNN skryte mer av? Jeg kjenner foreløpig ikke UNN så veldig godt, men det er èn ting man kan skryte mer av, og det er pasienttilfredshet. Undersøkelser viser at pasientene stort sett er fornøyd med UNN. Det er viktig at vi kan løfte opp de gode avdelingene, for det er noen avdelinger som utmerker seg. Jeg synes også at UNN kan markere mer at vi er gode på de ekstreme tilfellene, når det gjelder is, hav og fjell. Vi har allerede kompetansen, men vi kan dyrke det enda mer. UNN er også fremst i landet på å ta i bruk ny teknologi, vi ligger langt foran sykehus i Oslo-området. Hva er ditt ønske for UNN framover? Jeg ønsker at UNN kommer styrket ut av omstillingsprosessen. En endret organisasjon er en forutsetning for å kunne fortsette å utvikle sykehuset. Det andre ønsket er kontroll på økonomien. Det er også et «kjedelig» ønske, men vi er nødt til å klare det, hvis ikke får vi ikke frigjort midler til å kunne investere i bygninger og utstyr for å oppfylle dagens krav. For det tredje, så håper jeg at vi lykkes med et godt samarbeid mellom sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik. Sykehuset i Tromsø må vise ydmykhet og vilje til å ha med de to andre sykehusene på laget. Det samme gjelder overfor kommunene. FOTO FOTO Camilla solheim rune stoltz bertinussen TEKST TEKST 20 reportasje Pingvinen 18. juli 2008

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 17. desember 2015 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: SAK 83/2015 ORGANISERING AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Administrerende direktør Jan-Roger Olsen 9. februar 2016 Bakgrunn Fra mandatet: "Den økonomiske situasjonen for SSHF er svært anstrengt. Utviklingen i helseforetaket

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner?

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Hva Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Magnus P. Hald senterleder/avd.overlege Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy, UNN Disposisjon Psykiatrisk senter

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner:

Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Følgende ansettelser gjelder for administrerende direktørs stab, de ni kliniske enhetene og en enhet for felles servicefunksjoner: Staber Foto Navn Nåværende stilling Viseadministrerende direktør: Tove

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN

Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskonsulent- ordningen ved UNN Praksiskoordinator Unni Ringberg Bodø 24.4.06 1 Disposisjon Kort historikk Dagens organisering ved UNN Mål /Organisering /Arbeidsområder og -måter Noen resultater Hofteleddsartrose,

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Direktøren Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Saksbehandler: Randi Marie Larsen Øystein Reksen Johansen Saksnr.: 2012/1365 Dato: 12.03.2015

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Basert på UNNs strategiplan for geriatri:

Basert på UNNs strategiplan for geriatri: (01.07.11) Handlingsplan for geriatri i UNN HF 2011-2014 Basert på UNNs strategiplan for geriatri: Geriatrisk virksomhet i UNN HF: Styrking og utvikling av det geriatriske fagfeltet i Nord-Norge i perioden

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Notat om månedsverk, regnskap, tiltak for å nå budsjettmålene og prognose i klinikkene

Notat om månedsverk, regnskap, tiltak for å nå budsjettmålene og prognose i klinikkene Vedlegg 1. Notat om månedsverk, regnskap, tiltak for å nå budsjettmålene og prognose i klinikkene Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (underskudd 10,4 mill kr) Halvparten av økningen i månedsverk

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam styrking av helsetjenesten på tvers av sykehus og kommune Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam samhandlingsprosjekt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 1.0 Bakgrunn Helse Finnmarks kvalitetsstrategi skal gi økt fokus på kvalitet, og sikre detaljerte kvalitetsresultater til de ulike

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Oppfølging av lungepasienter lokalisert utenfor lungeavdelingen på UNN Tromsø

Utviklingsprosjekt: Oppfølging av lungepasienter lokalisert utenfor lungeavdelingen på UNN Tromsø Utviklingsprosjekt: Oppfølging av lungepasienter lokalisert utenfor lungeavdelingen på UNN Tromsø Nasjonalt topplederprogram Monica Linea Vold Tromsø, 13.04.12 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

Nevromuskulært kompetansesenter

Nevromuskulært kompetansesenter Nevromuskulært kompetansesenter Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne arvelige nevromuskulære sykdommer Irene Lund Senterleder Disposisjon Litt historikk NMKs organisering Hva kan NMK tilby i dag?

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Elisabeth Strugstad Levanger 24.03.13.

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat:

Utvalgets medlemmer pr. 31.12.2008 var: Britt-Sofie Illguth - nestleder Tromsø, Troms. Varamedlemmer: Sekretariat: Utvalgets sammensetning og aktivitet Fra 2008 har Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak hatt ett brukerutvalg, som har fått navnet Brukerutvalget UNN HF. Det er også gjennomført endring i utvalgets

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Vedlegg 1. Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

Vedlegg 1. Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene Vedlegg 1 Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene I det følgende vil en presentere utviklingen for de siste månedene innenfor hver divisjon. Kommentarene fra divisjonsdirektørene

Detaljer

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene

Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene Vedlegg 1 Utviklingen i fristbrudd i divisjonene med kommentar fra divisjonsdirektørene I det følgende vil en presentere utviklingen for de siste månedene innenfor hver divisjon. Kommentarene fra divisjonsdirektørene

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst FAST-TRACK VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI Tekst Dette er Aleris! Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Vi har virksomheter innen sykehus og medisinske sentre, psykiatri- og barnevern

Detaljer

Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Etterlevelse av kvalitetsindikatoren strykninger av planlagte operasjoner

Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Etterlevelse av kvalitetsindikatoren strykninger av planlagte operasjoner Internrevisjonsrapport St. Olavs Hospital HF Etterlevelse av kvalitetsindikatoren strykninger av planlagte operasjoner Stjørdal, 10. juni 2009 INTERNREVISJONEN Innholdsfortegnelse 1. Rapportinformasjon...

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.50 Faste mer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest Antall, publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng- gammel utregning Institusjonskategori INSTITUSJONSNR INSTITUSJON HOD_HELSE_SPLITTING Monografi Antologi Artikkel Sum, publikasjoner Monografi

Detaljer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Hjemmeside: www.muskelregisteret.no E-post: muskelregistert@unn.no Postadresse: Nevromuskulært kompetansesenter Postboks 33 938 Universitetssykehuset Nord-Norge Årsrapport 21 Innledning (Muskelregisteret)

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Innlegg ved Helse-Nords DPSkonferanse 29.10.09 Magnus P. Hald Allmennpsykiatrisk klinikk

Detaljer

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram Terje Bakkelund Utviklingsprosjekt, NTP Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:

Detaljer