Sist, men ikke minst, må jeg takke Asle for å ha en utømmelig kilde med tålmodighet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sist, men ikke minst, må jeg takke Asle for å ha en utømmelig kilde med tålmodighet."

Transkript

1 Forord Aller først vil jeg gjerne takke alle ungdommene som har deltatt i denne studien. Tusen takk for at dere åpent delte deres tanker og erfaringer med meg. Deres stemmer har lenge vært en del av min hverdag, og det vil de nok fortsette å være selv om prosjektet er avsluttet. Jeg vil selvfølgelig også rette en stor takk til mine veiledere John-Arne Skolbekken og Borgunn Ytterhus for alle nyttige innspill og den gode støtten underveis. Videre er jeg svært takknemlig for all hjelp og støtte jeg har fått fra Cerebral Pareseforeningens sekretariat. Først og fremst vil jeg si hjertelig takk til generalsekretær Knut Wærstad, for å ha tro på prosjektet og for å alltid å legge de praktiske forholdene til rette under hele prosessen. Det har vært uvurderlig. En spesiell takk går også til Margaretha Nicolaysen for alle gode og oppmuntrende samtaler, og til Randi Væhle Rodriguez for alltid å være engasjert og behjelpelig. Stine, Marianne og Daniele skal ha tusen takk for gode ord, og for å lese korrektur og komme med innspill. Takker også Marit og Silja for alle gode tanker. Jeg er glad for å ha venner som dere. Sist, men ikke minst, må jeg takke Asle for å ha en utømmelig kilde med tålmodighet. J.K.N.T, denne oppgaven er tilegnet deg, og alle barn og unge med cerebral parese. Oslo, mai 2007 Marie Holten

2 SAMMENDRAG Denne oppgaven har undersøkt subjektive opplevelser av funksjonshemming blant ungdom med lett cerebral parese. Bakgrunnen for studien er at det finnes relativt lite psykologisk forskning om dette temaet generelt, og av ungdom med lett cerebral parese spesielt. Formålet var derfor primært å få økt innsikt i denne gruppens erfaringer. Åtte ungdommer med lett cerebral parese ble intervjuet, og halvparten av disse skrev i tillegg personlig dagbok. Data ble analysert gjennom fortolkende fenomenologisk analyse. Et hovedfunn er at ungdommene oppfatter seg selv som normale, men opplever at andre betrakter dem som annerledes. I de fleste tilfeller er ikke det å være funksjonshemmet definerende for informantenes selvoppfatning. Analysene viser også at informantene har en relativ forståelse av funksjonshemming, hvor det er situasjonsavhengig om de opplever seg som funksjonshemmet eller ikke. Det er identifisert flere forhold som kan påvirke opplevelsen av å være funksjonshemmet. Dette kan være behovet for hjelp, frustrasjon over å ikke mestre fysiske aktiviteter, en generell opplevelse av stigmatisering eller en internalisert følelse av å være mindreverdig. Dette er faktorer som kan oppleves som en trussel mot identitet og selvfølelse. Hvordan informantene mestrer identitetstrusler varierer individuelt. Noen velger passive mestringsstrategier som å trekke seg tilbake fra sosial interaksjon eller fornekte CPen. Andre velger mer aktive mestringsstrategier er å skjule eller tilsløre funksjonsnedsettelsen, eller å redefinere betydningen av å være funksjonshemmet. Et annet funn er at informantene mener det er viktig å godta CP-en, det vil si å ikke føle seg mindreverdig på grunn av CP-en. I prosessen med å godta CP-en og få økt selvtillit fremheves blant annet faktorer som egen modning, positiv tenkning, sosial støtte samt å finne sin mestringsarena. Dette er et funn som kan vektlegges i arbeidet med sikre personer med cerebral parese og andre funksjonsnedsettelser, psykososialt velvære.

3 1.0 Innledning Forskningsspørsmål Oppgavens formål Disposisjon for oppgaven Studiens bakgrunn og teoretiske rammeverk Hva er funksjonshemming? Den medisinske modellen Kritikk av den medisinske modellen Den sosiale modellen Kritikk av den sosiale modellen Mot en samlende forståelse av funksjonshemming En miljørelativ definisjon En utvidet sosial modell - denne oppgavens utgangpunkt Funksjonshemming som stigmatisering Ungdomstid, identitet og selvet Selvbilde og selvfølelse hos unge med funksjonsnedsettelser Mestring av stigmatisering Mestring av stigma blant funksjonshemmede Metodologi og forskningsdesign Forskningstilnærming Metodebegrunnelse Om fortolkende fenomenologisk analyse Personlig dagbok som metode Kvalitativt intervju som metode Inklusjonskriterier Rekrutteringsprosedyrer Utvalgets størrelse og sammensetning Datainnsamling Å skrive personlig dagbok Intervjuguide Gjennomføring av intervjuene Dataregistrering Dataanalyse Analysen trinn for trinn Min rolle som forsker Om informantene

4 4.0 Resultat og diskusjon Selvoppfatning; Jeg er normal, men i andres øyne er jeg annerledes Oppsummerende diskusjon Opplevelser av funksjonshemming Betydningen av fysiske barrierer Behov for hjelp Betydningen av funksjonsnedsettelsen Sosiale barrierer Fordommer og stigmatisering Ensomhet og avvisning Indre barrierer - En følelse av mindreverdighet Oppsummerende diskusjon Mestring Å skjule funksjonsnedsettelsen Å gå i mentale fakkeltog - redefinering av funksjonshemming Å godta CP-en Modning og innsikt Å tenke positivt Oppsummerende diskusjon Avsluttende diskusjon Oppsummering og implikasjoner for videre forskning Diskusjon av kvalitetskriterier Troverdighet Bekreftbarhet Overførbarhet Etiske betraktninger Utformingen av studien Gjennomføring av studien Presentasjon av funnene Referanser

5 1.0 Innledning Funksjonshemmede er på mange områder er en marginalisert gruppe i samfunnet (NOU, 2001:22). Siden begynnelsen av 1980-tallet har både FN og Norge hatt et politisk mål om å sikre funksjonshemmede full likestilling og samfunnsmessig deltagelse. Til grunn for dette ligger en økt politisk bevissthet om at det finnes samfunnsmessige barrierer som må bygges ned for at funksjonshemmede kan inkluderes i samfunnet (Grue, 2004). I 1993 vedtok FNs generalforsamling Standardregler for like muligheter for personer med redusert funksjonsevne. Med like muligheter menes at funksjonshemmede skal ha lik tilgang til å delta i samfunnet som alle andre (FN, 1993). Dette innebærer et fysisk tilgjengelig samfunn, samt tilgang til utdanning og arbeidsliv, sosial sikkerhet, familieliv og personlig integritet, kultur, rekreasjon og sport og religion (FN, 1993). I 2006 ble det vedtatt en FN-konvensjon om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser som anerkjente funksjonshemming som en menneskerettighetssak. Her slås det fast at de alminnelige menneskerettighetene også gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne, og alle statene forplikter seg til å arbeide aktivt for å ivareta disse rettighetene (FN, 2006). Både standardreglene og konvensjonen sier at bevisstgjøring er blant forutsetningene for å sikre funksjonshemmede full likestilling og samfunnsdeltagelse. I konvensjonen fra 2006 spissformuleres dette til at landene forplikter seg til å nedkjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksiser relatert til personer med funksjonshemminger, inkludert de som er basert på kjønn og alder, og på alle områder i livet (FN, 2006; artikkel 8b). Norge har siden 1980-tallet hatt nasjonale handlingsplaner for funksjonshemmede med basis i FNs standardregler (Brynn, 2006). Med økt politisk fokus på funksjonshemmedes levekår startet også offentlig finansiering av forskning om funksjonshemming, noe som har stimulert til økt forskning på feltet de siste årene (Grue, 2001). Nordisk forskning om funksjonshemming setter fokus på samfunnsmessig tilgjengelighet, men åpner også for studier av mer medisinsk art. Det later til å være en generell oppfatning at psykologisk forskning primært har vært orientert mot rehabilitering og de mer medisinske sidene ved det å ha en funksjonsnedsettelse (Grue, 2001). Fra radikalt hold har psykologien blitt beskyldt for å betrakte funksjonshemming som en tragisk skjebne som individet passivt må tilpasse seg (Oliver, 1990a; 1990b; 1996). Denne kritikken kan imidlertid nyanseres med å trekke frem både psykologisk teori og empiri som har til hensikt å forbedre marginaliserte gruppers samfunnmessige stilling generelt og funksjonshemmede spesielt (White, 2005). I tillegg er 3

6 fordommer og stereotypier sentrale tema i sosialpsykologien, og med henblikk til rettighetskonvensjonen som eksplisitt sier at dette skal nedkjempes, kan sosialpsykologien gi et nyttig bidrag i kampen for funksjonshemmedes likestilling og samfunnsdeltagelse. Min personlige interesse for funksjonshemmedes livssituasjon ble vekket da et barn i nær familie ble født lett cerebral parese. Etter hvert som barnet ble eldre fikk jeg behov for å vite mer om hvordan livet med cerebral parese kunne arte seg. Samtidig var det én spesiell hendelse som vekket min faglige interesse: Jeg så min lille niese som hadde CP løpe rundt med vennene i nabolaget. Hun var med på leken, men var ikke på samme sted som de andre fordi hun løp saktere. Det virket som hun var innenfor og utenfor på samme tid. Dette fikk meg til å lure på hvilken betydning funksjonshemming kan ha i et sosialt samspill. Spesielt tenkte jeg på hvordan dette ville oppleves i ungdomstiden som anses som en sårbar tid hvor det er viktig å være lik og gjøre det samme som sine jevnaldrende. Som psykologistudent var det naturlig for meg å gå til forskningslitteraturen og ekspertene for å få mer kunnskap. Siden jeg ønsket å få innsikt i funksjonshemmedes egne opplevelser, tenkte jeg at ekspertene i dette tilfelle måtte være ungdommer som hadde lett CP selv. Litteratursøk i Bibsys og flere ulike databaser viste at det fantes relativt få kvalitative studier av ungdommers subjektive opplevelser av å være funksjonshemmet. Feltet var dominert av studier som enten var kvantitative målinger av selvbilde, eller hadde en sosiologisk tilnærming. Mye av forskningen på barn og unge med funksjonsnedsettelser var også knyttet til integrering i skolen, og her var det en klar overvekt av studier som omhandlet unge med lærevansker og psykisk utviklingshemming. Fokuset var også i stor grad rettet mot andres holdninger til funksjonshemmede. Siden dette var på et tidspunkt hvor jeg skulle bestemme tema for min hovedfagsoppgave, bestemte jeg meg for å utforske temaet ungdom med cerebral parese nærmere. 1.1 Forskningsspørsmål Det overordnede forskningsspørsmål som stilles i denne oppgaven er: - Hvordan opplever ungdom med lett cerebral parese det å være funksjonshemmet? For å konkretisere hva som menes med opplevelser, kan det deles inn i tre spesifiserte spørsmål: - Hvilken betydning har funksjonshemming for selvoppfatning? - Hvilke faktorer bidrar til en opplevelse av funksjonshemming? - Hvordan mestres utfordringer knyttet til det å være funksjonshemmet? 4

7 1.2 Oppgavens formål Oppgavens overordnede formål er å gi økt kunnskap om hvordan ungdom med lett cerebral parese opplever det å være funksjonshemmet. Som fenomen kan funksjonshemming være et resultat av både funksjonsnedsettelser og fysiske og sosiale barriere, som for eksempel utilgjengelighet eller fordommer. Med større innsikt i hvilke faktorer som spiller inn i ungdommenes opplevelse av funksjonshemming, kan det videre skapes økt bevissthet om hvilke tiltak som kan iverksettes for å fremme psykososialt velvære og livskvalitet hos denne gruppen. Ønsket er at denne kunnskapen kan være til nytte både for de som på ulike områder er knyttet til unge med cerebral parese enten det er privat eller profesjonelt. Jeg håper også at personer som selv har cerebral parese kan ha nytte av å lese informantenes fortellinger, ved at de får innblikk i erfaringer som kanskje er lik deres egne. Generelt gir informantenes fortellinger verdifull innsikt som kan bidra til økt forståelse for hvordan det er å være ung og funksjonshemmet. 1.3 Disposisjon for oppgaven Kapittel to handler om oppgavens teoretiske bakgrunn. Det gjøres først rede for ulike forståelser av funksjonshemming. Deretter beskrives teoretiske tilnærminger til selvet, identitet og identitetsutvikling. Videre presenteres eksisterende empiri om identitet og selvbilde hos ungdom med funksjonsnedsettelser som kan danne et bakteppe for denne studien. Til slutt i kapittel to betraktes funksjonshemming i et stigmaperspektiv og det blir presentert utvalgte deler av forskningen om stigmatisering som en identitetstrussel og mestring av dette. Kapittel tre tar for seg studiens design og metodologi. Det inneholder beskrivelser av epistemologisk utgangspunkt, fortolkende fenomenologisk analyse som metode, samt beskrivelser av studiens praktiske gjennomføring. I kapittel fire presenteres og diskuteres resultatene. Resultatkapittelet er delt inn i tre deler, et til hvert av de tre spesifikke forskningsspørsmålene. Det vil si at del en handler om informantenes oppfatning av seg selv som funksjonshemmet. Del to omhandler utfordringer og faktorer som bidrar til opplevelser av funksjonshemming, og del tre dreier seg om hvordan ungdom mestrer utfordringer knyttet til det å være funksjonshemmet. Etter hver del diskuteres funnene i lys av teori og eksisterende empiri. I kapittel fem vil det bli ført en generell diskusjon, og her diskuteres også studiens kvalitet og implikasjoner for videre forskning. 5

8 2.0 Studiens bakgrunn og teoretiske rammeverk I dette teorikapittelet vil jeg først gjøre rede for ulike forståelser av funksjonshemming, og deretter presenterer jeg definisjonen som anvendes i denne oppgaven. Som teoretisk rammeverk vil jeg anvende stigmatiseringsteori og tar utgangpunkt i stigmatisering som en identitetstrussel. Stigmatiseringsteori har en helhetlig tilnærming som i tillegg til å belyse informantenes opplevelser av å være funksjonshemmet, også åpner for å forstå hvordan informantene responderer på sine opplevelser. Siden denne oppgaven dreier seg om ungdom, beskriver jeg kort teorier om identitetsdannelse i ungdomstiden. Deretter går jeg over til å presentere empiri om selvoppfatning hos unge med funksjonsnedsettelser. Til slutt gjør jeg rede for teori og tidligere empiri om mestring av stigmatisering. 2.1 Hva er funksjonshemming? De fleste av oss har en intuitiv forståelse av hva funksjonshemming er, og hvilke personer som kan kalles funksjonshemmede. I vitenskaplig forskning henviser imidlertid funksjonshemming til ulike fenomener avhengig av hvilket paradigme forskningen er forankret i (Grue, 2004). I denne oppgaven gjøres det rede for to overordnede modeller av funksjonshemming, henholdsvis den medisinske og sosiale modellen. I sine rendyrkede utgaver kan disse modellene betraktes som diametrale motsatser, og de tydeliggjør derfor forskjellene i de ulike forståelsene av funksjonshemming. Videre presenteres en mer samlende forståelse som benyttes både i norsk sosialpolitisk sammenheng og generelt i samfunnsvitenskaplig forskning om funksjonshemming. Tilslutt gjøres det rede for definisjonen som denne studien tar utgangpunkt i. 2.2 Den medisinske modellen I følge den medisinske modellen er funksjonshemming identisk med, eller forårsaket av en funksjonsnedsettelse i form av skade eller sykdom. Funksjonshemming betraktes derfor som et biomedisinsk avvik fra den statistiske normen for individers fysiske eller psykiske funksjon (Grue, 2001; Söder, 1989). Den medisinske modellen kan illustreres på følgende måter: Funksjonsnedsettelse funksjonshemming Funksjonsnedsettelse = funksjonshemming 6

9 Skader eller sykdommer klassifiseres gjerne ved diagnoser, og cerebral parese er ett eksempel på dette. Cerebral parese er imidlertid ikke én bestemt diagnose, men en samlebetegnelse på flere grupper av motoriske funksjonsnedsettelser som er ikke-progressive, og forårsaket av skader eller forstyrrelser i hjernen som har oppstått tidlig i hjernens utvikling (Mutch, Alberman, Hagberg, Kodoma, & Perat, 1992). Når funksjonshemming defineres som en diagnose eller mangel i fysisk/psykisk funksjon, forstås funksjonshemmingen en personlig begrensing og et individuelt problem. Tiltak som har til hensikt å forbedre individets situasjon må da følgelig rettes mot individet selv i form av medisinering, operative inngrep, trening og tekniske hjelpemidler (Grue, 1998) Kritikk av den medisinske modellen Medisinsk arbeid har unektelig bidratt til forbedret helsetilstand for mange funksjonshemmede, men et utelukkende fokus på funksjonsnedsettelser og diagnoser kan føre til en begrenset forståelse av funksjonshemming (Grue, 2004). Den medisinske modellen tar ikke i betrakting at sosiale forhold også kan virke funksjonshemmende. Fra samfunnsfaglig hold kan det hevdes at den medisinske modellen ikke skjelner mellom tilstander som krever individuell behandling og de som krever politisk handling (Grue, 2001). For eksempel kan modellen ha betydning på områder som ligger utenfor medisinens virkeområde, slik som er tilfelle diagnoser brukes som fordelingsnøkkel for å avgjøre hvilke personer som kvalifiserer til å få trygdeytelser eller andre former for offentlig støtte (Grue, 2004). Den medisinske forståelsen er også kritisert for å sykeliggjøre og medikalisere funksjonshemmedes liv, og for å generelt fremstille funksjonshemming som en tragisk skjebne (Oliver, 1990a; 1990b; 1996). Psykologisk forskning om funksjonshemming er også rammet av denne kritikken og for å ha fokus på hvordan individet best kan tilpasse seg og godta denne tragiske skjebnen (Finkelstein, 1990; Oliver, 1996). 2.3 Den sosiale modellen Som en reaksjon på den medisinske modellen har det blitt utviklet en sosial modell av funksjonshemming. Den sosiale modellen har sine røtter i hovedsakelig britiske organisasjoner bestående av aktivister som selv hadde funksjonsnedsettelser. På 1970-tallet startet disse en politisk kamp for funksjonshemmedes rettigheter, og som grunnlag for sitt politiske program utformet de en sosial definisjon av funksjonshemming (Oliver, 1996). 7

10 Senere har denne definisjonen tjent som konseptuelt rammeverk innen store deler av forskningsfeltet disability studies (Oliver, 1996; Thomas, 1999). Hovedpoenget med den sosiale modellen er å oppheve kausalsammenhengen mellom det å ha en funksjonsnedsettelse og det å være funksjonshemmet. I stedet impliseres det at samfunnet er organisert på en måte som skaper sosiale barrierer som begrenser aktivitet og sosial deltagelse for personer med funksjonsnedsettelser (Oliver, 1996). Funksjonshemming ansees som et resultat av manglende samfunnsmessig tilgjengelighet, og ikke en individuell begrensning. Dermed legges ansvaret for funksjonshemmedes livssituasjon i større grad i politiske hender. Den sosiale modellen kan illustreres på følgende måte: Sosial barriere funksjonshemming Sosiale barrierer kan være både fysiske og strukturelle. Det kan for eksempel være fysisk utilgjengelige bygninger og transporttjenester, strukturelt ekskluderende arbeidsordninger eller undervisning, samt individuelle fordommer og institusjonell diskriminering (Oliver, 1996) Kritikk av den sosiale modellen Selv om den sosiale modellen har sin opprinnelse i organisasjoner av og for funksjonshemmede, har den også mottatt kritikk fra funksjonshemmede. Modellen er blant annet blitt kritisert for sitt ensidige fokus på strukturelle og fysiske barrierer (Shakespeare, 1994; Thomas, 1999). Den kan også sies å forsømme betydningen av kulturelle barrierer i form av kollektive forestillinger om funksjonshemmede (Shakespeare, 1994). Modellen beskyldes også for å oversosialisere funksjonshemming, og ikke åpne for det faktum at funksjonsnedsettelsen i seg selv kan legge restriksjoner på en persons aktivitet (Bury, 1997). Samtidig ignoreres de personlige opplevelsene av funksjonshemming (Morris, 1991; Thomas, 1999). Forsvarere av den sosiale modellen benekter ikke eksistensen av personlige erfaringer, men mener dette er irrelevant i den politiske kampen for funksjonshemmedes rettigheter (Oliver, 1996). Andre teoretikere hevder, i tråd med 70-tallets feministiske slagord, at det personlige er politisk (Morris, 1991; Thomas, 1999). De mener at personlige opplevelser er viktige for å øke forståelsen av funksjonshemming som fenomen (Thomas, 1999), og for å 8

11 vise at undertrykkende politikk har innflytelse på funksjonshemmedes liv ved å bidra til internalisert undertrykking (Morris, 199; Sheldon, 1999). Selv om den sosiale modellen ønsker å ta et oppgjør med normalitetens ideologi, kan det hevdes at både den sosiale og den medisinske modellen tar utgangspunkt i en form for normalitet. I den medisinske tas det utgangspunkt i den normale kroppen, mens i den sosiale er det et normalt dagligliv, og da spesielt retten til arbeid (Grue, 2004). I ytterste konsekvens kan fokuset på det normale dagliglivet marginalisere erfaringene til grupper av funksjonshemmede basert på kjønn, kulturell bakgrunn, seksuell orientering eller alder (Thomas, 1999). Et annet kritisk poeng kan være at den sosiale modellen sammenblander fag og politikk. I vitenskapelig sammenheng kan det bli problematisk hvis teoriutvikling underordnes den politiske målsetting (Söder, 1989). I verste fall kan det svekke forskningens kritiske posisjon ved at ønsket om å være politisk korrekt bidrar til produksjon av ensidig forskning (Bury, 1997). Selv om den medisinske modellen generelt ikke synes å ha en uttalt politisk agenda, har også den politiske implikasjoner ved at den får betydning ved tildeling av offentlig støtte slik det ble vist i Mot en samlende forståelse av funksjonshemming Selv om den sosiale modellen er konseptuelt rammeverk i disability studies, er det imidlertid ikke all samfunnsvitenskaplig forskning om funksjonshemming som tar utgangpunkt i en rendyrket sosial modell. Gjennom de tre siste tiårene er det blitt gjort flere forsøk på å integrere den medisinske og sosiale forståelsen (Grue, 2004). Samtidig har subjektive erfaringer som livskvalitet og opplevd helsetilstand, generelt fått økt oppmerksomhet (Üstün, Chatterji, Bickenbach, Trotter & Saxena, 2001). International Classification of Functions (ICF) er et klassifiseringssystem utarbeidet for Verdens Helseorganisasjon som skal samle en medisinsk og sosial forståelse av funksjonshemming. Dette er et omfattende klassifiseringssystem som ikke vil bli beskrevet her, men i stedet velger jeg å beskrive en lignende forståelse av funksjonshemming som ofte brukes i norsk samfunnsvitenskapelig og politisk sammenheng. 9

12 2.4.1 En miljørelativ definisjon I norsk samfunnsvitenskapelig forskning om funksjonshemming anvendes hovedsakelig en miljørelativ definisjon hvor funksjonshemming er et resultat av misforhold mellom individets funksjonsevne og de krav samfunnet stiller til funksjon (Grue, 2004). Det vil dermed være situasjonsavhengig hvorvidt en person blir funksjonshemmet eller ikke. Denne definisjonen representerer også den norske politiske forståelsen av funksjonshemming. I den norske offentlige utredningen Fra bruker til borger (NOU 2001:22) differensieres det mellom tre begreper. Redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse brukes om tap av, skade på, eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Funksjonshemmende forhold henviser til misforhold mellom individets forutsetninger og de krav miljøet eller samfunnet stiller til funksjon på områder som er av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Til slutt brukes betegnelsen funksjonshemmet om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av misforholdet mellom funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav (NOU 2001: 22). Det kan illustreres slik: Person med funksjonsnedsettelse + funksjonshemmede forhold = funksjonshemming En slik forståelse av funksjonshemming er ikke like radikal som den sosiale modellen og impliserer en indirekte kausalsammenheng mellom funksjonsnedsettelser og funksjonshemming (Grue, 2004). Ut fra den miljørelative definisjonen bør ikke betegnelsen funksjonshemmede benyttes ved generell omtale av personer, fordi funksjonshemmingen ikke er en egenskap ved individet, men en situasjon de kan befinne seg i. I stedet skal personene omtales som personer med funksjonsnedsettelser/ redusert funksjonsevne. På basis av definisjonen som anvendes i denne oppgaven, velger jeg å bruke betegnelsene funksjonshemmede og personer med funksjonsnedsettelser om hverandre. Årsaken til dette vil bli ytterligere utdypet etter at jeg har gjort rede for den anvendte definisjonen En utvidet sosial modell - denne oppgavens utgangpunkt Carol Thomas (1999) definisjon av funksjonshemming kan sies å representere en annen samlende forståelse av funksjonshemming, og det er denne definisjonen som vil være denne oppgavens utgangspunkt for å beskrive og fortolke opplevelser av funksjonshemming. Som et 10

13 forsøkt på å imøtegå deler av kritikken den sosiale modellen har mottatt, utvider Thomas den til å omfatte personlige opplevelser av funksjonshemming. I tillegg erkjenner hun at den fysiske funksjonsnedsettelsen alene kan legge restriksjoner på et individs aktivitet, men hun anser ikke dette som å være en del av fenomenet funksjonshemming. Jeg vil kort klargjøre hva Thomas mener med dette, før jeg går videre til å presentere hennes definisjon av funksjonshemming. Selv om funksjonshemming er en form for sosial undertrykking som begrenser aktiviteten til personer med funksjonsnedsettelser, mener Thomas at ikke alle begrensninger nødvendigvis skyldes sosial undertrykking. Thomas bruker sin egen situasjon som eksempel: Hun mangler venstre arm og det at hun ikke kan holde en skje i venstre hånd skyldes ikke sosial undertrykking, men er en effekt av funksjonsnedsettelsen (impairment effect). Å ikke kunne holde skjeen er derfor per definisjon ikke en funksjonshemming. - Men hvis personer med makt til det hadde sagt at hun ikke kunne jobbe eller bli mor fordi hun manglet en arm, da hadde det vært sosial undertrykking og følgelig funksjonshemming. Thomas holder altså fast ved den sosial modellens prinsipp om at funksjonshemming skyldes undertrykkende sosiale praksiser som begrenser aktiviteten til personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg inkorporeres sosiale prosesser og praksiser som kan true deres psykologiske velvære. Det finnes altså ikke bare fysiske og strukturelle barrierer som begrenser hva personer med funksjonsnedsettelse kan gjøre, det finnes også psykososiale barrierer som begrenser hvem de kan være (Thomas, 1999). Thomas kaller dette barrieres to being, her oversatt til eksistensielle barrierer. Disse barrierene er sosiale prosesser og praksiser som kan true det psykologiske velvære til personer med funksjonsnedsettelser ved å ha negativ påvirkning på personlig identitet, subjektivitet og indre landskap (Thomas, 1999;46). Selv i fravær av fysiske og strukturelle barrierer vil psykososiale barrierer kunne begrense livsutfoldelsen til personer med funksjonsnedsettelser (Reeve, 2002). Thomas gir dermed følgende definisjon av funksjonshemming: Disability is a form of social oppression involving the social imposition of restrictions of activity on people with impairments and the socially engendered undermining of their psychoemotional well-being. ( Thomas, 1999;3) 11

14 Thomas definisjon er oversatt til norsk av Lars Grue (2004). Han savner imidlertid eksplisitt vektlegging av en kulturell dimensjon og inkorporerer derfor denne i sin oversettelse: Funksjonshemming er en form for sosial og kulturell undertrykkelse som innebærer at det eksisterer eller blir lagt restriksjoner på utfoldelsen til mennesker med bestemte biologiske og /eller fysiologiske kjennetegn, samtidig som deres psykososiale velbefinnende undergraves. (Grue, 2004;15). Vi ser her at Grue har oversatt psycho-emotional well-being til psykososialt velbefinnende. I det følgende velger jeg å bruke et tilsvarende begrep, nemlig psykososialt velvære. Psykologisk velvære kunne også vært benyttet, men psykososial er valgt fordi det henspeiler til et individs psykologiske reaksjon på sin sosiale situasjon som funksjonshemmet. En ulempe ved Thomas definisjon og Grues oversettelse er at de er nokså generelle, og de kan med fordel avgrenses i forskningssammenheng. I denne oppgaven vil jeg betrakte stigmatisering og fordommer som eksempel på sosiale prosesser som kan true funksjonshemmedes psykososiale velvære. Som psykososialt velvære vil jeg behandle det å ha en positiv identitet/selvoppfatning og selvfølelse. Det er flere ulike sosiale prosesser og praksiser som kan undergrave psykososialt velvære hos personer med funksjonsnedsettelser, og i forskningslitteraturen er det spesielt tre forhold som fremheves (Reeve, 2006): 1) Våre fysiske omgivelser er ofte utformet på en måte som ekskluderer funksjonshemmede (Oliver, 1996). Møtet med et utilgjengelig samfunn kan gi funksjonshemmede en følelse av at deres sosiale deltagelse, eller hele deres person, er mindre verdt eller uønsket, og derigjennom kan deres psykososiale velvære trues (Reeve, 2006). 2) Negative reaksjoner, holdninger og atferd i sosial interaksjon kan også representere en trussel mot funksjonshemmedes psykososiale velvære. Thomas (1999) mener at både familie, kjente, medisinsk personell, og fremmede kan vise holdninger og atferd basert på negative kollektive forestillinger om funksjonshemmede, og som kan være med på å redusere funksjonshemmedes psykososiale velvære. Personer med synlige funksjonsnedsettelser kan for eksempel oppleve fremmedes blikk, nysgjerrighet eller respektløse henvendelser som nedverdigende (Reeve, 2004; 2006). Slike opplevelser kan utløse en frykt eller skam som 12

15 bidrar til at personer med funksjonsnedsettelser trekker seg tilbake fra sosiale arenaer, og indirekte begrense funksjonshemmedes aktivitet (Reeve, 2006). 3) Internalisert undertrykking (internalised oppression) kan også true det psykososiale velværet til personer med funksjonsnedsettelser. Internalisert undertrykking betyr at medlemmer av en marginalisert gruppe internaliserer negative kollektive forestillinger, eller majoritetens fordommer ovenfor den marginaliserte gruppen (Morris, 1991; Reeve, 2006). Satt på spissen kan det bety å internalisere den lave verdien normale setter på avvikerens liv. Internalisert undertrykking kan fungere som en indre barriere fordi de begrenser individets oppfatning av hvem de har potensial for å være, eller hvilke roller de ser seg i stand til å fylle. Internalisert undertrykking kan kanskje ikke kalles en sosial prosess i seg selv, men kan heller betraktes som resultatet av en sosial prosess som tillegger et liv som funksjonshemmet lavere verdi. Som nevnt innledningsvis har psykologisk forskning blitt kritisert for å ha et tragedieperspektiv på funksjonshemming. Psykologien er imidlertid et mangfoldig fagfelt, så kritikken kan ikke rettes mot faget som helhet. Disipliner som sosial- og samfunnspsykologi kan for eksempel representere innfallsvinkler som gir økt forståelse for opplevelser av og reaksjoner på, diskriminering, fordommer og stigmatisering. Anvendt samfunnspsykologi kan også bidra til økt empowerment, selvbestemmelse og samfunnsdeltagelse for personer med funksjonsnedsettelser (White, 2005). I tillegg kan ulike deler av psykologien benyttes for å utforske identitet, selvforståelse og internalisert undertrykking hos personer med funksjonsnedsettelser (Shakespeare, 1996). Dette er bare noen eksempler på at psykologisk forskning også kan bidra til å belyse funksjonshemming ut fra en sosial forståelse. Før vi går videre kan det være på sin plass med en semantisk klargjøring. Som vist i punkt skiller den miljørelative modellen mellom personer med funksjonsnedsettelser og funksjonshemmede. Når psykososiale og eksistensielle barrierer inkorporeres i forståelsen av funksjonshemming kan det derimot bli vanskeligere å avgrense i hvilke situasjoner en person per definisjon er funksjonshemmet. Kombinert med at disabled / disabled people (og ikke people with impairments) brukes generelt i forskningen denne oppgaven tar utgangspunkt i, velger jeg å bruke både funksjonshemmede og personer med funksjonsnedsettelser/ redusert funksjonsevne i denne oppgaven. Sistnevnte vil bli brukt i de tilfeller hvor det siktes til betydningen av selve funksjonsnedsettelsen. 13

16 2.5 Funksjonshemming som stigmatisering A person who is stigmatized is a person whose social identity, or membership in some social category, calls into question his or her full humanity - the person is devalued, spoiled or flawed in the eyes of others. (Crocker, Major & Steele, 1998; 504) Personer med funksjonsnedsettelser kan betraktes som en stigmatisert gruppe i vårt samfunn (Goffman, 1975; Grue, 1998; 2001; Hebl & Kleck, 2000). Vi har sett at i norsk sosialpolitikk anvendes det en miljørelativ definisjon av funksjonshemming som impliserer at funksjonshemming skyldes et misforhold mellom individets funksjonsevne og samfunnets krav til funksjon. Samfunnet generelt preges i større grad av mer eller mindre uttalte oppfatninger om funksjonshemmede som annerledes, fremmede eller mindre verdt, og stigmatisering kan sies å danne en meningsbærende ramme for hvordan personer med funksjonsnedsettelser blir oppfattet og behandlet i samfunnet (Grue, 2001). Stigmatisering kan true være en trussel mot psykososialt velvære (Major & O`Brien, 2005), og kan derfor ha fellestrekk med det Thomas (1999) kaller funksjonshemmingens psykososiale dimensjon. Stigmatisering betraktes som en sosial konstruksjon som involverer minst to komponenter. 1) Individuelle kjennetegn eller egenskaper som betraktes som å representere en annerledeshet. 2) En påfølgende devaluering av hele personens karakter på bakgrunn av den betraktede annerledesheten (Dovidio, Major & Crocker, 2000). Det er flere typer markører eller kjennetegn som kan representere et stigma. Stigma kan enten være synlige eller usynlige, de kan være kontrollerbare (selvforskyldt) eller ukontrollerbare. Videre kan stigmaet knyttes til individets utseende, atferd eller gruppemedlemskap (Major & O`Brien, 2005). Eksempler på dette kan være henholdsvis kroppslige eller fysiske avvikelser, homofili og alkoholisme, eller etnisitet. Å ha cerebral parese vil være et synlig, ukontrollerbart stigma som er knyttet til utseende. Til stigmaet er det videre knyttet negative evalueringer, stereotyper og fordommer som er velkjente og utbredte i en kultur (Crocker, Major & Steele, 1998). Disse negative oppfatningene kan sies å utgjøre kollektive forestillinger om den gruppen den stigmatiserte tilhører. På bakgrunn av disse kollektive forestillingene blir den stigmatiserte tillagt en devaluerende sosial identitet. Det synlige stigmaet kan også bli den stigmatisertes primære og mest betydningsfulle kjennetegn. Dermed kan alle egenskaper og handlinger bli tolket i lys av stigmaet, og identiteten som stigmatisert 14

17 overskygger alle andre identiteter individet har (Dovidio, Major & Crocker, 2000). Dette betyr at stigmatisering som fenomen involverer mer enn fordommer og diskriminering fordi hele den stigmatisertes person og karakter blir devaluert på bakgrunn av stigmaet (Dovidio, Major & Crocker, 2000; Major & O`Brien, 2005). Personer som har fysiske funksjonsnedsettelser kan for eksempel bli oppfattet som også å ha reduserte intellektuelle ferdigheter, være uegnet som arbeidstagere eller foreldre, uselvstendige og generelt hjelpetrengende (Grue, 2001). På basis av dette kan stigmatisering betraktes som en identitetstrussel som truer en positiv identitet og selvfølelse (Major & O Brien, 2005). Selv om stigmatiserte personer blir utsatt for sosial devaluering er det viktig å merke seg at responsen ikke alltid er utelukkende negativ (Dovidio, Major & Crocker, 2000). Parallelt med negative representasjoner av funksjonshemmede eksisterer det i mange tilfeller også en sosial norm om å være snill mot funksjonshemmede. Denne normen kan gjøre det uakseptabelt å ytre fordommer mot funksjonshemmede (Hebl & Kleck, 2000). En annen konsekvens av normen om å være snill mot funksjonshemmede kan være at funksjonshemmede i ulike situasjoner opplever at andre ønsker å hjelpe dem (Hebl & Kleck, 2000). Umiddelbart kan det å hjelpe oppfattes som en positiv handling, men studier viser at det kan oppleves som negativt når hjelpen gis uten at personen som mottar den er blitt forespurt om det er nødvendig eller ønsket (Morris, 1991). Hjelpeatferden synes derfor ikke bare å ha utspring i normen om å være snill mot funksjonshemmede, men også i oppfatningen om at funksjonshemmede er uselvstendige (Hebl & Kleck, 2000). Kvalitative studier viser videre at funksjonshemmede kan oppleve å bli gjort til objekt for dagens gode gjerning slik at de som hjelper kan føle seg bedre, og at folk kan bli fornærmet når den uønskede hjelpen avvises (Morris, 1991). Ut fra dette tolkes hjelpeatferden som frarøving av autonomi (Morris, 1991). Jeg har nå redegjort for ulike forståelser av funksjonshemming i forskningen, og for den meningsbærende rammen funksjonshemming ofte betraktes i generelt i samfunnet. Jeg vil nå gå over til å presentere sentrale aspekter ved ungdomstiden. 15

18 2.6 Ungdomstid, identitet og selvet Fokus for denne oppgaven er ungdom med lett CP, og jeg vil derfor kort oppsummere noen generelle psykologiske utviklingstrekk i ungdomstiden. I de fleste kulturer regnes perioden fra år og frem årsalderen som en ungdomstid hvor individet tar steget fra barndom over til voksentilværelse (Santrock, 2005). Ungdomstiden har tradisjonelt blitt betraktet som en turbulent tid med storm og stress hvor ungdom preges av konflikter, forvirring og et ustabilt følelsesliv (Hall i Santrock, 2005). Dette synet er etter hvert blitt noe modifisert, men omfattende studier tyder på at ungdom og spesielt jenter, har dårligere selvfølelse i tenårene (Santrock, 2005). I løpet av ungdomstiden gjennomgår individet en rekke biologiske, kognitive og sosioemosjonelle endringer (Santrock, 2005). Kroppen vokser til sin fulle størrelse og modnes seksuelt, evnen til å tenke logisk og abstrakt øker, og individet løsriver seg fra foreldrene og utvikler seg til et selvstendig individ. I overgangen fra barn til voksen er det et sentralt prosjekt å utvikle en personlig identitet, det vil si å bli bevisst hvem man er som person (Heaven, 2001). Spørsmål om hvordan selvet dannes og identiteten utvikles, er forsøkt besvart med en rekke ulike teorier. En fullverdig redegjørelse for disse teoriene er det ikke rom for i denne oppgaven, så jeg kan kun kort nevne det som generelt har blitt ansett som identitetens eller selvets grunnlag. Fra et kognitivt utviklingsperspektiv er selvets utvikling betinget av stadiene i den kognitive utviklingen til barn og unge (Harter, 2003). Etter hvert som individet utvikler evnen til å tenke abstrakt, er de også i stand til å tenke om seg selv i mer abstrakte former (Harter, 2003). Små barn beskriver seg selv i henhold til konkrete observerbare kjennetegn som for eksempel hårfarge og alder, men etter hvert som de blir eldre vektlegger de mer globale og sammensatte personlige egenskaper (Harter, 2003). Selvet kan også betraktes som å ha en sosial opprinnelse. I følge sosial interaksjonismen dannes selvet på bakgrunn av de oppfatninger andre har av individet (Hewitt, 2000). I en slik tilnærming er det den sosiale responsen som former selvet, og intrapsykiske prosesser tillegges liten, eller ingen betydning. De kognitive og sosiale perspektivene kan også kombineres ved at selvet betraktes som en sosialkognitiv konstruksjon (Harter, 1999). Det vil si at individets kognitive utvikling danner rammen for hvordan individet oppfatter seg selv, mens de sosiale responsene fyller rammen med innhold (Harter, 1999). 16

19 Videre kan identitetsdannelse også betraktes ut fra en narrativ tilnærming som impliserer at identiteten konstrueres og opprettholdes gjennom språket (Kroger, 2000). I den narrative tilnærmingen studeres ofte individuelle livshistorier for å undersøke hvordan individer danner mening og skaper helhetlige og meningsfulle fortellinger om sine liv og hvem de er. En samlende tilnærming til identitetsutvikling kan være Eriksons (1969) psykososiale tilnærming, som innlemmer betydningen av både sosiale, intrapsykiske og biologiske faktorer. Eksempler på intrapsykiske faktorer er følelser, interesser, behov og forsvarsmekanismer (Kroger, 2000). I følge Erikson (1969) utvikles identiteten gjennom hele livet, men mot slutten av ungdomsårene gjennomgår ungdom en identitetskrise hvor ungdom utforsker ulike roller i en søken etter hvem de egentlig er. Ved at ungdom forstår at de som voksne er ansvarlige for sine liv og hvordan det skal være, kan identitetskrisen løses ved at de integrerer ulike deler av identiteten til en sammenhengende og funksjonell helhet. Å løse identitetskrisen innebærer også at ungdommene gjør en forpliktelse (commitment) til sosiale verdier og normer som på best mulig måte er i overensstemmelse med individets følelser, interesser og behov slik at de kan finne sin rolle i samfunnet og på denne måten ivareta psykologisk velvære (Erikson, 1969). Teorier om identitetsdannelse kan settes i sammenheng med effekten av stigmatisering. Hvorvidt stigmatisering har en betydning for hvordan en person oppfatter seg selv kan sees i sammenheng med hvordan selvet konstrueres (Crocker & Major, 1989). Hvis selvet betraktes som å ha en sosial opprinnelse kan det antas at stigmatiserte personer danner seg en negativ selvoppfatning på bakgrunn sosial devaluering (Crocker & Major, 1989). Denne tematikken er også dominerende i mye av den nyere forskningen om stigmatisering som en potensiell identitetstrussel (Major & O Brien, 2005). Som nevnt ovenfor er det imidlertid ikke slik at individet nødvendigvis passivt internaliserer andres oppfatninger, men intrapsykiske prosesser som for eksempel forsvarsmekanismer kan også spille en rolle. I tråd med dette har forskning vist at stigmatiserte personer ikke nødvendigvis har dårligere selvfølelse enn personer som ikke regnes som stigmatiserte (Crocker & Major, 1989: Major & O Brien, 2005). Jeg vil etter hvert gå over til å redegjøre for relevant forskning på selvbilde og selvfølelse hos barn og unge med funksjonsnedsettelser for å se hvordan det arter seg sammenlignet med ungdom generelt. Aller først er det på sin plass med en klargjøring av hva kan defineres som selvbilde og selvfølelse i empirien det gjøres rede for og hvilken forståelse jeg legger til grunn i resultatkapittelet. 17

20 I de siste tiårene har selvet vært gjenstand for stadig økende forskning, og antall definisjoner og begreper som skal fange identiteten eller selvets ulike aspekter, har økt i takt med forskningen (Harter, 1999). Et lite utdrag av begrepene som finnes på engelsk er self-concept, self-esteem, self-worth, self-evaluations, self-perseptions, self-representations, self-schemas, self-affects, self- efficacy og self-monitoring (Harter, 2003; ). Selvet kan betraktes som å bestå av et personlig selv, som er vår oppfatning av hvem vi er som individer, og et sosialt selv (sosial identitet), som refererer til hvem vi er som gruppemedlemmer (Santrock, 2005). Videre betraktes selvet ofte som å ha en deskriptiv og en evaluerende dimensjon. Den deskriptive dimensjonen kan betegnes som selvrepresentasjoner, mens den evaluerende dimensjonen kan kalles selvevaluering (Harter, 1999). Selvevalueringer kan videre deles inn i global selvfølelse og mer områdespesifikke selvbilder (self-concepts) (Harter, 1999). Den globale selvfølelsen er generell følelse av å akseptere og respektere seg selv, og opplevelsen av å ha en verdi som menneske (Harter, 1999), mens de områdespesifikke selvbildene er vår vurdering av oss selv eller vår kompetanse når det gjelder for eksempel utseende, intellektuelle ferdigheter, sosiale relasjoner, atletisk kompetanse eller romantiske appell (Harter, 1999). I denne studien har jeg verken målt selvbilde eller selvfølelse slik det er operasjonalisert i studiene som beskrives nedenfor. I resultatdelen velger jeg derfor å anlegge en bred forståelse av selvoppfatning som det generelle bildet et individ har av seg selv (Egedius, 1998). Videre forstås selvfølelse som positive eller negative evalueringer av egenskaper eller karakteristikker (Harter, 1999) Selvbilde og selvfølelse hos unge med funksjonsnedsettelser På teoretisk bakgrunn kan stigmatisering antas å påvirke selvbilde og selvfølelse. Empirien viser derimot at medlemmer av ulike stigmatiserte grupper ikke nødvendigvis har lav global selvfølelse (Crocker & Major, 1989). Her vil jeg redegjøre for noen utvalgte studier på området som omhandler ungdom med cerebral parese og norske ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser. Shields, Murdoch, Loy, Dodd og Taylor (2006) har systematisk gått igjennom forskningen på global selvfølelse og områdespesifikke selvbilder (self-concept) hos barn og unge med cerebral parese sammenlignet med andre barn og unge. Deltagerne i denne studien hadde 18

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

KAPITTEL 1 Hva er psykologi?

KAPITTEL 1 Hva er psykologi? Innhold KAPITTEL 1 Hva er psykologi?... 15 Introduksjon... 17 Ulike kilder til menneskekunnskap... 17 Psykologiens forskningsfokus... 19 Psykologibegrepet... 20 Taus kunnskap og irrasjonell atferd... 21

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Ketil Lenert Hansen Cand. polit.

Ketil Lenert Hansen Cand. polit. What is ethnic discrimination, and how does it become healthdamaging? Theoretical assumptions in building a foundation for empirical studies aiming to explore the relation between ethnicity, discrimination

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N

I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N Tomas Colbengtson FORTRELLINGENS KRAFT K Á T J Á Den

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer