Avdelingfor ingeniørutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdelingfor ingeniørutdanning"

Transkript

1 Avdelingfor ingeniørutdanning

2 Denne eksamen består av tre deler. Det er sannsynlig at del I vil telle rundt 10 prosent. og at del Il og del III vil telle rundt 45 prosent bver. Dersom du finner oppgaveteksten uklar eller ufullstendig, så bør du opplyse om bvliken tolkning som ligger til grunn for din besvarelse. DEL I (10 prosent) Du skal skrive et assemblerprogram for assembleren TASM. Programmet skal lese inne en rekke positive heltall fra bruker, og regne ut gjennomsnittet av disse tallene (rundet ned til nærmeste heltall). Du har gitt en macro les inn. Denne macroen ber bruker om å gi et heltall, leser inn dette heltallet og legger det i registeret al. Macroen sørger for at heltallet bruker oppgir ligger i intervallet O Macroen forandrer ikke innholdet av andre registere enn al. (Dette er alt du trenger å vite om macroen les inn. Du trenger ikke å vite hvordan innmaten i macroen ser ut.) Skrivet assemblerprogram som leser inn tall fra bruker ved å kalle macroen lesinn. Innlesningen av tall skal terminere når macroen lesinn legger O i registeret al, eller når bruker forsøker å skrive inn mer enn 100 tall. Når programmet terminerer skal gjennomsnittet (rundet ned til nærmeste heltall) av tallene som ble skrevet inn, ligge i registeret al. D EL Il (45 prosent) Oppgave 1 Oppgave a Finn x, y og z slik at de tre likhetene under holder. (100)2 X (X)2 = (10000)2 (100)8 x (Y)8 = (10000)8 (Ji1J(J[)1?l!) 16 X (lchj)16 == (Z)16 Oppgave b U nder finner du fem tall. Sett dem opp i stigende rekkefølge. Oppgave c {loolooll.lol)2 (92.11}16 (92.01)10 (looloool)scd (224.5)8 U nder finner du fire tall. Sett dem opp i stigende rekkefølge. (10.11)16 ( )2 ( h (IO.II)& Oppgave d Under finner du to 7-bits strenger. De skal tolkes som heltall på toerkomplements form med fortegn. Gi de tilsvarende tallene i vanlig desimal notasjon (med fortegn) l

3 Oppgave 2 Funksjonen F er gitt ved det boolske uttrykket (X Z + Y) + Xy Z. Oppgave a Gi F som en sum av mintermer. Oppgave b Gi F som et produkt av makstermer. Oppgave c Implementer F utelukkende ved help av NOR-porter og NOT-porter. Oppgave d Implementer F utelukkende ved hjelp av NOT-porter og en 4-til-l multiplekser. Oppgave 3 Du skal konstruere en sekvensiell krets som styrer luftkjøleaniegget i et møterom. Når anlegget er i gang, vil det sannsynligvis bli kaldere i rommet. Når anlegget er slått av, vil det sannsynligvis bli varmere i rommet. På hver klokkesykei får kretsen to input K og V. Dersom K = 1, så er det for kaldt i rommet (f.eks. under 19 grader). Dersom K = O, så er det ikke for kaldt i rommet. Dersom V = 1, så er det for varmt i rommet (f.eks. over 25 grader). Dersom V = o. så er det ikke for varmt i rommet. Så, dersom V = K = O, så er temraturen i rommet passe. (Når tempraturen er passe, så skal kjøleanlegget fortsette å gå dersom det allerede er i gang, og det skal fortsette å stå dersom det ikke er i gang.) Legg merke til at inputkombinasjonen K = V = l ikke kan forekomme. På hver klokkesykei gir kretsen kun en output X. Dersom X = O, så skjer det ingenting. Dersom X = l, så vil kjøleanlegget igangsettes dersom det står, og det vil stanse dersom det er i gang. Oppgave a Tegn et tilstandsdiagram over kretsen. Oppgave b Implementer kretsen ved hjelp aven D-vippe. (Det holder med en vippe.) DEL III (45 prosent). Denne oppgaven dreier seg om en datamaskin med en meget enkel arkitektur. Figur 1 er et diagram over maskinens datapath. La oss begynne med å se nærmere på maskinens aritmetisk-logiske enhet. Den er merket ALU i figuren. Vel, det er strengt talt bare snakk om en aritmetisk enhet, og den er uhyre primitiv. Den tar imot ett n-bits tall på inngangen merket A og gir ut ett n-bits tall på utgangen merket B. Enheten har kun ett styringsbit 2

