Økonomiplan Budsjett 2012 Kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Selbu kommune Økonomiplan Budsjett 2012 Kommunestyrets vedtak

2 Innholdsfortegnelse Vedtak i Kommunestyret Sektor helse og sosial... 6 Sektor oppvekst... 6 Sektor bygdautvikling... 7 Investering... 7 Folketall... 9 Organisering... 9 Driftsbudsjett Rammebetingelser, sentral økonomi Driftsrammer Sentraladministrasjonen Organisasjon Netto utgifter i planperioden Endringer/tiltak i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Sektor oppvekst Organisasjon Netto utgifter i planperioden Endringer/tiltak i perioden Kommentarer til driftsbudsjettet i Sektor helse og sosial Organisasjon Netto utgifter i planperioden Endringer/ tiltak i perioden Side 2

3 Sektor bygdautvikling Organisasjon Netto utgifter i planperioden Kommentarer til driftsbudsjettet i Kirken og livssynsorganisasjoner Netto utgifter i planperioden Investeringer Økonomiplan pr ansvarsgruppe Sentraladministrasjonen Sektor Oppvekst Sektor Helse og sosial Sektor Bygdautvikling Kirken og livssynsorganisasjoner Sentral økonomiforvaltning, avskrivninger, momskomp fra investeringsregnskap Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Anskaffelse og anvendelse av midler Budsjettskjema 1A - drift Budsjettskjema 1B - drift Budsjettskjema 2A - investering Prosjekt Tilpasset drift bedre styring Selbu kommune Kostnadsoverslag Bakgrunn Målsetting Aktiviteter Side 3

4 Avstemming mot dagens økonomiproseser Prosjektorganisering Tidsplan Side 4

5 Vedtak i Kommunestyret Formannskapets forslag fra 1/ til økonomiplan og budsjett for 2012 vedtas med følgende endring: Redusert inntekt som en følge av vedtak i sak 113/11 om trygghetsalarmer, dekkes innenfor sektor H/S sine rammer. De enkelte tiltak/poster/prioriteringer må drøftes med tillitsvalgte før de iverksettes. 2. Kommunestyret vedtar å oppta lån på inntil kr til investeringsformål i Rådmannen gis fullmakt til å iverksette de enkelte investeringstiltak innenfor vedtatt budsjettramme, finansieringsplan og i henhold til bestemmelser i kommunens økonomireglement. 4. Rådmannens gis fullmakt til å overføre midler (justere budsjett 2012) for investeringstiltak fra revidert budsjett 2011 som ikke blir fullført i Eiendomsskatt for 2012 skrives ut på verker og bruk, jf eiendomsskattelovens 3 og 4. Eiendomsskatten skrives ut med kr 7 pr kr av takstgrunnlaget. 6. Skatteøret for 2012 fastsettes til høyest tillatte sats. 7. Eventuelt ekstraordinært utbytte fra Selbu Energiverk på kr. 1,5 million benyttes til kommunalt vedlikehold. 8. Kommunestyret ønsker at kommunen skal ha en aktiv boligpolitikk og at vi tar initiativ til å få i gang gode utbyggingsprosjekter i dialog med private grunneiere. 9. Kommunestyret slutter seg til at det startes opp et omstillingsprosjekt i 2012 og at formannskapet fungerer som styringsgruppe for prosjektet. 10. Kommunestyret ber alle sektorer om å ta inn lærlinger slik at vi til enhver tid, kan ha minst 10 løpende lærlingkontrakter. 11. I økonomiplanperioden må det avsettes midler slik at tilbudet om sommerjobb til ungdommer kan økes. 12. Kommunestyret vil minne om at arbeidet med å unngå uønsket deltid må fortsette, og ber om at det innen utgangen av 2012 gis en tilbakemelding til ADMU og hovedutvalg H/S på hvordan forsøksordningene med nye turnusordninger ved H/S generelt fungerer. Spesielt ønsker vi å få informasjon om hvorvidt dette bidrar til å redusere uønsket deltid og hvordan det påvirker sykefraværet. 13. Selbu kommunestyre ber om at Selbu Menighetsråd før sommeren 2012 legger fram en oversikt over sine drifts- og investeringsbehov. 14. Kommunestyret ber folkehelsegruppa i Selbu om å avdekke hvilke utfordringer vi har i Selbu i dag i forbindelse med å gi barn og unge gode mestringsopplevelser og hvordan vi på best Side 5

6 mulig måte kan jobbe forebyggende. Videre ber vi om at gruppa kommer med forslag til tiltak på disse utfordringene. Her er det viktig at en legger vekt både på offentlig sektor og frivillig sektor, og behov for samhandling mellomdisse sektorene. Frivillig sektor er en viktig brikke i dette arbeidet. Frist settes til 15. mai Arbeidet sendes til hovedutvalg helsevern og sosial omsorg, slik at vi politikere kan se på tiltak i god tid før budsjettåret Rådmannen bes gjennomgå organiseringen av H/S. Herunder en oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen, og å fremme forslag til umiddelbare forbedringer, samt langsiktige forbedringer innen sektoren, slik at arbeidsmiljøet og trivselen, bedres. 16. Dersom eiendomskatten øker vesentlig på grunn av endring/fjerning av makstak på eiendomsskattegrunnlaget på vannkraftanlegg, avsettes inntil kr ,- av eiendomsskatten til næringsfondet. Sektor helse og sosial 17. Aktivitet har stor betydning for trivsel og engasjement. Kommunestyret forutsetter at aktivitetstilbudet ved helse- og sosialetaten ikke reduseres ved en evt. omorganisering. 18. Kommunestyret er sterkt bekymret for den økonomiske situasjonen på sektor helse og sosial. Vi forutsetter at rådmann tar nødvendige grep for å tilpasse driften til budsjettet så langt som det er mulig før økonomiprosjektet er gjennomført i Kommunestyret ber om at de tre nye sykehjemsplassene ved Selbu Sykehjem gjøres klar til bruk ved behov. Dette ut fra dagens pleiebehov, for å kunne ha en mer fleksibel bygningsmasse i forhold til samhandlingsreformen og for å kunne gi base til hjemmebasert omsorg bedre lokaliteter enn i dag. Dersom prosjektet medfører større ombyggingskostnader ønsker vi at rådmannen fremlegger en sak før tiltaket gjennomføres. 20. Kommunestyret ber om at det tilbys kurs for pårørende til demente. 21. Kommunestyret ber om en generell redegjøring av barnevernets arbeid i Selbu, herunder hvordan tilsynsordningen fungerer, i det første hovedutvalgsmøte i helse og sosial i Sektor oppvekst 22. Tall fra KOSTRA viser at Selbu bruker mer ressurser på barnehager enn sammenlignbare kommuner. I Selbu får alle oppfylt ønsket sitt om hvilken barnehageavdeling de ønsker å benytte. Dette fører til at vi ved barnehageårets begynnelse har mange halvfulle avdelinger med full bemanning. Kommunestyret ber om at avdelingene i større grad må fylles opp ved starten av barnehageåret. Det må i den sammenheng tas hensyn til at søsken så langt det er mulig får plass ved samme barnehage. 23. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har igjen påpekt at Selbu kommune bruker mye ressurser på spesialundervisning. Hovedutvalg for oppvekst bes undersøke hva som er årsaken til dette og hvilke tiltak som kan iverksettes. 24. Kommunestyret ber om å se på muligheten til å opprette ene fast ungdomsklubb i samarbeid med Selbu ungdomsråd og andre aktuelle aktører i kommunen. Dette som ett ledd i Side 6

7 forebyggende arbeid blant ungdom og for å styrke breddetilbudet. Dette må også sees som disponibel stilling som kan tas i bruk. Vi ber om tilbakemelding på forslaget innen første kvartal Kommunestyret ber rådmannen avlegge en rapport om situasjonen for elevene i Draksten. Rapporten bør inneholde en orientering om skyssopplegg, økonomi og den pedagogiske og sosiale situasjonen for elevene. Rapporten må være ferdig innen 1. april. 26. Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram sak for hovedutvalg oppvekst der forhold påpekt i brev fra utdanningsforbundet blir gjort rede for. 27. Selbu ungdomsskole Det hersker i dag usikkerhet omkring tilstanden for bygningsmassen ved Selbu ungdomsskole. Kommunestyret ber om å få framlagt forprosjektet for ombygging og rehabilitering fra Det er da ønskelig med en oversikt over det som er utført, og en prioritert liste over tiltak som må utføres. Dette legges fram for kommunestyret i god tid før neste budsjett grunnlag utarbeidet. Større investeringer som ikke er nødvendig for helse og arbeidsmiljø utsettes inntil det foreligger en avklaring om skolebyggets framtid. Sektor bygdautvikling 28. Det bes om at det foretas takst på kommunale boliger i Rødbergveien, Botnlia og Skarodden. Sak om eventuelt salg legges deretter fram for hovedutvalget. Kommunestyret vedtar at det gjennomføres en temadag for kommunestyret med fokus på boligpolitikk, med spesielt fokus på unge, nyetablerte og enslige, i løpet av første halvdel av Kommunens rolle i en framtidig boligpolitikk i Selbu må avklares. 29. For feietjenesten i kommunen vurderes et samarbeid med en eller flere av kommunene i Værnesregionen. 30. Det bes om at det gjennomføres en egen temadag for kommunestyret med fokus på næring og næringsutvikling i løpet av første halvår Temadag bolig-næring samles til 1 dag i stedet for 2 dager (jf. Pkt. 28 og 30). 32. Rammen for driftstilskudd til frivillige lag og organisasjoner økes med kr ,- for 2012 i forhold til formannskapets innstilling. Netto bruk av disposisjonsfondet økes med kr ,- Investering 33. Formannskapet slutter seg til Rådmannens vurderinger vedrørende bygging av omsorgsboliger og forutsetter at prosjektet utredes og påstartes i I forbindelse med behandling av budsjett for 2011 og økonomiplan for ble følgende vedtatt: Eldresenteret som møteplass, med stor innsats fra frivillige organisasjoner, er av uvurderlig betydning i eldreomsorgen. Formannskapet er kjent med behovet for en utvidelse av senteret, og ber om at utbygging av nåværende eldresenter planlegges og innarbeides i økonomiplanen i Side 7

8 Utvidelse av eldresenteret planlegges og innarbeides i økonomiplanen i 2014 ved neste rullering av økonomiplanen. 35. På grunn at kommunenes økonomiske situasjon mener kommunestyret det er urealistisk med nye større investeringsprosjekter utover følgende hovedprioriteringer for inneværende økonomiplanperiode ( ): - Nye omsorgsboliger - Barnehage i Mebond - Innbygda renseanlegg I tillegg må kommunen følge opp tomtetekniske anlegg for nye større utbyggingsområder ved behov. 36. Kommunestyret ber om at investeringer på 4 mill. avsatt til renovering av Selbu ungdomsskole spesifiseres. Tiltakene prioriteres og kostnadsberegnes, og behandles i hovedutvalg oppvekst før det legges fram som en sak i formannskapet. Side 8

9 Folketall Pr hadde Selbu kommune innbyggere. Dette innbyggertallet er lagt til grunn ved beregning av rammetilskuddet for økonomiplanperioden. Tabellen og figuren under viser folkemengde etter alder pr. 1. januar. År Organisering Administrativ organisering Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapporterer til sektorsjefen. Rådmann Karsten Reitan Sentraladministrasjonen (Støttefunksjoner) 3 seksjoner Sektor oppvekst Ann Kristin Geving Sektor helse og sosial Stein Gunnar Espe Sektor bygdautvikling Thomas Engan Politisk organisering Kommunens politiske organisering består av kommunestyret (25 medlemmer), formannskapet (7 medlemmer), hovedutvalg oppvekst (7 medlemmer), hovedutvalg helse og sosial (7 medlemmer) og hovedutvalg bygdautvikling (7 medlemmer). Side 9

10 Driftsbudsjett Rammebetingelser, sentral økonomi Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Inntektsutjevnende tilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft - fortjeneste Utbytte fra aksjeselskaper Renteinntekter bankinnskudd Rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd og skatteinntekter er regjeringens forslag til stats- og nasjonalbudsjett lagt til grunn. Antall innbyggere og alderssammensetning har stor betydning for rammetilskuddet for kommunene. De frie inntektene (skatt på inntekt for formue, rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd) er beregnet i statsbudsjettet. Når frie inntekter skal beregnes for hele planperioden benyttes prognosemodellen fra KS. I vår beregning er innbyggertallet pr lagt til grunn, dvs innbyggere. I rammetilskuddet inngår kr i skjønnsmidler. Dette gjelder i hovedsak bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Det er ingen øremerkede tilskudd i rammetilskuddet fro 2011, men dekning av kostnader til Samhandlingsreformen er spesifisert som en del av rammetilskuddet med kr Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk settes til kr pr år i perioden. Dette er en økning på kr i forhold til budsjett Grunnlaget for økningen er nye objekter som skal skattlegges og en forsiktig oppjustering av maksimalkraften for kraftanlegg. Konsesjonskraft For den tildelte konsesjonskraften fra Statkraft har kommunen inngått avtale med Selbu Energiverk om sikring av pris på kraften. I tillegg kommer oppgjør fra Selbu Energiverk for den konsesjonskraften som ikke benyttes i kommunale bygg og anlegg. Det budsjetteres med en årlig inntekt på kr i 2012 og kr i Utbytte fra aksjeselskaper Det budsjetteres med kr pr år i aksjeutbytte. Det er beregnet utbytte på kr fra Selbu Energiverk AS og kr fra TrønderEnergi AS. Utbyttet avsettes til disposisjonsfondet. Renter og avdrag på lån Rentenivået har økt en del i løpet av Pr oktober 2011 ligger renten på våre lån med flytende Side 10

11 rente på 1,8 3,3 %. I den senere tid er renten igjen på vei ned og det antas at den ville holde seg på et nivå rundt 3,0 % i økonomiplanperioden. I økonomiplanen er lån med fast rente beregnet etter nåværende renteprosent. Lån med flytende rente er beregnet etter en rentesats på 3,0 % for hele perioden Renter Avdrag Sum renter og avdrag Renter Avdrag Sum renter og avdrag Langsiktig lånegjeld Lånegjeld for årene er regnskapstall. Tall for 2011 er beregnet med bakgrunn i budsjettall. Tall for er i henhold til økonomiplanen for perioden. (Leasingavtaler er ikke tatt med). Bakerst i dokumentet ligger en beregning av kapitalkostnadene Lånegjeld (mill kr) 171,6 204,8 212,5 220,4 235,8 254, Lånegjeld (mill kr) Side 11

