TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF

Transkript

1 TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra Iht. reglementet skal rapportering av finansforvaltning skje minst 2 ganger i året i tillegg til rapportering ved utgangen av året (31.12). Finansreglementet til Krødsherad kommune har en lav risikoprofil og tillatter ikke pengeplasseringer i aksjer og kompliserte plasseringsprodukter der risiko tas for å oppnå høy avkastning. Eventuelle plasseringer utover reglementets bestemmelser skal legges fram for kommunestyre som enkeltsak i forkant. Finansforvaltningen er dermed i stor grad begrenset til å få til gode betingelser for plassering i bankinnskudd og gode lånerentebetingelser. I. Krødsherad kommune AKTIVA 1. Plassering av likviditet / betingelser Kommunens disponible bankinnskudd på til sammen kr 43,67 mill er iht. kontoutskrifter fra banker pr plassert i; DnB 20,24 mill Skue Sparebank 23,41 mill KLP-bank 0,02 mill Vilkårene for innskudd iht. hovedbankavtalen med DnB er 1 mnd NIBOR + 0,38 med kapitalisering hvert kvartal. Kommunens gjennomsnittsrente på bankinnskudd i DnB har for årets 8 første måneder i 2014 vært på 2,03 %. NIBOR rentene har holdt seg lave over lang tid. Kommunen har også midler i Skue Sparebank uten bindingstid og løpende tilgjengelighet med løpende særvilkårsrente; gjennomsnittlig 3,25% pr Midler has også i KLPbanken, som også er løpende tilgjengelig/uten bindingstid med gjennomsnittlig rente på 2,90% pr Gjennomsnittlig NIBOR-rente (månedlig) Vilkår for flytende rente Mnd. DnB Renter ansv.lån E-verk. Skue Klp-bank (1 mnd NIBOR nom+0,38 ) JF. K-100/08 (3 mnd NIBOR nom+0,5) Sparebank (årsrente særvilk) (årsr. særvilk) Jan 1,59 0,38 1,97 1,65 0,50 2,15 3,30 3,00 Feb 1,64 0,38 2,02 1,70 0,50 2,20 3,30 3,00 Mar 1,64 0,38 2,02 1,71 0,50 2,21 3,30 3,00 Apr 1,68 0,38 2,06 2,018 1,75 0,50 2,25 2,203 3,30 3,30 3,00 3,00 Mai 1,72 0,38 2,10 1,82 0,50 2,32 3,30 2,80 Jun 1,68 0,38 2,06 1,80 0,50 2,30 3,30 2,80 Jul 1,62 0,38 2,00 1,72 0,50 2,22 3,10 2,80 Aug 1,60 0,38 1,98 2,026 1,72 0,50 2,22 2,234 3,10 3,25 2,80 2,90 1

2 Likviditetsutvikling Likviditetsgrad i form av mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld svinger månedlig mest rundt 2 for kommunen (jf. Vedlegg 1; Likviditetsutvikling 2014). Normen sier at denne likviditetsgraden helst burde være over 1. Likviditetsgraden pr er på 2,30. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. spiller inn på den løpende likviditetssituasjonen. I mest likvide midler er i tillegg til ordinær driftskonto også fondsmidler inkludert. Fondsmidler brukes løpende til oppdekking av utbetalingstransaksjoner i form av øremerking og kommunestyrevedtak. Videre ligger lånemidler som en del av driftskontoen som løpende medgår til pågående investeringsprosjekter. I forbindelse med teknisk føring av premieavvik knyttet til pensjonsutgifter ligger en fare for at kommunens likviditet svekkes. Selv om pensjonspremiene i sin helhet har blitt betalt har kommunen iht. gjeldende regelverk måtte teknisk redusere belastningen knyttet til dette i form av regnskapsmessig føring av aktuarberegnede positive premieavvik. Med et forfinet regnskapsmessig årsresultat og disponering av dette til nye aktiviteter, bruker i realiteten kommunen midler/likvider som ikke finnes. Positive premieavvik pensjon bør derfor ikke disponeres til bruk, men avsettes til utjevningsfond premieavvik. Fortiden står kr ,- på utjevningsfond. Men hensyntatt akkumulert netto positive premieavvik inkl. arb.g.avg. på til sammen 9,67 millioner, er det 6,55 millioner uten dekning som har forfinet regnskapsresultatene de siste 10 år uten at likvider har fulgt med. Dette tærer på likviditeten dersom midlene brukes. Vurdering av alternativ plassering Iht. kommunens finansreglement kan driftslikviditet (inntil 10%) og fondsmidler som ikke skal benyttes i løpet av de 6 nærmeste måneder, vurderes plassert i pengemarkedsfond som et alternativ til bankinnskudd. Pengemarkedsfond synes fortiden ikke å gi bedre avkastning enn bankrente og har ikke blitt sett som aktuelt. Fastrenteavtaler kan gi litt bedre rentebetingelser, men krever bindingsperioder og er ikke valgt å gå inn på mht. tilgjengelighet. Kommunens likvider er plassert på bankkonti uten bindingstid. Foruten bankinnskuddene i DnB, som er vår hovedbank for betalingstransaksjoner, er det plassert midler på konto i Skue Sparebank og KLP-bank til bedre rentevilkår, men allikevel uten bindingskrav. Kommunen har hittil unngått å måtte ta opp kassekreditt. Lett tilgjengelighet til våre bankkonti er praktisk i de daglige transaksjoner mellom driftskonto og fondskonti. Innskuddsplasseringer av midler som ikke skal brukes den nærmeste tiden er vurderinger som bør gjøres løpende. I lys av uroen i finansmarkedene i Europa og muligheter for spredning av problemer til banker i Norge, kan det være lurt å ha penger i flere banker for å spre risikoen. Bankenes sikringsfond stiller 2 millioner som et garantitak til innskyter vedrørende innskudd i banker som er medlem av sikringsfondet. DnB som en bank med statlige eierandeler anses imidlertid blant de sikreste banker dersom norske banker skulle få alvorlige problemer. 2. Utlån til Krødsherad E-verk I henhold til kommunestyrevedtak K-107/03 ble det etablert et ansvarlig lån til Krødsherad Everk på 35 millioner kroner fra Iht. K-100/08 framgår at rentesats for året skal være 3 mnd NIBOR + 0,5. Pr utgjorde dette en gjennomsnittlig rente for årets 8 2

3 første måneder 2,23%. Dersom dette blir gjennomsnittsrenten for året vil kommunen få kr ,- i renteinntekter knyttet til det ansvarlige lånet for 2014, dvs. kr ,- mindre enn budsjettert beløp for 2014 på 1,4 millioner kroner som tilsvarer en rente på 4%. 3. Plassering i aksjer/ andeler Iht. kommunens finansreglement skal aksjekjøp kun skje ved deltakelse i langsiktige investeringer der formålet er kommunal støtte til virksomheter. Kommunen har således ikke anledning til å spekulere i aksjer/obligasjoner i håp om god avkastning/ gevinst. Aksjene Krødsherad kommune innehar er alle ført via investeringsregnskapet og er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost med betinget nedskrivings- og reverseringsplikt. Dersom markedsverdien er lavere enn anskaffelseskost, er dette normalt å se på som ikke forbigående verdiendring som medfører nedskriving. Eventuell nedskriving skal kun føres mot kapitalkonto i balansen. Eventuelt tap ved salg/ nedskriving påvirker ikke kommunenes driftsresultat fordi transaksjonene kun skjer i investeringsregnskapet og/eller i balansen. Sum balanseført totalverdi pr for aksjer og andeler er kr ,-, dvs.en økning på kr ,- siden årsskifte. Endringen er knyttet til kjøp av aksjer i Norefjell Destinasjon (kr ,-) og innbetalt pliktig Egenkapitalinnskudd i KLP (kr ,). Andelsverdi kr 3,64 millioner for pliktig egenkapitalinnskudd i KLP som pensjonsleverandør utgjør hele 96% av totalt balanseført verdi for aksjer og andeler. Aksjer og andeler SELSKAP (Balansen 2.21) EIERANDEL BALANSEFØRT BALANSEFØRT VERDI VERDI KLP Forsikring egenkapitalinnskudd Bergensbanens forkortelse Biblioteksentralen 3 andeler Modum industri 9 aksjer Norsk Jernbaneklubb 5 andeler A/S Kryllingen 51 aksjer Norefjell Golfklubb 8 aksjer Norefjell Vann og Avløpsselskap AS aksjer Buskerud Kommunerevisjon Norefjell Destinasjon 22 aksjer SUM BALANSEFØRT VERDI :

4 PASSIVA 4. Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold ) Gjeldsporteføljen og innhenting av lånetilbud Kommunen har total lånegjeld pr på 82,47 mill kroner, dvs 11 lån i Husbanken (10,21 mill kr), 38 lån i Kommunalbanken (71,86 mill kr) og ett lån i DnB (0,4 mill kr). (jf. vedlegg 2; Låneoversikt pr ). De fleste lånene er serielån der avdragsbeløpet er likt pr år i lånetiden og total rentebelastning er mindre enn om vi hadde hatt annuitetslån. 3 lån knyttet til skolerehabilitering har 5 års avdragsfrihet fra låneopptakstidspunkt i samsvar med kompenseringsberegningen fra staten. Startlånene i Husbanken er annuitetslån i samsvar med utlånte midler. Låneporteføljen er sortert på opptaksår/ formål og vedtatt løpetid iht. kommunestyrevedtak. Dette gir en god oversikt. Refinansiering og sammenslåing er ikke funnet nødvendig. Kommunalbanken som vår største lånegiver tar ikke ekstra termingebyr/ administrasjonsgebyr ved flere lån. Det er pr tatt opp to nye lån; - Lån til nytt økonomisystem kr ,- - Samlelån 4 formål kr ,- Av samlelånet er kr ,- knyttet til årsbudsjett K-106/13 diverse formål og kr ,- knyttet til vedtak K-16/14 Overvann kommunehuset. Låneopptak for resterende investeringsprosjekter iht. årsbudsjettet, til sammen kr ,- vil bli vurdert foretatt høsten Krødsherad kommune er sammen med en rekke kommuner deltaker i inngåtte rammeavtaler for låneopptak gjennom BTV-samarbeidet. Ny rammeavtale er inngått i Kommunalbanken kommer så si alltid ut med det beste lånetilbudet. Overvåkning av renteutvikling ad. innlån Flytende lånerenter hos våre låneleverandører i 2014 Mnd. Kommunalbanken Husbanken DnB nominell effektiv nominell effektiv nominell effektiv Jan 2,250 2,263 2,080 2,180 2,160 2,185 Feb 2,250 2,263 2,080 2,180 2,150 2,175 Mar 2,250 2,263 2,472 2,572 2,200 2,225 Apr 2,250 2,263 2,472 2,572 2,210 2,235 Mai 2,250 2,263 2,472 2,572 2,250 2,280 Juni 2,250 2,263 2,472 2,572 2,320 2,350 Juli 2,250 2,263 2,374 2,474 2,300 2,330 Aug 2,250 2,263 2,374 2,474 2,220 2,250 Gj.snitt pr ,250 2,263 2,350 2,450 2,226 2,254 Kommunen har 87% av sin lånegjeld i Kommunalbanken. Banken gir med sine rammebetingelser for utlån til en sikker offentlig sektor gode rentebetingelser. Dialogen med kommunens kundekontakt i banken er god. 4

5 Den flytende lånerenten hos Kommunalbanken har vært stabil på samme nivå i Flytende lånerente hos Husbanken og DnB har vært litt svingende. Den nominelle (og effektive) gjennomsnittsrenten pr har vært som følger hos våre bankforbindelser: Kommunalbanken 2,25% (2,26%), Husbanken 2,35% (2,45%) og DnB 2,23 % (2,25%). I januar 2014 var de effektive rentene henholdsvis 2,26%, 2,18% og 2,18%. Renteutviklingen følges løpende. Pr er 9,01 millioner kroner fastrentelån og 73,46 millioner kr lån med flytende rente. I Kommunalbanken har alle lånene flytende rente bortsett fra 3 lån med fastrente og restgjeld pr som følger; -Lån Sundestugua (2003) med restgjeld 3,9 mill og fastrente 3,51% (til nov.2016) -Lån skolerehabilitering (2006) med restgjeld 3,42 mill og fastrente 3,49% (til des.2016) -Lån omsorgsboliger (2007) med restgjeld 1,69 mill og fastrente 3,05 % (til nov.2017) Lånene i Husbanken og DnB er alle med flytende rente. Imidlertid har 3 av lånene i Husbanken (lån knyttet til Kryllingtun med restsaldo totalt 0,85 mill) flytende særrente, dvs flytende rente minus 1%. Valg av en kombinert rentepolitikk med flytende og fast rente gir større forutsigbarhet samtidig som man kan ta del i de positive/negative rentesvingningene som markedet gir. Optimale tidspunkt for fastrentebinding oppleves imidlertid vanskelig å treffe. Sett i lengre perspektiv er flytende rente mest lønnsomt og kommunen har i stor grad valgt dette. 5. Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og lånebetingelser. Utvikling i styringsrenten er derfor en viktig indikator på kommunens rammevilkår vedrørende renter. Styringsrenten har holdt seg uendret på 1,5% helt siden mars Rentemøtet i juni 2014 besluttet videreføring av 1,5%. Internasjonalt og her hjemme fortsetter den moderate økonomiske oppgangen. Analyser tilsier at styringsrenten holdes på samme nivå ut 2015 og at den deretter økes gradvis. Sett opp mot kommunes lånegjeld på 82,47 millioner (der 9,01 millioner imidlertid er bundet til fastrente) virker en lav rente positivt inn på kommunens renteutgifter. Det er i budsjettet for 2014 beregnet lånerenter med utgangspunkt i en rente på 3,5%. Kommunalbanken har hatt en gjennomsnittlig lånerente på 2,26% så langt i år. Lav rente virker imidlertid negativt inn på kommunens renteinntekter. Det er iht. årsbudsjett forventet 1,4 mill (4%) i renteinntekt på ansvarlig lån til E-verket. Gjennomsnittsrenta pr er på 2,23% med utgangspunkt i 3 mnd NIBOR+0,5. Dersom dette blir gjennomsnittsrenta for 2014 vil det kunne resultere i en mindreinntekt på kr , ad. renteinntekter ansvarlig lån. Totalt sett synes imidlertid samlede renteutgifter og renteinntekter å holde seg innenfor kommunens budsjett på området. 5

6 II. KRØDSHERAD EVERK KF RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR KRØDSHERAD EVERK KF A K T I V A Plassering av likviditet/betingelser I følge kontoutdrag fra bankene har everket følgende bankinnskudd pr : BANK DNB Nor kr 12,49 mill (fra : 2,40 %) Nes Prestegjeld Sparebank kr 0,05 ( fra : 3,15 %) Modum Sparebank kr 0,80 ( fra : 2,90 %) Ringerikes Sparebank kr 0,03 (fra : 1,00 % Sum bankinnskudd kr 13,37 mill AKSJER/AKSJEFOND Balanseført verdi Balanseført verdi Odin Norden KLP fondsforvaltning Norsk Enøk og Energi KLP egenkapitalinnskudd Sum aksjer/aksjefond P A S S I V A Ansvarlig lån Krødsherad kommune 35 mill. Rentebetingelser er 3 mndr NIBOR + 0,5 VURDERING Renten på bankinnskudd blir jevnlig sjekket. Når det gjelder plassering i Odin Norden og KLP fondsforvaltning er dette langsiktige plasseringer som everksjefen vurderer som sikre og gode. 6

7 Likviditetsutvikling 2014 (1.000 kr) Omløpsmidler (OM) Kortsiktige fordringer Premieavvik pensjon Mest likvide midler 1) Kortsiktig gjeld (KG) 2) Likviditetsgrad (1 delt på 2) 1,91 4,25 2,08 2,22 1,84 1,90 3,01 2,73 2,30 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Likviditetsutviklingen følges på bakgrunn av oppsettet ovenfor, jf. anbefalinger fra revisjonen. Likviditetsgraden pr er på 2,30. Mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld bør være minst 1. (Jf. Norm for likviditetsgrad 2). Mest likvide midler bør være tilstrekkelig store til å dekke utbetalinger til lønn, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, pensjon og moms til fastsatt tider. Likviditeten svinger noe i løpet av året. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. virker inn på den løpende likviditetssituasjon. Inkludert i omløpsmidler ligger også ubrukte lånemidler og fondsmidler. Dersom disse midler hadde blitt trukket ut av beregningen hadde vi vært under normkravet. Av dette framgår at kommunen har lite overskuddslikviditet. VEDLEGG 1

8 LÅNEOVERSIKT Pr HUSBANKEN TATT OPPR. LØPE LÅNE- GJELD AVDRAG GJELD FORMÅL OPP BELØP TID FORM pr Kryllingtun Gj.b Flytende særrente (-1%) Kryllingtun Gj.b Flytende særrente (-1%) Kryllingtun Gj.b Flytende særrente (-1%) Kryllingtun Gj.b Kryllingtun Gj.b Startlån -annuitet Gj.b Inkl. ekstr.ord.avdr. Startlån -annuitet Gj.b Avdr.friitt fom okt 10 til okt 15 Startlån- annuitet Gj.b Avdr.friitt fom sept.11 til jan 17 Startlån- annuitet Gj.b Avdr.friitt fom sept.12 til sept.17 Startlån- annuitet Gj.b Avdr.friitt fom dest.12 til des.17 Startlån- annuitet Gj.b Avdr.friitt fom dest.12 til des KOMMUNALBANKEN TATT OPPR. LØPE LÅNE- GJELD AVDRAG GJELD FORMÅL OPP BELØP TID FORM pr Kryllingheimen Pa.l Kryllingheimen Pa.l Hovedpl. Vann Gj.b Omsorgsboliger 1999/ Gj.b Vann/ avløp Gj.b Barnehageutb Gj.b Sundestugua Gj.b Gj.b Fastrente 3,51 nom. (nov 2016) Skolerehab Gj.b Gj.b (Avdr.fritt 5 år) (var avdr.fr. 5 år) Gj.b fast rente 3,49 nom (des 2016) Ambulansesentr Gj.b Enerom Kr.heim Gj.b Vann-Sundelykkja Gj.b Gj.b Avløp-renseanl Gj.b Glesnemoen Øst Gj.b (inkl.ekst.ord.avdr.1,77 mill ad. 07) Omsorgsb. Nores/Krød Gj.b Flytende (ekstr.ord.avdrag oppst.tilsk.) Omsorgsb. Nores/Krød Gj.b ,05 til nov 2017 Vann/ avløp Nores.sentr Gj.b Kirkelån Gj.b NAV-kontor Gj.b Inkl. ekstr.ord Ad. 09!! Krøderen samfunnshus Gj.b Avløp:pumpest.og rist Gj.b Avløp:pumpest.og rist Gj.b Vannverk Slettemoen (1) Gj.b Skolerehab Gj.b Avdr.fritt 5 år Vannverk Slettemoen (2) Gj.b ,2 mill i deluttak Skolerehab.uteområde Gj.b Avdr.fritt 5 år tom 2015 Kirkelån Gj.b Svømmehall/skole rehab Gj.b Avdr.fritt 5 år tom 2016 Trafikksikring Nores.anl Gj.b Tilr.l.boliger Glesnm./Bjertne Gj.b Inkl. ekstr.ord.avdr. i 2012/13 Ny Krøderen barnehage Gj.b Overvann v/noresundanl Gj.b Tomtekjøp Krøderen Gj.b Industriarealer Slettem Gj.b Sunnelykkja vannverk Gj.b Nytt økonomisystem Gj.b Samlelån 4 formål Gj.b DNB TATT OPPR. LØPE LÅNE- GJELD AVDRAG GJELD FORMÅL OPP BELØP TID FORM pr Skoleutbygging Gj.b VEDLEGG 2 - LÃ NEOVERSIKT ALLE LÃ N

9 Konto , og Avstemming av beh.konti etablerings og utbedringslån pr Bankkonto ,00 eks.renter som tillegges kommunens driftskonto Denne kontoen består av 3 regnskapskonti: / / , , , ,00 Diff: 0,00 Disse tre regnskapskontiene skal stemme med memoriakonto pr ,00