Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Sak:

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-18/14 Videre campusutvikling inkl. flytting av ALT til Kalvskinnet Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Christian Brødreskift, Campusdirektør HS-V-05/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH Protokoll fra HS-møte HS-V-7/13 Målbilde og mandat for utvikling av Campus Kalvskinnet HS-O-0/14 Campus, finansieringsplan HS-O-15/14 Campus, status (Oppdatert kostnadstabell totaløkonomi) Vedlegg: 1. Funksjonsprogram ALT/felles Romprogram ALT/felles Arealskisser _Forprosjekt E.C. Dahls kvartalet 4. Bygningsmessig og teknisk beskrivelse _Forprosjekt E.C. Dahlskvartalet 5. Overordnet fremdriftsplan_forprosjekt E.C. Dahlskvartalet 6. Leietilbud fra E.C. Dahls Eiendom Intensjonsavtale SiT vedrørende tredje idrettsbygg 8. Studentparlamentets uttalelse av vedrørende SiTs tredje idrettsbygg 9. Vedtak fra AMUs behandling av forprosjektet Henvisning til HiSTs måltavle ( Strategiområde Hovedmål Delmål Risikomomenter til vedtaksforslaget: (Vurderinger ift risikobildet er beskrevet nærmere i saksframlegg) Økonomiske konsekvenser Ja x Nei Kommunikasjonsmessige Ja x Nei konsekvenser Annen risikovurdering Side 1 av 1

2 Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret anser at forutsetninger gitt i vedtak HS-V-05/09 er ivaretatt og ber om at prosessen med flytting av avdeling for lærer og tolk til Kalvskinnet videreføres. Kvalitetssikringen er dokumentert ved forprosjekt gjennomført a) Høgskolestyret ber rektor om å inngå en langsiktig leieavtale med E.C. Dahls eiendom for tilpassede lokaler med basis i funksjonsprogram av i henhold til kvalitet og fremdriftsplan fremlagt i forprosjektet, og kostnader i henhold til vilkår i leietilbud fra E.C. Dahls Eiendom av Endelig leiekontrakt inngås først etter vedtak under punkt b). b) Høgskolestyret ber om at avgjørelsen omkring kroppsøvingssal utsettes til høsten. Det forutsettes da at det foreligger klarere rammer for et tredje idrettsbygg. c) Høgskolestyret ber rektor inngå en opsjonsavtale med E.C. Dahls eiendom om ytterligere leieareal i Sukkerhuset og Schnitlergården, i henhold til vilkår i leietilbud fra E.C. Dahls Eiendom av Høgskolestyret ber rektor inngå en leieavtale med Statsbygg om leie av tilpassede lokaler for seksjon for tegnspråk og tolk i Bispegata Et sentralt operativt mål for prosjektet er å gjennomføre HiSTs vedtatte trecampus strategi. Høgskolestyret ser etablering av avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) på campus Kalvskinnet som en strategisk viktig og langsiktig satsning for Høgskolen i Sør-Trøndelag og ber rektor påse at prosjektet gjennomføres i tråd med vedtatt målbilde for utvikling av campus Kalvskinnet (HS-V-7/13). Sammendrag: I 009 besluttet Høgskolestyret å flytte Avdeling for lærer- og tolkeutdanning til Kalvskinnet, under forutsetning av at tilstrekkelig og tidsmessig godt areal kan framskaffes i det omfang og anslagsvis til den pris saksutredningen viser. Januar mai 014 har vedtaket fra 009 blitt kvalitetssikret gjennom en funksjonsprogrammering og gjennomføring av forprosjekt på tilpasning av E.C. Dahlskvartalet for Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Siden 009 har avdeling for lærer- og tolk utviklet seg på flere områder. Funksjonsprogrammeringen har justert situasjonsbildet med hensyn til endringer som vekst i antall studenter og ansatte, omlegging av lærerutdanningen i 010, endrede økonomiske vilkår på grunn av opprykk fra departementets finansieringskategori E til D, og kunnskapsministerens økte forventninger til kvalitet i lærerutdanning. I forprosjektet er alle funksjoner innmeldt fra lærerutdanningen ivaretatt innenfor godkjent reguleringsplan. Spesialarealer og arbeidsmiljø for ansatte på tegnspråk og tolkeutdanningen er innplassert i statlige arealer i Bispegata 9. Rektor har vurdert forprosjektet ut fra følgende kriterier: Tilstrekkelig areal, tilpasset areal, kostnader og Side av 1

3 fremdriftsplan for gjennomføring. Rektor anser at forutsetningene gitt i vedtak HS-V- 05/09 om flytting av avdeling for lærer og tolk til Kalvskinnet er dokumentert ved gjennomført forprosjekt og anbefaler at prosessen med flytting av lærer- og tolkeutdanningen til Kalvskinnet videreføres. Usikkerheten knyttet til bygging og rehabilitering av E.C. Dahlskvartalet for avdeling for lærer- og tolk er først og fremst knyttet til størrelsen på kompensasjon fra Kunnskapsdepartementet for en økning i HiSTs totale husleiekostnader. Rektor vurderer risikobildet ved å forbli på Rotvoll (med en eventuell oppgradering) som stort, med usikkerheter knyttet både til økonomi, funksjonalitet, muligheter for vekst og tidsperspektiv. SAKSFREMSTILLING: 1. Bakgrunn for saken Utgangspunktet for saken er en kvalitetssikring av vedtaket om flytting av Avdeling for lærer- og tolkeutdanning til Kalvskinnet (HS-V- 05/09): 1. Høgskolestyret vedtar å lokalisere Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på Kalvskinnet. Vedtaket forutsetter at tilstrekkelig og tidsmessig godt areal kan framskaffes i det omfang og anslagsvis til den pris saksutredningen viser. For å kvalitetssikre vedtaket ble det i januar 014 iverksatt en funksjonsprogrammeringsprosess og et forprosjekt for å svare på om tilstrekkelig tilpasset areal for avdeling- og tolkeutdanningen ved HiST kan realiseres innenfor E.C. Dahlskvartalet innenfor en akseptabel kostnad, under oppdaterte forutsetninger. Siden 009 har avdeling for lærer- og tolk utviklet seg på flere områder. Funksjonsprogrammeringen har justert situasjonsbildet med hensyn til endringer som vekst i antall studenter og ansatte, Lærerreformen 010, endrede økonomiske vilkår på grunn av opprykk fra departementets finansieringskategori E til D, og kunnskapsministerens økte forventninger til kvalitet i lærerutdanning. På revidert nasjonalbudsjett 013 fikk HiST bevilgninger til bygging av nytt teknologibygg på Kalvskinnet. Dette ga ny anledning til å vurdere potensialet i en helhetlig campus på Kalvskinnet for Avdeling for Teknologi, Avdeling for informatikk og e- læring og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Bevilgningen utløste nedsettelsen av en styringsgruppe bestående av dekanene på AFT, AiTel og ALT, seksjonsdirektørene og rektor, som startet med å definere et felles målbilde for utviklingen av hele campus Kalvskinnet. Høgskolestyret ga sin tilslutning til målbildet 5. september 013 (HS-V- 7/13). Teknologibygget og E.C. Dahlskvartalet inngår som to byggeprosjekt, men med gjensidige avhengigheter og muligheter i realiseringen av målbildet for campus Kalvskinnet, så som felles bibliotek, kantine og studentarbeidsplasser. Side 3 av 1

4 Etter eget ønske fra fagmiljøet er det parallelt med forprosjektet for E.C. Dahlskvartalet gjennomført en utredning om lokalisering av tegnspråk og tolkeutdanning i Bispegata 9. Brukerrepresentanter fra seksjon for tegnspråk og tolk har i samarbeid med arkitekt utarbeidet en plan for tilpasning til spesialarealer og arbeidsmiljø for ansatte i Bispegata 9, og det foreligger et leietilbud fra Statsbygg på tilpassede arealer. Parallelt med utarbeidelse av forprosjektet har Studentsamskipnaden i Trondheim planlagt bygging av et tredje idrettsbygg på Prinsen Kino tomten i Arkitekt Christies gate. Dette utgjør et mulig alternativ for kroppsøvingssal til bruk i HiSTs kroppsøvingsundervisning og er samtidig et strategisk viktig mål for studentene. Studentparlamentet ved HiST har vektlagt betydningen av et tredje idrettsbygg for studentene i en uttalelse av 1. mai 014 (vedlagt). Forprosjektet for E.C. Dahlskvartalet er dermed utarbeidet med et alternativ, med tilhørende leietilbud, hvor kroppsøvingssal ikke bygges inn i E.C. Dahlskvartalet.. Rektors vurdering Rektor vektlegger at vedtaket om flytting av avdeling for lærer- og tolkeutdanning fra Rotvoll til Kalvskinnet har en faglig og organisatorisk tilnærming i tråd med HiSTs strategier og mål. Rektor forholder seg til vedtaket og til at gevinstsiden ble utredet og diskutert i forrige runde. Rektor går derfor ikke tungt inn i den debatten på nytt. Utviklingen av Campus Kalvskinnet er et virkemiddel for å nå de faglige målene. HiSTs faglige bredde og komplementære kompetanse fagmiljøene imellom, åpner for en større grad av samarbeid og samhandling. Et vesentlig moment i den sammenheng er samfunnets behov for ingeniører og lærere, Kunnskapsdepartementets forventninger om styrking av realfagene, og på hvilken måte HiST i de kommende årene i så måte vil utnytte potensialet i en tettere kobling mellom teknologi- informatikk- og lærerutdanningene. Samlokalisering på Campus Kalvskinnet gjør oss i stand til å følge opp strategisk plans formulering om å drive vår faglige og administrative virksomhet profesjonelt, kostnadseffektivt og samordnet. Rektor vektlegger i den sammenheng mulighetene og behovet for sambruk av arealer, både når det gjelder undervisningsrom, grupperom, bibliotek og ikke minst felles utnyttelse av sosiale arealer og studentarbeidsplasser. Campusen må ha fleksibilitet og robusthet for å ivareta kommende endringer, jamfør utfallet av anbefalingene i organisasjonsutredningen HiST00 og politiske signaler om tilpasning av institusjonene i sektoren som vi ikke vet utfallet av. Utviklingen av Campus Kalvskinnet er nest siste skritt i HiSTs campusstrategi om en trecampusløsning langs aksen i Elgesetergate. Både for HiST, studentene og Trondheim by er Campus Kalvskinnet et viktig skritt på vei mot en bynær samling av høgskolen. Rektor har vurdert forprosjektet ut fra følgende kriterier: Tilstrekkelig areal, tilpasset areal, kostnader og fremdriftsplan for gjennomføring. Rektor anser at forutsetningene gitt i vedtak HS-V-05/09 om flytting av avdeling for lærer og tolk til Kalvskinnet er Side 4 av 1

5 dokumentert ved gjennomført forprosjekt og anbefaler at prosessen med flytting av lærer- og tolkeutdanningen til Kalvskinnet videreføres. Rektor slutter seg til AMUs behandling av saken og presisering av nødvendige HMS-tiltak under selve utbyggingen. Tilstrekkelig areal: Forprosjektet viser at det er mulig å videreføre alle funksjoner for lærer- og tolkeutdanningen i henhold til innmeldte behov per 014. Det er ikke innmeldt store strukturendringer hverken i utdanningsmønster eller funksjonalitet. ALT har meldt inn en forventning om vekst, men med store usikkerheter knyttet til beregningen av fremtidig antall ansatte og studenter. Dette gir betydelige utfordringer for en presis dimensjonering. Det er derfor gitt en fleksibel ramme i prosjektet i forhold til fremtidig vekst og det er tatt høyde for kontorarbeidsplasser for ansatte som inkluderer en 0% vekst i antall ansatte fra 014 (130). Spesialarealer og ansattarbeidsplasser for seksjon for tegnspråk og tolk er utredet lokalisert i Bispegata 9, noe som gir en ytterligere fleksibilitet med hensyn til arealet i E.C. Dahls kvartalet. Undervisningsrommenes størrelse og plassering både i CK1 og CK gir robusthet for vekst. Det er ikke forutsatt utvidet undervisningstid i prosjektforutsetningene. Arbeidsmiljø for ansatte: Arbeidsmiljø for ansatte er ikke utformet i påvente av en prosess for utforming av funksjonstilpasset arbeidsmiljø som er varslet gjennomført av seksjon for personal og organisasjonsutvikling (SPO) høsten 014. Dette vil skje parallelt med utforming av arbeidsmiljø i CK1 (Teknologibygget). I forprosjektet er det satt av kvadratmeter til arbeidsmiljø for ansatte som skal dekke 150 ansattarbeidsplasser. I tillegg kommer arbeidsplasser for musikkseksjonen, kunst- og håndverkseksjonen, Skrivesenteret og biblioteket som er avsatt innenfor spesialarealet for de respektive fagmiljøene. Arbeidsmiljø for ansatte på seksjon for tegnspråk og tolk er ivaretatt i Bispegata 9. Endelig antall ansatte det er rom for vil avhenge av valgt utforming og endelig fordeling av kontorarbeidsplasser og møterom/stillerom/sosiale soner: Areal Antall ansatte Antall kvm per ansatt Arbeidsmiljø ansatte 1010 kvm 150 6,7 Inkludert avsatt areal for 1365 kvm 150 9,1 møterom/stillerom/sosiale soner I tillegg: Arbeidsmiljø ansatte musikk 141 kvm 9 15,7 og kunst og håndverk Arbeidsmiljø ansatte 136 kvm 10 13,6 bibliotek Skrivesenteret 4 kvm 16 15,1 Side 5 av 1

6 Undervisningsarealer: Undervisningsarealer er inndelt i spesialarealer og generelle undervisningsrom og grupperom. Spesialarealer er arealer med behov for spesialtilpasning i henhold til den type undervisning og forskning arealene skal brukes til, eksempelvis laboratorier, kroppsøvingssal, arealer for kunst- og håndverk, verksted m.m. Generelle undervisningsrom er undervisningsrom som ikke er spesialtilpasset i forhold til type undervisning. Antallet generelle undervisningsrom gir rom for en studentmasse opp til 1600, beregnet ut fra en undervisningstid på , og samtidig undervisning for gruppestørrelser opp til 40. I tillegg kommer generelle undervisningsrom som kan benyttes i nytt teknologibygg og i allerede etablerte lokaler på Kalvskinnet. Totalt på Kalvskinnet er det kapasitet for 4400 studenter. Det ligger et potensiale for bedre utnyttelse av lokaler gjennom en strukturert timeplanlegging de tre avdelingene imellom. Det ligger et ytterligere ubenyttet potensiale for bruk ved en utvidelse av undervisningstiden. Studentarbeidsplasser: Det er i forprosjektet avsatt 1450 kvadratmeter for bibliotek i E.C. Dahlskvartalet. Boksamlingene i biblioteket skal dekke faglitteratur for avdeling for teknologi, avdeling for lærer og tolk og avdeling for informatikk og e-læring. Innenfor bibliotekarealet er det beregnet plass til 378 studentarbeidsplasser (fordelt på grupperom og varierte studentarbeidsplasser omkring boksamlingene). I tillegg er det inntegnet i overkant av 50 studentarbeidsplasser i grupperom utenfor bibliotekarealene, og fellesareal i U1 kan innredes til studentarbeidsplasser. Forprosjektet legger til grunn at Kjelhuset rives og gjenoppbygges, med en ekstra etasje over bakkeplan slik at etasjehøydene korresponderer med Brygghuset, og utgraving av U i tillegg under bakkeplan, som gir rom til kroppsøvingssal. Dermed har det totale arealet det er mulig å bygge innenfor godkjent reguleringsplan økt fra kvadratmeter til 14 4 kvadratmeter. Dette gir kvalitative fordeler for HiST, men vil øke den totale husleiekostnaden avhengig av hvor mange kvadratmeter HiST inngår leiekontrakt på. I leietilbud av fra E.C. Dahls Eiendom er det lagt inn et alternativ uten utgraving av U, som medfører at leiearealet reduseres til kvadratmeter. Alternativ medfører at HiST må leie kroppsøvingssal utenfor E.C. Dahlskvartalet. Per 014 leier HiST kvadratmeter på Rotvoll. Rektor anser at fremlagt forprosjekt gir rammer for tilstrekkelig areal som tar høyde for at faktorer (blant annet med hensyn til vekst) vil kunne føre til justeringer i detaljplanleggingen av prosjektet. Videre gir prosjektet, som en del av den totale campus Kalvskinnet, mulighet for en samlet, robust campus som gir HiST fleksibilitet til å kunne håndtere fremtidige endringer av ukjent karakter. Tilpasset areal: Side 6 av 1

7 Kvalitetsmessig har rektor fått positive signaler fra brukergruppene som har vært involvert på kvaliteten på prosjektet, og at det svarer godt på brukerkrav til funksjonalitet stilt fra avdelingen. De positive tilbakemeldingene har blant annet vært på følgende grep: Muligheten for arealer spesialtilpasset for undervisningsformål grunnet nybygging av Kjelhuset. Synliggjøring av virksomheten gjennom profilert plassering av kunst- og håndverk og musikkseksjonen Tilpassede arealer for øvingsrom for musikkstudentene og atelier for kunst og håndverk ansatte for utprøving. Muligheter for alle kroppsøvingsarealer innenfor E.C. Dahlskvartalet. Blackbox/aktivitetsrom til flerbruk innenfor musikk og kroppsøving, tar høyde for nyutviklet fagtilbud innenfor sal og scene. Funksjonelle undervisningsrom tilpasset faktisk undervisningsform og gruppestørrelser. Sosiale soner og møteplasser Muligheter for nærhet og kommunikasjonsflyt mellom studenter og ansatte God tilrettelegging for studentarbeidsplasser, herunder i underkant av 650 studentarbeidsplasser totalt i tillegg til muligheter for innredning av studentarbeidsplasser i fellesareal. 850 kvadratmeter økning i biblioteksareal fra 014 som gir rom for nærmere 400 generelle studentarbeidsplasser for hele HiST Synergier i forhold til teknologi og informatikkmiljøet, med potensiale for å øke samarbeidet, jamfør målbilde for utvikling av Campus Kalvskinnet, som Høgskolestyret sluttet seg til 5. september 013 (HS-V-7-13 Målbilde og mandat for utvikling av Campus Kalvskinnet) I samband med forprosjektet for E.C. Dahlskvartalet har mulighetene for lokalisering av seksjon for tegnspråk- og tolkeutdanning i Bispegata 9 vært utredet. Lokalene har historisk betydning i norsk døvehistorie og er sterkt ønsket fra seksjonen selv, som identitetsbærer og en mulighet for å samle døvemiljøet, med utdanning i tilknytning til museum og kompetansesenter for døve i Trondheim. Bispegata 9 er eid av Statsbygg, og fremstår som en god løsning for HiST i lys av at HiST så langt det lar seg gjøre ønsker å utnytte tilgjengelige statlige arealer. I samarbeid med innleid arkitekt fra huseier Statsbygg har seksjonen fått tegnet ut en planløsning for spesialarealer og arbeidsmiljø for ansatte på seksjon for tegnspråk og tolkeutdanning. Løsningen innebærer at generelle undervisningsrom og studentarbeidsplasser sambrukes med de øvrige avdelinger på Kalvskinnet. Rektor anser at prosjektet oppfyller kriteriene til tilpasning av arealer i henhold til innmeldte krav i funksjonsprogrammeringen. Rektor vektlegger også forventninger hos Kunnskapsdepartementet knyttet til faglige synergier spesielt innenfor realfag og de muligheter prosjektet gir for kvalitative gevinster knyttet til samhandling mellom fagmiljø og kvalitative og økonomiske gevinster knyttet til sambruk av undervisningslokaler. Side 7 av 1

8 Kostnad: HiST har fått fremlagt et leietilbud fra E.C. Dahls Eiendom som vil være gjenstand for signering av endelig leiekontrakt ved vedtak i Høgskolestyret. Leietilbudet forutsetter at leide lokaler skal tilpasses HiST avdeling for lærer- og tolkeutdanning og inkluderer kostnader for rehabilitering og nybygg kalkulert i forprosjektet. Leietilbud fra E.C. Dahls Eiendom av er vedlagt. I leietilbudet er det tilbudt to alternativer. Alternativ 1 inkluderer utgraving av U og kroppsøvingssal innenfor et totalt areal på 14 4 kvadratmeter. Alternativ innebærer at U ikke graves ut, og kroppsøvingssal må leies i tillegg til arealet i E.C. Dahlskvartalet. Alternativ gir et totalt areal på kvadratmeter. Leietilbudet gir en pris på mindre enn 650,- per kvadratmeter ved en 0 års leiekontrakt og mindre enn 600,- per kvadratmeter ved en 30 års leiekontrakt. I leietilbudet er det tilbudt en opsjon på leie av Sukkerhuset og Schnitlergården, hvor i hovedsak IKT, drift, hovedadministrasjonen og lesesal for studenter er lokalisert i dag. Rektor har en forventning om at prosesser i etterkant av HiST00-utredningen og høstens prosess mot funksjonstilpasset arbeidsmiljø vi gi rom for hovedadministrasjonen og IKT i teknologibygget, og dermed gi en buffer for vekst på lengre sikt med Sukkerhuset og Schnitlergården. Likeledes må vurderingen av det totale arealet som skal leies av E.C. Dahls Eiendom sees i sammenheng med potensialet for leie av areal fra andre aktører i nærområdet: Prinsippskisse for inngåelse av leieavtale med E.C. Dahls eiendom: Endelig leiekontrakt er planlagt signert i henhold til fremlagt leietilbud etter behandling i Høgskolestyret. Totalsum kostnader for HiST Alternativer: Side 8 av 1

9 Antatt ferdigstillelse Bygg Areal kvm Årlig leie kr per kvm Årlig utgift (i 1000 kr) E.C. Dahlskvartalet alternativ 1, år E.C. Dahlskvartalet alternativ 1, år E.C. Dahlskvartalet alternativ, 0 år Kostnader leie Trondheim Turnforening og Trondheim Spektrum Leietid avgrenset til kl Tillegg til alternativ. Estimerte kostnader leie kroppsøvingssal i tredje idrettsbygg Estimert kostnad. Leietid avgrenset til kl Tillegg til alternativ Bispegata * Tillegg til alternativ 1 og E.C. Dahlskvartalet: opsjon på leie av Sukkerhuset og Schnitlergården ? Estimert minimumskostnad for videre leie av Rotvoll (oppgradert til samme areal og standard som CK)? Årlig leieutgift Rotvoll per 014, ekskludert oppgradering til teknisk standard, tilpasning av kvadratmeter og eventuelt supplement med ytterligere areal Tillegg til alternativ 1 og Estimert markedspris for leie og nybygg. Kortsiktig (4 år) oppsetting av paviljong gir en ytterligere merpris på,1 mill per år Kontrakt og vilkår utløper *Inkluderer ,- årlig til indre vedlikehold i tillegg til kostnad per kvm Side 9 av 1

10 Statsbygg har fremmet et leietilbud på ca 500 m i Bispegata 9 til en kostnad av 1107,- per kvadratmeter og totalt ,- årlig for indre vedlikehold. Tilbudet inkluderer tilpassing av lokalene i henhold til plantegninger utarbeidet våren 014. Dette vil komme som et tillegg i begge alternativene. Leiekontrakt på Rotvoll med AHA eiendom utløper HiST må reforhandle kontrakten innen utgangen av 014. En reforhandling av avtalen på kort sikt (ved gjennomføring av flytting innen 018) vil gi et annet grunnlag for forhandling enn en reforhandling med et usikkert tidsestimat. En avtale på lengre sikt, vil uansett forutsette en betydelig oppgradering både i forhold til teknisk standard, tilpasning av kvadratmeter og eventuelt supplement med ytterligere areal. Sistnevnte er ivaretatt i forprosjekt for E.C. Dahlskvartalet. Rektor anbefaler at avgjørelsen om hvorvidt HiST skal inngå endelig leiekontrakt basert på alternativ 1 eller alternativ i leietilbud fra E.C. Dahls Eiendom utsettes til høsten. Det forutsettes da at det foreligger klarere rammer for gjennomføring av SiTs prosjekt om et tredje idrettsbygg. Fremdrift: E.C. Dahls eiendom har i samråd med HiST lagt opp til en fasevis fremdrift for å ivareta synkroniseringen med flytting til teknologibygget samtidig som midlertidige løsninger og flytting holdes til et minimum. Planlagte milepæler i forprosjektet: Forprosjekt CK Prosjektutvikling Rehabilitere Teglgården Bygge Mellombygg Bygge Kjelhuset Rehabilitere Brygghuset Fra desember 017: Innflytting E.C. Dahlskvartalet Flytting og installasjon av utstyr fra laboratorievirksomheten i Kjelhuset må gjennomføres høsten 016 for å være klar til semesterstart i Teknologibygget januar 017. Det vil kreve en midlertidig omorganisering av undervisningen i kjemi fra høst til vårsemester. I fremdriftsplan for E.C. Dahlskvartalet er det en avhengighet til at virksomheten i Kjelhuset flyttes høstsemesteret Økonomiske og kommunikasjonsmessige konsekvenser (risikovurdering) Usikkerheten knyttet til bygging og rehabilitering av E.C. Dahlskvartalet for avdeling for lærer- og tolk er først og fremst knyttet til størrelsen på kompensasjon fra Side 10 av 1

11 Kunnskapsdepartementet for en økning i HiSTs totale husleiekostnader. Rektor vurderer risikobildet ved å forbli på Rotvoll (med en eventuell oppgradering) som stort, med usikkerheter knyttet både til økonomi, funksjonalitet, muligheter for vekst og tidsperspektiv. Totalbildet på HiSTs økonomi må sees i sammenheng med vedtaket om flytting av avdeling for lærer- og tolk til Kalvskinnet, da den gir et bilde på hva den totale kostnaden for oppgradering av infrastruktur vil medføre for HiSTs økonomi. I orienteringen om campus status (HS-O-15/14) orienteres det om den totale økonomien knyttet til campusutvikling. Momenter som må tas med i vurderingen i denne saken er hvor mange kvadratmeter HiST skal leie i E.C. Dahlskvartalet, samfunnsøkonomiske og kvalitative gevinster og kostnader ved å bygge egen kroppsøvingssal kontra å leie arealer i et tredje idrettsbygg hos SiT, skal HiST inngå opsjon på leie av Sukkerhuset og Schnitlergården og stipulerte prognoser for kostnadene ved fortsatt leie på Rotvoll. Kroppsøvingssalen er en kostnadsdriver. Alternativ med kroppsøvingssal utenfor E.C. Dahlskvartalet har kommunikasjonsmessige konsekvenser i forhold til eierskap til egne lokaler, men har økonomiske konsekvenser for HiSTs totalkostnad. Leie av kroppsøvingssal i et tredje idrettsbygg er positivt for studentvelferd og må sees i sammenheng med HiSTs bidrag til studentidretten og om den skal være i form av et kontanttilskudd eller i form av leie av lokaler. Dersom Høgskolestyret ikke går inn for gjennomføring av bygg- rehabilitering med påfølgende leie av E.C. Dahlskvartalet må HiST reforhandle leiekontrakt med AHA eiendom på Rotvoll innenfor ukjente tidsrammer og med krav om oppgradering og utvidelse av infrastruktur for å ivareta krav til vekst, tilpasning og teknisk standard. Reforhandling av kontrakt med AHA eiendom gir på kort sikt mulighet for å inngå en avgrenset leieavtale. På lang sikt er usikkerhetene knyttet til kostnadsbildet langt større. Betydningen av et endelig vedtak er en vesentlig faktor i ettersom leiekontrakt med AHA eiendom utgår , og må reforhandles innen utløpet av 014. Flytting av lærer- og tolk er en del av HiSTs vedtatte trecampusstrategi. Et vedtak mot gjennomføring av prosjektet vil kreve en fornyet kontakt med Kunnskapsdepartementet med en påfølgende konsekvensutredning (KVU) angående lokalisering av avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Det er usikkert om departementet vil godkjenne en endring i HiSTs campusutviklingsstrategi, og hvilket tidsperspektiv en utredning av konsekvenser vil medføre. Prosessen med programmering og utarbeidelse av forprosjekt har resultert i et prosjektforslag som brukerne kvalitativt er fornøyd med. Kommunikasjonsmessig vil en utsettelse/manglende vedtak skape stor usikkerhet vedrørende fremtidige vilkår for lærerutdanningen. Kvalitative gevinster knyttet til samhandling mellom fagmiljø og økonomiske gevinster knyttet til sambruk av undervisningslokaler vil bli vanskeligere å realisere. Forventninger hos eier knyttet til faglige synergier spesielt innenfor realfag. Sambruk av undervisningsrom gir større fleksibilitet for vekst. Side 11 av 1

12 Prosjektet campus Kalvskinnet som helhet ruster HiST til å kunne håndtere endringer av ukjent karakter ved en samlet, robust campus som gir større fleksibilitet ved fremtidige endringer. Dette blir spesielt viktig med hensyn til politiske signaler og forventede endringer på organisasjon etter HiST00 utredningen og anbefalinger. 9 vedlegg Side 1 av 1

13 Campus Kalvskinnet: E.C. Dahlskvartalet Funksjonsprogram 1. april 014 Campus Kalvskinnet: E. C. Dahlskvartalet Arealer for Avdeling for lærer og tolkeutdanning/felles HiST campusutvikling, Programmering FUNKSJONSPROGRAM 1. april 014

14 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn... 4 Om virksomheten Deltakere i arbeidet Organisering Deltakere i programmeringsfasen Programforutsetninger Forutsetninger for fremskrivning av antall studenter og ansatte Rom- og funksjonsprogrammet omfatter følgende enheter Antall ansatte og studenter det er planlagt for dimensjonerende antall Arealer Universell utforming: FUNKSJONSBESKRIVELSE Generelt Adkomst og organisering Fellesfunksjoner Bibliotek Servicesenter Fellesarealer Velferdsrom Undervisningsrom Generelt Auditorier Grupperom Rom tilrettelagt for digital utprøving av undervisning Spesialrom Generelt Tegnspråk og tolk Kunst og håndverk Kroppsøving Musikk Naturfag Studentarbeidsplasser... 4

15 .6.1 Uformelle arbeidsplasser Ansattearealer Generelt Kontorarbeidsplasser Møterom Støttefunksjoner Toaletter og garderober Bygningsdrift og renhold

16 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn HiST avdeling for lærer og tolkeutdanning (ALT) er i dag lokalisert på Rotvoll. Høgskolestyret fattet vedtak om flytting av HiST ALT til Kalvskinnet i sak HS-V-5/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH: «Høgskolestyret vedtar å lokalisere Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på Kalvskinnet. Vedtaket forutsetter at tilstrekkelig og tidsmessig godt areal kan framskaffes i det omfang og anslagsvis til den pris saksutredningen viser» september 013 godkjente Høgskolestyret mandat for styringsgruppen for utvikling av Campus Kalvskinnet og tilsluttet seg målbildet for utvikling av Campus Kalvskinnet i sak HS-V-7/13 Målbilde og mandat for utvikling av Campus Kalvskinnet. Følgende forutsetninger ligger til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet som helhet: Faglig utvikling og faglige gevinster innenfor, og på tvers av, HiSTs fagmiljøer skal ligge til grunn for videreutvikling av Campus Kalvskinnet. Samlokalisering som et bidrag til bedre kvalitet, en større bredde og samhandling innenfor utdanning og forskning og utvikling. Campus Kalvskinnet skal bidra til kvalitativt bedre kandidater med relevant utdanning i forhold til arbeidslivet. Campus Kalvskinnet skal oppleves som en åpen og inkluderende arena, med energi og stor aktivitet. En samling av flere fagavdelinger på Kalvskinnet åpner for sambruk av laboratorier, spesialrom og utstyr, og flere studenter og ansatte gjør at felles bruk av undervisningsarealer, grupperom og møterom er påkrevd. Studentene er vår viktigste brukergruppe og er viktige premissleverandører for campusutviklingen. Den administrative delen av HiST organisasjonen skal tilpasses brukerbehovene, både fra studenter og ansatte. Med etableringen av nye campus Kalvskinnet, bør de administrative funksjonene gjennomgås, dimensjoneres og fysisk plasseres ut fra brukerbehovene. Utviklingen av hele campusområdet sees samlet, da det vil gi oss bedre muligheter for samarbeid, samhandling og sambruk. Funksjonsprogrammet har tatt utgangspunkt i HiST Avdeling for lærer og tolkeutdannings behov for undervisnings- og forskningsarealer, arbeidsplasser, studentarbeidsplasser og sosiale soner, under forutsetning av at E.C. Dahlskvartalet skal fungere som en integrert del av den samlede Campus Kalvskinnet. Om virksomheten Utdrag fra HiST Avdeling for lærer og tolkeutdanning Strategisk plan : «Vi driver forskningsbasert utdanning av grunnskolelærere og tolker og andre kandidater som har behov for vår spesialkompetanse innenfor skole, tegnspråk og tolkefag på bachelor- og masternivå. De profesjonsrettede bachelorutdanningene er tyngdepunktet i utdanningsvirksomheten, og 1 Protokoll fra Høgskolestyrets møte nr 03/009, , sak HS-V-05/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH Utdrag fra målbilde for utvikling av Campus Kalvskinnet, vedlegg til HS-V-7/13 4

17 omfanget av virksomheten på masternivå skal økes gradvis i takt med den nasjonale utviklingen. Lærer- og tolkeutdanningsmiljøene skal være i front nasjonalt. Det stiller krav både til faglig bredde og dybde i virksomheten. Vi har som ambisjon å bidra til å videreutvikle samfunnet regionalt og nasjonalt gjennom - faglig trygge, utviklingsorienterte og etisk reflekterte grunnskolelærere og tolker - etter- og videreutdanningstilbud tilpasset utdanningssektorens og tegnspråkfeltets behov - utvikling og formidling av ny profesjonskunnskap - å øke statusen til lærerutdanningen Vi videreutvikler studietilbudet og kvaliteten i virksomheten i samarbeid med skoleeiere, partnere innenfor tegnspråkfeltet, andre universiteter og høgskoler og Skrivesenteret. Vi arbeider etter vedtatte styrende dokumenter og sentrale anbefalinger, hvor disse nevnes som særskilt viktige: - Rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene med tilhørende forskrifter - Retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene - Stortingsmelding nr. 11 Læreren. Rollen og utdanningen - Stortingsmelding nr. 35 Mål og meining - Rapporter fra følgegruppen for grunnskolelærerutdanning» 3 1. Deltakere i arbeidet 1..1 Organisering HiSTs brukermedvirkning er inndelt i tre nivåer. I programmeringsfasen er det faggruppene med underliggende fagseksjoner som har beskrevet krav til funksjoner. Intern prosjekteringsgruppe (IPG) har ansvar for å koordinere i innspillene fra faggruppene opp mot øvrige prosjekter og sikre at det er helhet i den totale utviklingen av campus Kalvskinnet. Styringsgruppen består av øverste ledelse ved de direkte berørte enheter og er øverste organ for avklaringer av økonomisk og strategisk art. 1.. Deltakere i programmeringsfasen Faggruppe undervisning: Rolle Faglig representant Faglig representant Navn Frank Almli(AFT) Terje Meisler(AFT) 3 Strategisk plan for HiST ALT , vedtatt i avdelingsstyret i møte 15. juni 010, sak 5/10. Revidert av avdelingsstyret i møte 30. september 013, sak 15/13. 5

18 Faglig representant Faglig representant(er) Faglig representant Faglig representant Administrativ representant Administrativ representant Administrativ representant Administrativ representant Tillitsvalgt Verneombud Studentrepresentant Studentrepresentant Støtte fra/ved behov Representant fra Campus (prosjektering) Representant fra Campus (tilrettelegger) Bergersen Arkitekter (BARK) Kjell Toft Hansen(AITel) Ingfrid Thowsen/John Magne Grindeland/ Ruth Grüters(ALT) Ingunn Ofte (ALT) Elin Strømman (ALT) Elin C. Balstad (AFT) Arnt Richard Rørvik (SPO) Mikael Götesson (SKB) Mari Ertzaas Sørlie (SKB) Svein Otto Skjærvold Atle Hannisdal Karen Marie Skaret Thomas Toft Gunnar Krogh Hanna Maria Jones Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær, Faggruppe administrasjon: Rolle Representant SKB Representant SKB Representant SKB Bibliotek Representant SPO Representant SPO Representant SCD Representant Dekanstab Representant Dekanstab/Tillitsvalgt Representant Dekanstab Faglig representant(er) Verneombud Studentrepresentanter Representant SiT (CK1) Støtte fra/ved behov Representant fra Campus (prosjektering) Representant fra Campus (tilrettelegger) Bergersen Arkitekter (BARK) Navn Morten Thoresen Gørild Myklebust Mjønes Sølvi Karlsen Randi Utstrand Åsentorp Arnt Richard Rørvik Tom Hagen Rolf K. Dising (AFT) Oddrun Husby (AFT) Berit Hansen Gilde (ALT) Ingfrid Thowsen/John Magne Grindeland/ Ruth Grüters (ALT) Kjersti Møller Karen Marie Skaret Thomas Toft Kjell Erik Ronæss, Trine Brøseth, Odny Aarhaug, Snorre Simonsen Gunnar Krogh Hanna Maria Jones Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær, Bodil Angard Rian Faggruppe spesialarealer: Rolle Faglig representant kroppsøving, Tillitsvalgt Faglig representant matematikk, Navn Annepetra Jenssen Svein Arne Sikko 6

19 Verneombud Faglig representant kunst og håndverk Faglig representant naturfag Faglig representant tegnspråk og tolk Faglig representant musikk Administrativ representant Studentrepresentant Studentrepresentant Støtte fra/ved behov Representant fra Campus (prosjektering) Representant fra Campus (tilrettelegger) Bergersen Arkitekter (BARK) E.C. Dahls Eiendom/Optiman prosjektledelse Errol Fyrileiv Jardar Cyvin, Trude Rakvåg Marianne Pilskog Nyhus Tor Einar Bekken Berit Gilde Hansen Karen Marie Skaret Thomas Toft Gunnar Krogh Hanna Maria Jones Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Øystein Eriksen I tillegg er det i programmeringsarbeidet avholdt særmøter med fagseksjoner innenfor følgende fagområder: Tegnspråk og tolk Møter og Deltakere: Marianne Pilskog Nyhus, Torill Ringsø, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Kroppsøving Møte : Deltakere: Ragnar Hofstad, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Møte : Deltakere: Øyvind Bjerke, Ove Østerlie, Vigdis Vedul-Kjelsås, Ingrid Elnan, Geir Olav Kristensen, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Musikk Møte : Deltakere: Tor Einar Bekken, Bjørn-Terje Bandlien, Arne Hestholm, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Christian Brødreskift, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Kunst og håndverk Møte : Deltakere: Errol Fyrileiv, Marit Moen, Anette Lund, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Naturfag Møte : Deltakere: Jardar Cyvin, Trude Rakvåg, Kari Feren, John Magne Grindeland, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Ingvild Kjær Bibliotek Møte : 7

