Saksframlegg. Trondheim kommune. SAMHANDLING Arkivsaksnr.: 10/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg SAMHANDLING Arkivsaksnr.: 10/34622 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende strategier for å møte fremtidige utfordringer i ny Samhandlingsreform: 1. Kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler med fokus på universelle tiltak, helse og risikoforebygging. 2. Videreutvikle iverksatte samhandlingstiltak. 3. Samarbeide med nabokommunene skal bygge på en gjensidig nytteverdi (økonomisk, kompetanse, faglig, geografisk), basert på forpliktende avtaler. 4. Utvikle og forsterke den kommunale forhandlingskompetansen for å bli en likeverdig partner. 5. Kommunen skal ikke overta spesialisthelsetjenesteoppgaver som ikke finansieres fra staten. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Innledning 1.1 Trondheimsmodellen Problemer knyttet til samhandling rundt utskrivninger av omsorgstrengende pasienter fra sykehus har tradisjonelt vært et konfliktområde i samspillet mellom sykehus og kommuner. Kortere liggetider og raskere utskrivninger stiller store krav til kommunenes evne til å reagere raskt, når sykehuset melder om pasienter som trenger omsorg etter utskrivningen. På begynnelsen av 90-tallet hadde Trondheim kommune opptil 50 utskrivingsklare somatiske pasienter, hvorav enkelte ventet i flere måneder på utskriving. Det var tilsvarende antall utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern, men disse pasientene ventet i flere år på utskriving. St. Olavs Hospital og Trondheim kommune utarbeidet i fellesskap kriterier som definerte når inneliggende somatiske pasienter kunne defineres som utskrivingsklare. Partene inngikk avtale som regulerer både det administrative og det praktiske samarbeidet omkring utskrivingsklare pasienter. Denne Trondheims-modellen ble senere lagt til grunn ved utarbeidelse av en nasjonal strategi for samhandling som i hovedsak knyttes til bruken av nasjonale samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner som verktøy for å bedre samhandlingen. 1.2 Samhandlingsreformen Regjeringen la frem forslag til ny Samhandlingsreform i juni I april 2010 vedtok Stortinget føringene som er lagt til grunn i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted til rett tid. Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 Gjennom samhandlingsreformen vil regjeringen sørge for at det lønner seg for sykehusene og kommunene å samarbeide. Det skal satses mer på forebygging. Økonomiske virkemidler skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Det kan være tilbud før behandling på sykehus, etter behandling på sykehus, eller i stedet for behandling på sykehus. De ulike tjenestestedene som omfattes av Samhandlingsreformen skal ha større oppmerksomhet mot det som kalles et helhetlig pasientforløp, øke innsatsen på forebygging og tidlig intervensjon, øke kommunenivåets mer framtredende rolle og sørge for at økonomiske insitamenter understøtter de helsepolitiske målene. Reformens konsekvenser for spesialisthelsetjenesten er blant annet at oppgavene blir mer spisset ved å vektlegge ansvaret for de mer spesialiserte tjenestetilbudene. Samtidig må spesialisthelsetjenesten utvikle større tilgjengelighet for veiledning for å understøtte kommunehelsetjenestens oppgaver. Videre er et av de mest grunnleggende momenter i reformen å gi kommunene en ny framtidig rolle som innebærer nye og endrede oppgaver. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeide, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Deler av disse oppgavene vil kreve kompetanse som gjør det naturlig for de minste kommunene å samarbeide med andre for å løse oppgavene. En viktig målsetting for kommunene blir å kunne møte spesialisthelsetjenestene som likeverdige parter i utforming og i oppfølging av avtaler som skal legges til grunn for samhandlingen. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå både med en ny helse- og omsorgslov som skal tydeliggjøre kommunens ansvar for befolkningens helse, og en ny folkehelselov som skal tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for å styrke folkehelsen. Regjeringen har følgende tre overordnete mål med samhandlingsreformen: Redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging. Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte. Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved å ruste kommunene til å levere en større del av tjenestene. 1.3 Samhandling definisjon og bakgrunn Helsetjenesten i Norge er fordelt på to forvaltningsnivå som henholdsvis er forankret i kommunene og de statlige foretakene. De statlige foretakene har ansvar for blant annet sykehus og distriktspsykiatriske sentra (DPS), mens kommunene har ansvar for helse og omsorgstjenester. Innenfor foretakene og kommunene er det en rekke organisatoriske inndelinger. I tillegg skal helsetjenesten forholde seg til andre sektorer som NAV (ny arbeids og velferdsforvaltning) som organiserer trygdekontor, arbeidskontor og sosialtjeneste. Dette gjør at det er mange med ulik organisatorisk forankring og faglig kompetanse som må samhandle med hverandre både innen og utenfor helsetjenesten. Samhandling benyttes om koordinasjon og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har et totalansvar for prosessen, og hvor koordinasjon og gjennomføring av aktivitetene derfor må finne sted i forhandlinger mellom aktørene. Samhandling er som regel ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. I st.meld. nr 47 ( ) defineres samhandling som: uttrykk for helse og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå felles mål, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Trondheim kommune, helse og velferd har i løpet av de siste årene iverksatt tiltak innenfor flere helse og Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 velferdsområder som er i tråd med føringer i samhandlingsreformen. Rådmannen vil i denne saken beskrive disse samhandlingstiltakene og viser samtidig en oversikt over kostnader for enkelte tiltak og en kort vurdering av oppnådde resultater. Det orienteres samtidig om nye samhandlingsprosjekter med nabokommunene. Rådmannen foreslår strategier for å møte utfordringene som samhandlingsreformen peker på. 2. SAMHANDLINGSTILTAK Jeg vil beskrive samhandlingstiltak innenfor følgende områder: a) Helse- og omsorgstjenester for eldre b) Legevakt c) Psykisk helse d) Rus e) Krisesenter f) Nye tiltak A) HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL ELDRE Ett av kriteriene for om St. Olavs og Trondheim kommune lykkes med samhandling er antall ventedøgn i sykehus etter at pasienten er definert som utskrivingsklar. Tidligere avtale mellom partene regulerte tidspunkt for kommunal egenbetaling etter 10 ventedøgn i sykehus. Ny avtale ble reforhandlet i Rask utskriving fra sykehus av pleietrengende personer med målsetting om at ingen skal ligge over 5 dager, forutsetter ledig kapasitet enten ved helsehus -/ helse og velferdssenter eller i hjemmetjenesten. I figur 1 vises antall utskrivingsklare pasienter i årene Figur 1 vises antall utskrivingsklare pasienter som har ventet over 10 dager i snitt per år. Figuren viser at antall utskrivingsklare pasienter som venter over 10 dager ble kraftig redusert i løpet av sommeren Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 Figur 2 viser antall utskrivingsklare pasienter som har ventet over 5 dager i snitt per uke i Kommentar til figurene: Årsaken til reduksjon i antall utskrivingsklare pasienter kan sannsynligvis forklares med økt satsning på hjemmetjenester, samt aktiv behandling i helsehus som et alternativ til nye sykehjemsplasser. Denne strategien er nærmere beskrevet i Eldreplanen. Hver måned frigjøres i gjennomsnitt langtidsplasser i sykehjem i Trondheim. Etablering av for eksempel et nytt sykehjem med 48 plasser kan ha en kortsiktig effekt, dersom det ikke gjøres andre grep eller tiltak. Dersom vi klarere å hjelpe de eldre som ønsker å bo hjemme lengre, vil små grep kunne gi stor effekt. En gjennomsnittlig forsinket sykehjemsinnleggelse med 3-4 måneder tilsvarer over 100 sykehjemsplasser. En mer aktiv bruk av hjemmetjenester vil kunne lette presset på sykehjemsplasser som i neste omgang vil kunne frigjøre sykehusplasser for målgruppen. Trondheim kommune har bidratt til utskriving av mer enn 1200 pasienter i Til sammenligning var antallet i 2006 på ca 400, dvs. en tredobling på tre år. Tiltakskjeden er styrket gjennom etablering av helsehus, og statistikk for 2009 viser at over 2000 pasienter ble behandlet i helsehusene. Trondheim kommune, helse og velferd har iverksatt flere tiltak i tråd med samhandlingsreformen, og det er i dag etablert et utstrakt samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. I tabell 1 gis en oversikt over samhandlingstiltak innenfor helse- og omsorgstjenester for eldre i institusjon. Tabell 1 viser en oversikt over samhandlingstiltak for eldre, kommunal finansiering og finansiering fra spesialisthelsetjenesten (2009). Tiltak Trondheim kommune St. Olavs Hospital Kap.kostnad Driftskostnad Tap av inntekt Driftskostnad Øya helsehus 16 mill 15 mill 3 mill Havstein 2 mill 5 mill 3,8 mill Søbstad helsehus 2,6 mill 13,0 mill 1,9 mill 5,3 mill Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 Øya helsehus Øya helsehus ble tatt i bruk i 2008 med i alt 121 plasser, fordelt på rehabiliteringsplasser, etterbehandlingsplasser og overgangsplasser for pasienter som venter på et kommunalt tilbud. Det er Trondheim kommunes ansvar å sørge for at pasientene gis et kommunalt tilbud om helse og velferdstjenester umiddelbart etter at pasienten er definert som utskrivingsklar i sykehus. Formålet med samhandlingstiltaket er å redusere ventetiden på kommunale tjenester for pasienter som defineres til å være utskrivingsklare. Samhandlingsprosjektet omfatter etterbehandling av innlagte somatiske pasienter. Det betyr at pasienter som overføres kommunalt helsehus for etterbehandling, skal være behandlet i sykehuset for den medisinske tilstanden som førte til innleggelse, og det skal være utarbeidet en behandlingsplan som kan sluttføres i helsehuset. Effekt Antall utskrivingsklare pasienter som venter i gjennomsnitt mer enn 10 dager er betydelig redusert etter at Øya helsehus ble tatt i bruk. I løpet av 2010 er også antallet pasienter som har ventet mellom 6-9 dager betydelig redusert. Helsehuset bidrar til en raskere utskriving fra sykehus, til eget hjem eller til helse- og velferdssenter. Havstein helse - og velferdssenter Havstein sykehjem har siden 1998 samarbeidet med St. Olavs Hospital om drift av 12 plasser frem til 2010 for pasienter som har kreft og som trenger lindrende behandling. Fra 2010 er det 8 plasser. Det er Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs Hospital som gir faglig råd og veiledning ved dette tilbudet. Ansatte ved sykehjemmet har fått god kompetanse på lindrende behandling gjennom tett samarbeid med St. Olavs Hospital. Effekt St. Olavs Hospital har fått frigjort 8 sengeplasser til pasienter som trenger aktiv lindrende behandling. En plass ved Havstein helse og velferdssenter for lindrende behandling er mindre kostnadskrevende sammenlignet med sykehus. Det er ikke utført forskning som viser konkrete økonomiske samfunnsgevinster, men det er allikevel et faktum at kostnadene ved opphold i sykehus er betydelig høyere enn i helse- og velferdssenter. Søbstad helsehus Søbstad helsehus har etablert to nye tiltak: i)etterbehandling og ii)pilotsykehus. Ad i) Etterbehandling (intermediær) I en vitenskapelig studie i 2008 ble det vist at behandling av eldre pasienter i intermediæravdelingen i sykehjem gir færre reinnleggelser og lavere dødelighet enn tradisjonell behandling i sykehus. Studien sammenligner kostnadene ved de to behandlingsalternativene. Studien inkluderte 142 pasienter over 60 år innlagt ved St. Olavs Hospital for akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom. Pasientene ble fulgt i ett år eller til død, og kostnadene til sykehusbehandling og kommunale omsorgstjenester ble kartlagt. Pasientene som overføres til etterbehandling (20 senger) kom fra avdelingene for medisin og ortopedi, og hvor pasientene hadde ligget inne på sykehuset en periode og var medisinsk avklart. Liggetid i etterbehandlingsavdelingen har de siste årene vært dager og snittalder er 82 år. Det er lege i samarbeid med sykepleier i avdelingene ved sykehuset som velger ut pasienter etter fastlagte kriterier. Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 Søbstad helsehus samhandler med St. Olavs Hospital om i alt 30 sengeplasser, dvs. 20 intermediærplasser og 10 etterbehandlingsplasser (pilotsykehus se under). Ad ii) Pilotsykehusprosjekt - etterbehandling av akuttpasienter i helsehus Pilotsykehusprosjektet er et samarbeid med St. Olavs Hospital, hvor formålet er å utvikle en samhandlingskjede som bidrar til å forebygge innleggelser i sykehus og kommunal institusjon. Innleggelse skjer via observasjonsenheten ved St. Olavs Hospital og kommunens legevakt. Liggetiden for disse 10 plassene er 17 dager og gjennomsnittsalder er 83 år. Effekt Behandlingskostnadene for aktuell sykdom var i gjennomsnitt kr i sykehjemsgruppen sammenliknet med kr Gjennomsnittlige behandlings- og omsorgskostnader per pasient og dag for hele observasjonsperioden var kr 606 i sykehjemsgruppen sammenlignet med kr 802 i sykehusgruppen. Etterog sluttbehandling ved intermediærenhet i sykehjem innebærer lavere kostnader enn tradisjonell behandling i sykehus. Forskjellene i kostnader skyldes hovedsakelig lavere sykehuskostnader for sykehjemsgruppen på grunn av færre reinnleggelser, dvs. det var sykehuset som tok ut den økonomiske gevinsten. Hjemmetjenesten helhetlig pasientforløp i eget hjem Helhetlig Pasientforløp i eget Hjem (HPH) er et kvalitetsutviklingsprogram for hjemmetjenestene i Trondheim kommune. Programmet har fokus på å styrke primærkontaktens ansvars- og rolleforståelse gjennom kompetanseheving, refleksjon, veiledning og bedre system for samarbeid. Hovedmålene i programmet er: Øke ansattes bevissthet og fagkompetanse i forhold til brukernes muligheter og evne til mestring og mening i hverdagen. Brukerne av hjemmetjenesten skal få bo hjemme så lenge de ønsker det og det er faglig forsvarlig. Redusere antall reinnleggelser i sykehus. Målet er å gi kronisk syke og eldre et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en strukturert samhandlingskjede mellom primær og spesialisthelsetjenestene. Helhetlig Pasientforløp i eget Hjem er et systematisk utskrivelses- og oppfølgingsprogram for brukere av hjemmetjenesten. For brukerne vil dette programmet bl.a. innebære: Et foreberedt utskrivingsforløp som sikrer funksjonsvurdering og systematisk informasjonsoverføring. Et besøk av sykepleier innen 3 døgn etter utskrivelse. Konsultasjon hos fastlege 2 uker etter utskrivelse. En revurdering av bruker og hjemmesituasjonen etter 4 uker som skal utføres av primærkontakt, hvor hovedfokus er brukerens egenmestring og mulige forebyggende tiltak videre. Kontinuerlig vurdering og observasjon som avdekker funksjonsendringer som eventuelt vil kreve oppfølging og som sikrer bedre informasjonsoverføring til samarbeidspartnere (for eksempel fastlege, legevakt, sykehus). Forventete effekt av HPH Utsette eller redusere behovet for helse- og omsorgstjenester både i kommune og sykehus ved at liggetid på sykehus går ned, andel reinnleggelser reduseres, behovet for tjenester fra primærhelsetjenesten går ned, Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 og at pasienten opplever bedre helsemessig kvalitet på hverdagen gjennom økt mestring. Programmet implementeres i hele hjemmetjenesten i Trondheim i En stipendiat ved NTNU forsker på effekten av programmet. B) LEGEVAKT Den akutte beredskapen som beskrives her knyttes til legevaktsamarbeidet med kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus. Legevaktsamarbeid Trondheim kommune har inngått avtale om samarbeid med 3 nabokommuner og driver etter vertskommunemodell Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Samarbeidsformen er hjemlet i Kommunelovens 28a jmf. 28b, administrativt delegert myndighet. Tjenesten følges opp av interkommunalt oppnevnte Administrativt utvalg og Faglig utvalg og legger vekt på en god kvalitetsstandard. Legevakta leier lokaler inne i St. Olavs Hospital, i Akutten, Hjerte- og Lungesenteret. Legevakta har løpende dialog med Ortopedisk avdeling om fordeling av pasientrettede oppgaver og er samlokalisert med Skadepoliklinikken. Legevakta er plassert i etasjen rett over Akuttmottaket. Legevakta har dermed i prinsippet lett tilgang på sykehusets akuttfunksjoner døgnet rundt. Legevakta har i dag om lag henvendelser pr. år. Behovet for hjelp blir vurdert av sykepleier når personer henvender seg i telefon eller i ekspedisjonen. Mange pasienter blir bedt om å søke hjelp hos sin fastlege i stedet for å benytte legevaktlege. Det er derfor av stor betydning at fastlegene er i stand til å ta imot de aktuelle pasientene innen rimelig tid. Dette samarbeidet drøftes fortløpende, og involverer gjennom Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) i fastlegeordningen og legevaktas Faglig utvalg legene i alle kommunene som legevakten betjener. Legevakta skal dekke befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp utenom vanlig kontortid (kveld og helg) og i de tilfeller fastlege ikke kan benyttes: Livstruende sykdom eller skade kobles videre til nødtjenesten 113. Alvorlig sykdom eller skade, eller mistanke om dette. Eksempler på dette kan være: alvorlige brystsmerter, alvorlige pusteproblemer, mistanke om hjernehinnebetennelse, store blødninger, alvorlige allergiske reaksjoner, sterke smerter, barn med høy feber (over 39,5) eller oppkast/diaré i over 24 timer, akutte alvorlige forverringer av eksisterende sykdom. Om natten er Legevakta kun for de mest alvorlig syke og skadde pasientene. Forventete effekt Pasienter skal tilbys riktig hjelp på riktig nivå i forholdet kommune versus sykehus. Faglige retningslinjer eksisterer som medisinske tradisjoner og evidensbaserte anbefalinger, og målet er treffsikre henvisninger til spesialisthelsetjenesten, og riktige utskrivninger. Det er dog viktig å bemerke at ikke bare faglige kriterier spiller inn i en god samhandling. Like viktig er at personens øvrige behov ses i en sammenheng, og at helseforvaltning og omsorg tilbys på riktig og tilpasset måte til rett tid. Derfor utarbeides stadig flere retningslinjer som tar inn det forvaltningsmessige og omsorgsmessige aspektet i tillegg til de medisinske behov, i samhandling mellom kommune og sykehus om enkeltpersoner. C) PSYKISK HELSE Saksfremlegg - arkivsak 10/

8 Samhandlingstiltakene innenfor psykisk helse er i likhet med helse- og velferdstjenester til eldre knyttet til problematikken omkring inn- og utskriving av pasienter i sykehus. Samhandlingen har fokus på følgende to perspektiver: i) raskere utskriving av inneliggende pasienter ii) iverksette rask og nødvendig helsehjelp i brukerens hjemmemiljø for å hindre unødvendig sykehusinnleggelse og bedre tjenesten i hjemmet. I tabell 2 vises en oversikt over kostnader ved samhandlingstiltakene. Tabell 2 viser kostnader ved samhandlingstiltak psykisk helse. Tiltak Trondheim kommune St. Olavs Hospital (Helsedepartementet) Helsedirektoratet Kap.kostnad Driftskostnad Driftskostnad Driftskostnad Leistad*) 0,5 mill 4 mill 1 mill PART - team 1,6 mill ACT- team 2,0 mill 2,1 mill KART -team 2,0 mill *)Trondheim kommune mottok 4 mill kroner i samhandlingsmidler fra departementet medio 2009, samt 1 mill kroner fra helsedirektoratet. Helsedirektoratet har innvilget 1 mill kroner for Antall utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern SINTEFs pasienttelling fra 2003 innen psykisk helsevern viste at 50 pst. av de innlagte på akuttavdeling burde hatt tiltak i distriktspsykiatrisk sentere (DPS) eller på kommunalt nivå. Om lag 40 pst. av de døgninnlagte på DPS burde primært hatt et kommunalt tilbud. I løpet av de siste årene ( ) har det i gjennomsnitt vært ca 30 utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern som til en hver tid har ventet på omsorgstilbud i Trondheim kommune. Ved utgangen av 2009 ble antallet redusert til 11. For 2010 har antall utskrivingsklare variert fra Pr. juli 2010 var det registrert 13 utskrivingsklare pasienter. Dagens modell for samhandling om utskrivingsklare pasienter i psykisk helevern er regulert gjennom avtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, Divisjon psykisk helsevern. Denne samarbeidsavtalen beskriver to former for samhandling; administrativt samarbeid og praktisk samarbeid. Det er ikke knyttet økonomiske virkemidler til avtalen, det vil si at kommunen betaler ikke for inneliggende pasienter som venter på et kommunalt tilbud, slik det er for somatiske pasienter. En gjennomgang av 26 utskrivingsklare pasienter fra mai 2008, viser at pasientene må vente i gjennomsnitt 10,6 måneder på kommunale tjenester. Undersøkelsen viser også store forskjeller i pasientenes omfang av omsorgstjenester før og etter sykehusinnleggelse. Av et utvalg på seks pasienter hadde alle egen bolig og kommunal hjelp ca. en gang per uke før innleggelse, mens de samme pasientene ble vurdert til å ha behov for ny bolig med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet etter utskriving. Funn viser at sykehusansatte bestiller spesifikke omsorgstjenester som; tilrettelagt bolig med tilgang til døgntjenester og at kommuneansatte kopierer bestillingen. Etterbehandling i kommunalt helsehus Leistad På bakgrunn av erfaringer med etterbehandling i kommunalt helsehus av somatiske pasienter i sykehus, ble Leistad helsehus etablert med 10 plasser i september 2009 for å etterbehandle inneliggende pasienter i psykisk helsevern. Etterbehandling i kommunalt helsehus for psykiatriske pasienter er ikke tidligere prøvd ut i Norge. Pasientene som overføres skal være utredet og diagnostisert, og den videre behandlingsplanen skal være avklart. Det kommunale helsehuset skal avklare pasientens behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. Prosjektet skiller seg ut fra tidligere praksis ved at det nå er kommunalt Saksfremlegg - arkivsak 10/

9 ansatte som vurderer omsorgsnivået før utskriving. St. Olavs Hospital og Trondheim kommune inviterte senere kommunene Klæbu, Malvik og Melhus til å delta i prosjektet. Forventet effekt Antall reinnleggelser og nye innleggelser reduseres. Totalt antall ventedøgn i Psykisk Helsevern reduseres. Pasienten skal oppleve trygghet og mestre å bo i egen leilighet. Statistikk fra etterbehandling ved Leistad i perioden viser at pasientene utskrives innen fire uker til egen bolig med tilsvarende omsorgstjenester som de hadde før sykehusinnleggelsen. Ambulante team Kjennetegn ved ambulante team er at de oppsøker bruker-/pasient i deres hjem eller der hvor bruker- /pasienten oppholder seg. Ambulante team består av 6-10 ansatte med flerfaglig kompetanse. Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam (PART) er et felles team for St. Olavs Hospital, divisjon psykisk helsevern (7 årsverk) og Trondheim kommune, helse og velferd (3 årsverk). Teamet ledes av en psykologspesialist og er tilknyttet Nidaros DPS. PART gir tilbud til ca 90 pasienter-/ brukere som får behandling/rehabilitering og støtte/omsorg for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og stort funksjonsfall, isolering og rusproblemer. Teamet skal være et alternativ til sykehusinnleggelse. Ambulant assertive team (ACT) er godt utprøvd i England. St. Olavs Hospital, divisjon psykisk helsevern og kommunene (5 årsverk) Trondheim (4 årsverk), Klæbu, Malvik og Melhus (1 årsverk) fikk 2,1 mill kroner fra helsedepartementet i 2010 for å etablere et slikt team. Departementet anvender begrepet aktivt oppsøkende team for å beskrive teamets funksjon. Målsettingen med teamet er å gi samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunen til personer med alvorlige psykiske lidelser. Teamet er i en etableringsfase og har per juli måned 40 pasienter-/ brukere. Teamet har kapasitet til ca. 100 pasienter-/brukere. Teamene PART og ACT har tilnærmet samme funksjon og oppgave. Kommunalt ambulant rus og psykisk helse team (KART) består av 8 årsverk og gir tjenester til personer med psykiske lidelser og eller rusproblematikk. Teamet samarbeider med legevakt ved akutte psykiske tilstander som ikke krever sykehusinnleggelse. Kjente brukere (ca 50) kan selv kontakte teamet på telefon fra kl alle ukedager for å få råd veiledning eller hjelp i eget hjem. KART har i tillegg oppfølging av ca 60 hjemmeboende brukere. Kostnadene ved teamet finansieres i sin helhet av øremerkede statlige storbymidler. Forventet effekt Redusere unødvendige sykehusinnleggelser. Psykiatrisk behandling i brukerens hjem som et alternativ til institusjonsinnleggelse. Rask tilgang på psykiatrisk -/ psykisk helsehjelp i eget hjem. Pasientene-/brukerne er tilfreds med tjenesten. D) RUS Trondheim kommune har inngått samarbeidsavtale med Rusbehandling Midt-Norge(RMN) som forplikter et administrativt og utøvende samarbeid. Det er også inngått samarbeidsavtale om Brygga integreringstiltak, Saksfremlegg - arkivsak 10/

10 hvor RMN bidrar med 0,6 mill kroner per år. Målgruppen for dette tiltaket er primært personer som er/har vært i langtidsbehandling i spesialisthelsetjenestens rustiltak. Et nytt samarbeidsprosjekt skal etableres gjennom et poliklinisk tilbud. Målgruppen er personer som har begynnende atferdsproblemer, som er klar over eget rusmisbruk og som fortsatt har en jobb eller skoletilbud. Tilbudet tilrettelegges som gruppemodul eller individuell tilnærming med mulighet for et nært samarbeid med blant annet AA bevegelsen i Trondheim. Tiltaket organiseres fra helse og velferd (TK). E) KRISESENTER Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) som trådte i kraft 1. januar Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til både kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I henhold til loven skal krisesenteret være et lavterskeltilbud med gratis midlertidig bo - og dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og tilby oppfølging i en reetableringsfase. På bakgrunn av den nye krisesenterloven og de krav den stiller til kommunene, har kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik inngått avtale om drift av Krisesenteret i Trondheim. F) NYE TILTAK I løpet av inneværende år har rådmannen arbeidet med følgende samhandlingsprosjekter: Helsetelefon Trondheim kommune har fått innvilget statlige midler for å prøve ut et nytt tiltak; Helsetelefon for befolkningen i Trondheim. Tiltaket er ikke prøvd ut tidligere i Norge. Hovedformålet med Helsetelefonen er å kunne gi befolkningen større trygghet for at de enkelt finner frem til og får de tjenestene som de trenger ved uplanlagte behov for helsetjenester på kommunalt nivå og i spesialtjenesten gjennom å: 1. Utvikle en interkommunal 24 timers informasjons- og vakttjeneste for tjenester som yter døgntjenester for uplanlagte behov for helse- og velfredstjenester, som kan: a. Gi direkte råd til pasienten. b. Videreformidle behov til rette instans, inklusive spesialisthelsetjenester og nasjonale kontakttjenester. 2. Bidra til utviklingen av en kjernejournalløsning som er tilpasset behovene lokalt og integrert med kommunale tjenester og som med pasientens samtykke kan gi et bedre beslutningsstøttegrunnlag for helsepersonell for trygt å kunne hjelpe pasienter med uplanlagte behov for helsetjenester. a. Opplyse om viktig pågående legemiddelbehandling og spesielle hensyn som bør tas. b. Gi viktig kontaktinformasjon pårørende, fastlege, hjemmetjenester og sykehusopphold. De første skritt er tatt med sammenslåing av trygghetspatruljen og trygghetsalarmsentralen fra 1. september Andre fase vil bestå av en sammenslåing av funksjonene til legevaktsentralen og trygghetspatruljen og vil omfatte utvikling og implementering av triagesystemer (standardiserte spørsmål til innringere for å kanalisere dem effektivt og kvalitetssikret til riktig tjeneste) for legevakt og hastetilbud i hjemmetjenester og kommunale institusjoner. Tredje fase vil bestå av planlegging, tilrettelegging og integrering av andre kommunale vakttjenester. Prosjektet vil bli sterkt knyttet til annet standardiserings- og prosjektarbeid og nasjonal prioritering og dette vil påvirke framdriften. Saksfremlegg - arkivsak 10/

11 Prosjektet som igangsettes vil samarbeide tett med nabokommunene Klæbu, Malvik og Melhus, med tanke på å velge løsninger og modeller som egner seg for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid om kriseteam Kriseteam defineres her som en innsatsgruppe som kan rykke ut på kort varsel og bistå i en krisesituasjon som er av et slikt omfang at det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Innsatsen er rettet mot grupper av involverte i en hendelse, men det gjøres også en individuell observasjon og intervensjon i forhold til krisereaksjoner. Målsetningen er å ivareta involverte og deres pårørende i en krisesituasjon og bidra til mestring av krisereaksjoner, og dermed forebygge psykiske langtidsplager eller sykdomsutvikling. Kriseteamet skal videreformidle og overføre oppfølgingsansvar til ordinære tjenester, fortrinnsvis neste virkedag, der det er nødvendig. Trondheim kommune har denne funksjonen i beredskap hele døgnet, kombinert med funksjonen som barnevernvakt. Teamet er lokalisert i Sentrum Politistasjon i Trondheim. Kriseteamfunksjonen i en slik strukturert form er interessant for nabokommunene Klæbu, Malvik og Melhus, og det utredes nå muligheter for å gjøre funksjonen interkommunalt tilgjengelig etter vertskommunemodellen. Interkommunalt samarbeid om overgrepsmottak I 2007 utarbeidet Helsedirektoratet en veileder som legger ansvaret på kommunene for å yte hjelp til personer utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold. Direktoratet forventer at kommunene i samarbeid lager sentraliserte mottak for denne pasientgruppen, anslagsvis knyttet til det enkelte fylkets største (interkommunale) legevakt. Det er uklarheter omkring hvor omfattende kommunenes ansvar er ut fra veilederen, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Det gjenstår sentrale avklaringer omkring ansvarsforhold, men prinsippet må være at kommunen har ansvar for det man kan forvente av ordinære tjenester i kommunehelsetjenesten, og ingen spesialiserte funksjoner. Et interkommunalt overgrepsmottak vil være avhengig av et samarbeid med St. Olavs Hospital for noen av funksjonene, men i prinsippet i form av henvisning. Et kommunalt overgrepsmottak har også som oppgave å tilby lett tilgjengelig hjelp til personer utsatt for flere typer vold, for eksempel psykisk langvarig trakassering eller trusselsituasjon i nære relasjoner, og ofre for akutt tilfeldig vold. Disse gruppene som ikke nødvendigvis trenger gynekologisk kompetanse, bør nå få opprettet et forsvarlig tilbud, og det tenkes løst i samarbeid mellom flere kommuner. Samarbeid med spesialisthelsetjeneste vil være nødvendig, for eksempel innen kirurgi, ortopedi, hud og psykiatri. Dessuten har voldsutsatte menn et uklart tilbud i dag. Aktuelle kommunale samarbeidspartnere i den aktuelle utredningen er Klæbu, Malvik og Melhus, men et kommunalt basert overgrepsmottak vil sannsynligvis måtte dekke funksjonen for flere, kanskje alle kommunene som har samme lokalsykehus. Det vises til egen sak som legges frem ultimo Saksfremlegg - arkivsak 10/

12 3 NY SAMHANDLINGSREFORM UTFORDRINGER OG STRATEGIER Rådmannen er enig i beskrivelsene som gis i samhandlingsreformen med henhold til utfordringer og løsningsstrategier. Erfaringer fra Trondheim kommunes samhandlingsprosjekter så langt kan tyde på at tiltakene gir et tilsiktet resultat, dvs. en samfunnsøkonomisk gevinst og et tjenestetilbud som pasientene - / brukerne er tilfreds med. Utviklingen i de siste årene viser at stadig mer komplekse sykdomsbilder blir håndtert i sykehjem og i hjemmet. Det blir derfor en utfordring å utvikle kompetanse- og arbeidsprosesser som matcher dette. Det som gjør dette ekstra krevende er at den organisasjonen som nå skal levere disse tjenestene, i stor grad jobber alene ute, og med større fysisk avstand til spisskompetanse på mange områder. I slike endringsprosesser ligger det også store utfordringer i å skape et felles bilde av utviklingen på tvers av første og andre linjetjenestene, og i befolkningen. Ledelsesmessig vil det derfor være viktig å legge til rette for utvikling av trygge og kompetente medarbeidere, som gjør gode observasjoner og vurderinger, som iverksetter tiltak når det er nødvendig og som dokumenterer arbeidet på en god måte. Dette må skje gjennom tydelige mål, god basis- og fagkompetanse og veiledning, tydelige roller og faglig ansvarsfordeling, gode rutiner og samhandlingsarenaer, og fokus på styringsdata og god internkontroll. Samhandlingsreformen peker på ny oppgavefordeling mellom stat og kommune. Flere av samhandlingsprosjektene som rådmannen har vist til i kapittel 2 er i hovedsak initiert av fagpersoner / administrasjonen. Prosjektene og tiltakene har ført til en gradvis oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten(staten) til kommunen uten at oppgaven har blitt fullfinansiert av staten. Rådmannen mener derfor at nye oppgaver som skal overføres fra spesialisthelsetjenesten(staten) til kommunene må finansieres med statlige midler gjennom avtaler som synliggjør tydelig ansvar. Da Trondheim er den største byen i vår region er det naturlig at kommunen tar et medansvar for å utvikle tiltak som er for krevende for andre små kommuner, som bl.a. etterbehandling i helsehus, krisentertilbud og legevaktsamarbeid. Andre aktuelle felles tiltak vil utvikles i et nærmere samarbeid. Det er minst fire indikatorer som bør oppfylles for å utvikle felles kommunale samhandlingstiltak: i) mangelfull kompetanse i en kommune ii) vesentlig høye kostnader iii) sjeldne sykdommer og eller atferd som gjelder få personer iv) samarbeidet har felles nytte for kommunene. På denne bakgrunn foreslår rådmannen følgende strategier for det videre arbeidet med å utvikle samhandlingsmodeller eller tiltak: Kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler med fokus på universelle tiltak, helse og risikoforebygging. Videreutvikle iverksatte samhandlingstiltak. Samarbeide med nabokommunene skal bygge på gjensidig nytteverdi (økonomisk, kompetanse, faglig, geografisk), basert på forpliktende avtaler. Utvikle og forsterke den kommunale forhandlingskompetansen for å bli en likeverdig partner. Kommunen skal ikke overta spesialisthelsetjenesteoppgaver som ikke finansieres fra staten. Saksfremlegg - arkivsak 10/

13 4 Oppsummering / konklusjon Trondheim kommune, helse og velferd har i samarbeid med St. Olavs Hospital, utviklet flere samhandlingstiltak som er i tråd med føringer i ny samhandlingsreform. Tiltakene kan vise til samfunnsøkonomiske gevinster og en god kvalitet for brukere. Samhandlingsreformen peker på at det skal lønne seg for sykehusene og kommunene å samarbeide, og at de økonomiske virkemidlene skal stimulere kommunene til å etablere tilbud. Erfaringene ved deltakelse i samarbeidsprosjekter så langt, viser at oppgaveglidningen etter prosjektavslutning, ikke blir finansiert av staten. Rådmannen mener derfor at Trondheim kommune ikke bør etablere nye samhandlingstiltak med spesialisthelsetjenesten som kan føre til forskyvning av oppgavefordelingen uten at oppgaven som overføres til kommunen finansieres med statlige midler. En eventuell ny oppgavefordeling må nedfelles i en forpliktende avtale mellom partene. Rådmannen foreslår strategier som vist i kapittel 3) for å møte nye utfordringer i ny samhandlingsreform. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Eirik Roos rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/