Bakgrunn for oppbyggingen av Marinens hovedstasjon på Horten
|
|
- Torgrim Jan-Erik Bråten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bakgrunn for oppbyggingen av Marinens hovedstasjon på Horten image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Det første rene marineanlegget i Norge var Fredriksvern ved Stavern som ble påbegynt i Dette ble anlagt som verft for bygging av mindre fartøyer som sjalupper og rofartøyer. I tillegg ble det brukt som verksted og opplagshavn for skjærgårdsflåten. De større sjøgående fartøyene var for det meste stasjonert i Danmark. Rundt 1800 var Danmark- Norges flåte den nest største i Europa etter England. I 1807 angrep engelskmennene flåtestyrken på havnen ï København av redsel for at skipene skulle falle i Napoleons hender. En stor del av skipene ble ødelagt, og gjenværende dansk-norske fartøy ble slept til England. Napoleonskrigen pågikk frem til I disse årene gikk ytterligere deler av den store dansknorske flåten tapt. Etter Kielerfreden i 1814 da Norge ble avstått til Sverige, forble gjenværende havgående fartøyer i Danmark der de var i stasjonert. Etter unionsinngåelsen skulle de to «broderfolkene» ha separate forsvar, men felles interesser og behov for et koordinert forsvar gjorde at svenskene straks foretok undersøkelser omkring det norske kystforsvaret. Russland ble definert som den størst trusselen idet man antok at Aleksander I gjerne ville utvide sine grenser. Sverige lå åpent mot øst etter å ha tapt Finland og en rekke befestede områder rundt Østersjøen. På svensk side satset man derfor på å styrke forsvaret mot øst og syd i tillegg til å bygge opp flåten. Behovet for en gjenoppbygging av en havgående nasjonal marineflåte som også skulle beskytte handelsveiene sto i sterkt i Norge. Den lille skjærgårdsflotiljen som Norge satt igjen med etter 1814 var ikke i stand til å beskytte havområdene. Større fartøyer måtte derfor settes i bygging. Ved Fredriksvern i Stavern var havneforholdene dårlige, spesielt for større skip. I tillegg var anlegget vanskelig å forsvare fra landsiden. Allerede i 1815 ble Hortenstangen innstilt som forslag til nytt hovedetablissement for den norske marinen av en utvalgt komité fra ingeniørbrigaden. Stedet bød på god byggeplass og rommelig og dyp havn for større fartøyer. På dette tidspunktet ble anlegget også vurdert som lett å forsvare både fra land- og sjøsiden forutsatt en gjennomføring av nødvendige befestninger. PLANLAGT BEFESTNING I de innledende årene etter at marinestasjonen var etablert la man også planer for en befestning på Løvøya vest for Mellomøya. Denne eiendommen ble imidlertid aldri ervervet: Hortenskommisjonen FMU Kart 7 Historisk oversikt etter at Marinestasjonen ble etablert År Historiske hendelser Bygninger og anlegg på Karljohansvern juni: Dansketiden over. Norge i personalunion med Sverige med separate forsvar Den svenske stattholder i Norge H.H. von Essen ga 7. januar Ingeniørbrigaden ordre om å inngi rapport over Norges festninger og kystbatterier I nov ble det i kgl. Resolusjon bestemt at Marinens Hovedetablissement skulle anlegges på Horten 25. mai ble Hortenstangen enstemmig innstilt som nytt hovedetablissement for den Norske Marine. Erstattet Fredriksvern ved Stavern Gårdene Horten og Apenes samt øyene i bukten innkjøpt for spesiedaler. Kjøp av eget kalkbrudd, «Hortensbukt» på Langøya i Holmestrand. Beddinger påbegynt. Overtagelse av sivile hus
2 H.J. Vetlesen sjef for Ingeniørdetachementet for Horten og Fredriksvern Ansvarlig for byggearbeider. Horten anbefalt fullført som hovedstasjon for Marinen Ny komité nedsatt for revurdering av kommisjonens innstilling fra : Hortenskommisjonens instilling avgitt i Innskrenkninger. Reduserte planer i 1829 Ca. 1830: Planer om garnisonsby med 15 fulle og fire halve kvartaler, tilsammen 32 murbrakker med paviljonger for gifte offiserer. Planen senere redusert til å omfatte åtte kvartaler Gjentatte marinekommisjoner nedsatt for revurdering av planene ang. Karljohansvern/flåtestyrken. (1833, 1835, 1839). Stille periode med små bevilgninger frem til Innstillinger avgitt i 1836 og 1837 innebar en oppbygging av flåtestyrken, herunder åtte dampskip. Vedtak om å styrke befestningsanleggene ved Horten 1832: Kapt. F.H. Aubert ny sjef (til 1842) 1837: Horten ikke lenger underlagt Fredriksvern, men fikk sin egen sjef, J.E. Meyer Arbeidene på Horten stanset i 1841 pga. store budsjettoverskridelser. Planer om riksrett mot ansvarlige ministre 1840: Ny befestningsplan fremlagt der Horten ikke bare skulle være kystfestning for Marinen, men også en sterk landfestning 1842 F.C. Tønder ny sjef (til 1850) Fullførte en rekke arbeider som var påbegynt av Aubert Major B.N. Garben engasjert i ny befestningsplan og bebyggelse på K. Overgang til nye, raskere krigsskip førte til endret forsvarsstrategi. Hovedforsvaret for innseilingen til Christiania flyttet fra Akershus til Kaholmen ved Drøbak (1843 ) 1844: Etablissementet omdøpt til Hortens Verft 1845: Stortinget økte bevilgningene til byggearbeidene Stor mangel på boliger. Ulike forslag og innstillinger bl.a. om bygging av nye brakkekvartaler inne på Karljohansvern fremlagt 1848: Militærkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget. Planene om en større brakkeby på Indre Horten skrinlagt. Ga i stedet lån til privat boligbebyggelse på militær grunn utenfor det befestede området 1849: 16.5 Kgl. Resolusjon som vedtok at Marinens Hovedstasjon skulle flyttes fra Fredriksvern til Horten 1849: Verftet omdøpt til Marinens Hoverdverft Mannskap fra Fredriksvern overflyttet fra Stavern til Horten. Utviklingen av Horten som senere ladested og by skyter fart 1850: Ny sjef P.L. Thrane Samarbeid med arkitekt C.H. Grosch og major Balthazar Nicolai Garben. Ingeniørkaptein Theodor Broch var også involvert i byggearbeidene Kong Oscar I med sine to sønner Carl og Oscar innviet Hortens kirke i august I den forbindelse ble verftet omdøpt til Carl Johans Verns Verft (fra 1855) I 1857 ble Horten i kgl. res omgjort til ladested Byggearbeidene startet med oppføring av fregattbedding, kaianlegg og bradbenk på verftsområdet. Oppføring av bygninger startet først i 1822 under Vetlesen Uthus ved Horten gård ombygd for å kunne huse arbeidere ved verftet Første murbrakke (0066 Brakke B) i empirestil (helt fullført i 1832) påbegynt i det senere Brakkestokkkvartalet Barakke B (påbegynt av Vetlesen) ferdig-stilt av Aubert i De første arbeidene med forsvarsverk, «byvollen» øst for brakke A, påbegynt i 1832 av Vetlesen (0050, 0956) I 1836 ble arbeidet med oppføring av bygninger gjenopptatt som følge av større bevilgninger 0056 Sjauerbrakken (senere Marinemusikken) oppført (1838), 0130 Magasin B og 0124 Laboratoriet/ Det hvite hus ferdig i 1839 Kanalen mellom magasinene oppgis å være fullført. En rekke større byggeprosjekter igangsatt Administrasjon- og servicebygg på verftet (Kontoret) og Sykehuset ferdig i : Fredskrutthus og brygge på Mellomøya, Oppsynsmannsbolig, Kjølhalingskai, brygge og Mastedam på Østøya. De to brakkestokkompleksene fullført ( ) Korpsskolebygningenen oppført Korvett- og skonnertbeddinger anlagt. Omlegging fra seil- til dampskipsverft. Første dampskip ferdig i Eldre spanteloft ombygd til støperi og kjeleverksted. Stort kvartal med mekaniske verksteder påbegynt, likeledes diverse tømmerskur m.v., herunder: Spanteloftet, Damphammeren, Takkelloftet; Mastekranene, Mastemakerverksted, 0164 Rofartøyskur, Kanonchalupskur, Rundholtskur, Egeplankeskur Verkstedskvartalet ferdig i 1847 Innkjøp av grunn på gårdene Braarud og Falkensten utenfor Karljohansvern for oppføring av flere boliger Keysemark (nå ute av Forsvarets eie) ble bebygget. Bebyggelsen anordnet i tre rader fra sjøen og oppover Empirestilen på de representative bygningene på Karljohansvern forlatt og erstattet av romantisk «middelalderarkitektur» i upusset tegl Strandbatteri I og II 1851, Citadellet 1852, Fortet Norske Løve (0246), Vollporten ca To kalkovner (0189, 0190) oppført 1852 og 1854 på Møringa for å forsyne byggearbeidene med materialer. Kanalen over Bromsjordet (1051) påbegynt Vakt- og skolebygning (0111 Verftsporten) Murinnhegning (erstattet tidligere plankegjerde) rundt verftsområdet. Halvtaksskur og mindre verksteder i mur bygd inntil ( ) Observatoriet 1852, Kirken Sjømilitære Korps' kaserne samt Skole og økonomibygning Stall 1859 Allmueskole i Ollebakken 1852 Tørrdokken påbegynt. Det første jernplateskuret oppført i Samtidig oppførtes en rekke tømmerskur på Verftet
3 Bygging av Søkadettinstituttet (0088 BSS) og Ekserserhuset Søkadettinstituttet overført fra Stavern til Horten Marinens Torpedovesen etablert med hovedsete på Bromsjordet Utredning om styrking av befestningene på Karljohansvern avsluttet 1873: Stor brann i Verkstedskvartalet. Store deler av Verftsarkivet gikk tapt Omfattende forsvarsoppbygging med bl.a. store bevilgninger til marinen i forbindelse med løsrivelse fra den svensk-norske unionen. Stor aktivitet på Karljohansvern der Skagerrakseskadren som skulle forsvare Oslofjorden sør for Drøbaksundet hadde sin base Marinens Torpedovæsen endret navn til Minevesenet Etter 1906: Marinen og Kystartilleriet forsterket 1912: Flyet Start ført av løytnant Dons fra ubåtmannskapet på foretok den første norske flygning foretas over Karljohansvern. Foræres senere til Marinen 1914: Marinens flyvevæsen skilles ut som egen enhet : Første verdenskrig. Under hele krigen var Marinens skip på nøytralitetsvakt. Av den grunn stor aktivitet på KV Ingen enighet en ny befestningsplan for Karljohansvern ved utbruddet av første verdenskrig. Junikomiteen av 1914 gikk imidlertid inn for et frontalforsvar av Kristianiafjorden bl.a. med et utbygging og minefelt ved Rauøy Bolærne. Ved en slik sperring av ytre Kristianiafjord kunne Marinens hovedbase også brukes i krig. Vedtatt av Stortinget i 1915 og påbegynt i Ga situasjonen ved Karljohansvern endelig en avklaring Produksjon av avansert krigsmateriell på Karljohansvern og Marinens hovedverft Stor aktivitet og nybygging ved flyvebåtfabrikken som ble utvidet med bygninger også på Vealøs Kanalen over Bromsjordet ferdigstilt 1863 Utvidelse av Korpsskolebygningen 1865 Magasin A med mellomliggende kanal fullført i På Verftet bl.a oppføring av Gassverket 1860 samt en rekke skur og verksteder for jernplater, motorer m.v. til skipsbygging. I tillegg ingeniørverksteder og skur for kalkmølle, kalkkuler og div. murmaterialer. Ny bedding med kullskur for dampkanonbåter på Møringa Utbygging på Bromsjordet Østøya: Lagerhus og hus for behandling av miner og torpedoer oppført i : Nytt fredskrutthus oppført øst for oppsynsmannsbolig : Tre nye kanonbatterier anlagt på Møringa, Tivoli i Hortenskogen samt på Hortentangen (Kanalhavnen) Verftet: Nye arbeids- og materialskur for Artilleriet og Ingeniørdetasjementet (bl.a. 0120). Utbygging av smalsporet jernbane mellom verksteder og lagre Søkadettinstituttet (Sjøkrigsskolen) og Observatoriebygningen utvidet Sikringsarbeider ved flere bygninger, bl.a. Laboratoriet, etter brannen i Verftet og Marinesamfunnsområdet utbygd med vannforsyning Mellomøya: Nytt ammunisjonsmagasin i mur, Brandfritt hus for patroner og fyrverkerisager for artilleriet oppført (0409) : Batterier anlagt på Falkenstensåsen og Brårudåsen En rekke nye bygg og anlegg for Artilleriet og Minevesenet oppført Verftet: Magasin og utskytningsstasjon for torpedoer på Krimområdet. 1899: Torpedobåtskur av bølgeblikk (0151) Mellomøya: 1892: Ammunisjonsmagasin og skur i treverk (0403, 0405). 1905: Tømmerlade ombygd til ammunisjonsmagasin. Alle bygningene kledd med bølgeblikkkledning (0376). Brygge nedenfor (0821) Østøya: Torpedomagasinet utvidet. Bryggen nedenfor forlenget for torpedobåter. Lite murt magasin for opplagning af krigsskibenes tændladninger : Skinneganger anlagt mellom Fredskrutthus, Torpedomagasin og brygger Mellomøya : En rekke nye bygninger for produksjon og lagring av ammunisjon oppført Østøya 1920: To nye minemagasiner oppført. Møringa: Start ombygd til sjøfly i et båtskur i 1912/13. Fra 1913/14: Oppføring av en rekke skur og verksteder for flyvebåtfabrikken herunder monteringshall 1916 og mekanisk verksted 1917/18 (0195) Verftet: 1917: Ny verkstedsbygning på verftsområdet (0121) Samfunnsområdet: Sykestue 1918 (0034). 1920: Bolig for overlege og sanitetsforvalter oppført sør for Marinens sykehus (inv.0036) Videre utbygging på Bromsjordet av Marinens Torpedovesen En rekke bygninger administrativt fredet Møringa: Det mekaniske verkstedet utvidet med 50 %. Ny administrasjonsbygningbygning for flyfabrikken (0188). Planer for nye hangarer Vealøs: Ny monteringshall og torpedoflyhangar ( ).
4 verdenskrig 1944: Sabotasjeaksjon mot tyskernes hovedlager for torpedohoder i Sør-Norge på Hovedøya Verftet som ble brukt som reparasjonsverksted av den tyske marinen ble bombet av allierte flystyrker 23. februar 1945 Marinens hovedbase reetablert Marinens hovedverft eget rettssubjekt, ikke lenger direkte underlagt Forsvarsdepartementet. 1949: Stortinget vedtar gjenoppbygging av Marinens Hovedverft med tyngdepunkt på sivil produksjon Området lengst syd på Bromsjordet på vestsiden av kanalen solgt til kommunen i Videre salg av militære områder utenfor det befestede området igangsatt 1953: Marinens Hovedverft underlagt Industridepartementet. Ny militærpolitisk situasjon og trusselbilde som følge av den kalde krigen. 1953: Stortinget vedtok å flytte Marinens Hovedbase til Bergen 1965: Flyfabrikken på Møringa overført til Marinens Hovedverft og omdøpt til Avdeling F. Fortsatt reparasjoner og produksjon av militært flyutstyr 1968: Marinens Hovedverft omgjrot til aksjeselskap og omdøpt til Horten Verft Området rundt radiostasjonen og batteriet på Møringa med luftvernartilleristillinger, skytebane og pistolbane beholdt i Forsvarets eie Verftsdriften (sivil) trappet opp I 1987 ble Horten Verft avviklet AS Horten Industripark opprettet av Staten i 1987 Forsvaret kjøpte Møringa tilbake 1990: Verftsdelen privatisert og omdøpt til Horten Industripark AS Store omleggingsprosess innledet mht. militær drift og tilstedeværelse i bygningene på Verftsområdet og det sentrale Karljohansvern ØSD nedlagt og midlertidig erstattet av det nyopprettede Sjøforsvarsdistrikt Sør etter en rekke administrative omlegginger. Karljohansvern Orlogsstasjon (KOS) opprettet som ny enhet bl.a. med ansvar for lokal forvaltningsmyndighet (tidligere LFM) KOS nedlagt Forsvarsbygg overtok ansvaret for drift og vedlikehold (FDV) Østøya: Nytt minemagasin oppført i 1938 Den tyske okkupasjonsmakten fortsatte utbyggingen av flyfabrikken på Møringa og Vealøs samt jernbanenettverk og bygninger for lagring og behandling av ammunisjon, miner og torpedoer på Mellomøya og Østøya. Mindre endringer med et fåtall nybygg på Verftet og på Marinesamfunnsområdet. To mindre russerleire (Møringa og Vealøs). En gruppe tyskerbrakker oppført på Bromsjordet Sykehuset og store deler av Verftet ødelagt, herunder Kontorbygningen, Verkstedkvartalet, østre del av Magasin B sammen med en rekke mindre bygninger Rydding og gjenoppbygging av marinestasjonen Flyfabrikken på Møringa omgjort til reparasjonsverksted for fly og motorer 1954: Plateverstedet på verftet fullt utbygd. Nedbygging og utflytting av deler av anlegget påbegynt. Andre deler utbygd, bl.a. skolervirksomheten som ble videreført og utbygd bl.a. med Sambandsskole og ny kaserner (0039, 0089) En rekke eiendommer solgt til private eller innløst til kommunen I 1959 var følgende eiendommer bygslet bort av Forsvaret: Lystlunden, Vollmesterboligen (solgt 1993) Løvheim ved Korpsskolen (solgt 1990), Karljohansvern Borettslag og Sjømilitære Samfunn. Områder langs Indre Havn/Strandpromenaden var fortsatt dels eid, dels bygslet bort. Røreåsen (Brårudåsen) festning var fortsatt eid, men ble senere overført til kommunen Møringa: Verksteder ombygd og modernisert. I skjøtet fra 1968 gjør Forsvaret oppmerksom på de to kalkovnene på området som er administrativt fredet og av historisk interesse Marinens hovedverft gis adgang til å fylle ut tre sjøområder rundt Møringa på 3900 m 2, m 2 og 4300 m 2 I 1971 blir fortet Citadellet sprengt bort i forbindelse med en planlagt dokkutvidelse og bygging av parkeringsplass ved verftet. Et murt bryggeri fra 1870-tallet ved tidligere kjøpmann (0054) revet sammen med bl.a. uthus i brakkestokk-kvartalene Bygningene på Møringa var nå tømt for maskineri og dårlig vedlikeholdt Størstedelen av den militære aktiviteten på det sentrale Karljohansvern blir trukket ut til Møringa-området. En av de eldre flyhangarene (0203) ombygd til lager og hovedkontor til ØSD Salg av flere tidligere militære boligeiendommer til sivile Næringsutvikling med tanke på sivilt etterbruk igangsatt i samarbeid med kommunale myndigheter Fredningen opphevet for to bygninger inne på Verftsområdet, 0142 Tremateriallager og 0143 Tømmerskur/magasin for lagring av jernsaker. Tillatt kassert og revet av Riksantikvaren av hensyn til nybygg Et utvalg bygninger solgt med verneklausul: 0036 Administrasjons bygningen, 0040 Garnisonsbarakken og 0041 Skole og Økonomibygning for ominnredning til boliger sammen med 0039 Murkaserne (ingen verneklausul). Leieavtaler inngått med sivile leietakere for bla Verftsporten. På Møringa ble den eldste kalkovnen (0189) restaurert og tilbakeført i forbindelse med et EU-prosjekt
5 Sjøforsvarsdistrikt Sør nedlagt fra juli Befalsskolen for kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg slås sammen med Befalsskolen for marinen (BSMA og samlokalisert på Karljohansvern fra august 2002 som BSS, Befalskolen for Sjøforsvaret
Festningsverkenes utvikling
Festningsverkenes utvikling image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Marinens nye flåtestasjon og hovedverft, opprettet på gården Horten i 1818 etter unionsinngåelsen med Sverige, fikk en ny, bymessige
DetaljerDelområde B: Marinesamfunnsområdet
Delområde B: Marinesamfunnsområdet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet To generasjoner gjestgivergård: Utsnitt av kartet over Hortenshalvøya før etableringen av marinestasjonen viser to generasjoner
DetaljerForskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon.
Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon. Utferdiget av Riksantikvaren 31. mai 2006 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a, jf. 15 og
DetaljerKarljohansvern verft et symbol på det selvstendige Norge
Karljohansvern verft et symbol på det selvstendige Norge Karljohansvern Orlogstasjon er en av de ti Nasjonale festningsverkene som står i en særklasse som militærhistoriske kulturminner i Norge. Da anlegget
DetaljerSør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet
Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan
DetaljerVerktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet
0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus
DetaljerKort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige
Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima
DetaljerBygninger som er solgt eller gått ut av Forsvarets forvaltning
Bygninger som er solgt eller gått ut av Forsvarets forvaltning FMU: Smilsamf 0030 Sjømilitære Samfunn ØSD arkiv: 4 tegninger: Sjømil030_A, B, C og D, datert 1948, antagelig utført i forbindelse med ombygningsarbeider
DetaljerTiltak, signaler og retningslinjer til fremtidigskjøtsel og utvikling av delområder
Tiltak, signaler og retningslinjer til fremtidigskjøtsel og utvikling av delområder For beskrivelse og avgrensing av delområder, se Hovelelementer innen kulturmiljøet. Beskrivelse av delområder. I forbindelse
Detaljer0111 Verftsporten M 1:5000. Eldre tegning av Verftsporten (udatert) uten nåværende tilbygg mot nord.
0111 Verftsporten M 1:5000 Eldre tegning av Verftsporten (udatert) uten nåværende tilbygg mot nord. Verftsporten, oppført 1859, sett fra øst. Søndre gavl, detalj. Inngangsportalen inn mot Verftet. Tilbygg
Detaljer0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet
0129 Magasin A image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Snitt. Magasin A sett fra magasinkanalen. Ombyggingsarbeider under innredning av nytt Fotomuseum sommeren 2000. Magasin A og Magasin
DetaljerBilder til historisk oversikt
Bilder til historisk oversikt image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Første etappe. Første prioritet under anlegget av Oscarsborg var å få kontroll med havnen. Derfor var 0002 Havnefortet det første
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. januar 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. januar 2017 31.12.2016 nr. 1914 Forskrift om
DetaljerBritt-Alise Hjelmeland: Etnologsurvival (les etnologhverdag) bak Forsvarets skanser
«Den etnolgiske sti» til Forsvaret og mureriet De siste ukers bataljer Nærkamp & utkjempede slag Viktige seire må telles Livet utenfor «Perleporten»: Hva vi lærte og ikke lærte på Institutt for etnologi
DetaljerKapittel 1. Innledning
Kapittel 1. Innledning 1. Innledning Bakgrunn Som del av Karlstad-forliket, avtalen mellom Sverige og Norge i 1905 om oppløsning av unionen, ble det opprettet en såkalt demilitarisert sone opp til 61.
DetaljerKOMPLEKS 9900027 Gaustad sykehus
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Statsasyl Nåværende funksjon: Psykiatrisk sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg:
Detaljer17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union
17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til
DetaljerLast ned I skjul for fienden - Geirr H. Haarr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I skjul for fienden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned I skjul for fienden - Geirr H. Haarr Last ned Forfatter: Geirr H. Haarr ISBN: 9788281042797 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse: 15.49 Mb Da Tyskland gikk til angrep på Norge 9. april 1940
DetaljerBevaring, bruk og utvikling av kulturhistoriske. eiendommer i Forsvaret. Christian Borhaven Forsvarsbygg nasjonale festningsverk
Bevaring, bruk og utvikling av kulturhistoriske eiendommer i Forsvaret Christian Borhaven Forsvarsbygg nasjonale festningsverk Bevaring, bruk og utvikling Forsvarsbygg nasjonale festningsverk Hva kjennetegner
DetaljerSKI VEST: AR1 1887-1993 KULTUR OG KULTURMINNER I BYEN - MAGASINLEIREN
SKI VEST: AR1 1887-1993 KULTUR OG KULTURMINNER I BYEN - MAGASINLEIREN Presentasjon basert på utdrag av pågående arbeid med delrapport om kulturminner for Ski Vest ASV ved siv. ark. mnal Julian Lynghjem
DetaljerRAPPORT: Arkeologisk registrering
RAPPORT: Arkeologisk registrering Sak: Lysning midlertidig kunstprosjekt på Karljohansvern Gbnr 124/44 Kommune Horten Saksnr 201100619 kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Nasjonale festningsverk Adresse:
DetaljerKOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES
KOMPLEKS 3587 GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2030/Sør-Varanger Opprinnelig funksjon: Offentlig forvaltning Nåværende funksjon: Offentlig forvaltning Foreslått
DetaljerArbeid utført for gipsplateprodusenten GYPROC. www.fakta -ill.no
gipsplateprodusenten GYPROC gipsplateprodusenten GYPROC isoporprodusenten JACON isoporprodusenten JACON isoporprodusenten JACON gipsplateprodusenten GYPROC Vender Coating Tørking Kniv/saks Merking kontroll
DetaljerSikringsarbeider Hovedfortet tak. TEGNINGSLISTE - ANBUD Utarbeidet
Sikringsarbeider Hovedfortet tak tlf 22 99 29 10 fax 22 2 031 01 TGIGSLIST - AD tarbeidet 14.01.2013 TG.R MÅL STOKK FORMAT OPPRTTT DATO Rigg og drift - tegninger A10-01 Riggplan oversikt 1:2000 A3 14.01.2013
DetaljerKommunedelplan for Karljohansvern Planbeskrivelse
1 Kommunedelplan for Karljohansvern Planbeskrivelse Vedlegg til formannskapssak 11.juni og kommunestyresak 18. juni 2007. Horten kommune, 1. juni 2007 Kommunedelplan for Karljohansvern Side 1 1 Forord
DetaljerHistoriske kart. Verktøy:
Historiske kart image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Approbasjonstegning fra 1681, med Christian Vs påtegning og signatur. Riksarkivet: GKK 169: «Cittewation von Wynger schantze nach das geaprobierte
DetaljerDET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN
DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN
DetaljerLast ned Sjømilitær kompetanse og lederutvikling i 200 år. Last ned
Last ned Sjømilitær kompetanse og lederutvikling i 200 år Last ned ISBN: 9788271289256 Antall sider: 512 Format: PDF Filstørrelse: 12.58 Mb Denne boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder
DetaljerKanalen. Kulturminne registrert i Moss. Koordinat: Ø: , N: , 22 EU89-UTM Sone 32 KM-nr: Kanalen innseiling fra Værlebukta
Kulturminne registrert i Moss Kanalen Koordinat: Ø: 593755, N: 6589359, 22 EU89-UTM Sone 32 KM-nr: 1045020 Tilstand: Intakt Kanalen innseiling fra Værlebukta Kanalen sett sørover mot Værlebukta foto: Arild
DetaljerKOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL
KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerSJØFORSVARET 1814 2014
SJØFORSVARET 1814 2014 Et sikkerhetspolitisk verktøy, men også til nytte for hele nasjonen Et hefte fra Marinemuseet i anledning Sjøforsvarets 200 års jubileum INNHOLD/FORORD OM DENNE BROSJYREN 4 FORLØPET
DetaljerFormannskapet Nygårdsjøen Utleiebygg AS, kjøp av tilleggsareal i Ertenvåg havn
Arkivsaknr: 2015/1116 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Formannskapet 08.06.2016 Nygårdsjøen Utleiebygg AS, kjøp av tilleggsareal i Ertenvåg havn Rådmannens forslag til vedtak: 1.
Detaljer1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen
1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om
DetaljerDette er et av Norges beste områder for seiling
Hvorfor er det bra å seile i Åsgårdstrand? Slagentangen og Bastøya skjermer mot bølger og for mye vind. Strømforholdene er ikke så vanskelige som lenger nord ved Horten. Regattabanene kan legges nær havna.
DetaljerNTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT
NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT Til: Fra: Om: Styret Rektor Fremtiden til eiendommene i Grensenområdet Bakgrunn Det legges opp til at denne saken diskuteres
DetaljerKulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet
DetaljerLitt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke
Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva
DetaljerStranda kommune 2014 - Fritak
1 2 0 0 5 a - Statlige eiendommer 2 2 0 0 5 h - Gårds-/Skogbruk 5 31 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 5 34 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 8 11 0 0 5 c - Kirker 8 15 0 0 7 a - Lag/Foreninger/Stiftelser/Institusjoner
DetaljerLast ned året som endret våre liv - Erlend Larsen. Last ned
Last ned 1905 - året som endret våre liv - Erlend Larsen Last ned Forfatter: Erlend Larsen ISBN: 9788299748605 Antall sider: 191 Format: PDF Filstørrelse: 28.56 Mb Her er høydepunktene fra unionsoppløsningen
DetaljerDe verdalske befestninger
Verneplan De verdalske befestninger Internettversjon 2011 Forord Det er en stor glede for Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk å kunne presentere Verneplan for De verdalske befestninger i anleggets jubileumsår
DetaljerLast ned Kampen om Nordlandsbanen Frode Lindgjerdet. Last ned
Last ned Kampen om Nordlandsbanen 1945 - Frode Lindgjerdet Last ned Forfatter: Frode Lindgjerdet ISBN: 9788292938508 Antall sider: 95 Format: PDF Filstørrelse: 22.44 Mb Kampen om Nordlandsbanen1945 I september
DetaljerKOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL
KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerFor ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya
For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya Laget av Odd Einar Drilsvik i forbindelse med Feskleikdagan i Vallersund i 2007 (Historisk Aften på Gamle Birkeli) I kveld:
DetaljerEtablissement 120102 Haakonsvern
Landsverneplan for Forsvaret, fase II: Katalog forslag vern etablissement Etablissement 120102 Haakonsvern Etablissementsnummer: 120102 Etablissementsnavn: Haakonsvern Kommunenummer: 1201 Kommune: Bergen
DetaljerHistoriske kart. Verktøy:
Historiske kart image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet NRA GKK 160: Carte von Friderichstein bey Halden. Størrelse 53,5 61 cm, papir kolorert, 1692. Kartet stammer fra midten av annen byggeperiode
DetaljerKOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO
KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,
DetaljerLast ned Tett på historien - Vigdis Bitustøyl Jacobsen. Last ned
Last ned Tett på historien - Vigdis Bitustøyl Jacobsen Last ned Forfatter: Vigdis Bitustøyl Jacobsen ISBN: 9788293184171 Antall sider: 108 Format: PDF Filstørrelse: 19.89 Mb "Tett på historien" handler
DetaljerReetableringen av sivil administrasjon i Finnmark
Reetableringen av sivil administrasjon i Finnmark 1944 1945 Frigjøringsplanlegging i eksil Den norske Londonregjeringen hadde i mars 1943 gitt instruks for opprettelsen av midlertidige kommunale myndigheter
Detaljer0130 Magasin B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Plan og snitt Magasin B. I nordre del er det satt opp etasjeskiller i betong.
0130 Magasin B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Plan og snitt Magasin B. I nordre del er det satt opp etasjeskiller i betong. Magasin B sett fra øst. Nordre del av bygningen ble
DetaljerGeitestranda-Varden-Ormeleina
Geitestranda-Varden-Ormeleina Håøya er et naturreservat, vær varsom og vis hensyn Håøya Høya er 5500 mål stor og høyeste punkt er 231m over havet. Omkring år 1400 ble øyene i Oslofjorden lagt under Maria
DetaljerRAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER
RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 1 av 5 VEDLEGG C LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 2 av 5 1 Leveringstider Leverandøren skal ved mottak av forespørsel
DetaljerRenseanlegget en idéskisse
Renseanlegget en idéskisse 2 Renseanlegget en idéskisse 120310 Renseanlegget en idéskisse Renseanlegget gnr 207, bnr 439 Reguleringsmessige forhold Renseanlegget ble bygget i perioden 1938 til 1940 og
DetaljerKaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN.
Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN. ARD AREALPLAN AS NYGÅRDSGATEN 114, 5008 BERGEN Innhold Innledning... 1 Områdets historie...
DetaljerEmigrantskipet Vesta av Langesund
Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerFant fly ved flymuseum
Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.
DetaljerRapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005
Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.
DetaljerKOMPLEKS 9900494 Trondheim biologiske stasjon
KOMPLEKS 9900494 Trondheim biologiske stasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Forskningsstasjon Nåværende funksjon: Forskningsstasjon Foreslått
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973
Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre
DetaljerForedrag i Oslo Militære Samfund 4. februar 2002 ved OFOTBANEN OG FORSVARET AV NORD-NORGE
1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 4. februar 2002 ved Major Palle Ydstebø Forsvarets stabsskole OFOTBANEN OG FORSVARET AV NORD-NORGE Innledning 9. april 1940 ble Narvik angrepet og tatt av tyske styrker.
DetaljerKOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen
KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:
DetaljerBYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17
BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17 GAB nr: 149826831 estatus: Bolig/bosetning Bolig Opprinnelig bolighus av uisolert tre. Halvannen etasje med kjeller. Tak tekket med tegl. Oppvarmes med elektriske panelovner.
DetaljerFORSVARSANLEGG PA ROMERIKE Tekst og tegninger: Fylkeskonservator Kjeld Magnussen.
FORSVARSANLEGG PA ROMERIKE Tekst og tegninger: Fylkeskonservator Kjeld Magnussen. Der ferdsel finner sine veier setter det meste av vår kulturhistorie solide spor etter seg. Her ligger gravhaugene og middelalderkirkene
DetaljerVedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerFRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814
FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av
DetaljerBirkelunden kulturmiljø
Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side
DetaljerKOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus
KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerToktsrapport 2005 for M/K Andholmen
Toktsrapport 2005 for M/K Andholmen Andholmen i Oslo under 100-års jubileet for unionsoppløsningen 7. Juni 2005. NRK/ Nitimen s Pål Thoresen intervjuer besetningen. Fra v. Eilf Christiansen, Johan Henrik
DetaljerGSV Grensevaktstasjon Nord
Rapport Oppdrag: Emne: GSV Grensevaktstasjon Nord Rapport: Fase 1 Oppdragsgiver: Barlindhaug Consult AS Dato: 21. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr. 711341 / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Iselin
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerProp. 1 S Tillegg 1. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013
Prop. 1 S Tillegg 1 (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2013 Endring av Prop. 1 S (2012 2013) om statsbudsjettet 2013 under Justis- og beredskapsdepartementet,
DetaljerForslag til områdereguleringsplan for Havsøya- Sandvigen- Torjusholmen- Rægevig- Rævesand- Gjessøya- Merdø
Forslag til områdereguleringsplan for Havsøya- Sandvigen- Torjusholmen- Rægevig- Rævesand- Gjessøya- Merdø Uthavner kort historikk Utdrag fra forarbeidene til Kommunedelplan for kulturminner- mars 2017
DetaljerKOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL
KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
Detaljert # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A
t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A 1:1 000 Grunnkart: Forsvarsbygg Utleie Utleietjenester 0 ØS 08.04.2011 I 10 I 20 40 Meter l_ # Anlegg i dagen, fredet etter KML 22a (7_"_"i Fjellanlegg,
DetaljerFormålet er videre å sikre minnet om anlegget som symbol på kampvilje og militær motstand under angrepet på Norge 9. april 1940.
SAKSBEHANDLER Anne Midtrød VÅR REF. 13/00961-3 DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. B - Bygninger 30 (Frogn) Frogn - Ak VÅR DATO 11.12.2013
DetaljerKOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus
KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,
DetaljerVedlegg nr. 7. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer BLAKER SKANSE, SØRUM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. BLAKER SKANSE, SØRUM Kommune: 226/Sørum Gnr/bnr: 118/3 AskeladdenID: 235846 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerForskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag
Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede
DetaljerSaksbehandler: Kjell Kristian Mydland Arkiv: GNR 102/14 Arkivsaksnr.: 11/ /14 - LONGANESVEGEN, BYGNES. BYGNINGSKONTROLL- KLAGEBEHANDLING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Kristian Mydland Arkiv: GNR 102/14 Arkivsaksnr.: 11/665 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 102/14 - LONGANESVEGEN, BYGNES. BYGNINGSKONTROLL- KLAGEBEHANDLING Forslag
DetaljerKulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet
DetaljerBERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895, 897, 900 BERGEN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING VED FORSKRIFT MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 22A
DERES REF. VÅR REF. 06/1741 lan Ark. B-248 DERES DATO VÅR DATO postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no - Forsvarsdepartementet - Jernbaneverket - Kulturdepartementet BERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895,
DetaljerOmråderegulering Karljohansvern. Planbeskrivelse
Områderegulering Karljohansvern Planbeskrivelse Horten kommune Forsvarsbygg Planbeskrivelse Områdeplan Karljohansvern 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Planbeskrivelse Områdeplan Karljohansvern
DetaljerOslo Havn KF Havnedirektøren
Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:
DetaljerMelding om oppstart av fredningssak for Kjeller flyplass
SAKSBEHANDLER Bodil Johanne Paulsen VÅR REF. 18/03263-1 DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. B - Bygninger VÅR DATO 04.10.2018 Se
DetaljerOslospeidernes hyttesenter Krakosseter er 100 år.
Oslospeidernes hyttesenter Krakosseter er 100 år. Speiderne i Oslo ved Oslospeiderne eier en tomt i Nittedal på 38,5 mål der det er et hyttesenter med 5 hytter der 4 blir utleid til speidere og andre organisasjoner
DetaljerKapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Kommune: 217/Oppegård Gnr/bnr: 35/62 AskeladdenID: 239674 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerNorge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:
DetaljerYtrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet.
Kulturminnedokumentasjon til reguleringsplan: Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet. Grov 3D-modell som viser dagens bygg (venstre i bildet) og plassering av nybygg i skråningen på byggets vestside
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13
DetaljerHOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.
HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar
Detaljer0050 Befalsforlegningen Gamle Horten
0050 Befalsforlegningen Gamle Horten image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Befalsforlegning Gamle Horten, oppført ca. 1780 90 sett fra nordøst. Deler av bygningene hørte opprinnelig til
DetaljerBrandenburg AE Emden
Brandenburg AE 87 1905-1914 Emden Nortun ble sjøsatt april 1905 ved Nordseewerke, Emden og døpt Brandenburg. Brandenburg var bygge nr 4 (skip nr 2) Bestillingen kom fra Grosser Kurfürst Heringfischerei.
DetaljerAs vegsentral. 40 års utvikling
Ark.nr. 062 No/BAr As vegsentral 40 års utvikling 1946-1986 I begynnelsen av 1920 årene - for rundt 65 år siden - begynte lastebilen sin tjeneste i Vegvesenet s arbeidsdrift, og behovet for garasjer meldte
DetaljerFLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET
FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET HEFTE NR. 7 Junker Ju 52 Olve Dybvig Innhold Innledning Junker Ju 52 i Luftforsvaret Farger - Merking - Koder Profiler Liste over fly Bilder Kilder Forsidebilde: Ju
DetaljerKOMPLEKS 493001 Risør politistasjon
KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,
DetaljerKulturminner og bygninger med bevaringsverdi i Svea
Kulturminner og bygninger med bevaringsverdi i Svea Fra Store Norskes første driftsperiode står det igjen en rekke bygninger i Svea. De færreste av disse er formelt fredet, men kan hevdes å ha bevaringsverdi
DetaljerEtatbygg Holding II AS
O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding II AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt
DetaljerSaksnr Innhold Lukket. Øksfjord 26. januar Steinar Halvorsen Ordfører (s)
Loppa kommune Møteinnkalling Utvalg: Ekstraordinært Formannskap Møtested: Ordførerens kontor, Loppa Rådhus Dato: 01.02.2017 Tid: 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn.
DetaljerVedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerByggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Statsasyl Nåværende funksjon: Psykiatrisk sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg:
Detaljer