KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN"

Transkript

1 1 Kulturarven som ressurs og premiss i byutviklingen KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN Forelesning i seminar om byutvikling i Levanger 26.april (Hvert billednummer representerer et billedskift i tilhørende ppsx-visning. To nummer i en ramme viser til fade-in /overlapping) Aller først: Hjertelig takk for innbydelsen til å forelese i dette seminaret. Det varmer at noen fortsatt mener det vil være vel verdt å lytte til en forholdsvis gammel mann. Jeg regnet jeg med at dette kunne jeg klare forholdsvis greit jeg har jo snakket og skrevet en del om dette opp gjennom årene men nå skal det inn på minutter samtidig som foreleserrutinen nok er noe svekket. Det oppleves litt som å skulle gi en komprimert oppsummering av noen tiårs teoretisk og praktisk virke i feltet. Det var ikke så lett som jeg trodde! Oppgaven har jeg definert nærmere som å gi innspill til situasjons- og konsekvensanalyser der kulturarv i form av eldre bebyggelse inngår. Så vil det vise seg om jeg stiller med foreldet tankegods eller ikke. 2 Kulturminnevernets samfunnsmessige sammenheng Og jeg starter med litt teori uten vakre bilder, men med en oversikt over fenomenet kulturminnevern for å minne om den samfunnsmessige konteksten det har. Det springer ut av og er avhengig av en rekke parametre for samfunnmessig virksomhet. Bare et fåtall av parametrene er poengtert i oversikten sosiale parametre kan med fordel markeres. Disse parametrene er bestemmende for hvorfor og hvordan vi verner bygninger og byer. 3 Analyseskjema Sammenhengen vernet har med andre sektorer i samfunnet tilsier at vi bør gjennomføre integrerte analyser og vurderinger. Her en relativt enkelt modell som viser hva slags verdier som kan være knyttet til de forskjellige deler av et fysisk miljø. Og som kan antyde noe om hvor ansvar for forvaltningen av miljøet ligger. 4 Interessenivåer Interesse- og ansvarsområdene kan også framstilles slik, hvor poenget er at den lokale interessen og ansvaret omslutter helheten, mens den nasjonale normalt er snevrere og knyttet til kjerneverdier.

2 5 Bevaringsplan med delplaner Det er også slike sammenhenger som fører til at verneplaner er forholdsvis sammensatte og nødvendigvis må ha grunnlag i en mangesidig dokumentasjon som grunnlag for de forskjellige delplaner som den samlete planen inneholder. Forvaltningsplanen er den som sier noe om hvordan vi bør utføre vernet. Hvordan vi verner, dvs. premissene for behandling av kulturarv, bør begrunnes med hvorfor vi verner. Kort og litt spissformulert er svaret på dette hvorfor, at vi har bruk for det. Dvs. at det er en ressurs med egenskaper som kan gå tapt i byutvikling eller andre endringsforløp. 6 Tomt slide (grått) Vi skal leve med eksisterende bebyggelse og eksisterende byer i ganske så lang tid. Eksempelvis: Ca. 50% av eksisterende boliger er bygget før 1960, ca. 10% fra før Det rives 0,6% og netto tilgang er ca 05,% pr.år. Med andre ord; bygningsarven er en betydelig materiell ressurs som vil være den dominerende delen av det bygde miljøet i overskuelig framtid. 7 Bryggen i Bergen steinkjeller før 8 etter istandsetting I løpet av de siste femti årene har vi lært mye om hvordan gamle og andre eksisterende bygninger kan settes i stand, hvordan vi kan mishandle dem gjennom bruk av feil teknologi og ukyndige endringer transformasjoner som det med et motebegrep heter i dag. (Hvorfor brukes fremmedordet transformasjon når det man snakker om er forandring?) Det bør ikke være nødvendig å gå nærmere inn på disse forhold i dagens sammenheng, men jeg vil gjerne dvele litt ved de immaterielle egenskapene til denne ressursen. Og ber dere huske at prinsipielt er det ikke forskjell på hus og gamle hus. Alle hus er bygget, alle har rot i en fortid, har en historie - kort eller lang. Vi snakker bare om gradsforskjeller. Én av mange immaterielle egenskaper ved by og bygningsarven er at den også utgjør kulturminner, dvs. minnelser om gjøre- eller 2

3 9 Tomt slide (grått) handlemåte, om være- og levemåter. Jeg framholder det som en av de viktigste begrunnelsene for å verne hus: De forteller oss, minner oss om at det er mulig å tenke, tro og leve annerledes enn vi gjør akkurat her og nå. Uten slike minner er det stor fare for at vi fungerer særdeles slett både individuelt og kollektivt. Dersom det skal ha mening å drøfte kulturarven som premiss, må derfor minneverdien stilles sentralt. Vi snakker altså om materielle og immaterielle verdier. Drøftingene kan derfor ikke være verdinøytrale. Vi tvinges til å bruke et etisk grunnlag for å vurdere løsninger. Det er meget vanskelig, sannsynligvis umulig, å skille det vakre fra det gode. Et eksempel på dét ga Erling Lægreid i et seminar om estetikk og samfunnsbygging i Årdal i Sogn: Ingen skal få meg til å seie at fabrikkrøyk er stygt! Hans referanse var barndomsopplevelsen av den rurale fattigbygden i rivende nydannelse til industribygd. Fabrikkrøyken var selve symbolet på den gode, nye tid. En annen bekjent synes det lukter godt av aluminiumsindustrien fordi den første store forelskelsen fant sted på Sunndalsøra. Men begrepene vi bruker i drøftingene bør være nøytrale, dvs. uten å lade dem i retning av én bestemt måte for utførelse eller én bestemt estetikk eksempelvis ved tilpassing. 10 behov, vilje, resultat Hvordan oppstår minneverdiene? Med en litt forenklet formulering hentet hos den svenske arkitekten Ove Hidemark, forstår jeg bygninger og bygningsmiljøer som resultater av behov, vilje og mulighet. Samlet definerer disse begrepene de byggende handlinger. Men jeg føyer til at et hus eller et bygningsmiljømiljø er ikke bare ett resultat; de fleste består av mange resultater oppstått etter hvert som behov, vilje og mulighet har endret seg. I tillegg til resultatene av de byggende handlingene kommer resultatene av de brukende. 3

4 11 Brygge ved Nidelven i Trondheim med flere til- og påbygginger Gjennom denne prosessen hvor lag føyer seg til lag, form til form, får huset og miljøet identitet. Lagenes forskjellighet gir lesbarhet i det arkitektoniske uttrykket. Dermed hevder vi også at arkitektur - bygget form - er et språk, ikke bare, men også et språk. Bygget form har uttrykk, den gir utsagn som vi kan oppfatte og ta stilling til. Med andre ord; i arkitektur betyr det å forme "å si". Men NB! det er kanskje ikke riktig å sidestille arkitektur helt ut med språk, fordi arkitektur nok i høyere grad består av spor og tegn enn utsagn i klartekst. Svein Hatløy formulerte det slik: Arkitektur er språket som står ute om natten. Dette språket talar til oss heile tida 1. Et av de problemene vi strir med i utforming og behandling av bygninger er at de vanligvis må uttrykke mange ting samtidig. Den bygde formen må på samme tid være mangetydig og tydelig. Eksempelvis er den historiske lesbarheten som er nøye knyttet til minneverdien, bundet til de samme formene som uttrykker andre ting, som f.eks. åpent i forhold til lukket og med det gir utsagn om hvordan vi kan bevege oss i rommet. Fordi det enkelte hus og ennå mer miljøene skal tilfredsstille flere forskjellige behov, blir resultatene og identitetene mangetydige - selv i forholdsvis enkle situasjoner. 12 Tomt slide (grått) Det aner meg at det er når arkitektur samtidig oppnår mangetydighet og tydelighet at den får de dimensjoner av poesi som er et kjennetegn på god arkitektur, enten det nå dreier seg nye eller gamle hus. 13 Jorenholmen, Stavanger Men tilbake til temaet identitet: Når vi bygger nytt eller bygger om endrer vi identiteten i den eksisterende situasjonen. Hvordan vi endrer er avgjørende for om vi gjenkjenner noe som hva det virkelig er. Med andre ord om det nye resultatet gir troverdige utsagn om seg selv. Dette er ikke en særegen problemstilling for behandling av historiske omgivelser, den foreligger ved all bygging. 1 Fra Å koma vidare i vedlegg til Arkitektur N

5 13 forts. Fruktbare teorier for behandling av eksisterende bygninger og miljøer må derfor være en del av allmenn arkitekturteori. Eller omvendt: Fruktbar arkitekturteori er også teori om rehabilitering, restaurering og tilpassing. Derfor må den også være en teori for historieforståelse. For meg er det igjen en vesentlig del av virkelighetsforståelsen, fordi all virkelighet har historiske betingelser og forutsetninger på et individuelt eller kollektivt nivå. 14 Hanaberg Én del av virkelighetsforståelsen er at bygging eller byutvikling aldri skjer i et historisk tomrom: Det er ALLTID noe der fra før 15 Hanaberg 1 Gravhaug 2 Hustufter 3 Stakktufter 4 Steingjerder 5 Bunker 6 Sauer I dette bildet av et åpent, forholdsvis nakent landskap på Jæren har jeg markert bare et fåtall av arvete elementer fra en periode på 3,5 4 tusen år. Like ved ligger restene av en landsbylignende struktur som kan være ennå eldre. Området vernes, mye er automatisk fredet og forvaltes nå av Jærmuseet. Det er delvis en økonomisk, bruksmessig ressurs som beiteland, delvis er det en kunnskaps- og opplevelsesressurs. Jeg sa at det er ALLTID noe der fra før. Når isen trekker seg tilbake i fjellheimen, dukker sporene av flere tusen år gammel veidekultur frem. Vi må alltid ta stilling til om det som er der fra før, skal tas hensyn til, brukes, og være et premiss for våre handlinger. Det dreier seg alltid om å få noe nytt til å passe i en eksisterende situasjon - enten denne situasjonen er enkel eller sammensatt, om den har en lang eller kort historie bak seg. For eksempel nytt hus i gammelt landskap, eller gamle materialer i nytt hus. Begrepet tilpassing blir derfor helt sentralt i drøftingene våre. Det beskriver det eneste fellestrekk i samtlige av de utviklingsoppgaver, planl- og prosjekteringsoppgaver vi står overfor: Det kan være tilpassing som krever radikal endring eller motsatt minimale inngrep. Situasjonsanalysen, dvs. klarleggingen av verdier og problemer i den konkrete situasjonen er derfor helt grunnleggende for å kunne oppnå god tilpassing. Like grunnleggende er konsekvensanalysen, dvs. betydningen av mulige inngrep i situasjonen. 5

6 16 Fortetting av drabantby i Oslo Dominerende mantra i dag er: Tettere 17 Den kompakte forstaden og høyere 18 Se hvor omsorgsfullt vi har tatt vare på den gamle bydelen Noen mulige konsekvenser ble illustrert, riktignok karikert, allerede mer enn 50 år tilbake. 19 Og hermed bortsprænger vi den siste skamplet på vor kultur Men som andre gode karikaturer har de en kjerne av sannhet. 20 Egersund jernbanestasjon Og gravemaskinen har hittil i vårt småskalaland vært vanligere enn dynamitten, her illustrert med en liten situasjonsrapport fra rivingen av Egersund jernbanestasjon i Collage Kultur er et mangslungent begrep og kulturarven ikke mindre. Begrepene er også såpass vanskelige å definere at jeg lar det være. Men en viss avgrensning er hensiktsmessig. I mitt hode dreier kultur seg i høy grad om måter å gjøre noe på, handle på. Her og nå dreier det seg hvordan vi handler når vi bygger og bygger om bygninger og byer måter som kan ha gått i arv. Én egenskap ved by og bygningsarven er som nevnt at den også utgjør kulturminner, 6

7 21 forts. om minnene som vekkes av sporene av menneskelig virksomhet i landskapet representerer, eller som det heter i kulturminneloven: spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Byer setter og er av de største sporene i landskapet Mye kan bevares og brukes lenge, men alt kan ikke bevares til en hver tid. Vi må prioritere og må derfor spørre: Hva er viktige kulturminner i by og hvordan er byer viktige kulturminner? Noen kulturminneverdier er felles for mange små og store byer. De dreier seg i høy grad om bebyggelse, om bygninger og alt annet som er bygget. Men byene er også rommene mellom dem plasser, streder, gater, veier og ubebygde arealer som kan inneholde vesentlige, men annerledes kulturminner enn de bebygde områdene. 22 Bergen historisk bylandskap 23 Bryggen 1965 Den materielle byen er rammen for de mange menneskenes liv og kan best forstås som uttrykk for det og for de samfunn og samfunnsendringer som til en hver tid har preget byen. Det dreier seg om kultur og samfunn som avspeiles i, har fotavtrykk i fysisk miljø og har konsekvenser for hva vi definerer som kulturminner. Forståelse av byen og byens kultur er derfor i høy grad et spørsmål om forståelse av samfunn, og kulturminnene gir grunnlag for å forstå samfunnet. I Bergen er tusenårige ferdselstraseer fremdeles strukturerende for de sentrale bydelene med sine møter mellom landverts og sjøverts transport hvor stapelplassen med brygger og boder fant sted. Noen av byens kulturminner har først og fremst betydning på det private nivå, andre har betydning på fellesskapets nivå. For å sondre må vi etablere en helst felles forståelse av byens «vesen»: 7

8 24 Sogndalstrand - broen Byens vesen er møte- og markedsplassen. Møteplasser og markeder oppstår hvor ferdselsårer krysses og møtes, og ferdsel utvikles i forhold til møteplasser. Om jeg ikke har misforstått er det også Levangers situasjon, et marked i overgangen landverts og sjøverts ferdsel. Kommunikasjon er derfor et av de viktigste stikkordene for forståelse av hvorfor byer oppstår og hvordan de utvikler seg. Tilsvarende er de fysiske mulighetene i landskapet for ferdsel og transport blant de viktigste forklaringsfaktorene for historisk stedsdannelse og utvikling. I Sogndalstrand et av våre få fredete kulturmiljøer er elven, landeveien og en liten fjord hovedelementer, med broen som binder sammen de to sidene av ladestedet. Historiske kommunikasjonsårer er derfor vesentlige kulturminner. Broen som sådan, byggverket, er også et vesentlig kulturminne. 24 Banska Stiavnica (Slovakia) 25 Røros Byer oppstår også som produksjonssteder med utgangspunkt i materielle ressurser for eksempel gruvebyer og kultplasser kan være medvirkende. Den slovakiske byen Banska Stiavnica med et par tusen års gruvetradisjon lå en tid i grenseområdet mot det ottomanske imperiet og måtte beskyttes med festningsverk som i dag er bokstavelig talt et ragende landemerke i byens utkant. Her ligger teknologisk, arkitektonisk, håndverksmessig og sosial historie av stor betydning langt utover byen i seg selv. Røros og Kongsberg er qua funksjon de norske parallellene, hvor kirkene ble de mest markante landemerkene. 26 Praha torget Men det mest gangbare globale kjennetegnet på by er sannsynligvis markedet. Det har nødvendigvis offentlighet som forutsetning. Det dreier seg i første rekke om torget som grunnleggende offentlig rom. I Europa ble de offentlige rommene byenes adelsmerke. Det var de offentlige rom som gjorde offentlig samhandling og meningsutveksling mulig. De var forutsetningen for at demokratiet oppsto i byen. 8

9 26 forts. Demokratiet er på sin side en forutsetning for det sosiale og kulturelle mangfoldet som kjennetegner den europeiske kultursfæren og det mangfold av impulser som byene representerer. De historiske offentlige rommene - gater og streder, plasser og torg i syntese med historiske bygninger som arena og uttrykk for den mangfoldige offentlig samtale og samvirke, og som uttrykk for den kollektive hukommelsen, er kanskje byenes viktigste kulturminner. Illustrasjonene her hentet fra det gamle torget i Praha hvor rådhus, kirke og borgerboliger kranser samme rom. Det er et av de minst autoritære plassrom jeg kjenner. 27 Stavanger domkirke og torget årene En annen illustrasjon er fra det litt mer beskjedne, men likevel uttrykksfulle Stavanger, jeg tror en søndag i 1920-årene. Katedralen var omgitt av en park og videre kranset av katedralskolen som vi bare ser en liten snipp av på høyre side i bildet, torget, fengslet med brannmuren, banken skjult bak fengslet og brannstasjonen med sine store porter. I dette ensemblet var mange sentrale fellesskapsfunk sjoner samlet i et markant uttrykk. I dag er Domkirkeplassen først og fremst en bankplass. Ressurs? Temaet gatenett og plasser dreier seg i meget høy grad om eksisterende infrastruktur som vi har bruk for, som må vedlikeholdes og pleies! Byer kan forstås som resultater av felles innsatser og/eller innordning av mer individuelle innsatser i kollektive strukturer. Den velfungerende byen må derfor også til enhver tid trekke grenser mellom stimulerende mangfold og unødig variasjon, mellom destruktivt kaos og nødvendig orden. Byborgeren må kunne orientere seg i det sosiale, kulturelle og fysiske bylandskapet for å fungere for vite hvor hun er i tid og rom. Og orienteringen er avhengig av varige kjenne- og landemerker som gjenkjennes av generasjon etter generasjon, med grunnlag i det kollektive minnet. Så 9

10 27 forts. vel fysisk form som symbolsk innhold har betydning for dét minnet. Romlige og volummessige landemerker - «tårn og tegn» og strøkenes karakterer er derfor vesentlige tema. 28 Søndre og Nordre Skøyen, Oslo stabbur og gravhaug Noen av dem her et stabburstårn og en gravhaug stammer egentlig fra det gamle bygdesamfunnet og representerer annen historie, en annen kulturell og sosial sammenheng enn den opprinnelige byens historie. I deler av de moderne byene - slik de har utviklet seg de siste 50 årene - står fysiske rester av det gamle bygdesamfunnet fram som viktige kjenne- og landemerker, og de blir paradoksalt nok viktige kulturminner for byen. 29 Rodeløkka kolonihage, Oslo Industrialiseringen medførte sterke behov for rekreasjon i «grønne omgivelser». Mens industriarbeideren skulle slippe fri fra fysiske anstrengelser i røyk og larm, hadde funksjonæren behov for å oppsøke fysiske anstrengelser - mosjonen i frisk luft. Fritidskulturen som spenner fra stell av egen hage til mer sportslig og idrettslig utfoldelse ble viktig fra de siste tiårene av 1800-årene og fikk økende betydning utover i det 20. århundre. De samme arealene som mot slutten av 1800-årene og tidlig i 1900-årene ble viktige rekreasjonsområder, er viktige også i dag, selv om de nå brukes annerledes enn før. Det dreier seg om skoger, fjord, øyer og restene av jordbrukslandskap. Og noen av dem er sterkt fristende for eiendomsutvikling, som hagekoloniene med sin betydelige rekreasjonsverdi for trangbodde byborgere og folkelige bygningskulturelle verdi. Rekreasjonsarealene er et viktig tema. Her uttrykkes ofte fritidskulturen i samspill med eldre tiders kulturminner i kulturlandskapet. 10

11 30 Ekebergrestauranten Offentlige forlystelser og fornøyelser ble utover i 1800-årene en del av rekreasjonen også for arbeiderklassen. I 1900-årene utviklet dette seg for alvor til å bli et gode for brede lag av befolkningen og har satt spor etter seg i blant annet betydelige bygninger og anlegg som kinoer og idrettsarenaer. Restauranten i parklandskapet og kolonihager er begge uttrykk for den demokratiserte fritidsutfoldelsen. 31 Parti av Oslos murby Jeg skal ikke trekke dere gjennom hele Oslo-historien frem til midten av 1800-tallet, men Oslo er et meget tydelig eksempel på den norske industrialiseringen som for en stor del gjorde seg nytte av vasskraftressursene i byenes elver. Det skjer samtidig med framveksten av nasjonalstaten og det norske demokratiet. Det er et vesentlig sosialt og kulturelt trekk som preger Oslo mer konsentrert og omfattende enn noe annet sted i landet. Og er en del av den 1800-talls urbaniteten som mer enn noe annet er karakteristisk historisk norsk urbanitet. Vi kan trekke mange små og mindre små paralleller til Oslo rundt om i landet, men ofte med fisk, ikke tømmer og tekstil som drivkraft. Denne utviklingen som preger tiden fram til 1914 riktignok med et avbrudd på grunn av krakket i 1899 sammenfaller med en rask befolkningsvekst og helt nye økonomiske og sosiale forhold. Ett av de vesentlige nye trekkene er skillet mellom arbeidssted og bolig. Meget kort oppsummert nedfeller denne historien seg i Oslo som «murbyen», som mer enn noe annet gir Oslo dens arkitektoniske og bymessige særpreg i kontrast til de «urnorske» trebyene ved kysten. Som hovedstad har Oslo betydelig karakter av sosialt likeverd, selv om også sosiale ulikheter og variasjoner kommer til uttrykk. Med leiegårder, industribebyggelsen, forretningsgårder, kirker og gravlunder, skoler og parker, sykehus og andre institusjonsbygninger, med landemerker i tårn, spir og skorsteiner er den tettbygde murbyen fra 1800-årene det dominerende bygningsmiljøet i indre Oslo. 11

12 32 Murbyen Oslo Oslo - Kart murbybebyggelsen 1800-tallsbyen, hvor de fleste gater de offentlige rommene ble stukket ut og anlagt i samme tid, gir Oslo indre by en helhet. Den er det arkitektoniske «limet» eller «bakteppet» som holder bybildet sammen. Den gir en målestokk til byen der leiegårder og monumentalbygninger er nøye avstemt i forhold til hverandre. Levanger har analog historie og egenskaper, men som treby og vel først og fremst som handelsby. 33 boligtetthet Det er verdt å merke seg at den sentrale tettbygde leigårdsbebyggelsen er det høyest utnyttete arealet og den tettest befolkede delen av Oslo. Her er det forholdsvis minst å hente for økt boligproduksjon gjennom fortetting. At den største delen av leiegårdene anslagsvis 2/3 eies av beboerne, enten som brettslag eller sameier, betyr også at storstilte totalsaneringer neppe er realistiske. Det ligger større, mer interessante og mindre konfliktfylte muligheter for boligproduksjon i indre Oslo ved omstilling av tidligere næringsområder. Dette er et av mange eksempler på at nøkterne, egentlig enkle samordnete analyser kan dempe debatter som tilsynelatende har meget høyt konfliktnivå, ofte fordi de føres på et ideologisk nivå uten kunnskap om de forutsetninger virkeligheten byr på. 34 Bergen sett fra Laksevåg Så lenge vi aksepterer at byer utvikler seg, må vi for å være realistiske erkjenne at byens fysiske miljø er mangfoldig. Det vil i prinsippet bestå av store og små fragmenter av historiske helheter. Gjenskaping av den gamle byen slik den en gang så ut, er aldri et realistisk alternativ. Vi kan bare pleie det som er der. Tilsvarende gjelder for bygningene. De består også av fragmenter. I beste fall men ytterst sjelden er de så godt dokumentert at troverdig gjenskaping kan gjennomføres. Om så må vi sikre oss at vi kan bruke den gjenskapte bygningen. Dette er særtilfellet og normalt et musealt prosjekt. Selv gjennomførte jeg ingen gjenskapinger utover rene avdekninger og reparasjoner i de rundt 30 årene jeg praktiserte 12

13 34 forts. som arkitekt med eksisterende bygninger som grunnlag,. Gjenskapning, basert på sammenligning med andre bygninger, uten nøye dokumentarisk grunnlag, vil være mer eller mindre gjetning med høy risiko for å skape uekte, falske historiske identiteter og minner. 35 København Det kgl. bibliotek Dette er en problemstilling som i høy grad også berører spørsmålet om hvordan vi passer nye bygninger til de gamle. I tabloid debatt snakkes om helst stor kontrast eller maksimal likhet. Etter min erfaring og mitt skjønn bør man heller bruke begrep som nødvendig ulikhet av hensyn til historisk lesbarhet, samhørighet og fremmedgjøring begreper som egner seg til den nyanserte samtalen. Tydelig samhørighet finner vi i Det kgl. Bibliotek i København kombinert med at modernitet og alderdommelighet lever i beste velgående side om side. Materialvalget og den arkitektoniske henvendelse spiller en stor rolle i dette resultatet. Bildet fra 1991 viser situasjonen før tilbygget med Den sorte diamant som kontrasterer meget og forstyrrende sterkt. 36 Bergen Kong Oscars gate 37 Bryggesporen Forsøket noen har gjort i Kong Oscars gate i Bergen på å oversette et tradisjonelt arkitektonisk tema til moderne formspråk, resulterte i det en kollega har kalt u-artikulert vrøvl. Og jeg tenderer til å være enig. Det sannsynlige forbildet ligger et par tre hus hitover med adresse Bryggesporen. 40 Helsinki I 38 Bergen Markens gate mot sør 39 mot nord Markens gate i Bergen føyet Anna og Jostein Molden inn et nybygg som nettopp har tilstrebet tilhørighet i et forholdsvis sammensatt, mangfoldig bygningsmiljø. Overordnet volumform, grad av åpenhet og materialbruk i fasaden er beslektet med omliggende bygninger, kanskje tydeligst i blikket mot nord. De ganske så forskjellige boligleiegårdene i Helsinkis Eira-strøk er 13

14 et annet vitnesbyrd om verdien av samhørighet gjennom slektskap i materialer og geometri, på tvers av egentlig ulik stil. 41 Lillehammer Storgata Én viss grad av samhørighet mellom en forholdsvis ny bygning og de omliggende bygningene i Storgata i Lillehammer bunner i respekt for den grunnleggende målestokken formatet takform og materialbruk, mens fargebruken motarbeider samhørigheten. 42 Maridalsveien 3, Oslo - Byarkivet I Oslo finner vi Byarkivet i rød tegl føyet inn av Fredrik Torp i et gammelt industrikvartal bryggeri hvor samhørigheten først og fremst bunner i målestokksforholdene og analoge forhold mellom bærende og båret. Materiallikhet er også ute og går, men til en tredje, en teglbygning i kvartalet, som ikke sees her. I denne historien inngår at den høye sokkeletasjen i utgangspunktet var Noras fruktlager i primitiv betongkonstruksjon. Dvs. at en materiell ressurs ble inkorporert i et nytt resultat. 43 Nordnesboder, Bergen før utbygging 44 Nordnesboder med Fiskeridirektoratet 45 fade ut 42 Det kan passe å avslutte her: HUS OG BYER VERNES FORDI DE ER RESSURSER. Min overbevisning er at det er ved å ta ressursbegrepet på alvor at vi kan lære oss å leve med gammelt og nytt side om side, lære oss å bygge bro mellom det heslige nye og det tilsynelatende forfalne gamle. For hus slutter ikke å være ressurser fordi de blir gamle. De blir bare gamle ressurser. Fra andre sammenhenger vet vi at gamle ressurser kan være spesielt verdifulle. De er tekniske og økonomiske ressurser med allerede anvendte materialer og arbeid. De er kulturelle ressurser som gir oss kulturelle impulser og innsikt. De er miljømessige ressurser som gir oss variasjon i de fysiske omgivelsene og variasjon i det sosiale innhold. 46 Slutt Takk for oppmerksomheten! 14

15 KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 Det er ALLTID noe der fra før Bronsealder gravhaug 2 Hustufter fra folkevandringstid 3 Stakktufter og gardfar 4 Steingjerder nyere tid 5 Bunker med mitraljøsestilling 2. verdenskrig 6 Sauer 1987

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Murbyen Oslo: 1800-talls leiegårder, skoler, kirker, industri

44

45 København Foto Dag Nilsen

46 Bergen Foto Dag Nilsen

47

48 Helsinki Foto Dag Nilsen

49

50

51

52 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter

Detaljer

Fortetting med kvalitet

Fortetting med kvalitet Fortetting med kvalitet Kulturminneplan for Bergen Komité for Klima, miljø og byutvikling 19.Februar 2019 Johanne Gillow byantikvar Kulturminneplan for Bergen Kulturminneplanen skal øke kunnskapen om kulturminner

Detaljer

Fortellingen om nye Stavanger

Fortellingen om nye Stavanger Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger Presentasjon for Fellesnemnda nye Stavanger 18.02.2019 Foto: Vibeke Petersen 2 Foto: Harald M. Valderhaug

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT DETALJREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN, GNR. 20, BNR.1214 M.FL. KULTURMINNERAPPORT DATERT: 27.05.2016 SIST REVIDERT: INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Områdets historie... 3 3. Bygningsmiljø... 4 3.1. Bakgrunn...

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Riksantikvarens bystrategi

Riksantikvarens bystrategi 11. Side mars 1 2019 Riksantikvarens bystrategi Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi 20. Side februar 1 2018 Riksantikvarens bystrategi Navn på foredragsholder 20. februar 2018 Side 1 Mål Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv Styrke vernet og

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Leidulf Mydland Seksjonssjef, seksjon for arealplanlegging(sap) Riksantikvaren Sørlandet, begrep eller særpreg?

Detaljer

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .

Detaljer

KULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk

KULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk KULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk Vi har alle en historie Samfunnet og omgivelsene våre har en lang og spennende historie. Vi ser den i form av bygninger, anlegg og andre fysiske spor som vi kan finne

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren Fagnotat Saksnr.: 201631985-3 Emnekode: ESARK-36 Saksbeh: METT Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 19. juni 2017 Kulturminneplan for Bergen Kommune 2019-2023

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN 04.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Hva er NB!-registeret? NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse.

Hva er NB!-registeret? NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Nasjonale interesser i by - bevaring og byutvikling. Side 1 Hva er NB!-registeret? NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Side 2 75

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

Bærekraftig samfunnsutvikling Utbedring/oppgradering av eksisterende bygningsmasse

Bærekraftig samfunnsutvikling Utbedring/oppgradering av eksisterende bygningsmasse Bærekraftig samfunnsutvikling Utbedring/oppgradering av eksisterende bygningsmasse Lene R. Edvardsen, Husbanken nord Hammerfest Gjenreisningsbebyggelsen en viktig del av vår kulturarv Gjenreisningen representerer

Detaljer

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16. Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Hvem er jeg? Født på Hamar Bor i Oslo Arkeolog Riksantikvaren Lokalpolitikk Bøndernes Hus i Løten Skribent/redaktør Undervisning

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI 26.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IDENTITET MED SÆRPREG Kulturminneplan for Bergen (forslag fra Byantikvaren) DEL 1: KULTURMINNESTRATEGI 2019-2023

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Birkelunden kulturmiljø

Birkelunden kulturmiljø Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,

Detaljer

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde AAR 4551, Transformasjon i bygget miljø, høsten 2012 Institutt for byggekunst, historie og teknologi Trondheims elvehavn ryggraden

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Kulturminner i planlegging

Kulturminner i planlegging Kulturminner i planlegging Kari Torp Larsen 10.12.2015 Foto: Peter Hamlin Kulturminne Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek VEIEN TIL DEG SELV Vigdis Garbarek Innhold Forord Porten Nøkkelen Veien Veiskiller Tanker Grunnstener Det innerste rommet Etterord 1 Forord Jeg snudde på hodet og så et av de siste bladene på treet falle

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer