Betydningen av ASK. (alternativ supplerende kommunikasjon) fra en sjelden-leges ståsted. Test. Kort om Frambu. Frambu
|
|
- Daniel Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Betydningen av ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) Test fra en sjelden-leges ståsted Fagkurs på Frambu april 2015 David K. Bergsaker Overlege Frambu Kort om Frambu Grunnlagt i 1955, en meget spennende historie! 60 års jubileum! Inntil 2007 selvstendig stiftelse med egen post i Statsbudsjettet; siden administrativt underlagt Helse Sør-Øst. Pr 2010 det største av 16 kompetansesentre i Norge. Fra del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) sammen med 9 andre sentre, men fortsatt er Frambu en egen stiftelse. Ca. 85 ansatte fordelt på ca fagprofesjoner ++ Ansvar for over 120 forskjellige, sjeldne diagnoser og diagnosegrupper. Tilhører spesialisthelsetjenesten, men som supplement til den øvrige helsetjenesten. Landsdekkende funksjon med flere ulike tjenestetilbud. Driver ikke med utredning, diagnostisering eller behandling. Frambus ønsker og mål: Hvorfor er ASK viktig for både en sjelden-lege og alle leger? Være en møteplass og et lærested for brukere, deres familier og hjelpeapparat. Gi grundig og riktig informasjon og dele erfaringer om diagnosen og dens utfordringer. I stedet for å bidra til resignasjon: Lære å leve med! Empowerment: Styrke brukerne og deres familier til å møte og takle hverdagens utfordringer på en bedre måte! Bidra til en mer helhetlig og likeverdig oppfølging og praksis for personer med Frambus diagnoser over hele landet, gjennom dialog med det tverrfaglige hjelpeapparatet. Kommunikasjon er grunnleggende for all menneskelig sameksistens. Mange leger og annet helsepersonell sliter med god kommunikasjon, både å forstå og bli forstått, og kritiseres for det. Å utvikle alternative og supplerende måter å kommunisere på, er verdifullt og positivt for alle, spesielt når man kommer til kort med de klassiske og tradisjonelle kommunikasjonsformene! 1
2 Hvorfor er ASK viktig (forts.): Hva er sjelden? Som barneleger er vi opplært i å undersøke små barn fra topp til tå, og må faktisk tenke litt som dyrlegen: At her gjelder det å undersøke et individ som ikke nødvendigvis kan fortelle eller peke på hvor det er vondt i kroppen! Denne metoden kan med fordel også anbefales når man skal undersøke større barn og voksne med alvorlig eller dyp grad av utviklingshemning. Man lykkes oftest best med en bruker- (pasient-)rettet kommunikativ innstilling, der ASK kan være et svært nyttig verktøy! Noen leger i travle praksiser rapporteres dessverre til ikke å ha denne innstillingen i stor nok grad, og heller ikke til å sette av tilstrekkelig tid i konsultasjonen. Når færre enn 100 mennesker/1 million innbyggere (<1 : ) har den samme tilstand/syndrom/sykdom/diagnose, er den sjelden. I Norge betyr det inntil 500 personer med det samme. Ca personer lever med en sjelden diagnose i Norge; 30 millioner i Europa! I dag regner man med mellom sjeldne diagnoser. Hva er det en Frambu-bruker har? Noen begreper: Tilstand: Beskrivelse av noe som kan ha flere årsaker. Symptom: Tegn på sykdom eller karakteristisk trekk ved et syndrom. Syndrom: Sett med to eller flere trekk eller symptomer som har en tendens til å opptre sammen og som antas å ha en felles, underliggende årsak. Sykdom: Mental eller fysisk ubalanse som følge av ytre eller indre påvirkning på organet eller i hele kroppen. Funksjonshemning: Nedsatt eller mangelfull evne til å utføre en funksjon eller handling. Kromosomforandring/mutasjon/genfeil: Forandring i arvestoffet/dna som kan påvirke produktet /kroppen. Diagnose: Beskrivelse eller gjenkjenning av noe sykelig eller karakteristisk ved for eksempel et syndrom. Utfordringer kan være felles for flere tilstander og diagnoser: Variabelt og svingende funksjonsnivå Nedsatt fin- og grovmotorikk, koordinasjonsvansker Muskulær hypotoni (slapphet) Spise- og ernæringsvansker Forstyrret søvnmønster og ofte lite søvn Gjentatte infeksjoner Organmisdannelser (hjerne, hjerte, tarm, nyrer, osv) Anfall, kramper, epilepsi Språk- og kommunikasjonsvansker Atferdsutfordringer Med mer. Utredning av kommunikasjonsvansker er i høyeste grad en tverrfaglig utfordring og samarbeid er nødvendig! Hvem bør inn? Barnelege Spesialpedagog Fysioterapeut Logoped Vernepleier Psykolog Sykepleier Andre? Hva er legens rolle i utredningen av kommunikasjons- og samspillsvansker? Utrede og sjekke for tilstander som kan behandles eller redusere omfanget av kommunikasjonsvanskene: Sansedefekter: Syn Hørsel Epilepsi Motorikk Søvnvansker Smerter og plager Angst/depresjon/selektiv mutisme/psykiske forhold Genetisk utredning 2
3 Utvikling og diagnoser: Barnets vekst og utvikling er foreldrenes, helsestasjonens og barnelegens hovedfokus! Normal utvikling: Dette forutsetter kunnskap om milepæler. Det finnes percentilskjemaer for mye og mangt! Bilde fra: hubpages.com Forsinket utvikling: Normal utvikling som kommer senere enn forventet. Kan være spesifikk (sen til å gå, sen til å snakke osv.) eller generelt forsinket (sen langs alle utviklingsakser, umoden). (Jmfr. normalfordelings-kurven). Utviklingsforstyrrelse: Når utviklingsforløpet får preg av noe annet enn det normale. Det kommer til et tidspunkt når man må kalle en spade en spade, og ikke bare et hageredskap. Bilde fra: foerderverein-der-europaschule-e-v.online.de Beskrivelsesdiagnose: Sier lite/intet om årsak, arvelighet, prognose eller behandling. Eks: Feber, epilepsi, cerebral parese, psykisk utviklingshemning, mikrocefali, etc. Årsaksdiagnose: Sier noe om årsak: Genetisk, utviklingsfeil eller forstyrrelse av hjernen, post-infeksiøs komplikasjon, traumatisk, toksisk (for eksempel alkohol), etc. Eks: En kromosomfeil, en misdannelse, et syndrom, CP, følgetilstand etter alvorlig hjernebetennelse, føtalt alkohol syndrom (FAS), etc. Årsaksdiagnoser kan ha sine begrensninger! Må ofte kombineres med en funksjonsdiagnose. Funksjonsdiagnose: Diagnose basert på hva som faller vanskelig for personen. Grunnen kan være psykisk utviklingshemning eller en utviklingsforstyrrelse. Eks: Spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter; av tale og språk; i skoleferdigheter/ lærevansker; Blandet utviklingsforstyrrelse; Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (autisme, etc.) 3
4 Barneautisme (=Klassisk autisme): Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som defineres ved: a) avvikende eller forstyrret utvikling som er synlig før tre års alder b) karakteristisk unormal fungering som ytrer seg ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjon samt begrenset, stereotyp, repetitiv atferd I tillegg til disse spesifikke diagnostiske trekkene er det vanlig med en rekke andre ikke-spesifikke problemer som søvn- og spiseforstyrrelser, fobier, raserianfall og selvdestruktiv atferd Autismespekterforstyrrelser (ASD/ASF): En høyst uensartet gruppe! Fra familiær arvelighet til spontan mutasjon Fra dyp psykisk utviklingshemning til uvanlig høy IQ Fra språkløshet til fremragende språk Fra ekstrem klossethet til normalt god motorikk Fra medisinske funn (anatomiske, genetiske m.fl.) til ingen funn Fra ekstrem sosial tilbaketrekking til subtile avvik Fra ingen spesielle ferdigheter til fremragende Særtrekkene forandres også over tid Et utvalg av tilstander assosiert med ASD/ASF (dvs høyere forekomst enn i resten av befolkningen): Angelmans syndrom CATCH 22 CHARGE-syndrom Cri du chat syndrom Cornelia de Langes Downs syndrom Dystrofia myotonica Fragilt-X-syndrom Klinefelters syndrom Möbius syndrom Nevrofibromatose 1 Noonans syndrom Partiell trisomi 15 Prader-Willis syndrom Rubinstein Taybis syndrom Smith-Magenis syndrom Sotos syndrom Turners syndrom Tuberøs sklerose Ubehandlet PKU Williams syndrom Psykisk utviklingshemning: Spesifisert: Lett: IQ mellom 50-69, (hos voksne, mental alder ca 9-12 år) Moderat: IQ 35-49, (hos voksne, mental alder ca 6-9 år) Alvorlig: IQ 20-34, (hos voksne, mental alder ca 3-6 år) Dyp: IQ under 20, (hos voksne, mental alder under 3 år) Uspesifisert: Ikke testbar (teknisk eller aldersmessig) Intellektuell funksjonsnedsettelse (intellectual disability) blir kanskje den nye betegnelsen i ICD-11 fra 2017? Utviklingshemning uten kjent årsak: Ved alvorligere grad av utviklingshemning er det større sjanse for å finne fram til årsaken enn ved lettere grad av utviklingshemning. En norsk undersøkelse fra år 2000 (Strømme) viste en sannsynlig årsaksfaktor hos ca 96%, hos de med alvorlig grad, og hos ca 68% for de med lett grad av utviklingshemning. Utviklingshemning uten kjent årsak (forts.): Det har i løpet av disse årene kommet til mange flere, nye diagnostiske undersøkelsesmetoder, og man kan nå fastslå en årsak hos stadig flere! Vel så viktig å etablere og opprettholde et lokalt nettverk (ansvarsgruppe, helsestasjon, fastlege, PPT, avlastningsbolig oa.) når årsaksdiagnosen ikke er kjent. Kontakt med spesialisthelsetjenesten (barnepoliklinikk, barnehabilitering, BUP, genetisk avdeling oa.) ut i fra behov for oppfølging og kartlegging. Viktig å gjenta genetiske prøver med visse mellomrom, for nye ting oppdages stadig! 4
5 Komorbiditet (=samsykelighet): = tilstander/lidelser/sykdommer som opptrer samtidig med hovedsykdommen eller grunnlidelsen, men som ikke nødvendigvis har samme årsak. Mange av de sjeldne diagnosene på Frambu har mye komorbiditet knyttet til seg, som må vurderes for hva det påfører personen av ekstra lidelse, plager, bekymring og utfordringer. Flere av Frambus syndromer kan innebære: Større risiko for tilleggsvansker. Syndrom-relaterte symptomer/vansker (ex. epilepsi, spisevansker, etc). Kompliserende symptomer (ex. skoliose). Aldersrelaterte symptomer (ex. gangfunksjon). Store kommunikasjonsvansker Vansker med samspill Alt det andre man kan få Vi vet at Det bor ca mennesker med utviklingshemning i Norge i dag. Noen få tusen av dem har fått en sjelden årsaksdiagnose. Atferden varierer hos alle, og kan hos noen være nokså utfordrende for omgivelsene og hjelpeapparatet. Mange foreldre og pårørende sliter med at de ikke har noen årsaksdiagnose å vise til i det hele tatt! Språk- og taleutvikling ved flere sjeldne syndromer: Forsinket/forstyrret Bedre språkforståelse enn talespråk Kan ha ubehagelig lang latenstid før en respons kommer Noen kan få en knekk i sin selvtillit pga enkelte tjenesteyteres manglende oppmerksomhet på latenstid og iver etter å bli ferdig med aktiviteten uten å vente på svaret fra bruker. Medfører ofte kommunikasjonsvansker som trolig kan være en viktig årsak til selvstimulering og/eller atferdsvansker: -stereotype håndbevegelser -håndsuging -hodedunking -aggressiv/utfordrende atferd (slåing, biting, lugging etc.) Utfordrende atferd og atferdsforstyrrelser ved noen av de sjeldne syndromene: Når for mange et platå i tidlig barnealder, men fortsetter vanligvis til ungdomsårene og for noen inn i voksen alder Det er ofte en sammenheng mellom kommunikasjonsvansker og atferdsforstyrrelser, og smerter kan forverre dette ytterligere! Viktig å utrede for mulige smerter og plager (smerteprofil)! Arbeid med kommunikasjon er viktig! Praktisere og utvikle kommunikasjonsferdighetene er en livslang prosess! Utfordrende atferd ved flere sjeldne syndromer: Oppførsel og atferd som er vanskelig å takle, uønsket eller skadelig. Hva kan det være personen prøver å formidle? Lær å lese signalene! Vurder: Fysisk tilstand Nyoppståtte smerter? Situasjonsavhengig? Tidligere erfaring fra personens væremåte og reaksjonsrepertoar Lettere å forandre omgivelsene/miljøet enn personens atferd. 5
6 Hva trenger oppmerksomhet? Barnets trivsel, vekst og utvikling: Lengde, vekt, hodeomkrets (percentilskjema). Symptomer og tegn. Se etter spesielle forhold som eventuelt er beskrevet ved mistanke om et spesielt syndrom (organmanifestasjoner). Være obs på forebyggbar skjevutvikling, for å kunne sette inn forebyggende tiltak mot eventuelt kjente eller forutsigbare komplikasjoner før de kommer (for eksempel skjev rygg). Tenke brett, men også enkelt! Glem ikke at man kan være utsatt for å få vanlige ting også! Sørge for at kommunikasjonsferdighetene får best mulige vilkår for utvikling og at ASK utprøves så tidlig som mulig! Luftveisproblematikk er et eksempel på hverdagsmedisin, som kan ha mange årsaker: Noen strever med hoste og mye slim i luftveiene; årsak? Infeksjon (ØLI eller NLI, mellomøreinfeksjoner Astma/allergi GØR (Gastro-Øsofageal Refluks) Autonom forstyrrelse OBS tenner (tanngnisning?) Andre? Hoste, hvis mest i liggende stilling; tiltak? Høyt hodeleie Inhalasjonsbehandling/medisiner Lungefysioterapi Andre? Andre viktige områder: Trivsel Ernæring Avføring Søvn Motorikk Språk/kommunikasjon Sosial utvikling Emosjonell utvikling Mentalt/kognitivt nivå Konsentrasjon/oppmerksomhet Aktivitet (hyper-)/impulsivitet Atferd/utagering Utfordrende atferd/selvskading Flere? Viktige momenter ved oppfølging av personer som har en av Frambus diagnoser: Ansvarsgruppe som fungerer Fastlege som er interessert Barnehage og skoletilbud som stimulerer Arbeidsplass/dagsenter som inkluderer Fritidsaktiviteter som engasjerer Mosjon som ivaretar fysisk og mental helse Bidra til oversikt og kontroll gjennom dagsplan og struktur Kommunikasjon som er gjensidig og forståelig Omgivelser som trygger og gir fellesskap Omsorgspersoner som forstår! Samfunn som legger til rette for deltakelse og inkludering. Konklusjon på hvorfor ASK er viktig for en sjelden-lege og andre leger: ASK kan gi en bedre mulighet for dialog med personer som er kommunikasjonssvake og sliter i sosiale samspillsituasjoner. ASK er et redskap til å gjøre kommunikasjonen mer målrettet og konstruktiv og gi brukeren økt verdighet og (kanskje) medbestemmelse i et lege-pasient-forhold. Man blir regnet mer med, når man kommuniserer bedre. Et positivt selvbilde bygges når man selv opplever å bli en part i kommunikasjonen og samtalen! ASK bidrar til å redusere en rekke uønskede tilstander som ellers er vanskelige å behandle, fordi personen selv har et alternativ og supplement til å gjøre seg forstått. Konklusjon på hvorfor ASK er viktig (forts.): Ved i større grad å kunne formidle hva han eller hun ønsker, ligger det an til dialog og løsning framfor konflikt og utagering, som kan være resultatet når avgjørelser tas uten opplevd medbestemmelsesrett og påvirkningsmulighet. Det ligger både god omsorg og mye verdighet i det å legge til rette for å kunne kommunisere bedre med utgangspunkt i sitt potensiale! 6
7 Så, hvilken vei går bussen nå??! 7
«Sjelden, men vanlig»
«Sjelden, men vanlig» Om hverdagsmedisinske utfordringer hos barn i skolealder med svært sjeldne kromosomavvik eller genfeil som kan gi sammensatte vansker Fagdag under brukerkurs 13. februar 2018 David
DetaljerHverdagsmedisin i overgang til voksenlivet ved nevromuskulære sykdommer
Hverdagsmedisin i overgang til voksenlivet ved nevromuskulære sykdommer Medisinsk fagdag 19. april 2017 David K. Bergsaker Overlege dkb@frambu.no Frambu Frambus ønsker og mål: Være en møteplass og et lærested
DetaljerEnkel genetikk og hverdagsmedisin hos barn (4-6) med en sjelden diagnose
Enkel genetikk og hverdagsmedisin hos barn (4-6) med en sjelden diagnose Brukerkurs 27. februar 2018 David K. Bergsaker dkb@frambu.no Overlege Test Noen tankevekkende fakta om hjernen (Are Brean, Norsk
DetaljerRubinstein-Taybis syndrom
Rubinstein-Taybis syndrom Medisinsk diagnoseinformasjon Brukerkurs på Frambu, 25. mars 2014. David K. Bergsaker Overlege Test Noen tankevekkende fakta om hjernen (Norsk nevrologisk forening, Are Brean)
DetaljerFunksjonell kartlegging, komorbiditet og årsaksdiagnostisering
Funksjonell kartlegging, komorbiditet og årsaksdiagnostisering Fagdag om Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer ReHabuka i Helse Midt-Norge Stjørdal 24. oktober 2011. David K. Bergsaker Overlege
DetaljerAngelmans syndrom Medisinsk informasjon og utfordringer i hverdagen Fagkurs på Frambu 10. april 2014. David K. Bergsaker Overlege
Angelmans syndrom Medisinsk informasjon og utfordringer i hverdagen Fagkurs på Frambu 10. april 2014. David K. Bergsaker Overlege Test Noen tankevekkende fakta om hjernen (Norsk nevrologisk forening, Are
DetaljerGenetikk og hverdagsmedisin
Genetikk og hverdagsmedisin Familiekurs for barn (4-6 år) med en sjelden diagnose som skal begynne på skolen 24. september 2019 David K. Bergsaker Overlege dkb@frambu.no Test Noen tankevekkende fakta om
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerAutismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer
1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerFragilt-X-Syndrom Fagdag Frambu 15. oktober 2018.
Fragilt-X-Syndrom - en medisinsk introduksjon Fagdag Frambu 15. oktober 2018. David K. Bergsaker, overlege, dkb@frambu.no Noen tankevekkende fakta om hjernen (Are Brean, Norsk nevrologisk forening) En
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerElever med Noonans syndrom i grunnskolen
Elever med Noonans syndrom i grunnskolen Medisinsk informasjon Fagkurs Frambu 22.oktober 2019 Anne Grethe Myhre Overlege dr.med Frambu agm@frambu.no Målgruppe Ansatte i grunnskolen Andre relevante tjenesteytere
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerKommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2015
Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2015 Program 8. april 08.30-09.00 Registrering / oppkobling av videostudioer
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerPrader-Willis syndrom
BRUKERKURS Uke 2 Prader-Willis syndrom Startdato: 9. januar 2017 Sluttdato: 13. januar 2017 Prader-Willis syndrom Barn og ungdom i alderen 6-16 år med diagnosen, deres familier og tjenesteytere. Å styrke
DetaljerFagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon
Fagkurs om 47XYY Medisinsk informasjon Målgruppe Fagpersoner og tjenesteytere som jobber med barn, ungdom eller voksne med 47 XYY. Voksne med 47XYY og pårørende som deltar på ukeskurset for brukere. Anne
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerHva gjør Frambu? Frambu
Hva gjør Frambu? Frambu tilbyr kurs og lokal veiledning til barn, unge og voksne med en av de sjeldne og lite kjente diagnosene som er listet opp bak i denne brosjyren. Tilbudet gjelder også for pårørende,
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerInnhold. Seksjon I Innledende og overordnede tema. Forord Innledning Av Gunnar Houge, Jarle Eknes og Ivar Mæhle
Innhold Forord... 13 Innledning... 15 Av, Jarle Eknes og Ivar Mæhle Seksjon I Innledende og overordnede tema Kapittel 1 Ingen er perfekt!... 21 Grete Müller Kapittel 2 Genetiske årsaker til utviklingshemming...
DetaljerHAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger
HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger Rapport laget: 09.jun.2017 Undersøkelsesperiode: 06.feb.2017-01.apr.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate: 97 Skjema til: Skjema vil bli utlevert
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerASD og ADHD ved Noonans syndrom og andre sjeldne tilstander
ASD og ADHD ved Noonans syndrom og andre sjeldne tilstander Frambu Okt 19 Heidi E. Nag Spesialpedagog 1 Planende utviklingsforstyrrelse Hva er Autismespekterforstyrrelser (ASD) Definisjon Årsaker ASD ved
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerAngelmans syndrom (AS)
Angelmans syndrom (AS) Trondheim 24. oktober 2011 Bjørg S. Hoëm Spesialpedagog Forekomst prevalens antydes mellom 1:10 000-1:40 000 forekomst antas å være lik med tanke på kjønn og innenfor ulike befolkningsgrupper
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerEpilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon
H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerRetningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom
Retningslinjer for habiliteringstjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom Skal bidra til: god kvalitet og større likeverdighet i habiliteringstilbudet kunnskapsbaserte tjenester bygget på
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 16. februar 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerVoksenhabilitering såer det vår tur!
Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerFRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger
FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme
Detaljer3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:
Innspill til NOU Autisme og Tourettesutvalget, Vestfold Fylkeslag ble etablert i 2015 som fylkeslag i den landsdekkende interesseorganisasjonen. Vi har pr. dd. medlemmer fra hele Vestfold fylke, i alle
DetaljerFirfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret
Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerHABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs
HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,
DetaljerAutisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.
Autisme Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlige
DetaljerHabilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
DetaljerSamarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER
Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende
DetaljerPsykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som
DetaljerKommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014
Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014 Program 8. april 08.30 09.00 Registrering / oppkobling av videostudioer
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerVæremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018
Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte
DetaljerPSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED
PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerPsykisk helse hos barn og unge med
Psykisk helse hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Overlege Hanne Marit Bjørgaas Barne- og ungdomspsykiater Habu- Stavanger Kjøreplan Forekomst av psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemning
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerKommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter
Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) FAGKURS - Samtale med barn som mister ferdigheter Frambu, 25. august 2016 Kommunikasjonsferdigheter. er all den kompetansen
DetaljerAutismespektervansker
Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerKapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010
Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser
DetaljerSkolehverdag og psykisk helse ved Klinefelter syndrom
Skolehverdag og psykisk helse ved Klinefelter syndrom Fagkurs Frambu 2. mai 2018 Medisinsk informasjon Målgruppe: Fagpersoner og tjenesteytere som jobber med barn og unge i grunnskole og videregående skole
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerHabiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016
Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016 Dette er en oversikt over Habiliteringssenterets planlagte kurs våren 2016. Invitasjoner legges ut på våre nettsider i god tid før aktuelle kursdato.
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerBarns Motoriske Utvikling
Barns Motoriske Utvikling 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Barns Motoriske Utvikling Du vil også få noen spørsmål om hvorvidt ditt barns måte å fungere på skaper proble mer i hverdagen. Gi en samlet vurdering som tar
DetaljerMennesker med autisme er forskjellige
Mennesker med autisme er forskjellige Alle mennesker er forskjellige, ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Alle er noe helt spesielt. Hver person med autisme er også noe helt spesielt. Selv om alle
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs
Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver, Frambu, 22. mai 2017 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/ Frambuleir
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerVELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning
VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerHelse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver Frambu, 27. august 2018 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/
Detaljer