4 S. Tabellen input S o l input A x I x output B + l (O dersom x = 2n - l) I x x - l (2n - l dersom x = O) beskriver funksjonaliteten til ALU. Vi ser at ALU "legger til en" dersom S = O, og '"trekker fra en" dersom S = l. (Når det ikke er mulig for for ALU å legge til en, dvs. i det tilfellet hvor det n-bits tallet ALU tar imot er 2n - l ("bare enere inn"), så gir ALU tallet O ut ("bare nuller ut"). Det tilsvarende skjer når det ikke er mulig for ALU å trekke fra en. Da vil "bare nuller inn" gi '.bare enere ut". ) Videre finner du i diagrammet over datapathen en standard 6-til-64 dekoder med "enable"- inngang E. og en standard 64-til-1 multiplekser. Du ser også at datapathen innehholder 64 registere. Vi kaller disse registerne Ro, Ri, R2,'.', ~3. Det er standard registere med en "load"-inngang tegnet på registerets venstre side. Alle de 64 registeme er koblet til samme klokke. (Hvert register holder n bit. og vi trenger ikke bry oss om den eksakte størrelsen på n i denne oppgaven.) Så, den eneste komponenten i datapathen som ikke er standard, er den aritmetiske enheten (ALU) vi har beskrevet over. Diagrammet viser at datapathen har tre input R (6 bit), E (l bit) og S (l bit). Det betyr at den styres av kontrollord på 8 bit. Vi sier at et slikt kontrollord skal gis på formen (R, E. S). Videre har datapath en output Z (l bit). A v diagrammet ser vi at Z = O dersom alle de n bitene ut fra AL U er O. og at Z = l ellers. Oppgave l Gi et kontrollord som legger til 1 i registeret Ro. Gi et kontrollord som trekker fra l i registeret Ri. (Slutt. Oppgave 1.) I figur 2 ser vi hvordail datapathen inngår som en del aven primitiv ensykel datamaskin. Du finner den som komponenten merket Datapath. Maskinen kan programmeres ved at man legger et assemblerprogram i nlaskinens ROM. Assemblerspråket har fire instruksjoner. (1) inc Rk (2) dec Rk (3) jnz linjenr Vi nummerer og tilordner intruksjollene til hver sin binærkode: (4) jz linjenr inc dec Hver instruksjon skal gis ved 8 bit io,il,i2,ia,i4,is,i6,i7. Vi bruker de to første bitene io, il til å. angi hvilken av de fire intruksjonen det dreier seg om. De seks siste bitene jnz jz i2, ia, i4, is, i6, i7 angir instruksjonens parameter.. Instruksjonen inc: Rk. (io = O, i l = O l. Bitene i2, ia, i., i5,~, i7 gir k.. Instruksjonen dec Rk. (iq = O, il = 1 Rk- Bitene i2,ia,i4,is,i6,i7 gir k. Denne instruksjonen øker registeret Rk med Denne instruksjonen trekker fra 1 i registeret 3