12 Fond Saldo pr for noen sentrale fond Investeringsfond Beløp Fond vannforsyning (bundet) Fond vannforsyning gamle vassverk (bundet) Investeringsfondet 0 Næringsfond til kapitalformål Driftsfond Beløp Næringsfondet (bundet) Fond vannforsyning (bundet) Fond kloakk og renseanlegg (bundet) Fond renovasjon (bundet) Disposisjonsfondet Disposisjonsfondet Kommunestyret gav ved behandling av økonomiplanen for klare føringer for fondet: Fondet skal ha en saldo på minimum 10 mill kr Drifta må innen 2014 ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum 10 mill kr. Tabellen viser beregnet saldo pr det enkelte år for fondet når en tar hensyn til budsjettert avsetning og bruk av fondet: Bruk Avsetning Netto bruk Saldo Disposisjonsfondet Saldo pr iflg justert budsjett budsjett/økonomiplan økonomiplan økonomiplan økonomiplan Tilbakebetaling av lån i perioden Beregnet saldo Netto bruk Dette betyr at Kommunestyrets vedtak fra 2009 ikke er oppfylt. Disposisjonsfondet er fortsatt over grensen Kommunestyret vedtok, men driften er ikke i balanse. Det vises i den forbindelse til planlagt omstillingsprosjekt i 2012 og de økonomiske målsettingene med prosjektet (se bakert i økonomiplanen). Momskompensasjon for investeringer Det ble i 2008 vedtatt en endring i kommunenes bruk av momskompensasjon for investeringer. Fra 2014 skal all kompensasjon for investeringer føres tilbake til investeringsregnskapet. For 2012 skal minimum 60% av kompensasjonen overføres til investering. For de 2 neste årene er satsene henholdsvis 80% og 100%.Denne kompensasjonen vil da finansiere deler av investeringene. Det er i Side 12

13 foreliggende plan lagt opp til at hele kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet fra Dette har som konsekvens at en vesentlig inntektsfaktor forsvinner fra driftsregnskapet. Avsatt til lønnsøkning Ut i fra anslått lønnsøkning i statsbudsjettet avsettes det kr til lønnsøkning pr år i perioden. Dette er en økning på kr pr år i forhold til opprinnelig budsjett Tilleggsbevilgninger På den generelle tilleggsbevilgningsposten avsettes det kr pr år. Posten disponeres av formannskapet. Driftsrammer Sektorene har fått som utgangspunkt at det ikke er anledning til å legge inn nye driftstiltak utenom kostnader som er påført kommunen av andre (for eksempel overføringer til Værnesregionen). Selbu kommune har en negativ driftsbalanse som må rettes opp fram til neste økonomiplanrullering. I den sammenheng har Rådmannen lagt opp til at det i 2012 skal gjennomføres et omstillingsprosjekt hvor hovedformålet er å redusere driftsutgiftene og etablere mer rasjonelle styringsrutiner. Prosjektet har en kostnadsramme på kr Halvparten av beløpet er søkt dekket gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen og den andre halvparten (kr ) er lagt inn i 2012 som det eneste nye tiltaket foruten Samhandlingsreformen i økonomiplanen. For å sikre politisk forankring foreslår Rådmannen at Formannskapet fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Det vises for øvrig til prosjektbeskrivelsen bakerst i planen. Som en følge av at dette prosjektet etableres er tidligere vedtatte driftsreduksjoner i sektor Helse og sosial tatt ut av foreliggende plan. Tiltakene handler om effekter av en planlagt utbygging av omsorgsboliger og privatisering av legekontoret. En realisering av disse tiltakene vurderes i omstillingsprosjektet i 2012 og blir ev. tatt med i rulleringen av økonomiplanen høsten Videre er også tiltaket på kr som ifølge økonomiplan skulle frigjøres gjennom refinansiering av lån tatt ut av planen. Også problemstillingen omkring kommunens låneprofil vil være naturlig å vurdere nærmere som en del av omstillingsprosjektet i Av samme årsak som nevnt ovenfor er heller ikke avgiftene økt i perioden utover det som er foreslått for budsjett Tabellen nedenfor viser driftsrammene etter Formannskapets rammevedtak 6. september d.å.: B-2012 Øplan 2013 Øplan 2014 Øplan 2015 Sentraladm Oppvekst Helse/sosial Bygdeutvikling Kirken Nettoramme, FS' vedtak Følgende ramme-endringer er lagt inn i økonomiplanen: Sentraladministrasjonen: Overføringer til Værnesregionen for IT og Regnskap/lønn var feilbudsjettert i 2011 og har økt noe fra 2011 til Postene er endret med kr Det er lagt inn forslag om dekning av egenkapital til planlagt omstillingsprosjekt i 2012 med et beløp på (50 % egenkapital), jf prosjektbeskrivelse bakerst i økonomiplanen. Side 13

14 Helse og sosial Følgende kostnader er kompensert i rammen for sektor Helse og Sosial: Økt overføring til Værnesregionen, legevakt Økt overføring til Værnesregionen, barnevern Økning, sosialbudsjett Sum I tillegg er rammen til sektoren økt med kr til dekning av kostnader til Samhandlingsreformen (se spesifikasjon under sektorkapitlet). Resterende del av midler til Samhandlingsreformen (kr ) er avsatt på ansvar 820 inntil alle kostnader med reformen er kartlagte. Planlagte innsparingstiltak i økonomiplan som gjelder privatisering av legekontor og forutsetter nytt omsorgsbygg tas opp til vurdering som del av omstillingsprosjektet i Dette utgjør kr fra Oppvekst Sektoren har fått en del økte kostnader pga at ytre rammebetingelser er endret. Rammen foreslås økt med følgende kostnader: Enkeltvedtak barn kjøp av tjenester fra andre kommuner Kjøp av tjenester fra Værnes-regionen Internoverføringer til sektor BU leie av Selbuhallen Enkeltvedtak styrket tilbud førskolebarn (økte lønnsutgifter og reduserte refusjoner) Økt husleie Gimle Reduserte refusjoner Sum Bygdeutvikling: Sektoren blir belastet med ekstra kostnader som følge av økninger i VAR-avgiftene (utgifter som eiendomsbesitter). I tillegg er byggekostnadsindeksen vesentlig høyere enn konsumprisindeksen og dette gir større kostnader enn forutsatt i rammesaken. Det foreslås at BU for et tillegg i sin ramme på kr som følge av ovenstående. I tillegg må rammen til VAR-områdene justeres som følge av at de indirekte kostnadene og kapitalkostnadene er redusert. Dette gir effekt i krav til noe større avsetning til bundne driftsfond på VAR-området. Samlet utgjør justeringen på VAR-området en netto mindreinntekt på kr Rammene som lå til grunn for rådmannens forslag tiløkonomiplan ble da som følger: Side 14

15 B-2012 Øplan 2013 Øplan 2014 Øplan 2015 Sentraladm Oppvekst Helse/sosial Bygdeutvikling ekskl VAR Vann Avløp Kirken Nettorammer øplan Etter Kommunestyrets vedtak blir rammene som følger: B-2012 Øplan 2013 Øplan 2014 Øplan 2015 Sentraladm Oppvekst Helse/sosial Bygdeutvikling ekskl VAR Vann Avløp Kirken Nettorammer øplan Side 15

16 Sentraladministrasjonen Organisasjon Rådmann Karsten Reitan Seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Seksjon økonomi Kolbjørn Ballo Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Gerd Fuglem Netto utgifter i planperioden tall i 1000-kr Ansvar RÅDMANN POLITISKE ORGAN OG TILTAK SEKSJON ØKONOMI SEKSJON SEKRETARIAT, INFORMASJON OG ARKIV SEKSJON LØNN OG PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD FRIVILLIGSENTRALEN T O T A L T Endringer/tiltak i planperioden Tabellen viser netto driftsendringer for de 3 siste år i planperioden sammenlignet med Tall i kr. Tekst Merknad Kommune og stortingsvalg Red bemanning sentraladministrasjonen Komm andel FV 967 Eidem Flønes Egenandel, omstillingsprosjekt Det er satt av kr til gjennomføring av stortings- og fylkestingsvalg i Bemanningen i sentraladministrasjonen reduseres med 1 stilling som et effektiviseringstiltak. Det er lagt inn 50% virkning i 2012 og 100% virkning fra I fylkesplanen er det avsatt kr 3 mill til FV 967 Eidem Flønes. Dette er e-veg der kommunen må dekke 50% av kostnadene. Beløpet var opprinnelig satt opp i økonomiplanen for 2010 og Tiltaket kom ikke i gang i 2010 og er derfor satt opp på nytt i 2011 og 2012 med hhv og Side 16

17 4 Det er budsjettert med kr i egenandel til omstillingsprosjekt i 2012 jf. prosjektbeskrivelse bakert i økonmiplanen Kommentarer til drifsbudsjett 2012 For 2012 legges det fram et budjsett for sentraladministrasjonen med en bemanning på 13,9 årsverk. I dette inngår ikke lønn til ordførerkollegiet og frikjøpte tillitsvalgte. Årsverkene fordelt på ansvar er: 100 Rådmann 2,9 årsverk 120 Seksjon økonomi 2,3 årsverk 130 Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv 4,8 årsverk 170 Lønn og personal 3,0 årsverk Som følge av omorganisering og overføring av oppgaver til Værnesregionen har bemanningen i sentraladministrasjonen endret seg mye de siste årene. 2 årsverk på IT ble overført til Værnesregionen i Bemanningen i seksjon sekretariat, informasjon og arkiv er redusert med 0,4 årsverk i forhold til For tiden er en 40 % stilling ute i 1 års permisjon ved seksjon økonomi. 100 Rådmann Bemanningen er for ansvarsområdet den samme som forutsatt i budsjettet for Værnesregionen Kommunens andel for sekretariat og innkjøp føres på ansvar 100. For 2012 utgjør dette: Sekretariat Innkjøp Beløpet er satt opp i henhold til regionrådets budsjettvedtak. 110 Politiske organ Dette omfatter ordførerkollegiet (1,2 årsverk), kommunestyret og de øvrige politiske utvalg. Netto utgift for ansvar 110 er kr for Budsjettet for 2012 fordeler seg som følger: Politisk styring og kontroll Valg 0 Ungdomsrådet Kontroll og revisjon Eldreråd Overformynderi Seksjon økonomi Det er budsjettert med bemanning på 2,3 årsverk. En person i 40 % stilling er ute i ett års permisjon. Eksterne samarbeid Under seksjon økonomi budsjetteres følgende eksterne samarbeid: Lønn/regnskap Værnesregionen Skatt Værnesregionen Side 17

18 IKT Værnesregionen Arbeidsgiverkontrollen Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Seksjonen har 4,8 stillinger. Dette er en reduksjon på 0,4 stilling i forhold til Posten for ekstrahjelp er øket noe som følge av dette og som følge av at seksjonen tar over veiledningsoppgaver for Skatt Midt-Norge fra For dette får vi kr årlig som er lagt inn i budsjettet. Det er avsatt kr til informasjon. Dette er ført på post for tilskudd og er øremerket til Selbyggen og Nea Radio for informasjonstjenester. Dette er samme beløp som i Seksjon lønn og personal Tjeneste 1200 Administrasjon og service Seksjonen har 3 faste stillinger; 3 å.v. Lønnskostnadene føres på tjeneste 1200, konto nr Diverse konti nr : På budsjettforslaget til ansvar 170, tjeneste 1200, er det kun små endringer i forhold til 2011-budsjettet. Nytt er beregning på ca. kr til kjøp av tjenester fra andre kommuner/ Værnesregionen da vi må betale lønnsenheten for å få utført diverse nødvendige tjenester. Tjeneste 1204 Fellesutgifter Her føres utgifter som omfatter/berører hele kommune. De største postene i budsjett 2012 er: Konto nr Abonnementer Hele kostnaden med Kommuneforlagets Informasjonssystem, personaldelen, er lagt inn her. Alle ledere i organisasjonen har tilgang til denne. Konto nr Velferdstiltak ansatte Denne kontoen omfatter kr til velferdstiltak som skal fremme et godt arbeidsmiljø, gi en sterkere vi-følelse og et godt omdømme for Selbu kommune. Arbeidsmiljøutvalget vedtar hvordan disse midlene skal brukes. Konto nr Erkjentlighetsgaver Det er avsatt kr Det er mange som etter hvert har jobbet 25 år i Selbu kommune, og det blir flere som forlater jobben etter oppnådd aldersgrense, og alle disse skal ha sine gaver. Side 18

19 Konto nr Opplæring/kurs Dette er den sentrale kontoen som skal dekke generell opplæring som gjelder alle sektorer. Lederopplæring kommer inn her (bl.a. rådmannens ledersamlinger). I tillegg dekker kontoen kostnader med større seminar/konferanser eksternt/internt. Konto for reise, opphold m.m. ses i sammenheng med bevilgningen til sentral opplæringskonto. Utgifter til 40-timers HMSkurs belastes også denne konto. Konto nr Lisenser Dette er nyopprettet konto for tjeneste 1204, og omfatter lisenser i forbindelse med tidsregistreringssystemet Norsk Tid som ble innført i Selbu kommune våren Konto nr Konsulenttjenester Dette er nyopprettet konto for tjeneste 1204, og omfatter kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med tidsregistreringssystemet Norsk Tid som ble innført i Selbu kommune våren (Det var ikke budsjettert noe for innføringen av tidsregistreringssystemet i budsjett 2011.) Konto nr Bedriftshelsetjeneste Ingen endring i kostnadene an. medlemskontingenten i Selbu BHT for Nytt ansvarsområde Tillitsvalgte/verneombud Fra og med opprettes nytt ansvarsområde som skal omfatte kostnader i forbindelse med tillitsvalgtordningen, vernetjenesten og AKAN-ordningen. Tjeneste 1204 Fellesutgifter ansatte Konto nr Fast lønn kommunalt avtaleverk Her budsjetteres for lønn til frikjøp av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet (2 personer til sammen 65%), Fagforbundet (60%), Norsk Sykepleierforbund (10%). Det søkes refusjon for 37% av de til sammen 135% stillingsdelene (konto nr. 1770). Det skal avgjøres i Arbeidsmiljøutvalget den om det skal gås inn for frikjøp i en stillingsdel for Hovedverneombudet i kommunen. Mulig merkostnad her på ca. kr Side 19

20 Sektor oppvekst Organisasjon Sektorsjef Rådgiver SLT/Fritidskons. Skoler Barnehager Folkebibliotek PPtjenesten Selbustrand skole Bell skole Selbu ungdomsskole Øverbygda skole Selbu kulturskole Dragsten barnehage Tømra og Innbygda barnehage Mebond barnehage Øverbygda og Vikvarvet barnehage Selbu voksenopplæring Netto utgifter i planperioden tall i 1000-kr Ansvar SEKTORSJEF OPPVEKST KONSULENT FRITID OG SLT KONSULENT GRUNNSKOLE DRAGSTEN OPPVEKSTSENTER SELBUSTRAND SKOLE BELL SKOLE ØVERBYGDA SKOLE SELBU UNGDOMSSKOLE SELBU FOLKEBIBLIOTEK KONSULENT BARNEHAGER TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER MEBOND BARNEHAGE VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL SELBU KULTURSKOLE T O T A L T Side 20

21 Endringer/tiltak i perioden Tekst Merknad Utredning av barnehagestrukturen 1 1 Utredning av barnehagestruktur: Rådmannen ber om å få utrede barnehagestrukturen i kommunen for å se på hvilken struktur som er hensiktsmessig ut fra hva som er med på å sikre best mulig kvalitet i barnehagene på lengre sikt og hva som er en mest mulig kostnadseffektiv drift av barnehagene. Utredningen må ses i sammenheng med foreslått boligbygging i kommunedelplanen for Tømra/Mebond. Kommentarer til driftsbudsjettet i Innledning Budsjettet for 2012 for sektoren omfatter følgende tjenesteområder med en viss størrelse: 1200 Administrasjon og service 1900 PPT Selbu og Tydal 2010 Førskole (barnehage) 2020 Grunnskole 2130 Voksenopplæring 2230 Skoleskyss Konsulent fritid og SLT 3700 Selbu folkebibliotek 3830 Selbu kulturskole Sektorsjefen vil i sine kommentarer konsentrere seg om de vesentlige endringene i forslaget innen hvert enkelt tjenesteområde. 2. Endringer i forhold til budsjett 2011 Budsjettet for 2012 viser en nettoramme for sektor oppvekst på millioner kroner for Det er da tatt høyde for å ivareta lønns- og prisvekst. Tallbudsjettet er satt opp i samsvar med ansvar og tjenesteområder i konteringsplanen for Selbu kommune. De enkelte ansvarsgrupper er inndelt i ansvarsområder der hver skole, hver barnehage, kulturskolen, biblioteket, PPT, konsulent fritid og SLT og administrasjonen er gitt hvert sitt ansvarsnummer (3 siffer). 10 Utgifter til lønn og sosiale utgifter Lønnsutgiftene er beregnet ut fra antall årsverk i sektoren pr Lønn og sosiale utgifter utgjør ca. 86 % av de totale bruttoutgiftene i budsjettet. Følgende satser for sosiale utgifter er lagt til grunn: Arbeidsgiveravgift 14,1 %, pensjonspremie Statens pensjonskasse Side 21

22 11,24 % og pensjonspremie KLP 13,6 % Varer og tjenester i kommunal tjeneste Samlet viser denne delen av budsjettet en videreføring av budsjettet i 2011 til Det er fortsatt lagt inn midler til kjøp av PC-er og annet digitalt utstyr i skole og barnehage, jfr vedtak i formannskapet i Beløpet er redusert, for å bidra til å holde budsjettet innenfor gitte ramme. 13 Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester fra fylket og fra private er for eksempel utgifter knyttet til den kulturelle skolesekken. Kjøp av tjenester fra andre kommuner er eksempelvis kjøp av skoleplasser i Trondheim kommune, og eksempel på kjøp av interkommunale tjenester er lisenskjøp til administrative verktøy for skole og barnehage i Værnesregionen. 16 Salgsinntekter Dette gjelder brukerbetaling for barnehager, skolefritidsordningen og kulturskolen. Regjeringa vil at foreldrebetalinga for barnehageplass skal være så lav som mulig. Maksimalprisen er satt til kr 2.330,- pr måned for en heltidsplass. I Selbu kommune koster en heltidsplass kr 2.330,-. Betalingssatsene for SFO og kulturskolen justeres i forhold til konsumprisindeksen. 17 Refusjoner Det som tidligere år har vært øremerka tilskudd til drift av barnehage og styrka tilbud til førskolebarn er nå lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette ble det tatt hensyn til når rammene for sektoren ble lagt fram og behandlet i formannskapet. 3. Kommentarer til tjenestetilbudet knyttet til noen av tjenesteområdene Tjeneste 1200 Administrasjon og service Budsjettet for 2012 er videreført på samme nivå som i Tjeneste 1900 Interne serviceenheter (PPT) Dette tjenesteområdet omfatter alle utgiftene og inntektene i forbindelse med PP-tjenesten. Regnskapet skal balanseres i 0. Tydal kommune betaler sin andel etter inngått avtale. Tjeneste 2010 Førskole (barnehage) og 2110 Styrket tilbud førskolebarn Fra 2009 ble det lovfestet rett til barnehageplass. Selbu hadde full barnehagedekning i 2010, og det samme gjelder for Det skal det også være for Det er fastsatt bemanningsnorm i barnehagene. Denne bemanningsnormen er gjennom en veileder utarbeidet av Kunnskapsdepartementet tydeliggjort. Bemanningen i barnehagene i Selbu kommune er innenfor gitt norm. Vi har en barnehage som driver virksomhet i midlertidige lokaler. Det gjelder Mebond barnehage. Barnehagen holder til i nedlagte Innbygda skole. Bygget er midlertidig godkjent etter forskrift for miljøretta helsevern til barnehagedrift. Styrket tilbud førskolebarn viser ressursinnsatsen til spesielle tiltak for barn med særskilte behov. Timer til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen tildeles etter sakkyndig vurdering og det fattes vedtak etter forvaltningsloven. Timene er gratis for foreldre/foresatte. Side 22

23 Tjeneste 2020 Grunnskole Det er tatt høyde for samme bemanning på alle skolene i 2012 som i Barneskolene innførte en ekstra undervisningstime på mellomtrinnet i 2011, samt at de la til rette for økt tid til fysisk aktivitet og gratis leksehjelptilbud for elevene på 1.-4.trinn. Dette har ført til omdisponering av ressurser på den enkelte skole. Fra høsten 2012 skal det innføres valgfag på ungdomsskolen. Det er ikke tatt høyde for økt bemanning eller kompetanseheving for å ivareta denne oppgaven i budsjettet til Selbu ungdomsskole. Selbu kommune kjøper skoleplasser til elevene ved Dragsten oppvekstsenter i Trondheim kommune f.o.m. skolestart høsten Det er for skoleåret 2011/2012 totalt 4 lærlinger på sektoren. Elevtall skoleåret 2011/2012 Pr Elevtall skoleåret Skole F.år: Sum: Tr.: Dragsten Selbustrand Øverbygda Bell skole Selbu u-skole Sum: Elevtallet i grunnskolen må kunne sies å være stabilt, selv om det er noe variasjon på størrelsen på årskullene. For skoleåret 2010/2011 var elevtallet 506. Det vil si at vi har en økning i elevtallet på 3 elever inneværende år. Variasjoner i forhold til ulik størrelse på de ulike klassetrinnene må vi leve med. Det krever en del omorganisering år for år, men dette er noe skolene er vant til og håndterer på en god måte. Tjeneste 2021 Leirskole Det er budsjettert med et leirskoletilbud for elevene på 10.trinn. Kostnadene skal dekke kommunens andel av utgiftene til en tur med Hvite Busser. Leirskoletilskuddet beregnes ut fra antall elever som deltar og var for 2010 på kr ,-. Selbu kommunes andel for 2011 er beregnet til kr ,-. Det vil for 2012 framforhandles en ny leirskoleavtale for de ansatte ved Selbu ungdomsskole som deltar på leirskoletilbudet. Det er ikke foretatt noen beregninger på om dette kan komme ut med merkostnader. Side 23

24 Tjeneste 2130 Voksenopplæring Tjenesten omfatter norsk- og samfunnsfagsopplæring av voksne minoritetsspråklige. Antallet elever varierer fra år til år, og gjennom skoleåret. Det gis også undervisning til voksne elever med enkeltvedtak. Dette er rettighetselever etter opplæringslovens 4A-4 som sier noe om kommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring for voksne. Det er erfaringsmessig ikke mange elever dette gjelder og det er heller ikke snakk om et stort antall timer pr. år. Bemanningen ved Selbu voksenopplæring er redusert med 0,5 årsverk. Denne reduksjonen videreføres i Dette skyldes at elevtallsgrunnlaget er redusert. Tjeneste 3850 Andre kulturaktivitet Det er avsatt et lite budsjett som skal gå i balanse mht utgifter og inntekter for og holde svømmebassenget åpent på kveldstid en gang pr. uke i deler av året. Det har vist seg vanskelig å rekruttere og skolere badevakter år for år, men det er planlagt å åpne dette tilbudet også i Tjeneste 2150 Skolefritidsordning Det er lagt opp til noenlunde samme aktivitetsnivå for 2012 som i Både utgifter og inntekter er fordelt på de enkelte ansvarsområder i sin helhet. Tjeneste 2310 Aktivitetstilbud barn og unge Budsjettet er videreført på samme nivå som i 2011, og tar høyde for kjøp av tjenester hos Sletne gård Inn på tunet. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Selbu kommune og Sletne gård som er gjelder i 2010/2011. Ny avtale vil bli inngått for 2011/2012. Tjenesten omfatter også ordningen Trygt hjem for en femtilapp. Administrasjonen og budsjettansvaret er lagt til sektorsjef oppvekst. Tjeneste 2311 Ungdomsklubb Budsjettet er noe redusert fra 2011 til Det skyldes at noen av postene er overført fra tjeneste 2311 til tjeneste 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Tjeneste 2330 Forebyggende arbeid/slt Budsjettet for 2012 tar høyde for bruk av stimuleringsmidler som Selbu kommune er tildelt etter søknad. Midlene er avsatt til bruk for utdannings av en foreldreveileder hos Atferdssenteret i Trondheim. I den forbindelse er det også avsatt midler til innkjøp av læremidler. Det er også avsatt midler til kompetanseheving og til lisens for gjennomføring av ungdomsundersøkelsen UngData gjennom Bedre Kommune. Tjeneste 3700 Selbu folkebibliotek Budsjettet er på samme nivå som Det er foretatt en mindre justering på budsjettføring for strømutgifter. Denne budsjettposten er overført til sektor BU. Tjeneste 3830 Selbu kulturskole Budsjettet har samme nivå som i Sluttkommentar Rammen til sektor oppvekst er økt for å kunne ivareta lønns- og prisvekst, samt bortfall av driftstilskudd til barnehagene og tilskudd til styrket tilbud til førskolebarn. Det er store variasjoner i årlige utgifter til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og til spesialundervisning i skolene. Dette kan føre til at budsjettene til den enkelte skole og barnehage må justeres for å komme innenfor vedtatt Side 24

25 ramme. For å holde budsjettet innenfor vedtatt ramme, har det vært nødvendig å legge inn en liten reduksjon av bemanningen i skole og barnehage, samt redusere avsatte midler til innkjøp av digitalt utstyr og kompetansehevingsmidler. Sektorsjefens stab er også redusert med 0,6 årsverk. Side 25

26 Sektor helse og sosial Organisasjon Sektorsjef Stein Gunnar Espe Ansvar: 300, 322, 350 Vedtakskontor Hjemmetjenesten 1 Stein Arve Strand Ansvar: 331, 351. Hjemmetjenesten 2 Sissel Nestvold Ansvar: 340, 341. Sykehjemmet Marit Hernes Ansvar: 352, 354. HAS Ingjerd Tuset Ansvar: 311, 312, 314, 323, 330, 353. NAV Ingunn Myhre Ansvar: 321 Innen sektor helse og sosial har tjenesteleder delegert myndighet for sitt tjenesteområde når det gjelder fag, økonomi og personal. Tabellen under viser budsjettramma for tjenesteområdene innen sektor helse og sosial for økonomiplanperioden Netto utgifter i planperioden tall i 1000-kr Ansvar SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL HELSESTASJONSVIRKSOMHET LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN MEDISINSK REHABILITERING SOSIALTJENESTEN/NAV BARNEVERNTJENESTEN AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN HJEMMETJENESTEN - SONE HJEMMETJENESTEN - SONE HJEMMETJENESTEN - SONE SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET ETG. SYKEHJEMMET KJØKKENAVDELINGEN ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET T O T A L T Side 26

27 Endringer/ tiltak i perioden Investeringer i økonomiplanperioden Formannskapets vedtok 6. september 2011, i forbindelse med fastsettelse av rammene for 2012, at bygging av omsorgsboliger skal startes opp i Det forutsettes i vedtaket at kostnadene dekkes inn gjennom husleie og statstilskudd. Pr dato er kostnadsrammer og inntektsmuligheter ikke klarlagt og prosjektet blir derfor tatt med som et eget vedtakspunkt i forbindelse med behandlingen av Økonomiplanen for Kommentarer til driftsbudsjettet i 2012 Sektor helse- og sosial legger fram et budsjettforslag hvor tjenestetilbudet opprettholdes og videreføres. Det vil bli gjennomført omorganisering og faste stillinger kuttes. Dette skjer uten at fast ansatte sies opp. Når det gjelder detaljene vises til kommentarer under de enkelte tjenesteområder. Retningslinjer for omstilling (vedtatt av ADMU) og lov- og avtaleverk som gjelder ved omstilling legges til grunn. Største utfordring i 2012 vil være gjennomføring av Samhandlingsreformen. For 2012 vil kommunen, som en del av ramma, få overført til gjennomføring av reformen. Midlene er ikke øremerket, men det er gitt sterke føringer for bruken fra Statens side. Samhandlingsreformen berører alle sektorer og alle tjenesteområder. Det er et krav om at alle planer kommunen heretter utarbeider, skal ha en del som omhandler planens virkning på folkehelsa. Alle tjenesteområder må derfor ha folkehelseperspektiv i tankene i alt vi gjør. Økonomiske midler kommunen har fått for å gjennomføre reformen er i første omgang rettet mot nye tiltak når det gjelder forebygging overfor risikogrupper og grupper som allerede har utviklet en livsstilssykdom (kols, diabetes o.a.). Størsteparten av midlene vil gå med til medfinansiering av sykehusinnleggelser for befolkningen i Selbu. I budsjettet er det lagt inn følgende tiltak som følge av samhandlingsreformen: Medfinansiering av sykehusinnleggelser. Fra vil Selbu kommune skal kommunen medfinansiere sykehusinnleggelser. Hvordan dette praktisk vil bli gjennomført er ennå ikke avklart. Det er så langt lagt inn til dette formålet. Summen er basert på historiske tall de siste årene, beregnet av KS. Distriktsmedisinsk senter. Etter vedtak i k-styret er Selbu kommune fra gått inn på eiersiden når det gjelder Distriksmedisinsk senter (DMS) på Stjørdal. For 2011 belastes ikke Selbu med noen kostnader, men fra og med driftsåret 2012 vil kostnaden være 550 årlig. DMS tar i mot pasienter som er ferdigbehandlede på sykehusene, men som ikke kan reise direkte hjem. Etter hvert skal kommunen mer aktivt bruke tilbudet ved DMS Forebygging og folkehelsearbeid. Forebygging og folkehelsearbeid er en av grunnpilarene i Samhandlingsreformen. Godt arbeid på disse områdene vil på sikt føre til en friskere befolkning, færre plager/lidelser for den enkelte innbygger, færre sykehusinnleggelser og derav en økonomisk gevinst for kommunen i form av lavere kostnader til delfinansing av sykehusinnleggelser. Forebygging og folkehelsearbeid er rettet mot hele befolkningen, og det er viktig at gode vaner når det gjelder livsstil etableres i tidlig alder. Helsestasjonen, barnehagen og skolen er sentral arenaer i så måte. I tillegg er det viktig det arbeidet lag og organisasjoner gjørt ved å legge til rette for Side 27

28 aktivitet og deltakelse. Fysisk aktivitet, sosial tilhørighet, godt kosthold og bevissthet når det gjelder bruk av rusmidler er noen av de mest sentrale områdene. Det skal legges til rette for at innbyggerne kan bo og oppholde seg i gode og trygge omgivelser, herunder ha mulighet for deltakels og unngå mobbing/utstøting. I tillegg er det viktig å rette fokus mot de som allerede er i ferd med, eller har utviklet sykdommer. For disse er det viktig å få rett behandling slik at de kan leve best mulig med sin sykdom. Et konkret tiltak er Frisklivssentral i Værnesregionen (lokalisert på DMS) som nå gjøres godt tilgjengelig ved at tilbudet etableres i Selbu 2 dager i uka her i Selb, dvs. 40% stilling. I prinsippet kan alle ta kontakt med frisklivssentralen, men en vil nok i første rekke oppleve at dette er et tilbud som leger og annet helsepersonell vil benytte i forhold til pasienter som trenger det. Opplæring og bruk av teknologi. Det vil være stort behov for opplæring, defor avsettes 200 spesielt til dette formålet. Dette er opplæring som har til formål å kvalifisere personalet i forhold til Samhandlingsreformens utfordringer. Opplæringsmidlene er tilgjenglig for personell i alle sektorer. Det er viktig i denne sammenheng å peke på at samarbeidet innad i Værnesregionen står sentralt, både med tanke på å utveksle kunnskap på tvers av kommunegrensene, og for at en kan drive opplæring mest mulig kostandseffektivt. Samhandlingsreformen krever et enda tetter samarbeid mellom kommune, DMS, helseforetak/sykehusene og andre fagaktører. Dette handler i stor grad om kommunikasjon og kunnskapsoverføring partene mellom. For å til dette på en effektiv måte er det helt nødvendig med databasert opplæringsutstyr. På denne måten kan peronalet på en rask og effektiv måte komme i kontakt med fagmiljøer, samtidig som en kan gjennomføre mer planlagte opplæringstiltak i bred skala hvor eksperter og lokal kunnskap kan samhandle. Oppsummert er altså tiltakene som foreslås opprettet som del av Samhandlingsreformen disse: Tekst Merknad Samhandlingsreformen Medfinasniering sykehusinnleggelser DMS % stilling i Frisklivssentral Opplæring Konferanseutstyr 72 1 Det er lagt inn tiltak rettet direkte mot Samhandlingsreformen for på sektor helse. Dette er finansiering av allerede vedtatt igangsatte tiltak og nye tiltak. Kommunen vil hvert år framover få overført midler knyttet til reformen. Andre sider ved budsjettforslaget. Det vil fortsatt bli satset på å øke den elektronisk samhandling internt og eksternt. Det er i dag krav om at det benyttes elektroniske løsninger, bl.a. for å sikre god faglig dokumentasjon. Det vil være behov for bedre og mer kommunikasjon mellom forvaltningsnivåene mellom. Arbeidet med og oppbygging av kvalitetssystemet er en prioritert oppgave i Arbeidet er forankret i sektoren og enhetene i sektoren. Utgifter til lønn lærlinger, inventar/utstyr, opplæring og inntekter for ressurskrevende brukere er budsjettert på ansvar 300, tjeneste Ved årsavslutning blir utgiftene bli fordelt til Side 28

29 tjenestene hvor de faktisk er benyttet, på denne måten vil det bli riktig fremstilling i forhold til KOSTRA-rapportering. Det jobbes godt og systematisk i forhold til lærlinger i sektor helse og sosial. Budsjettforslaget har lagt til grunn en økning av inntektene. Det blir fremmet egen sak på dette. Manglende inntektsøkning har den konsekvensen at det må kuttes tilsvarende på utgiftssiden. Områder hvor sektor hs har inntekter, og hvor prisen fastsettes av k-styret er; husleie på omsorgboliger/trygdeboliger, salg av mat, hjemmehjelpsoppdrag, betaling for kabeltilknytning og trygghetsalarmer. I tillegg betaler de som ligger på sykehjem for seg (75% av G + 85% av inntekter ut over dette). Dette reguleres imidlertid ved statlige forskrift. Ansvarsområdene Her kommenteres tiltak og konsekvenser for det enkelte tjenestested. Sektor helse og sosial har i dag et merforbruk som krever at det iverksettes tiltak. Derfor vil foreslåtte tiltak bli detaljplanlagt (arbeidsgrupper) og gjennomført snarest mulig. Ingen tiltak beskrevet i budsjettet vil føre til at tjenestetilbudet reduseres. Tjenesteområdene innen sektor helse og sosial vil i 2012 inngå i et større omstillings- /effektiviseringsprosjekt, dette er omtalt av rådmannen i budsjettdokumentet. Det er under arbeid en rapport som vil se på sammenheng mellom vedtak og tjenester til den enkelte innenfor pleie- og omsorgsfeltet (ansvar 331, , 341, 352, 354). Resultatet vil utgjøre en del av grunnlaget for omstillings-/effektiviserings-prosjektetsom skal gjennomføres i I turnustjenester og ved legekontoret er det budsjettert med sykevikarer (2%) og ferievikarer. Helsestasjonen er budsjettert med innleie ved sykdom 2%. Sektoradministrasjonen helse og sosial (ansvar 300) Det er under utredning felles forvaltningskontor i Værnesregionen. Så fremt dette vedtas i k- styret vil Selbu gå inn i en slik kontor med færre årsverk en det som i dag benyttes. Dette er fordi kommunene i utgangspunktet har benyttet ulikt med ressurser til formålet og det har vært nødvendig å finne en felles faktor basert på folketall. Imidlertid vil vi redusere bemanning på vedtakskontoret uavhengig av vedtak om felles forvaltningskontor. Dette fordi Vedtakskontoret nå er over perioden med den mest omfattende kompetanse- /kunnskapsoppbygging etter oppstart, og at en i større grad vil trekke med personell fra tjenestefeltet i forarbeidet til vedtak. Tiltak betyr en reduksjon av med 0,5 årsverk. Midler til opplæring holdes på et nivå som i dag, og er på et absolutt minimum. Det gir ikke rom for mer omfattende videreutdanninger/spesialiseringer (se forøvrig kommentar til Samhandlingsreformen og egne opplæringsmidler). Lønn lærlinger holdes på samme nivå. Det vil si at vi tar inn 2 nye lærlinger årlig. Tilbud om lærlingeplass er viktig for at vi skal kunne få utdannet tilstrekkelig personell innen helse og sosialsektoren. Statlig tilskudd for ressurskrevende brukere økes med 200, men dette kan endres ut fra at Staten kan endre tildelingskriteriene. Imidlertid har kriteriene de senere årene ligget fast. Side 29

30 Tildeling av støttekontakt holdes på samme nivå som inneværende år. Helsestasjonsvirksomhet (ansvar 311) Tjenestenivået videreføres som i dag. Helsestasjonen er sentral i forhold til gjennomføring av Samhandlingsreformen, godt folkehelsearbeid starter her. Lege- og psykiatritjenesten (ansvar 312). Driften av Værnes legevaktsentral (Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal) har fått en kostnadsøkning, det vises til kommentarer annet sted i budsjettet. K-styre har vedtatt at legekontor/sektoradm. skal kuttes med et årsverk. Endring av driftsform av legetjenesten vil derfor inngå i det omtalte omstillingsprosjektet i Målet er fortsatt å ha en god legetjeneste med stabile leger og høy kvalitet. Psykiatritjeneste er under evaluering og det vil bli framlagt egen rapport på dette i løpet av høsten Her vil tjenesteinnhold og organisering av tjenesten bli drøftet, sees også i sammenheng med omorganisering av aktivitets- og arbeidstilbudet. Medisinsk rehabilitering (ansvar 314) Tjenestetilbudet videreføres som i Kommunen har fortsatt tre private fysioterapeutene med driftsavtale på hver 20%. Omstillingsprosjektet i 2012 vil bl.a. fokusere på forholdet mellom kommunalt drevet fysioterapitjeneste i forhold til fysioterapeuter med avtaler, og hvordan disse to driftsformene kan utfylle hverandre best mulig. Sosialtjenesten (ansvar 321) Budsjettet for økonomisk sosialhjelp er økt med 400 til totalt Dette er en pliktmessig ytelse, derfor kan det være vanskelig å budsjetterer. I tillegg påvirkes dette av endringer i arbeidsmarkedet/samfunnet generelt. Godt forebyggende arbeid er det som kan motvirke en utvikling som fører til økt økonomisk sosialhjelp. Midler til prosjektstilling knyttet til boligsosial arbeid forventes videreført i Barnevern (ansvar 322) Selbu er med i Værnesregionen barneverntjeneste med Stjørdal som vertskommune. Budsjettforslaget er økt med 1470 i forhold til inneværende år, er kommentert tidligere i budsjettet. Aktivitet og arbeid (ansvar 323) Budsjettforslaget innebærer en omorganisering av aktivitets- og arbeidstilbudet med en totalt innsparing på 3 årsverk. Tjenesten Aktivitet og arbeid legges under Hjemmetjenesten 2 og samordnes personalmessig med denne. Tjenestetilbudet opprettholdes overfor de grupper som får tilbud her i dag. En arbeidsgruppe vil utarbeide detaljene ved dette og gjennomføring skjer snarest. Også andre tjenesteområder vil bli berørt av en slik omorganisering. Ingen ansatte skal sies opp som følge av endringen. Bruk av tilbudet Inn på tunet er et godt tilbud som benyttes i stor utstrekning. Det foreslå en videreføring av dagens bruk. Side 30

31 Hjemmetjenesten 1 (ansvar 331, 332, 351) Plassene på sykehjemmet nyttes til kortid-/langtidsplass ut fra etterspørsel/behov. I løpet av 2011 er BRA-enhet økt med 1 plass, dette som en del av vedtaket om å øke med totalt fem sykehjemsplasser (3 i 2011 og ytterligere 2 i 2012). Korttidstilbud er viktig for å ha en kvalitativ god og effektiv hjemmetjeneste. Det vil derfor bli tilstrebet å holde av plasser til dette formålet. Hjemmehjelpstjenesten reduseres med 0,5 årsverk. Det vil bli gjennomført ved å organisere arbeidet, uten vesentlig svekkelse av tjenestetilbudet. Hjemmetjenesten 2 (ansvar 340 og 341) Tjenesten vil få ansvar for aktivitets- og arbeidstilbudet innenfor den personalressursen de i dag har til rådighet. Personalet innenfor Hjemmetjenesten 2 følger allerede i dag brukerne på aktivitetssenteret, slik at det ligger godt til rette for en slik samordning. Det vises for øvrig til kommentarer under tjenesteområde aktivitet og arbeid. Arbeidet med å gjennomføre tiltaket iverksettes høsten Sykehjemsinntekter felles (ansvar 350) Brukerbetaling for opphold på sykehjemmet (vederlagsforskriften) er budsjettert med en økning på 780 Dette grunnet økning av plasser i BRA-enhet og Enhet for demente. Sykehjemmet, 2.etg (ansvar 352) Dagens drift videreføres. Enheten berøres av omlegging av nattjenesten i den grad at det må bli en ytterligere fleksibilitet i bruken av nattevaktene. Kjøkken (ansvar 353) Dagens drift videreføres som i dag. Økt matproduksjon grunnet flere sykehjemsbeboere, gir økt innkjøpskostnader. Dette må sees i forhold til økte inntekter pga. flere sykehjemsplasser. Enhet for demente (ansvar 354) Enhet for demente øker med 2 plasser, fra 6 til 8 allerede i 2011 (k-styresak 5/11). Dette skjer uten økning av personalressursene. For å komme ned på ramma vil det bli foretatt en omorganisering av nattjenesten innenfor pleie- og omsorgstjenesten som innebærer at man reduserer fra fem til fire nattevakter innen pleie og omsorg. Arbeidet med å gjennomføre dette starter opp høsten 2011, med tanke på helårseffekt fra og med Vedtaket i k-styresak5/11 sa at ytterligere økning av to plasser skulle innarbeides i budsjett Med de økonomiske rammene kommunen har i dag har ikke rådmannen funnet plass for en slik økning, og foreslår derfor at ytterligere økning med to sykehjemsplasser i 2012 sees på i forbindelse med omstillingsprosjektet som skal gjennomføres i Oppsummert. Budsjettforslaget som legges fram er stramt og forsvarlig faglig sett. Det legges opp til at tjenestetilbudet opprettholdes som i dag. Aktivitetsøkning foreslås i forhold til gjennomføring av Samhandlingsreformen, som vil være den største utfordringen i Side 31

32 2012. Interkommunal barnevern og legevakta har økt sin aktivitet og derav budsjett. For å heve kvaliteten, styrke faglig dokumentasjon fortsetter arbeidet med kvalitetsbedringstiltak, blant annet med at elektroniske løsninger i enda større grad tas i bruk.. Budsjettforslaget som legges fram innebærer en reduksjon med i underkant av 6 årsverk. Tiltakene kommer innen aktivitetssenteret, sykehjemmet, hjemmehjelpstjenesten og vedtakskontoret. Arbeidet med dette starter opp umiddelbart, da sektor helse og sosial allerede har et merforbruk. Tiltak for å få drift av sektor helse og sosial innenfor økonomisk ramme krever at en umiddelbart starter omstillingsarbeidet. Ingen ansatte skal sies opp. Budsjettforslaget er basert på at inntektene øker. I 2012 vil sektor helse og sosial delta i et større omstillingsprosjekt som gjennomføres for alle kommunens tjenester, hvor hensikt er å utvikle og effektivisere tjenestene. Side 32

33 Sektor bygdautvikling Organisasjon Netto utgifter i planperioden tall i 1000-kr Ansvar SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING NÆRING LANDBRUK OG MILJØ PLAN, BYGG OG OPPMÅLING KULTUR TJENESTELEDER DRIFT VEIER OG PLASSER/GATER LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNSJEF VANNFORSYNING AVLØP OG RENSING T O T A L T Kommentarer til driftsbudsjettet i Sektorsjef Bygdautvikling Administrasjonen på sektoren består av totalt 1,8 årsverk. 0,6 årsverk vil bli stilt i vakanse halveis i 2012 i forbindelse med naturlig avgang. 410 Næring Kommunens næringsfond er bygd opp av konsesjons- og reguleringsavgifter i forbindelse med vassdragsutbygging. For 2012 budsjetteres det med tilførsel av slike avgifter på kr ,-. I tillegg budsjetteres med fondsmidler fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune og aksjeutbytte fra selskaper Side 33