BIOS 2 Biologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOS 2 Biologi"

Transkript

1 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 326 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO Fossilt brensel 1. I fotosyntesen bruker produsenter CO 2 til å danne glukose. Overskuddet av glukosen blir omdannet til andre organiske stoffer som produsentene trenger, f.eks. andre karbohydrater, fett og proteiner. 2. Produsentene blir spist av konsumentene, og karbonforbindelsene blir da ført videre til de neste leddene i næringskjedene. I celleåndingen hos alle levende organismer blir glukosen brutt ned, og CO 2 blir frigjort til atmosfæren. 3. Når organismene dør, brytes de ned av sopp, bakterier og andre nedbrytere som frigjør CO 2 ved celleånding. 4. Noe av det organiske materialet blir ikke brutt ned. Det skjer når det ikke er nok oksygen til celleåndingen. Da blir karbonet lagret og vil etter noen millioner år bli til nye forbindelser som gass, olje og kalsiumkarbonat (CaCO 3 ). 5. Når vi brenner de fossile brennstoffene, blir karbonforbindelsene igjen frigitt til atmosfæren som CO 2.

2 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 328 Atmosfærisk nitrogengass N 2 Nitrogenfikserende bakterier Denitrifiserende bakterier Ammoniakk NH 3 Dyr Nitrifiserende bakterier Aminosyrer, proteiner, ATP og nukleinsyrer Nitritt, NO 2 og nitrat, NO 3 Planter Skjematisk og forenklet framstilling av nitrogenkretsløpet.

3 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 330 Bakterietyper som inngår i nitrogenkretsløpet. Bakterietype Frittlevende og symbiotiske nitrogenfikserende bakterier (Eks.: Slektene Aztobacter og Clostridium er frittlevende bakterier. Rhizobium lever i symbiose med erteplanter.) Nitrifiserende bakterier (Eks.: Frittlevende arter i slekten Nitrosomonas omdanner NH 4 + til NO 2. Slekten Nitrobacter omdanner NO 2 til NO 3.) Oppgave Enzymer får N 2 til å reagere med H 2 til NH 3, som straks reagerer med H + - ioner fra H 2 O til NH 4+. Finnes både hos fritt levende bakterier og hos symbiotiske bakterier i rotknoller. Aerobe bakterier som omdanner NH 4 + til NO 2 - og NO 3 -ioner. Denitrifiserende bakterier (Eks.: Frittlevende arter som Pseudomonas denitrificans og Thiobacillus denitrificans.) Omdanner NO 3 tilbake til N 2 -gass og O 2 -gass.

4 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 331 Biologisk nitrogenfiksering 78 % N 2 Industriell nitrogenfiksering Nitrogenfiksering ved lyn og ved forbrenning Denitrifisering i atmosfæren Biologisk nitrogenfiksering NO x 6 Bakterier Gjødsel NH 3 Protein N 2 + O 2 NO x 2 3 H Arkeer Protister Døde planter og dyr NH 4 + NO 3 Avrenning til vann NO 3 Nitrifisering (nitratbakterier) Nedsiving til grunnvann NO 2 4 NH 4 + Nitrifisering (nitrittbakterier) 1. Nitrogenfikserende bakterier i symbiose med blant annet erteplanter og frittlevende bakterier omdanner N 2 fra lufta til ammoniakk (NH 3 ). Den løses så i vann til ammoniumioner (NH 4+ ). 2. Produsentene tar opp NH 4 + som de bruker til byggestoffer, blant annet til nukleinsyrer og proteiner. Konsumentene spiser produsentene, og nitrogenforbindelsene overføres fra ledd til ledd i næringskjedene. 3. Nitrogenet i avfallsstoffer, ekskresjonsprodukter, ekskrementer og døde organismer blir brutt ned av nedbrytere som bakterier, sopp og blågrønnbakterier til aminosyrer og videre til NH 3 og NH Nitrifiserende bakterier lever kjemoautotroft. Noen oksiderer ammoniumioner (NH 4+ ) til nitrittioner (NO 2 ), og andre oksiderer nitrittioner til nitrationer (NO 3 ). 5. Også organismer i vann omdanner og fikserer nitrogen. Her blir det derfor et eget kretsløp, der blant annet arkeer medvirker til å gjøre nitrogenet tilgjengelig igjen. NH 4 + omdannes til NO 3, som så kan tas opp av planteplankton. 6. Denitrifiseringsbakterier omdanner nitrationer tilbake til atmosfærisk nitrogen, N 2. Dermed er nitrogenkretsløpet fullført.

5 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 333 Kunstgjødsel Sopphyfe Cellekjerne Haustorium Rotcelle hos plante Gjennom haustoriene som trenger inn i rotcellen får planter fosfationer og andre mineraler fra soppen, og soppen får organiske forbindelser fra planten. Landheving Gruvedrift Avrenning til jord og vann Bakterier (nedbrytere) Fosfor i sedimenter Fosforets kretsløp. Ved nedbrytning og utvasking av fjell blir fosfationer gradvis tilført jorda. Fosfationer kan bli tatt opp av produsentene og kommer inn i næringskjedene. Mye av fosfatet ender som sedimenter i havet.

6 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s % 35 % 15 % 50 % Vekst Celleånding Ekskrementer Larven som spiser blad, bruker ca. 35 % av energien til celleånding. 50 % av energien blir skilt ut som ekskrementer. Bare ca. 15 % går til vekst, og det er dette som vil være tilgjengelig for neste ledd i næringskjeden.

7 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 336 Energitap ved celleånding Produsent 1. konsument 2. konsument 3. konsument Nedbrytere Energistrøm Stoffkretsløp Energitap ved celleånding Stoffkretsløp og energistrøm i en næringskjede. Legg merke til at pilene går begge veier mellom andre- og tredjekonsumentene og nedbryterne. Det betyr at konsumentene kan spise levende nedbrytere, mens nedbryterne lever av døde konsumenter.

8 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s konsument 2. konsument 1. konsument Produsenter Dette er en tallpyramide der små blomsterplanter er produsentene. 3. konsument 2. konsument 1. konsument Produsent Denne tallpyramiden er fra en skog der trærne utgjør de fleste produsentene.

9 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 338 Denne biomassepyramiden viser en tydelig overgang mellom produsenter og konsumenter. Biomassen er her målt i g/m 2 tørrvekt. 5 g/m 2 Nedbrytere 1,5 g/m 2 10 g/m 2 3. konsument 2. konsument 35 g/m 2 1. konsument 800 g/m 2 Produsenter Biomassepyramiden i et akvatisk økosystem er snudd opp ned fordi planteplankton har kort levetid, og det har derfor ikke noen stor biomasse i det tidsrommet da veiingen ble foretatt. 21 g/m 2 1. konsument (dyreplankton og bunndyr) 4 g/m 2 Produsent (planteplankton)

10 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 339 Sammenlikning av biomassepyramide og energipyramide Biomassepyramide Viser den relative mengden biomasse på hvert trofisk nivå. Gir et uttrykk for den totale vekten av organismer på det trofiske nivået. En biomassepyramide kan også være opp ned. Organismene kan lett knyttes til et bestemt trofisk nivå i en biomassepyramide. Energipyramide Viser hvordan solenergien blir overført til hvert trofisk nivå gjennom økosystemet. Viser hvordan energien strømmer i økosystemet. En energipyramide kan aldri være opp ned. Å knytte et dyr til et bestemt nivå i en energipyramide er vanskelig.