20 Deltakere: Sølvi Karlsen, Gunnar Bendheim, Christian Brødreskift, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær 1.3 Programforutsetninger Funksjonsprogrammet har tatt utgangspunkt i HiST Avdeling for lærer og tolkeutdanning sitt behov for undervisnings- og forskningsarealer, ansatte-areal og studentarbeidsplasser og behovet for felles (ikke avdelingsspesifikke) funksjoner på campus Kalvskinnet. Dimensjonerende antall er gitt ut ifra 014-tall. Tall for ansatte ALT er inkludert 0% vekst 4. Fagseksjonenes funksjonskrav er gitt ut i fra størrelse og organisering per 014, med forbehold om at forventet vekst vil kunne gi utfordringer med henhold til beskrevet funksjonsbehov. Overgang til femårig lærerutdanning er ikke endelig avklart, men forutsatt ivaretatt innenfor arealstørrelsen totalt på campus Forutsetninger for fremskrivning av antall studenter og ansatte En grunnleggende forutsetning er at HiSTs primærvirksomhet skal være like omfattende eller vokse i omfang. Regjeringens løfte om innføring av femårig lærerutdanning gir store usikkerheter vedrørende fremtidig antall studenter og ansatte. Regjeringen har varslet økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Dette ligger inne som forutsetning i beregning av antall studenter og ansatte. Antall ansatte omfatter faglig og administrativt tilsatte ved ALT. Tall for fellesfunksjoner som SKB, drift og IKT omfatter antallet som er desentralisert med tilhold på Rotvoll i 014. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret) er administrativt lagt til HiST og er medtatt i funksjonsprogrammet i dagens (014) størrelse Rom- og funksjonsprogrammet omfatter følgende enheter Grunnskolelærerutdanning: o Lærer for trinn o Lærer for trinn med vekt på realfag o Lærer for trinn o Lærer for trinn med vekt på realfag Tegnspråk og tolk Videreutdanning Administrasjon (Dekanstab) 4 Usikkerheter tilknyttet løfte om femårig lærerutdanning gir utfordringer knyttet til dimensjonering av antall studenter og ansatte. ALT har per meldt inn 130 ansatte i 015, ekskludert SKB og skrivesenter, og ulike scenarier som ga en variasjon i antall fremtidig ansatte på mellom 140 og 05. Med fratrekk for tegnspråk og tolkeutdanningen som lokaliseres i Bispegata 9, og med et påslag på 0% vil en beregning på 146 kontorplasser for ansatte ALT ta høyde for fremtidig vekstberegninger frem til 017, 018, 019 eller 00, avhengig av hvilket scenario som legges til grunn for fremtidig utvikling. 8

21 Fellesfunksjoner Skrivesenteret De nevnte enhetenes behov er beskrevet i funksjonsprogrammet ut ifra prinsipper; identitetsarealer (fagspesifikke), generelle arealer (ikke fagspesifikke) og studentarbeidsplasser Antall ansatte og studenter det er planlagt for dimensjonerende antall Studenter: Registrert i DBH 013. Studieprogram Heltidsekvivalenter Totalt Allmennlærerutdanning 1 1 Allmennlærerutdanning Bachelor i tegnspråk og tolking Etter/videreutdanning oppdrag 30 SP 3 sem (eksternfinansiert),8 11 Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere (eksternfinansiert) Master i matematikkdidaktikk Master i matematikkdidaktikk trinn 6 Master i matematikkdidaktikk trinn 18 Master i norskdidaktikk Master i norskdidaktikk trinn 5 5 Master i norskdidaktikk trinn 7 7 Mastergradsstudie i spesialpedagogikk Pedagogisk veiledning (delvis eksternfinansiert) 19,5 59 Praktisk-pedagogisk utdanning i realfag med interkulturelt,5 5 perspektiv Rådgivning 1 Kompetanse for kvalitet (eksternfinansiert) 5 10 Rådgivning Kompetanse for kvalitet (eksternfinansiert) 4,5 9 Tegnspråkutdanning Tegnspråkutdanning, deltid (eksternfinansiert) 10,5 1 Videreutdanning Videreutdanning 4 8 Videreutdanning 6 6 Sum 1393, Ansatte: Tilhørighet: Antall ansatte: Antall kontorplasser: Ansatte ALT (eks. tolk, inkl. 0% vekst) Skrivesenteret SKB (studieseksjonen m.m.) Bibliotek (Kalvskinnet og Rotvoll) Totalt:

22 1.3.3 Arealer Følgende er et sammendrag av programarealet programmert nettoareal som skal ligge til grunn for valgte løsninger i arealskissene. Programareal: Funksjon Nettoareal Kommentarer Ansatte* m Arealtall for kontorarbeidsplasser avhenger av valgt kontorløsning. Studenter 60 m Tillegg til undervisningsrom, grupperom og studentarbeidsplasser inenfor biblioteksarealet. Bibliotek m Undervisningsrom 133 m Inkluderer grupperom. Ekskludert spesialrom for undervisning. Spesialrom Kunst og håndverk 55 m Musikk 345 m Kroppsøving 878 m Naturfag Tegnspråk og tolk 590 m Behovet for spesialrom dekkes av lokaler i Bispegata 9. Skrivesenteret 40 m Sum m * Inkludert Tegnspråk og tolk 395 m = m *Ansattarealer for Musikk, Kunst- og håndverk, bibliotek og Tegnspråk og tolk er programmert innenfor spesialrom og kommer i tillegg til nettoarealet avsatt for ansatte. Prinsipper for arealbruk: Tilgjengelige arealer/rom for bruk gjennom hele studieåret Alle arealer med unntak av laboratorier med behov for særskilt sikkerhet/bemanning skal være tilgjengelig for bruk all den tid de ikke er reservert for undervisning. Det er en forutsetning at alle rom som ikke er spesialtilpasset for spesifikke fagretninger (generelle undervisningsrom og grupperom) ikke har tilhørighet til én avdeling, men brukes på tvers av avdelinger og enheter. Fleksible arealer tilrettelagt for flerbruk Godt tilrettelagte rom kan brukes til laboratorier, øvingsarealer, gruppearbeidsplasser, studieplasser og undervisningsrom. Dette kan oppnås ved at alle arealer har en tilnærmet lik oppbygging av infrastruktur og undervisningsutstyr. Det vil si datatilgang, el-opplegg, tavler og hensiktsmessig fleksibel innredning som ivaretar krav til ergonomi og fleksibilitet til arbeidsstillinger. I tillegg må det i tilknytning til arealene være gode oppbevaringsmuligheter for spesialutstyr når dette ikke er i bruk. Tilrettelegging for en robust teknisk infrastruktur 10

23 Undervisningsrom og grupperom skal tilrettelegges med teknisk infrastruktur for å kunne installere data/av/multimediautstyr etter behov. Aktuelt utstyr vil kunne være digitale tavler/smartboards med datatilgang, fremvisere, dokumentkamera, opptaksutstyr, utstyr for videokonferanse/overføring m.m. Lydkrav skal overholdes for å sikre fleksibilitet med hensyn til bruk av grupperom og undervisningsrom Universell utforming: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 5 Universell utforming er nedfelt som krav i en rekke lover 6 : Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL): o Formålet med DTL-loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Plan- og bygningsloven av 008: o I den nye plan-og bygningsloven er det gitt krav til universell utforming både i lovens formålsparagraf, i lovens plandel og i bygningsdelen. Lovens plandel ble iverksatt 1.juli 009, mens bygningsdelen ble iverksatt 1. juli 010. PBL gir lovbestemmelser om universell utforming av uteområder åpne for allmennheten, byggverk for publikum og arbeidsbygning. De vil også få anvendelse ved søknadspliktige tiltak i eksisterende bebyggelse. Den gir også lovbestemmelser om tilgjengelig bolig. Lov om offentlige anskaffelser: o Lov om offentlige anskaffelser slår fast at etter 1. januar 007 skal universell utforming og tilgjengelighet tas med i planleggingen av alle offentlige anskaffelser. Det betyr at både bestillere og leverandører må sette seg inn i hvordan det kan stilles krav om universell utforming i de enkelte tilfeller. Krav til universell utforming fremgår av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). 7 Prinsippene for universell utforming legges til grunn for hele prosjektet, både for bygninger, innredning og uteområder. Det skal etterstrebes anbefalte løsninger i regjeringens handlingsplan for universell utforming 8, ikke minimumsstandard for å tilfredsstille forskrift. Tilretteleggingen av lokaler for hørselshemmede har et spesielt fokus i prosjektet for å sikre god nok integrering av tegnspråk- og tolkeutdanningen på campus Kalvskinnet. 5 Direktoratet for byggkvalitet: 6 Om universell utforming i byggereglene på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider: 7 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK10) er tilgjengelig i sin helhet på lovdata.no: 8 Norge universelt utformet 05 Handlingsplan, : 5%0Handlingsplan%0for%0%C3%B8kt%0tilgjengelighet.pdf 11

24 For å oppnå et best mulig resultat, må det være en kontinuerlig oppfølging av de valgte løsninger gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen. Universell utforming må også ses i sammenheng med bruken av bygget etter at det er ferdig bygd, med særlig vekt på vedlikehold, forvaltning og drift. 1

25 FUNKSJONSBESKRIVELSE.1 Generelt Ved utarbeidelse av rom- og funksjonsprogrammet er det lagt vekt på fleksibilitet og arealeffektivisering gjennom: generelle arealer som kan benyttes til ulike aktiviteter og som kan tilpasses endringer i byggets levetid uten at tunge ombygginger er nødvendig sambruk av arealer også på tvers av studieprogrammer og avdelinger dedikerte identitetsarealer for de ulike enhetene er minimalisert mangfold i utforming og plassering av studentarbeidsplasser Arealene skal være imøtekommende med vekt på god organisering, funksjonalitet, materialbruk samt skala og skal ha godt dagslysinnfall. Kommunikasjonsmønsteret skal være naturlig og lesbart. Det skal legges vekt på funksjonelle, robuste og fleksible løsninger som kan tilpasses endringer uten at store ombygging er nødvendig. For eksempel kan dette bety at innervegger monteres på gjennomgående ferdig lagte gulvflater og at bærekonstruksjoner, vindusakser mv. plasseres slik at de gir rom for senere endringer av arealbruken. Det samme gjelder tekniske installasjoner og annen infrastruktur. Bygget skal planlegges etter prinsippene for universell utforming. Dette innebærer at bygningen og uteområder i hovedtrekk skal kunne benyttes på lik linje av alle brukere, også personer med ulike funksjonshemninger. Alle rom skal tilfredsstille krav iht. gjeldende lover og forskrifter hva gjelder areal, sikkerhet, brann og innemiljø.. Adkomst og organisering Ved planleggingen av atkomsten og inngangsforholdene skal det tas hensyn til HiSTs øvrige funksjoner på Kalvskinnet. Forholdene for myke trafikanter skal vektlegges. Hovedinngang som orienterer seg mot felles servicesenter i Sverresgate 10-1 (CK1 Teknologibygget). Herfra skal det være lett å orientere seg i til de ulike funksjonene i bygningen. Atkomst til fellesareal, undervisningsareal, og tilgjengelighet mellom studenter og ansatte skal vektlegges. Ved organiseringen skal det legges vekt på sonedeling og adgangskontroll; - hvilke funksjoner som skal være tilgjengelige for alle / begrenset og hvilke funksjoner som skal kunne være allment tilgjengelige også etter ordinær åpningstid. Faktorer som må tas hensyn til er tilgang til undervisningsrom, grupperom og ferdighetsrom for egenstudier. Kommunikasjon på tvers av Sverres gate er avgjørende i forhold til overordnet logistikk, vareflyt og kommunikasjonsmønster på campus Kalvskinnet som helhet. Hvordan dette løses, vil bli en avgjørende premiss i det videre. Broovergang over eller kulvert under Sverres gate må utredes tidlig i prosjektet i forhold til innslagspunkt i byggene. 13

26 .3 Fellesfunksjoner.3.1 Bibliotek Både ressursmessig og bibliotekfaglig er det mest hensiktsmessig å planlegge med kun ett stort bibliotekareal på Kalvskinnet. Dette forutsetter at bibliotekarealet skal betjene studenter og ansatte på avdeling for lærer- og tolkeutdanning, avdeling for teknologi og avdeling for informatikk og e- læring, per 013 er dette ca 3700 studenter og 330 tilsatte. Strategien rundt arealplanlegging ved HiST er at alle campus i prinsippet er åpne for alle studenter og ansatte ved HiST. Beliggenheten i sentrum sannsynliggjør økt bruk av biblioteket både av ansatte, studenter og byens befolkning. Biblioteksarealet bør planlegges fleksibelt for å muliggjøre integrasjon av andre funksjoner/servicetilbud i fremtiden, et eksempel kan være IT brukerstøtte tjenester. Fleksibilitet i arealene er viktig, slik at biblioteket kan omstrukturere organisering av bok/mediesamlinger, møterom/grupperom og studentarbeidsplasser ved behov. Generell belysningsdekning, strømtilførsel og ventilasjonskapasitet for studentarbeidsplasser er dermed påkrevd i hele bibliotekarealet. Bibliotekets arealer må være tilpasningsdyktig og kunne ivareta organisering av bibliotekets funksjoner ut fra faktorer som forstyrrelse, gjennomgangstrafikk, tilgjengelighet og behov for sikring av bok/mediesamlinger. Arealene forutsettes utformet som et åpent rom som ved hjelp av møblering og utstyr deles opp og grupperes i mindre soner. Publikumsarealene må kunne gi plass for: Betjeningspunkt for utlån, veiledning mv. Søke- og oppslagsterminaler Plass for utstilling Referansebøker og oppslagsverk Bøker til utlån Løpende tidsskifter og aviser Arbeids- og leseplasser i samlingene Grupperom Inngangsparti, betjeningspunkt Bibliotekets inngangsparti må være plassert slik måte at personalet har oversikt i bibliotekets åpningstid og kan sikre at det ikke tas med materiale ut av biblioteket uten at det er registrert. Alarmportaler som en del av sikringssystemet ses som svært hensiktsmessig. Sentralt plassert i biblioteket plasseres betjeningspunkt, herfra skal det være øyekontakt med bibliotekets eneste inngang og det bør i tillegg det være mulig med noe oversikt til bibliotekarealene. I betjeningspunktet foregår veiledning, utlån og innlevering. Betjeningspunktet utformes som kontorarbeidsplass. Må spesifiseres nærmere med behov for datapunkt, ergonomi, plass til avlastningshyller for tjenesten osv. 14