5 . Instruksjonen jnz linjenr. (iq = 1,il = O.) Dette er en betinget hoppinstruksjon. De seks siste bitene i2, i3, i4, is, i6, i7 forteller hvilken linje i assemblerprogrammet det eventuelt skal hoppes til. Det skal hoppes dersom Z (output fra datapath) var 1 etter forrige klokkesykel.. Instruksjonen jz linjenr. (io = l, il = l.) Dette er også en betinget hoppinstruksjon. De seks siste bitene i2, i3, i4, is, i6, i7 forteller hvilken linje i assemblerprogrammet det eventuelt skal hoppes til. Det skal hoppes dersom Z (output fra datapath) var O etter forrige klokkesykel. Oppgave 2 Her et program skrevet i assemblerspråket: forts: dec R3 jnz forts Programmet utfører operasjonen R3 f- O. Programmet sørger altså for at registeret R3 settes til O, uansett hva som måtte ligge i registeret når programmet starter. Gi dette programmet i binær form, dvs. gi programmet slik det vil se ut i maskinens ROM. (Slutt. Oppgave 2.) Komponetene i figur 2 som er merket ROM, Counter og D-vippe er standard hyllevare. ROM er et 64 x 8 bit "read only memory", dvs. at det har en adresseinngang på 6 bit og gir 8 bit ut (io,il,i2.i3,i4,is,i6,i7)' D-vippe er en standard D-vippe med et bit inn og et bit ut. Counter er en standard 6-bits teller med parallell innlasting (load). Tabellen -load count o1 l x operasjon øker med 1 parallell innlasting forteller det du trenger å vite om Counter. (Vi antar at Counter er nullstilt når eksekveringen av et program starter.) Figuren viser ingen klokker og klokkeinnganger, men samtlige klokkeinnganger i arkitekturen er selvsagt koblet til den sammen klokken. De enste kompontente i figuren vi ikke har forklart er den kombinatoriske kretsen som er merket Branch Controlog maskinens instruksjonsdekoder som er merket Decoder. Det er din oppgave å konstruere disse kretsene slik at maskinen virker og blir i stand til å eksekvere assemblerkode som ligger i ROM. Oppgave 3 Tegn et portdiagram mer-kretsen-branch Control: tslutt. eppgave 3.) Oppgave 4 Tegn et portdiagram over kretsen Decoder. (Slutt. Oppgave 4.) Oppgave 5 Skrivet assemblerprogram som utfører operasjonen Ro 1-- Ro + RI. Programmet skal bevare innholdet i registeret RI' Vi tenker oss altså at det ligger et vilkårlig tall i Ro og et vilkårlig tall i RI når programmet starter. Programmet skal sørge for at summen av de to tallene legges i Ro. Videre skal programmet sørge for at den verdien RI holder når programmet er ferdig er samme verdi som RI holdt når programmet startet. Skriv assemblerkode med I.

6 "labler" etter mønster av det lille programmet fra oppgave l. Hint: Det er ikke mulig å få til dette uten å bruke (og ødelegge innholdet av) et hjelperegister. Bruk R2 som hjelperegister. (Slutt. Oppgave 5.) Oppgave 6 Hvor effektiv er den datamaskinen vi har designet i denne oppgaven? Kan du si noe om hvor mange klokkesykler som kreves for å addere to tall på vår maskin versus hvor mange klokkesykler som kreves for å addere to tall på en standard arkitektur (f.eks. arkitekturen i den tredje obligatoriske oppgaven eller i en Pentium-prosessor)? Hvor vesentlig er en eventuell forskjell i effektivitet? Skriv kort. (Slutt. Oppgave 6.) Vi skal nå utvide maskinen vår med et minne, et såkalt RAM (random access memory). Figuren 3 viser et slikt rimelig standard 2n x n RAM. (n er størrelsen på registerne i Datapath.) Inngangen W styrer hvorvidt det skrives til RAM eller ikke. N år W = l skrives det, når W = O skrives det ikke. Det ganske enkelt å utvide arkitekturen vår med et slikt RAM dersom vi er litt smarte. Vi reserverer registeret ~3, og bruker det som et fast adresseringsregister. Når det skrives (leses) til (fra) RAM, så skrives (leses) det alltid til (fra) den plassen i RAM som er gitt ved innholdet i ~3. Oppgave 7 Du skal modifisere arkitekturen i Datapath og koble til RAM-brikken fra figur 3 slik at data kan utveksles mellom registere og RAM. Utgangen av regsiteret ~3 skal kobles direkte i adresseinngangen på RAM-brikken. Du kan fritt bruke multipleksere, dekodere og eventuelle andre standard kretser (men du vil ikke trenge så veldig mange slike komponenter dersom du er litt lur). Den modifiserte versjonen av Datapath med RAM styres av et kontrollord som er litt større enn kontrollordet som styrer den umodifiserte versjonen. Beskriv formen på dette kontrollordet, og (a) gi et kontrollord som lagrer innholdet av registeret RIS i RAM. Innholdet i registeret skal lagres på adressen som ligger i adresseringsregisteret ~. (b) gi et kontrollord som henter data fra RAM til registeret R16. adressen som ligger i adresseringsregisteret ~. Data skal hentes fra (Slutt. Oppgave 7.) Vi skal nå utvide assemblerspråket over med to instruksjoner. Instuksjonen store Rk lagrer data i RAM. Parameteren Rk angir at data som skal lagres ligger i registeret Rk' Adressen hvor data skal lagres, ligger i det faste adresseringsregisteret B.63. Videre utvider vi språket med instruksjonen load Rk. Denne instruksjonen transporterer data fra RAM til datapathen. Paramet-eren Rk -e.ngir at.de.data som hentes-- skal-legges i registeret Rk' Adressen data skal hentes fra, ligger i adresseringsregisteret ~3' Oppgave 8 Modifiser maskinen i figur 2 til en maskin som kan eksekvere program skrevet i dette assemblerspråket, dvs. språket som har instruksjonene inc, dec, jnz, jz, store og load. De nødvendige forandringene i datapathen ble gjort i oppgave 7. Forklar hvordan de øvrige bestanddeler av maskinen må modifiseres. Hvis du får tid, så. tegner du portdiagrammet til maskinens intruksjonsdekoder. (Slutt. Oppgave 8.) 5

7 E R 716"1 6-til-64 DECODER o Reg O Reg i Reg 63 D R /, o 64-til-ll1tJXJ s ALU n ~ yz Figure 1: Datapath 6

8 -ol Figure 2: Hele arkitekturen 7

9

. (AABBCCDDEEFF)16 X (16)10 = (:1:)16. (AABBCCDDEEFF)16 X (20)8 = (1/)8. (AABBCCDDEEFF)16 + (1)2 = {Z)16. (1)10 + (1)10 = (W)10

. (AABBCCDDEEFF)16 X (16)10 = (:1:)16. (AABBCCDDEEFF)16 X (20)8 = (1/)8. (AABBCCDDEEFF)16 + (1)2 = {Z)16. (1)10 + (1)10 = (W)10 Denne eksamnen består av del I (tallsystemer og boolesk algebra) og del Il (datamaskinarkitektur). Det er sannsynlig at del I vill telle rundt 25 til 40 prosent, og at del Il vil telle rundt 60 til 75

Detaljer

, ~', -~ lalle trykte og skrevne hjelpemidler. I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre.

, ~', -~ lalle trykte og skrevne hjelpemidler. I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre. i G h øgskolen i oslo Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lOl23 Faglig veileder: Lars Kristiansen. Gruppe(r):, ~', -~ Dato:. - - ~ U..) Eksamenstid: Eksamensoppgaven består av: ntall sider (inkl. I forsiden):

Detaljer

Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 134A Faglig veileder: Lars Kristiansen

Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 134A Faglig veileder: Lars Kristiansen I Gruppe(r): I G høgskolen i oslo Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 34A Faglig veileder: Lars Kristiansen Dato: Eksamenstid: 09.00-2.00 Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: ; forsiden):

Detaljer

Avdelingfor ingeniørotdanning

Avdelingfor ingeniørotdanning Avdelingfr ingeniørtdanning Denne eksamnen består av fire ppgaver. Det er sannsynlig at de tre første ppgavene tilsammen vil telle rundt 50 prsent g at den siste ppgaven (ppgave 4) vil telle rundt 50 prsent.

Detaljer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur Forelesning 6: Mer om kombinatoriske kretser Aritmetikk Sekvensiell logikk Desta H. Hagos / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppsummering av digitalteknikkdelen Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er

Detaljer

G høgskolen i oslo ~~'~6"'-- - i Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre. Dato:OS~3. Faglig veileder: Lars Kristiansen.

G høgskolen i oslo ~~'~6'-- - i Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre. Dato:OS~3. Faglig veileder: Lars Kristiansen. G høgsklen i sl lemne: Datamaskinarkitektur Emnekde:lO 134A Faglig veileder: Lars Kristiansen " Gruppe(r): Eksamensppgaven består av: Antall sider (inkl. frsiden): Dat:OS3 i Antall ppgaver: -4 Eksamenstid:

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord. Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan

Detaljer

TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU

TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU 1 TDT4110 - ITGK - Hardware Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål Vite om å forstå hvordan prosessoren er oppbygd (5 deler, PC)

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

Løsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]

Løsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4] Løsningsforslag til regneøving 6 TFE4 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving 6 vårsemester 28 Utlevert: tirsdag 29. april 28 Oppgave : a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende

Detaljer

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses

Detaljer

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Lærebok: Computer organization and architecture/w. Stallings. Avsatt ca 24 timers tid til forelesning. Lærestoffet bygger på begrepsapparat

Detaljer

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer

Detaljer

Dark load-store-maskin

Dark load-store-maskin Dark load-store-maskin Figur 1: Load-store arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til load-store-maskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan den ser ut. Det finnes 32 registre

Detaljer

Løsningsforslag INF1400 H04

Løsningsforslag INF1400 H04 Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om

Detaljer

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator 6 hegskolen i oslo!~ne: Faglig veileder: i_d~maskinarkite~tur i Gruppe(r) Eksam e nsti d : 5 I EkSamensoppgaven besclr av: I Tillatte hjelpemidler Antan-slder (Ink[ i forsiden): 5 - - I Aile trykte og

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:

Detaljer

rn;t--~! Dato: !Eksamenstid: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. -- Kalkulator som ikke kan kommunisere

rn;t--~! Dato: !Eksamenstid: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. -- Kalkulator som ikke kan kommunisere ~ høgsklen i sl ~ t:..mne: DatamaskinarkitektUr IEmnekde:LU3A Faglig veileder: I Lars Kristiansen ~ I uruppe ( r Eksamens-ppgaven I. Ibestarav: - Tillatte hjelpemidler ~tillsider (inkl frsiden ): Alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer

.~~uppe(r): Dato: Eksamenstid: ;1.00 Eksamensoppgaven Antall sider (inkl Antall oppgaver: I Antall vedlegg:

.~~uppe(r): Dato: Eksamenstid: ;1.00 Eksamensoppgaven Antall sider (inkl Antall oppgaver: I Antall vedlegg: I I G høgsklen i sl Emne: Datamaskinarkitektur Emnekde:Ll34A Faglig veileder: Lars Kristiansen.~~uppe(r): Dat: 4.06.05 Eksamenstid: 09.00-;.00 Eksamensppgaven Antall sider (inkl Antall ppgaver: I Antall

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer.

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer. agens temaer agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi RISC og CISC-prosessorer Pipelining Skalare og superskalare prosessorer 26.09.03 IN 103 1 Mer om adresseringsmodi

Detaljer

Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:

Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer: Sekvensiell logikk De fleste digitale systemer har også minneelementer (f.eks flipflopper) i tillegg til kombinatorisk logikk, og kalles da sekvensiell logikk Output i en sekvensiell krets er avhengig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl 0900 til kl 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne notater Robert Roppestad "ikke-kommuniserende"

Detaljer

7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form?

7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form? Jeg har rettet alle oppgavene og legger ut et revidert løsningsforslag. Noen av besvarelsene var glitrende! 6. Hva er desimalverdien av 0 0000 0000 (2)? Tallet er gitt på toerkomplement binær form. Eneren

Detaljer

5 E, B (16) , 1011 (2) Danner grupper a' fire bit , (2) Danner grupper a' tre bit 1 3 6, 5 4 (8)

5 E, B (16) , 1011 (2) Danner grupper a' fire bit , (2) Danner grupper a' tre bit 1 3 6, 5 4 (8) 7. juni Side 8 av 17 11) Gitt det negative desimale tallet -20 (10). Hva er det samme tallet på binær 2 skomplement form? A) 110100 (2) B) 101100 (2) C) 001011 (2) Vi starter med å finne binær form av

Detaljer

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014

Notater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014 Notater: INF2270 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2014 Innhold 1 Binære tall og tallsystemer 3 1.1 Tallsystemer............................ 3 1.2 Konvertering...........................

Detaljer

4 kombinatorisk logikk, løsning

4 kombinatorisk logikk, løsning 4 kombinatorisk logikk, løsning 1) Legg sammen følgende binærtall uten å konvertere til desimaltall: a. 1101 + 1001 = 10110 b. 0011 + 1111 = 10010 c. 11010101 + 001011 = 11100000 d. 1110100 + 0001011 =

Detaljer

I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre

I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre G høgsklen i sl I Emne:- D a tama- ski narkite kt ur -EmnekOde:LOT34 Faglig veileder: Lars Kristiansen [GruPPe{r) rei

Detaljer

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !

Dagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. ! agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere

Detaljer

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012 NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 30.05.2018 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater. HIØ-kalkulator som kan lånes under eksamen. Emnenavn: Datateknikk (deleksamen 1) Eksamenstid: 3

Detaljer

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til: 2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis

Detaljer

EKSAMEN Emnekode: ITD13012

EKSAMEN Emnekode: ITD13012 EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 29.11.2017 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater. HIØ-kalkulator som kan lånes under eksamen. Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3 timer Faglærer: Robert

Detaljer

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Omid Mirmotahari (oppgave 1 4) Dag Langmyhr (oppgave 5 6) 14. juni 2012 Eksamen inf2270 V12 - fasit 1) (5%) Forkort følgende uttrykk med karnaugh diagram zw xy 00

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon:

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon: EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Dato: Tirsdag 8. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering

Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4

Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4 INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270 Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270 Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Oversatt av Rune Sætre,

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Oversatt av Rune Sætre, Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Oversatt av Rune Sætre, 2013-2016 Først: Info om kollokviegrupper Tiltenkt de som henger etter i faget og som mangler forståelse for

Detaljer

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell

Detaljer

Eksamen INF2270 våren 2018

Eksamen INF2270 våren 2018 Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Kort repetisjon fra forrige gang Kombinatorisk logikk Analyse av kretser Eksempler på byggeblokker Forenkling

Detaljer

Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)

Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) Repetisjon Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) Hovedpunkter Pensumoversikt Gjennomgang av sentrale deler av pensum Div informasjon

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Fredag 21. mai 2004 Tid. Kl

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Fredag 21. mai 2004 Tid. Kl Side av NORGES TEKNSK- NATURVTENSKAPLGE UNVERSTET nstitutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Øystein Ellingsson tlf. 95373 Eksamen i emne TFE4 DGTALTEKNKK MED KRETSTEKNKK

Detaljer

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU IN2 Logiske porter om forenkling til ALU Hovedpunkter Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forenkling av uttrykk med Karnaugh diagram Portimplementasjon Kretsanalyse Adder og subtraktor

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen

Dagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41

Detaljer

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Forelesning 9. Registre, tellere og minne Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005

Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005 Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon TFE40 Krets- og Digitalteknikk Høst 206 Løsningsforslag Øving 6 Teknologi-mapping a) Siden funksjonen T er på

Detaljer

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Tall jfr. Cyganski & Orr 3..3, 3..5 se også http://courses.cs.vt.edu/~csonline/numbersystems/lessons/index.html Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Konverteringsrutiner Tall positive, negative heltall, flytende

Detaljer

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls.

befinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls. SIE 4005, 15/10 (5. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 8.4 Hardwired Control 8.7 Microprogrammed Control 8.8 A simple computer architecture Femte forelesning: noe repetisjon. 8.9 Single-Cycle

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK .juni 20 Side av 9 NORGES TEKNISK- BOKMÅL NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 37 (Digitaldel)

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling

Detaljer

KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)

KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke) KONTROLLSTRUKTURER MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 2: Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2008 Mandag innførte vi pseudokoder

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317

Detaljer