Tillatelse til utslipp av vann fra driving av tunneler på ny E134 Damåsen - Saggrenda i Kongsberg kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2013/5161 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland Statens vegvesen Region sør Serviceboks ARENDAL Innvalgstelefon: Tillatelse til utslipp av vann fra driving av tunneler på ny E134 Damåsen - Saggrenda i Kongsberg kommune Fylkesmannen har mottatt søknad fra Statens vegvesen Region sør om tillatelse til utslipp av vann ved driving av tunneler på ny E134 mellom Damåsen og Saggrenda i Øvre Eiker og Kongsberg kommuner. Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp i anleggsperioden på nærmere vilkår. Virksomheten skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet. Bakgrunn Fylkesmannen mottok i brev av 29. november 2013 søknad fra Statens vegvesen Region sør (heretter Statens vegvesen) om utslipp av vann fra driving av tunneler på ny E134 Damåsen - Saggrenda. Vi gav i brev av 21. februar 2014 tillatelse til drift av tunnelene. Vi viser til dokumentene i forbindelse med behandling av denne søknaden, samt søknad om endring av tillatelsen av 11. mars Videre viser vi til rapporten «Lassedalsbekken, Damtjern og bekker på Damåsen, tilstandsvurdering 2013», som var vedlegg til søknaden av 11. mars I tillegg har vi mottatt kommentarer til høringsuttalelsen, med geologisk rapport fra Moanetunnelen, i brev av 1. april Anleggsfasen er midlertidig og utslippene i forbindelse med denne vil derfor skje i en begrenset periode. Vurderingene blir derfor litt annerledes sammenlignet med driftsperioden. Sammendrag av søknaden Arbeidet med ny E134 mellom Damåsen i Øvre Eiker kommune og Saggrenda i Kongsberg kommune inkluderer driving av fire tunneler. Tunnelene skal gå gjennom Gamlegrendåsen (2 km lang), Svartåsen (1,5 km), Moane (355 meter) og Vollåsen (500 meter). Arbeidet vil føre til utslipp av vann med partikler, forhøyede verdier av nitrogen fra udetonert sprengstoff, høy ph og noe olje. Statens vegvesen beskriver at avløpsvannet skal renses i midlertidige renseanlegg som inkluderer sedimenteringsbasseng, oljeutskiller og utjevningsbasseng, med oppholdstid på minimum to timer. Det rensede vannet føres deretter til ulike resipienter. Utslippene fra Svartåstunnelen og Moanetunnelen skal ledes ut mot det dypeste punktet i henholdsvis Numedalslågen og Kobberbergselva. Fra Vollåstunnelen søkes det om utslipp i Lassedalsbekken, og fra Gamlegrendåstunnelen hovedsakelig i en mindre bekk på Damåsen som drenerer til Fiskumelva i Øvre Eiker kommune. 130 meter av Gamlegrendåstunnelen skal Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 10 også drives fra Kongsbergsiden, og vannet skal da behandles likt som vannet fra Svartåstunnelen. De større resipientene Numedalslågen og Kobberbergselva forventes ikke å bli negativt påvirket av arbeidet. Lassedalsbekken og bekken på Damåsen kan imidlertid bli negativt påvirket. Alle vassdragene skal overvåkes gjennom anleggsperioden. Moanetunnelen ligger i et område med forekomster av sulfidholdig berggrunn. Driving i slik berggrunn kan føre til avrenning av surt og metallholdig vann. Statens vegvesen har fått gjennomført en geologisk analyse, med boreprøver i hele tunnelens lengde, for å kartlegge forekomsten. Det er noe usikkert hvor lenge anleggsperioden vil pågå, men anslaget er rundt fem år for hele strekningen. Etter planen starter arbeidet fra Damåsen. Planlagt oppstart er høsten Høring Søknaden var på offentlig høring fra 30. januar til 3. mars Vi mottok én uttalelse fra Kongsberg kommune i brev av 18. februar Kommunen forutsetter at det gjøres gode resipientundersøkelser i forkant av arbeidet, og stiller egne undersøkelser til disposisjon. De påpeker at selv om man ikke har truffet på sulfidholdige mineraler i boreprøvene, kan dette skyldes tilfeldigheter. De mener Statens vegvesen må ha på plass en beredskap for å håndtere slike masser. Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen viser til rapport fra kjernelogging (boreprøver) av 22. januar 2014, utarbeidet av Multiconsult. I rapporten konkluderes det med at det er små forekomster av svovelholdige bergarter (som svovelkis/pyritt). I delene av prøvene der det forekommer pyritt, er det gjort kjemiske analyser for å vurdere virkninger av svovel- og metallinnhold. Analysene viser at det er små mengder svovel i prøvene, og at det er god bufferkapasitet grunnet kalsiuminnholdet i berget. Det er derfor «lavt potensial for kjemisk forvitring som kan danne svovelsyre og føre til utlekking av aluminium, jern og andre tungmetaller». Generelt er det også lave konsentrasjoner av tungmetaller. Unntaket er krom. Overskridelsen av krom er beskrevet som å ligge «innenfor analyseusikkerheten for den syreløselige andelen», som tilsvarer tilstandsklasse 2 i veilederen TA 2553/2009. Tilleggsinformasjon Vi ønsker også å vise til telefonsamtale med Evie Christiansen Kvisberglien den 15. mai 2014 om håndtering av utslipp på Damåsen. Det er noe usikkert om sprengsteinen fra driving av Gamlegrendåsen skal fraktes til Damåsen pukkverk for knusing, eller som den skal knuses på stedet. Ulempen med frakt er utfordringer med trafikksikkerhet og utslipp i forbindelse med transporten. Fordelen er at det blir mindre utslipp til de små bekkene i området. Under samtalen kom det imidlertid frem at det skal settes krav til entreprenørene om resirkulering av borevannet, og at det planlegges å justere ph i vannet med CO 2. Dette vil både kunne gi bedre ph og bidra til å omdanne ammoniakk i vannet til mindre skadelige nitrogenforbindelser.

3 Side 3 av 10 Det er i tillegg planer om spunting av bekken for å hindre tilbakeslag til Damtjern. Spuntingen skal både sørge for at vann ikke dreneres fra tjernet, og at det ved store vannmengder ikke presses vann tilbake i tjernet. Anlegget skal overvåkes så lenge anleggsarbeidet pågår. Fylkesmannens vurdering Vurdering av situasjonen Ny E134 vil føre til kortere gjennomfartstid forbi Kongsberg, og mindre trafikk og kødannelse i sentrum. Som påpekt i tillatelsen for driftsperioden, er anlegget vedtatt bygget og det er derfor ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Vi vurderer saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, lignende tillatelser og generelle krav til utslipp. I anleggsfasen vil det være perioder med fare for utslipp, blant annet mens stein sprenges ut og ny sprøytebetong legges. I tillegg vil det være en fare for utslipp fra anleggsmaskiner, men vi anser at denne risikoen vil være tilsvarende sannsynligheten og omfanget av et trafikkuhell på eksisterende vei. Vi understreker at all forurensning fra anleggsarbeidet i utgangspunktet er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene, plikter Statens vegvesen å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, samt forskrifter fastsatt i medhold av denne loven, er straffbart. Denne tillatelsen til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Generelt grunnlag for tillatelsen I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Prinsippene er tatt inn i vurderingen nedenfor. Forurensningslovverket Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger sier at «vanlig forurensning» fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt uten særskilt utslippstillatelse. Arbeidet med driving av tunnelene vil imidlertid omfatte boring og sprengning på linje med pukkverksdrift, og vil kunne forårsake lignende utslipp. Spesielt når det gjelder nitrogen fra udetonert sprengstoff og steinstøv fra driving av fjellet, kan det bli problemer med forurensende utslipp til vann. I tillegg skal tunnelenes vegger og tak dekkes med sprøytebetong, noe som kan føre til mer slam og forhøyet ph i avrenningsvannet. For å kunne følge opp vannforskriften 4 om miljømål for overflatevann, som sier at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med

4 Side 4 av 10 sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand», settes det stadig strengere krav til rensing av utslipp før avløpsvann møter vann og vassdrag. Fordi aktiviteten vil føre til punktutslipp, har Fylkesmannen vurdert at driften i dette tilfellet er søknadspliktig etter forurensningsloven 7 og 11. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, viser vi til at det er søkt om anlegging av et nytt nasjonalt veianlegg i et område som allerede har betydelig gjennomgangstrafikk. Det er også rimelig å anta at trafikken vil fortsette å ta seg opp med årene, spesielt når man legger til rette med et forbedret veianlegg. Søknaden omfatter flere utslippspunkter. Det er ennå ikke klart hvor riggområdene skal være, men hovedsakelig vil utslippene få konsekvenser for vannmiljøet. Områdene er sjekket i Miljødirektoratets kartløsninger Naturbase og Vannmiljø, og i Vann- Nett og NVE Atlas; kartløsningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I tillegg har Statens vegvesen fått utarbeidet en egen rapport om tilstanden til Lassedalsbekken og resipientene på Damåsen. Det er kommentert i rapporten at datagrunnlaget består av et begrenset antall prøvetakninger og derfor ikke er tilstrekkelig for å gjøre en kvalifisert vurdering av vannkvaliteten i vassdragene. I Naturbase/Vannmiljø er det registrert liten salamander, padde og frosk i det Statens vegvesen henviser til som «Damtjern»; tjernet rett syd for eksisterende E134 i Øvre Eiker ved innkjøringen til Damåsen pukkverk. I det øvrige bekkesystemet rundt Damåsen er det ikke registrert noen sårbare arter eller naturtyper. Det er ikke registrert spesielle verdier i de andre vassdragene. Statens vegvesen har gjennomført en undersøkelse av elvemusling i Numedalslågen, men det ble ikke funnet noen forekomster. For øvrig er den økologiske tilstanden «moderat» eller «antatt moderat» i alle vassdragene. Alle er kalkfattige og humøse, unntatt bekkefeltet på Damåsen (Fiskumelva nedre bekkefelt), som er kalkrikt, og Numedalslågen, som er en klar elv. Med bakgrunn i søknaden, tilgjengelig informasjon og Fylkesmannens egen kunnskap om området, mener vi at kravet om kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Utslipp og rensemetoder Ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt stor vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige driftsmetoder og teknikker, jf. naturmangfoldloven 12. Lokaliteten for selve anlegget er allerede vedtatt, og det er derfor ikke lagt vekt på å undersøke om det finnes bedre lokaliteter. De beste driftsmetoder og teknikker vil hovedsakelig innebære å unngå miljøskadelige utslipp til vann. Det planlagte rensesystemet er en standardmodell som består av et utjevningsbasseng, sedimenteringsbasseng og en slam- og oljeutskiller. Etter oljeutskilleren skal det være tilknyttet doseringsutstyr for tilsetting av syre. Vannet vil ledes til en etterpoleringsdam 1, der svingninger i ph fra tilsettingen av syre vil jevnes ut. Det skal være tilkoblet et prøvetakningspunkt før utløp til resipienten. 1 En etterpoleringsdam gir ekstra rensing etter et minirenseanlegg. Enheten hjelper til med å stabilisere utløpskvaliteten på vannet.

5 Nitrogen og ph Side 5 av 10 Tilførsel av nitrogen kan skape problemer både gjennom fiskedød ved akutt ammoniakkforgiftning, og ved overgjødsling med påfølgende algeoppblomstring og oksygentap gjennom det totale nitrogenutslippet (tot-n). I ferskvann vil fosfor være den begrensende faktoren for eutrofiering. Tilførsel av nitrogen vil derfor sannsynligvis ikke være problematisk med tanke på algeoppblomstring, i det minste ikke ved utslipp til større resipienter. Akutt ammoniakkforgiftning kan derimot fortsatt være et problem. Produksjon av ammoniakk er avhengig av ph, ettersom ammoniumionet NH 4 + omdannes til ammoniakk (NH 3 ) når ph stiger. Ved ph over 9 vil det bli en økende konsentrasjon av ammoniakk i vannet (Poléo, 2008). For øvrig vil høye konsentrasjoner av nitrogen i andre forbindelser også kunne føre til forgiftning og forårsake fiskedød (Svobodová, 1993). Selv om det ofte skal relativt store utslipp til for å gjøre skade, er det likevel viktig å redusere utslippene av nitrogen så mye som mulig. Av erfaring er rensing av nitrogen en utfordring. Det trengs tilførsel av kjemikalier eller bakterier for å fjerne nitrogen i tilfredsstillende mengder. Det er derfor desto viktigere at utslipp av nitrogenforbindelser kontrolleres, og at det finnes rutiner for håndtering av utslippene hvis konsentrasjonene blir for høye. Ved lufting av massene vil en større andel av ammoniakken få tid til å omdannes til nitrat (NO 3 - ), som er en mindre skadelig nitrogenforbindelse. I Teknisk Rapport 09 fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk påpekes det at vann i tunnelprosjekter normalt har ph over 7, og at ph ved bruk av sprøytebetong kan komme opp i 12,4 12,8. I de større vassdragene ligger ph på mellom 6 og 8. I bekkefeltet på Damåsen har Statens vegvesen målt ph på rundt 7, mens det i Lassedalsbekken er litt mer varierende. Normalt ligger ph på rundt 7, med tilfeller av ph ned i rundt 5 (data fra tilleggsnotat til rapport fra tilstandsvurderingen). I sitt forslag til utslippsgrenser har Statens vegvesen satt maksgrensen for ph i utslippene til 9. Suspendert stoff og olje Sprengning skaper skarpe partikler, som er mer skadelige for gjellene til bunndyr og fisk enn normale erosjonspartikler i vassdrag. I tillegg til problemer med skjemmende nedslamming er det derfor viktig å hindre utslipp av partikler til resipienten. Hvis steinen skal vaskes på stedet, er det større fare for avrenning av nitrogen og partikler. Den mest sårbare resipienten er bekkefeltet på Damåsen. I tilstandsrapporten er det om hovedbekken i området konkludert med at: «Da bekken er såpass liten er det ikke ventet at bekken er levested for fisk. Påvirkninger av vannkvaliteten vil derfor først ha betydning for vannforekomster lengre nedstrøms i bekkesystemene. ( ) «Avstanden til disse punktene er imidlertid lang, og bekken beveger seg gjennom mye terreng på veien, så den eventuelle påvirkningen utslippet kan føre til, antas å avta betydelig på strekningen.» Forslaget i søknaden er på 200 mg/l suspendert stoff (SS). Statens vegvesen foreslår også en grense på 10 mg/l olje i utslippsvannet. Fylkesmannen tar for øvrig til etterretning at det ble registrert høye konsentrasjoner av jern og kobber i bekkene på Damtjern, og at dette ansees å stamme fra naturlige forekomster i

6 Side 6 av 10 grunnen. Som diskutert i vedtaksbrevet om endring av tillatelse for Vollåstunnelen av 5. mai 2014, er Lassedalsbekken sannsynligvis belastet med utslipp fra gamle gruver, og muligens også fra et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy. Dette vurderes som årsaken til episodene med lav ph og tilfeller med høye konsentrasjoner av tungmetaller. Fylkesmannens vurdering av utslipp og rensekrav Som nevnt tidligere skal Statens vegvesen gjøre det de kan for å holde utslippene nede, slik at den totale belastningen i området blir så lav som mulig. I søknaden om utslipp av vann i driftsperioden var det i hovedsak snakk om utslipp til to større resipienter; Numedalslågen og Kobberbergselva. Uttynningsfaktoren ville i disse resipientene gjøre at utslippene blir mindre problematiske. I endringen av tillatelse for Vollåstunnelen la vi vekt på at de årlige utslippene vil være små, selv om konsentrasjonene av forurensende stoffer i vannet ved tømming av sedimenteringsbassenget kan bli relativt høye. I anleggsperioden vil det imidlertid være mer kontinuerlige utslipp og det kan bli betydelig større utslipp totalt. I tillegg gjelder søknaden flere resipienter av forskjellig størrelse og tilstand. Krav til ph, nitrogen og tungmetaller I renseanleggene skal det være mulighet for ph-regulering, både gjennom tilsetting av syre og et utjevningsbasseng som skal redusere svingninger i ph ut fra anleggene. Det er forventet at problemet hovedsakelig vil være forhøyet ph som følge av sprøytebetong. I tilfellet med Moanetunnelen, der det under drivingen kan forekomme sulfidholdige bergarter, kan det imidlertid bli utfordringer med sur avrenning heller enn basisk avrenning. Vi mener derfor det er grunn til å sette krav om både en øvre og en nedre grense for ph. Vi anser det generelt som lite hensiktsmessig å sette en grense for utslipp av nitrogen, fordi mulighetene for effektiv rensing uansett er få. Siden utslipp av ammoniakk er mer akutt giftig for vannlevende organismer enn øvrige nitrogenforbindelser, mener vi at det er viktigere å sette en grense for ph. I tillegg dreier det seg om en midlertidig anleggsperiode. Statens vegvesen skal likevel sørge for at sprengsteinen håndteres på en måte som begrenser avrenning av nitrogen til resipienten så mye som mulig. Dersom det dukker opp større forekomster av svovelholdige bergarter i løpet av drivingen av Moanetunnelen, må Statens vegvesen sikre at massene fraktes til et deponi med tillatelse til å håndtere dem. Avrenningen må kontrolleres og eventuelt ph-justeres. Avløpsvannet skal da også analyseres for tungmetallene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Statens vegvesen har for øvrig planlagt månedlig overvåking av vannkvaliteten i de berørte vassdragene under og etter byggeperioden. Vi forutsetter at dette følges opp og mener ikke at det er grunnlag for å pålegge ytterligere målinger av utslippene. Krav til utslipp av olje og suspendert stoff Vi mener Statens vegvesens forslag til grense på 10 mg/l olje er tilfredsstillende. Når det gjelder utslipp av partikler, registrerer vi at det er satt grenser på 400 mg/l SS i andre utslippstillatelser med sterke resipienter. Statens vegvesen har selv foreslått 200 mg/l i dette

7 Side 7 av 10 tilfellet. Dette skal imidlertid gjelde for alle resipientene; både Numedalslågen og bekkefeltet på Damåsen. I andre tillatelser, med utslipp til mer sårbare resipienter med mindre vannføring, har vi satt grensen på 50 mg/l (se utslippstillatelse for Geitryggtunnelen av 8. august 2013). Dette tilsvarer grensen for utslipp av suspendert stoff fra pukkverk, som fastsatt i forurensningsforskriften For Numedalslågen og Kobberbergselva mener vi det er uproblematisk med en grense på 200 mg/l suspendert stoff. Vassdragene er såpass store at utslippene ikke er forventet å føre til vesentlig negativ påvirkning. Ettersom Lassedalsbekken har mindre vannføring, vil utslippene kunne bli mer merkbare. Denne bekken er imidlertid allerede påvirket og den er ikke registrert som fiskeførende. Etter sammenslåing med Kobberbergselva vil fortynningen også bli større. Vi mener derfor at det er akseptabelt med 200 mg/l også til Lassedalsbekken. På bakgrunn av den tilgjengelige informasjonen legger vi her liten vekt på naturmangfoldloven 9 om førevar-prinsippet for disse resipientene. Likevel vil det kunne bli skjemmende utslipp i alle vassdragene i perioder med lav vannføring. Statens vegvesen må følge med på utslippene og ha beredskap for ekstra sedimentering eller opphold i driften hvis vannføringen blir problematisk lav. Når det gjelder bekkene på Damåsen, er disse såpass små at det med en grense på 200 mg/l er større sjanse for nedslamming. Selve bekken har ingen registrerte naturverdier, men forurensning av Damtjern kan være et problem. Vi tar til etterretning at det gjøres tiltak for å hindre tilbakeslag til tjernet, og at det er omtrent to kilometer fra utslippspunktet til Damtjern. I rapporten henvises det til at bekkene er «små, sakteflytende og med lav vannføring». Det er da sannsynlig at slammet vil sedimenteres før det når bekken fra tjernet. Det vil i så fall ligge igjen på bunnen av bekken. Ved store nedbørsmengder vil slammet likevel kunne vaskes ut og skylles nedover bekken. Det skal gjøres tiltak for å begrense vannmengdene under drivingen, noe som vil føre til lengre oppholdstid i renseanlegget og dermed bedre sedimentering. Likevel er resipienten vesentlig mindre og mer sårbar enn de andre resipientene i prosjektet, og vi mener det må utvises større forsiktighet med utslippene her. Grensen for utslipp fra pukkverk gjelder normalt utslipp fra permanente anlegg, med mer kontinuerlig avrenning. Når vi legger vekt på at aktiviteten til Statens vegvesen er et midlertidig tiltak for å anlegge et samfunnsmessig viktig anlegg, mener vi det er grunnlag for å tillate høyere utslipp enn 50 mg/l. Samtidig er undersøkelsene av bekkefeltet ufullstendig, blant annet har vi ikke registrert at vannføringen er beregnet. Vi mener derfor det er grunn til å legge mer vekt på naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet for denne resipienten. Utslippsgrensen settes derfor til 100 mg/l SS for bekken på Damåsen. Dette tilsvarer krav vi tidligere har satt for mindre resipienter (se tillatelse for Nestunnelen av 30. juli 2012). Vi setter også krav til rutiner for vedlikehold av renseanleggene. Tiltakshaver skal for øvrig ha tilsyn med utslippene. Hvis det er tegn til nedslamming av resipientene, må tiltak iverksettes. Samfunnsmessig sammenheng De omsøkte utslippene vil skje i forbindelse med anlegging av et nasjonalt veianlegg. Anlegget vil avlaste Kongsberg sentrum, og boligområdene rundt. Selv om anleggsperioden vil kunne være en påkjenning for omgivelsene, vil anlegget på lengre sikt forbedre trafikksikkerheten i området. Samtidig skal ikke tiltaket føre til uforholdsmessige ulemper for naboene og omgivelsene generelt. Med de planlagte tiltakene skal dette være mulig.

8 Samlet belastning Side 8 av 10 Vi anser at vi har nok kunnskap om utfordringene forbundet med driving av tunneler til å vurdere denne saken, jamfør naturmangfoldloven 8. Det vil være utslipp forbundet med anleggsperioden, men med et fullt fungerende renseanlegg anser vi det som lite sannsynlig at det er snakk om så store utslipp at området får alvorlige eller irreversible skader, jamfør prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Tiltakshaver må uansett følge med på utslippene sine og gjøre tiltak dersom konsentrasjonen av forurensende stoffer blir for høy. Dette inkluderer redusert eller innstilt drift. Vi minner om naturmangfoldloven 11 om tiltakshavers plikt til å dekke kostnadene ved å unngå hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at Statens vegvesen Region sør får tillatelse til å slippe ut vann i anleggsperioden for E134 Damåsen - Saggrenda. De planlagte rensetiltakene skal kunne begrense risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, eller økosystemet, på en tilstrekkelig måte. Vi legger stor vekt på at tiltaket er midlertidig og har stor samfunnsmessig betydning. To av resipientene er store (Numedalslågen og Kobberbergselva), og risikoen for at de to mindre resipientene (Lassedalsbekken og bekkene på Damåsen) blir varig skadet, er liten. Vi forutsetter at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Virksomhetens internkontroll, faktiske drift av anlegget og målinger av utslipp kan bli fulgt opp med tilsyn fra Fylkesmannen. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Statens vegvesen Region sør tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden til E134 Damåsen Saggrenda i Øvre Eiker og Kongsberg kommuner. 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Vedtak om gebyr Vi viser til varsel om vedtak om gebyr i utkast til tillatelse oversendt i e-post av 2. juni Vi har ikke mottatt noen uttalelser til varselet. Fylkesmannen fatter derfor følgende vedtak: Statens vegvesen Region sør skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jamfør Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre

9 Side 9 av 10 opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klagerett kan lastes ned fra høyremenyen under Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Vi vurderer risikoen etter den mest sårbare resipienten, bekkefeltet på Damåsen. Her mener vi at utslipp og potensialet for utslipp fra anlegget i forbindelse med er moderat, og at vannresipienten er middels til svak. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for kontroll. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Kunngjøring Denne tillatelsen sendes som kopi til parter i henhold til kopilisten. Den ferdige tillatelsen vil bli allment tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmeside og vil kunngjøres i Laagendalsposten og Bygdeposten. Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisene. Med hilsen Anders J. Horgen kst. avdelingsdirektør Kirsten Kleveland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet sendes kun elektronisk.

10 Side 10 av 10 Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anleggsdrift på E134 Damåsen - Saggrenda i Øvre Eiker og Kongsberg kommuner, for Statens vegvesen Region sør Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Øvre Eiker kommune Kongsberg kommune nve@nve.no post@ovre-eiker.kommune.no postmottak@kongsberg.kommune.no Referanser: Bioforsk, nettsider. Minirenseanlegg etterpolering. Fylkesmannen i Buskerud Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anleggsdrift i Rv 50 Geitryggtunnelen i Hol kommune for Statens vegvesen Region sør. Fylkesmannen i Buskerud Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anleggsdrift i E16 Nestunnelen i Hole kommune for Statens vegvesen Region sør. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport nr s. Poléo, A. B. S Utslipp av ammoniakk, ammonium, salmiakk eller gjødsel? Miljøkrim 1-april Svobodová, Z; Lloyd, R.; Máchová, J.; Vykusová, B Water quality and fish health. EIFAC Technical paper 54, 71 s.