Tsei Toon (bildet) og hans kone Naw Ehsae fant først friheten i det de møtte Jesus Kristus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tsei Toon (bildet) og hans kone Naw Ehsae fant først friheten i det de møtte Jesus Kristus."

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 1 januar 2010 Årgang 106 Tor André Bergmann er ny ungdomspastor på Saron Åkrehamn. SE MER SIDE Reidar Gamst setter i lederskolen fokus på lederskap og visjon. Hva er en visjon, spør han i sin faste spalte. LES MER SIDE Tsei Toon (bildet) og hans kone Naw Ehsae fant først friheten i det de møtte Jesus Kristus. Misjonærene Borghild og Eddie Bakke ønsker å nå hele mennesket ånd, sjel og kropp. LES MER SIDE Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje. Efeserne 6, 14

2 NYE MEDLEMMER: Oasen Solvoll opplever stadig at nye mennesker kommer til. Her er det presentasjon av nye medlemmer i et møte. Rektor og pastor Reidar Gamst i front. OASEN ny menighet på Solvoll I 2008 startet en felleskapsgruppe opp på SBI. Formålet med denne gruppa var å starte en helt ny menighet. I dag teller forsamlingen rundt 40, og stadig nye finner veien. Menigheten Oasen er blitt til. Ny frikirkelig menighet på Revetal Tekst og foto: Rose Høiland SOLVOLL: Pastor Reidar Gamst forteller at dette var noe han virkelig tror Gud ønsket for området. Rundt Revetal inkludert Kirkevoll og Brekkåsen manglet det en frikirkelig menighet. Revetal er et tettsted som har vokst frem og blitt et sentrum midt i Vestfold. I løpet av de siste ti årene har innbyggertallet i Re kommune økt med flere tusen mennesker, de fleste bosatt på Revetal. Bibelskolen ligger sju km unna, men har allerede etablert flere og gode kontakter i området. - Navnet Oasen forklarer hva vi ønsker å være og det er et navn også ufrelste kan forstå. Vi opplever det var Gud som gav oss det navnet, sier Reidar med overbevisning. Menigheten er storfamilien hvor folk kan få oppleve omsorg og nærhet. Fellesskapet er det som gjør oss til en menighet. Bibelsk visjon - Som menighet ønsker vi å bygge på den visjonen vi har fått fra Herren. Vi ønsker å være en sunn åndelig menighet som bygger på bibelens fundament. I misjonsbefalingen finner vi grunnlaget for å plante og bygge menighet ved disse tre punktene. Det første er at vi skal GÅ UT! En menighet er satt for å vinne nye mennesker, slik at flere kan bli en del av familien. Videre skal vi GJØRE DEM TIL DISIPLER. De som blir frelst skal bli i stand til å leve og tjene i det nye livet de har fått. Derfor trenger de å bli ledet inn i det Guds ord sier. Tilslutt skal vi LÆRE DEM Å HOLDE JESU BEFALINGER:. I menigheten skal folk lære å følge det Jesus har sagt og å følge Guds Ord, sier pastoren. Naturlig å plante nye menigheter Han fortsetter ivrig. - Vi er satt her for å nå ut til andre områder, ikke bare for å være en menighet. Det er en NATURLIG del av det å være menighet, at vi også er med på å plante nye menigheter. Skal vi vokse som menighet må vi være en misjonerende menighet. Ut av en familie er det naturlig at det dannes nye familier. Oasen er allerede godt i gang med dette og driver en husfelleskapsgruppe på Skoppum som samles en kveld i uka. En søndag i måneden har de også familiesøndagsskole. Her står blant andre Heidi og Torkjell Halvorsen på med brann i sine hjerter. Misjonsengasjement Til tross for at menigheten er ny, er misjonsgløden stor og de er ivrige etter å støtte misjon. Elin Slotten som arbeider for Nytt Livs Lys i Hong Kong får støtte fra Oasen og arbeidet Misjon Mexico er blitt knyttet til menigheten. Evangelisering er viktig - Vi hjelper til i en ungdomsklubb i Revetal sentrum. Der har vi fått mye kontakt med ungdom, og klubben setter veldig pris på at vi stiller opp. Det jobbes for å skape kontakt med og samarbeide med viktige personer i kommunen. Det er viktig å synliggjøre menigheten og vise at en kan og vil være til velsignelse. - Deriblant driver vi bakeriet som virkelig har gjort at folk har fått øynene opp for at vi er her. Vi har vært mye ute og snakket med folk, bla. delt ut gratis vafler både utenfor Rema 1000, Spar og kjøpesenteret. For eksempel for å markedsføre julekonserten med Jan Honningdal og venner stod vi ved Revetal kjøpesenter og delte ut gløgg og pepperkaker. (Eieren av senteret ga oss det. Han som tidligere har vært negativ til oss.) Og det gav resultater, for det var flere som kom til Oasen for første gang. Heller må ikke web-tv glemmes, som også menigheten kommer til å dra nytte av. Det er snart duket for at mange møter på Oasen vil bli sendt ut direkte via web og forhåpentligvis vil også menighetens medlemmer bli med om dette. Foreløpig er det et prosjekt som bibelskoleelevene jobber med, men som trengs et mye større team for å drive. Menigheten har i løpet av kort tid kommet godt i gang med både barneog ungdomsarbeid. Basic er et tilbud for de fra åttende klasse og oppover. Rundt 15 tenåringer er med her. KfC (Kids for Christ) er gruppen for alle de som går på barneskolen. Der har de blant annet mye sangøvelser og synger på søndagsmøtene rett som det er. Det er viktig at barna blir disippelgjort til å leve i det de lærer. Mellom 10 og 15 barn er med der. Det siste nye er Mini Kidz som ble startet opp for de under skolealder. Barne- og ungdomsarbeidet er med andre ord godt i gang og vi håper det kan bli redskaper som kan nå ut til foreldrene så vel som barna. Bønnebuss I lang tid har folk fra menigheten kjørt rundt i kommunen med en buss og bedt for ulike områder. - Jeg er overbevist om at mye av det vi ser skje i dag er et resultat av engasjementet rundt bønn, avslutter Reidar Gamst. UTADRETTET: Her ser vi barneklubben Kfc profilere seg utenfor Spar-butikken på Brekkåsen. Kfc: Det satses på barne- og ungdomsarbeid i den nye menigheten. Her et glimt fra barneklubben Kfc. Julekonsert med Jan Honningdal Søndag den 13. desember var det duket for konsert på Oasen. Jan Honningdal hadde ønske om at det skulle bli en annerledes julekonsert. Det startet som en tradisjonell julekonsert, men etter hvert gikk det over i lovsang og tilbedelse, og det var en fin start på julefeiringa å få opphøye Jesus. Helt spesielt og antageligvis unikt i julekonsertsammenheng var at konserten ble overført direkte på web og i Betania Kopervik fulgte folk konserten på storskjerm. Og det blir nok ikke siste gang dette kan gjøres. Med web-tv som nå er i gang på SBI ligger alt til rette for neste gang. Avstand blir ikke lenger noen hindring så lenge du har PC med en Windows media player. 2 3 nr. 1 januar 2010

3 unna kan også få utbytte av det vi kan tilby ved skolen. - Media som valgfag på SBI er blitt et populært fag. Nå kan flere få opplæring til å drive med tv-misjon. Det å faktisk være med på og føde frem mennesker som er åndsfylte og flinke til dette, er viktig i dagens samfunn. - Misjonærer kan få mulighet til å sende informasjons videoer fra misjonslandet samt ta imot forkynnelse og undervisning fra Norge. Slik kan misjonærene komme nærmere og delta i samfunnet med vennene i Norge. Tenk bare hvilken velsignelse det må være å kunne være med både på landsmøte og andre konferanser i DFEF når man befinner seg på den andre siden av kloden. I STUDIO: Oddbjørn Lura i prat med Svein Kåre Dahl... Kraftskolen SBI - web-tv Tekst Rose Høiland Foto: Rose Høiland / Reidar Gamst De Frie Evangeliske Forsamlinger har fått en egen tv-kanal på internett. Kraftskolen SBI godt i gang med et utrolig spennende og utadrettet prosjekt web tv. Moderne misjon tv på web SOLVOLL: Web-tv dette er misjon på en ny og revolusjonerende måte. - Mulighetene for hva vi kan bruke web-tv til er nesten uendelige. Ekstra spennende er det at vi er de første i Norge til å gjøre dette. Det betyr at vi ikke kan se på hva andre har gjort før oss. Vi må selv stake ut kursen, sier Reidar Gamst. Med seg på laget har han primus motor Knut Tømmerbakk og en gjeng med ivrige bibelskoleelever. Sendingene er i gang På skolens nettsider: eller kan du gå inn og ganske enkelt klikke der det står: start visning, så vil du kunne se direktesendte program eller tidligere opptak. Elevene på skolen har eget fast program hvor de formidler det de har lært og opplevd på skolen. Noen møter og undervisning er også blitt lagt ut. Etter hvert vil det bli et stort utvalg av sendinger, og alt er snart klart til faste sendinger fra møtene på Oasen. Bønn for Norge Et eget program med fokus på bønn for Norge er i gang hver tirsdag, og er bare en forsmak på en egen bønnekonferanse som vil bli holdt i midten av januar på SBI. Dennis Greenidge er en av de som vil delta her. Kurstilbud SBI har i flere år gitt folk mulighet til å komme og delta på åpne uker slik at man kan få med seg litt av undervisningstilbudet. Nå kan du også mot en liten avgift motta undervisning via web-tv. Et lederkurs i 6 moduler er blitt tilgjengelig på nett. Hva er web-tv? Vi lar Reidar Gamst svare: - Du kobler rett og slett et kamera til en datamaskin som har netttilgang. Så kan det du filmer bli streamet ut på en nettside. Dette skjer umiddelbart og tillater at andre kan se det du sender direkte, men samtidig kan man legge ut opptak. Fordelen med opptakene er jo at du kan gå inn akkurat når det passer deg best og velge ut det du vil se. Det eneste du trenger er en datamaskin med internett. Uendelig med muligheter Web-tv kan brukes på utrolig mange måter. Reidar Gamst nevner noen ting de kunne tenke seg å bruke kanalen til. - Vi kan nå ufrelste med evangeliet, drive misjon. Av alle de måtene vi evangeliserer på, tror jeg ikke det er noe som har en så stor rekkevidde. - Møter, undervisning og foredrag kan overføres og vises på storskjerm andre steder i Norge. (se stykket om julekonserten) Mennesker som bor langt Alle kan bidra Dette er selvfølgelig ikke bare en kanal for bibelskolen. Alle som har et godt budskap å formidle, kan få benytte seg av kanalen. Da er det bare å henvende seg til skolen. Vi slipper til alle som har et bibelsk evangelisk ståsted, sier Reidar Gamst. Særlig ønsker han bidrag fra evangelister, menigheter, forkynnere og misjonærer. Krever ressurser I utgangspunktet er web-tv et mye rimeligere alternativ enn annen type tv-arbeid, men det har vært en investering å komme i gang. Driftsutgifter kommer i tillegg, men Reidar forventer at givertjenesten skal øke i takt med seertallet. Skal man drive tv-misjon trenger man dyktige medarbeidere. Alt fra to til fem personer er i sving under hver sending. Webkanalen trenger teknikere både på lyd og lys, bak kamera og folk som ordner andre praktiske ting. Her er det rom for alle salgs talenter og ressurser. Ressurssenter på SBI SBI er et ressurssenter. Hvert år blir skolen besøkt av mange bibellærere og forkynnere. Her finner du bibelskoleelever som ivrer etter å få komme seg ut, være aktive i en tjeneste. MHU har også sine kontorer på Solvoll. Nå kan vi dele med alle det som skjer her. Vi kan spre budskapet vårt og på den måten få være til velsignelse for bevegelsen og også andre menigheter og kristne som deler vårt evangeliske ståsted, ivrer Reidar Gamst som helt klart er en mann med mange jern i ilden. Det skal bli spennende å se hvordan tv-misjonen vil utvikle seg fremover. - Det eneste hinderet er manglende kreativitet Oddbjørn Lura er en av elevene på SBI med tv og media som valgfag. Kraftskolen SBI - web-tv Tekst Rose Høiland Foto: Rose Høiland / Reidar Gamst SOLVOLL: Oddbjørn Lura (bildet) valgte tv og media som valgfag ved SBI dette året. Det var et lett valg siden musikk ikke var noe alternativ, men når det er sagt så trives han godt med det. - Det er fasinerende å kunne lære om et nytt medium som er på vei frem, sier han og fortsetter. - I grunnen er det ikke så veldig annerledes enn å drive med radio, og det har jeg jo drevet med før. Vi sitter i et studio, og følger en kjøreplan. Den største forskjellen er at man også blir sett, så vet du jo ingenting om hvem som er der ute og ser på. Det gjør det ekstra spennende. Hver onsdagskveld er det Elev TV, og da er det elevene som styrer alt, både innhold og produksjon. De deler på oppgavene. Noen tar seg av det tekniske, andre innholdet. Oddbjørn er ofte den som sitter med kjøreplanen i hånda. Det er imidlertid ikke noe problem at de står med ansvaret alene. På skolen har de fått god opplæring og mange gode verktøy de kan benytte seg av. Det aller vanskeligste synes Oddbjørn er kreativiteten. De ønsker å formidle evangeliet på en ungdommelig og frisk måte. Det skal være naturlig, og litt moro ønsker de også det skal være. Da gjelder det å ha gode ideer på lager, og det er ikke alltid de kommer med en gang. Han legger imidlertid til at han synes noen av de andre elevene har vært veldig flinke der. - Teknikken er ikke min sterke side så jeg har havnet foran kamera. Jeg trives med det. Det er så mye å lære. Særlig liker jeg å intervjue gjestelærere og andre som har noe interessant å fortelle nr. 1 januar 2010

4 Bildet Friheten i Jesus Kristus Her ser vi kjekke ungdommer samlet. Men hvor? Kjenner du historien bak dette bildet? Noen av personene? Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Er det noe vi virkelig trenger, så er det en utgytelse av Åndens kraft og ny vekkelse over vårt land. Til frihet har Kristus frigjort oss, skriver Paulus til Galaterne. Akkurat denne friheten er det flere av oss som sliter med å komme helt inn i? Vi har nettopp gått inn i et nytt år, og mange har sikkert satt seg noen nye målsettinger. Jeg skal slutte å røyke, slutte å spise sjokolade og drikke brus. Kanskje har du satt deg noen nye, åndelige mål? I 2010 skal jeg lese mer i Bibelen, be mer ja, jeg skal virkelig skjerpe meg. I denne spalten har det vært mitt ønske å sette en konstruktiv, kritisk pekefinger på ting i DFEF som har forbedringspotensial. Og dette kan jo være enkelt, for vi lever i en frafalltid i Vest-Europa. Og det er enkelt å peke på ting som ikke fungerer. Er det noe vi virkelig trenger, så er det en utgytelse av Åndens kraft og ny vekkelse over vårt land. Mange mennesker i blant oss elsker forkynnelse om helliggjørelse. Hvor vi kan få høre hvor elendige vi er og få konkrete utfordringer til å bli bedre kristne. Jeg må innrømme at jeg selv har bedt Gud om bli knust for å komme videre i vandringen med Herren. Alle har vi godt av å få vår dose med forkynnelse om helliggjørelse. Men hva gjør denne forkynnelsen med oss? Får den oss bare til å føle oss enda mer elendig, eller gir den oss et større bilde av Jesus Kristus? Får den meg til å prøve og skjerpe meg, eller har jeg fått se mer av guddommens kilde som er plantet ned i meg? All forkynnelse burde handle om en åpenbaring av Jesus Kristus. Hvis helliggjørelsesforkynnelsen setter fokus på meg selv og mine egne feil, og ikke på Jesus Kristi storhet i meg blir jeg bundet til et liv i lovgjerninger. Det handler mer om hva jeg må gjøre, enn hva Herren Jesus HAR GJORT. De Frie Evangeliske Forsamlinger har en latent rikdom i forkynnelsen som angriper all kristendom bygd på lovgjerninger og tradisjoner. Nordquelle uttalte de berømte ordene ut fra Kolosserne 1, 27 i et møte i Bergen: Jeg ønsker det var et glas paa mitt bryst saa dere kunde se Kristus på tronen i mitt hjerte. Du kan tro han fikk motstand for disse ordene, selv skriver han: Om jeg hadde kastet en dynamittbombe hadde det sikkert ikke virket mer opprør i forsamlingen, end disse ord, men det var sandt for mitt eget hjerte. Mer enn noe annet i 2010 trenger vi ikke å sette fokus på vår egen elendighet, men heller på Jesu Kristi storhet i oss. Ingen av oss kan av oss selv bli bedre kristne, ved lovgjerninger og store løfter. Men ved at denne hemmelighet Jesus Kristus i deg blir åpenbart kan du komme ut i friheten og oppleve Herrens kraft og seier. Og ved at du lever i denne friheten, løst fra deg selv vil vekkelsens ild igjen begynne å brenne. Historiske glimt 104 år siden, 15. jan 1906 Saul sparte Agag, for han kunne utvise ham til ære for sin seier, og han bevarede det beste av rovet (byttet), for han kunne ofre til Herren sin Gud. Han adlød Herrens bud til en viss grad. Han overvant Amalek og i en vis forstand ødela nasjonen. Han gjorde alt hva Gud hadde sagt til ham, så langt som det var behagelig, og han fulgte blot sin egen lyst, hvor dette var behagelig. Hans lydighet var derfor ikke virkelig lydighet mot Gud, men oppriktig egenvilje... Selve hovedpunktet i ulydigheten var et kompromiss. Det aller verste ved det var, at han prøvde på å bruke det onde i det godes tjeneste... Dette er nå nettopp ånden i den religiøse dannelse. Gå ikke forvidt! Hold deg innenfor grensen!... Gå lempelig fram! Vær liberal! Møt verden på halvveien! (Simpson) 48 år siden, 20. jan 1961 Bli med til Golgata Vil du bli med til Golgata og få din synd forlatt, og Åndens klare vitnesbyrd i hjertet ditt nedlagt. Da er det skjedd et under, ja det største her på jord, at du er renset hvit som sne i Jesu dyre blod. 26 år siden,15. jan år og fremdeles aktiv i tjeneste Halvdan Hansen (artikkel ved Jon Thorleif Hansen) Inn i forkynnertjenesten Med den nye båten sin gjorde han mange tokter til Danmark. Men tidlig på femtitallet fikk han hjerteinfarkt og var mye syk. En fin sommerdag i juli 1956 kom Albert Robinson på besøk. Forstanderen fra Oslo gikk Guds ærend den dagen. Du skal være med meg til Fredrikstad, sa han. Det kan du ikke, sa kona til Halvdan. Det er så godt å lytte til den kjære røst. Du kjenner at hans ord de gir ditt hjerte varig trøst. De varmer opp din ånd, og du kan synge glad og fri: Jeg er så lykkelig og glad, det gamle er forbi. Da er du sikret og du kan nå skrive alt på ham, og alle dem som dette gjør de kommer ei på skam. For han omkleder liljene med sådann drakt min venn, han sa at ei Kong Salomo var kledd som en av dem R. A. Torrey Og så snur hun seg mot mannen sin og sier: For da dør du! Det lå alvor i stemmen. Jo, han skal være med, sa Robinson med myndig stemme. Kona gikk til dokteren for å få råd. Jo, sa han, han kan reise, hvis han ikke går i trapper, ikke taler høyt og spiser lite. Klar og utvetydig tale fra doktoren. Robinson og Hansen reiste til Fredrikstad... Så ble han innsatt som forstander i menigheten i Fredrikstad. Landsmøtets feststemning var slutt. Hverdagen og den harde virkeligheten tok over. I samtalens løp får jeg inntrykk av det slett ikke alltid var lett i den tiden. Men så kom vekkelsen. Og som han selv sier det: Jeg ble bare stående å se på! (forkortet) 6 7 nr. 1 januar 2010