11 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 340 Dette er en terrestrisk energipyramide. Selv om vi regner et gjennomsnittlig energitap på 90 % mellom nivåene, kan dette tapet i praksis variere en god del avhengig av hvilket økosystem vi undersøker. Tallene er angitt i kj/m 2 /år konsument 2. konsument 1. konsument Produsenter Dette er en akvatisk energipyramide. Nesten 20 % av energien blir overført fra produsentene til førstekonsumentene, slik at energitapet blir på 80 %. Tallene er angitt i kj/m 2 /år konsument 3. konsument 2. konsument 1. konsument Produsenter

12 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s ,2 kg sau 13 kg gris 20 kg kylling 65 kg oppdrettslaks Dyr utnytter energien i kraftfôr veldig ulikt. Dette bør kanskje få praktiske konsekvenser for oss og vårt kosthold. Mens fôring av sau gir 1,2 kg kjøtt av 100 kg fôr, gir samme mengde fôr hele 65 kg oppdrettslaks. I tillegg viser dette tydelig en forskjell mellom dyr som lever på land, og dyr som lever i vann. Fordelen med sau er at de ikke spiser så mye ferdigprodusert kraftfôr. De lammene som slaktes om høsten, har gått ute i marka og spist. Det er likevel klart at oppdrettsfisk utnytter fôret best og mye bedre enn noen av de andre dyrene. Kjøttmengden er oppgitt i slaktevekt. For fisk er det sløyd vekt som er oppgitt. Kraftfôret inneholder soya, korn, olje og fiskemel.

13 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s ppm 4. konsument 200 ppm 3. konsument 100 ppm 2. konsument 45 ppm 1. konsument 0,3 ppm Produsenter 0, ppm i havvannet Figuren viser hvordan konsentrasjonen av PCB øker kraftig oppover på de trofiske nivåene i en næringskjede i havet. Tallene er angitt i ppm, «parts per million», dvs. 1 milliondel eller ml/m 3.

14 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 347 Tabellen viser noen av de vanligste miljøgiftene, med bruk og skadevirkninger. Miljøgift / navn Bruk / kilde Skadevirkninger Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (Hg) Fra industri (vei- og skipstrafikk), avløp og kloakkslam og fra amalgam i gamle tannfyllinger. Svært giftig, kan gi nyreskader og skader på sentralnervesystemet (mentale og motoriske forstyrrelser), fosterskader og allergier. Bly (Pb) Kadmium (Cd) Blybatterier og blyakkumulatorer. Elektriske kabler, maling og lakk, tidligere også i blyhagl og bensin. Oppladbare nikkel-kadmium-batterier i mobiltelefoner, verktøy og annet elektronisk utstyr. Gir kroniske giftvirkninger. Skader immunforsvaret og beinmargen der blodceller dannes. Fosterskader, nedsatt forplantningsevne og forstyrrelser i barns intellektuelle utvikling. Kreftframkallende. Kan gi nyre- og lungeskader. Konkurrerer med kalsium i skjelettet, kan gi deformasjoner. Dioksiner Forbrenningsprosesser der karbon og klor forekommer; branner, forbrenningsanlegg, industri. Kan skade immunforsvaret, forplantningsevnen, fosteret (hormon- og nervesystemet under utvikling). Kreftframkallende. Gir utslett. Diklordifenyltrikloretan (klorert hydrokarbon) (DDT) Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Polybromerte difenyletere (PBDE) Perfluoroktansulfonat (PFOS) (Tilhører en stor gruppe stoffer som kalles PFC-er) Insekticider. Tilsetningsstoffer i maling, olje og trykksverte. Brukt som plastmykner. Fra ufullstendig forbrenning av organiske stoffer fra oljeindustrien. Flammehemmende tilsetninger i elektriske artikler, tekstiler og bygningsmaterialer. Har vært brukt i industriprodukter siden 1950-årene. Finnes fremdeles som skum i gamle brannslukningsapparater, spesielt i industrien. Ikke produsert i Norge. Kommunale fyllinger og avløp er kilder for utslipp. Dreper lett insekter, men er ikke dødelig for voksne mennesker. Påvirker nervesystemet og hormonsystemet hos pattedyr. Gir skader på kjønnsceller og kjønnsutvikling. Kan forårsake sterilitet. Problemer med egglegging og reproduksjon hos rovfugler. Hindrer lagring av kalsium i skallet. Hormonhermer, forstyrrer derfor hormonproduksjonen. Svekker immunsystemet, skader nervesystemet og forplantningsevnen hos pattedyr. Kreftframkallende. Det er påvist at barn som har vært utsatt for PCB på fosterstadiet, får dårligere hukommelse og dårligere læreevne. Kan forårsake skader på arvestoffet; kreftframkallende. Hormonhermere (stoffer som likner hormoner og kan påvirke hormonstyrte prosesser hos dyr og mennesker). Ubalanse i stoffskiftehormoner og atferdsendringer hos dyr. Vi vet ikke så mye om skadevirkninger hos mennesker, men fostre og spedbarn kan være utsatt for de samme skadene som små dyr. Kan binde seg til proteiner i blodet. Bioakkumuleres i lever og galleblære. Giftig, kreftframkallende, kan gi nedsatt forplantningsevne hos pattedyr.

15 Figurer kapittel 10: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 351 Nitrat (NO 3 ) Ammoniakk (NH 3 ) Nitrogen fra lufta (N 2 ) Planteproteiner Dyreproteiner 100 % 35 % 15 % 50 % elle- ekst Ek Energistrøm Stoffstrøm Produsenter Primærkonsumenter Sekundærkonsumenter Plantenæring Nedbrytere

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2

FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 FLERVALGSOPPGAVER ØKOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

Hva skjer med det farlige avfallet?

Hva skjer med det farlige avfallet? Hva skjer med det farlige avfallet? v/gunnar Murvold, RENAS Gunnar Murvold s 1 Utgangspunkt Elektriske produkter inneholder miljøgifter (bl.a. PCB, kadmium, kvikksølv, asbest, bly, bromerte flammehemmere

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Oppgave 3c V1981 ny struktur Bare noen få bakterier er sykdomsfremkallende, mange har viktige oppgaver i naturen.

Oppgave 3c V1981 ny struktur Bare noen få bakterier er sykdomsfremkallende, mange har viktige oppgaver i naturen. Bi2 «Økologi» [5C] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for krinsløpet til karbonet og nitrogenet i eit økosystem, og korleis miljøgifter blir konsentrerte i næringskjeder. Oppgave

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77) BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2

FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 FLERVALGSOPPGAVER ØKOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare ett

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Gjenbruk av kunstgjødsel

Gjenbruk av kunstgjødsel Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den

Hydrogensamfunnet. Løsningen - eller i hvert fall en del av den Truls Norby Hydrogensamfunnet 2222222222222222222222222 Løsningen - eller i hvert fall en del av den Department of Chemistry University of Oslo Centre for Materials Science and Nanotechnology (SMN) FERMiO

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): 4Na2 5-10 emne 1 Emnenavn: Studiepoeng: Naturfag 2 5-10 emne 1 Hjemmeeksamen utsatt deleksamen i kjemi 15 sammen med biologidelen

Detaljer

Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.

Oppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene. Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Dr. Jérôme Ruzzin, Institutt for biologi, Universitet i Bergen. jerome.ruzzin@bio.uib.no Miljøgiftkonferansen 2012,

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Klassifisering og tilsetninger

Klassifisering og tilsetninger Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Skjemaet brukes til kjemiske produkter, samt kjemiske tilsetninger i trebaserte plater. Det kjemiske produktets/råvarens

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Liv og prosesser i jord Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no Oversikt Hva slags liv finnes i jorda? Noen måter å dele det levende inn på

Detaljer

Klassifisering og tilsetninger

Klassifisering og tilsetninger Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Det kjemiske produktets/råvarens navn og bruksområde: Produsent av det kjemiske produkt eller leverandør av kjemisk

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Hva miljøgifter på avveie kan gjøre med mennesker og natur

Hva miljøgifter på avveie kan gjøre med mennesker og natur Hva miljøgifter på avveie kan gjøre med mennesker og natur Avd. dir. Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalietoksikologi, Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Operasjon duppeditt, SFT,

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven)

Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven) TOKSISKE MEKANISMER Grunnloven Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven) slik at organismens normale prosesser blir forstyrret. Symptomene

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer