Innledning. Årsakskrav i trygderett og erstatningsrett: hovedlinjer og utvalgte emner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Årsakskrav i trygderett og erstatningsrett: hovedlinjer og utvalgte emner"

Transkript

1 Årsakskrav i trygderett og erstatningsrett: hovedlinjer og utvalgte emner Førsteamanuensis ph.d. Magne Strandberg Professor dr. juris Morten Kjelland Innledning Sandefjordkurset

2 Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene «Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (Kjelland 2014, manus til «Erstatningsrett en lærebok», sml. avhandlingen fra 2008) Enorm kildemateriale og (meget) uensartet Særskilte tolkningsutfordringer Eide (Rt s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskrav og beviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.» (avsn. 38) Metode og tolkningsproblemer forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett Sandefjordkurset

3 Oversikt over forelesningen - hoveddelene Generell del Oversikt over årsakskrav i erstatning og trygd I Utvalgte tverrfaglige emner Yrkessykdommer, utfordringer med tverrfaglig kommunikasjon mv. II I Generell del oversikt over årsakskrav i erstatningsretten Sandefjordkurset

4 Årsaks- og bevisreglene i erstatningsretten Hvorfor årsakskrav? Reparasjonstanken Binder skadevolder til skadelidte; det er årsakssammenhengen mellom skadevolders handling og skadelidtes skade som begrunner at denne skadevolder skal betale erstatning til denne skadelidte for denne skaden En nødvendig del av en erstatningsregel? Årsakskravet er også en svakhet ved erstatningsretten (iallfall ved erstatningsretten som sosialt system) Sandefjordkurset

5 Oversikt over årsakskravene i erstatningsretten Krav om faktisk årsakssammenheng Nødvendig betingelse Ulike normative krav Vesentlighetskrav Påregnelighetskrav Nærhetskrav Kravet om nødvendig betingelse (betingelseslæren) Kravet til faktisk årsakssammenheng ble angitt slik i Rt s. 64 (p-pilledom II): «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» (s. 69) Sandefjordkurset

6 samvirkende årsaksfaktorer Intet hovedårsakskrav Det er nok at skadevolder var én av årsakene i et sett av årsaker Selv om skadevolder bare står bak en av mange årsaker, blir han ansvarlig for hele skaden Hvis de andre årsakene er naturlige årsaker, blir skadevolder alene om regningen Solidarisk ansvar mellom flere ansvarlige, jf. skl. 5-3 Reduksjon hvis skadelidte har medvirket ved egen skyld, jf. skl. 5-1 konkurrerende årsaksfaktorer Hvis det foreligger flere tilstrekkelige årsaker til en skade, vil kravet om nødvendig betingelse ikke være oppfylt Årsakskravet er likevel oppfylt hvis det er konkurranse mellom to årsaker som det står «ansvarlige» skadevoldere bak Rt s (Loeselva) Det er usikkert om årsakskravet kan være oppfylt hvis det er konkurranse mellom en ansvarlig årsak og en naturhendelse Sandefjordkurset

7 Kravet til rettslig årsakssammenheng (1) vesentlighetskravet Man knytter bare ansvar til en årsaksfaktor som er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf. Rt s. 64 p-pilledom II Er e.m.m. et normativt krav, ikke et krav om faktisk årsakssammenheng Blir omtalt som en «modifisert hovedårsakslære» Det skal lite til før en årsaksfaktor er vesentlig nok Rt s (Lie) er ett av få eksempler på at det blir frifinnelse fordi vesentlighetskravet ikke er innfridd Beviskravet Hovedregel: det må være mer sannsynlig at skadevolder var en medvirkende årsak til skaden enn at han ikke var det, jf. Rt s. 64 Unntak: Forurensningsloven 59 (omvendt bevisbyrde) Yrkesskadeforsikringsloven 11 (omvendt bevisbyrde og strengere beviskrav) Hvis skadevolder har unnlatt å sikre bevis Hvis skadevolder handlet ved grov skyld? Sandefjordkurset

8 Kort kommentar fra Morten årsaksvurderinger i personskadeerstatningsretten Kort kommentar fra Morten «eksport & import» av norske årsaksregler «Causation Symposium 2014 the Lie -criteria» Forsikringsakademiet DK mv. Sandefjordkurset

9 I Generell del oversikt over årsakskrav i trygderetten Sandefjordkurset

10 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet årsaksvurderingers plass i trygderetten Utgangspunkt: Trygden er i utgangspunktet opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning Nyanser og presiseringer Ftrl. 1-1: Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten Alminnelige ytelser: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uførepensjon) Særskilte ytelser: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler Oversiktsperspektiv på årsakstemaet mangfoldet av årsaksregler i folketrygdloven Med videre 4-10, 4-16 og 4-20: dagpenger under arbeidsløshet 5-25: stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.) 13-3, 13-4, 13-17: særfordeler/ytelser ved yrkesskade Årsakrav 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55: sykepenger 12-6 og 12-18: uførepensjon 11-5, 11-9 og 11-26: arbeidsavklaringspenger 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.) Sandefjordkurset

11 Kapittel/ytelse Bestemmelse Tema Kapittel 3 Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng mv Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid Kapittel 7 Stønad ved gravferd Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom 7-6 Utgifter til båretransport etter yrkesskade 9-7 Pleie-/omsorgspenger Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle Kapittel 18 Barnepensjon Pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade Kapittel 21 Saksbehandling mv. Kapittel 22 Utbetaling 21-4 Innhenting av opplysninger og uttalelser Tilbakekreving av feilaktig utbetaling Oversiktsperspektiv på årsakstemaet mangfoldet av årsaksregler i folketrygdloven Se disposisjonen s. 6 7 Med videre 4-10, 4-16 og 4-20: dagpenger under arbeidsløshet 5-25: stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.) 13-3, 13-4, 13-17: særfordeler/ytelser ved yrkesskade Årsakskrav 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55: sykepenger 12-6 og 12-18: uførepensjon 11-5, 11-9 og 11-26: arbeidsavklaringspenger 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.) Sandefjordkurset

12 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen Med videre 4-10, 4-16 og 4-20: dagpenger under arbeidsløshet 5-25: stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.) 13-3, 13-4, 13-17: ytelser ved yrkesskade Årsakskrav 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55: sykepenger 12-6 og 12-18: uførepensjon 11-5, 11-9 og 11-26: arbeidsavklaringspenger 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.) Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systematikken Årsakskrav i alminnelig trygderett Se baksiden av disposisjonen Årsakskrav ved yrkesskader Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Sandefjordkurset

13 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse Grunnleggende forskjeller i årsakskravets begrunnelse & funksjon Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse ALMINNELIGE YTELSER: Ved vurderingen av retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, må det årsaksmessig skilles mellom medisinske årsaker til uførhet (= innenfor trygdens verneformål) sosiale/økonomiske årsaker til uførhet (= utenfor trygdens verneformål sosialtjenesten) SÆRFORDELER: Ved vurderingen av retten til særfordeler som har til formål å gi et særskilt vern til skader/sykdom pådratt i arbeidslivet må det årsaksmessig skilles mellom yrkesrelaterte årsaker (innenfor formålet) og ikke-yrkesrelaterte årsaker (utenfor det særlige verneformålet). Sandefjordkurset

14 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Se disposisjonen s. 8 f. Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.» Sandefjordkurset

15 Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Dobbelt årsakskrav En figur til hjelp for tanken Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Sandefjordkurset

16 Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Betingelses- Lære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) Lovendring (innskjerping) Fibromyalgikjennelsen Lovendring (kodifisering) Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære 1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære 1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære» (⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet: «klart skyldes sykdom eller skade» Tradisjonell hovedårsakslære Sandefjordkurset

17 Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Rettskilde Betingelses- Lære Hovedårsakslære Fordelingslære Lovtekst (X) Forarbeider Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis X Rettspraksis X Juridisk teori X Reelle hensyn, herunder formål (X) (X) Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet Konkret rettsanvendelse LA Nei «den sentrale årsaken» LF Nei X LB Nei X LB Nei X TRR Nei X TRR Nei «vesentlig årsak» TRR Nei X TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei «den vesentlige årsaken» TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X TRR Nei X Sandefjordkurset

18 Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet «Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og beviskravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». Ha en fin helg! Beste hilsen fra Asbjørn» (E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse) Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sannsynlighetskrav? Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Sandefjordkurset

19 Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 2012/1203 «Retten har ved sin vurdering vektlagt at folketrygdloven 8-4 ble innskjerpet ved lovendring i Det kreves nå at funksjonsnedsettelsen «klart» skyldes sykdom. Dette medfører et skjerpet sannsynlighetskrav.» (sml. bl.a. TRR 2009/810) TRR 2009/810 «[R]etten [vil] bemerke at det kreves at årsakssammenhengen må framtre som mest sannsynlig eller mest nærliggende i vår sak. Det vil si at det må være sannsynlighetsovervekt for at yrkesskaden er hovedårsaken til nåværende plager.» Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 1993/2922 (Fibromyalgikjennelsen) «Hovedregelen i norsk rett er at det skal bygges på det faktum som fremstiller seg som mest sannsynlig overvektsprinsippet. Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet. Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.» Refleksjon: Jur. teori og reelle hensyn: legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor Konsekvens: Nødvendig men tilstrekkelig med 50,01 % sannsynlighet En nyanse: I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legger Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden til grunn at vilkåret om at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer, må vurderes strengere enn ellers. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009. Sandefjordkurset

20 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Se disposisjonen s. 11 f. Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Folketrygdloven 11-5 «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.» Sandefjordkurset

21 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 ( ) «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak. Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke behovet for bistand, men de kan ikke alene være utslagsgivende.» Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 ( ) s. 22 «Komiteen peker på at det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Sandefjordkurset

22 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRRpraksis TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Sandefjordkurset

23 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet TRR 2013/435 et eksempel på konkret rettsanvendelse «Det må legges til grunn at Ap i en rekke år ikke har hatt som mål å komme i arbeid. For retten framstår det tvilsomt om sykdom utgjør en vesentlig medvirkende årsak til at Ap grunnet nedsatt arbeidsevne har vansker med å skaffe arbeid. Slik retten ser det synes språkvansker, holdning til mulighetene for å komme i lønnet arbeid, manglende arbeidserfaring samt delvis også alder og begrenset utdanning samlet så begrensende for hennes arbeidsmuligheter at det ikke kan legges til grunn at sykdom er en vesentlig medvirkende årsak. Etter rettens mening er ikke vilkårene i folketrygdloven 11-5 oppfylte. Dette innebærer at anken ikke kan føre fram.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 2005/3 «Retten vil bemerke det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er generelle medisinske årsaker/funksjonsbegrensninger som ligger til grunn for at AP ikke synes at hun kan fortsette i arbeid innen sitt fagområde.» Sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) Sandefjordkurset

24 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Se disposisjonen s. 12 f. Årsakskravet ved uførepensjon det materielle årsakskravet Ftrl tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Dobbelt årsakskrav Plassering i hjelpefiguren Sandefjordkurset

25 Årsakskravet ved uførepensjon det materielle årsakskravet Årsakskravet ved uførepensjon det materielle årsakskravet NAVs Rundskriv (R12-00-E14), merknad til ftrl (3) «Det må være den medisinske lidelsen som utgjør hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Hvis den medisinsk betingede funksjonsnedsettelsen ikke har avgjørende betydning for vedkommendes yrkesmuligheter, vil årsakskravet ikke være oppfylt. Kravet om at sykdom og påfølgende funksjonsnedsettelse skal være hovedårsak til medlemmets nedsatte inntektsevne/arbeidsevne er å betrakte som et vilkår for selve retten til uførepensjon.» (min understrekning, originalkursivering utelatt) Sandefjordkurset

26 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Praktiske konsekvenser av forskjeller fra årsakskravet i erstatningsretten Sammenhengen med supplementsprinsippet Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren IKKE er hovedårsak etter - sykepengeregler (ftrl. 8-3) - arbeidsavklaringspenger (ftrl. 11-5) - uførepensjon (ftrl. 8-3) Offentlige ytelser - sykepenger - arbeidsavklaringspenger - uførepensjon Sandefjordkurset

27 Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren er: men IKKE hovedårsak (trygden) nødvendig betingelse (erstatningsretten) Offentlige Erstatning ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren BÅDE er nødvendig betingelse OG hovedårsak Se disposisjonen s. 38 Erstatning (supplement) Sykepenger, uførepensjon mv.) HVIS årsaksfaktoren er nødvendig, men IKKE hovedårsak Sandefjordkurset

28 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav ved yrkesskader Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Se disposisjonen s. 15 f. Sammenhenger og plassering av årsakskrav Årsakskrav ved yrkesskader Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Sandefjordkurset

29 Ftrl Særfordeler ved yrkesskade Den som blir rammet av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom som går inn under dette kapitlet, har rett til ytelser etter særskilte bestemmelser. Bestemmelser om - beregning av pensjoner ved yrkesskade står i stønad ved helsetjenester står i grunnstønad og hjelpestønad står i stønad ved gravferd står i sykepenger står i arbeidsavklaringspenger står i uførepensjon står i menerstatning ved yrkesskade står i pensjon til gjenlevende ektefelle står i barnepensjon står i alderspensjon står i Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Lempeligere vilkår Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Høyere ytelsesnivå Sandefjordkurset

30 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Arbeidsavklaringspenger, Uførepensjon, Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Arbeidsavklaringspenger, Uførepensjon, Sandefjordkurset

31 Årsakskravet ved arbeidsulykker materielt årsakskrav: hovedårsakslære, med adgang til delgodkjenning basert på fordelingslære Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»? Sentrale rettskilder Trygderettspraksis f.eks. Skredulykke i Vassdalen (TRR 2004/2525) «Hvis det framtrer som mest sannsynlig eller nærliggende at en arbeidsulykke er årsaken til en skadefølge, blir denne tilstanden i sin helhet godkjent som yrkesskade. Ved samvirkende årsaksfaktorer der den yrkesbetingede faktor ikke er hovedårsaken til skaden/sykdommen, kan det etter omstendighetene være grunnlag for en delvis godkjenning av en sykdom eller skade som yrkesskade. Det vises i den forbindelse til redegjørelsen for gjeldende rett i NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring» Årsakskravet ved arbeidsulykker materielt årsakskrav: hovedårsakslære, med adgang til delgodkjenning basert på fordelingslære Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»? Sentrale rettskilder Trygderettspraksis reflekterer en rekke avgjørelser hvor det anvendes en hovedårsakslære med fordelingsadgang («mild hovedårsakslære») MEN: Fragmentert kjennelsesmateriale, f.eks. Slaktepistol (TRR 2004/1517) NOU 2004 nr. 3: Hovedårsakslære med fordelingsadgang Juridisk teori: Hovedårsakslære med fordelingsadgang (Kjønstad m.fl.) Antatt løsning: Hovedårsakslære med fordelingsadgang, men savner per i dag endelig avklaring fra Høyesterett (eventuelt lovgiver) Sandefjordkurset

32 Årsakskravet ved arbeidsulykker beviskrav (sannsynlighetskrav) Ftrl første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Utgangspunkter overvektsprinsipp «En godkjenning [etter ftrl. 13-3] forutsetter at det er bevisovervekt, det vil si at arbeidsulykken må være den mest sannsynlige eller den mest nærliggende årsaken til skaden/sykdommen/dødsfallet. I praksis vil det si mer enn 50 prosent sannsynlighet. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at årsakskravet er oppfylt.» (NOU 2004: 3 s. 225) Presiseringer alternative årsaker, Mb. Scheuermann (TRR 2003/4119) «Generelt vil det ikke kunne stilles krav til at trygdemyndighetene påviser annen årsak for å kunne avvise en påstand om årsakssammenheng til en arbeidsulykke.» Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Arbeidsavklaringspenger, Uførepensjon, Se disposisjonen s. 28 f. (+ se innholdsfortegnelsen) Sandefjordkurset

33 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Arbeidsavklaringspenger, Uførepensjon, Årsakskravet i utmålingsomgangen ménerstatning: ftrl TRR 2002/691 «Rikstrygdeverket og Trygderetten har praksis for delgodkjenning der yrkeseksponering ikke framstår som hovedårsak, men som sannsynlig medvirkende årsak.... Det må etter rettens syn være i pakt med hovedintensjonen med yrkesskadeinstituttet, nemlig å dekke opp for den merrisiko det er å være i arbeid, når en slik delgodkjenning har utviklet seg i praksis.» Stadfestet i Passiv røyk II (Rt s. 495) TRR 2006/2500 «Til spørsmålet om hvilken årsakslære som gjelder i forhold til avgjørelser om menerstatning, er retten enig med fylkestrygdekontoret i at det må være hovedårsakslæren. Dette modifiseres noe ved at det kan foretas fordeling, men slik fordeling vil være til medlemmets gunst.» Sandefjordkurset

34 Årsakskravet i utmålingsomgangen ménerstatning: ftrl TRR 2009/2229 «Retten vil imidlertid bemerke: Dette er trygd og ikke erstatningsrett. Sårbarhet «tar skadelidte som han er» er et prinsipp som gjelder innen erstatningsretten, men ikke innen trygderetten. Her gjøres det fradrag for inngangsinvaliditet. Betingelsesteorien «dråpen som fikk begeret til å flyte over» «tua som veltet lasset», har [les: hadde] en viss praksis med hensyn til uførepensjon, men gjelder ikke i forhold til menerstatning. Her gjelder en hovedårsakslære, supplert med en fordelingslære.» Ansvarsdeling (50/50-prosent etter fradrag for tidligere plager) Årsakskravet i utmålingsomgangen merutgifter: ftrl «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytres det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp som kan bøte på.. følgene av skaden.» Betingelseslæren (Fordelingslæren)? Hovedårsakslæren Sandefjordkurset

35 Årsakskravet i utmålingsomgangen merutgifter: ftrl «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytres det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp som kan bøte på.. følgene av skaden.» Årsakskravet i utmålingsomgangen merutgifter: ftrl Eide (Rt s. 735) «Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp.» (avsnitt 47) Sandefjordkurset

36 Årsakskravet i utmålingsomgangen sykepenger: ftrl første ledd a Se disposisjonen s. 29 Hovedregel Ftrl. 8-2 Unntak Ftrl uker opptjeningstid utenfor yrkesskadene Ikke krav om opptjeningstid ved yrkesskade Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Ftrl om uførepensjon ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Sandefjordkurset

37 Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Ftrl om uførepensjon ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Antatt løsning Hovedregel «Skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp» Unntak Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller? Sandefjordkurset

38 Årsakskravet i utmålingsomgangen «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp NAVs rundskriv (sist sitert november 2014) «Reglene i 12-18, andre ledd innebærer at det ved samvirkende årsaker skal foretas en fordeling av ansvar mellom de yrkesbetingede og de ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer etter deres innbyrdes vekt. Først når den yrkesbetingede årsaksfaktoren er 70 % eller lavere, blir resultatet et delansvar for yrkesskadetrygden. Fullt ansvar for yrkesskadetrygden inntrer først når den yrkesbetingede årsaksfaktor overstiger 70 % av det totale årsaksbildet (skjerpet årsakskrav). Dette er en lovfesting av tidligere praksis.» Årsakskravet i utmålingsomgangen «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp Yrkesbetingede årsaksfaktorer Ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer Ervervsuførhet - REGELEN: Hvor det yrkesbetingede årsaksbidraget er 70 % eller mer, blir resultatet at HELE skaden godkjennes som yrkesskade - EKSEMPLET: Fordelingslæren resulterer i at medlemmet får godkjent 100 % som yrkesskade (får da 100 % yrkesskadefordeler) Sandefjordkurset

39 Årsakskravet i utmålingsomgangen «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp Yrkesbetingede årsaksfaktorer Ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer Ervervsuførhet - REGELEN: Hvor det yrkesbetingede årsaksbidraget er mindre enn 70 %, blir resultatet et DELansvar, og det anvendes en vanlig FORDELINGslære - EKSEMPLET: Fordelingslæren resulterer i at medlemmet får godkjent 40 % som yrkesskade (få da yrkesskadefordeler for denne delen av uførheten) Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: bevisvurdering Sannsynlighetskravet overvektsprinsippet «Lagmannsretten konkluderer etter dette med at saksøker med overvekt av sannsynlighet ble mer enn 70% ervervsmessig uførhet ved ulykken den 8. juni 1999, slik at hele hennes uførhet årsaksmessig kan tilbakeføres til denne hendelsen, jf. folketrygdloven » (LG ) Uavklarte årsaksforhold «50/50 %»-regel «I de tilfellene hvor det ikke er mulig å fastslå om det er yrkesskadens følger eller andre lidelser som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten, vil resultatet bli en 50/50 fordeling.» (NAV-rundskrivet) Sandefjordkurset

40 Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Antatt løsning Hovedregel «Skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp» Unntak Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller? Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner? Problemstilling & «scenario» Sentrale rettskilder NAV-rundskrivet: «Tuen og lasset»-lære (= betingelseslære) Trygderettspraksis: Se bl.a. TRR 2006/2366, TRR 2006/1012, TRR 2006/28, TRR 2005/1858, TRR 2005/1123, TRR 2005/973, TRR 2004/1792, TRR 2004/1045, TRR 2003/3097, TRR 2003/3182 og TRR 2003/1538 Juridisk teori: Narvland i TfE Skårberg/Reusch: «Yrkesskade» (2003) Antatt løsning: Betingelseslære for visse samvirketilfeller Viktig i et sårbarhetsperspektiv («økonomisk sårbarhet») Sandefjordkurset

41 Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner? Oppheim (RG 2006 s. 1334): Ingen betingelseslære etter ftrl «Lagmannsretten har etter dette kommet til at det ikke kan innfortolkes i folketrygdloven at det skal anvendes en form for betingelseslære i forhold til de enkelte årsaker, slik at det er en nødvendighet at disse alene ville ha ført til uførhet på det aktuelle tidspunkt, yrkesskaden sett bort fra.» Resulterte i endret NAV-rundskriv Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner? NAV-rundskrivet FØR februar 2011 «En isolert sett ubetydelig skade vil således kunne redusere de funksjoner man er avhengig av for å fungere i arbeidslivet, og full uførhet kan bli følgen. Vi bruker ofte å uttrykke det slik at skaden var «tuen som veltet lasset». Dersom vedkommende var i fullt arbeid før skaden, må i utgangspunktet hele uførheten belastes yrkesskaden. Dvs. at hele stønaden eller pensjonen tilstås etter særbestemmelsene ved yrkesskade.» NAV-rundskrivet ETTER februar 2011 «Lagmannsretten tok uttrykkelig avstand fra at det etter gjelder noen betingelseslære, jf. «tuen og lasset»- resonnementet som tidligere til dels ble anvendt.» Justert kurs i Trygderetten Sandefjordkurset

42 Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Antatt løsning Hovedregel «Skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp» Unntak Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller? Årsakskravet i utmålingsomgangen kort om følgeskader: hovedårsakslære Primærlidelse Sekundærlidelse Forskjellige, spesifikke årsakskrav: Tradisjonell hovedårsakslære Skjerpet hovedårsakslære med fordelingsprinsipp Fordelingslære «Tuen og lasset»-lære (spesielle situasjoner) Utgangspunkt: Hovedårsakslære Se disposisjonen s. 43 f. Sandefjordkurset

43 Deloppsummering plassering av de ulike trygderettslige årsakskravene Yrkeseksponering Skade/ sykdom Skade/ sykdom Tap (livsutfoldelse, merutgifter, inntekt) Årsakskrav i godkjenningsomgang - Hovedårsakslære, supplert av fordelingslære Årsakskrav i utmålingsomgang - Tradisjonell hovedårsakslære - Skjerpet hovedårsakskrav med fordel-. ingsadgang - («Tuen og lasset»-regel på visse områder) Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Praktiske konsekvenser av forskjeller fra årsakskravet i erstatningsretten Sammenhengen med supplementsprinsippet Årsakskrav ved yrkesskader Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Sandefjordkurset

44 Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen er: hovedårsak (trygden) Offentlige ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen er: men IKKE hovedårsak (trygden) Offentlige ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Sandefjordkurset

45 Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen er: men IKKE hovedårsak (trygden) nødvendig betingelse (erstatningsretten) Offentlige Erstatning ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen BÅDE er nødvendig betingelse OG hovedårsak Se disposisjonen s. 39 f. HVIS yrkespåvirkningen er nødvendig, men IKKE hovedårsak Sandefjordkurset

46 II Utvalgte emner A) Yrkessykdommer B) Tverrfaglige (kommunikasjons)utfordringer II Utvalgte emner A) Yrkessykdommer Sandefjordkurset

47 Årsak og bevis ved yrkessykdommer Basert på: Magne Strandberg og Tor Aasen, «Yrkesskadetrygdens hovedårsakskrav og fordelingslære», Tidsskrift for Erstatningsrett, 2013 s Hva er en yrkessykdom? Yrkessykdom = en sykdom som er nevnt i yrkessykdomslisten, jf. forskrift 11. mars 1997 nr. 210 Arbeidsrelatert sykdom = enhver sykdom som er forårsaket av det arbeidet den syke utfører eller har utført Sandefjordkurset

48 Årsakskrav og beviskrav ved arbeidsrelaterte sykdommer i ulike regelsett Alminnelig erstatningsrett Årsakskrav: nødvendig betingelse Beviskrav: må være sannsynlighetsovervekt for at f.eks. mobbing på arbeidsplassen var årsak til sykdommen Yrkesskadeforsikringsloven 11 Årsakskrav: nødvendig betingelse, Beviskrav: legges til grunn at yrkessykdommen er forårsaket av arbeidet med mindre «forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet» Folketrygdloven 13-4 Årsakskrav: hovedårsakslære og fordelingslære Beviskrav: lovbestemte kriterier, jf. ftrl. 13-4(2) Ftrl. 13-4: hovedårsakskravet Hva betyr «årsak» i ftrl (i tilfeller med yrkessykdommer)? Rt s. 495 (Cobra II): «Jeg finner etter dette at når den yrkesrelaterte påvirkning, som her er passiv røyking, ikke er hovedårsaken, kan yrkessykdommen ikke i sin helhet godkjennes som yrkesskade.» (avsnitt 67) «Hovedårsak» betyr at minst 50 % av det samlede årsaksbidraget må være yrkesrelatert Sandefjordkurset

49 Hovedårsakskravet gjelder hvis det er samvirke mellom den yrkesrelaterte årsaksfaktoren og andre årsaksfaktorer Unntak: (1) hvis det har vært en synergieffekt mellom den yrkesrelaterte årsaksfaktoren og andre faktorer (2) hvis den yrkesrelaterte årsaksfaktoren har samvirket med en arvelig betinget og medfødt sårbarhet hos trygdesøkeren fordelingslæren Hvis hovedårsakskravet er oppfylt, så regnes sykdommen fullt ut som yrkesskade Hvis hovedårsakskravet ikke er oppfylt, så kan sykdommen delvis regnes som yrkesskade, dvs. at trygden hefter for en forholdsmessig del av skaden EKS: hvis den yrkesrelaterte faktoren stod for 30 % av det samlede årsaksbildet, så vil sykdommen regnes som 30 % yrkesskade Sandefjordkurset

50 sammenligning med vesentlighetskravet i erstatningsretten Vesentlighetskravet Konkret Mildt krav Kvalitativ Bred helhetsvurdering Hovedårsakskravet Konkret Ganske strengt krav Kvantitativ Smal og empirisk vurdering årsakskrav og beviskrav hovedårsakskravet «minst 50 % av det samlete årsaksbidraget» kan lett blandes sammen med beviskravet «mer enn 50 % sannsynlig» Men det er to separate krav; årsakskravet angir bevistemaet, beviskravet angir kravet til tilstrekkelig bevis «Det må være minst 50 % sannsynlig at den yrkesrelaterte årsaksfaktoren stod for minst 50 % av årsaksfaktorene.» Sandefjordkurset

51 II Utvalgte emner B) Tverrfaglige kommunikasjonsutfordringer Oppsummering og refleksjoner Sandefjordkurset

52 Disposisjonen side Samlende betraktninger refleksjon 1: kompleksiteten i regelverket «Erstatningsrett en lærebok» (Kjelland, manus 2014): «I tillegg til «jungelen» av regelfragmenter, finnes det «indre juridiske labyrinter» i flere av regelsettene om årsakssammenheng. Særlig tydelig er det ved yrkesskader og yrkessykdommer, som har intrikate årsaksregler både isolert vurdert og ved at de dels må ses i sammenheng. Dette medfører en form for «regelkryptering». Med dette menes at reglenes innhold er utilgjengelig, med mindre man har en særskilt «nøkkel» til forståelse. Deler av regelverket er så komplisert at det er nærliggende å anta at selv spesialiserte erstatningsjurister vil måtte bruke tid på å få et riktig bilde av årsaksreglene. Og de færreste skadelidte har særlige forutsetninger for å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i rettighetene. Det er også et paradoks at årsaksreglene i trygden har blitt mer kompliserte enn i erstatningsretten.» Sandefjordkurset

53 Samlende betraktninger refleksjon 2: forholdet til trygdens årsaksvurdering Utgangspunkter Skadevolder er ikke bundet av trygdens årsaksvurdering Stokke (Rt s. 1473) og Nakkeprolaps (Rt s. 1370) Naturlig konsekvens av bl.a. forskjellige årsaksregler Unntak, f.eks. Hovedtariffavtalen (kommuneansatte): bundet av trygden Ingen tilstrekkelig «rettslig interesse» etter fvl. 28/tvl. 1-3 Mulige argumentasjonslinjer (konsekvensbetraktning) Står fritt i forhold til den erstatningsrettslige årsaksvurderingen (HER har skadevoldersiden isolert sett interesse av at årsakskravet IKKE er oppfylt) MEN: Frihet også ifht. den trygderettslige årsaksvurdering? Slik at skadevolder legger til grunn det ytelsesnivået som hypotetisk kunne vært oppnådd (HER har skadevoldersiden isolert sett interesse av at årsakskravet ER oppfylt suppl.prinsippet) Samlende betraktninger refleksjon 3: tanker fra en rådgovende lege. Grensesnitt mellom juss og medisin + teori vs. praksis Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem (3. november 2014): «Medisinere får derfor ofte en dårlig følelse når nøyaktige verdier som 49 og 51% anvendes. Det kan kanskje virke paradoksalt at medisinerne vegrer de seg mot å benytte tall i risikovurderingen, til tross for at deres faglige utgangpunkt er en talldisiplin (epidemiologi). Paradokset er imidlertid bare tilsynelatende. Det bunner nemlig i forståelsen for at usikkerhet ikke bør uttrykkes som sikkerhet. En medisiner vil derfor oftere henfalle til formuleringer som eksempelvis: «Alt tatt i betraktning, er det etter min oppfatning ikke holdepunkter for å knytte pasientens lymfekreft til hennes arbeid på en bensinstasjon i 10 år. Oppsummeringsvis (og sikkert sterkt forenklet) kan man kanskje si at mens jussens tilnærming til årsakssammenheng er pragmatisk, men med hang til prosentuering på individnivå, er medisinernes tilnærming vitenskapelig, men med vegring mot prosentuering på individnivå.» Sandefjordkurset

54 kritikk Hovedårsakskravet og fordelingslæren bygger på foreldet medisinsk teori Det medisinsk-teoretiske grunnlaget ble lagt av S. Langård på 1980 og 1990-tallet (NOU 1988: 6 Erstatning og forsikring ved yrkesskade, s og Norsk epidemiologi 1994 s ) Ledende medisinere i dag tar avstand fra de begrepene og metodene Langård bygget på og anbefalte for praktisk bruk Se bl.a. et samlet utvalg i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer s. 65 Årsaksreglene er unødvendig kompliserte Virker unødvendig å ha ulike årsaksregler i erstatningsretten, forsikringsretten og trygderetten I NOU 2004: 3 har Arbeidsskadeutvalget foreslått et felles regelverk om arbeidsskadeerstatning, men forslaget har foreløpig ikke blitt vedtatt Sandefjordkurset

55 Slå opp i disposisjonen s. x (deles ut også som eget A3-ark) Se baksiden av Arbeidsheftet Passord: hovedårsakslære Sandefjordkurset (JUS) 2014 Sandefjordkurset

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans 11.3.2015 1 Innledning Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper

Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper «JURIDISK WORKSHOP» Velferdsrett - uførepensjon, Oslo H2014 1 Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper Velferdsrett

Detaljer

HR-2006-1017-A Rt-2006-735

HR-2006-1017-A Rt-2006-735 HR-2006-1017-A Rt-2006-735 INSTANS: DATO: 2006-06-13 Norges Høyesterett Dom. DOKNR/PUBLISERT: HR-2006-1017-A Rt-2006-735 STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: Trygderett. Erstatningsrett. Hovedårsakslæren. En

Detaljer

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper «JURIDISK WORKSHOP» Velferdsrett - uføretrygd, Oslo H2015 1 Overordnet formål Folketrygdloven 1997 (ftrl.) 12-1 «Formålet

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 15. Kapittel 2 Kort oversikt over regelverket... 31. Kapittel 3 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader...

Innhold. Kapittel 1 Innledning... 15. Kapittel 2 Kort oversikt over regelverket... 31. Kapittel 3 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader... Innhold Kapittel 1 Innledning... 15 1.1 Introduksjon til temaet... 15 1.2 Nærmere om opplegget for fremstillingen... 16 1.3 Folketrygdlovens formål og system... 18 1.3.1 Formål... 18 1.3.2 Folketrygdlovens

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

Sykepenger - vilkår og utmålingsprinsipper

Sykepenger - vilkår og utmålingsprinsipper Sykepenger - vilkår og utmålingsprinsipper Velferdsrett - sykepenger, Oslo 2013 1 Sykepenger - vilkår og utmålingsprinsipper «JURIDISK WORKSHOP» Velferdsrett - sykepenger, Oslo 2013 2 Sykepenger - vilkår

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Språkrådet svarer: Ifølge Norsk etymologisk ordbok (Kagge forlag) er trygð beslektet med tryggr som betød 'trofast, trygg', og som har gitt det norske ordet trygg.

Detaljer

HR-2005-634-A Rt-2005-495

HR-2005-634-A Rt-2005-495 HR-2005-634-A Rt-2005-495 INSTANS: DATO: 2005-04-21 Norges Høyesterett Dom. DOKNR/PUBLISERT: HR-2005-634-A Rt-2005-495 STIKKORD: SAMMENDRAG: Trygderett. Yrkesskade. Røyking. Ménerstatning. En 53 år gammel

Detaljer

TRR-2009-810. Trygderetten Kjennelse DATO: 2009-11-06. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17.

TRR-2009-810. Trygderetten Kjennelse DATO: 2009-11-06. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17. TRR-2009-810 INSTANS: DATO: 2009-11-06 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 09/00810 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper «JURIDISK WORKSHOP» JUS5960, Uføretrygd, Oslo V2016 1 JUS5960, Uføretrygd, Oslo V2016 2 Overordnet formål Folketrygdloven

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. «Aktør»-trekanten Trygdemyndigheter (NAV m.fl.) Skattemyndigheter Trygdemedlemmet Bank/ forsikring Velferdsrett,

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5.

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. TRR-2012-2124 INSTANS: DATO: 2013-03-15 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 12/02124 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning

Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning Forfatter Skjerdal, Nicolai Vogt Dato 2005 Publisert Tidsskrift

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)

Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) DATO: LOV-2008-12-19-106 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE Er du ansatt i stat eller kommune og er yrkesskadet, vil du kunne ha krav på erstatning under Hovedtariffavtalene (HTA) i henholdsvis stat og kommune. En slik

Detaljer

TRYGDERETTEN. Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo.

TRYGDERETTEN. Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. TRYGDERETTEN Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anne Cathrine Mørch, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Arne

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

Prosentuering eller årsaksfaktorfordeling er juksevitenskap. Ebba Wergeland

Prosentuering eller årsaksfaktorfordeling er juksevitenskap. Ebba Wergeland Prosentuering eller årsaksfaktorfordeling er juksevitenskap Ebba Wergeland I trygdesaker: hovedårsak og ev. fordeling Dersom det er overvekt for yrkesbetingede årsaksfaktorer, skal symptombildet godkjennes

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

Ny lov om arbeidsskadeforsikring

Ny lov om arbeidsskadeforsikring NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren.

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren. VILK TL405 0 Eff:20100101 Ver:002 Rev:007 Yrkesskadeforsikring VILKÅR TL405 Vilkår av 01.01.2010 Avløser vilkår av 01.08.2007 1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere

Detaljer

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 0901875 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 10-8. Resultat: Stadfestelse. Resyme: ftrl 10-8. Rehabiliteringspenger. Ftrl. 10-8. Stadfestelse. Den ankende part var en 47 år gammel mann med libanesisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten Advokat Tom Sørum A Forhold til klient 1 Møte med skadelidte og pårørende 2 Saksopplysning - Selvangivelse - Trygdeopplysninger - Forsikringspoliser

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

1. Andreas Rinnan, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk kyndig rettsmedlem.

1. Andreas Rinnan, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk kyndig rettsmedlem. Ankenr: 0901863 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 12-18 1 L bokst d. Resultat: Opphevelse. Resyme: ftrl 12-18 1 L bokst d. Forskrifter: endring 2. Gradert uføreytelse. Ftrl 12-18. Avslag. Oppheving og hjemvisning.

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Trygderettslige emner

Trygderettslige emner s Gudrun Holgersen Nils Nygaard Trygderettslige emner ALMA MATER Innhold I Program, metode og rettskjeldesp0rsmâl 1 Problem og program 11 1.1 Om innhaldet i denne boka og faget trygderett 11 1.2 Systematisering

Detaljer

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater BOKANMELDELSE LÆREBOK I ERSTATNINGSRETT 6. utgave Peter Lødrup med bistand av Morten Kjelland Gyldendal Akademisk Forlag Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater 1. Generelt innledende

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN År den ble rett holdt i Trygderettens lokale i Grønlandsleiret 27, Oslo. I medhold av lov av 16. desember 1966 Kjennelse av 21. september 2001. Ankesak nr. 00/03421

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

TRR-1996-2687. Trygderetten Kjennelse. DATO: 1997-12-18 DOKNR/PUBLISERT: TRR-1996-2687

TRR-1996-2687. Trygderetten Kjennelse. DATO: 1997-12-18 DOKNR/PUBLISERT: TRR-1996-2687 TRR-1996-2687 INSTANS: DATO: 1997-12-18 Trygderetten Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: TRR-1996-2687 STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 2687/96. PARTER: FORFATTER: Ftrl 3-2 - Person som blir mobbet, utfrosset

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 7. oktober 2014 Saksnr.: 7/2014 Lnr.: 42/2014 Dommere: Jakob Wahl Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark Saken gjelder:

Detaljer

DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK?

DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK? DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET og HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK? av advokat Tor Erik Hjertøy I. Du har søkt bistand fra advokat Som yrkesskadet, enten

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Trenger vi Barneforsikring?

Trenger vi Barneforsikring? Trenger vi Barneforsikring? 13. juni 2013 Skadeforebyggende forum Liv Raaum leder Personforsikring, If 1 Hvorfor barneforsikring? Trygger økonomien om barnet blir utsatt for ulykke eller sykdom Familien

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Erstatningsrett. Årsakssammenheng

Erstatningsrett. Årsakssammenheng Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Årsakssammenheng Problem og hjemmel Utg pkt: Betingelseslæren Årsakskonstellasjoner - terminologi

Detaljer

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde Nasjonal konferanse 16. September 2010 Rus ombord? 09.35 12.00 DEL 2 Konsekvenser og holdninger ombord Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde 8-45. Fiskere En fisker som er tatt

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE YRKESSKADER YRKESSYKDOMMER ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN AS ADVOKAT THOMAS BENESTAD 2 Til klient Hensikten med denne brosjyren er å gi deg litt informasjon om behandlingen av yrkesskadesaker,

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av

Detaljer