LURØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2014

Transkript

1 LURØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2014

2 Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

3 Innhold 1 LURØY KOMMUNES ØKONOMIPLANARBEID HOVEDSATSINGSOMRÅDER RAMMEBETINGELSER STATSBUDSJETTET FOR Utfordringer i kommunesektoren Kommunesektorens inntekter 2014 (forslag til statsbudsjett fra Stoltenbergregjeringen) Virkninger av tilleggsproposisjonen (8. november 2013 fra Solberg-regjeringen) Inntektssystemet og skjønnsrammen STATLIGE STYRINGSSIGNALER I KOMMUNEPRPOSISJONEN Helse og omsorg Omsorgsplan Årsverk i pleie og omsorgssektoren: Kompetanseløftet: Heldøgns omsorgsplasser: Demensplan Morgendagens omsorg Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Kvalitet og pasientsikkerhet: Samhandlingsreformen Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Folkehelsemeldingen Pandemimeldingen Endring i tobakksskadeloven Radon endringer i strålevernforskriften Justis- og beredskapsdepartementet Vergemålsreformen Melding til Stortinget om vold i nære relasjoner Nødnett Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samarbeidsavtale om bosetning av flyktninger Øremerket tilskuddordning til kommunalt barnevern Lovproposisjon om endringer i barnevernloven Kunnskapsdepartementet Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

4 3.4.1 Melding til Stortinget om framtidens barnehager Lovproposisjon om endringer i barnehageloven Melding til Stortinget om grunnopplæring Motivasjon og mestring for bedre læring Valgfag på ungdomstrinnet Endringer i opplæringsloven Kulturdepartementet Lov om folkebibliotek Den kulturelle spaserstokken Kommunal- og regionaldepartementet Tilskudd til utleieboliger Energibruk og universell utforming Forenkling i byggereglene Endring i forskrift om heldøgns omsorgsplasser Melding til Stortinget om boligpolitikken Regional statsstøtte Distrikts- og regionalpolitikken Finansdepartementet Kommunenes tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig Skatteplikt for kommuner som tilbyr avfallstjenester i markedet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet IT-samordning i kommunesektoren E-faktura Arbeidsdepartementet Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp Miljøverndepartementet Endring i regelverk for beregning av avfallsgebyr Landbruks- og matdepartementet Lovproposisjon om endringer i jordlova Nærings- og handelsdepartementet Strategi og mineralnæringen KONSULTASJONSORDNINGEN BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLANEN Arbeidskraftsbehovet i kommunal sektor Sysselsettingsandeler, deltid og sykefravær Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

5 5.3 Sykelønnsordningen/oppfølging av sykefravær Økonomiplanens bestemmelser Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunene: Rammetilskudd Kommunens skattefundament: Kostnadsutvikling kommunale avgifter og gebyrer Fond pr Forutsetninger for årsbudsjett 2014 og økonomiplan Driftsrammer Nye driftstiltak ( ) Rente- og avdragsoversikt eksisterende lån og nye låneopptak Handlefrihet Investering Videreførte prosjekter ADMINISTRATIVE ANALYSER ANDRE PLANER OG TIDSPUNKT FOR RULLERING/VEDTAK HMS SVEKKET ØKONOMI SENTRALADMINISTRASJONEN OPPVEKSTETATEN PLANOMRÅDE HELSE- OG SOSIALETATEN UTBYGGINGS- OG NÆRINGSETATEN. PLANOMRÅDE , BUDSJETTVEDTAK I KOMMUNESTYRET Foreldrebetaling i barnehagen nye satser Foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) Egenandel i musikkskole Egenbetaling for omsorgstjenesten Byggesaksgebyr GEBYR 2014 Byggesak Lurøy kommune Gebyr for arbeid etter matrikkelloven Gebyrregulativ Kommunale eiendomsavgifter Gebyr HAF (Renovasjon) Skattøren og eiendomsskatt Låneopptak Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

6 14.10 Budsjett Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

7 1 LURØY KOMMUNES ØKONOMIPLANARBEID Administrasjonens utgangspunkt for økonomiarbeidet er kommunelovens 44 og 45 samt K-sak 44/93 om rullering av økonomiplan og årsbudsjett. Basisdokumentene som er lagt til grunn er fjorårets økonomiplan , årsmelding 2012, årsregnskap for 2012 og konklusjonene fra kommunestyremøte den 3. mai 1995 om mål og strategier. Driftsrammer 2014 er basert på rammene for 2013 med tillegg av beregnet lønns- og prisvekst, samt nye tiltak som er vedtatt innarbeidet av kommunestyret. Økonomiplan og Budsjett 2014 baserer seg på Prop. nr. 146 S ( ), Kommuneproposisjonen 2014, Statsbudsjettet Prop. 1 og på KS sin prognosemodell. 1.1 HOVEDSATSINGSOMRÅDER Mål- og strategimøte den 3. mai 1995 konkluderte med at Lurøy kommunes overordnede mål fortsatt skal være: Å SKAPE GODE LEVEVILKÅR FOR INNBYGGERNE I LURØY BYGD PÅ KVALITET, TRYGGHET OG TRIVSEL For å oppnå kommunens overordnede målsetting ble 3 hovedsatsingsområder pekt ut: Næringsutvikling med vekt på infrastruktur Bygdeutvikling med vekt på barn og unge Kompetanseutvikling med vekt på organisasjonsutvikling 1.2 RAMMEBETINGELSER Regjeringens forslag til statsbudsjett Kommunens skattefundament Kommunale avgifter og egenandeler Før regjeringen Stoltenberg gikk av la den frem forslag til statsbudsjett den 14. oktober 2013, der konkrete tall for 2014 framkommer i dette dokument. Ny regjering (Solberg) la frem tilleggsproposisjon fredag 8. november. Endringene/konsekvensene i tilleggsproposisjonen er omtalt, men ikke innarbeidet i dette dokumentet. Statsbudsjettet vil bli endelig behandlet i Stortinget i desember 2013, som vil kunne medføre en del justeringer. For Lurøy kommune betyr dette at en må ta høyde for at budsjettet vil måtte justeres noe når eventuelle endringene foreligger etter stortingets endelige behandling i desember Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

8 2 STATSBUDSJETTET FOR 2014 Statsbudsjettet for 2014 ble lagt frem av den avgåtte regjering 14. oktober Tilleggsproposisjonen fra ny regjering (Solberg regjeringen) ble fremlagt fredag 8. november Budsjettdokumentet er utformet med basis i statsbudsjett 2014, fremlagt 14. oktober Endringer foreslått i tilleggsproposisjonen er kommentert og beskrevet i dette kapitlet. 2.1 Utfordringer i kommunesektoren Kommunesektorens inntekter har fra 2005 til 2013 reelt sett økt med 67,6 mrd. kroner. Det er lagt opp til videre vekst i 2014, der det legges til grunn en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6,5 mrd. kroner i Frem mot 2020 forventes det fortsatt vekst i behovet for kommunale tjenester. Befolkningsveksten vil fortsette, samtidig som etterkrigsgenerasjonen når pensjonsalderen. Det vil også bli flere barn i barnehage- og skolealder de nærmeste årene. Endringene i befolkningssammensetning vil for alvor gjøre seg gjeldende fra 2020, som vil gi sterk vekst i de eldre aldersgruppene. Den endrete demografien vil gi økte utgifter til pensjoner og tjenester innenfor helse og omsorg. Samtidig er det forventet at petroleumsinntektene vil avta. Kombinasjonen av redusert handlingsrom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende befolkning vil stille kommunene overfor en rekke utfordringer. Utfordringene vil variere mellom ulike typer kommuner og på tvers av regioner. Mens de fleste kommunene vil oppleve befolkningsvekst i årene fremover vil enkelte kommuner oppleve fraflytning. Gjennom økonomiplanlegging kan kommunen sørge for at begrensede ressurser blir anvendt så godt som mulig. God planlegging bidrar til økt politisk handlingsrom, og styrker muligheten for å utøve politikk og foreta prioriteringer i den enkelte kommune. De foreslåtte inntektsrammene legger til rette for at kommunesektoren kan bygge ut tjenestetilbudet i takt med befolkningsveksten. 2.2 Kommunesektorens inntekter 2014 (forslag til statsbudsjett fra Stoltenberg regjeringen) Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på anslagsvis 7,7 milliarder kroner fra 2013 til 2014, som tilsvarer 1,8 %. Dette er 1,2 milliard kroner mer enn øvre grense i vekstintervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen. Av veksten i samlede inntekter anslås det en realvekst på 5,2 milliarder kroner i frie inntekter, som tilsvarer 1,7 %. Av dette er det 4,3 milliarder kroner som fordeles til kommunene, mens resten går til fylkeskommunene. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

9 I tilleggsproposisjonen er økningen i realinntektene anslått til 5,48 milliarder kroner i 2014, som er 280 mill. kroner høyere enn Stoltenberg-regjeringens forslag. Skatteanslaget for 2013 er oppjustert med 1,8 milliard kroner sammenlignet med anslag i RNB 2013, noe som innebærer at inntektsveksten i 2014 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Skatteanslaget er uendret i tilleggsproposisjonen. Anslått realvekst i kommunesektoren inntekter for 2014 har følgende oppstilling: Frie inntekter Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Øremerkede tilskudd Gebyrinntekter Samlede inntekter 5,2 mrd. kr. 1,0 mrd. kr. 1,2 mrd. kr. 0,3 mrd. kr. 7,7 mrd. kr Frie inntekter 5,2 milliard kroner: Veksten i frie inntekter ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Kommunal og regionaldepartementet anslår at 2,8 milliard kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter. Økningen i kommunesektorens pensjonskostnader ut over det som dekkes av deflatoren anslås til 1 ¾ milliard kroner, som må dekkes av kommunenes frie inntekter. Pensjonspremien har vokst sterkt de siste årene som følge av lønnsutviklingen og lav rente. I tillegg øker pensjonspremie som følge av Finanstilsynets krav til oppkapitalisering av pensjonsfondene, pga. økt levealder. Av veksten i frie inntekter er 180 millioner kroner begrunnet i behov for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg er 27 millioner kroner av veksten knyttet til utdanning av deltids brannpersonell. Frie inntekter til nye oppgaver 1 mrd. kroner: Frie inntekter knyttet til nye oppgaver omfatter inntektsendringer som følge av avvikling av oppgaver, utvidete oppgaver regelendringer mv. Disse inntektene kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Endringene innebærer blant annet opptrapping mot 2 barnehageopptak i året, kulturskoletilbud i skole/sfo og avvikling av skjønnstilskudd til psykososial oppfølging etter 22. juli hendelsen. Øremerkede tilskudd 1,2 mrd. kroner: Øremerkede tilskudd omfatter: Ressurskrevende tjenester, 624 mill. kr. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

10 Økt lærertetthet, tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, ca 200 mill. (helårsvirkning) Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, ca 100 mill. (2 000 nye plasser) Tilskudd til etablering av øyeblikkelig hjelp tilbud (samh. reformen), 140 mill. Transport/samferdsel, ca. 200 mill. Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonsgrad: I 2013 dekte staten 80 % av kommunens netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over innslagspunktet på kroner per person. Over tid har det vært sterk vekst i statens tilskudd, med 1,5 milliard i 2004 til 6,3 milliard i Det foreslås en forsiktig innstramming i ordningen, som medfører at kommunene kompenseres med 77,5 % i 2014 av netto lønnsutgifter over innslagspunktet, som prisjusteres til kroner. Samlet utgjør dette 215 mill. kroner, som kommunene må dekke selv fra og med regnskapsåret Deflator: Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsveksten teller knapt 2/3 av deflatoren. Deflatoren er anslått til 3 %, herav er lønnsveksten anslått til 3,5 %. I tilleggsproposisjon fra regjeringen Solberg er deflatoren øket til 3,1 % som følge av at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er oppjustert. Følgende kostnadselementer dekkes ikke av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket av budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Ovenstående kostnadselementer må dekkes av veksten i frie inntekter. Det kommunale skattøret vil fastsettes ved behandling av statsbudsjettet for 2014, blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter. Den varslede inntekstveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utvikling i kommunesektoren. I 2013 forventes det at pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, etter at premienivået økte sterkt i Nivået på pensjonspremiene i 2013 må ses i lys av behovet for å styrke pensjonsavsetningene som følge av økt levealder. Pensjonsavsetningene i livselskapene har ved utgangen av 2012 en underdekning i forhold til kravene som vil gjelde fra Dette som følge av økt levealder. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

11 Styrkingen av pensjonsavsetningene i 2013 vil innebære at kommunenes del av overskuddet i pensjonsordningene vil kunne bli benyttet til å finansiere oppreserveringen i Departementet vil senere i 2013 fastsette forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for lav avkastningsrente for pensjonsopptjening i livsforsikring (2,5 % - garantert rente) medfører økt kostand for kommunene, blant annet som følge av svake resultater på tilbakeføringen av avkastning til kommunene. Særskilte satsninger fra forslag til statsbudsjett (Stoltenberg): I forslag til statsbudsjett er det foreslått en del endringer som berører kommunene. Styrking av Helsestasjon- og skolehelsetjenesten utgjør 180 mill. kroner av veksten i frie inntekter. Midlene inngår i rammetilskuddet og er særskilt fordelt på antall innbyggere i alderen 0 19 år. Kommunene er sikret et minstenivå på kr Investeringstilskuddet til etablering av heldøgns omsorgsplasser gis en ramme på mill. kroner i 2014, som utgjør ca heldøgns plasser. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed til kroner for omsorgsboliger (30 % av anleggskostnadene) og til kroner for sykehjemsplasser (40 % av anleggskostnadene). I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen i 2010 fikk kommunene vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Det ble i ettertid (2012) gitt en særskilt kompensasjon på 305 mill. kroner til kommunene som «tapte» på reformen. Disse midlene/kompensasjon er prisjustert i 2014 og har en varighet på 3 år, der 2014 er siste år dette kompenseres. Regjeringen har varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kroner. Midlene er planlagt innlemmet i rammetilskuddet i Fra høsten 2014 foreslås innføring av valgfag for 10. trinn. Valgfaget utgjør 1,5 time per uke. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn høsten 2014 er beregnet til om lag 68 mill. kroner. Dette er kompensert i forslag til rammetilskudd. For 2014 foreslås det en investeringsramme på 1 mrd. kroner til rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg utvides, ved at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

12 Det er i forslag til statsbudsjett foreslått å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgifter ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Regjeringen foreslår at det på sikt innføres to barnehageopptak i året. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt fram, sende på høring et forslag om endring i barnehageloven. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. Øremerket tilskudd til det kommunale barnevernet foreslås øket med ytterligere 85 mill. kroner i Kommunene kan søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse- og samhandlingstiltak. I tillegg foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig med tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering foreslås økt med 1/3 fra , til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsene vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på 10 % av utgiftene over innslagspunktet for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i Det foreslås å opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner i For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslås det at 36 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommuner med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

13 2.3 Virkninger av tilleggsproposisjonen (8. november 2013 fra Solberg-regjeringen). Regjeringen foreslår å redusere innbyggertilskuddet til kommunene med 576 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014 som følge av regelendringer, øremerking mv. Av dette er 250,3 mill. kroner en økning i innbyggertilskuddet som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i I Gul bok 2014 ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I denne proposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Bakgrunnen er at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er oppjustert. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, endringer i finansieringsmåte, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnede endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager (69 mill. kroner): Ikke-kommunale barnehager mottar i dag tilskudd tilsvarende 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Regjeringen foreslår at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 96 til 98 pst. med virkning fra 1. august Økningen i tilskuddet vil legge til rette for et likeverdig tilbud for alle barn gjennom å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår. Maksimalpris for barnehageplass (-163 mill. kroner): I Gul bok 2014 er det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 45 kroner per måned med virkning fra 1. januar Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass settes til kroner per måned og kroner per år fra 1. januar Sammenlignet med Gul bok 2014 vil endringen gi en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 163 mill. kroner som vil motsvares av økt foreldrebetaling. Tiltaket medfører også en mindre bevilgningsøkning til kontantstøtte. Samlet innsparing er 162,1 mill. kroner i Opptrapping mot to barnehageopptak (-241 mill. kroner): I Gul bok 2014 er det foreslått til sammen 222 mill. kroner til å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak, herunder 241 mill. kroner i økt rammetilskudd til kommunene, samt økte utgifter til kontantstøtte. Regjeringen foreslår å ikke starte en slik opptrapping. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

14 Avvikle kulturskoletime i skole/sfo (-71,1 mill. kroner): Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet (1. 4. trinn) med virkning fra skoleåret Regjeringen Stoltenberg II fremmet 4. oktober 2013 en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud, jf. Prop. 206 L ( ). Regjeringen vil fremme en melding om å trekke lovproposisjonen. Avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt (-107,2 mill. kroner): Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret Ordningen er regulert i opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endring av opplæringsloven. For å bidra til at elevene fortsatt skal kunne ha til tilgang til frukt og grønt i løpet av skoletiden, foreslås det å utvide abonnementsordningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 711, post 74. Tiltaket medfører også en mindre bevilgningsreduksjon i bevilgningen til private grunnskoler. Tiltakene innebærer reduserte utgifter på til sammen 103 mill. kroner, herunder 107,2 mill. kroner i redusert rammetilskudd til kommunene. Redusert egenandel for personer på dobbeltrom (15 mill. kroner): Regjeringen foreslår å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 15 mill. kroner som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen. Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid (-343 mill. kroner): I statsbudsjettet for 2013 ble midlene til kapasitetsvekst i kommunene over kap. 763, post 61 Kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen foreslår at midlene til kommunalt rusarbeid gis som øremerket tilskudd i Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 343 mill. kroner. Styrket tilsyn med barn i fosterhjem (15 mill. kroner): Det ble i Gul bok 2014 foreslått å øke rammetilskuddet med 15 mill. kroner som kompensasjon for endringer i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem. Kompensasjonen tok utgangspunkt i at endringene skulle tre i kraft 15. juli Regjeringen ønsker å fremskynde iverksettelsen til 1. februar 2014, og kommunene foreslås derfor kompensert med ytterligere 15 mill. kroner. Oppstilt fremkommer endringene i tilleggsproposisjonen slik i forhold til opprinnelige budsjettforslag fra Stoltenberg-regjeringen (mill. kroner): Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

15 Oppjustert deflator til 3,1 %. 250,3 Økt likebehandling private barnehager (96-98 %). 69,0 Ny makspris barnehager (kr pr mnd. fra 1/1-2014). -163,0 Fjerning av komp. For 2 barnehageopptak. -241,0 Fjerning løft av kulturskoletime i skolen/sfo. -71,1 Fjerning av kompensasjon for frukt og grønt i skolen. -107,2 Reduksjon egenandel dobbeltrom i langtidsinstitusjon. 15,0 Overføring av midler rusarbeid. -343,0 Styrket tilsyn med barn i fosterhjem. 15,0 SUM endringer -576,0 I KS sin reviderte prognosemodell er det anslått at foreslåtte endringer i tilleggsproposisjonen fra Solbergregjeringen utgjør ca. kr i reduserte inntekter for Lurøy kommune, sammenlignet med forslag til statsbudsjett fra Stoltenberg-regjeringen. Rådmannen er av den oppfatning av at dette bør være håndterbart innenfor de rammer som ble gitt i forslag til statsbudsjett 14. oktober. I tillegg er det knyttet usikkerhet til endelig statsbudsjett i forbindelse med Stortingets endelige behandling av budsjettet. Med denne bakgrunn er det ikke foretatt endringer i det økonomiske oppsettet. Eventuelle justering av driftsrammer og konsekvenser må en komme tilbake til når endelig Statsbudsjett er vedtatt i Stortinget. Det er derfor viktig og ta høyde for justeringer av budsjettet jfr. ovenstående konsekvenser. 2.4 Inntektssystemet og skjønnsrammen Rammetilskuddet fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Utgangspunktet for inntektssystemet er at det er forskjeller mellom kommunene. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet kompenseres fullt ut for forskjeller i utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. I utgiftsutjevningen er det kostnadsnøkler som i praksis sørger for dette, ved at midler omfordeles mellom kommunene etter deres varierende behov. Inntektssystemet består av rammetilskudd, skatteutjevning (inntektsutjevning) og skatteinntekter. Skatteinntektene er ment og utgjør ca. 40 % av inntektssystemets samlede overføringer til kommunene. For å oppnå dette justeres den kommunale skattøren i forhold til inntektsfordelingen. For 2014 foreslås den kommunale skattøren redusert med 0,2 prosentenheter til 11,4 %. Skatteutjevningen jevner delvis ut forskjellene i inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner som har skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

16 Kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger. Rammetilskuddet til kommunene består av flere inntektselementer, blant annet: Innbyggertilskudd o Utgiftsutjevningen o Korreksjonsordning o Inntektsgarantiordningen (INGAR) o Saker til særskilt fordeling o Skatteutjevning Nord-Norge-tilskudd Småkommunetilskudd Skjønnsmidler Innbyggertilskuddet blir fastsatt ved at summen av øvrige tilskudd i rammefordelingen blir trukket fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet blir i hovedsak fordelt med et likt beløp per innbygger. Innbyggertilskuddet blir deretter omfordelt i utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene (utgiftsutjevningen). I tillegg blir saker til særskilt fordeling fordelt etter egne kriterier, samt korreksjonsordninger og skatteutjevning. Innbyggertilskuddet utgjør ca. 96 % av samlet rammetilskudd (kap. 571). Nord Norge tilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel, som blir beregnet med basis i en sats per innbygger. Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner med færre enn innbyggere. Tilskuddet blir beregnet med utgangspunkt i antall innbyggere per 1. januar Kommunal- og regionaldepartementet fordeler hvert år en del av rammetilskuddet etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2014 blir satt til mill. kr. Av denne rammen fordeles mill. kr til kommunene, mens 512 mill. kroner går til fylkeskommunene. Innenfor rammen videreføres 400 mill. kroner i kompensasjon til kommune som taper mer enn 100 kroner per innbygger på endringer i inntektssystemet i Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

17 3 STATLIGE STYRINGSSIGNALER I KOMMUNEPRPOSISJONEN Helse og omsorg Omsorgsplan 2015 I St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening la Helse- og omsorgsdepartementet fram fem langsiktige strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som en del av kommuneproposisjonen i tillegg til den behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet. Planen har følgende sentrale mål: nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden Kompetanseløftet 2015 Tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser Demensplan Årsverk i pleie og omsorgssektoren: Målet er at bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten økes med årsverk i perioden Innen utgangen av 2012 har det vært en samlet vekst på årsverk for perioden Kompetanseløftet: Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. I de seks første årene i planperioden har om lag personer gjennomført grunn- videre- eller etterutdanning eller annen opplæring med støtte fra kompetanseløftet, og om lag er under opplæring i Heldøgns omsorgsplasser: Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i det er for 2013 bevilget 87,5 mill. kroner til boenheter. Den maksimale tilsagnsrammen pr enhet er fra og med 2013 hevet fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. Tilskuddet blir gitt til kommunen som er ansvarlig for tjenesten, uavhengig om kommunen selvbygger eller om kommunen helt eller delvis skaffer slike plasser fra andre aktører på forretningsmessige vilkår. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

18 Det er vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal brukes til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Regjeringen planlegger å gi tilsagn om tilskudd til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 og utvide rammen ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunen tilsier det Demensplan 2015 Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende gjennom å bygge flere tilpassede botilbud, øke dagaktivitetstilbudet og sikre økt kunnskap og kompetanse. Over ansatte i nærmere 90 % av landets kommuner deltar i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC. Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. I 2012 ble det opprettet et eget øremerket stimuleringstilskudd på 150 mill. kroner til etablering av dagaktivitetsplasser. Tilskuddet ble styrket med 100 mill. kroner i Pr 1. april 2013 er det gitt tilskudd til å opprette 900 plasser Morgendagens omsorg Helse- og omsorgsdepartementet la 19. april 2013 fram Meld. ST 29 ( ) Morgendagens omsorg. For å sikre gode og bærekraftige omsorgstjenester i framtiden, søker regjeringen nye løsninger gjennom å lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Morgendagens omsorgstjenester er å anse som et innovasjonsprogram fram mot Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag til en rettighetsbestemmelse som gir personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring, rett til å få slike tjenester organisert som BPA med samme brukerrettet tid som ved tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b). Med brukerrettet tid menes den tid tjenesteyter er sammen med og gir praktisk bistand til bruker. Med «stort behov» menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med timebehov tilsvarende timer per uke har rett til å få tjenesten organisert som BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre vesentlige kostnader for kommunen. Rettigheten er avgrenset til praktisk bistand og opplæring til personer under 67 år. Rettigheten omfatter brukere med varig behov ut over to år. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

19 3.1.8 Kvalitet og pasientsikkerhet: I desember 2012 la Helse- og omsorgsdepartementet fram Meld. St. 10 ( ) God kvalitet og trygge tjenester. Meldingen legger til grunn at det er behov for økt oppmerksomhet på innhold og kvalitet, og at en tjeneste av god kvalitet setter pasient og bruker i sentrum. Målene i meldingen er forankret i føringene fra samhandlingsreformen. Meldingen skal bidra til et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har virket fra , og erfaringene er så langt i tråd med målene for reformen. Målene med reformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Mange kommuner er allerede i gang. I 2013 er det utbetalt tilskudd til 63 nye kommuner. Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir på om lag 5,1 mrd. kroner i Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Det er variasjoner mellom kommunene. Det er i den forbindelse igangsatt et arbeid med å identifisere årsaksforhold. Det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsdepartementet la 30. november 2012 fram Meld. St. 9 ( ) En innbygger en journal. Et hovedmål i meldingen er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Helse- og omsorgsdepartementet tar i 2013 sikte på å sende på høring forslag til forskrift om standardisering i helse- og omsorgssektoren Folkehelsemeldingen I folkehelsemeldingen (Mld. St 34 ( ) som ble lagt frem våren 2013 er det fastsatt nasjonale mål for folkehelsen. De overordnede målene for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere gode leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Norge skal følge opp Verdens helseorganisasjons globale mål for å forebygge Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

20 livstidssykdommer, blant annet 25 % reduksjon i tidlig død som følge av slike sykdommer innen Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en viktig rolle for utvikling av folkehelsearbeidet regionalt. Det er aktuelt for Helse- og omsorgsdepartementet å samarbeide med fylkeskommunen om flere oppgaver innen folkehelse, blant annet for å styrke regionalt samarbeid med kommuner, frivillig sektor og næringsliv. Satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Innenfor veksten av de frie inntektene til kommunene for 2014 legges det til grunn 180 mill. kroner går til styrking av tjenesten. Helsestasjons- og skoletjenesten er svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge 0-20 år. Helsedirektoratet har iverksatt et arbeid med å utforme en nasjonal, faglig retningslinje for tjenestene Pandemimeldingen I Meld. St. 16 ( ) Beredskap mot pandemisk influensa er det blant annet redegjort for kommunenes generelle ansvar og oppgaver på beredskapsområdet, med særlig vekt på beredskapen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes i meldingen at kommunene, på samme måte som for det nasjonale beredskapsarbeidet, må oppdatere sine egne beredskapsplaner Endring i tobakksskadeloven Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven, der følgende endringer vil berøre kommunesektoren: Innføring av en ny kommunal bevilgningsordning for salg av tobakksvarer. Ordningen er i stor grad basert på bevilgningsordningen for salg av alkoholholdig drikk, men med enkelte viktige forskjeller. Det er forutsatt at ordningen som helhet skal være finansiert av søknads- og bevilgningsgebyr som belastes utsalgsstedene. Antatt ikrafttredelse er Tidligere unntak i loven for røykerom oppheves, det innføres tobakksfrie skoler og barnehager og røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Disse lovendringene vil endre/utvide det tilsynsansvaret som kommunene har etter tobakksskadeloven i dag. Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet 2013 sende på høring forslag til nærmere forskrifter Radon endringer i strålevernforskriften Ny strålevernforskrift trådde i kraft 1. januar Alle barnehager, grunnskoler og videregående, både private og offentlige, og alle typer utleieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Grenseverdiene trer i kraft fra 1. januar Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

21 3.2 Justis- og beredskapsdepartementet Vergemålsreformen Ny vergemålsreform trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt overføres dagens ansvar og oppgaver på vergemålsområdet fra kommunen til fylkesmannsembetene. I 2013 er det gjort uttrekk fra kommunenes rammetilskudd på 38,5 mill. kroner. De resterende 66,4 mill. kroner trekkes ut i Melding til Stortinget om vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet la 8. mars 2013 fram Mld. St. 15 ( ) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Meldingen til Stortinget skal følges opp av en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden Nødnett Nødnett er i daglig bruk i hele området for første utbyggingstrinn, det sentrale østlandsområdet, og håndterer om lag samtaler. Andre utbyggingstrinn som omfatter resten av landet, ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S ( ). Det er en prioritert oppgave å sørge for at landsdekkende Nødnett kommer på plass innen utgangen av 2015, herunder sikre at Nødnett i drift er et trygt og effektivt verktøy. 3.3 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samarbeidsavtale om bosetning av flyktninger Mottak og bosetning av flyktninger er en nasjonal oppgave som Norge har forpliktet seg til. Myndighetene har i april 2013 inngått en ny avtale om bosetning av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Avtalen gjelder ut 2015 og har krav til antall bosetningsplasser i kommunene og tid det tar å bosette Øremerket tilskuddordning til kommunalt barnevern For å bidra til at barn og unge som trenger det får hjelp fra barnevernet har regjeringen i 2011, 2012 og 2013 øremerket til sammen 465 mill. kroner til det kommunale barnevernet Lovproposisjon om endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la 5. april 2013 fram Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Det foreslås blant annet endringer i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem, samt innføring av plikt for barnevernstjenestene til å følge opp barn under 18 år i fengsel. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

22 3.4 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget om framtidens barnehager Kunnskapsdepartementet la 22. mars 2013 fram Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Gjennom meldingen gir regjeringen en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget om barnehagene og en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både om kvaliteten og innholdet, personalets kompetanse og styringen av sektoren. Det varsles at regjeringen vil innføre krav om grunnbemanning i barnehagene på en voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og en voksen per seks storbarneplasser (1:6) innen Bemanningsnormen skal utformes i dialog med kommunesektoren. Kommunenes kompensasjon for bemanningsnormen tar utgangspunkt i nivået på voksentettheten i Det tas videre forbehold om at tiltakene først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det Lovproposisjon om endringer i barnehageloven Kunnskapsdepartementet la 19. april 2013 fram Prop. 120 L ( ) Endringer i barnehageloven (politiattest m. m.). I lovforslaget foreslår departementet å endre reglene om henholdsvis politiattest og rapportering av tjenestedata for barnehageeier Melding til Stortinget om grunnopplæring Meld. St. 20 ( ) På rett vei-kvalitet og mangfold i fellesskolen ble lagt fram 15. mars meldingen presenterer tiltak som skal gi en framtidsrettet og mer fleksibel grunnopplæring, slik at flest mulig har mulighet til å følge sine interesser, realisere sine evner og nå sine mål Motivasjon og mestring for bedre læring Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon-Mestring- Muligheter. Meldingen innebærer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med partene i utdanningssektoren utformet en strategi for utvikling av ungdomstrinnet for perioden Det sentrale budskapet er at en mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdoms skole skal øke elevenes motivasjon og læring Valgfag på ungdomstrinnet I melding til Stortinget om ungdomstrinnet (Meld. St. ( )) ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5 timer per uke på hvert årstrinn. Valgfag er innført på 8. trinn fra høsten 2012 og innføres for 9. trinn fra høsten Det tas sikte på å utvide tilbudet til 10. trinn fra høsten De totale kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

23 3.4.6 Endringer i opplæringsloven Kunnskapsdepartementet la 26. april 2013 fram Prop. 129 L ( ) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.). Blant annet foreslås det innført en bestemmelse som gir kommunene adgang til å vedta felles skolekretser samt en bestemmelse som gir hjemmel til å forskriftsfeste et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere. 3.5 Kulturdepartementet Lov om folkebibliotek Kulturdepartementet la 26. april fram Prop. 135 L ( ) Endring i lov om folkebibliotek. Folkebiblioteksloven 4 foreslås justert slik at kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten kommer bedre fram. Adgangen til å gi dispensasjon fra krav til fagutdannelse for biblioteksjef opprettholdes i loven, men den forskriftsfestede adgangen til å dispensere midlertidig fra dette kravet vil oppheves. Den forskriftsfestede adgangen til å dispensere fast fra kravet vil beholdes Den kulturelle spaserstokken Tilskuddsordningen til den kulturelle spaserstokken omlegges fra og med Dette betyr at midlene i fremtiden skal fordeles via fylkeskommunen, og ikke Kulturdepartementet som i dag. Dette er en tilskuddsordning øremerket for kultur og eldre, som i hovedsak benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt/regionalt nivå. Samlet tilskudd utgjorde 28,9 mill. kroner i Kommunal- og regionaldepartementet Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe flere egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken tildeler tilskuddet til kommuner, stiftelser og andre aktører som skaffer utleieboliger til vanskeligstilte. Regjeringen har i Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve varslet at den vil endre reglene for utmåling av tilskuddet ved å åpne for inntil 40 % tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper samt grupper med spesielle behov for tilrettelegging av tjenesteareal, lokalisering og bygningsmessige tilpasninger. Regjeringen vil øke tilsagnsrammen for tilskuddet med 66,7 mill. kroner i 2014, til sammen 515, mill. kroner. Dette vil regjeringen komme tilbake til i Prop. 1 S ( ). Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

24 3.6.2 Energibruk og universell utforming Kommunal- og regionaldepartementet innført i 2009 krav til energieffektivisering og universell utforming. I 2014 skal oppfølging av disse kravene inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jfr. byggesaksforskriften Forenkling i byggereglene Som oppfølging av Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit bedre samfunn har departementet startet et arbeid med en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningslovens bygningsregelverk. Målsetningen er at flere enkle tiltak, som i dag krever byggesøknad, skal erstattes med en enkel melding til kommunen. Departementet legger opp til å heve grensen for hvilke tiltak som det må søkes om til kommunen. Det tas sikte på å sende forslag om forenklinger på høring sommeren Endring i forskrift om heldøgns omsorgsplasser Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring forslag til endring av forskrift om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken. Endringen åpner for at helseforetak i tillegg til kommunene kan disponere omsorgsplasser og dermed bidra til en smidig overgang for pasienter og brukere fra spesialhelsetjenesten til det kommunale tjenestetilbudet. Det vil stilles vilkår om at prosjektene er et samarbeid mellom kommunene og helseforetak om å tilby heldøgns helse- og omsorgsplasser Melding til Stortinget om boligpolitikken Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve ble lagt fram 8. mars Meldingen spenner over temaer fra regional og kommunal planlegging for boligbygging til boligsosialt arbeid i kommunene. Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken lokalt, og meldingen har derfor et gjennomgående kommuneperspektiv. Meldingen varsler en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, og det tas sikte på at strategien skal tre i kraft i Strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen på området Regional statsstøtte EØS-avtalen forbyr som hovedregel offentlig støtte til bedrifter. Generaldirektoratet for konkurranse i EU-kommisjonen la 14. januar i 2013 fram utkast til nytt regelverk for perioden Utkastet viderefører muligheten for driftsstøtte i de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 innbyggere/km2 på landsnivå for å motvirke eller redusere befolkningsnedgang. En viss fleksibilitet i bruken av dette befolkningstetthetskriteriet vil fortsatt være mulig, slik det er i dagens regelverk. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på en godkjenning fra ESA før jul 2013 med iverksetting Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan

25 3.6.7 Distrikts- og regionalpolitikken Regjeringen vil styrke kapasiteten og kompetansen til lokalt utviklingsarbeid gjennom bred innsats gjennom fylkeskommunene, Distriktssentret og en ny satsing for økt utviklingskapasitet i mindre distriktskommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås en økning i bevilgningen på 20 mill. kroner til Bolyst som blant annet støtter opp om lokale utviklingsprosjekter. 3.7 Finansdepartementet Kommunenes tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig I Statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget midler til Skatteetaten til utvikling av en portal som skal legge til rette for at kommunene kan få tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig og bruke disse som utgangspunkt ved taksering av eiendomsskatteformål. Portalen vil etter planen være operativ fra Skatteplikt for kommuner som tilbyr avfallstjenester i markedet Finansdepartementet sendte 24. april 2013 på høring et forslag om innføring av skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som tilbys i et marked. Det foreslås i høringsnotatet at skatteplikten for kommuner skal omfatte kommunens inntekter fra avfallstjenester som tilbys i et marked, det vil si når kommunen håndterer husholdningsavfall fra andre kommuner og næringsavfall. Skatteplikten avgrenses mot kommunes lovpålagte plikt til å håndtere husholdningsavfall fra egne innbyggere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i Prop. 78 L ( ) lagt fram forslag om endringer i kirkelovens bestemmelser om valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Forslaget innebærer blant annet at kirkevalgene skal holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer. Etter lovforslaget blir dette en fast ordning fra og med valget i IT-samordning i kommunesektoren I 2012 etablerte KS programmet KommIT som har ansvaret for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT skal løse IKT-relaterte oppgaver for kommunene og skal også være kommunesektorens representant overfor staten når det gjeldet IKTproblemstillinger. KS skal fremdeles ivareta de interessepolitiske spørsmålene. Vedtatt budsjett 2014 og økonomiplan