5 PORTRETTET: Kalte sønnen Hosianna i takk til Gud Veien fra frihet til narkotika og selvmordsforsøk var kort for Tsei Toon. Men et inngrep fra Gud satte ny kurs for livet... Portrettet /Naw Ehsae og Tsei Toon Shanfolket, flyktninger i Thailand Tekst og foto: Oddvar Johansen THAILAND: Naw Ehsae (19) og Tsei Toon (27) er typiske eksempler på shanungdommer som ofrer alt for å komme til friheten i Thailand. Det gikk bra for det unge paret, men det gjør det ikke for alle. Som en takk til Gud har de kalt sin sønn Hosianna. Han ble født palmesøndag i Nå er de ivrige medhjelpere ved skolen som norske pinsemisjonærer har startet i Fang i Nord-Thailand. DFEFs egen Tore Johannessen er sentral i arbeidet her. Målet er at skolen skal bestå i mange år, slik at shan-barn i distriktet skal få den hjelp de behøver. Det er forresten bare seks år til Hosianna selv skal begynne på skolen. Lang vei til Gud Vi tar noen bilder av den unge familien under et av de store trærne på skolens lekeplass. Shanfolket går vanligvis ikke i sine spesielle drakter, og skiller seg på den måten ikke ut fra thaifolket. Det er nok bevisst, ettersom det da blir vanskeligere for myndighetene å plukke dem ut fra massene. Men de store tatoveringene på armene forteller klart at Tsei Toon er shan. Vi har ikke engang knipset ferdig før de begynner å fortelle om sine liv og den hjelp de har fått etter at de krysset grensen til Thailand. Jeg ble frelst i 2007, etter at noen vitnet for meg. Et par år tidligere hadde jeg fått en traktat, men selv om jeg lengtet etter å oppleve det traktaten fortalte om, skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle oppleve det, sier Tsei Toon, som ble født i en shanlandsby i Myanmar. Men veien til Gud var lang. Han vokste opp i et skilsmissehjem. Faren dro av gårde for å grave etter diamanter i fjellområdene rundt landsbyen der de bodde. Tiden gikk og det viste seg til slutt at faren aldri kom hjem igjen. Moren giftet seg på nytt, dro til Thailand med sin nye mann, mens Tsei Toon og hans søster ble satt igjen hos besteforeldrene, og gikk på skolen på den burmesiske siden av grensen. - Jeg så ofte mot fjellene som skiller Myanmar fra Thailand. Jeg gråt, og lengtet etter å få se mamma igjen, men hun kom aldri. Først flere år senere kom stefaren og tok oss til Thailand. Da hadde det gått så lang tid at jeg nesten ikke kjente mamma igjen, selv om det ble en følelsesladet gjenforening, sier Tsei Toon. Narkotika og prostitusjon Livet i frihetens Thailand var han ikke forberedt på. Snart rotet han seg bort i narkotika og prostitusjon, og til slutt havnet han i fengsel. Tsei Toon var så under djevelens makt at han ikke lenger styrte sitt eget liv. Onde ånder regjerte i hans indre, og til slutt trodde han at døden var den beste utveien. Jeg tok en kniv og skulle til å drepe meg selv, men da så jeg plutselig himmelen full av stjerner, samt en skinnende hvit regnbue. Det var også en skikkelse i regnbuen, men lyset var så sterkt at jeg måtte holde hånden foran øynene, sier han. Like etter møtte han en shan-evangelist fra virksomheten i Fang, som fortalte ham at dersom han ba i navnet Jesus ville de onde åndene forsvinne. Da han ba sin første enkle bønn, fikk han plutselig fred i hjertet. Datoen var 13. januar 2007, og den dagen regner Tsei Toon som sin frelsesdag. Nå går han rundt i fjellene langs grensen til Myanmar, og vitner om hva Jesus har gjort for ham. Evangeliserte for kjæresten Naw Ehsae, eller Li som hun haller seg, vokste opp i et hjem i Myanmar der pappa var kristen og mamma buddhist. Åtte år gammel opplevde Li at foreldrene reiste fra henne, og besteforeldrene sendte henne til et barnehjem. Ti år senere oppsøkte hun en tante i Tachilek, som er en burmesisk grenseby mot Thailand. Der fikk hun høre evangeliet av ham som skulle bli hennes ektemann! Han ga meg en bibel, og jeg begynte å lese i den. Der fant jeg ut at Gud er kjærlighet, og at han tar seg av den det har gått i stykker for, sier Li, og ser ned i bakken. Kjærligheten varte ved, og Tsei Toon hadde begynt å planlegge hvordan han skulle få sin kommende brud med seg til Thailand. De giftet seg i en kirke i Tachilek, og et par dager senere dro Tsei Toon tilbake til Thailand for å planlegge det mange vil kalle et hasardiøst fluktforsøk til friheten. Flukt i natten Så hadde dagen endelig kommet, og Li startet flukten etter mørkets frambrudd. Det var ordnet med noen som tok henne over grenseelven i nattens mulm og mørke. Så bar det inn i en bil som ventet henne i Chiangrai. De måtte passere flere politisperringer, men venner hadde lagt til rette for at politiet skulle se en annen vei når bilen kom! Før det grydde av dag, var de i Fang. Tsei Toon hadde blitt igjen i Tachilek i fall noe skulle skje som ville føre til at hun kom tilbake. Men jungeltelegrafen nådde ham med gledesbudet, og han var ikke sen om å kaste seg på den første bussen tilbake til Thailand. 5. april i fjor fødte Li familiens førstefødte i Thailand. Vi hadde bestemt oss at dersom det ble en gutt, skulle han hete Hosianna, smiler de begge forlegent og løfter opp arvingen. Før hadde vi ingenting. Nå har vi alt. Jeg ønsker at Hosianna skal få vokse opp i trygghet, smiler det sympatiske ekteparet på misjonens skole for shan-barna i Fang. 8 9 nr. 1 januar 2010

6 Barna lider mest Barna blir som regel den lidende part i den konflikt som pågår mellom shanfolket og de burmesiske myndighetene. Myanmars myndigheter har satt alt inn på å knekke minoritetgruppenes forsøk på å bli eget land. Derfor må blant andre shanfolket, karenfolket og andre minoritetsgrupper stadig regne med at burmesiske soldater kan slå til med de mest grusomme metoder. Det kommer stadig rapporter fra Myanmar om at soldater slår til mot folket. De heldigste klarer å komme seg til Thailands grense i øst. En rapport viser at hver eneste dag kommer mellom 100 og 200 shan seg over grensen til Thailand. De fleste er tomhendte, og de kommer desillusjonerte og forvirret over de forfølgelser de har møtt. Men alt er bedre enn det de opplevde i Myanmar. Det er hjerteskjærende når små barn står fram og forteller om hva de og deres familier har møtt. I en DVD laget av misjonær Tore Johannessen, som arbeider blant shanbarna i Fang i Nord-Thailand, forteller småjenter om den ydmykende behandlingen de fikk av burmesiske soldater, mens en liten gutt forteller at foreldrene ble drept, og han og broren kom alene over grensen. Slike historier er det mange av på den thailandske siden av grensen. Det er ingen grunn til å tro at de små barna lyver når de ser ned i bakken, og lavmælt forteller om det de har opplevd. Voldtekt av kvinner og barn blant shanfolket er en vanlig metode for å skremme landsbyenes innbyggere på flukt. En fersk rapport forteller at 500 hus nylig ble brent, og mennesker er på flukt ut av sitt eget land. 100 innbyggere er arrestert og torturert, og minst tre er drept. En kvinne ble skutt mens hun forsøkte å redde noen av eiendelene fra det brennende huset, melder en av shanfolkets lokale hjelpeorganisasjoner. På kryss og tvers VOLDA: I fleire år har Betel brukt å samlas på Nordre Vartdal ein lørdagskveld i desember. Dette har vore trivelege samlinger der vi har hatt god mat, song, musikk, gjerne litt leikar med mer. Slik var det også i år. Mange deltok med opplesning, musikk, song, vitnemål og ein tankevekkande andakt ved Haldor Aasebø. Du kan lese meir frå virksomheta på Betel på deres nye hjemmeside: MOSS: Barneevangelist Yvonne Brown har fra nyttår takket ja til å være med å støtte opp om barnearbeidet i Evangeliekirken. Hun vil kombinere denne tjenesten sammen med deltidsstillingen hun har i Betania Arendal. Hun blir en flott støtte i barnearbeidet! 23. november arrangerte Evangeliekirken juleverksted, hvor Halmstad Familiekor deltok med sang, Yvonne hadde andakt og Kai Jensen informerte om misjonsarbeidet i Swaziland. Barna koste seg med mange forskjellige aktiviteter. Gjennom juleverkstedet kom det inn hele kroner, som i sin helhet går til misjonens sak i Swaziland. Disse pengene vil gå til å bygge et hus, hvor en alenemor skal ta seg av fem barn, hvorav tre fra et nedlagt barnehjem. Foto: Oleg Hansen, Evangeliekirken. BERGEN: Håkon Tolås er ansatt som musikkansvarlig i Fløenkirken. Han skal delta på en gudstjeneste i måneden og øve med sangere og musikere. Håkon, som tidligere har virket sammen med Dennis Greenidge i London, har bosatt seg på Mosterhamn med sin kone Sigrid. Og vi gratulerer dem med deres nyfødte datter - Jemima. ARENDAL: Søndag 3. januar deltok Yvonne Brown i et familiemøte i Betania. Alle barna fikk overraskelse! I desember talte Hamide Valand. Sistnevnte har sammen med flere iranske venner funnet seg vel til rette i Betania. Hver fredag er det bibelgruppe, og noen ildsjeler fra menigheten henter iranerne på Hove Asyl. Flere har tatt imot Jesus. Noe som har gjort sitt til at menigheten har investert i oversettelsesutstyr til kroner. Hyggelig er det også å se at menigheten jevnlig døper mennesker. DET GODE BUDSKAP: Rose Høiland, kjent som misjonær i Mexico, er ansatt som redaksjonsmedarbeider i Det Gode Budskap i 25 prosent stilling. Hun vil ha et spesielt ansvar for Østlandet. På samme tid vil redaktøren gå ned i en 75 prosent stilling, og vil foruten dette ha en liten stilling som lærer. Fra tidligere er Johannes Ådnanes (layout) ansatt i bladet. Økonomisk sett ser det ut som DGB vil gå med et lite overskudd i Vi vil med dette takke alle som gav en frivillig gave til bladet på tampen av fjoråret. STAVANGER: Vi har hatt en fin variert høstsesong i Evangeliehuset, Stavanger. Terje Rygh talte på noen møter i oktober. I et av møtene kom han inn på dåpen. Det er den sterkeste dåpsforkynnelsen vi har hørt på lenge. Vi lar en av de tre som gikk lydighetens vei, Randi, fortelle: - Eg hugsa eg tenkte der og då: Jaa! Dette vil eg! Kanskje det var mer enn en tanke, for det fylte hele meg. Han gjentok Begravet med Kristus og oppreist med Kristus, og eg kjende dette jaa så sterkt begge gongene. Eg kjende veldig trang til å ære Jesus for hans store seier over døden, og få del i oppstandelseskraften på ein så personlig måte som dåpen er. Eg hadde visst ei stund at eg skulle la meg døype, men dette var det som gjorde utslaget at eg bestemte meg. Eg fekk og oppleve på ein veldig konkret måte kor viktig bekjennelsen er. Sangen som menighetsmusikken sang talte også til meg: Vær frimodig og sterk, jeg er med deg. Vær frimodig og sterk, jeg er din Gud. Finn Arne Lauvås har hatt en møteserie i Evangeliehuset i november. Temaet var Kristus i skapelsesberetningen. Finn Arne trekker fram sider av Guds Ord som vi sjelden hører. Vi ser fram til at han kommer igjen i januar. Ellers har vi hatt flere besøk av Anne Berit og Torbjørn Arnesen. Det er velsignet å lytte til Anne Berits nydelige sang, og alltid godt å høre Torbjørns troesfriske BEKLAGELSE: Redaktøren vil med dette beklage i forhold til årets julehefte. Nå er det slik at flere har gitt positive tilbakemeldinger på årets hefte, men på samme tid har vi fått mye konstruktiv kritikk. Redaktøren er veldig glad for at noen har tatt seg tid til å skrive ned noen kommentarer og sendt disse til redaksjonen. På grunn av en del uheldige omstendigheter mottok redaktøren ikke en del bestilte artikler, noe som gjorde at det ble en del nødløsninger. I ettertid tar redaktøren kritikk for dette. Men denne nedturen gjør at redaksjonen neste år satser på Oppklaring på bildet Bildet i forrige nummer var fra Kongo, og Rigmor og Nils Johanson har sendt oss historien bak bildet: Til DGB`s Redaktør. Fikk se i blad nr 11 et for oss minnerikt bilde. Bildet ble tatt under vår første periode i Kongo som var fra Vi hadde vært på handletur sammen med Sigrid Steffensen, en tur som tok vanligvis 3 dager hver vei og var 74 mil en vei. Bildet viser bare en av hindringene som man kunne oppleve underveis, ofte måtte man grave seg frem da man kjørte fast i dype vannhull, eller sanddyner. Eneste hjelpemiddel vi hadde var spade, øks og jungelkniv. En selvfølg var å ha med planker som man kunne legge ut både på veien og der hvor plankene var borte på broene. I dag går det busser opp til Nord-Kongo, en tur som etter hva vi hørt tar et døgn. Vi hadde under hele vår tid i Kongo (siste gang ute i 93) ingen form for kommunikasjon med omverden, i dag har de mobiltelefon og internett. Vi kunne i høst sende ut 5000 kr. til innkjøp av en liten forkynnelse. Oddmar Byberg besøker oss jevnlig. I desember har Ole Kristian Iglebæk og Allan Hansen (fra Danmark) talt i møtene. 20. desember sang vi julen inn sammen med en gruppe fra Mosterhamn. I oktober hadde vi konsert med Ecclesiastes, et kor fra Ukraina. Det var en stor opplevelse å lytte til vakker sang av høy klasse. Innsendt av: Olav Magne Bjørnsen å komme veldig sterkt tilbake. Allerede er arbeidet med neste års julehefte i gang. I novemberutgaven vil det bli en bred presentasjon av julenummeret for Og vi lover allerede: Neste år blir det en forside med et mer tradisjonelt julemotiv! (red) Redaktøren ønsker å takke dyktige bidragsytere for innlevering av stoff til julebladet. En spesiell takk til Gunn Synnøve Hammersland (Mosterhamn) og Jon Thorleif Hansen (Drammen). Har du noe koselig julestoff som kunne passe i juleheftet? Send det til redaktøren! lysmotor slik at pastoren på Tcherre kunne få strøm til pc-en. Han driver med undervisning i bruk av internett for ungdommene i menigheten. Pengene var en gave fra Misjonshuset i Sarpsborg. Så vi skjønner at ting har forandret seg også på misjonsmarken i løpet av disse årene. Noe til glede og noe til sorg. Vi hører stadig nytt og det evangeliske arbeidet går fortsatt fremover nr. 1 januar 2010

7 - Min tro skulle ikke være et blaff, men et tydelig valg! DYKTIG TALER: Tor André har sin styrke i det å forkynne og har ikke minst en god sangstemme, som han flittig bruker til å prise Gud. Ungdomspastor Saron Åkrehamn Tor André Bergmann Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Linn Hege Hansen Tor André Bergmann er ungdomspastor på Saron Åkrehamn. Les om den ivrige ungdommen som søker Guds rike 100 prosent. KARMØY: Tor André Bergmann (19 år) er ny ungdomspastor på Saron Åkrehamn. For å forme nye ledere og forkynnere i De Frie Evangeliske Forsamlinger er våre menigheter nødt til å satse på ungdommen. Saron Åkrehamn hadde i lengre tid søkt etter en ungdomspastor og prøvd forskjellige framgangsmåter uten lykke. En telefon til Kristiansand og ungdomspastor i Betania, Hans Martin Skagestad måtte til for at noe skulle skje. - Jeg var på en russesamling selveste 17. mai i fjor da Hans Martin ringte meg. Han fortalte om en telefon han hadde fått fra en menighet på Karmøy, som trengte en ungdomspastor. Han hadde bedt over det og fikk tanken om meg. Jeg ble helt satt ut av utfordringen, tenkte det var helt uaktuelt, men følte meg på samme tid litt beæret. Han lurte på om de kunne ringe meg fra menigheten neste dag, sier Bergmann. Forlot menigheten Det var en skikkelig pinsevenn som ble utfordret om å begynne som ungdomspastor. - Jeg er vokst opp i en kristen familie og så lenge jeg har levd har jeg vært tilknyttet Filadelfia i Kristiansand, sier ungdomspastoren. Som mange andre sleit Filadelfia med å overføre juniorene til ungdomsarbeidet. Undersøkelser viser at så mange som halvparten av barna slutter i menigheten etter junioren. - De hadde et opplegg for oss juniorer for å takle denne overgangen, men etter den første samlingen sluttet jeg. Det traff meg overhodet ikke, var usikker på min tro og ble heller hjemme på fredagskveldene. Jeg var utrolig sjenert på den tiden og var heller hjemme med familien. Sakte og sikkert vokste Tor André ut av barnetroen og i 10. klasse bekjente han seg ikke lenger som en kristen. - Jeg ble heller opptatt av å være en av de kule guttene, med alt hva det innebar. Selv om det ikke var naturlig for meg, begynte jeg å banne. Og gjennom ungdomsskolen kjempet jeg meg fram som en av de kule. Men da jeg endelig var godtatt, følte jeg enorm tomhet og undrende. Er dette alt? Noe mangler Av ren nysgjerrighet begynte han å gå på ungdomsmøter på Filadelfia. - Det slo meg at folka her hadde noe jeg manglet de hadde noe ekte. Flere i miljøet var åndsdøpt og levde helt og fullt for Jesus. I et møte i desember for fire år siden var det noe som på en måte ble våknet til liv i meg og jeg bestemte meg for å tro. For å gjøre et tydelig valg meldte jeg meg opp til dåp, og ble døpt. Ved å gå dette skrittet forstod jeg at det var ingen vei tilbake min tro skulle ikke bare være et blaff, men være tydelig og noe jeg stod for. Like etter sitt nye møte med Jesus ble han engasjert i lovsangsteamet i menigheten. - Jeg kjente jo mange av lederne fra tidligere og ble raskt sentral i miljøet. På den tiden var det cirka 30 ungdommer, men noe var på gang. Hver uke opplevde vi at ungdommer ble frelst og gradvis vokste vi, først til 40, 50 og 60. I dag er det 350 ungdommer på ungdomsmøtene og mange er med i cellegrupper. Men alt har skjedd gradvis. Ferdig med gymnaset var Tor André klar til å engasjere seg enda mer i menigheten. Han hadde også planer om å studere journalistikk ved Gimlekollen Mediasenter. Planene var lagt, men det var før denne telefonsamtalen med Hans Martin Skagestad. - Det var jo ikke aktuelt for meg å reise til Karmøy! Derfor var jeg ikke redd for å snakke med Saron og deres pastor Vidar Jenssen. Jeg hadde forresten ikke hørt om Karmøy og hadde sjekket litt opp på nettet i forkant. Han fortalte om menighetens visjoner og tanker rundt ungdomsarbeidet og utfordret meg til å komme over en helg om tre uker. Beste turen noensinne Jo mer turen til Karmøy nærmet seg, jo mer fristende ble tanken om ta imot utfordringen. - Hvis dette var Guds plan, var jeg jo villig til å følge den uansett. På flyet ba jeg til Herren om hans ledelse. Skulle dette være aktuelt, måtte det være den beste turen noensinne. Jeg ville ha tydelige svar! På flyplassen ble han tatt imot av pastor Vidar Jenssen. - Jeg spiste frokost med han og kona Anne Laila, og var sammen med dem halve dagen før jeg fikk møte Morten og Randi Østevik senere på dagen. Med en gang kjente jeg veldig god kjemi med alle og spesielt Morten fikk jeg veldig god kontakt med. Samme dag var folk fra menigheten engasjert i et barmhjertighetsoppdrag, hvor de malte huset til en mann som ikke hadde tilknytning til Saron. Det imponerte meg og viste meg litt om hva menigheten ønsker å stå for. Han fikk også møte ungdommene, talte og sang og opplevde også dette veldig positivt. - Etter et flott møte på søndag, hvor jeg ble imponert over å se alle barna, hadde jeg et evalueringsmøte med eldstebrødrene. De gav tydelige signaler på at de ønsket meg. Dette vil Gud! Den unge kristiansanderen fikk en uke til å ta en beslutning. For hver dag som gikk klarte han ikke å ta noe klart valg. - På den ene siden så jeg tilbudet fra Saron som en kjempemulighet jeg ikke kunne si nei til. Men på den annen side følte jeg at jeg ville miste mye ved å reise. En morgen jeg våknet opp visste jeg det bare. Jo, det å flytte til Karmøy og starte opp i ungdomsarbeidet var det rette i forhold til hva Gud ville for meg. Og sånn ble det! Han har funnet seg godt til rette på Åkra, noe han spesielt takker Randi og Morten Østevik for. De har stilt sin kjellerleilighet til rådighet, og er viktige støttespillere i hverdag og tjeneste. Tor André har for øvrig mye godt å slekte på! Hans foreldre Aril og Kirsti Bergmann er begge aktive i Filadelfia Kristiansand. Hans morfar, Hilbert Johan Norheim er med i lederskapet i menigheten. Og hans farfar, Bjørn Bergmann, er en profilert og godt kjent forkynner. Les for øvrig mer om den positive utviklingen i ungdomsarbeidet på Saron på ungdomssidene nr. 1 januar 2010

8 Ny bok om Egil og Arne Asbjørn Froholt Bokanmeldelse Redaktør Leif Frode Svendsen Asbjørn Froholt har skrevet en veldig interessant bok om sangevangelistene Arne og Egils tjeneste gjennom 50 år. Det er en krevende oppgave Asbjørn Froholt har tatt på seg, ved å skrive en historisk bok om Arne og Egils evangelisttjeneste gjennom 50 år. Det historiske kildemateriellet er begrenset, ikke minst finnes det veldig lite bilder fra virksomheten. I dag er mange evangelister veldig opptatt av å oppgi antallet av hvor mange som blir frelst i sine møteaksjoner. Denne tradisjonen har aldri de to sangevangelistene hatt noe det står respekt av. Froholt har fått dette med i boken:... Arne og Egil har alltid fremholdt at det er Gud som skal lønne arbeidet som er verd lønn... alt dette er det bare regnskap for i himmelen som Arne sa... (s. 3 og 143) Han tenkte da på resultatene av alle sangene, tv-programmene og møtene de har hatt. At evangelistene stod for en slik linje, gjør at det i ettertid er lite materiell, tall, artikler og bilder fra deres tjeneste. Det var heller ikke blant Det Gode Budskaps redaktører noen tradisjon for å utbrodere vekkelsene i bladet. Nå har Froholt gjort en stor innsats gjennom kildemateriellet han har hatt til rådighet, og jubileumsboken er en kronologisk oversikt over tjenesten deres gjennom 50 år. Vi sitter igjen med en tanke om at boken hadde blitt mer levende gjennom møter med noen av menneskene som ble frelst og deres vitnesbyrd, men innser at boken på den måten hadde blitt veldig tykk. Kanskje er det ideen til et nytt bokprosjekt? Det er utrolig spennende å bli kjent med tjenesten til Arne og Egil helt fra begynnelsen og ikke minst merke hvordan de helt fra ungdommen hadde nød for sjelene. Her vil nok mange se nye sider ved de to evangelistene. Det er utrolig inspirerende å lese om alle vekkelsene som avløser hverandre. Froholt holder en nøktern linje i beskrivelsene, og faller ikke i fellen ved å bli for subjektiv, selv om det sikkert har vært fristende. På den måten blir boken et historisk verk. Etter år 2000 skjer det et skille i beskrivelsen av tjenesten til de to evangelistene. Fortsatt er det flott å lese at mennesker blir frelst, men på samme tid blir det mer fokus på lærespørsmål og Egils sykdom og død. Nå brukes det ikke mye plass på dette, og det er positivt at Froholt brekker av med evangelistenes store misjonsengasjement. Det er ikke tvil om at mange undervurderer betydningen av tjenesten til Egil og Arne. Men de står for en vekkelsestradisjon som veldig få i Norge kan vise maken til. Akkurat dette klarer Froholt å få godt fram gjennom sin bok. Nå kan boken gjennom sin kronologiske oppbygging bli litt ensformig og kanskje for noen kjedelig. Men slik må det nødvendig bli i en bok som denne, som har som målsetting å gi en nøktern oversikt over en tjeneste i vekkelse i 50 år. Arne og Egil en tjeneste i vekkelse i 50 år er mer enn et viktig historisk verk for DFEF. Denne boken fortjener en stor leserskare og bønnen må bli at den kan inspirere til nye vekkelsestider. Uansett vil den stå som et viktig historisk verk om vekkelseskristendom i Norge. Arne og Egil ELIAS FORLAG Asbjørn Froholt Arne og Egil en tjeneste i vekkelse i 50 år ELIAS FORLAG :34:10 Boken om Arne Gundersen og Egil Solheim er i hovedsak gjengivelse av tekster som er skrevet gjennom disse 50 årene.!"#"$%"&'($&$")"*+"$"&,-"$&."%&/"+,."&."&'$0*+"&$"12+"$+&+31&."&/"+,."$& som er mer vanlige i dag og stille seg spørsmålet: Hva er din mening om dette Gud? Arne og Egil er nok et godt kjent begrep fremdeles, men svært få er klar over hvor mange tusen de har ledet til et møte med Jesus Kristus enten til frelse eller til gjenopprettelse eller fornyelse. Mer enn 300 sanger er spilt inn og fremdeles spilles de i hjemmene og på radioen til frelse, glede og fornyelse. I blant har de fått kritikk for å være gammeldagse, konservative og strikse, men det er lett å snu denne kritikken og si; La tekstene tale for seg selv om metoder og holdninger. Kjære lesere, la deg glede og imponere over det du leser her og takk Gud for disse 50 år i vekkelsens tjeneste og be om at Han må gjøre det igjen. Asbjørn Froholt (1942) tilhører den frie evangeliske forsamlingen Evangeliekirken i Moss. Han har tilhørt DFEF (De Frie Evangeliske Forsamling er) siden 1961, og han har kjent Arne Gundersen og Egil Solheim gjennom nesten hele den perioden som beskrives i denne boka. 4&&5#'6($%&7$,8,1+&82$&+31&%9&#*$"-"+&+$"&'(*"$&#,/&211"& har sitt utgangspunkt innen DFEF. Den første var hovedoppgaven ved hovedfag i Kristendom ved Universitetet i Oslo i Denne ble omarbeidet og utgitt som bok i Det er nærmest startet DFEF i && 5#'6($%&7$,8,1+&;**&3&,==.$2:&2-&A7>7#&B3#6,%#0+-21:&9&#*$3-"&"+& jubileumsskrift da DFEFs misjon rundet 75 år i && 5#'6($%&7$,8,1+&-2$&/".<,$<2++"$&,:&0+:3-"$&+31&"+&60'31"0/##*$3<+&,-"$& Evangeliekirken i Moss ved 100 års jubileet i ELIAS FORLAG Asbjørn Froholt Arne og Egil Asbjørn Froholt Arne og Egil en tjeneste i vekkelse i 50 år 14 ELIAS 15 nr. 1 januar 2010 CDE?&FGHIHJIFFKFJKIJIF Boken kan bestilles fra: Elias Forlag ved Asbjørn Froholt, Beiteveien 23, 1526 MOSS. Tlf: FORLAG ELIAS FORLAG

9 Aktuelt Synspunkt: Vidar Aronsen -Kommer`n i år tru? Ja, svaret på det vet bare den allmektige Gud! Men, til tross for våre mange planer og ideer for hvordan dette året skal bli, er det en lengsel i mitt hjerte at hjemlandstonene igjen må begynne å høres hos oss. Så er vi i gang med enda et nytt år. Adventstiden og julen ligger bak oss, og for mange gikk nok advent fortere enn ønskelig. Det er vel gjerne sånn at de fleste av oss ikke rekker halvparten av hva vi hadde planlagt å gjøre de ukene advent varer. Advent - ventetid. Ungene har ventet i spenning på julen som skulle komme. For hvert adventslys som ble tent, var vi enda ei uke nærmere den store dagen. Kanskje vi skulle ønske noen og enhver, at vi hadde mer av den barnlige forventingen mot noe som skulle skje. Noe å glede seg til! For oss som Guds folk burde vel advent prege oss hele året. Vente på det som skal komme. Vente på Ham som skal komme! Ja, ikke som det lille ufarlige barnet i krybben, men Han som sa han skulle komme igjen for å hente sine! Da jeg for år siden var tenåring, var det mye mer forkynnelse om Jesu gjenkomst iblant oss. Det var spenning og forventning i møtene. Kanskje ble denne sannheten om hans tilbakekomst noen ganger brukt litt vel hardt, så enkelte følte seg skremt. Men først og fremst var det en forventing. Disse hjemlandstonene har forstummet de siste åra. Kanskje har vi det så godt, så bra og så fint at vi egentlig ikke har noe behov for at Han skal komme igjen? Er dette virkelig en dag vi ser fram til? Er vi i forberedelses modus i den VIRKELIGE adventstiden? Jeg glemmer aldri en av de første gangene jeg talte i en husmenighet i Kina. Mot slutten av talen kom jeg så vidt innom dette at Jesus skal komme igjen. Det gikk umiddelbart et sus igjennom rommet og mine kinesiske brødre og søstre satte i med lovsang og tilbedelse. Kom Herre Jesus, kom! Aldri hadde jeg sett en sånn begeistring over tanken på at Jesus skal komme igjen. Men jeg har sett det igjen mange ganger senere, også da i Kina. De troende der lever i en forventing og visshet; Han skal hente meg hjem! Det er forventing, ja de venter virkelig i spenning. Det virker som teltpluggene sitter løsere hos dem en hos oss! Samtidig lever de i spenningsfeltet mellom gleden over at Han kommer snart og ropet om mer tid så de kan nå flere med evangeliet før Han kommer. Etter et møte i en liten menighet på begynnelsen Vidar Jenssen - Kommer`n i år tru? LIv Kjersti Skjeggestad av 2009, kom en kar bort til meg. - Kommer`n i år tru, sa han. Jeg hadde så vidt nevnt dette med Jesus gjenkomst i min hilsen, og han hang seg på. Han sa det med spenning i stemmen. Det var tydelig at han levde i forventing og håp. Vi har så vidt tatt fatt på et nytt år. Vi har planer og forventinger. Personlig ser jeg veldig fram mot sommeren og at vi her i Drammen skal arrangere DFEFs Landsmøte og Sommerstevne. Mange spørsmål og tanker. Kommer det mye folk? Hvordan blir været? Vil vår planlagte utadrettede virksomhet resultere i sjelers frelse under stevnet? Vil ungdommen trives, vil barna ha det gøy? Og jeg vet at jo nærmere vi kommer jo mer spente og forventingsfulle vil jeg og alle gode medarbeidere bli. Men Jesus forventing, har vi plass for den? Kan vi klare å tro at Han virkelig skal komme, dra oss til seg, og vips, så er vi borte? Folk rundt oss vil sikkert synes vi er ganske sprø om vi lufter slike tanker med dem. Noen ler og håner sånne ideer. Han kommer jo ikke! - Nå har dere venta i 2000 år, men det skjer jo ingen ting. Denne holdningen er forresten ikke noe nytt. Da Peter skrev sine brev skriver han i 2. Peter 3:9 Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Det er altså NÅDE, ja rett og slett NÅDE, at Han ikke har kommet ennå! Han er på ingen måte sen, men han vil at alle skal komme til omvendelse! Han har med andre ord gitt oss mer tid til å formidle budskapet om Ham til de rundt oss! Så er jo det store spørsmålet om vi benytter denne anledningen, eller skal vi si nådetiden! -Kommer`n i år tru? Ja, svaret på det vet bare den allmektige Gud! Men, til tross for våre mange planer og ideer for hvordan dette året skal bli, er det en lengsel i mitt hjerte at hjemlandstonene igjen må begynne å høres hos oss. At forventingen må gripe oss som barn som gleder seg til jul! At vi må kunne formidle denne forventingen til neste generasjon, som sjelden hører om dette emnet. Da skal jeg ham selv beskue, bakom stjernehimlens prakt, der hvor åsyn møter åsyn. Se ham i Hans Konge drakt! For en framtid! GODT NYTT ÅR! Vidar Aronsen En faste for Gud Nå kan det være fristende å ta snarveier når en har muligheter til det. I forhold til Guds rike finnes det kun en vei, om du kan si det slik: Jesus Kristus og Han alene. I forhold til fornyelse i ditt kristenliv hadde det sikkert vært bra om en åndsfylt superpredikant hadde kommet og bedt for deg. Selvsagt hadde det hjulpet! Men en slik velsignelse blir bare et blaff og en snarvei hvis du ikke fyller deg med Guds ord og søker Herren i bønn hver dag. For min egen del har det blitt veldig alvorlig: Leif Frode; du må være fylt av Guds ord og leve i bønn. Faktisk er det slik at jeg forbereder en faste for Herren. En faste hvor jeg vil omprioritere bort tid med avkobling og TV-titting og heller søke inn i Guds ord. I sin preken peker den gamle høvdingen Michael Kristiansen i dette nummeret på at seier over kjødet ligger i et liv i Guds ord og bønnen. Israelsfolket vant seier over fienden Amalek takket være bønnene til Moses og hans venner og sverdet til Josva og hans krigere. Sverdet kjenner vi i Bibelen som Guds ord. Hopp ikke over forkynnelsen av Guds ord. Ta ikke lettvinte snarveier. Ta deg tid til å søke Herren. Og gå inn i en faste for Herren! Redaktør Leif Frode Svendsen Fra innholdet: - Lederskole ved Reidar Gamst - Evangelist Mikael Kristiansen: Kjødets konge Amalek - Preken ved Kjell Arve Tolås: Jeg vil. Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Et karakterfast menneske «vet hva det vil og vil hva det vet» (Sigurd Opdahl). Karakterfasthet (meninger, vilje og mot) behøver ikke være medfødte egenskaper, det kan være noe et menneske har tilkjempet seg gjennom livet, ofte mot alle odds. Hva slags konsekvenser ville det få om du regner hver ny dag som om den skulle være din siste? For det første ville de fleste av dine bekymringer for morgendagen bli borte. Du ville antagelig også legge fra deg det meste av bekymringer fra fortiden. «lær å brenne alle broer bak deg. Det er den eneste måte beslutning kan forvandles til karakter» (Oswald Chambers). Da står bare ett tidspunkt tilbake, nemlig dagen, nuet! Dagen i dag er det mest ekte som finnes. Den er akkurat hva den er, med sine plager, sine gjøremål (om du har Karakter «Karakterens fullkommenhet består i dette: Å leve hver dag som om den var det siste, verken være opphisset eller apatisk, ikke late som man er noe annet enn det man er.» (Marcus Aurelius) Det er selvfølgelig prisverdig å få gode karakterer på et eller annet fakultet eller ved annen viktig utdannelse. Men en fullkommen menneskelig karakter får man ikke ved «Å sitte på rumpen og lese flittig» (Trygve Braatøy). noen), din livssituasjon og dine medmennesker. Har du råd til «å hisse deg opp» eller «bli apatisk» («drive rollespill») akkurat denne dagen? Den er kanskje resten av ditt liv? Du er fra fødselen av bygget opp til en helt spesiell karakter. Det finnes ingen lik deg. Slipp deg løs og «vær den du er». Du vet egentlig best selv! Ta en sjanse på «å leve ut livet ditt» akkurat den dagen. Sørg endelig for å få en bestemt karakter og væremåte som du kan bevare både når du er alene og sammen med andre. Vær ekte! (epiktet) Personlig tenker jeg at Den Allmektige Skaper godtar meg slik som jeg er? Les Salme 139; nr. 1 januar 2010

10 Lederskolen - del 4: Lederskap og visjon v/ rektor Reidar Gamst Denne lederskolen er en smakebit av lederkurset equip på SBI. Denne gangen tar vi for oss lederens hjerte; hva det betyr, utviklingen og virkningen av det. En leder er avhengig av hvilket hjerte han har, for det gir også utslag i andre menneskers liv. Er ikke lederens hjerte på plass, vil dette få store konsekvenser også i andre menneskers liv. Lederens hjerte er derfor avhengig av størst mulig innflytelse av han som har kalt deg, Jesus Kristus. Denne leksjonen har som overskrift: Lederens hjerte. Her går Gamst inn på at den lederen som Gud bruker har en tro som forventer resultater Denne gangen går vi inn på temaet: Lederskap og visjon. Uten visjon vil en leder miste både trykk og engasjement. Fordi visjon både utvikler det personlige liv, og gjør Guds planer og hjerte synlig der en er satt i menigheten. Derfor er det så viktig at en leder tar mye tid sammen med Gud så han stadig lever et liv i bevegelse etter Guds hjerte og visjoner. Lederskap og visjon Hva er en visjon? Ordet visjon er mye brukt i dagens samfunn. Det er annerledes når du knytter det til et åndelig lederskap. Da snakker vi om åpenbaring knyttet til lederens funksjon. En kan ikke skille lederskap fra visjon. Alle ledere bør være drevet av det, og ikke bli tilfreds med å stå på stedet hvil. Både personlig og for menigheten er dette avgjørende. En visjon er å se inn i fremtiden - i nåtiden - basert på fortiden En visjon er å se det usynlige og gjøre det synlig En visjon er en opplyst bro fra nåtiden til en bedre fremtid La oss nå ta for oss hvordan en visjon blir født. Er ikke alltid noe som skjer her og nå, men ofte som modnes frem gjennom forskjellige stadier. Dessuten skal det noe til for å få en visjon fra Gud. 1. Intimitet En leder trenger å leve i intimitet med Gud for at en visjon kan bli født. Folk som griper tak i en visjon fra Gud, har vært sammen med han i tilbedelse, stillhet, ensomhet og ettertanke. Da plantes frøet inn i deg som skal vokse frem. Mange tar ikke denne tiden med Gud, og det gjør at en ofte heller kopierer andre, enn å få visjonene som er fra Gud til deg 2. Unnfangelse Når Gud deler en visjon for deg, kommer det i form av et frø som må vokse inne i deg. Han planter visjonen inne i deg, og til å begynne med kan den virke uklar og ikke fullt ut modnet. Derfor trengs det tid med Gud også videre for at det skal modnes frem 3. Svangerskap Dette er den lengste perioden i prosessen. Det tar 9 måneder for et barn å komme til verden. En visjon fra Gud kan ta enda lengre tid. Visjonen dannes inne i lederen. Guds visjon vil forme deg, tøye deg og arbeide med deg. Du vil aldri bli fornøyd ut fra dette på en menneskeskapt idé. 4. Fødselsveer Dette stadiet er det mest smertefulle. Rett før visjonen blir født og synliggjort, kommer det kamper og smerter. Fienden kommer ofte for å stjele visjonen rett før den blir til og da blir det kamp og smerte. Ikke gi opp da for da er det et tydelig tegn på at noe er i ferd med å skje 5. Fødsel Til slutt blir visjonen født. Alt det som har skjedd inni lederen, blir endelig realisert. Alle kan ut fra dette se fruktene av bønn, planlegging og arbeid i fellesskap med Gud. Da kan du oppleve at mange blir imponert, og vil feire dette sammen med deg. Du kan gjerne spørre da Men hvor var dere da jeg stod i kampen for å holde liv i visjonen? Ikke bli sint, men la de Gud sender bli en del av oppfyllelsen av visjonen. Visjonen må vokse opp og etter hvert stå på egne ben. Nå skal vi ta for oss noe av forskjellen mellom en menneskeskapt visjon og Gudgitt visjon: Menneskeskapt visjon 1. Du skaper den på grunnlag av dine gaver og evner 2. Virkeliggjøringen er avhengig av at du hele tiden har et forsprang på andre 3. Andre lignende menigheter/ virkeområder blir betraktet som konkurrenter 4. Målet er å bygge opp dine egen organisasjon og skaffe inntekter Gudgitt visjon 1. Du mottar den som en åpenbaring fra Gud 2. Virkeliggjøringen er avhengig av lederens lydighet 3. Andre lignende tjenester blir betraktet som utfyllende 4. Målet er å tjene mennesker, utbre Guds rike og gi Gud ære Steg for å virkeliggjøre Guds visjon: Les Matteus 9, 35-10,8 Jesus er ditt forbilde og eksempel på hvordan et liv skal leves, og hvordan en leder skal gå frem. Så han viser oss steg som vi også kan gjøre i dag. 1. Bli aktiv i tjenesten og ta initiativ til lydighet Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. (9,35) Jesus var ute og snakket med folket, og tok del i deres liv. Han satt ikke bare og ventet på at ting skulle komme til han. Han tjente folket der de var. Vi må huske på at Gud vanligvis deler visjonen sin med dem som gjør det de allerede har fått beskjed om å gjøre 2. Videreformidle den åpenbaring du allerede har fått Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket.. (9,35) Er du klar over at du allerede kjenner til mesteparten av Guds vilje? Åpne bibelen, og Gud avslører sin vilje der. Likevel maser vi veldig mye om andre ting. Guds vilje er ganske enkelt: Vær lydig i det du vet, så vil han vise deg mer 3. Observer og forstå realitetene i menneskers omstendigheter Men da han så folkeskarene (9,36) Jesus var blant folket, og så dem. Han så deres situasjon og hva de slet med da de kom til han. Han stanset lenge nok til å observere og forstå 4. Tillat Gud å tynge deg med et spesifikt behov..ble han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet og spredd omkring, som sauer uten hyrde. (9,36) Jesu hjerte ble rørt. Han hadde medlidenhet med folket. Det er slik ofte en visjon begynner; med en byrde. Du ser noe er galt, og at noe må gjøres. Ut av dette blir ofte en visjon født. Når et hjerte blir vekket på grunn av et behov, gir Gud en visjon for å møte dette behovet 5. Søk Guds diagnose; Hva er problemet som må løses Høsten er stor, men arbeiderne få (9,37) Jesus så behovet: Folket trengte fysisk, følelsemessig og åndelig helbredelse. Men det var flere mennesker med behov enn han kunne røre med. Diagnosen var: Stor høst, få arbeidere 6. Be for å avgjøre hvilken handling som kan møte det behovet Be derfor høstens Herre å drive arbeidere til sin høst.. (10,1) Jesus kom frem til følgende som var nødvendig for å møte behovet: Flere arbeidere! Det var det han ba om, og som han også ba disiplene å be om. 7. Velg et team og tren dem opp til et fellesskap Etter at han hadde kalt de tolv disiplene sine til seg, ga han dem makt (10,1) Uten en visjon går folket under. Og uten folket går visjonen under. Jesus trengte flere arbeidere for å ta seg av folkets behov. Noe han trente og utrustet disiplene til å gjøre, og samtidig vise dem hvordan de skulle gå frem. Han dannet seg et team og utrustet dem til å hjelpe til å oppfylle visjonen. Dette er også dagens ledere avhengig av 8. Gå til umiddelbar handling for å virkeliggjøre visjonen Disse tolv sendte Jesus ut.. (10,5) Jesus nølte ikke et sekund. Han velger ut et team, sender de ut med instrukser hvordan de skal utføre arbeidet, utrustet på forhånd. Jesus lærer oss at vi trenger team som vi kan arbeide sammen med for å oppfylle hans visjoner. Vi trenger som ledere flere enn oss selv. Ledere er satt til å lære av Jesus, trene disipler og sammen oppfylle visjonen han har gitt. Guds godhet Om man skal stanse litt ved Guds godhet, blir det nok bare stykkevis, for den er så usigelig. Guds godhet / H. I. Ersrud Det jeg vil feste oppmerksomheten på er Mose bønn: La meg da se din herlighet. Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn. 2. Mosb. 33, Og Herren sa: - Se, her er et sted hos meg, og du skal stå på klippen. (v. 21) Se også vers Les så Es. 63, 7. Mye godhet Dette er ikke alltid så godt å være enig i fordi vi ofte er så jordbundne, og det er fra det Jesus vil løse oss. Derfor sendes prøvelser og smerter for å ribbe oss fra selvlivet til bare å sette vår lit til Ham. 2. Kor. 1, 8. Gud gjør både fristelsen og dens utgang så dere kan tåle den. 1. Kor. 10, 13. Amen. Derfor bror og søster, la oss sette vår lit til ham. Han kan aldri slippe eller forlate oss. Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livs sønn? Om enn de glemmer, så glemmer jeg dog ikke deg. Es. 49, 15. Og om vi enn skulle komme i en slik stilling, som den som omtales i Es. 7, 2, så er Herren uforanderlig. Se utløsningen i kapitlet videre. Vi synger: "Gud er trofast står der skrevet, og vi vet at så det er. Vi som nå i Herren lever, ser det daglig mer og mer. Om Hans trofasthet og nåde, våre tanker kretser, hør - Ti det er dog overmåte, - skjønt og godt han mot oss gjør." Halleluja. Til Ordet og til vitnesbyrdet, sier Es. 8, 20, for det er nok her stiene går til det gode. Jerm. 6,16 Og vi inntar faste steder og et fett land, og gjør oss tilgode ved Guds store godhet. Neh. 9, 25. Derfor er det nødvendig at vi holder oss til hans godhet. Rom. 11, 22. Amen. Ja, her er et rikt felt, og stort er det idag å få reise sitt Ebenezer - Hittil har Herren hjulpet. Halleluja. Ja, store ting har Herren gjort, vi ble glade. Det Gode Budskap nr. 1 januar 2010

11 Jeg vil Solskinnsord: Tilgivelse Vi hører disse ordene: Jeg vil mange ganger fra barns munn. Mamma, pappa, jeg vil. Av og til lyder også den negative versjonen: Nei, jeg vil ikke! Slike utsagn teller ikke særlig mye, og vi tillegger dem ikke særlig vekt. Kan du tilgi din neste når du i hverdagen går? Hvis ikke, kan det gi dype sår. Herren vil vi skal blomstre og spire, mens vi er opptatt av å kritisere og kive. La Guds Ånd få lede oss videre frem slik at vi kan skape fred og harmoni på veien hjem. En dag skal vi alle i himmelen forenes Herrens ønske er at vi alle på jorden må Prekenen Kjell Arve Tolås Illustrasjon: Shutterstock Men når Jesus sier: Jeg vil, har Han som allmaktens Gud autoritet bak Sine Ord. Vi skal stanse litt for noen av disse ordene fra Jesu munn. Hjemkallelsens JEG VIL Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Johannes 14, 3 enes. Gunn Synnøve Hammersland Når Jesus sier jeg vil, har han som Allmaktens Gud autoritet bak Sine ord. Jeg vil ta dere hjem. Han som i Getsemane sa: Ikke hva jeg vil, men hva du vil. Han sier i sin yppersteprestelige bønn: Fader, jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg være hos meg. Midt i en verden av vanskeligheter, anfektelser, kamper og strid er det godt å ha himmelhåpet over sitt liv, og få høre Mesteren hviske i våre ører: Jeg vil ta dere hjem. Verden går ragnarock og den store trengsel i møte, men den frelste kan synge: Min fremtid er lys og lang. Vi kan løfte vårt hode for vår forløsning stunder til. Jesus kommer meget snart for å hente sin blodkjøpte brud. Vi er ikke bare frelst for at vi skal være her, men han vil åpenbare sin herlighet på oss der hjemme, og vi skal være hans herlighet til pris. Derfor lyder det fra Jesu munn over den frelstes liv: Jeg vil ta dere hjem. Har du dette håp? Bønnhørelsens JEG VIL Og det dere ber om i Mitt navn, vil jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom Sønnen. Dersom dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det. Johannes 14, Jesus er en som vil og kan gi bønnesvar. Begjær av meg! Så VIL JEG gi deg (Salme 2, 8). Du som ber for dine, og om vekkelse, seier, framgang og forløsning for Herrens sak, vit at over Guds nådeshimmel står det skrevet med ildskrift: Jeg vil høre, jeg vil svare, jeg vil gi bønnesvar. Når bønnekampen kan bli hard, og du ikke merker noe i din følelsesverden, så fest øynene dine på disse løftesordene. De gjelder i dag, og de gjelder også deg som er på Guds venteværelse. Det skal nytte, det skal nytte, til den svake vil Han lytte. Troens bønn kan fjellet flytte. Alt, ja mer enn alt er mulig for vår Gud. Forbønnens JEG VIL Og jeg vil be Far, og Han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid. Johannes 14, 16 Peter fikk en hilsen fra Jesus: Jeg ba for deg at din tro ikke skulle svikte. Den frelste har en yppersteprest i himmelen, en forbeder som aldri blir trett. Han kan fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. I Åpenbaringen 8, 3 ble det et underfullt tillegg av røkelse lagt til de helliges bønner. Dette tillegg kommer fra Jesu forbønner. Derfor formår Han å gjøre mer enn alt, langt utover det vi ber om eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss. Omsorgens JEG VIL Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Johannes 14, 18 Guds barn kan synge av hele sitt hjerte: Jeg har en Fader i det høye, som faderomhu for meg har. Videre kan vi lese: Kast all deres sorg på Ham, for Han har omsorg for dere. 1. Peter 5, 7 Aldri jeg ensom er, nei aldri jeg ensom er. Han har lovet selv å bære meg, og alltid være meg nær. Renselsens JEG VIL Engang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt Ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren! Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham: Jeg vil, sa Han. Bli ren! Og straks forsvant spedalskheten. Lukas 5, Den spedalske var utestengt fra samfunnets goder og sin familie på grunn av sin smittsomme sykdom. Kom noen friske for nær ham, måtte han rope: Uren, uren! Og de gikk i en stor bue rundt ham. Full av spedalskheten kommer han til Jesus, faller ned for Ham og sier: Herre om du vil... Han visste han kunne, men han var ikke sikker på om Han ville. Tenk da hvor stort det måtte være for den spedalske å høre disse skjønne ord av Mesteren: Jeg vil, bli ren! Og straks forlot spedalskheten han. Det er en sykdom som er verre enn spedalskhet. Det er synd. Smitten har spredd seg fra den første Adam og til hele slekten. Alle har syndet og fattes Guds ære. Men det er en som kan og vil rense. Han har ikke bare med ord sagt Han vil tilgi. Han har bevist det da Han ga sitt liv og blod på Golgata kors. De røde blodsdråper fra Golgata roper om nåde og frelse for deg. Ditt og mitt JEG VIL Det er en holdning hos mennesker som vil lukke oss ute fra Jesus. Det er når vi sier: Nei, jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre Jesus. Da stiller du deg selv utenfor hans hjelp og nådige tilbud. I Matt 23,37 sier Jesus om Jerusalem: Hvor ofte jeg ville samle dine barn lik en høne samler sine kyllinger under sine vinger. Og dere ville ikke. Den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede bli over Ham. Joh 3, 36 Si i stedet som den bortkomne sønnen, da han tok bestemmelsen om å vendte hjem. JEG VIL stå opp og gå til min Far (Lukas 15, 18). Det står fremdeles en speidende Far og venter. Han VIL frelse og tilgi. Vil du komme til Ham? nr. 1 januar 2010

12 Kjødets konge Amalek Ny serie: Prekener av Evangelist Mikael Kristiansen Mikael Kristiansen ( ) var en forkynner som virket både i De Frie Evangeliske Forsamlinger og Pinsebevegelsen. Gjennom flere tiår skrev han prekener og innlegg i Det Gode Budskap. Mange kjenner kanskje bedre til hans sønn, stortingspolitiker Kåre Kristiansen ( ). Frem mot sommeren vil vi hente fram noen av hans innlegg i Det Gode Budskap. Kjødet vil volde deg døden om du ikke seirer over det. Kjemp ikke mot kjødet i egen kraft. La Ånden få komme til. Dersom du ved Ånden døder legemets gjerninger, da skal du leve. SKRIFTORDET: 2. Mosebok 17;8 13 Israels utgang fra Egypten og vandringen gjennom ørkenen til Kanaans land, er et forbilde på vår vandring ut fra verden til vårt himmelske hjemland. I Refidim møtte Israel kong Amalek, som gikk til strid og ville hindre dem i å nå sitt mål. Vi leser: «Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim. Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra av sted og strid mot Amalek. I morgen vil jeg stå øverst på haugen med min stav i min hånd. Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek, og Moses, Aron og Hur stod opp øverst på haugen. Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd oppløftet, hadde Israel overtaket, men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. Men da Moses hender ble tunge tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hans hender. Den ene på den ene side og den andre på den ande side, så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg.» 2. Mosebok 17;8-13 Amalek er her et bilde på kjødet. Kjødet er fiendskap mot Gud, og vil hindre oss i å nå målet for vårt tro, sjelenes frelse. Kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet, og disse to står hverandre imot, for at vi ikke skal gjøre hva vi vil (Gal. 5;17). Kampen mellom kjødet og Ånden er en kamp til døden. Her kan det ikke bli noe forlik. Vi hadde i gammel tid noe som vi kalte holmgang. Det gikk for seg på den måten at to menn reiste ut på en holme for å kjempe, men bare en kom levende tilbake. Således er det også i oss troende to makter som kjemper om herredømmet, og enten må Ånden seire, eller kjødet. Dersom dere lever etter kjødet skal dere dø, men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, da skal dere leve. Sparepolitikk ovenfor kjødet fører alltid til nederlag og død. Da Jesus fortalte sine disipler at han skulle gå opp til Jerusalem for å lide og dø, tok Peter han til side og sa til ham: «Spar deg selv dette må ingenlunde vederfares (skje) deg». Ikke lenge etter hadde Peter sitt store nederlag i yppersteprestens gård. Saul fikk befaling fra Gud gjennom Samuel at han skulle slå Amalek med bann og ikke la noen unnslippe, men Saul sparte kongen og det ypperste av byttet, og ikke lenge etter ligger Saul død på Gilboas berg. Kjødet vil volde deg døden om du ikke seirer over det. Kjemp ikke mot kjødet i egen kraft. La Ånden få komme til. Dersom du ved Ånden døder legemets gjerninger, da skal du leve. I kampen mot Amalek brukte Israel to våpen. Det var bønnen og sverdet. Moses var oppe på haugen med hendene opprakt i bønn, og så lenge hans hender var opprakt i bønn lå Amalek under i kampen, men når Moses sine hender sank, lå Israel under. Dette viser oss hvilken stor og viktig betydning bønnen har. De troende som Jakob skrev til var kjødelige. Det var ufred, avind, strid og han spør hvorfor alt dette kommer, og han svarer: «Dere har ikke, fordi dere ikke ber» (Jakob 4,3). Skal vi ha så vi kan leve i seier over kjødets attrå og tendenser, da må vi gjennom bønnen ha forbindelse med den himmelske kraftstasjonen. Jeg satt på trikken en vinterkveld og merket meg tre ting, og det var at trikken hadde lys, varme og kraft. Hvorfor hadde den det? Jo, gjennom ledningen oppad hadde den forbindelse med selve kraftstasjonen. Det var lyst og varmt i trikken og den gikk opp de bratteste bakker i full fart. Be og du skal få, endog kraft til seier over kjødet. Det annet våpen som Israel brukte i kampen mot Amalek var sverdet. Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg. Sverdet hører med til vår åndelige utrustning og er et viktig våpen mot vår salighets fiender. Paulus skriver: «Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd» (Hebr. 4;12). «I begynnelsen var Ordet», Joh. 1, 1. Ordet blir når alt annet forgår. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde foregå. Ordet skaper tro. Troen kommer ved hørelsen av Ordet. Det er den gode sæd. Ordet skaper glede og lovsang (Kol. 3;16). I kampen sier apostelen at vi skal gripe Åndens sverd, som er Guds ord. Kampen mot kjødet må kjempes på mange fronter. I Gal. 5;19-21 nevner apostelen mange av kjødets egenskaper og sier i den forbindelse at de som ligger under for å gjøre kjødets gjerninger ikke skal arve Guds rike. Det er ofte så, at om en er sterk ovenfor kjødet i en henseende, kan man være svak ovenfor det på andre områder. Det verste er når man er kjødelig og ikke vet om det. Under et bønnemøte engang ba jeg Gud frelse meg blant annet fra æresyke. Etterpå kom en eldre bror bort til meg og sa: «Jeg hørte du ba Gud frelse deg fra æresyke. Er du ikke frelst fra den? Det er mange år siden Gud frelste meg fra den», sa han. Æressyke var en av hans svake sider, men han kjente ikke sin sanne stilling. Må vi være våkne over hvor vi er svakest i vårt forhold til kjødet og la oss så løfte våre hender oppad til Gud i bønn og så gripe Åndens sverd, og Jesu navn vinne seier. Takk og lov, vi skal mer enn seire ved ham som elsket oss. Satan står på kjødets side i kampen, og han er listig. Først fremstiller han det så uskyldig og ufarlig om du gir etter for kjødet, men har du først falt, så anklager han deg og søker å ta motet og troen fra deg. Da er det godt å ha Guds ord å gripe til. Det var ordet Jesus brukte da satan kom og fristet han i ørkenen. På satans fristelser til å gå kjødets vei svarte Jesus og sa: «Det er skrevet», og da fristelsen gjentok seg svarte han: «Det er atter skrevet». Under anfektelser, når satan har villet få meg til å tvile på mitt barnekår, har ordet fra 1. Joh 5;13 vært godt å bruke. Der leser vi: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv i dere som tror på Guds sønns navn.» Jeg har da kunnet svare ham og si, mitt barnekår er ikke bygget på noe av det jeg har gjort, gjør eller kommer til å gjøre. Det strekker ikke til! Mitt barnekår er grunnet på det Jesus har gjort, og det han har gjort er fullkomment. Fordi Skriften sier det, vet jeg, at jeg har evig liv ved troen på ham. Kampen mot kjødet vil vare hele dagen ut. «Så holdt de hans hender oppe helt til solen gikk ned.» 2. Mos. 17;12. I denne kampen vil vi lære at vår egen kraft er intet verd, «vi vare snart nedhugne». Ved å benytte bønnen og ordet skal vi få erfare Åndens salvelse, kraft og nåde, og så skal vi ved Ånden døde legemets gjerninger. Dersom dere vandrer i Ånden skal dere ikke fullbyrde kjødets begjæringer. Guds ord, det er vårt arvegods, det skal være vårt avkoms være. Gud gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære. Det er vår kraft i nød, vår hjelp i liv og død. Å Gud i hvor det går, la dog mens verden står, det i vår ætt nedarves. Så vandrer jeg glad til himlens stad og ordet det lyser for meg Derfor priser jeg Gud og synger så glad, min Bibel jeg elsker deg. (Det Gode Budskap 1960) nr. 1 januar 2010

13 Hva religion har gjort med følelser BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Dette er en serie i 11 deler med undervisning om hva Guds ord sier om følelser. Du kan lytte til denne undervisningen i sin helhet på nettet. Johannessen har en egen hjemmeside på nettet: Han er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Det er Gud som har gitt deg følelser del 4 Mange har et bilde av at å være kristen er forbundet med å forsake (gi opp) alt, og alt som føles godt er synd. Pietismen har vært et godt bidrag her. Jeg skal gå litt mer inn på dette med å gi opp ting for Gud i det siste kapittelet i denne undervisningen, for Gud ber oss om å gjøre det også, men det betyr ikke at vi bare vil få en glede og en lønn i himmelen en gang. I de første 20 årene av mitt liv var jeg faktisk usikker på om Gud ønsket at jeg skulle være lykkelig, og at jeg skulle føle glede. Det var en del snakk om å lide for Gud og legge ned ting for Gud. Jeg trodde faktisk at det var litt åndelig og ikke å være glad. Spesielt det å gråte trodde jeg var veldig åndelig. Jeg antok at sykdom og depresjon var en del av det å lide som kristen, og at fordømmelse og skyld var noe som en kristen burde ha. Men jeg tok feil! Johannes sier: Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. Når Jesus snakket om tyven her, sikter han faktisk til religion, eller de veldig religiøse lederne, fariseerne. Han sier at religion er noe som kommer for å stjele, myrde og ødelegge. Et våpen som djevelen bruker, er å gjøre mennesker veldig religiøse, for dette tar bort livet. Jesus kom ikke for å gi oss en religion, men han kom for å gi oss liv og liv i overflod. Det er ofte to ekstreme sider i religiøse sammenheng når det kommer til følelser. Den ene siden er der alle ting ved deres kristenliv og deres forhold til Gud er styrt av følelser. Den andre siden er at de feilaktig tror at hvis man viser noen følelser er dette synd. Ingen av disse sidene har forstått dette med følelser riktig, og de vil begge stjele gleden og livet. Dette er de to ekstreme sidene, men du finner mange nyanser innen dette. Vil Gud vi skal vise følelser i menigheten? På -80 og -90 tallet hadde vi et par karismatiske vekkelser, med mye lyd og følelser. Mange sa at dette har alt for mye følelser i seg, spesielt når det kom til lovsangen. Den var ofte litt for glad for enkelte. Religion vil ofte ha deg enten inn i å føle deg trist og alvorlig eller eliminere følelser. Mange religiøse, som jeg har nevnt, enten de kaller seg kristne eller buddhister, ser på følelser som noe ondt eller galt. Jeg husker jeg spurte staben vår her jeg jobber i Thailand, som de fleste har blitt oppdratt i buddhismen (de er nå kristne) om følelser er noe positivt eller negativt. De fleste av dem så på følelser som noe negativt. Jeg husker jeg var i en katolsk kirke en gang. Det var noen venner av meg som skulle gifte seg der. Da familie og venner av brud og brudgom kom og satte seg i kirken, snakket de i en vanlig stemme, men fordi det var en del god akustikk der ble det litt høyt. Da kom presten og sa at: Dette er Guds hus så dere må ikke snakke så høyt. Jeg har tro på å respektere Gud, men for Gud spiller det ingen rolle om vi snakker høyt eller ei. Jeg tror faktisk han liker at vi snakker sammen, selv i kirken! Jeg har også opplevd å komme inn i menigheter der alle bare hvisker så vidt til hverandre, som om vi skulle forstyrre Gud hvis vi snakket normalt. Jeg tror Gud er glad i lyd og følelser, bare les salmene. Se for eksempel Sal 81:2-4 Se også Jesus sin respons til de religiøse lederne når disippelen hans var glade og sang. Se Luk 19:37-40 Det er utrolig hva religion har gjort med oss av og til. Gud har skapt oss med følelser, og han vil at vi skal føle godt!!! Dette er ikke hva religion prøver å fortelle deg. Den forteller deg at det som føles godt er synd. Du oppfordrer oss til å synde nå Tore. Sier du kanskje? Men det gjør jeg ikke! Jeg snakker ikke om å følge etter følelsene våre, og at vi går etter det som føles godt i øyeblikket. Det mener jeg så absolutt ikke! Men Gud vil at vi skal føle godt. Han vil at vi skal ha følelser av glede, fred, håp, kjærlighet osv. Glede og fred er følelser, og Gud vil at vi skal ha dem. For han har skapt oss med dem. Er du kanskje en sånn herlighetsteolog som sier at hvis du ikke er glad og lykkelig er du ikke en bra kristen, og er til og med i vantro og synd. Det sier jeg heller ikke, for da hadde Jesus syndet, for han var både deprimert og i dyp angst i Getsemanehagen. De gode nyhetene, som evangeliet betyr, og som det kristne budskapet gir, er frihet fra dom, skyld og skam, det tragiske er at religion har forvrengt dette, og det er nettopp disse følelsene mange sliter med, kanskje spesielt etter at de har blitt kristne. En ting som religion ofte fører med seg er fordømmelse, skyld, skam og et bilde av en sint Gud, en Gud som kommer for å straffe deg, og dette igjen fører til at mennesker ønsker å eliminere Gud. Denne verden har forvrengt dette med følelser, enten gjennom religion eller ved å prøve å eliminere Gud. De som ønsker å eliminere Gud prøver å finne fred, lykke og glede ved å følge sine følelser og lyster, men det vil aldri skje. Det er når vi velger sannheten at den ekte gleden og freden vil komme. Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er Gud som har gitt deg følelser. Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i sin helhet på: GPS, ungdomsarbeidet på Saron Frelste ungdommer og stort engasjement Ungdomarbeid i vekst Tekst: Tor Andre Bergmann Når man skal finne veien noe sted i dag, bruker man GPS. Dette er det man ønsker å gjøre på Saron for ungdommene på Åkra. Å vise folk veien. KARMØY: På Saron har de fått en kjempestart på ungdomsarbeidet, GPS. Det nye ungdomsarbeidet startet opp relativt fra bunnen av i august. Allerede første uken fikk de etablert et lovsangsteam og møtene var bra. Nå har lovsangsteamet kommet mye lengre, og møtene har bare blitt bedre og bedre. De første ukene var de omtrent 50 på møtene, ja kanskje enda mer. Dette vil si at de var det største ungdomsarbeidet på Åkra i en liten periode. Etter en stund har dette gått litt ned. Dette kommer sannsynligvis av at flere ungdommer kom fra flere ungdomsgrupper i området for å se hvordan de hadde det og gjorde det. I løpet av høsten har de opplevd at flere ungdommer har blitt frelst. Dette har vært svært gledelig for hele menigheten. I tillegg til at ungdommer har blitt frelst har de også vært med på andre store ting på møtene, og ungdommene er veldig søkende etter mer av Gud. Bygger opp et åndelig hjem Man har store planer og drømmer for GPS, og lengter etter å få se Åkras ungdommer gi sine liv for Jesus. Det som også er utrolig viktig er at ungdommene får en menighet som de kan gå i og trives i. På stedet har det vært store vekkelser, men folk har falt utenfor menighetene selv om de har en tro på Gud. Menigheten, dette hjemmet hvor vi kan stå sammen i medgang og motgang. Det man også jobber målbevisst frem mot er å gjøre GPS til høydepunktet i uka for ungdommene. Målet er at GPS er noe de gleder seg til hele uka. Drømmer om å nå ut De store misjonsmarkene til ungdomsgenerasjonen er først og fremst skolene, og andre steder der ungdommer samles. Dette er steder hvor man på Saron håper at GPS kan få en viktig rolle i samfunnet. Da ser de for seg at man skal prøve spesielt å nå ut på skolene i nærområdet. På den måten ønsker man å være et ungdomsarbeid som blir viktig for ungdomsgenerasjonen på Åkra. Det beste som kan skje er jo at ungdomsarbeidet klarer å strekke oss utover i samfunnet, og klarer å vise ungdommene i området at de er til stede. De har et mål om å kunne evangelisere for dem igjennom det å være gode forbilder, og vise godhet. Bygger for vekst På GPS vet de at dette er drømmer som det kan ta tid for å oppnå. De har fått klare profetier på at ungdomsarbeidet må bygges opp stein for stein. Åkra er et sted med stort potensial, og hele plassen har som regel et visst forhold til hvem Gud er. Derfor er det mange som bare trenger en liten dytt i rett retning, og få bli satt i brann for Jesus. Derfor fokuserer de på å skape et ungdomsarbeid som kan gi grunnlag for vekst nr. 1 januar 2010

14 LEV i lyset! - Hadde vært en helt annen uten Jesus! Ungdomarbeid på Saron Åkrehamn Tekst: Tor Andre Bergmann Alexander Nes ble frelst på Solstrand det første året han var gammel nok for ungdomsmøtene. Hadde han ikke møtt Jesus hadde han vært en helt annen person, forteller han. KARMØY: Da Alexander Nes var på sommerstevnet på Solstrand for 2 år siden var det aller første gang han var gammel nok til å være med på ungdomsmøtene. Han hadde alltid vært kristen, og selv om han ikke var særlig interessert i møter hadde han en tro på Gud. Han måte bare som vi alle må ta en bestemmelse på å følge han. Da jeg var på møtet med James Godley så var det noe annerledes, jeg følte at møtene ble mer interessante og at han snakket til meg. Han snakket om veldig mye bra, og jeg ble veldig interessert i å få tak i dette som han pratet om. Jeg gikk fram til forbønn, for han sa at han ville be om helbredelse for de som var syke. Jeg hadde allergi i nesa, og kom fram for å bli bedt for. Ble helbredet Det viste seg at det skulle bli mer spesielt enn han trodde. - Da jeg kom fram for å bli bedt for blåste han på meg, og jeg datt i bakken. Jeg hadde ingen sjanse til å kontrollere meg selv, det bare skjedde. Noen dager senere var allergien vekk, og jeg var blitt frisk. Etter dette har jeg blitt mye mer med på møtene, og jeg følger med på talene. - Det var noe veldig spesielt med James Godley. Han var veldig med i lovsangen, og han hoppa og sprelte rundt når de spilte. Når han talte, så var det rett til meg personlig, og det var mange som ble helbredet på møtene. Det var tydelig at han var en veldig bra mann. Lovsynger Jesus gjennom trommene Han forteller at det har blitt mye bedre enn før på møtene på Saron, møtene har tatt seg veldig opp. Før var det bare andakter og lite folk som samlet seg. Etter at vi startet opp med GPS har vi fått fullverdige møter med lovsang, og veldig mange folk kommer fra overalt. Vi har hatt folk som kommer spesielt fra Klippen, men også andre ungdomsarbeid og også mange som ikke har noen menighet de går i. Mange av mine kamerater har begynt fast, og jeg ser at de har det moro når vi er på møtene. Det betyr veldig mye for meg. På ungdomsmøtene spiller Alexander trommer i lovsangsteamet, og han er alltid klar for å spille når han blir spurt. - Det er veldig kjekt å spille i et lovsangsteam, for jeg har aldri spilt sammen med andre tidligere. Det jeg synes er så gøy er at kameratene mine digger musikken vi spiller, og hører på sangene vi har hele tiden. De som tidligere ikke har gått i noen menighet. Musikken vi spiller har på mange møter fått dem til å begynne å gå der, og nå kan de være der å føle seg hjemme. Musikk er derfor for meg den viktigste delen av møtene personlig. Han mener at den kule lovsangen gjør at selv de som ikke er kristne liker å komme. Fordi det er bra, positiv musikk og positive tekster. Jeg tror at lovsangen kan føre folk til frelse, og det er ingen tvil om at det hjalp meg når jeg skulle bli frelst. Vil være et forbilde for klassekameratene På skolen er det få kristne, forteller Alexander. Han mener derfor at det er viktig å være gode forbilder for de som ikke tror. - Det er veldig viktig å være et godt forbilde, for på skolen er det mange som stjeler. De er frekke med hverandre og de banner. Jeg prøver å ta de med på møter, og selv om de ikke vil den første gangen jeg spør så prøver jeg igjen. Det er viktig å ikke gi de opp. - Det var spesielt en gutt på skolen som var skikkelig dum mot meg. Nå har jeg bedt for han hver kveld i lang tid, og nå er han en av de som sier stopp om det er andre som er frekke mot meg. Det er moro, og trygt å vite at det nytter å be. - Hadde vært en helt annen uten Jesus Han forteller at han sannsynligvis ikke ville vært den samme om han ikke hadde møtt Jesus. - Det betyr veldig mye for meg at jeg er kristen. Hadde jeg ikke vært kristen så kunne det gått veldig galt. På skolen er det dessverre mye dårlige folk, og jeg tror nok at jeg hadde vært en helt annen person enn jeg er i dag om jeg ikke hadde vært kristen. Det at jeg ble frelst er det viktigste som har hendt meg. Når det gjelder fremtida, er det ingen tvil i at Alexander har stor tro på ungdomsarbeidet GPS. Jeg er helt sikker på at salen skal stå full en dag. Det kan ta tid, men jeg vet at vi skal få oppleve det! Lovsang en oppriktig bestemmelse Ungdom/Fokus på lovsang Del 2 Tekst: Tor Andre Bergmann Illustrasjon: Shutterstock Det er noe med det å lovsynge Gud. En lovsang ifra hjertet. Et oppriktig uttrykk for vår kjærlighet til ham, for det han har gjort for oss. I lovsangen viser vi Gud at vi ønsker å elske ham tilbake, slik han elsket oss, og hvor vi gir livene våre tilbake til ham. Men så tar møtet slutt, og livet fortsetter som før. UNDERVISNING: Veldig mange ganger er det lett å lovsynge etter dagsform. Har vi en god dag er det gjerne utrolig lett å fortelle Gud hvor god han er. Har vi en dårlig dag derimot kan det ofte bli slik at vi ikke ønsker å lovsynge ham. Da blir lovsangen ikke mer enn en følelse, og følelseslivet går opp og ned som i berg- og dalbaner, der det eneste som er sikkert er at alt er usikkert. Tenk om Guds kjærlighet til oss hadde vært slik. At den ene dagen var det helt utrolig godt å være menneske, og alle ting var en fryd i livet. Den neste dagen så var alt blitt grått og dødt, for Gud var så sliten at han ikke orka å være med oss. Nei, det er klart, at Gud fortjener ekte oppriktig lovsang. Hver eneste dag. Lovsangen må være en bestemmelse Lovsangen vår til Gud er gjennomskuende. Jeg tror Gud ser hjertene våre alltid, men for oss selv er det gjennomskuende å vite at vi ikke orker, har lyst eller gidder å lovsynge Gud til enhver tid. Det er da vi selv får se hvor vårt hjerte ligger. Lovsangen må være en bestemmelse. Vi bestemmer oss for å lovsynge Gud i gode og onde dager. Vi må rett og slett velge å lovsynge han på tross av våre følelser. Fortjener han det? Uten tvil! Det er kun et spørsmål om vi velger å gjøre det. Jeg har mange ganger kommet på møter og følt meg helt elendig, så ærlig må man bare være å si. Kanskje har dagen vært elendig, eller jeg er midt oppi en dårlig situasjon. Lovsangerne på scenen begynner å spille, og jeg kjenner at alle følelsene mine stritter imot. Det er da det er så mektig å reise seg opp og synge av hele sitt hjerte hvor god Gud virkelig er. Lovsangen blir en velsignelse Tenk på det neste gang du har en dårlig dag, at Gud fortjener din lovsang hele tiden. Da tror jeg at du skal få oppleve et helt nytt perspektiv i lovsangen. Jeg tror at det er slik at vi kan snu det negative til noe positivt gjennom sangen. Jeg tror at vi kan kjenne oss løftet opp gjennom å prise Gud. For meg har dette blitt en velsignelse, og snudd dårlige dager til gode dager. Kanskje det kan gjøre det for deg også! nr. 1 januar 2010

15 Misjon: side 28: Misjonskalender Nytt fra MHU side 29: Fokus på Japan og Argentina side 30: Fokus på Spania side 32: Fokus på misjonstjeneste side 34: Fokus på England Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget Vi vil begynne denne informasjonen med å ønske alle lesere av Det Gode Budskap et riktig godt nyttår, med ønske om Guds rike velsignelse over liv og tjeneste. Det har i de siste ukene før jul vært mange, og til dels tunge, saker som har opptatt tiden til både administrasjonen og de valgte medlemmene av MHU. Reiseog møtevirksomheten har vært høy, og mange av utvalgets medlemmer har brukt særdeles mye av sin tid på bevegelsens interne og eksterne anliggender. Det er således viktig for oss å oppmuntre bevegelsens tilhørige til å huske på MHU i sine bønner. Be om visdom, styrke og frimodighet til å stå i tjenesten, og til å bringe frem løsninger som er til det beste for Guds rike. Vi er bevisste på at i alt det vi driver med så har vi ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Derfor er bønnens kraft uerstattelig. Vi opplever dessverre at vi i MHU alt for ofte blir problemorienterte, i stedet for å kunne arbeide med visjoner, strategier og fremtidsrettet arbeid. La oss sammen be om at 2010 bli året hvor vi får lagt vanskelige og tunge saker bak oss, slik at vi kan løfte blikket å se fremover. Løftet om at Se jeg gjør noe nytt gjelder fremdeles, og det ønsker vi å oppleve. Arbeidsgrupper Misjons- og hjemmeutvalget har forskjellige interne arbeidsgrupper som Misjonskalenderen november 2009 I november måned 2008 kom det inn ,- mens det i samme måned i år kom inn ,- altså en økning på 15 %, eller 3.850,-. Det er alltid hyggelig å notere seg en økning i gaveinntekter, og vi takker alle dere som i november har brukt giroen på misjonskalenderen til å gi en gave til fellesarbeidet. Totalt fra januar til november i 2009 har det kommet inn ,-. Dette beløpet viser imidlertid en nedgang i forhold til 2008 hvor det var kommet inn i samme periode. Nedgangen er på ,-.eller ca 6 %. arbeider med henholdsvis hjemmestrategi, misjonsstrategi og retningslinjer i forhold til seksuelle krenkelser. Arbeidsgrupper for misjonsstrategien arbeider med en revidering av den gjeldende strategi som planlegges å legges fra for landsmøtet i sommer for godkjennelse. Det vil ikke være noen store og revolusjonerende endringer på denne strategien. Det er allerede planlagt en total fornyelse av misjonsstrategien som tidligst legges fram til behandling på landsmøtet i Foreløpige tanker fra gruppen som arbeider med strategien for hjemmearbeidet fremlegges for FLK i februar. Det samme vil være gjeldende for retningslinjene for hvorledes vi i fremtiden skal håndtere seksuelle krenkelser i våre miljø. Basisen i disse retningslinjene er tatt fra andre kristne organisasjoner som har jobbet lenge og vel med det samme tema. Personalsituasjonen på misjons- og hjemmekontoret Harald Elvegård, som de siste årene har vært ansatt som misjons- og hjemmesekretær i DFEF, har på grunn av sin helsetilstand bedt om å få fratre denne stillingen. MHU er i dialog med Harald om en overgang til en prosjektstilling som misjonsmedarbeider når helsetilstanden hans tilsier det. Bjørn S. Olsen som har fungert som Når dette leses, henger forhåpentligvis den nye misjonskalenderen allerede på plass på veggen i hjemmet ditt. Vi håper du vil gjøre deg bruk av den, både til inspirasjon, informasjon og givertjeneste. Bruk bildene og bildetekstene, samt bibelversene til å bli informert og inspirert over det misjonsengasjementet som DFEF har rundt i hele verden. Husk å be for misjonærene og misjonsmedarbeiderne. Be også for oss som arbeider i administrasjonen, og for de valgte medlemmene av Misjons- og hjemmeutvalget. På bildet for januar måned ser du medarbeiderne på New Life sitt trykkeri i Sri Lanka i forbindelse med trykkeriet sin 25 års markering. Her arbeider DFEF sin misjonsmedarbeider Svend Svendsen. Trykkeriet trykker kristen litteratur til en rekke land konstituert misjons- og hjemmesekretær i Harald sitt sykefravær, har blitt tilbudt stillingen på permanent basis, men har i skrivende stund ikke gitt endelig svar på tilbudet. Nærmere informasjon om personalsituasjonen vil bli omtalt i DGB ved senere utgaver Vedrørende overgrepssak som har versert i media DFEF fikk i begynnelsen av desember måned mye omtale i media i forbindelse med gjenopptagelsen av en tidligere overgrepssak. Mesteparten av det som har blitt gjenfortalt i media stemmer noenlunde med virkeligheten, selv om det er detaljer som kan avvike fra realitetene. Bakgrunnen for at DFEF har valgt å søke å få gjenopptatt saken er ny informasjon som er fremkommet. Denne informasjon har kommet gjennom at vi har fokus på å hjelpe ofrene fra denne overgrepssaken til å få et verdig liv og hjelp til å komme seg videre i livet. Vi har erkjent at vi kunne ha gjort mer for ofrene på et tidligere stadium. Det vil nok for noen virke merkelig at vi som misjonsbevegelse selv velger å oppsøke politiet for å få gjenopptatt en sak mot en tidligere medarbeider flere år etter at hendelsene fant sted, men dette gjøres med bakgrunn i at vi ønsker å tale sant om livet, også de sider av livet som ikke er like lyse og hyggelige. 0 Japanmisjonær Inga Lidal 60 år Misjonen i Argentina Familien Langåker i Cordoba Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Fra arkivet (siste medlem i familien, lille Benjamin mangler...) Misjonærene Irene og Jan Andrè Langåker kommer hjem til Norge for en lengre periode våren Mandag 18. januar fyller Inga 60 år. I august 1970 satte Inga, sammen med mannen Roald og dattera Merete 4 mnd., kursen mot Japan og Nytt Livs Lys trykkeri. Mange tenkte nok at det unge ekteparet snart ville sette kursen hjemover til Mosterhamn igjen, når ungdommens eventyrlyst hadde roet seg. Men sånn ble det ikke. Inga og Roald reiste ikke på eventyrlyst, men på et klart kall fra Gud om å gå inn i litteraturarbeidet i Japan. Siden den gang har dette vært deres liv og tjeneste. Inga må nok kunne karakteriseres som en «av de stille i landet». Det er ikke så ofte hun «stikker nesa fram». Men Inga har i snart 40 år gjort en utrettelig innsats for utbredelsen av evangeliet gjennom det trykte ord. Både ved Roalds side som hans støtte, og som sekretær ved bibeltrykkeriet. Fra å reise ut som en liten familie på tre, har familien vokst. Inga og Roald har tre døtre, tre svigersønner og 10 barnebarn som nyter godt av «momo» Ingas omsorg. Hennes omsorg gjelder ikke bare de aller nærmeste. Hun har et stort hjerte for alle rundt seg. For våre barn er det noe helt ARGENTINA: Etter snart fire år i aktiv tjeneste vil familien være hjemme en lengre periode når de kommer til Norge til våren. Vi har stått som pastorpar i Rio Ceballos i tre år noe som har vært tre lærerike og nødvendige år. Men framover ser vi at vi ønsker å tjene på en annen måte. Pastortjenesten krever deg 24 timer i døgnet og tiden strekker ikke til i forhold til andre prosjekter vi brenner for. Gud har lagt ned i oss et kall som misjonærer, og vi lengter etter å nå ut til andre steder og til andre mennesker. Framover vil vi derfor knytte til oss dyktige, lokale ledere som kan gjøre pastorgjerningen på en like god og sikkert bedre måte enn oss, sier ekteparet ærlig. De gleder seg til hjemmeoppholdet, men har planer og drømmer klare for neste misjonsperiode. Vår tanke er at når vi kommer ut igjen, kan vi se arbeidet med nye øyne og starte opp andre prosjekter. Men selvsagt vil vi spesielt med «tante Inga». Selv om det har vært mange forandringer opp igjennom åra, har Inga og Roald vært det stabile i tilværelsen for oss alle sammen. Det hevet over enhver tvil at hjertet hennes på en spesiell måte banker for de unådde, de som enda ikke har hørt evangeliet om Jesus. Klaging og syting hører en aldri fra Inga, selv om hun nok kunne hatt grunn til det iblant også. Hun har i flere tiår vært sterkt plaget av kraftig migrene, men selv med de smertene, står hun på i arbeidet ved bibeltrykkeriet. Vi er mange som stiller oss i gratulantenes rekker for å gratulere med den store dagen. Inga har betydd og betyr masse for oss som har fått tjene sammen med henne og Roald i Japan. Vi gleder oss med deg på den store dagen, Inga, og ønsker deg alt godt og fortsatt mange gode og rike år i din tjeneste for de som ennå venter og lengter etter sitt eget eksemplar av Gud ord. På vegne av dine mange venner, Kjersti og Vidar Aronsen Kommer hjem til våren framover ha et spesielt overoppsyn med arbeidet. Jan Andrè vil ha hovedansvaret for den daglige driften av leirstedet og vil følge opp via telefon og internett. Irene på sin side vil ha et spesielt ansvar i forhold til fadderordningen og jentehuset. Positivt er det også at ekteparet Langåker snart vil få permanent oppholdstillatelse i landet. Og det takket være lille Benjamin. Tidligere har vi med jevne mellom søkt om oppholdstillatelse, noe som har vært en stor tålmodighetsprøve. Du må fylle ut «tusenvis» av skjema, gå innom «tusenvis» av kontorer og betale «tusenvis» av kroner, om igjen og om igjen. Slik føles det i hvert fall. Men nå sist fikk vi oss en hyggelig overraskelse. Saksbehandleren Jan Andrè kom i kontakt med denne gangen var personlig kristen og positiv til arbeidet vårt. Han ville bare ha et spesielt papir på Benjamin og gjennom det gi oss permanent oppholdstillatelse. På den måten slipper vi unna papirmølla og kan reise inn og ut av landet når vi måtte ønske det nr. 1 januar 2010

16 LYKKELIGE: Jesus har gjort Juan til en helt ny mann. Her sammen med sin kone. Faksimile fra avisen Agder FLOTT BUTIKK: Her ser vi et glimt fra butikken, hvor Jenny gjør en kjempeinnsats med å holde orden Sosialt prosjekt gir håp og frelse disken og hele dagen spilles det kristen musikk. Foruten bruktbutikken har Jairo fått hjelp til å starte opp en kyllingkiosk. Misjonærene Borghild og Eddie Bakke i Spania Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Privat Faksimile: Fra Avisen Agder Misjonærene Borghild og Eddie Bakke ser jevnlig mennesker ta imot Jesus. Men de brenner for å hjelpe hele mennesket og har startet et sosialt prosjekt Sions Berg. SPANIA: Misjonærene Borghild og Eddie Bakke står på som aldri før for å vinne mennesker for Jesus. De virker i et land hvor en regner med at det er mindre enn en prosent evangeliske kristne. Faktisk regner en med at det er cirka tettsteder og byer som ikke har en evangelisk menighet. - Vårt håp er at det i Norge virkelig kan være noen som kan kjenne og engasjere seg for misjonen i Spania. Som ser at Europa er en stor misjonsmark. For at våre drømmer videre skal realiseres trengs det midler, og vi trenger arbeidere, sier misjonærparet til Det Gode Budskap. Med prosjektet Sions Berg har menighetsarbeidet i kystbyen Marbella fått et nytt løft. - Våre drømmer er at prosjektet skal utvikle seg til å bli et hjelpetiltak for mennesker i nød. Selvsagt vet vi at evangeliet er en Guds kraft til frelse, og vi vet at det er evangeliet verden trenger i dag. Og dette gjelder i stor grad de områdene hvor vi arbeider. På sikt ser vi for oss et større senter, gjerne en gård hvor vi kan gi tilbud til hele mennesket. Et sted med arbeidstrening, gjerne et verksted hvor folk kan oppleve å mestre ting og på sikt klare seg uten hjelp. I Marbella har bruktbutikken blitt godt mottatt, og her gjør Jenny en kjempeinnsats. - Når vi først skulle ansette noen til å ta seg av butikken, var det ikke vanskelig å bestemme seg for Jenny. Hun var arbeidsledig og på søken etter jobb! Hun er veldig dyktig, jobber selvstendig, flink til å holde orden og dekorere butikken. Hun får også hjelp av Paul, som har fått hjelp til å ta sertifikat og er behjelpelig med transport med mer. Folk i lokalmiljøet sier at det er behov for en slik butikk, men vi merker også at spanjolene har litt vanskelig for å handle hos oss. De er et stolt folkeferd og har vanskelig for å ydmyke seg. Alle som arbeider i butikken er bevisste på at de kan formidle Jesus. En åpen Bibel ligger på - Han har vært arbeidsledig i lengre tid og kunne tenkte seg å prøve noe nytt. Derfor har vi gitt han veiledning og hjelp til å starte opp salg av grillede kyllinger. På sikt ønsker de at Sions berg skal bli en stiftelse som kan samarbeide tett med kommunen i forhold til sosiale behov som er i byen. - Vi venter stadig på papirene for å bli godkjent som stiftelse, men dette tar tid. De to misjonærene har en sterk side i forhold til evangelisering og opplever stadig at mennesker blir frelst. - En dag kom Duda til menigheten i San Pedro. Hun fortalte at hun ikke hadde noen religion, og lurte på hva vi kunne tilby henne. Tidligere hadde hun vært innom Jehovas Vitner uten å finne svaret på meningen med livet. Vi vitnet om Jesus, hun tok imot og kommer nå trofast til møtene. FRA ÅRETS JULESPILL: Med å sette fokus på Jesu fødsel gjennom et julespill ønsker misjonærene og menigheten i Marbella å vinne mennesker for Jesus. Her ser vi Borghild og Eddie i aksjon. FARGERIKT: Det er rørende å se innsatsen og innlevelsen hos menighetens skuespillere. JULEGAVER: Ingen julefest og julespill uten gaver. Her er det en ung pode som vokter gavebordet nr. 1 januar 2010

17 Misjonstjeneste i tilrettelegging Misjonærene Santa og Torleif Sørlie har feiret jul i Sør-Afrika, men er nå tilbake i aktiv tjeneste ved Operasjon Mobilisering sin hovedbase i Carlisle, England. SKAL JEG HA DENNE? Denne kvinnen, en ivrig kunde fant flere ting hun ville handle. I Marbella har Juan kommet med i arbeidet. - Han var den nærmeste naboen til det forrige lokalet vi hadde i byen, så han hadde hørt sang og musikk lyde ut fra menigheten. Ungene hans lekte også sammen med noen av barna hos oss, og slik ble det litt kontakt mellom foreldrene. Juan hadde vokst opp i et kristent hjem, men 13 år gammel mistet han moren sin noe som ble en veldig påkjenning for tenåringen. Han flyttet hjemmefra og endte etter hvert på kjøret, ble narkolanger og kriminell. Etter en tid ble han kjent med en kvinne som hadde tatt imot Jesus, noe som gjorde at han tok seg i sammen for en periode. En kveld kom han til et av våre bønnemøter, holdt seg til brystet og ønsket forbønn imot en fysisk smerte. Vi ba for han og senere ut i møtet bekjenner han at han vil ta imot Jesus som sin Frelser. Du kan tro det ble full seier! I dag er han lykkelig og glad for bestemmelsen han har tatt, blitt en helt ny mann og smerten i brystet er borte! Du kan lese mer om Bakkes misjonsarbeid på følgende internettadresse: bakke-spaniamisjon.blogspot.com/ NOE FOR ENHVER SMAK: Fjerde november kom det ned en trailer fullastet med brukte klær og møbler. Noe som er til stor hjelp i arbeidet. Fokus på Sørlies misjonstjeneste Tekst og foto: Leif Frode Svendsen ENGLAND: Torleif Sørlie står i en spennende misjonstjeneste gjennom Operasjon Mobilisering (OM). Denne tverrkirkelige organisasjonen har arbeid i 80 nasjoner og cirka misjonærer. Midt i dette omfattende arbeidet har misjonær Torleif Sørlie, utsendt fra Askim Frie Misjonsmenighet, en sentral rolle som personalsjef ved hovedkontoret i England. Du kan gjerne si at han står i en viktig tjeneste i tilrettelegging. Takket være hans innsats er det flere som kan konsentrere seg om å forkynne evangeliet. I fjor var det flere artikler som satte søkelyset på Sørlies misjonstjeneste. Til tider har det vært utfordrende økonomisk for familien, men ting har utviklet seg i positiv retning. - Inntektene har tatt seg opp og nye givere er kommet til. Vi vet ikke hvem alle disse er, men er veldig takknemlig. Enda er det rom for forbedring, og takket være at Santa arbeider ved et aldershjem klarer vi oss bra, sier Sørlie. Viktig for barna Han og familien har for første gang feiret jul hos Santas familie i Sør-Afrika. Spesielt for barna var det viktig å få til en slik tur. - I forhold til skolegang og ferier har det vært utfordrende å finne en tid som passer. Barna våre har jo mange minner fra oppveksten her, og er spent på å møte familie og venner. Det er jo ofte enkelt å tenke på alt det positive solen som skinner 300 dager i året, men glemmer ofte det vanskelige og utfordrende, sier Sørlie. På hovedkontoret i England har han travle dager, med mange forskjellige oppgaver. - Før jul har jeg hatt et kjedelig, men utrolig viktig prosjekt. Rett og slett en adressebok for hele organisasjonen OM i hele verden. Det tar sin tid å samle inn alle opplysningene fra alle landene. De tre siste årene har jeg hatt ansvar å samle inn informasjon, redigering og distribusjonen av boken, sier Sørlie. Ellers er han opptatt med å bygge opp ett felles datasystem for hele organisasjonen. Det krever en del reisevirksomhet. - Veldig mange avdelinger har forskjellige kampanjer, korttidsprogrammer i forhold til evangelisering og ledige stillinger. For å få dette presentert og kjent med resten av verden har vi opprettet et spesielt dataprogram. Gjennom vår hjemmeside (www.om.org) kan nå alle avdelingene legge ut opplysninger om hva som skjer. Men det trengs opplæring i dette dataprogrammet. For ikke lenge siden var jeg i Danmark, og i slutten av november hadde vi et kurs i Carlisle, England for arbeidere fra Taiwan, Pakistan, Tunis og flere land i Europa. Brenner du for Jesus? Og data? Ved hovedkontoret arbeider det 70 personer, med alle utfordringene dette gir. - Det er blitt vanskeligere å få visum til England, noe som gir oss større utfordringer. Jeg arbeider også i forhold til rekruttering av nye arbeidere. Ofte kommer det yngre folk for ett og to år, så det blir litt utskiftninger. Spesielt innen IT mangler vi folk for øyeblikket. Det er jo utrolig, men vi kan faktisk løse en del dataproblemer over nettet. Men vi trenger virkelig personer som vil tjene Jesus innen data. Sørlie opplever at det er viktig å ta godt vare på alle arbeiderne. - Det er viktig at vi tar vare på alle som kommer, og spesielt de som bare er hos oss for kortere perioder. Ofte kommer de fra andre land, de kjenner ikke kulturen og lokale forhold, og vi hjelper dem til å bli kjent med systemene i samfunnet. OM er ikke en erstatning for en lokal menighet, og derfor oppmuntrer vi våre arbeidere til å engasjere seg i en lokal forsamling. Velsignelse i Carlisle Og det er ikke tvil om at misjonsorganisasjonen bringer friskhet og liv til de lokale menighetene. - Før jul var det en mann som tok kontakt med meg, for å fortelle meg at han satte stor pris på folkene fra OM som var engasjert i menigheten han tilhørte. De hadde brakt med seg ny livsgnist og positivitet. For oss er dette positive signaler, sier Sørlie. Selv er han og familien aktivt med i en karismatisk, anglikansk menighet kalt Saint James. - I England finner du alle ytterligheter i kirkebildet, fra katolske til det ultra karismatiske. Vi har funnet oss en menighet midt på treet, hvor de bruker noen veldig få liturgier, men har ikke salmebok, men lovsangsteam. Kirkebygningen ser kanskje litt tradisjonell og kjedelig på utsiden, men vi opplever at det er liv på innsiden. Jeg er med i en misjonskomité som underholder fem misjonærer. Ti prosent av alle gavene som kommer har vi ansvaret for å fordele ut. I menigheten har vi flere gode venner og et godt nettverk. Som misjonær i en spennende misjonstjeneste har han flere utfordringer, og ønsker forbønn spesielt for barna. - Vi er i en fase hvor barna er i ferd med å flytte ut og begynne sitt eget liv. Clarissa er flyttet på hybel og det er litt rart å oppleve. Som andre foreldre bekymrer du deg selvsagt over hva de skal bli, hvor de skal bo. På samme tid gir det oss mer frihet, og Santa ønsker fra neste høst av å studere til å bli psykiatrisk sykepleier. Husk på misjonærene Santa og Torleif Sørlie og deres tre barn: Clarissa, Mikael og Nicole nr. 1 januar 2010

18 INTERESSANT: Det var flott å høre Rose Høiland fortelle om sin nye hverdag som misjonær i Mexico boende i Norge. Misjonskonferansen Misjonshuset i Moss Fokus på annerledes misjonstjeneste Tekst og foto Leif Frode Svendsen Åse Marit Hægland er kanskje ikke hva vi vil kalle en tradisjonell, typisk misjonær. Like fullt følger hun et kall fra Gud og fungerer i praksis som en misjonær og utsending for Jesus. LYDHØR FORSAMLING: Her ser vi et utsnitt av de cirka 70 som var til stede under møtene på dagtid under Misjonskonferansen i Misjonshuset. JENTER I FARTA: Åse Marit Hægland og Rose Høiland virker som misjonærer i India og Mexico fra Norge. Misjonærer i Norge og i utlandet MOSS: Misjonskonferansen i Moss satte fokus på hvordan det å være misjonær har forandret seg fra tidligere tider. I DFEF ser vi hvordan flere misjonærer ikke lenger fungerer i en tradisjonell tjeneste, men faktisk bosatt i Norge, kan fremme misjon i utlandet. For å sette fokus på dette var tre misjonærer invitert: Jan Bjarne Skrøvje, som er misjonær i Argentina, Rose Høiland, misjonær i Mexico og Åse Marit Hægland (tidligere Tjomsland) fortalte alle fra sin hverdag som misjonær ut fra Norge. Åse Marit Hægland var først ut og gjorde et uslettelig inntrykk på de cirka 70 tilhørerne. Ærlig og åpent fortalte hun om sitt misjonskall til India og tjenesten hun er med om. Allerede som liten fikk hun India lagt på sitt hjerte. Ikke minst gjennom Misjonsutstillingen og levende fortellinger fra Magnus Bjerkeng. Ni år gammel var hun med sine foreldre på en ferietur til India, og noe ble forsterket inni den lille jenta. Tre år etter, 12 år gammel, reiste hun nedover med familien igjen. - På den turen, i Calcutta traff vi Moder Teresa, og ikke minst: All nøden gjorde et uslettelig inntrykk på meg. Siden den turen har jeg hatt en sterk overbevisning om å hjelpe fattige barn i India. Ærlig fortalte hun om flere prøvelser på veien mot dagens misjonstjeneste. - Jeg gikk på en bibelskole i India, levde veldig primitivt og opplevde mange prøvelser. Men Herren førte meg gjennom. I Johannes 14, 6 kan vi lese om Han som er Sannheten og vi må som kristne stå fast i sannheten. Spesielt i tjenesten er det viktig for meg å være sann. Det er ikke alltid alt går på skinner, selv om det kan være tøft å innrømme dette. Alle har sine opp og nedturer. Hun fortalte videre om arbeidet hun driver i byen Agra. - Jeg likte veldig godt denne byen, hvor du finner kjærlighetsbygget Taj Mahal. I denne byen fikk vi gjennom en selger som var hindu kontakt med en pastorfamilie. Denne pastoren hadde en drøm å hjelpe fattige barn og jeg fikk en overbevisning om at dette var noe jeg skulle hjelpe han med. Vi begynte med tre i dag hjelper vi 14 barn! Fra å arbeide ut fra hjemmet til denne pastoren, har vi i dag bygd opp et barnehjem. Her får barna oppleve kjærlighet, får skolegang og ikke minst: De har møter hver dag og lærer Jesus å kjenne. De lærer seg også å be, fortalte Åse Marit ivrig. Hun fortalte også litt om smerten i arbeidet. - Siden 2005 har vi hjulpet to jenter, som dessverre er hjemme hos familiene sine nå. De måtte hjem for å hjelpe til med å tjene penger til foreldrene sine. Det er forferdelig trist, men på samme måte må vi stole på at de er i Herrens hender, og det de har fått og lært om Jesus ikke er forgjeves. Til slutt fikk forsamlingen se en rørende film fra arbeidet. Misjons- og hjemmesekretær berømmet i etterkant Åse Marit for hennes personlige engasjement. I DFEF har alltid det frie, personlige engasjementet vært viktig. Det kan være viktig å organisere misjonsarbeidet, men visjonen noen har, kan ikke alltid arves av andre. Visjonen må tennes i hvert enkelt menneske som det har gjort i Åse Marit, avsluttet Olsen. Etter Åse Marit slapp misjonær Rose Høiland til. Mer om misjonsforeningen hun og mannen har startet opp kan du lese mer om i neste nummer av Det Gode Budskap. Derfor referer vi ikke fra hennes innlegg. Misjonær Jan Bjarne Skrøvje fortalte åpent om overgangen fra aktiv tjeneste i Argentina og det å finne sin plass i Norge. Han satte også fokus på hvor viktig det var å gjøre etter Paulus sine ord: Det du har hørt, sett og lært av meg overgi det til trofaste mennesker som også er i stand til å lære andre. I dag er det flott å se at datter og svigersønn sammen med nasjonale arbeidere driver arbeidet videre og framover. Videre pekte han på utfordringene i forhold til det å fortsatt støtte misjonsarbeidet selv etter at misjonærene er kommet hjem. Han fortalte: - Vi har satt ting i gang og dette arbeidet krever økonomisk støtte videre, selv om vi ikke er ute nå. Hver måned sender vi ut kroner for å holde arbeidet oppe. Og vi vil stå våre medarbeidere bi helt til de kan stå på egne bein. I etterkant av innleggene til de tre misjonærene var det en paneldebatt hvor de samme misjonærene, med Bjørn Olsen som ordstyrere deltok. GUDS ORD: Grunnen til at vi er samlet og hele julefesten er Jesus Kristus. Her ser vi Jose Luis forkynne Guds ord. PINATA: Dette er en typisk ting for Mexico, hvor spesielt barna fryder seg over alt godteriet som er inni figuren. Posada Navidena - julefest på meksikansk vis Mange møtte frem da menigheten i Higueras var samlet til julefest. For første gang hadde også husgruppen fra nabolandsbyen funnet veien til Higueras. Dette er blitt en tradisjon som alle, særlig barna setter pris på og gleder seg til. Julefeiring i Mexico Tekst: Rose Høiland Foto: Jose Luis Echeverria og Rogelio Castaneda MEXICO: Meksikanere elsker fest og finner på mange gode grunner for å kunne ha nettopp det. Men for den delen av befolkningen som ikke har så mye å rutte med, er kravene rundt disse festlighetene ofte umulig å leve opp til. Da er det godt med en fest som er gratis, og hvor man får komme akkurat slik som man er. Helt siden vi startet i Higueras har vi holdt en årlig julefest. Små og store møter spent opp. Det blir nesten som julaften for mange av de som kommer. Ikke alle barna er vant til å få presanger på julaften, og det er ikke alltid det er penger til en skikkelig julemiddag. Derfor har vi alltid tatt godt i fordi vi ville at alle skulle få glede seg over at det er jul. Denne julen kom pengene til arrangementet fra Norge, så takk til alle dere som støtter arbeidet. Ingen fest uten pinata Når alle hadde kommet, ble maten servert, OPPTREDEN: Barna i røde luer og skjerf, fremfører med stor glede en dans på julefesten. og etterpå slo barna på pinataen. Det er nemlig ingen fest uten pinata i Mexico. Elleville barn kastet seg over godteriet som ramlet ut idet pinataen ble slått i stykker. Senere ble det utdeling av premier og små gaver og godtepose til alle. Voksende barnearbeid Barnearbeidet har virkelig utviklet seg og vokst den siste tiden. Tita hadde øvd inn en dans med noen av barna og for anledningen sydd luer og skjerf i rødt. Det var første gang barna har fremført noe på denne måten, og alle som så på ble veldig imponert. Matvarer i premie Så ble fem store bøtter fulle av matvarer loddet ut. Matvarer til å fø en familie i jula, det mest nødvendige og litt til. Det var bare verdige vinnere, som takknemlig kunne bære med seg en bøtte hjem, full av mat. Jesus er viktigst Store og flotte presanger er ikke alt, når vi får kjenne Jesus, så er det ingenting som er bedre enn det nr. 1 januar 2010

19 Støtt med din menighetsannonse her! Kontakt redaktøren eller ekspedisjonen! OPPDRESSEDE BARN: Se få fine disse barna er kledd! Dette er en barnemusikk fra Misjonshusets tidligere år. Jubileum i Sarpsborg: Religionsundervisning for barn Klassikeren / Misjonshuset Sarpsborg 100 år del 4. Kilde: Jubileumsskrift: Misjonshuset 50 år, Forfatter: G. Iversen (redigert av redaktør Leif Frode Svendsen) Søndagsskolen i Misjonshuset ble i sin tid nedlagt da det ikke har vært mulig for dem som stifter nye hjem å skaffe seg husrom innen byens grenser. KLASSIKEREN: Det første menighetsmøte som vi har referat fra, holdtes 9. august 1909 på Bethel. På dette møtet ble det vedtatt å gå i gang med religionsskole for barn som stod i ferd med å gå ut av folkeskolen. Saken ble grundig drøftet og man ble enige om at det var absolutt nødvendig med en slik religionsskole. Hensikten var å føre barna grundig inn i Bibelens lære, står det. Vedtaket var enstemmig. Til lærere valgtes: Emanuel S. Pettersen og Joel Kvist. Helt til våre dager har det vært holdt et kort religionskurs for barn som skulle slutte folkeskolen. Det har nok vært et år av og til som det ikke har blitt holdt slik kurs av mangel på barn som var i den alderen, men det er ikke ofte det har hendt. Som lærer etter de første ble valgt Haldor Hansen Skjulstad. Av de som siden har hatt den stillingen kan nevnes: Karl Hagren, Kristian Eriksen, Aksel Karlsen, Kristian Lande, Oskar Olavesen, Stefan Trøber, G. Iversen og i år det Rolf Nordhavn som var vervet. Flere av de nevnte har vært lærere i flere år. Kurset varer i cirka fem måneder og det er mange bevis for at det barna der har lært har blitt middel til å lede til tro på Jesus. Foruten bibellesning får de også innføring i de fundamentale sannheter som hører hjemme i et bibelkurs, blant annet om det nye testamentes frelsesforkynnelse, dåp, nadvær, menighetsliv o.s.v.. Som oftest har elevene etter å ha gått ut et slikt kurs, fått et nytestamente eller bibel. For tiden er det åtte elever som deltar. Religionsskole for mindre barn I flere år har det også vært holdt religionsskole for mindre barn som ikke deltar i religionsundervisningen på folkeskolen. De har fått undervisning i kristendomskunnskap som passer for barn i den alderen. Barna deltok i alderen år. Grunnet lite barnetall har ikke denne undervisningen i kristendomsfag blitt holdt i de to siste årene. Barne- og ungdomsarbeidet har hatt plass i virksomheten fra de første utfordrende. år og til Et utviklingstrekk dags dato. ved Foruten å bygge ny kirke og flytte til hos oss har vært utflytting. Det drabantbyen Abildsø? søndagsskolearbeidet innebærer at så godt som alle ble Vi det hadde ganske en diskusjon i 2002 som tilhører vår menighet nå, er om fremtiden til menigheten. tidlig tilreisende bestemt fra Follo, å ha Bærum, bibelklasse Da var flytting for tema. Bortsett Skedsmo eller ulike deler av fra søndag formiddag er det ungdom. Oslo by. Johs. Vi har lite Andresen kontakt med vanskelig var den å få parkeringsplass som i menneskene som bor i nabolaget Møllergata. Vurderingen nå er først ble i Oslo lederen sentrum, oppsummerer for denne at uansett virkegrenen. om hadde flyttet eller blitt der vi er, er det praktiske eldsterådstalsmannen. Joel Kvist Har dere var vurdert også geografisk med oppgaver som som leder følger med det å flytting av menigheten, slik for drive menighet. Det er oppgaver senere. eksempel Siden deres opp tidligere i nabomenighet i Møllergata, Oslo med dagens mannskap, svarer gjennom som vi ikke årene ser at vi kan ble dekke det startet misjonskirke ungdoms- Betlehem, har gjort og Søgaard. juniorarbeide. De som stod i spissen for dette var Arne J. Larsen og Stefan Trøber. For tiden er det ikke noen selvstendig ungdomsvirksomhet, men det holdes møter hvor ungdom er særlig innbudt, som regel på lørdagskvelder. Harry Nordhavn er leder for disse møter. For tiden er ikke søndagsskolevirksomhet i Misjonshuset. Som i de fleste byer har det ikke vært mulig for dem som stifter nye hjem å skaffe seg husrom innen byens grenser og de har bygget, eller på en annen måte skaffet seg hus i distriktet og de fleste av forsamlingens barn deltar på utpostsøndagsskolene. En barnemisjon har sine møter i Misjonshuset. Det er Magdalene Arnesen og Ruth Antonsen som er ledere for den. De samler midler til misjonsarbeidet i Swaziland og eventuelt annet misjonsvirke. En barnemusikk tar Elly Hagen seg av og de har sine øvelser på lokalet. Ny webside fra Møllergaten 40 Virksomheten i Møllergaten 40 fortsetter og det meldes om gode møter og bra møtebesøk. Ruben Søgaard har dype røtter i Den Frie Evangeliske Forsamling. Siden han var tre år har menigheten vært hans hjem nummer to. Dette er en tøff tid både som leder og som vanlig medlem i menigheten, sier eldsterådstalsmannen. Foto: Lars O. Flydal DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) er en del av det pinsekarismatiske miljø i Norge. DFEF har circa 65 menigheter med circa tilhørige. Erik Andersen Nordquelle ( ) var leder for De Frie Evangeliske Forsamlinger, eller «De frie venner» som de også kalles. Han kunne med god grunn vært kalt «Pinsebevegelsens mor» og «den frie evangeliske bevegelsens far» i Norge. OSLO: Virksomheten Nordquelle og hans venner i Møllergaten i menigheten De frie venner i 40 går videre, Torvgaten og 7, Per i Kristiania gelsen i Norge. Gunnar Linstad (Oslo), overlot i 1907 sin talerstol til metodistpresten kan melde at Thomas møtebesøket Ball Barratt. Det ble ikke har etter hvert et nært samarbeid gått ned mellom at Nordquelle 40 og mennesker Barratt. forlot menigheten Men da Barratt i leide november et eget i fjor. En lokale i Møllergata 38, mente ledergruppe De med frie venner Per at Barratt Gunnar hadde startet med konkurrerende Linstad i møter. Det endte med split- spissen driver menigheten videre, med tro på at menigheten har en positiv framtid. telse. Nordquelle ble leder for DFEF, mens Barratt regnes som stifteren av Pinsebeve- I de to første tiår av forrige århundre var DFEFs menighet i Oslo Norges største frikirkelige menighet. I 1930 flyttet denne menigheten til Møllergata 38, og for 20 år siden skiftet menigheten adresse til Møllergata 40. Nå står menigheten i fare for å bli nedlagt. Kilder: Vårt Land, DFEFs nettside, Wikipedia og Korsets Seier VÅRT LAND tirsdag 12. mai 2009 side 13 I møtene i januar har Bjarne Staalstrøm, Jan Veiby, Sigmund Maage (Norsk Gideon) og Jan Erik Pettersen (bildet) forkynt i møtene. 17. januar taler misjonær Vidar Aronsen i møtet, uken etter Raymann Karlsen og 31. januar Olav Fjalestad (alle søndagsmøter kl ). På onsdagene satses det mye på sang- og musikkmøter og bibeltimer. Det Gode Budskaps redaktør besøker i disse dager forsamlingen, og det blir dermed flere artikler fra menigheten i DGB framover. Torsdag kl Søndag kl og Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl : Møte kl : Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! nr. 1 januar 2010

20 Samlet bevis mot eksmisjonær Hobby Tidligere misjonær fra DFEF pågrepet Tekst: Leif Frode Svendsen Politiet pågrep på slutten fjoråret en tidligere misjonær som var utsendt fra De Frie Evangeliske Forsamlinger. Han er mistenkt for overgrep i Argentina. DFEF i Norge Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: DGB på nett: Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: Konto: Misjonskalenderen: Konto: KARMØY: I et par uker før jul var to representanter for De Frie Evangeliske Forsamlinger i Argentina for å få historiene til mulige ofre for en mann i 40-årene som var utsendt misjonær fra Sion Mosterhamn fra 2001 til november Jan Bjarne Skrøvje, misjonær og menighetsleder fra Mandal, har uttalt seg offentlig til media. Etter påstander om overgrep ble mannen hentet hjem, og i april 2006 meldte misjonæren seg for politiet. Han hadde i mellomtiden fått sparken som misjonær for DFEF. Kjell Ove Tangen, tidligere leder av Misjons- og hjemmeutvalget uttaler følgende til Haugesunds Avis. - Allerede i 2005 innrømmet mannen at han hadde hatt seksuell omgang med gutter, og hevdet da at de var over den seksuelle lavalder og at det skjedde frivillig. Etter råd fra vår advokat fikk han valget mellom selv å kontakte politiet eller bli anmeldt, sier Tangen. Han påpekte videre at utvalget ble svært skuffet da politiet henla saken etter bevisets stilling i januar For oss var dette en meget alvorlig sak, og vi er glad over at den nå er tatt opp igjen, ikke minst av hensyn til ofrene. Dette er en vond sak med bare tapere. Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: Konstituert Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Kontorsekretær: Tina Celand Gjelstadveien 16, 3178 Våle Mobil: E-post: Saken var egentlig avsluttet da Klippen Vedavågen tok tak i saken. Skrøvje og en representant for DFEF i Norge, som begge kjenner forholdene i Argentina godt, hadde i november flere samtaler med tidligere ofre for å høre deres historier. Dette nye materialet ble overlevert politiet, som deretter valgte å pågripe den tidligere misjonæren. Det er Klippen Vedavågen som har tatt initiativ til å ta opp saken igjen, ikke minst med tanke på ofrene i Argentina. Også Sion Mosterhamn som var utsendermenighet har stilt seg til disposisjon for politi og påtalemyndighet om de vil se på saken engang til. Det hører med til historien at DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg i sin tid hadde utrolig mye arbeid med denne saken og gjorde alt etter boka. Gjennom prosessen mottok de råd fra en advokat som har jobbet med flere slike saker. Eneste ankepunkt mot den ryddige prosessen er det at ofrene i Argentina ikke fikk rask oppfølging og hjelp. Men slik er det ofte i saker som dette. Og akkurat dette er noe en tar tak i ved gjenopptagelsen av saken. I forbindelse med saken har det vært mye feilinformasjon i forskjellige aviser og media. Derfor denne informasjonen i Det Gode Budskap. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Vil du ha en bank som kjenner deg? Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hva er din lånerente? De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. Har du de beste rentebetingelsene? Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som befinner seg i markedet. Hva kan vi gjøre? Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste renten iht. rentebarometeret. DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres tidsbesparelser. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. Med vennlig hilsen Askeladden Finans AS Mangor Aanensen Tlf: Besøksadresse: Hovedgaten 39, 4250 Kopervik Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA Adresse til Solstrand: Solstrand Camping Postboks Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: nr. 1 januar 2010 Janne Larsen kunderådgiver Tlf

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Givertjenesten har budsjettert med 800.000kroner for 2010. Vi har fått inn 670.000 kroner og mangler bare 130.000 kroner.

Givertjenesten har budsjettert med 800.000kroner for 2010. Vi har fått inn 670.000 kroner og mangler bare 130.000 kroner. Opplegg for åpne cellegrupper IMI-kirken Uke 50, 7.12-13.12.2009 Hilsen fra Martin Cave Gi så skal du få.. Denne høsten startet med et underskudd på driften. Hva skulle vi gjøre? Skulle vi mase om mer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid FLK 2014 6.- 8. februar MENIGHETEN i vår tid VELKOMMEN Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynner- og lederkonferanse (FLK) på Klippen Veavågen. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet!

Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet! Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet! Skrivefeil i dette dokument kan forekomme. Hvis du skulle ønske å hjelpe meg til å rette den, gi meg beskjed på tore@btww.net Det er mange som er veldig opptatt

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer