Når ulike verdener møtes Følgestudie for Prosjekt Vandreboka

Transkript

1 Når ulike verdener møtes Følgestudie for Prosjekt Vandreboka Trond Buland og Karin Hårstad Fonn SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning

2 Følgestudie Vandreboka Kvalitativ og kvantitativ metode Intervjuer, dokumentstudier, observasjon og breddestudie/spørreskjema til deltakerne To rapporter: Vandreboka et prosjekt på vandring, desember dreboka-rapport1.pdf Når ulike verdener møtes Sluttrapport, april ef_a15401_web_ab.pdf Karin Hårstad Fonn: Integrasjon eller autonomi i fag- og yrkesopplæringen, mastergradsavhanding i statsvitenskap, NTNU, Trondheim 2009

3 Prosjekt Vandreboka Prosjekt i fire fylkeskommuner Østfold, Hedmark, Oppland, Troms Vurderingsform som lim i et fireårig løp Felles vurderingsform i skole og bedrift Mappevurdering + økt bruk av IKT i dokumentasjon Planlegging, utføring og dokumentasjon av oppgaver Mappevurdering som læringsstøtte og/eller prøveform Bedre samarbeid skole/bedrift Formål: Bedre opplæring, bedre gjennomstrømming, mer sammenheng i opplæringsløpet og bedre fagarbeidere

4 Et prosjekt på vandring? Brede og ambisiøse målsettinger Fortolkningsmessig fleksibilitet Mange vandrebøker? Dreining underveis? Ulikt utgangspunkt, et prosjekt som i perioder gikk litt i utakt? Forankring sentralt i fylkene et suksesskriterium? Forankring i praksisfeltet

5 Fag- og yrkesopplæring i Norge Dual modell = 4 to år i skole, to år i lærebedrift På tvers av privat og offentlig sektor Offentlig regulert opplæring dels i privat arena Utnytte de to læringsarenaenes fortrinn Praksisnær opplæring i mest mulig reell opplæringssituasjon = bedre fagarbeidere

6 Ulike verdener To fundamentalt ulike arenaer for læring Ulike forutsetninger Ulik tilnærming til læring Ulike kunnskapssyn Ulike læringspraksiser Ulik bakgrunn Ulike kulturer Ikke alltid samsvar? Høyt frafall

7 Skolen Læring organisasjonens overordnede mål Teoretisk tilnærming til læring Boklig lærdom, skriftliggjort kunnskap Moderne kunnskapsform? Økt teoretisering av yrkesfag? Akademisk bakgrunn Pedagogikk/didaktikk Klasseromspedagogikk? Pedagogisk kultur?

8 Lærebedrift Hovedmål; ikke læring men produksjon Produksjonskultur Praksisnær opplæring Learning by doing Mentorlæring/mesterlæring Taus kunnskap Rester av førmoderne kunnskapsform? Situert læring i praksisfellesskap Instruktøren ikke pedagog, men fagperson Lite bevisst forhold til læreplaner etc?

9 Ett løp, eller to? Eller mange? Visjon: Sammenhengende opplæringsløp i to ulike læringsarenaer beste fra to verdener Realiteten: To separate løp? To kunnskapsarenar parallelt men ikke i syntese? Ulik sporbredde og ulike togsett? De lærer ingen ting i skolen!, Vi må starte fra begynnelsen!, Skolen har ingen ting med deg å gjøre når du har blitt lærling! Billig arbeidskraft, Aldri sett el læreplan! Lite kunnskap om hverandre? Gjensidig mistillit? Skolsk lærdom vs virkelig kunnskap?

10 Modellmakt? Forholdet mellom de to verdener er asymmetrisk? Skoleverdenen er den som får definere og måle faglighet? Modellmakt makt i kraft av å kontrollere og beherske språket og modellene for forståelse, definerer hva som er riktig Skolens verden den som er forankret i systemet, fra bunn til topp?

11 Lykkelig i hver sin verden? Mange godt fornøyd med situasjonen Godt fornøyd i hver sin verden Helt greit at vi må lære dem alt fra bunnen av! Da får vi lært dem det de og vi trenger.. Slipper avlæring! Kompetansen fra skolen ikke viktig når bedrifter velger lærlinger? Lavt fravær og punktlighet det som teller? Også politikk: Hvem kontrollerer faget?

12 Kunnskapsløftet: Mer sammenhengende opplæringsløp! Ambisjonen i KL: Skape mer sammenhengende løp på tvers av skole og bedrift Bedre strukturer for samspill Mer sammenheng i kompetansen elev/lærling tilnærmer seg > bedre lærlinger ->bedre fagarbeidere? Bygge bedre på hverandre Redusere frafall Og beholde de to arenaenes fortrinn, som er grunnlaget for hele modellen

13 Bedre sammenheng bedre resultat?

14 Overgang skole og bedrift i Vandreboka

15 Bedre grunnlag for å velge lærlinger?

16 Stor overgang- Praksissjokk?

17 Samspill skole/bedrift To verdener?

18 Samspill skole/bedrift Enda mer å hente her? Fortsatt relativt adskilte verdener, i opplæringshverdagen Slik det naturlig må være? Redskap for samspill i Vandreboka: Mappa: felles vurderingsform Mappa er ikke nok, trenger arenaer: Overgangssamtalen Lærings- og utviklingsteam (LUT)

19 LUT, sett fra ulike aktører

20 LUT herderen i limet? Behovet for felles arenaer Utgangspunkt i faget/de ulike verdeners egen virkelighet et redskap for skreddersøm av metoden Lærebedrift, skole, lærling, prøvenemnd samles i samme fora Økt Kjennskap til hverandres verden Reelt samarbeid og samspill om oppgaver som oppleves relevant og viktig Samhandling skaper sammenheng En må samarbeide for å bli flink til å samarbeide På vei mot større sammenheng? Men sterkere lærling/elev-involvering nødvendig? Sterkere nede på gulvet sterkere grasrotfora?

21 Vandreboka nye veier til læring Vandrebokamodellen handler om læringsstøtte Utvikle nye læringsformer? Styrke prosessene i opplæringsløpet Skape mer sammenheng i strukturer Mer helhtlig læring Bedre læring? Mindre læring ved skippertak?

22 Vandreboka mer tid til læring?

23 Læring og læringsutbytte

24 Effekter for læreprosessen I (instruktørenes vurdering)

25 Effekter for læreprosessen II

26 Dokumentasjon og vurdering for kvalitet i læring, og i jobb Fundamentet i Vandreboka-modellen: Planlegge gjennomføre dokumentere og vurdere Dokumentasjon skal gi grunnlag for læring, og dermed for enda bedre utførte oppgaver Kjerne i enhver arbeidsoppgave del av fagarbeiderkompetansen en prosessuell kunnskap Del av forskrift, bl.a. som et resultat av Vandreboka

27 Planlegge gjennomføre vurdere i skolen?

28 Planlegge gjennomføre vurdere i lærebedriften?

29 Vandreboka tilpasset opplæring? Jevnlig underveisvurdering gir løpende kunnskap om elevens/lærlingens nivå Avdekke sterke og svake sider Gir mulighet for å tilpasse opplæringen? Styrke svake sider og bygge videre på sterke sider Dokumentasjon => Handling?

30 Vandreboka tilpasset opplæring?

31 Tilpasset opplæring i skolen sett fra lærlingen

32 Tilpasset opplæring i bedrift sett fra lærlingen

33 Utfordringer i arbeidet? Dokumentasjon tidkrevende? Ulikt forhold til skriftlighet i raportering Skriving er en utfordring for noen Ikke gode nok til å bruke andre dokumentasjonsformer IKT: Ulik tilgang til bruk av IKT i lærebedrifter av og til opplevd som barriere Vurdering: Vanskelig?

34 Bruk av IKT i dokumentasjon i skole og bedrift?

35 Annet enn skriftlig dokumentasjon, i skole?

36 Annet enn skriftlig dokumentasjon, i bedrift?

37 Dokumentasjon og/eller prøveform? Omstridt tema: Skal underveisvurdering telle med ved fastsettelse av sluttkarakter? Sentralt spørsmål i forsøket med alternative fagprøver-prosjektet Til dels skepsis fra noen bransjer Bekymring for fagprøvens status Også en viss dreining i Vandreboka, fra prøveform til læringsform

38 Bør undeveisvurdering telle med i sluttevaluering?

39 Hvor mye bør underveisvurdering telle i sluttvurdering?

40 Resultater/Effekt? Totalkvalitet: Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Vandreboka har ført til Bedre struktur på opplæringen mer samhandling og sammenheng Bedre prosess i opplæringen Hva med resultatkvaliteten?

41 Effektkvalitet: Vurdering av lærlingene

42 Resultatene i og utenfor Vandreboka Ikke bestått; 8; 14 % Bestått; 23; 41 % Bestått Bestått meget godt Ikke bestått Bestått meget godt; 25; 45 % Ikke bestått ; 61; 11 % Bestått meget godt; 137; 26 % Bestått; 338; 63 % Bestått Bestått meget godt Ikke bestått

43 Resultater, og av hva? Forskjeller mellom fylkene, fra omtrent likt til betydelig bedre enn ikke-vandreboka Lite forskjeller mellom fag Vandreboka-effekten eller Prosjekteffekten? Våre informanter: Vandrebokametoden gir bedre resultater for de fleste Men også krevende for noen

44 To verdener, eller mange? Fortsatt et stykke å gå mot 4, ikke 2+2 Store forskjeller mellom fag Noen lærebedrifter er nær skolen? Akademisk bakgrunn Høgskoleutdannende; lærere og instruktører snakker felles språk Skriftliggjort kunnskap Felles vurderingspraksis etc Andre mer fremmede for hverandre? Overgangene byr på ulike utfordringer

45 Vandreboka en god kartbok for Et vellykket prosjekt opplæringsløpet? Skapt endringer struktur-, prosess- og effekt-kvalitet Men Vandreboka er/må ikke være en vei Fag og yrkesopplæringen er ikke en verden, men mange, og vi trenger flere veikart, tilpassede Vandrebøker Men modellen styrker opplæringen

46 LUT i praksis: Skole i bedrift, bedrift i skole? Tenke nytt? Utveksle kompetanse Felles kompetanseutvikling? Bevisst hybridisering? Bedre kjenneskap til hverandres særtrekk og kompetanse Bruke kompetanse mer på tvers; instruktørene inn i skole, lærere inn i bedriften? Mer praksisnær læring også i skole? Grunnleggende ferdigheter i fire år, og også i yrkesfag; hvordan? Yrkesretting av allmennfag; hvordan? Lokal læreplanutforming

47 Samarbeid på alle nivåer Samarbeid/samhandling nødvendig på alle nivåer Bedrift skole Skoleeiernivå It takes three to tango og kanskje flere og Politisk vilje og forankring er også nødvendig for å virkeliggjøre satsingen

48 Det er nå det begynner! Implementering etter prosjekt den store utfordringen Fortsatt vilje og forankring nødvendig Kontinuerlig arbeid med å videreføre og justere modellen Vi må slutte å tenke 2 + 2, og begynne å tenke 4!