KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN"

Transkript

1 1 Kulturarven som ressurs og premiss i byutviklingen KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN Forelesning i seminar om byutvikling i Levanger 26.april (Hvert billednummer representerer et billedskift i tilhørende ppsx-visning. To nummer i en ramme viser til fade-in /overlapping) Aller først: Hjertelig takk for innbydelsen til å forelese i dette seminaret. Det varmer at noen fortsatt mener det vil være vel verdt å lytte til en forholdsvis gammel mann. Jeg regnet jeg med at dette kunne jeg klare forholdsvis greit jeg har jo snakket og skrevet en del om dette opp gjennom årene men nå skal det inn på minutter samtidig som foreleserrutinen nok er noe svekket. Det oppleves litt som å skulle gi en komprimert oppsummering av noen tiårs teoretisk og praktisk virke i feltet. Det var ikke så lett som jeg trodde! Oppgaven har jeg definert nærmere som å gi innspill til situasjons- og konsekvensanalyser der kulturarv i form av eldre bebyggelse inngår. Så vil det vise seg om jeg stiller med foreldet tankegods eller ikke. 2 Kulturminnevernets samfunnsmessige sammenheng Og jeg starter med litt teori uten vakre bilder, men med en oversikt over fenomenet kulturminnevern for å minne om den samfunnsmessige konteksten det har. Det springer ut av og er avhengig av en rekke parametre for samfunnmessig virksomhet. Bare et fåtall av parametrene er poengtert i oversikten sosiale parametre kan med fordel markeres. Disse parametrene er bestemmende for hvorfor og hvordan vi verner bygninger og byer. 3 Analyseskjema Sammenhengen vernet har med andre sektorer i samfunnet tilsier at vi bør gjennomføre integrerte analyser og vurderinger. Her en relativt enkelt modell som viser hva slags verdier som kan være knyttet til de forskjellige deler av et fysisk miljø. Og som kan antyde noe om hvor ansvar for forvaltningen av miljøet ligger. 4 Interessenivåer Interesse- og ansvarsområdene kan også framstilles slik, hvor poenget er at den lokale interessen og ansvaret omslutter helheten, mens den nasjonale normalt er snevrere og knyttet til kjerneverdier.

2 5 Bevaringsplan med delplaner Det er også slike sammenhenger som fører til at verneplaner er forholdsvis sammensatte og nødvendigvis må ha grunnlag i en mangesidig dokumentasjon som grunnlag for de forskjellige delplaner som den samlete planen inneholder. Forvaltningsplanen er den som sier noe om hvordan vi bør utføre vernet. Hvordan vi verner, dvs. premissene for behandling av kulturarv, bør begrunnes med hvorfor vi verner. Kort og litt spissformulert er svaret på dette hvorfor, at vi har bruk for det. Dvs. at det er en ressurs med egenskaper som kan gå tapt i byutvikling eller andre endringsforløp. 6 Tomt slide (grått) Vi skal leve med eksisterende bebyggelse og eksisterende byer i ganske så lang tid. Eksempelvis: Ca. 50% av eksisterende boliger er bygget før 1960, ca. 10% fra før Det rives 0,6% og netto tilgang er ca 05,% pr.år. Med andre ord; bygningsarven er en betydelig materiell ressurs som vil være den dominerende delen av det bygde miljøet i overskuelig framtid. 7 Bryggen i Bergen steinkjeller før 8 etter istandsetting I løpet av de siste femti årene har vi lært mye om hvordan gamle og andre eksisterende bygninger kan settes i stand, hvordan vi kan mishandle dem gjennom bruk av feil teknologi og ukyndige endringer transformasjoner som det med et motebegrep heter i dag. (Hvorfor brukes fremmedordet transformasjon når det man snakker om er forandring?) Det bør ikke være nødvendig å gå nærmere inn på disse forhold i dagens sammenheng, men jeg vil gjerne dvele litt ved de immaterielle egenskapene til denne ressursen. Og ber dere huske at prinsipielt er det ikke forskjell på hus og gamle hus. Alle hus er bygget, alle har rot i en fortid, har en historie - kort eller lang. Vi snakker bare om gradsforskjeller. Én av mange immaterielle egenskaper ved by og bygningsarven er at den også utgjør kulturminner, dvs. minnelser om gjøre- eller 2

