LED. Fremtidens lyskilde. Ti ting du bør vite om LED

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LED. Fremtidens lyskilde. Ti ting du bør vite om LED"

Transkript

1 LED Fremtidens lyskilde 10 Ti ting du bør vite om LED

2 LED-terminologi LED: Light Emitting Diode (lysdiode). LED-modul: En sammenstilling av en eller flere LED-er på et kretskort. LED-driver: Kontrollenhet som brukes til å regulere lysutbyttet i LED-modulen. Total lysfluks: Mengden lys som kommer fra en lyskilde eller armatur. Totalt strømforbruk: Strømforbruket til hele armaturen eller systemet, inkludert tap. Lm/W: Lumen per watt. Lumen ut av lyskilden eller armaturen, dividert med det totale strømforbruket. Også kjent som «efficacy» eller effektivitet. CCT: Korrelert fargetemperatur. Om lyset oppleves som varmt, nøytralt eller kaldhvitt. LED: Fremtidens lyskilde LED er uten tvil det mest omtalte temaet i lysindustrien i dag. Hva er det som gjør LED så interessant? LED-teknologien utvikler seg raskt, og LED har mange bruksområder. På grunn av diodenes robusthet er LED hurtig blitt den foretrukne lyskilden i kalde miljøer som kjølerom og fryserom, og for krevende bruk, som om bord i skip, borerigger og maskiner i bevegelse. Den lange levetiden til diodene gjør dem populære på vanskelig tilgjengelige steder som på toppen av vindmøller, telekommunikasjonstårn og høye piper, mens størrelsen gjør dem særlig egnet der det er lite plass. Andre bruksområder er nødlys, arbeidslys, downlights og spotlights, og andre generelle belysningsprodukter, og som erstatning for konvensjonelle lyskilder der det er mulig. Vi i Glamox Luxo Lighting har som mål å produsere LED-armaturer med dioder, LED-moduler og LED-drivere av best mulig kvalitet. Vi bruker alltid høykvalitets komponenter for våre formål, fra de beste produsentene. Ti ting du bør vite om LED På de neste sidene presenterer vi ti aspekter ved LED-teknologien som vi tror er viktige for å kunne forstå fordeler og utfordringer relatert til bruk av LED. Glamox Technology Team MacAdams ellipse/ trinn: Et mål for fargetoleranse. CRI: Fargegjengivelsesindeks. Et mål på hvor godt en lyskilde gjengir farger. Også kjent som R a. L70: Tiden til en LED lyser med 70 % av sin opprinnelige lysutbytte. En typisk levetid er L70 på minimum timer. T amb : Omgivelsestemperatur Forsidebilde: Sommerfugleffekten LED er en liten og kraftig lyskilde som endrer belysningsverdenen. Sommerfuglen er et symbol på «sommerfugleffekten»: at en liten endring et sted i modellen (f.eks. i et værsystem) kan føre til store endringer et annet sted. 2

3 1 LED er en liten og kraftig lyskilde som endrer belysningsverdenen. En LED (Light Emitting Diode) er en elektronisk komponent som genererer lys i et halvledermateriale. Når riktige materialer brukes, vil en diode kunne produsere lys ved ulike bølgelengder. Hvitt lys dannes enten ved å bruke en blå diode eller «chip» og legge gul fosfor på toppen av den eller blande lys fra en rød, grønn, eller blå diode (RGB). Bruk av fosforkonvertering er den mest brukte metoden i belysningsindustrien på grunn av den høye virkningsgraden og den fleksible produksjonsmetoden. Fosforet kan legges direkte oppå hver chip, eller som en ekstern fosforplate på toppen av et lysmiksingskammer. Begge metodene gir et bestemt fargespekter, eller spektralfordeling for LED-en avhengig av fosforlaget. LED er ikke en ny oppfinnelse, og de fleste av oss er vant til at diodene er røde eller grønne signalmarkører på vårt Hi-Fi-anlegg eller TV. Disse er såkalte laveffektsdioder. I løpet av de siste årene har høyeffektsdioder, det vil si dioder som opererer på ca. 1 W, nådd et kostnads- og ytelsesnivå som er attraktivt for belysningsindustrien. Markedsstudier viser at i 2020 vil ca. 50 % av alle solgte lyskilder være med LED. Fordi LED-er er dyrere enn konvensjonelle lyskilder, vil verdien av LED-salget være enda høyere. Effektiviteten til lysdioden måles i lumen per watt. Selve lysdioden forventes å ha en effektivitet på over 200 lm/w innen det neste tiåret. LED-armaturen kan imidlertid nå en effekt på over 160 lm/w på grunn av systemtap nm Spektralfordelingen (hvor mye energi som avgis ved hver bølgelengde) i en LED er et resultat av det blå lyset fra «chipen» og fra det gule fosforet. LED chip PCB LED Heat sink 170 Standard lyskilder LED LED Lyskildeeffektivitet (lumen/watt) Metallhalogen Lysstoffrør Kompaktlysrør Kvikksølvlamper Skjematisk oversikt over en LED som er montert på et kretskort (PCB) (grønt). Varme fjernes fra LED-chipen og ledes til omgivelsene via kjøleelementet eller heat sinken (grå). Halogen Glødelamper Tid Denne figuren viser utviklingen i effektivitet (lm/w) over tid for konvensjonelle og LED-lyskilder. Mens lysrør forventes å nå et maksimum på 120 lm/w, kan LED nå over 200 lm/w i år Merk at armatureffekten er lavere på grunn av tap i drivere, optikken osv. (Kilde: Osram) 3

4 2 Lysdioder er mer effektive enn mange konvensjonelle lyskilder. Konvensjonelt armatur «Lysutbytte»: Watt Effektivitet: LOR (optisk virkningsgrad) Forkobling Optikk Lysrør En av fordelene til LED er at alt lyset avgis i én retning. Dette innebærer færre refleksjoner inne i armaturen fordi vi normalt vil at lyset utelukkende skal gå nedover. Hvis vi trenger en lysfordeling som går både opp og ned, er LED mindre egnet i forhold til f.eks. et T5 lysrør. Effektiviteten til en LED måles ofte i lumen per watt. Effektiviteten til armaturer med lysrør forklares ved hjelp av LOR, eller Light Output Ratio (virkningsgrad). Virkningsgraden er et mål på hvor effektiv optikken er. For disse armaturene er ofte bestykningen i watt en indikasjon på armaturens lysutbytte. LED-armaturer bruker derimot bare den totale lysfluksen. Den målte lumenverdien fra en LED-modul kan gi et unøyaktig bilde av hvor mye lys du egentlig får fra selve armaturen. Når du beregner lumenverdi fra en armatur med lysrør, må du ta den nominelle lumenverdien fra lysrørene og gange den med virkningsgraden (LOR) til armaturen. En bør være spesielt oppmerksom på forskjellen mellom den totale lysfluksen til LED-armaturen og lysfluksen til selve LED-modulen. LED-armatur Lysutbytte: Lumen Effektivitet: Lumen per watt Vår løsning: Når vi dokumenterer en LED-armatur, viser vi alltid den total lysfluksen for armaturen. LED-driver LED Tapt lys Optikk For lysrørsarmaturer er wattforbruket ofte nok til å forstå deres (respektive) lysutbytte. For LEDarmaturer er den totale lysfluksen den riktige målingen. Det samme gjelder for effektiviteten. Lumen per watt er målet for effektiviteten til en LED-armatur, mens LOR ofte brukes for armaturer med lysrør. Konvensjonelle lyskilder kaster mye lys bakover, som kan bli borte i armaturens optikk. Lysdioden, derimot, sender alt lyset i én retning. 4

5 Typiske lumenvedlikeholdskurver for lysdioder. Etter omtrent timer, er det gjenværende lysutbyttet 70 % av det opprinnelige. Levetidsdata kan gis i form av B50 (normalt tilfelle), hvor 50 % av diodene er bedre enn den gitte levetidverdien, eller B10 (verste tilfelle), hvor 90 % av diodene er bedre enn den gitte verdien. 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % t LED % % Lysdioder varer lenger og 90 % må ikke erstattes like ofte 80 % som mange konvensjonelle lyskilder. 70 % En av fordelene ved 10k lysdioden 20k 30k 40k er dens 50k 60k lange 70k levetid. Fordi den ikke har bevegelige deler eller glødetråder som kan ødelegges, kan lysdioder ha 110 % en lang levetid. Det gjør at de er spesielt godt egnet % for høye installasjonshøyder eller når armaturer ikke er lett tilgjengelige for bytte av lyskilde. 90 % t T5 110 % % 90 % 80 % 70 % t Kompaktlysrør 110 % % 90 % % 100 % 90 % % % % % % 1 2 Vanligvis definerer vi levetiden 80 % til en diode som tiden til lysutbyttet forventes 70 % å synke til 70 % av sin opprinnelige verdi. Dette levetidsmålet kalles L70. En typisk L70- levetid er minimum timer. I Glamox Luxo er den 110 % oppgitte levetiden relatert til L70 ved den 100 oppgitte % omgivelsestemperaturen. (Tamb) til armaturen. 90 % I et lysanlegg vil et lysrør 80 % skiftes ut 2-3 ganger før % driftstimer er oppnådd. Lysrørene vil tape % av deres opprinnelige lysutbytte før de skiftes ut. Lysdioden, derimot, trenger ikke å byttes ut, men vil tape 30 % av lyset i løpet av levetiden. Noen ganger er LED-driverens levetid flaskehalsen for systemdesignet. Hvis f.eks. driverens levetid er begrenset til timer ved den oppgitte omgivelsestemperaturen, og LED-modulens levetid er lenger ved den samme temperaturen, er levetiden for hele armaturen oppbrukt etter timer, med mindre driveren erstattes. Et enkelt driverbytte vil ikke alltid være mulig med innebygde drivere eller installasjon på steder som er vanskelig å komme til Vår løsning: Vi viser den reelle levetiden til utvalgte LEDprodukter, dvs. hvor mange timer det faktisk tar før et lysutbytte på 70 % nås. Vi gjør dette ved den målte maksimaltemperaturen, som kan være så høy som 45 grader C i enkelte tilfeller. Disse dataene er tilgjengelige på forespørsel. 80 % 70 % 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % t Metallhalogen Lumenvedlikeholdskurver inkludert antall lampeskifter før timer for ulike lyskilder. T5-lysrør erstattes vanligvis etter 20,000 timer. Lysrør med lange levetider kan vare enda lenger opptil timer. Innen de må byttes ut har de tapt 10 % av deres opprinnelige lysutbytte. 80 % 70 % 5

6 4LED-levetiden bestemmes av temperaturen inne i dioden. Inne i lysdioden kan temperaturen bli veldig høy. Dette gjør at lysdioden gradvis avgir mindre og mindre lys. Jo høyere den indre temperaturen er, desto raskere vil lysutbyttet minke. Ved høye temperaturer vil den blå «chipen» og fosforlaget degenereres, og LED-en vil begynne å tape lys. Dette skjer gradvis og lysdioden vil dimme sakte ned. Den indre temperaturen avhenger av omgivelsestemperaturen. Jo høyere temperaturen er i lysdiodens omgivelser, desto høyere vil den indre temperaturen være. Det sies ofte at hvis man øker omgivelsestemperaturen med 10 grader, så vil levetiden halveres. For enkelte av våre armaturer vil levetiden bare reduseres med timer når omgivelsestemperaturen øker med ti grader. Dette gjelder ikke for alle LED-armaturer. Derfor er armaturspesifikke data tilgjengelig på forespørsel. En annen ting som påvirker lumenvedlikeholdet er strømmen som går gjennom dioden. Jo høyere strømmen er, desto høyere vil den indre temperaturen være og jo kortere vil levetiden være. Riktig varmestyring er derfor nøkkelen til å kontrollere levetiden til lysdioden. I armaturer avkjøles lysdioden med et kjøleelement eller heat sink og størrelsen og designen på denne påvirker levetiden til lysdioden. Vår løsning: Vi oppgir reelle levetidskurver ved forskjellige T amb. De er tilgjengelige på forespørsel. Lysutbytte 100% 90% 80% 70% 60% T junction høy T junction lav 50% Timer Lysutbyttet fra en LED reduseres gradvis over tid. Høyere temperatur på LED-chipen (den såkalte junction-temperaturen) fremskynder degenereringen. 6

7 5Med en lumen-vedlikeholdsfaktor på 0,7 er overdimensjonering en risiko for mange belysningsinstallasjoner. Fordi definisjonen av diodenes levetid er relatert til L70, er lyskildens lumen-vedlikeholdsfaktor (LLMF) eller lystilbakegang lik 0,7. Dette lystapet motvirkes ved å legge til ekstra lys i startfasen. De andre faktorene som bidrar til belysningsinstallasjonens totale vedlikeholdsfaktor (MF) er lyskildens overlevelsesfaktor (LSF), romoverflatenes vedlikeholdsfaktor (RSMF) og armaturens vedlikeholdsfaktor (LMF). Alle disse faktorene vil senke den totale vedlikeholdsfaktoren (MF) til omkring 0,5 0,8, avhengig av bruksområde og type armatur. Installasjoner med T5-armaturer med en LLMF på 0,9 vil ha en høy vedlikeholdsfaktor. Mens LEDinstallasjoner med en LLMF på 0,7 vil ha en lav vedlikeholdsfaktor. Fordi LLMF er 0,7 for lysdioden, må lysinstallasjonen overdimensjoneres med en faktor på 43 % (1 delt på 0,7). Dette kan føre til høyere energiforbruk og en dyrere installasjon. I stedet bør lysplanleggere være spesielt oppmerksom på levetidskurver og intelligente kontrollsystemer. Noen av armaturene våre har lengre levetider enn L timer. Derfor er LLMF høyere ved sammenlignbare levetider, lysinstallasjonens vedlikeholdsfaktor er høyere og energisløsingen er mindre. For eksempel: med en LLMF på 0,85 i stedet for 0,7, vil overdimensjoneringen reduseres fra 43 % til 18 %. Vår løsning: For en del av våre armaturer kan levetid som relaterer seg til andre lumenvedlikeholdsfaktorer enn L70 oppgis på forespørsel. Vi oppgir også lumenvedlikehold ved timer, hvis dette er forskjellig fra L70. Installert lumenpakke som et resultat av LLMF = 0,7 og 0,85. En lysplan legger planlegger alltid for 100 % lysutbytte ved slutten av installasjonstiden for å ha nok lys ved slutten av levetiden. Vedlikeholdsfaktorer brukes til å kompensere for reduksjon av lysutbyttet og andre faktorer og det opprinnelige lysutbyttet er derfor mye høyere. Lystilbakegang LLMF = 0,7 Energi-«sløsing» Lystilbakegang LLMF = 0,85 Mindre energi-«sløsing» Driftstimer (1000 timer) Driftstimer (1000 timer) 7

8 6Lysdioder kommer i alle fargetemperaturer, men hvite lysdioder er ikke alltid hvite. Fordi LED-er ikke har et fullt fargespekter, må vi være spesielt oppmerksomme på diodenes egenskaper når det gjelder fargekvalitet og fargegjengivelse. Ellers kan resultatet bli en lysinstallasjon med synlige fargeforskjeller. Når lysdioder produseres, er resultatet lysdioder med mange forskjellige farger eller fargetemperaturer. CIEs 1931-fargediagram brukes til å lage en «binning»-struktur, dvs. grupper av dioder som har de samme fargeegenskapene. LED-leverandører tilbyr forskjellige «bins» til armaturprodusentene. Jo færre «bins», jo høyere kostnad. Noen «binning»-systemer baserer seg på det menneskelige øyets fargefølsomhet via en modell kalt MacAdam-ellipser. Ellipsene er spredt utover binning-strukturen i fargediagrammet og størrelsen deres korresponderer med toleransen på fargen til dioden. Størrelsen måles i trinn. Jo flere trinn, jo større toleranse og jo enklere er det å se en fargeforskjell. Generelt vil en 3-trinns toleranse regnes som en god fargetoleranse. Vår løsning: De fleste LED-armaturene våre har en fargetoleranse som er innenfor 3 MacAdam-ellipser eller bedre nm Fargetemperaturen angir om en lyskilde oppfattes som varm, nøytral eller kaldhvit. LED-er kan produseres i alle fargetemperaturer, som defineres av den dominerende bølgelengden. Fargetemperaturen til en LED kjennetegnes av de blå og gule toppene i spekteret. LED-modul med forskjellige fargetemperaturer for hver diode. Dette kan være resultatet av dårlig fargekontroll K 2000 K K trinn 2 trinn MacAdam-ellipser varierer i størrelse (antall trinn) i henhold til fargeforskjellen på lysdioder inne i ellipsene. Jo større ellipser, jo mer variasjon (mindre fargejevnhet) 8

9 7 Fargegjengivelsen til en LED påvirkes av diodens fargespekter Fordi lysdioder ikke har et fullt fargespekter, kan riktig fargegjengivelse fra LED-armaturer være en utfordring. Lysdioder med svært høy fargegjengivelse er imidlertid tilgjengelige. Lyskilder gjengir farger ulikt avhengig av fargen på lyset som allerede finnes i lyset fra lyskilden. For eksempel, hvis lyset ikke inneholder noe rødt lys eller røde bølgelengder, vil røde farger virke grå i dette lyset. Vi måler denne effekten med fargegjengivelsesindeksen, CRI eller R a. R a er den gjennomsnittlige verdien av lyskildens evne til å gjengi åtte standardfarger på en skala fra 1 til 100, der 100 er det beste. For innendørsbruk, anses en R a på 80 for å være god. Lysdioder kan inneholde mindre røde bølgelengder som kan føre til dårlig gjengivelse av røde farger. Det er mulig å unngå dette ved å bruke spesielle materialer under produseringen av diodene. Lysdiodene kan derfor ha R a -indekser på opptil 95. Likevel må man være spesielt oppmerksom på lysdiodenes CRI- eller R a -verdier nm nm nm nm Glødelampe Natriumdamplampe Lysstoffrør Metallhalogen Spektralfordeling i sollys Varmhvit LED Kaldhvit LED Spektralfordelinger for ulike lyskilder, inkludert kald- og varmhvite lysdioder. Mens sollys, halogen og metallhalogen har komplette spektre, har natriumdamplamper, lysstoffrør og lysdioder varierende spektralkurver Kaldhvite lysdioder har mer blått lys i dem, mens varmhvite dioder har mer gult og rødt lys. Dette kan skape utfordringer med hensyn til fargegjengivelse. Vår løsning: Alle LED-produktene våre er i samsvar med gjeldende normer for fargegjengivelse. #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 De 8 standardfargene som brukes til å bestemme en lyskildes eller armaturs evne til å gjengi farger. Gjennomsnittet av hver farges CRI utgjør R a -indeksen. 9

10 8 Med LED finnes det nye muligheter for fargejustering. y x Fordi lysdioden er en elektronisk komponent, kan den enkelt kontrolleres av driveren og bryterpaneler. En av mulighetene er å bestemme fargen til en LED-armatur ved for eksempel å blande lyset fra røde, blå og grønne dioder. Resultatet er enten farget eller hvitt lys med forskjellig fargetemperaturer. Foruten å skape et hyggelig miljø, kan justerbare lysfarger brukes til helseformål. Alle mennesker har en intern klokke som kontrolleres av dagslyset. Kroppslige funksjoner og ytelse varierer i løpet av en dag, og vi kaller dette vår døgnrytme eller circadianske rytme (circadian = cirka en dag). Lys med kald- eller varmhvit farge kan få deg til å føle deg våken eller døsig. Derfor brukes belysning med kalde fargetemperaturer av og til i kontormiljøer, skoler eller sykehus når konsentrasjon er nødvendig, for eksempel under en skoleprøve eller pasientundersøkelse. Og varme fargetemperaturer brukes når man vil slappe av. Når man blander fargen fra tre lyskilder ved hjørnene i en fargetrekant, kan alle fargene inne i trekanten gjenskapes. Vår løsning: Noen av armaturene våre er utstyrt med justerbare lyskilder. Andre er tilgjengelige på forespørsel. Kaldhvitt lys Varmhvitt lys Lysnivå (lux) Lysnivå (lux) Kaldhvitt lys Varmhvitt lys 8:00 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00 8:00 10:00 12:00 14:00 16:00 18:00 Dynamisk belysning: Variasjon i lysnivåer og fargetemperatur i løpet av dagen. 12:00 18:00 00:00 06:00 Tid Kurve for menneskelig ytelse i løpet av dagen: Kroppen og sinnet er i best form rundt kl Rundt når de et 12:00 18:00 00:00 06:00 lavpunkt. Tid 10

11 Regnbuehinne Hornhinne Pupille Linse Netthinne Ganglieceller (circadianske fotoreseptorer) Reseptorer for synsapparatet Blå-følsom tapp Stav Rød-følsom tapp Grønn-følsom tapp Nylig oppdagede ganglieceller i øyet inneholder et protein (melanopsin) som er følsomt for blått lys. Dette proteinet kontrollerer mengden søvnhormoner (melatonin) i blodet. Mer blått lys undertrykker produksjonen av melatonin og gjør at du føler deg mer våken. Med en justerbar hvitfarge, kan belysningen tilpasses ulike arbeidsoppgaver. Et kjølig hvitt lys er nyttig under undersøkelser og pasientbehandling. Blant annet fordi detaljer er lettere å se. Et varmhvitt lys skaper et koseligere og mer hjemlig miljø. Å variere fargetemperaturen kan også kontrollere døgnrytmen til demente pasienter. 11

12 L N Analoge grensesnitt brukes bare til dimming. L N Et digitalt grensesnitt (DALI) støtter dimming, nærværssensor, fjernkontroll, justerbar hvitfarge, scenarioer osv. Den er ideell for installasjoner med mange forskjellige typer armaturer. L N DALI LEDdriver LEDdriver 1-10V Integrert LED-modul LED LED Integrerte LED-moduler har driveren montert på selve modulen og er designet for direkte tilkobling til strømforsyningen. 9LED-driveren er LED-armaturens «cruisekontroll». Uten en ordentlig driver, kan lysdioden blir for varm eller ustabil. Det som gjør en LED-driver annerledes enn konvensjonelle strømforsyninger, er at LED-driveren reagerer på de ulike behovene til lysdioden, ved å levere en konstant mengde strøm til lysdioden ettersom dens elektriske egenskaper endres med temperaturen. En av fordelene med LED er den korte responstiden. Den tennes og dimmer umiddelbart og kan dimme fra 0,1 til 100 %, mens lysrør dimmer %. Natriumdamplamper har en mindre dimmingsrekkevidde, eller dimmer ikke i det hele tatt. På grunn av den korte responstiden, passer lysdioder godt i trappeoppganger, lagerbygninger og parkeringshus sammen med bevegelsessensorer. En annen fordel ved lysdioder er effektiviteten når farget lys produseres. Farget lys dannes ofte ved å blande lys fra røde, grønne og blå lyskilder ved å dimme dem individuelt for å få frem ønsket farge. Noen fargede lysrør er svært ineffektive, noe som ikke er tilfelle med LED. En LED-driver er en elektronisk krets som fungerer som en energikilde for lysdiodene. Driveren endrer AC-spenning til DC mens den optimerer driftsstrømmen for lysdioder. Armaturer som kan dimmes eller har sensorer, krever mer komplekse drivere. En vanlig drivertype er konstant strøm for lysdioder i seriekobling. Denne drivertypen er godt egnet for dimming. En annen type er konstant spenning for lysdioder i parallellkobling. Denne type er ideell for et stort antall lysdioder, eksempelvis i LEDstriper. Det er viktig å sjekke den merkede strømmen eller spenningen, den nominelle utgangseffekten til driveren og effektiviteten (forholdet mellom utgangs- og inngangseffekt i prosent). I dag er LED-drivere tilgjengelige for nesten alle typer kontrollsignaler. Driveren er ofte dedikert til én type kontrollsignal, enten det er DALI, DSI, 1-10V (bare dimming) eller DMX. Det er viktig å sjekke hva slags kontrollsignal som kreves for din armatur. Vår løsning: Vi bruker kun LED-drivere fra anerkjente leverandører, og vi sørger for at driverens levetid matcher den forventede levetiden til armaturen. 250% Relativ lysflux 200% 150% 100% 50% 0% Strøm (ma) Den totale lysfluksen fra lysdioder er direkte avhengig av driftsstrømmen (I f ). Derfor kan intensiteten til LED-lyskilden kontrolleres ved å endre strømverdien. Å endre driftsstrømmen kan imidlertid føre til en endring i fargetemperaturen eller CRI, hvis ikke det håndteres ordentlig. 12

13 10 Totale levetidskostnader kan være lavere for LEDinstallasjoner. Introduksjonen av LED har ført til et jag blant eiere, arkitekter og byggeindustrien etter å bruke den nye teknologien i nye og moderniserte installasjoner. Lysdioder må imidlertid brukes med forsiktighet. Ikke alle applikasjoner er egnet for en LED-installasjon. For eksempel, den høyere kostprisen til en LED-armatur i forhold til en som bruker en konvensjonell lyskilde, kan noen ganger ikke betales tilbake under installasjonens levetid. Derfor er det viktig å foreta en totalkostanalyse som inkluderer investering i armaturer, energikostnader, kostnader for lyskildebytte, rengjøringskostnader osv. Man bør også huske på sensorer, siden de vil redusere energikostnaden og øke armaturens levetid ytterligere. I de fleste tilfeller vil de årlige kostnadene for en LEDløsning være lavere enn for en konvensjonell løsning. Vår løsning: Vi anbefaler kundene våre å nøye vurdere tilbakebetalingstiden for installasjoner med LED sammenlignet med lysrør ved hjelp av investeringskalkulatoren som er tilgjengelig på nettstedet vårt. Vedlikeholdskostnader Initielle kostnader Levetidskostnader Konvensjonell downlight 2x26W LED-downlight 25W Kostnader Kostnader Konvensjonell downlight LEDdownlight Figuren forklarer prinsippet om totale levetidskostnader. Den innledende investeringen for LED-installasjon kan være høyere enn for en tradisjonell lysinstallasjon, men lysdiodens lavere energiforbruk og vedlikeholdskostnader gir en lavere kostnad i løpet av installasjonens levetid År I dette eksempelet vises en sammenligning mellom en installasjon med LED downlights og en installasjon med kompaktlysrør. Den konvensjonelle løsningen har lavere totale kostnader de første to årene. Etter to år er LED-løsningen mer kostnadseffektiv. 13

14 Produktguide Et utvalg av våre LED-armaturer Pendelarmaturer: C75-P Innfelte armaturer: Modul LED, Modul Circle Skrivebordslamper: 360, Ninety, Ovelo Frittstående armaturer: Free LED Nødlys: E80, E85 Utendørsbelysning: O72, D82, O31 14

15 Downlights og spotlights: TraveLed, D70, D20 LED, S60 LED Dekorative armaturer: A10, Sinus Lupelamper: Wave LED, KFM LED, LFM LED Lys for medisinske undersøkelser og sengeposter: LHH LED, Carelite LED, A55-W LED Industribelysning: MIR LED, i80, GPV2 Skann QR-koden med smarttelefonen din for å få tilgang til den komplette LEDproduktveiledningen på nettsidene våre. 15

16 Article no. BK Lys påvirker mennesker Glamox Luxo Lighting er en ledende leverandør av belysningsløsninger for det profesjonelle byggemarkedet, og tilbyr komplette produktserier for skoler, helseinstitusjoner, kommersielle og industrielle bygninger, detaljhandel, hoteller og restauranter. Vi eier en rekke varemerker innen kvalitetsbelysning, inkludert Glamox, Høvik Lys og Luxo. Belysningsløsningene våre bidrar til komfortable, fleksible og stimulerende arbeidsmiljøer økt effektivitet og ytelse, mens individuelle behov ivaretas. Kvalitet og ekspertise Våre produkter og løsninger er utviklet og testet av våre ingeniører ved våre egne laboratorier og produktutviklingsavdelinger, og er produsert og sertifisert i henhold til alle relevante kvalitets- og miljøstandarder. De er basert på det nyeste innen teknologi og kompetanse og erfaringer samlet gjennom generasjoner. Copyright 2013 Glamox Luxo Lighting

Informasjon om LED-BELYSNING

Informasjon om LED-BELYSNING Informasjon om LED-BELYSNING 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 HVORFOR LED-BELYSNING? 3 LED ARMATURER 3 LED LYSKILDER 4 BRUKSOMRÅDER 5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD MAN MÅ IKKE GLEMME AT ALLE TYPER ELEKTRISKE

Detaljer

Riktig lys på kontoret

Riktig lys på kontoret Riktig lys på kontoret Om betydningen av gode belysningsløsninger i kontormiljøer Mange eksempler på løsninger! Betydningen av god kontorbelysning Det er mange måter å belyse et kontormiljø på. I flere

Detaljer

DET NYE LYSET LED ER FREMTIDENS LYS

DET NYE LYSET LED ER FREMTIDENS LYS DET NYE LYSET DET NYE LYSET LED ER FREMTIDENS LYS INNHOLD: LED er komfort, trivsel og økonomi s. 4 Interiør: La deg inspirere! s. 6 Bli lysdesigner med vippbar downlight s. 8 Soft lys med inntrukket lysskilde

Detaljer

Spar opp til 30% strøm

Spar opp til 30% strøm Skift bryter og se forskjellen! 84 sider med tips og idéer til hjemmet ditt! Et magasin fra Norgeseliten 2010-2011 Spar opp til 30% strøm Les om det nye multirommet Lyd og bilde Når varmekablene ikke virker

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet.

I tillegg vil arbeidet med denne oppgaven friske opp det de fra tidligere har lært om elektrisitet. Lærerveildedning Elektronisk løgndetektor Innledning Dette skoleprogrammet er et verkstedsopplegg hvor elevene skal lære å lodde transistorkoblinger på et kretskort. Vi bruker de fleste sentrale komponentene

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

White paper Prinsippene bak god tekstforfatting

White paper Prinsippene bak god tekstforfatting White paper Prinsippene bak god tekstforfatting I innboksen har du bare noen øyeblikk De viktigste elementene i en overbevisende markedsførings-e-post E-postmarkedsføringsverdenen er full av viktige råd

Detaljer

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Håndbok i e-postmarkedsføring oppdatert med e-post for sosiale medier og mobile enheter Nøklene til fremgang 7 1. Nøklene til fremgang

Detaljer

Hjelp til deg som skal kjøpe eller bygge passivhus

Hjelp til deg som skal kjøpe eller bygge passivhus REDUSER OPPVARMINGSBEHOVET Hjelp til deg som skal kjøpe eller bygge passivhus Fremtidens energiløsninger gode å 1leve med Ny bolig bygd etter 1987 Gammel bolig bygd før 1987 Fremtidens bolig for deg som

Detaljer

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Rapport / 2008 En kwh spart er bedre enn en kwh produsert ISBN: 978-82-7478-269-3 ISSN: 0807-0946 Forsidefoto: Norges Naturvernforbund Oslo, 23.05.2008 Norges Naturvernforbund v/torhildur Fjola Kristjansdottir

Detaljer

Historikk. 1 2014-09-30 Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 0 2014-06-27 Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113

Historikk. 1 2014-09-30 Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 0 2014-06-27 Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113 Rømning i brann Funksjonen til ulike visuelle ledesystemer Karolinaa Storesund, Ragni F. Mikalsen n, Herbjørg M. Ishol SP Fire Research AS Foto: Kristian Hox (SP Fire Research AS) Illustrasjon: Grafonaut

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Tiltrekker lav lønn bedre ledere?

Tiltrekker lav lønn bedre ledere? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Tiltrekker lav lønn bedre ledere? Betydningen av lønnsnivå for selvseleksjon av ledere med ulik prososial adferd av Ole Fredrik Sørensen Veileder: Alexander W. Cappelen

Detaljer

Startbatteriets. oppbygning og virkemåte

Startbatteriets. oppbygning og virkemåte Startbatteriets oppbygning og virkemåte Teknisk redaksjon Hvordan fungerer et batteri, og hvordan er det bygget opp? Denne trykksaken tar for seg kjøretøyets elektriske system og batteriets oppbygning.

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROTOKOLLER MELLOM AMS OG EKSTERN ENHET

KOMMUNIKASJONSPROTOKOLLER MELLOM AMS OG EKSTERN ENHET KOMMUNIKASJONSPROTOKOLLER MELLOM AMS OG EKSTERN ENHET Gruppe 1 Kristian Fauskanger Stian Standahl Runar Dahl-Hansen Christian Overvåg Hjorth TET4850 EKSPERTER I TEAM 2. Mai 2012 Sammendrag Innen 1. januar

Detaljer

- Oj, skrudde du ned varmen på hytta? - Nei, men jeg gjør det nå...

- Oj, skrudde du ned varmen på hytta? - Nei, men jeg gjør det nå... - Oj, skrudde du ned varmen på hytta? - Nei, men jeg gjør det nå... ELKO GSM-serie for varmestyring og SMSvarslinger Lavere strømregning og økt komfort får du enkelt med vår pluggbare Ring hytta varm -løsning

Detaljer

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13 Scrum en beskrivelse Scrum prinsipper Verdier fra Agile Manifesto Scrum er det mest kjente av de smidige (Agile) rammeverkene. Scrum er også kilden til mye av tankegodset bak verdiene og prinsippene i

Detaljer

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial Oslo Smart City Smartere bruk av energi Forord Oppskrift på en miljøsmart hovedstad Innhold Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover.

Detaljer

Potensial- og barrierestudie

Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem

Detaljer

Beslutninger på lang sikt prosjektanalyse

Beslutninger på lang sikt prosjektanalyse kapittel 4 Beslutninger på lang sikt prosjektanalyse Investeringsbeslutninger er langsiktige og gjerne betydelige i størrelse. Det krever helt andre analyseverktøy enn beslutninger på kort sikt. Når vi

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Innsikt gir utsikter. Informasjonshåndbok fra RP-foreningen

Innsikt gir utsikter. Informasjonshåndbok fra RP-foreningen Innsikt gir utsikter Informasjonshåndbok fra RP-foreningen 1 INNHOLD DEL I HVA ER RETINITIS PIGMENTOSA (RP)? 1.1 Hva er retinitis pigmentosa (RP)?...7 1.2 Hvorfor degenererer fotoreseptorene?...8 1.3

Detaljer

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Peer- to- peer utdanning for ungdommer om smart. bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Peer- to- peer utdanning for ungdommer om smart. bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Peer- to- peer utdanning for ungdommer om smart bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Rapport D3.3: Verktøykasse Kontrakt N : IEE/12/997/SI2.644765 Startdato for prosjektet: 03/04/2013 Sluttdato

Detaljer

ANBEFALING OM DRIFTSMILJØ

ANBEFALING OM DRIFTSMILJØ INNHOLD OM UNINETT ABC UNINETT ABCs anbefalinger Annen veiledning fra UNINETT ABC 5 5 5 SLIK BRUKER DERE DETTE HEFTET Hva er et driftsmiljø? Hva gir heftet svar på? Hvem er heftet skrevet for? Lett å finne

Detaljer

og Elektronikkprodukter

og Elektronikkprodukter Innføring i Analog Signalbehandling og Elektronikkprodukter Nettbutikk: jfknudtzen.no E-post: firmapost@jfknudtzen.no eller bestilling@jfknudtzen.no Telefon: 66 98 33 50 Telefaks: 66 98 09 55 Teknisk support:

Detaljer