3 9 Tomt slide (grått) handlemåte, om være- og levemåter. Jeg framholder det som en av de viktigste begrunnelsene for å verne hus: De forteller oss, minner oss om at det er mulig å tenke, tro og leve annerledes enn vi gjør akkurat her og nå. Uten slike minner er det stor fare for at vi fungerer særdeles slett både individuelt og kollektivt. Dersom det skal ha mening å drøfte kulturarven som premiss, må derfor minneverdien stilles sentralt. Vi snakker altså om materielle og immaterielle verdier. Drøftingene kan derfor ikke være verdinøytrale. Vi tvinges til å bruke et etisk grunnlag for å vurdere løsninger. Det er meget vanskelig, sannsynligvis umulig, å skille det vakre fra det gode. Et eksempel på dét ga Erling Lægreid i et seminar om estetikk og samfunnsbygging i Årdal i Sogn: Ingen skal få meg til å seie at fabrikkrøyk er stygt! Hans referanse var barndomsopplevelsen av den rurale fattigbygden i rivende nydannelse til industribygd. Fabrikkrøyken var selve symbolet på den gode, nye tid. En annen bekjent synes det lukter godt av aluminiumsindustrien fordi den første store forelskelsen fant sted på Sunndalsøra. Men begrepene vi bruker i drøftingene bør være nøytrale, dvs. uten å lade dem i retning av én bestemt måte for utførelse eller én bestemt estetikk eksempelvis ved tilpassing. 10 behov, vilje, resultat Hvordan oppstår minneverdiene? Med en litt forenklet formulering hentet hos den svenske arkitekten Ove Hidemark, forstår jeg bygninger og bygningsmiljøer som resultater av behov, vilje og mulighet. Samlet definerer disse begrepene de byggende handlinger. Men jeg føyer til at et hus eller et bygningsmiljømiljø er ikke bare ett resultat; de fleste består av mange resultater oppstått etter hvert som behov, vilje og mulighet har endret seg. I tillegg til resultatene av de byggende handlingene kommer resultatene av de brukende. 3

4 11 Brygge ved Nidelven i Trondheim med flere til- og påbygginger Gjennom denne prosessen hvor lag føyer seg til lag, form til form, får huset og miljøet identitet. Lagenes forskjellighet gir lesbarhet i det arkitektoniske uttrykket. Dermed hevder vi også at arkitektur - bygget form - er et språk, ikke bare, men også et språk. Bygget form har uttrykk, den gir utsagn som vi kan oppfatte og ta stilling til. Med andre ord; i arkitektur betyr det å forme "å si". Men NB! det er kanskje ikke riktig å sidestille arkitektur helt ut med språk, fordi arkitektur nok i høyere grad består av spor og tegn enn utsagn i klartekst. Svein Hatløy formulerte det slik: Arkitektur er språket som står ute om natten. Dette språket talar til oss heile tida 1. Et av de problemene vi strir med i utforming og behandling av bygninger er at de vanligvis må uttrykke mange ting samtidig. Den bygde formen må på samme tid være mangetydig og tydelig. Eksempelvis er den historiske lesbarheten som er nøye knyttet til minneverdien, bundet til de samme formene som uttrykker andre ting, som f.eks. åpent i forhold til lukket og med det gir utsagn om hvordan vi kan bevege oss i rommet. Fordi det enkelte hus og ennå mer miljøene skal tilfredsstille flere forskjellige behov, blir resultatene og identitetene mangetydige - selv i forholdsvis enkle situasjoner. 12 Tomt slide (grått) Det aner meg at det er når arkitektur samtidig oppnår mangetydighet og tydelighet at den får de dimensjoner av poesi som er et kjennetegn på god arkitektur, enten det nå dreier seg nye eller gamle hus. 13 Jorenholmen, Stavanger Men tilbake til temaet identitet: Når vi bygger nytt eller bygger om endrer vi identiteten i den eksisterende situasjonen. Hvordan vi endrer er avgjørende for om vi gjenkjenner noe som hva det virkelig er. Med andre ord om det nye resultatet gir troverdige utsagn om seg selv. Dette er ikke en særegen problemstilling for behandling av historiske omgivelser, den foreligger ved all bygging. 1 Fra Å koma vidare i vedlegg til Arkitektur N

5 13 forts. Fruktbare teorier for behandling av eksisterende bygninger og miljøer må derfor være en del av allmenn arkitekturteori. Eller omvendt: Fruktbar arkitekturteori er også teori om rehabilitering, restaurering og tilpassing. Derfor må den også være en teori for historieforståelse. For meg er det igjen en vesentlig del av virkelighetsforståelsen, fordi all virkelighet har historiske betingelser og forutsetninger på et individuelt eller kollektivt nivå. 14 Hanaberg Én del av virkelighetsforståelsen er at bygging eller byutvikling aldri skjer i et historisk tomrom: Det er ALLTID noe der fra før 15 Hanaberg 1 Gravhaug 2 Hustufter 3 Stakktufter 4 Steingjerder 5 Bunker 6 Sauer I dette bildet av et åpent, forholdsvis nakent landskap på Jæren har jeg markert bare et fåtall av arvete elementer fra en periode på 3,5 4 tusen år. Like ved ligger restene av en landsbylignende struktur som kan være ennå eldre. Området vernes, mye er automatisk fredet og forvaltes nå av Jærmuseet. Det er delvis en økonomisk, bruksmessig ressurs som beiteland, delvis er det en kunnskaps- og opplevelsesressurs. Jeg sa at det er ALLTID noe der fra før. Når isen trekker seg tilbake i fjellheimen, dukker sporene av flere tusen år gammel veidekultur frem. Vi må alltid ta stilling til om det som er der fra før, skal tas hensyn til, brukes, og være et premiss for våre handlinger. Det dreier seg alltid om å få noe nytt til å passe i en eksisterende situasjon - enten denne situasjonen er enkel eller sammensatt, om den har en lang eller kort historie bak seg. For eksempel nytt hus i gammelt landskap, eller gamle materialer i nytt hus. Begrepet tilpassing blir derfor helt sentralt i drøftingene våre. Det beskriver det eneste fellestrekk i samtlige av de utviklingsoppgaver, planl- og prosjekteringsoppgaver vi står overfor: Det kan være tilpassing som krever radikal endring eller motsatt minimale inngrep. Situasjonsanalysen, dvs. klarleggingen av verdier og problemer i den konkrete situasjonen er derfor helt grunnleggende for å kunne oppnå god tilpassing. Like grunnleggende er konsekvensanalysen, dvs. betydningen av mulige inngrep i situasjonen. 5

6 16 Fortetting av drabantby i Oslo Dominerende mantra i dag er: Tettere 17 Den kompakte forstaden og høyere 18 Se hvor omsorgsfullt vi har tatt vare på den gamle bydelen Noen mulige konsekvenser ble illustrert, riktignok karikert, allerede mer enn 50 år tilbake. 19 Og hermed bortsprænger vi den siste skamplet på vor kultur Men som andre gode karikaturer har de en kjerne av sannhet. 20 Egersund jernbanestasjon Og gravemaskinen har hittil i vårt småskalaland vært vanligere enn dynamitten, her illustrert med en liten situasjonsrapport fra rivingen av Egersund jernbanestasjon i Collage Kultur er et mangslungent begrep og kulturarven ikke mindre. Begrepene er også såpass vanskelige å definere at jeg lar det være. Men en viss avgrensning er hensiktsmessig. I mitt hode dreier kultur seg i høy grad om måter å gjøre noe på, handle på. Her og nå dreier det seg hvordan vi handler når vi bygger og bygger om bygninger og byer måter som kan ha gått i arv. Én egenskap ved by og bygningsarven er som nevnt at den også utgjør kulturminner, 6

7 21 forts. om minnene som vekkes av sporene av menneskelig virksomhet i landskapet representerer, eller som det heter i kulturminneloven: spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Byer setter og er av de største sporene i landskapet Mye kan bevares og brukes lenge, men alt kan ikke bevares til en hver tid. Vi må prioritere og må derfor spørre: Hva er viktige kulturminner i by og hvordan er byer viktige kulturminner? Noen kulturminneverdier er felles for mange små og store byer. De dreier seg i høy grad om bebyggelse, om bygninger og alt annet som er bygget. Men byene er også rommene mellom dem plasser, streder, gater, veier og ubebygde arealer som kan inneholde vesentlige, men annerledes kulturminner enn de bebygde områdene. 22 Bergen historisk bylandskap 23 Bryggen 1965 Den materielle byen er rammen for de mange menneskenes liv og kan best forstås som uttrykk for det og for de samfunn og samfunnsendringer som til en hver tid har preget byen. Det dreier seg om kultur og samfunn som avspeiles i, har fotavtrykk i fysisk miljø og har konsekvenser for hva vi definerer som kulturminner. Forståelse av byen og byens kultur er derfor i høy grad et spørsmål om forståelse av samfunn, og kulturminnene gir grunnlag for å forstå samfunnet. I Bergen er tusenårige ferdselstraseer fremdeles strukturerende for de sentrale bydelene med sine møter mellom landverts og sjøverts transport hvor stapelplassen med brygger og boder fant sted. Noen av byens kulturminner har først og fremst betydning på det private nivå, andre har betydning på fellesskapets nivå. For å sondre må vi etablere en helst felles forståelse av byens «vesen»: 7

8 24 Sogndalstrand - broen Byens vesen er møte- og markedsplassen. Møteplasser og markeder oppstår hvor ferdselsårer krysses og møtes, og ferdsel utvikles i forhold til møteplasser. Om jeg ikke har misforstått er det også Levangers situasjon, et marked i overgangen landverts og sjøverts ferdsel. Kommunikasjon er derfor et av de viktigste stikkordene for forståelse av hvorfor byer oppstår og hvordan de utvikler seg. Tilsvarende er de fysiske mulighetene i landskapet for ferdsel og transport blant de viktigste forklaringsfaktorene for historisk stedsdannelse og utvikling. I Sogndalstrand et av våre få fredete kulturmiljøer er elven, landeveien og en liten fjord hovedelementer, med broen som binder sammen de to sidene av ladestedet. Historiske kommunikasjonsårer er derfor vesentlige kulturminner. Broen som sådan, byggverket, er også et vesentlig kulturminne. 24 Banska Stiavnica (Slovakia) 25 Røros Byer oppstår også som produksjonssteder med utgangspunkt i materielle ressurser for eksempel gruvebyer og kultplasser kan være medvirkende. Den slovakiske byen Banska Stiavnica med et par tusen års gruvetradisjon lå en tid i grenseområdet mot det ottomanske imperiet og måtte beskyttes med festningsverk som i dag er bokstavelig talt et ragende landemerke i byens utkant. Her ligger teknologisk, arkitektonisk, håndverksmessig og sosial historie av stor betydning langt utover byen i seg selv. Røros og Kongsberg er qua funksjon de norske parallellene, hvor kirkene ble de mest markante landemerkene. 26 Praha torget Men det mest gangbare globale kjennetegnet på by er sannsynligvis markedet. Det har nødvendigvis offentlighet som forutsetning. Det dreier seg i første rekke om torget som grunnleggende offentlig rom. I Europa ble de offentlige rommene byenes adelsmerke. Det var de offentlige rom som gjorde offentlig samhandling og meningsutveksling mulig. De var forutsetningen for at demokratiet oppsto i byen. 8

9 26 forts. Demokratiet er på sin side en forutsetning for det sosiale og kulturelle mangfoldet som kjennetegner den europeiske kultursfæren og det mangfold av impulser som byene representerer. De historiske offentlige rommene - gater og streder, plasser og torg i syntese med historiske bygninger som arena og uttrykk for den mangfoldige offentlig samtale og samvirke, og som uttrykk for den kollektive hukommelsen, er kanskje byenes viktigste kulturminner. Illustrasjonene her hentet fra det gamle torget i Praha hvor rådhus, kirke og borgerboliger kranser samme rom. Det er et av de minst autoritære plassrom jeg kjenner. 27 Stavanger domkirke og torget årene En annen illustrasjon er fra det litt mer beskjedne, men likevel uttrykksfulle Stavanger, jeg tror en søndag i 1920-årene. Katedralen var omgitt av en park og videre kranset av katedralskolen som vi bare ser en liten snipp av på høyre side i bildet, torget, fengslet med brannmuren, banken skjult bak fengslet og brannstasjonen med sine store porter. I dette ensemblet var mange sentrale fellesskapsfunk sjoner samlet i et markant uttrykk. I dag er Domkirkeplassen først og fremst en bankplass. Ressurs? Temaet gatenett og plasser dreier seg i meget høy grad om eksisterende infrastruktur som vi har bruk for, som må vedlikeholdes og pleies! Byer kan forstås som resultater av felles innsatser og/eller innordning av mer individuelle innsatser i kollektive strukturer. Den velfungerende byen må derfor også til enhver tid trekke grenser mellom stimulerende mangfold og unødig variasjon, mellom destruktivt kaos og nødvendig orden. Byborgeren må kunne orientere seg i det sosiale, kulturelle og fysiske bylandskapet for å fungere for vite hvor hun er i tid og rom. Og orienteringen er avhengig av varige kjenne- og landemerker som gjenkjennes av generasjon etter generasjon, med grunnlag i det kollektive minnet. Så 9

10 27 forts. vel fysisk form som symbolsk innhold har betydning for dét minnet. Romlige og volummessige landemerker - «tårn og tegn» og strøkenes karakterer er derfor vesentlige tema. 28 Søndre og Nordre Skøyen, Oslo stabbur og gravhaug Noen av dem her et stabburstårn og en gravhaug stammer egentlig fra det gamle bygdesamfunnet og representerer annen historie, en annen kulturell og sosial sammenheng enn den opprinnelige byens historie. I deler av de moderne byene - slik de har utviklet seg de siste 50 årene - står fysiske rester av det gamle bygdesamfunnet fram som viktige kjenne- og landemerker, og de blir paradoksalt nok viktige kulturminner for byen. 29 Rodeløkka kolonihage, Oslo Industrialiseringen medførte sterke behov for rekreasjon i «grønne omgivelser». Mens industriarbeideren skulle slippe fri fra fysiske anstrengelser i røyk og larm, hadde funksjonæren behov for å oppsøke fysiske anstrengelser - mosjonen i frisk luft. Fritidskulturen som spenner fra stell av egen hage til mer sportslig og idrettslig utfoldelse ble viktig fra de siste tiårene av 1800-årene og fikk økende betydning utover i det 20. århundre. De samme arealene som mot slutten av 1800-årene og tidlig i 1900-årene ble viktige rekreasjonsområder, er viktige også i dag, selv om de nå brukes annerledes enn før. Det dreier seg om skoger, fjord, øyer og restene av jordbrukslandskap. Og noen av dem er sterkt fristende for eiendomsutvikling, som hagekoloniene med sin betydelige rekreasjonsverdi for trangbodde byborgere og folkelige bygningskulturelle verdi. Rekreasjonsarealene er et viktig tema. Her uttrykkes ofte fritidskulturen i samspill med eldre tiders kulturminner i kulturlandskapet. 10

11 30 Ekebergrestauranten Offentlige forlystelser og fornøyelser ble utover i 1800-årene en del av rekreasjonen også for arbeiderklassen. I 1900-årene utviklet dette seg for alvor til å bli et gode for brede lag av befolkningen og har satt spor etter seg i blant annet betydelige bygninger og anlegg som kinoer og idrettsarenaer. Restauranten i parklandskapet og kolonihager er begge uttrykk for den demokratiserte fritidsutfoldelsen. 31 Parti av Oslos murby Jeg skal ikke trekke dere gjennom hele Oslo-historien frem til midten av 1800-tallet, men Oslo er et meget tydelig eksempel på den norske industrialiseringen som for en stor del gjorde seg nytte av vasskraftressursene i byenes elver. Det skjer samtidig med framveksten av nasjonalstaten og det norske demokratiet. Det er et vesentlig sosialt og kulturelt trekk som preger Oslo mer konsentrert og omfattende enn noe annet sted i landet. Og er en del av den 1800-talls urbaniteten som mer enn noe annet er karakteristisk historisk norsk urbanitet. Vi kan trekke mange små og mindre små paralleller til Oslo rundt om i landet, men ofte med fisk, ikke tømmer og tekstil som drivkraft. Denne utviklingen som preger tiden fram til 1914 riktignok med et avbrudd på grunn av krakket i 1899 sammenfaller med en rask befolkningsvekst og helt nye økonomiske og sosiale forhold. Ett av de vesentlige nye trekkene er skillet mellom arbeidssted og bolig. Meget kort oppsummert nedfeller denne historien seg i Oslo som «murbyen», som mer enn noe annet gir Oslo dens arkitektoniske og bymessige særpreg i kontrast til de «urnorske» trebyene ved kysten. Som hovedstad har Oslo betydelig karakter av sosialt likeverd, selv om også sosiale ulikheter og variasjoner kommer til uttrykk. Med leiegårder, industribebyggelsen, forretningsgårder, kirker og gravlunder, skoler og parker, sykehus og andre institusjonsbygninger, med landemerker i tårn, spir og skorsteiner er den tettbygde murbyen fra 1800-årene det dominerende bygningsmiljøet i indre Oslo. 11

12 32 Murbyen Oslo Oslo - Kart murbybebyggelsen 1800-tallsbyen, hvor de fleste gater de offentlige rommene ble stukket ut og anlagt i samme tid, gir Oslo indre by en helhet. Den er det arkitektoniske «limet» eller «bakteppet» som holder bybildet sammen. Den gir en målestokk til byen der leiegårder og monumentalbygninger er nøye avstemt i forhold til hverandre. Levanger har analog historie og egenskaper, men som treby og vel først og fremst som handelsby. 33 boligtetthet Det er verdt å merke seg at den sentrale tettbygde leigårdsbebyggelsen er det høyest utnyttete arealet og den tettest befolkede delen av Oslo. Her er det forholdsvis minst å hente for økt boligproduksjon gjennom fortetting. At den største delen av leiegårdene anslagsvis 2/3 eies av beboerne, enten som brettslag eller sameier, betyr også at storstilte totalsaneringer neppe er realistiske. Det ligger større, mer interessante og mindre konfliktfylte muligheter for boligproduksjon i indre Oslo ved omstilling av tidligere næringsområder. Dette er et av mange eksempler på at nøkterne, egentlig enkle samordnete analyser kan dempe debatter som tilsynelatende har meget høyt konfliktnivå, ofte fordi de føres på et ideologisk nivå uten kunnskap om de forutsetninger virkeligheten byr på. 34 Bergen sett fra Laksevåg Så lenge vi aksepterer at byer utvikler seg, må vi for å være realistiske erkjenne at byens fysiske miljø er mangfoldig. Det vil i prinsippet bestå av store og små fragmenter av historiske helheter. Gjenskaping av den gamle byen slik den en gang så ut, er aldri et realistisk alternativ. Vi kan bare pleie det som er der. Tilsvarende gjelder for bygningene. De består også av fragmenter. I beste fall men ytterst sjelden er de så godt dokumentert at troverdig gjenskaping kan gjennomføres. Om så må vi sikre oss at vi kan bruke den gjenskapte bygningen. Dette er særtilfellet og normalt et musealt prosjekt. Selv gjennomførte jeg ingen gjenskapinger utover rene avdekninger og reparasjoner i de rundt 30 årene jeg praktiserte 12

13 34 forts. som arkitekt med eksisterende bygninger som grunnlag,. Gjenskapning, basert på sammenligning med andre bygninger, uten nøye dokumentarisk grunnlag, vil være mer eller mindre gjetning med høy risiko for å skape uekte, falske historiske identiteter og minner. 35 København Det kgl. bibliotek Dette er en problemstilling som i høy grad også berører spørsmålet om hvordan vi passer nye bygninger til de gamle. I tabloid debatt snakkes om helst stor kontrast eller maksimal likhet. Etter min erfaring og mitt skjønn bør man heller bruke begrep som nødvendig ulikhet av hensyn til historisk lesbarhet, samhørighet og fremmedgjøring begreper som egner seg til den nyanserte samtalen. Tydelig samhørighet finner vi i Det kgl. Bibliotek i København kombinert med at modernitet og alderdommelighet lever i beste velgående side om side. Materialvalget og den arkitektoniske henvendelse spiller en stor rolle i dette resultatet. Bildet fra 1991 viser situasjonen før tilbygget med Den sorte diamant som kontrasterer meget og forstyrrende sterkt. 36 Bergen Kong Oscars gate 37 Bryggesporen Forsøket noen har gjort i Kong Oscars gate i Bergen på å oversette et tradisjonelt arkitektonisk tema til moderne formspråk, resulterte i det en kollega har kalt u-artikulert vrøvl. Og jeg tenderer til å være enig. Det sannsynlige forbildet ligger et par tre hus hitover med adresse Bryggesporen. 40 Helsinki I 38 Bergen Markens gate mot sør 39 mot nord Markens gate i Bergen føyet Anna og Jostein Molden inn et nybygg som nettopp har tilstrebet tilhørighet i et forholdsvis sammensatt, mangfoldig bygningsmiljø. Overordnet volumform, grad av åpenhet og materialbruk i fasaden er beslektet med omliggende bygninger, kanskje tydeligst i blikket mot nord. De ganske så forskjellige boligleiegårdene i Helsinkis Eira-strøk er 13

14 et annet vitnesbyrd om verdien av samhørighet gjennom slektskap i materialer og geometri, på tvers av egentlig ulik stil. 41 Lillehammer Storgata Én viss grad av samhørighet mellom en forholdsvis ny bygning og de omliggende bygningene i Storgata i Lillehammer bunner i respekt for den grunnleggende målestokken formatet takform og materialbruk, mens fargebruken motarbeider samhørigheten. 42 Maridalsveien 3, Oslo - Byarkivet I Oslo finner vi Byarkivet i rød tegl føyet inn av Fredrik Torp i et gammelt industrikvartal bryggeri hvor samhørigheten først og fremst bunner i målestokksforholdene og analoge forhold mellom bærende og båret. Materiallikhet er også ute og går, men til en tredje, en teglbygning i kvartalet, som ikke sees her. I denne historien inngår at den høye sokkeletasjen i utgangspunktet var Noras fruktlager i primitiv betongkonstruksjon. Dvs. at en materiell ressurs ble inkorporert i et nytt resultat. 43 Nordnesboder, Bergen før utbygging 44 Nordnesboder med Fiskeridirektoratet 45 fade ut 42 Det kan passe å avslutte her: HUS OG BYER VERNES FORDI DE ER RESSURSER. Min overbevisning er at det er ved å ta ressursbegrepet på alvor at vi kan lære oss å leve med gammelt og nytt side om side, lære oss å bygge bro mellom det heslige nye og det tilsynelatende forfalne gamle. For hus slutter ikke å være ressurser fordi de blir gamle. De blir bare gamle ressurser. Fra andre sammenhenger vet vi at gamle ressurser kan være spesielt verdifulle. De er tekniske og økonomiske ressurser med allerede anvendte materialer og arbeid. De er kulturelle ressurser som gir oss kulturelle impulser og innsikt. De er miljømessige ressurser som gir oss variasjon i de fysiske omgivelsene og variasjon i det sosiale innhold. 46 Slutt Takk for oppmerksomheten! 14

15 KULTURARVEN SOM RESSURS OG PREMISS FOR BYUTVIKLINGEN

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 Det er ALLTID noe der fra før Bronsealder gravhaug 2 Hustufter fra folkevandringstid 3 Stakktufter og gardfar 4 Steingjerder nyere tid 5 Bunker med mitraljøsestilling 2. verdenskrig 6 Sauer 1987

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Murbyen Oslo: 1800-talls leiegårder, skoler, kirker, industri

44

45 København Foto Dag Nilsen

46 Bergen Foto Dag Nilsen

47

48 Helsinki Foto Dag Nilsen

49

50

51

52 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde AAR 4551, Transformasjon i bygget miljø, høsten 2012 Institutt for byggekunst, historie og teknologi Trondheims elvehavn ryggraden

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM 1145 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt av Stokke kommunestyre den Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for videre planlegging og utvikling

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

Historiske hoteller og utfordringer knyttet til forvaltning. Hanna Geiran - Riksantikvaren

Historiske hoteller og utfordringer knyttet til forvaltning. Hanna Geiran - Riksantikvaren Historiske hoteller og utfordringer knyttet til forvaltning Hanna Geiran - Riksantikvaren Foto: Ingrid Melgård Riksantikvaren Grand hotel Terminus, Bergen Det handler om atmosfære, historie Foto: Jan

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Scenarier for endring i Oslos havnefront

Scenarier for endring i Oslos havnefront Scenarier for endring i Oslos havnefront Hva slags offentlighet representerer Bjørvika? Hva innebærer en miljømessig bærekraftig utvikling? Øystein Grønning arkitekt MNAL, urbanist migrant as arkitektur

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor?

Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Vestliaseminaret 11. april 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør 2 Italias arkitektutdanning: teoretisk og streng. Pantheon, Paris 3 Norge:

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Innhold: 1 Bakgrunn og mål 2 Rammer og føringer for planarbeidet 3 Aktuelle problemstillinger - avgrensing 4 Planprosess: organisering, medvirkning

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Hvem er jeg? Født på Hamar Bor i Oslo Arkeolog Riksantikvaren Lokalpolitikk Bøndernes Hus i Løten Skribent/redaktør Undervisning

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Høyer Finseth KUNNSKAPS- OG KULTURPARK KONGSBERG KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ. Ill. Code og Mecanoo

Høyer Finseth KUNNSKAPS- OG KULTURPARK KONGSBERG KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ. Ill. Code og Mecanoo Ill. Code og Mecanoo KUNNSKAPS- OG KULTURPARK KONGSBERG KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Tittel: Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Utarbeidet

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen

Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Tilskuddsordninger Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Restaureringsfondet i kommunen Norsk Kulturminnefond Riksantikvaren - i sentrum Riksantikvaren/ Fylkeskommunen utenfor sentrum SMIL (spesielle

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer