Innholdsfortegnelse. BOSO Grorud - STRATEGIER // Boligsosial vanskeligstilte Skaffe differensiert kunnskap om følgende grupper 26-29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. BOSO Grorud - STRATEGIER // Boligsosial vanskeligstilte Skaffe differensiert kunnskap om følgende grupper 26-29"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN 2012

2 Innholdsfortegnelse Introduksjon 6-7 Bakgrunn 8 // Utfordringer og virkemidler 8-13 // Organisering av det boligsosiale arbeidet i Bydel Grorud NIBRs foranalyse 14 // Boligsosialt Utviklingsprogram 15 // Programstrukturen sentralt 16 // 5 satsningsområder i Boso Oslo 16 // Programplasseringen i bydelen Bydel Grorud - boligsosial arbeid // Visjon 20 // Hovedmål 20 // Delmål 20 BOSO Grorud - STRATEGIER // Boligsosial vanskeligstilte Skaffe differensiert kunnskap om følgende grupper Utfordringer det skal jobbes videre med 30 // Virkemidlene 30 // Husbankens virkemidler 30 Tiltak som videreføres 32 // Individrettede tiltak // Boligtiltak // Organisatoriske tiltak Aktivitetsplan for programperioden // Egnede boliger for vanskeligstilte // Bolig virkemidler // Individuell oppfølging i bomiljø // Bomiljøarbeid i utsatte områder // Kompetanse, læring og utvikling av ny kunnskap på feltet Ny metodikk og rapporteringsverktøy 50 Boso organisasjon - Bydel Grorud Program kontaktinfo 54 Finansieringsoversikt Bidragsytere til denne handlingsplanen 55

3

4

5 Alle skal ha et trygt og godt sted å bo Sosialt boligarbeid i Oslo skal være rettet mot dem som trenger det mest. Arbeidet med sosiale boligvirkemidler danner et viktig fundament for sosial- og velferdstjenestenes arbeid rettet mot vanskeligstilte. Byrådet ønsker derfor å videreføre og forsterke arbeidet med en sammenhengende kjede av sosiale boligvirkemidler i Oslo. Fra Bystyremelding nr. 2/2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo Kommune

6 Introduksjon Dette dokumentet er Bydel Groruds boligsosiale handlingsplan for Føringene i planen skal ligge til grunn for virksomhet i alle tjenester samt ulike plandokumenter som berører boligsosiale spørsmål. Dokumentet er både retningsgivende og ansvarsfordelende. Handlingsplanen skal brukes som et arbeidsverktøy for alle som arbeider med boligsosiale berørte grupper og tjenester i bydelen. levekårsforbedringer , Budsjett 2012 Budsjett og økonomiplan understreker betydningen av forankring av det boligsosiale arbeidet i sentrale bydelsplaner. Bydelens visjon er at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. De fleste i Bydel Grorud, som i Norge forøvrig, bor godt i egne boliger og trives godt i det lokale bomiljøet. Den boligsosiale handlingsplanen skal bidra til at også de som ikke har tilknytning til en egnet bolig skal kunne få det, samtidig som man opprettholder og videreutvikler det gode bomiljøet for alle i bydelen. En boligsosial handlingsplan skal også sikre at man har et system og en beredskap for å finne fleksible boløsninger og tilpasninger til innbyggernes ulike livsfaser. Bydel Grorud Strategisk Plan Boligsosial utviklingsprogam Strategier for levekårsforbedringer Det boligsosiale området er et fragmentert felt i Oslo-sammenheng. Det eksisterer flere ulike virkemidler, og regelverket på området er komplisert og omfattende. Boligsosiale tiltak er ofte innvevd i ulike velferdsfelt, og ulike typer virkemidler er ofte plassert i ulike forvaltningsenheter. Dette stiller krav til stor grad av samordning mellom flere sektorer og flere forvaltningsnivåer. Forskningen viser at Bydel Grorud, som andre bydeler i Oslo kommune og andre kommuner i landet, mangler en samordnet organisering og planlegging av det boligsosiale arbeidet. Bydelen har også begrunnet deltakelse i programmet med et ønske om samarbeid om tiltak og løsninger, utveksling av erfaringer og kunnskap underveis i programperioden, og å finne løsninger på felles utfordringer. Bydelens mål med deltakelsen i Boso-programmet er at programmet skal styrke og utvikle bydelens arbeid på feltet, og redusere de boligsosiale utfordringene i bydelen. Boligsosialt utviklingsprogram(boso) i Bydel Grorud, som startet i 2010 markerer en ny satsing og en ny fase i det boligsosiale arbeidet. Utviklingsprogrammet vil være en mulighet til kunnskapsutvikling og tettere koordinering på området. Bydelens sentrale plandokumenter - Strategisk plan, Strategier for 6 Boligsosial utviklingsprogram

7 Handlingsplan Sentralt i planen er hvordan fremskaffe/utvikle boligtilbud til bydelens vanskeligstilte, og bidra til at disse klarer å beholde boligen. Planen er et kart over organiseringen, metodeutviklingen og ansvarsfordelingen i det boligsosiale arbeidet i regi av Boso programmet. Målet med planen er å gi bydelen: Økt kunnskap om boligbehovet i bydelen Økt kunnskap om statlige virkemidler Bedre utnyttelse av boligvirkemidlene Samkjørt boligarbeid i bydelen Større effektivitet ved å samordne ressursene Bedre utnyttelse av kommunale boliger Planen skal bidra til: Å skaffe egnet bolig for alle som trenger det Å følge opp personer som trenger bistand for å mestre sine boforhold og bomiljøsituasjon Et helhetlig samarbeid om det boligsosiale arbeidet 1. Planen har etter Plan- og bygningsloven formell status som en temaplan. Dette innebærer at planen er retningsgivende, men ikke bindende slik en kommunedelplan er det. Boligsosial Boligsosial utviklingsprogram 7

8 Bakgrunn I denne delen av planen skisseres talloversikt over noen av de sentrale boligsosiale virkemidlene i bydel Grorud, og relevante faktorer i det sosiale bydelsbildet (befolkningstall, alderssammensetning, vekst, ledighet) som vil påvirke det boligsosiale arbeidet som vil utføres i 2012 og fremover. SOSIALE UTFORDRINGER Befolkningen: Grorud er Oslos minste bydel med sine innbyggere, som tilsvarer 4,4 prosentandel av Oslos folkemengde per Folkemengde i bydelene Grorud Alna Bjerke Stovner Kilde: Statistisk Årbok for Oslo 2011, Utviklings- og kompetanseetaten. Innbyggerne er fordelt på privathusholdninger. Andelen familiehusholdninger (definert som fire personer eller mer) er vel fem prosentpoeng høyere enn Oslo-gjennomsnittet. Den øvrige oversikten kan vi spesifisere ytterligere i forhold til aldersgrupper. Aldersgruppene er satt sammen på en slik måte at de lar seg sammenligne med tabellen over aldersfordeling i forhold til vekst ( ): Alder 0-19år 20-66år 67-79år 80+år Grorud 6768 (25,7) (62,5) (7,5) 1101 (4,1) Kilde: Statistisk Årbok for Oslo Antall. (Prosent). Oslo Kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Tallene i tabellen viser at høyest prosentandel av folkemengden i bydel Grorud er i aldersintervallet år. Nest størst prosentandel ser vi er på aldersintervallet 0-19år, prosentandel på 25,7 2. Prosentandelen er beregnet med utgangspunkt i den øvrige tabellen. 2. Cirka halvparten av disse er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. 8 Boligsosial utviklingsprogram

9 Når vi ser disse tallene mot aldersfordelingen i forhold til vekst fremover mot 2025, som i figur 1, ser vi en endringsprognose i alderssammensetning. 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Snitt Grorud 0-19 år år år -5 % -10 % 80 år - Figur 1: Vekst i Bydel Grorud fordelt på ulike aldersgrupper Prosent. Kilde: Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Det vil være færre personer i bydel Grorud i arbeidsfør alder (20-66 år), samtidig som vi får en økende prosentandel av personer i pensjons alder (teoretisk) og eldre (67-79 år). Dette vil udiskutabelt påvirke det sosiale landskapet i bydelen, og den boligsosiale situasjonen fra den vi kjenner i dag. Prognosen er en viktig faktor i forhold til de boligsosiale prioriteringene bydel Grorud vil foreta. Sysselsettingen har stor betydning for bydelens fremtid. For hver 1000 nye innbygger i bydelen med tilknytning til arbeidslivet vil inntektsbildet for husholdningene være annerledes enn den vi kjenner til i dag, og kanskje vil dette på sikt bidra til en levekårsforbedring. Per i dag er yrkesfrekvensen ca. tre prosentpoeng lavere enn Oslogjennomsnittet. Andelen helt arbeidsledige eller på tiltak er noe høyere i Grorud enn Oslo-gjennomsnittet. Det er blitt observert over tid at det er høyest arbeidsledighet i aldersgruppen år, og videre år. Det er høyere sysselsetting blant innvandrere på Grorud sammenlignet med innvandrere i Oslo for øvrig, mens det har vært Bydeler i Groruddalen Andel i 2009 lavere for nordmenn i bydelen enn blant nordmenn Grorud 8,7 ellers i Oslo. Alna 6,2 Bydel Grorud skårer dårligst av alle bydelene i Groruddalen på andelen bosatte berørt av sosialhjelp, hovedperson pluss familie. Tabellen herunder viser prosentandel av befolkningen berørt av sosialhjelp i 2009: Bjerke 8,6 Stovner 7,5 Kilde: Statistisk Årbok Prosent. Oslo Kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Boligsosial utviklingsprogram 9

10 Utdanningen: Andelen med høyre utdanning er mye lavere enn for Oslo-gjennomsnittet. Andelen nordmenn med høyere utdanning er 23 prosent, som tilsvarer halvparten av Oslo-gjennomsnittet. Kulturell kommunikasjon: Andelen personer med utenlandsk opprinnelse og personer med ikke-norskfødte foreldre er høy i bydelen. Denne delen av bydelsbefolkningen er høyt representert i noen borettslag. Borettslagene er arenaer både for verdiskapende og utfordrende forskjeller. En tallmessig overrepresentasjon av folk med minoritetsbakgrunn kan bety en skjev fordeling mellom på den ene siden hvem som setter premisser (den norske etniske minoriteten) for husordensregler/prinsipper for et godt bomiljø, og på den andre siden en flerkulturell majoritet som har relativt kort fartstid med tilknytning til norsk bomiljøkultur og ansvar. I treffpunktet mellom disse ujevnhetene dukker det opp utfordringer for samtlige borettslag og beboere. Det er viktig å understreke flere andre politiske og markedsøkonomiske faktorer som forsterker bokonsentrasjon og denne type bomiljøproblematikk. 10 Boligsosial utviklingsprogram

11 Boligsosial utviklingsprogram 11

12 VIRKEMIDLER Kommunale boliger. Bydelen disponerer 553 kommunaleide boliger. I tillegg til dette kommer andre boliger som kommunen benytter. KOSTRA statistikken viser til at: Bydel Grorud har 601 kommunale boliger hvorav 523 er eid, mens de resterende er innleid (NIBR-rapport 2011:22). Startlån, bostøtte, boligtilskudd. Tabellene som gir en oversikt over disse virkemidlene er innhentet fra bydelens og Oslo Kommunes rapporteringer fra Helse og velferdsetatens (HEV) Analyse av ressurs- og virkemiddelbruk i boligsektoren 2010, og Statistisk Årbok for Oslo Det er foretatt beregning av prosentandel på hver ordning. Tabellene viser antall søkere og mottakere av virkemidlene for bydel Grorud, og også for de andre Groruddalsbydelene. Hensikten med denne presentasjonsformen er å kunne gi oss i bydel Grorud anledningen til å komme tilbake til tallene over tid, både i sammenligning med oss selv, men også med andre nabobydeler som har lignende boligsosial problematikk. Virkemiddel Husbankens Bostøtteordning HBO Kommunalt Boligtilskudd KBT Bostøtte til leietakere Kommunale Boliger BKB Antall % Antall % Antall % Grorud 883 3, , ,4 Alna , , ,4 Bjerke 961 3, , ,3 Stovner 805 2, ,0 92 0,3 Kilde: Statistisk Årsbok for Oslo Antall. (Prosent). Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Startlån Antall lån Antall søknader Oslo 831 (30 prs.) - Grorud 59 (0,2 prs.) 179 Kilde: Oslo Kommune, Helse- og velferdsetaten: Analyse av ressurs- og virkemiddelbruk i boligsektoren 2010; Boligkontoret bydel Grorud. 12 Boligsosial utviklingsprogram

13 Tabellpresentasjonen indikerer også den metodikk som det boligsosiale arbeidet i bydelen vil rette seg mot i tilknytning til Boso programmet som er etablert i bydelen, og de satsingsområder som er påpekt i dette programmet (se Aktivitetsplan for 2012 i slutten av handlingsplanen). Leseren vil få en bedre oversikt over hvordan det boligsosiale arbeidet hittil er blitt gjort i bydelen ved å lese om tiltak som videreføres senere i denne planen. Videre vil leseren få anledningen til å danne seg et bilde av både positive resultater og det som ennå ikke er oppnådd med og i det boligsosiale arbeidet i bydelen [NIBRs (for) analyse]. I planen defineres tydelig hvem som er og vil være de boligsosiale vanskeligstilte gruppene i bydelen, og hvilke problemstillinger som Boso programmet tar for seg. I forkant av dette kommer i neste kapittel en presentasjon av hvordan det boligsosialt arbeidet er blitt organisert i bydel Grorud i Boligsosial utviklingsprogram 13

14 // Organisering av det boligsosiale arbeidet i Bydel Grorud NIBRs foranalyse Bydelens boligsosiale arbeid er fordelt på flere avdelinger/seksjoner: NAV-kommune Mange av de sentrale funksjonene i det boligsosiale arbeidet ligger under NAV kommune. Der finnes Boligkontoret som har ansvar for tildeling av kommunale boliger, saksbehandlere som behandler søknader om boligøkonomiske ( og andre økonomiske) virkemidler, booppfølgere og boligfremskaffere. Alle disse funksjonene ligger inn under samme avdeling i NAV-kommune - Oppfølgingsavdelingen. NAV kommune består av to avdelinger til: Publikumsmottaket og Arbeid og trygd. Bestillerenheten Enheten vurderer hvorvidt brukerne skal få den/ de tjenester vedkommende har søkt vedtak om, det kan være alt fra barnehageplas til hjemmetjeneste. I denne sammenheng er det ansvaret for tildelingen av de kommunale omsorgsboligene som er det sentrale vedtak fattes normalt på Boligmøte hvor representanter fra NAV kommune og Bestilleren møter. Etter at vedtak er fattet går saken til NAV kommune for videre behandling. Bestillerenheten, leder for NAV-kommune og en fra boligkontoret. Representanter for utførersiden innkalles ved behov. (for eksempel leder for seksjon for psykisk helse). Tildeling Tildelingen av kommunale boliger utføres av NAVkommune/ Boligkontoret. En del søker om bistand av bydelens boligfremskaffere i håp om å finne seg en bolig på det private utleiemarkedet. Det er viktig at boligfremskafferne og Boligkontoret er samkjørte overfor søkerne, både for å unngå unødig dobbeltarbeid og for å sikre likebehandling av søkere. Enheten Psykisk helse Enheten har ansvaret for psykisk oppfølging overfor de beboerne som har et slikt behov. Per i dag er det snakk om ca 90 personer. Psykisk oppfølging kan blant annet innebære individuell oppfølging og samtaler, å stimulere den enkelte til bedringsprosesser, eller gi bistand til å lage struktur i hverdagen. Hva den psykiske oppfølgingen består i vil noen ganger grense over til booppfølging. I tillegg har enheten ansvaret for de bemannede boligene på Romsås. I dag utgjør det 16 personer i 16 leiligheter, hvor beboere har rusog /eller psykiatriproblemer. Boligmøtet I Bydel Grorud er det etablert Boligmøter. Boligmøtene har til enhver tid oversikt over ledigmeldte kommunale boliger, både ordinære og omsorgsboliger. Innstilling fra henholdsvis bestilleravdeling og sosialtjenesten på søkere som oppfyller alle krav legges frem på møtet. Søkere blir eventuelt tildelt bolig ut fra hva som finnes av ledige boliger. Ansvaret for boligfremskaffelse ligger i sosialtjenestens ordinære arbeid, enten av sosialtjenestens ordinære arbeid, av sosialkonsulent, boligkonsulent eller med hjelp av en egen boligfremskaffer som sosialtjenesten har på prosjektmidler. Møtene avholdes annenhver uke og fatter vedtak om tildeling av omsorgsboliger. Der møtes lederen og saksbehandleren fra 14 Boligsosial utviklingsprogram

15 // Boligsosialt Utviklingsprogram I følge Statsbudsjettet for 2009 fra Kommunal- og regionaldepartementet skal Husbanken medvirke til å nå Regjeringens hovedmål om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende partnerskap med Husbanken. Oslo deltar som en av foreløpig 14 kommuner i Boligsosialt utviklingsprogram. Viktige føringer for programsatsingen er: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene. Boligsosialt utviklingsprogram er en strategi for å nå dette målet. Programmet består av fire faser: Forberedelsesfasen Planfasen Gjennomføringsfasen Videreføringsfasen Som en del av programmet ble utarbeidet en ekstern foranalyse av de boligsosiale utfordringene i programområdet, gjennomført av NIBR (NIBR-rapport 2011). Programmet omfatter foreløpig fire deltakerbydeler deriblant bydel Grorud, men kan utvides til å omfatte flere bydeler etter hvert. Programmet har i tillegg til lokal innsats i de respektive bydeler et overordnet perspektiv på samarbeid og felles satsning mellom to eller flere bydeler, samt et Osloperspektiv hvor overføring av erfaring til andre bydeler blir ivaretatt. Boligsosial utviklingsprogram 15

16 // Programstrukturen sentralt Styringsgruppe: Kommunaldirektør EST, Bjørg Månum Andersson Bydelsdirektør Bydel Alna Bydelsdirektør Bydel Bjerke Kari - Anne Mathisen Bydelsdirektør Bydel Stovner Maria Brattebakke Bydelsdirektør Bydel Grorud Helge Jagmann Sosialtjenesten EST Morten Mjelve Fagsjef EST Tilde Knudtzon Sekretær programkoordinator EST Nina Børresen Referansegruppe: Deltakere fra Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF * KS * VEI, HEL. Andre ved behov Sentral programgruppe: Programledere bydeler, programkoordinator EST og Husbanken * Ved behov Bydel Alna, med programledelse og programleder Bydel Bjerke med programledelse og programleder Bydel Grorud med programledelse og programleder Bydel Stovner med programledelse og programleder Programgruppe Programgruppe Programgruppe Programgruppe De første Oslo bydelene som er tatt opp i programmet for perioden er Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Programdeltagelsen skal bidra til at det boligsosiale arbeidet i Oslo målrettes slik at flere kan bo trygt og ha egnede boliger. Programmet vektlegger at boligsosial planlegging forankres i kommunens helhetlige planleggingsarbeid og at den boligsosiale kompetansen synliggjøres og styrkes. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) har en koordinerende rolle i programarbeidet, og har også det overordnede ansvaret for kommunens arbeid med sosiale boligvirkemidler. // 5 satsningsområder i Boso Oslo Satsningsområdene er felles for bydelene som er med i programmet, med noe variasjon knyttet til hver enkelt bydels hovedutfordringer: 1. Egnede boliger for vanskeligstilte 2. Tilgjengelige boligvirkemidler (herunder økonomiske boligvirkemidler) 3. Individuell oppfølging i bomiljø (booppfølging) 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder 5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. 16 Boligsosial utviklingsprogram

17 Boligsosial utviklingsprogram 17

18 // Programplasseringen i bydelen Figur 2. Avdeling for samfunn og nærmiljø (SON) har hovedansvaret for styringen av bydelens deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Ledelsen av den bydelsoppnevnte styringsgruppen til Boso-programmet er lagt til avdelingslederen for SON (se figur 1 herunder) og programlederstillingen er også lagt inn under SON. Boso-programmet er nå formelt etablert med egen BOSO styringsgruppe (heretter SG) og programlederstilling for perioden Programmet befinner seg i slutten av planleggingsfasen i forhold til Boso-programfasene. Figur 2. Bydel Grorud Direktøren Avdeling samfunn og nærmiljø BOSO programmet Områdeløft Ammerud Områdeløft Romsås 18 Boligsosial utviklingsprogram

19 Figur 3. herunder er en foreløpig arbeidsskisse på hvordan bydelen vil kunne organisere seg i forhold til boso aktiviteten innunder programparaplyet. Skissen er tentativ og vil bli bearbeidet i samarbeid med arbeidsutvalgene som etableres i gjennomføringsfasen. Det er valgt en eierlinje som knyttes til styringslinjen på boso sentralt nivå. Det er valgt en strategisk base med tanke på programmets satsing på en boligsosial kunnskapsløft. Videre er det tenkt at den operative basen vil være en ny organisering av eksisterende bolisosialarbeid i bydelen med tanke på tettere koordinering og samordning. Arbeidsutvalgene vil være karakterisert av tverrfaglig kompetanse, bedre fagarbeid, og mer fleksibel håndtering av problemstillingene/brukerne. Figur 3. BOSO Grorud SG: Direktør, SON, NAV, PH Program ledelse Referanse gruppe IMDI, Områdeløft, Samhandlingsref. Operativ base Arbeidsgruppe Strategisk base: - Målgrupper COACHING TEAM - Bestiller - NAV RUS/PSYKIATRI - Hjemmetje - Bestillerenheten - NAV FAMILIE - UNDOM - Barnevern - NAV og SON FLYKNINGER - Miljøarbeider - NAV REDUSERT FUNK. EVNE - Bestiller - NAV KARTLEGGINGER - Eier potensiale? - Hva er oppfølging? - Boligforhold? Boligsosial utviklingsprogram 19

20 Bydel Grorud - boligsosial arbeid // Visjon Vår visjon er at alle har et trygt og godt sted å bo. Dette begrunnes med at bolig, likestilt med helse, utdanning og arbeid, er grunnpilarer i velferdssamfunnet vårt. Trygge og gode boforhold for alle vil motvirke levekårsforskjeller. // Hovedmål Bydelens boso-mål for programperioden springer ut av koblingen mellom bydelens boligsosiale utfordringer med bydelens strategiplan for levekårsforbedring for , som skissert tidligere i dette dokumentet. Målene for bydel Grorud tar høyde for Boso Oslos hovedmål for hele programperioden. I forhold til arbeidet for 2012 er det gjort følgende begrensning: 1. Legge til rette for at det utvikles gode bomiljø i utsatte områder 2. Få flere vanskeligstilte i egen bolig med oppfølgingsmuligheter 3. Langsiktig organisering av Boso-arbeid i bydelen: (a) fokus på bedre oversikt over brukere, (b) bedre forvaltning av virkemidlene. // Delmål 1. Integrere boligsosialt arbeid inn i budsjettprosesser 2. Integrere det boligsosiale arbeidet i bydelsorganisasjonen via synliggjøring av arbeidsteam på tvers av bydelsorganisasjonen 3. Utvikle kunnskap om bruk/virkning og kostnader/behov om virkemidlene i forkant av prioriteringer 4. Etablere samarbeid på tvers av bydelene i forhold til programsatsing punkt1. - Egnede boliger for de vanskeligstilte. 20 Boligsosial utviklingsprogram

21 Boligsosial utviklingsprogram 21

22 BOSO Grorud - STRATEGIER STRATEGI 01 Strategi 1: KUNNSKAP Bedre kunnskap over boligsosial vanskeligstilte. Det boligsosiale programmet skal via et kunnskapsløft bidra til etablering av et bedre beslutnings- og organiseringsgrunnlag. Med utgangspunkt i bydelens siste boligsosiale handlingsplan (BoKart 2007), data fra KOSTRA og bydelens tertialstatistikk vil vi oppdatere kunnskapen om hvordan brukergruppen boligsosialt vanskeligstilte har endret seg. Vi vil også kartlegge gruppenes boligsituasjon. STRATEGI 02 Strategi 2: PRIORITERINGER Gjøre prioriteringer via ressurskartlegginger. I en presset bydelssituasjon, i de tilfeller tilbudet av egnede boliger ikke tilfredsstiller brukernes ønsker vil en annen måte å ivareta brukere på være oppfølging. Bydelen har startet kartlegging av hvordan booppfølgerne og boligfremskaffere jobber, fordi deres innsats trekkes frem i foranalysen som positive erfaringer: Dette vil bli koblet til det vi vet om oppfølgerkompetanse og miljøarbeid i bydelen. Gjennom en sammenlignende analyse av disse tjenestene, vil vi kunne se tydeligere når behovene for oppfølging oppstår. Ressurskartlegging gjennom oppfølging vil bli brukt også i forhold til prioritering av grupper som kan være på vei til varig jobb, eller som har vist en slik inntektsøkning at de vil kunne skaffe sin egen bolig ved hjelp av startlån. STRATEGI 03 Strategi 3: EIERSKAP Øke eierskap hos brukere. Forarbeidet til denne strategien vil gå hånd i hånd med boligkontorets gjennomgang av hvem vil være i stand til å eie egen bolig. Hvem av bostøttemottakere vil kunne greie seg som boligeier? 22 Boligsosial utviklingsprogram

23 STRATEGI 04 Strategi 4: BOLIGMASSE Øke boligmassen i bydelen. Grorud trenger en variert boligmasse. Bydelen vil med utgangspunkt i en kartlegging av godkjente byggetomter jobbe todelt: å påvirke via de sentrale styringskanalene; å etablere et team som jobber mot aktuelle byggeentreprenører. STRATEGI 05 Strategi 5: BOMILJØ Sette bomiljøarbeidet på dagsorden. Borettslagene og boområdene på Grorud skal være attraktive, tiltalende og preget av sosial kvalitet. Innenfor områdeløft-prosjektene jobbes det på Romsås og Ammerud med møteplasser for beboerne i bydelen, kultur og idrettsaktiviteter, samt aktiviteter som vil bidra til økt bevisstgjøring rundt levekår og livsstil. Det er flere momenter i dette arbeidet som sammenfaller med det boligsosiale arbeidet, for eksempel betydningen av vaktmesterpraksis og engasjerte borettslag med etablerte og mangfoldige styrer. Dette vil kunne spille sammen på en gunstig måte med en utvidelse av miljøarbeidertjenesten og en forsterkning av bydelssamarbeidet med borettslagene som skal hjelpes på vei til å bli selvstendige og engasjerte i sine bomiljø. Boligsosial utviklingsprogram 23

24 // Boligsosial vanskeligstilte Handlingsplanen understreker at med etablering av et boligsosialt utviklingsprogram vil bydelen operere med et begrep som både tar høyde for hvilken situasjon og/eller posisjon personen har i forhold til det boligsosiale (Kilde: NOU 2011: 15 Rom for alle. S. 39). De boligsosialt vanskeligstilte deles inn i 3 grupper: 1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekklig hjelp og som dermed har fått løst sitt boligsosiale problem. Bydelen vil bygge på den eksisterende oversikt over boligsosialt vanskeligstilte, vist i figuren under: Figuren viser til fordeling av grupper i kategorien boligsosialt vanskeligstilte. Andel. Kilde: BoKart 1 % Flyktninger 17 % Økonomisk vanskeligstilte 15 % Fysisk funksjonshemmning 7 % Annen funksjonshemmning 5 % Rus og psykiatri 15 % Psykiatri 15 % Rus 30 % Sosialt vanskeligstilte 24 Boligsosial utviklingsprogram

25 De ulike målgruppene kan også forstås ut fra ulike vanskeligheter de opplever i tilknytning til bolig og bosituasjon. Noen har vanskeligheter med å skaffe seg og beholde tilknytning til egnet bolig. For noen av gruppene har vanskelighetene med å skaffe seg bolig sammenheng med manglende økonomiske evner. Andre kan slite med å beholde bolig på grunn av en atferd som oppleves støtende av andre mennesker på grunn av rus og/eller psykiske og sosiale lidelser. En tredje gruppe er mennesker som trenger både tjenester og boligtilrettelegging på grunn av funksjons- eller utviklingshemming eller alder. Noen vil ha vanskeligheter knyttet til alle tre kategoriene. Figuren viser til fordeling av grupper i kategorien boligsosialt vanskeligstilte. Årstall. Antall enheter. Andel. Kilde: BoKart 33 % Uten eid eller leid bolig 19 % I fare for å miste bolig 48 % Uegnet bolig Det er kartlagt tre hovedgrupper i forhold til utfordringene de møter på boligmarkedet: (a) uten eid eller leid bolig (i overkant av 1/3 del), (b) i fare for å miste bolig (om lag 20 prosent), (c) har uegnet bolig (nesten 50 prosent). Boligsosial utviklingsprogram 25

26 Skaffe differensiert kunnskap om følgende grupper 1. Personer som kommer fra institusjon eller fengsel, som behøver bistand og oppfølging i forhold til å få og beholde en bolig og fungere i et bomiljø. Ofte med problemstillinger knyttet til rus/eller psykiske lidelser. 2. Førstegangs bosatte: Flyktninger og innvandrere som bosettes, og trenger booppfølging i forhold til det å lære å bo. Mange av disse står utenfor arbeidslivet. Relativt barnerike familier blant flyktninger og andre innvandrere skaper en utfordring i forhold til å finne bolig som passer. 3. Mennesker med rusproblemer og/eller mennesker med dobbeltdiagnoser. Mange i denne gruppa har rusproblemer, noen har dokumenterte psykiske lidelser (kroniske eller mulighet for tilbakefall). Noen klarer seg med lite oppfølging, andre krever døgnoppfølging. 4. Personer med nedsatt funksjonsevne (fysisk eller psykisk). 5. Unge vanskeligstilte. For eksempel unge som tidligere har bodd i barneverninstitusjoner og som overføres til det ordinære tjenesteapparatet. Det kan også handle om ungdom som har en vanskelig hjemmesituasjon hos foreldre eller foresatte. 6. Eldre som har behov for et tilrettelagt boligtilbud 7. Lavinntektshusholdninger. 26 Boligsosial utviklingsprogram

27 Boligsosial utviklingsprogram 27

28 28 Boligsosial utviklingsprogram

29 Boligsosial utviklingsprogram 29

30 Utfordringer det skal jobbes videre med Funnene fra foranalysen (NIBR 2011:22) gir oss en plattform for å vurdere tiltakene fra eksisterende boligsosial handlingsplan, spesielt med tanke på hva som skal videreføres og et langsiktig perspektiv på satsninger på kommune nivå versus lokale utfordringer. Tabellen herunder er en oversikt over bydels utfordringer påpekt av foranalysen sett mot boso programmets satsingsområder. Boso Oslo satsningsområder 1. Egnede boliger 2. Oppfølging i egen bolig 3. Kunnskapsdeling og læring 4. Helhetlig virkemiddelbruk 5. Bomiljøarbeid i utsatte områder Boso Grorud NIBRs foranalyse - Utfordringer Ytre forholds betydning: Boligmassen Boligmarkedet og skepsis hos utleiere ATB- problematikken administrativt tildelte boliger. Koordinert boligsosial oppfølging Selvstendiggjøring av brukere Brukernes (høye) forventninger Fragmentering og manglende koordinering. Forankring av programtenkning i organisasjonen Selvstendiggjøring av brukere Skepsis i bomiljøene Brukernes lave lokal deltakelse // Virkemidlene // Husbankens virkemidler A. Individrettede (1) boligøkonomiske virkemidler; lån, tilskudd og bostøtte (2) kommunalt disponerte boliger til utleie for personer og hushold (3) boligsosiale oppfølgingstjenester for personer og hushold. B. Grupperettede (4) Bomiljøarbeid 30 Boligsosial utviklingsprogram

31 Boligsosial utviklingsprogram 31

32 Tiltak som videreføres // Individrettede tiltak Stille vilkår for å få kommunal bolig Bydelen vil i større grad benytte muligheten til å sette vilkår ved tildeling av bolig. Vilkår innebærer at det inngås en samarbeidsavtale individuelt tilpasset brukeren med mål om hvordan brukeren, med bistand fra bydelen, kan komme seg videre i boligkjeden etter en viss periode. Dette vil bidra til å frigjøre kommunalt disponerte boliger til andre brukere. Bydelen vil jobbe med sikte på fleksble leiekkontraktordninger. En slik ordning vil innebære at leieboere gradvis kjøper seg inn i leiligheten de leier. Bydelen vil gå i dialog med aktuelle utbyggere for å inngå slike avtaler med tanke på for eksempel store familier, med flere en 4 barn. Sterkere satsing på individuell booppfølging Booppfølging har som formål å styrke funksjonsevnen og den enkeltes mulighet til å ta ansvar for eget liv. Hyppighet og omfang av booppfølging skal tilpasses i hver enkelt situasjon. Et satsingsområde framover blir å utvikle en faglig metodikk for innholdet i booppfølgingsarbeidet i bydelen og vil strekke booppfølgingskompetanse i mye av oppfølging som foregår i bydels regi. Et eksempel vil være at det skal arbeides i forhold til personer som har blitt tildelt bolig og har behov for bistand til å bli boende i boligen, eller arbeid med personer som eier sin bolig men som er i faresonen for utkastelse som følge av svak individuell og bomiljøevne. Bydelen vil også drøfte muligheten for å invitere booppfølgergruppen inn i Boligmøtene når det er behov for dette. Lån gjennom Husbanken Andelen som søker og har fått innvilget lån har variert over tid. I 2010 var det 179 som søkte på startlån og av disse ble innvilget 59 søknader. Noen ønsker ikke å søke om startlån, andre har ikke nok kjennskap til dette virkemiddelet. Vanlige grunner til avslag er at søker har for lave inntekter eller høye forbrukslån. Tilskudd fra Husbanken til kjøp av bolig Målgruppen er barnefamilier som har flyttet mye, husstander der begge (NB. En husstand har ikke alltid to voksne/to foreldre) er uføretrygdet og husstander med funksjonshemmede familiemedlemmer. Det ble presentert en oversikt (tabell) over dette fra 2010 under overskriften Bydels bakgrunn, hvor vi ser at av 179 søkere er det 59 som har fått godkjent sin lånesøknad. Økonomisk sosialhjelp I følge tall fra Oslo Statistikken, Utviklings- og kompetanse etaten ledet bydel Grorud statistikken for prosentandeler på personer som var avhengige av sosial hjelp i løpet av 2009, på 8,7 prosentandel, sammenlignet med de andre Grorudalsbydelene, Alna, Bjerke og Stovner. Ifølge bydels lokalavis skal bydel Stovner overtatt denne plassen nå i slutten av 2011, etterfulgt tett av bydel Grorud, med den presisering at flere skal ha blitt ledige i disse to Groruddalsbydelene. Lån til refinansiering Lån til refinansiering blir gitt de som står i fare for å miste bolig på grunn av uforutsette omstendigheter, som for eksempel skilsmisse eller overgang til trygd. Boligtilskudd eller lån til utbedring av bolig Tilskudd eller lån blir gitt til eldre og funksjonshemmede slik at boligen skal bli egnet. Også sosialt vanskeligstilte kan få bistand til utbedringer av boligen. Antallet som har fått innvilget slik bistand har holdt seg rundt 10 de siste årene. De fleste innvilges tilskudd, få innvilges lån. I 2009 var det 258 som fikk kommunalt boligtilskudd i bydelen. 32 Boligsosial utviklingsprogram

33 Statlige og kommunale bostøtteordninger Antallet personer som fikk statlig bostøtte i 2009 er 883. Dette ser vi sammenlignet med tall fra 2006 på 677 personer, det vil si vi ser en økning på dette over tid. Økonomisk veiledning Bydelen har gjennom sosialtjenesteloven plikt til å yte veiledning også på det økonomiske området. 70 prosent av brukerne på dette området blir henvist fra sosialtjenesten, mens de resterende enten tar kontakt selv eller blir henvist fra andre tjenesteområder som hjemmetjeneste, psykiatri med mer. Hjemmetjenesten og seksjon for psykisk helse Hjemmetjenesten bistår til at brukere blir boende hjemme. Det er i tillegg etablert en egen seksjon med psykiske helsearbeidere. Seksjonen arbeider blant annet med planen Vilje viser vei i forhold til å skaffe arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Seksjonen samarbeider aktivt med boso programmet for boligsosialt arbeid for mennesker med psykiske lidelser. Boligsosial utviklingsprogram 33

34 34 Boligsosial utviklingsprogram

35 Boligsosial utviklingsprogram 35

36 // Boligtiltak Tallfeste og etablere flere tilrettelagte boliger for de prioriterte gruppene. Det er et mål å ha ulike botilbud til ulike brukergrupper. Benytte Omsorg + og etablere flere trinn i Omsorgstrappa Det er en målsetting at alle bydelens innbyggere som har behov for omsorgstjenester vurderes for dette i egen bolig, eller i tilrettelagt bolig, før de tilbys plass i et sykehjem. Bydelen har en lokal versjon av Byrådets satsing på Omsorg + og har begynt med å utvide omsorgstrappa med flere trinn. Bydelen har jobbet med samlokalisere boliger for eldre i to-tre etasjer i Trondheimsveien 387. Det vises til nærmere omtale av dette i bydelens Økonomiplan Boliger til utviklings- og funksjonshemmede BoKart 2007 viste at 29 utviklings- og funksjonshemmede barn og unge i bydelen hadde behov for egen bolig innen 10 år. En god del i denne kategorien vil også fremover kreve bolig med heldøgns tilsyn i ulike varianter. Boliger til personer med psykiske lidelser BoKart 2007 viste at 29 utviklings- og funksjonshemmede barn og unge i bydelen hadde behov for egen bolig innen 10 år. En god del i denne kategorien vil også fremover kreve bolig med heldøgns tilsyn i ulike varianter. tjenestetilbud til behovene til den enkelte brukeren. Ta i bruk Smarthus-teknologi Bydelen vil legge Smarthus-teknologi til grunn ved både omgjøring, rehabilitering og nybygg av tilrettelagte boliger. Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for teknologi som kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Denne teknologien vil være til nytte i boliger for alle de prioriterte brukergruppene, men på ulike måter. Ved omdanning av boliger, rehabilitering og nybygg vil bydelen utarbeide kravspesifikasjoner i anbudene som bygger på kartlegging av brukerbehov og innspill fra ansatte om behov for Smarthusteknologi, jf. veileder om Smarthusteknologi fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet. 3 Videreføre bomiljøtiltak Ulike bomiljøtiltak, som vaktmestertjenester og booppfølgere, bidrar til å integrere grupper som av ulike grunner ikke lett tilpasser seg det eksisterende bomiljøet samt til å øke trivselen til de øvrige beboerne. I ett tilfelle kombineres booppfølging med kjøp av vaktmestertjenester for renhold og vedlikehold. Bydelen vil videreføre slike tiltak der det er behov for det. Etablere avklarings- og gjennomgangsboliger Bydelen vil innføre en praksis der beboere som blir tildelt en bolig vil følges opp i en tidsbegrenset periode for å kartlegge deres boevne. Bydelen vil dermed bli i bedre stand til å tilrettelegge bo- og 3. Smarthusteknologi. Planlegging og drift i kommunale tjenester. SHDir og Deltasenteret Boligsosial utviklingsprogram

37 Boligsosial utviklingsprogram 37

38 // Organisatoriske tiltak Bedre oversikt over boønsker og behov Oslo Statistikk 2010 viser at bydelen har 65 utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende. I tillegg bor andre utviklingshemmede personer over 18 år hos pårørende. Det er noe uklart om deres boønsker og behov er ivaretatt i dag, og hva som er ønskene for framtiden. I tillegg kan det være andre brukergrupper, for eksempel den yngre eldregruppa over 55 år med rus- eller annen problematikk eller unge voksne, der man ikke har god nok oversikt over boønsker og behov. Det vil gjennomføres brukerundersøkelser i programperioden som kartlegger ønsker og behov på områder der man i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap og tallmateriale. I tillegg vil bydelen opprette møteplasser for bedre dialog med brukere, hjelpeverger, pårørende og ansatte. Bydelen vil også gjennomføre jevnlige dialogmøter med styrer i ulike borettslag og lignende der kommunen disponerer boliger. av internett og lån av avis og telefon. Torget hjelper til ved visninger og ved inngåelse av kontrakter, samt vurderer om brukeren også vil trenge ekstra oppfølging videre i sin bosituasjon. Arbeidet medførte raskt at hospitsbruken ble avviklet. Booppfølgere har mange av disse oppgavene i bydel Grorud i dag. Ved å organisere tjenesten inn i et Boligtorg, vil man tydeliggjøre koordineringsansvaret for boligformidling og booppfølging. Brukerne og de andre tjenestene vil ha ett sted å henvende seg i boligspørsmål. Alle eksisterende og planlagte tiltak i bydelen - individrettede tiltak, boligtiltak, og organisatoriske tiltak - vil sees i sammenheng med boso programmets fem satsingsområder slik at de tilsvarer både strategiene i BOSO Oslo og lokale strategier/mål i programperioden. Etablere Boligtorg for formidling av boliger og oppfølging i bolig i jmf. tiltak i Handlingsplan 2009 Bydelen vil fortsette å forholde seg til Boligtorgmodell (fra Bydel St. Hanshaugen). Boligtorget ble etablert som kjernen i en veiledningstjeneste og en boligkjede for vanskeligstilte i bydelen. Sosialtjenesten og andre tjenester i bydelen kan henvende seg til Boligtorget når de kommer i kontakt med folk som trenger bistand til å skaffe seg egnet bolig. Brukerne kan også henvende seg direkte. Boligtorget kan tilby gratis bruk 38 Boligsosial utviklingsprogram

39 Boligsosial utviklingsprogram 39

40 40 Boligsosial utviklingsprogram

41 Boligsosial utviklingsprogram 41

42 42 Boligsosial utviklingsprogram

43 Aktivitetsplan for programperioden Boligsosial utviklingsprogram 43

44 Aktivitetsplan for programperioden I tilknytning til boso programsatsingen har bydel Grorud følgende hovedmål: a. Få mer ut av midlene og ressursene i kommunen til boligsosialt arbeide. b. Øke levekår og livskvalitet for de vanskeligstilte på boligmarkedet. c. Ha flere boliger, og en mer variert boligmasse som differensierer mellom behovene til befolkningen i bydelen. d. Utvikle gode bomiljø, tilhørighet og trygghet e. Få til samarbeid mellom programarbeidet i BOSO og Groruddalssatsingen ved Områdeløft med tanke på utvikling av stedsidentitet via kvaliteter i bomiljøene. 44 Boligsosial utviklingsprogram

45 1. Egnede boliger for vanskeligstilte Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, c Skaffe til veie nok egnede boliger til prioriterte grupper ved bruk av kommunale og private boligløsninger Gjenstår å tallfeste målbar indikator Flere egnede boliger tilgjengelig for befolkningen i bydelen gjennom bruk av kommunale boliger/ private boliger/ nybygg. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A1 Kartlegge Eierskapspotensialet: Spore inntekstøkning hos søkere brukere i kommunale boliger Etablere boso programperspektiv ved Boligkontoret og ved aktuelle seksjoner Husbanken / Bydel Intern samarbeid Oslo Kommune Kartlegge: Startlånsmottakere etter grupper A2 Kartlegge: RUP brukere Differensiere boligbehovene Romsås 2.etg Samarbeidsutvikling Etablert boso team: Romsås 2. etg, SPH, Boso, Booppfølgere Husbanken / Bydel Bydelssamarbeid A3 Ombygging: Ammerudgrenda 17 Fra barnehagelokaler til hybelleiligheter med felles kjøkken. Flere i egnede boliger Flere som blir opplært i hvordan bo Husbanken / Bydel Internt samarbeid A4 Dialogmøter: med eiendomsbyggere bygge nye boliger i bydelen Flere nye boenheter disponert av bydelen Husbanken / Bydel BBY, HEV Diverse entreprenører NHO Oslo og Akershus: leverandørnettverket 1. Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett Boligsosial utviklingsprogram 45

46 2. Bolig virkemidler Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, e Flere personer gjøres i stand til å eie i stedet for å leie gjennom en mer hensiktsmessig bruk av de økonomiske boligvirkemidlene Prøve ut nye modeller og legge til rette for kunnskapsutvikling Konseptutvikling for bruk av de økonomiske boligvirkemidlene Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 2 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A1 Utvikle metode i boligkontoret, vurdere tildelingskriterier og inngåelse av kontrakter, kontraktsforvaltning. Utvikle metodisk verktøy Flere tilnærminger til eksisterende kunnskap bredere perspektiv Husbanken / Bydel Boligkontoret NAV sosial A2 Differensiere vanskeligstilte i forhold til BKB og KBT ordningene, bostøtte (via årlig Kostra statistikk) Kartlegge og vurdere bruk av startlån i bydel Grorud Bedre oversikt over gruppetendenser ift. muligheter for individuell boso karriere Utvikling av metoder og koordinering Husbanken / Bydel Boligkontoret Boso Oslo Kommune,HEV Asker Kommune 2. Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett. 46 Boligsosial utviklingsprogram

47 3. Individuell oppfølging i bomiljø Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: a, b, e Flere gjøres i stand til å forvalte og opprettholde et boforhold Måltall på personer i bydelens kommunale boliger med oppfølgingsbehov Hjelpe til å opprettholde et egnet, stabilt og varig sted å bo ved bruk av individuell oppfølging og målrettet arbeid Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A1 Kobling og koordinering av etablerte tiltak i bydelen Bedret oversikt og tverrfaglig innsats Husbanken / Bydel NAV sosial SPH og Romsås 2 etg. A2 Etablere boso arbeidsmetoder: -oppfølgerteam - prosess kartlegging Oppnå treffsikkerhet på prioriterte grupper Utviklet systematiske arbeidsmetoder Husbanken / Bydel Avd. sysselsetting Praktisk tjenesten Hjemmetjenesten Helse team - SON Boligsosial utviklingsprogram 47

48 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: d, e Trygghet og sosial kontroll, etablering av møteplasser for bredere deltakelse, selvstendig miljøarbeid for å bidra til langsiktig bedre bomiljø Gjenstår å tallfeste målbar indikator Gjennom Områdeløft - BOSO samarbeidet utvikle gode og trygge bomiljø. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A 1 Etablere samarbeidsavtale med borettslagene: Ammerudsletta Ammerudlia Styrke borettslagene Utvikle flerkulturell forståelse og sameksistens Bidra til selvstendiggjøring av borettslagene Bidra til fokus om større flerkulturell deltakelse og representasjon i styre- og borettslagarbeid Husbanken / Bydel A 2 Utvide borettslagsamarbeidet og kontraktsreforhandling Bekkenstenveien Ammerudkollen Ammerudhellinga Styrke borettslagene Bidra til forståelse for flerkulturell sameksistens. Bidra til selvstendiggjøring av borettslagene Reforhandle avtale for Bekkenstenveien Husbanken / Bydel Områdeløft Ammerud Aktivitetshuset Ammerud Familieteam ICDP Bydel Grorud Kultur spesialrådgiver A 3 Samarbeid med Områdeløft: Ammmerud Romsås Bomiljøarbeid, utprøving av boligtorg Husbanken / Bydel Boligsosial utviklingsprogram

49 5. Kompetanse, læring og utvikling av ny kunnskap på feltet Hovedmål: Delmål: Resultatmål: Strategi: e Gjennomføring av kunnskaps- og læringstiltak for å øke kompetansen om det boligsosiale arbeidet i bydelen Gjenstår å tallfeste målbar indikator Få økt forståelse for det helhetlige boligsosiale arbeidet som gjennomføres i bydelen Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeids er involvert A1 Lære kompetansedeling og utvikling på flere nivåer: sentralt, regionalt, bydelsspesifikt i Boso Oslo regi Koblet faglig opplæringstiltak på tvers Husbanken Husbanken, Oslo Kommune, Boso Oslo bydelene A 2 Lære å måle kvalitative aspekter ved boso arbeid måle resultater ved oppfølgingen Lære fra andre bydeler/ kommuner om koordinering av boso arbeidet Lære og bruk av ulike teoretiske modeller innen boligsosialt arbeid Husbanken Bydelssamarbeid Internt Bydel Grunnerløkka Bydel Stovner Boligsosial utviklingsprogram 49

50 Ny metodikk og rapporteringsverktøy Tabellen vil fungere både som et arbeidsverktøy og som et årlig rapporteringsverktøy for bydelen. Tiltak på grupper/ / BOSO Oslo satsingsområder Egnede boliger Bolig virkemidler Individuell oppfølging i bomiljø Bomiljøarbeid utsatte områder Kunn-skap og kompetanse på feltet Personer med rus/ psykisk helse problematikk Differensierte boliger - kartlegging Romsås 2 etg. Kommunale boliger Oppfølging Romsås 2 Kommunale boliger booppfølging Hygeniske-forhold Selv-eide boliger Erfaringsutveksling med bydel Grunnerløkka Flyktninger Innvandrere Førstegangsbosatte Lære å bo Ammerud-grenda 17 ombygging av nye hybelleiligheter Forvaltning av kommunale boliger Startlån Informasjon om kriterier ved tildeling av virkemidler Sysselsettings-tiltak Booppfølging Borettslag Samarbeid: Ammerudlia Ammerudsletta Medvirkning Store familier (flere enn 4 barn) Inntreffe Boligforventninger Bygge nye boliger Følge opp utvikling av inntektsnivå og betjenings-evne Informasjonsarbeid Booppfølging Borettslag Samarbeid Vanskeligstilt Ungdom Studentboliger Sysselsetting Mentoring Ny sjanse Boligskole Borettslag Samarbeid Personer med redusert funksjonsevne Tilrettelagte boliger Praktisk oppfølging Eldre Tilrettelegge boliger Lavinntektshusholninger Personer fra institusjon/ fengsel (ekskl. de som faller innunder rus/psykiatri) Samarbeid med Kriminal-omsorgen 50 Boligsosial utviklingsprogram

51 Boligsosial utviklingsprogram 51

52 Boso organisasjon - Bydel Grorud BOSO Grorud vil bli organisert, forvaltet og vil rapportere ut fra styringlinjene presentert i starten av dette dokumentet. Organiseringen vil se ut som dette: Bydelsutvalget Politisk medvirkning Vedtar handlingsplanen Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt Gir mandat til satsinger Bydelsdirektør / Helge Jagmann Programansvarlig Har det totale programansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe programmet der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. PA er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas PA har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp Koordinerende enhet Avdeling for samfunn og nærmiljø / Ole-Jørgen Pettersen Boso Styringsgruppen / Helge Jagmann / Ole-Jørgen Pettersen / Hanne M. Jacobsen / Jan Erik Løkkeberg Arbeidsgiveransvar for programleder Koordinerende lederansvar for arbeidsutvalgene Koordinerende ansvar for informasjon på tvers av program og prosjektgrupper og områder Styringsgruppen vedtar og godkjenner arbeidsplaner for arbeidsutvalgene Oppnevner sammensettingen av arbeidsutvalgene Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo Kommune. Representerer programmet i sentrale styrings- og referansegrupper Godkjenner planer og rapporter Følger opp fremdrift og økonomi Ansvar for informasjon og formidling av resultater 52 Boligsosial utviklingsprogram

53 Programleder / Anila P. Nauni Har ansvar for å være koblingspunkt mellom programledelse og de operative arbeidsutvalgene. Har ansvar for å nå mål og fremdrift innenfor arbeidsutvalgene Rapporterer til programleder om fremdrift og økonomi i arbeidsutvalgene Har ansvaret for å utarbeide tverrfaglig oppfølgingsmetodikk for arbeidsutvalgene BOSO oppfølgere Operativt Coaching utvalg KOBLINGSPUNKT mellom strategisk og operativ nivå Har ansvar for å være koblingspunkt mellom programledelse og de operative arbeidsutvalgene. Har ansvar for å nå mål og fremdrift innenfor arbeidsutvalgene Rapporterer til programleder om fremdrift og økonomi i arbeidsutvalgene Har ansvaret for å utarbeide tverfaglig oppfølgingsmetodikk for arbeidsutvalgene Diverse Arbeidsutvalg Utarbeider halvårlige planer for utvalgsaktivitet og avklarer deltakelse på tvers av linjen Rapporterer om aktivitet i forhold til fremdriftsmål til BOSO oppfølgere Samler og dokumenterer differensiert informasjon om brukergruppene slik definert i handlingsplanen. Programutvalget (Programleder med BOSO oppfølgere) Utarbeide helhetlige kvartal- planer for aktivitet i arbeidsutvalgene Arbeider med bistand av intern ekspertise på utviklingen av arb Boligsosial utviklingsprogram 53

Innholdsfortegnelse. Bydel Grorud - boligsosialarbeid 2012-2016 20. BOSO Grorud - STRATEGIER 20-23

Innholdsfortegnelse. Bydel Grorud - boligsosialarbeid 2012-2016 20. BOSO Grorud - STRATEGIER 20-23 HANDLINGSPLAN 2012 Innholdsfortegnelse Introduksjon 6-9 Bakgrunn 10 // Bydels Demografi 1 4 // Organisering av det boligsosiale arbeidet i Bydel Grorud NIBRs foranalyse 15 // Boligsosialt Utviklingsprogram

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BYDELGRORUD Innhold 1. Innledning...4 2. En analyse av boligsituasjonen i Bydel Grorud...4 2.1 Befolkningen i Bydel Grorud...4 2.2 Hvem av innbyggerne er vanskeligstilte på boligmarkedet?...5

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Husbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram

Husbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken region Midt-Norge Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram 2013-2016 www.husbanken.no Innledning Boligsosialt utviklingsprogramer Husbankens strategiske verktøy for å støtte opp under

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Økernveien 145, 3 et. møterom 7-8 Møtetid: Mandag 04. november 2013 kl. 16.00 Sekretariat:

Detaljer

Bydelsutvalget HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2015 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

Bydelsutvalget HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2015 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Oslo kommune Bydel Grorud Saksframlegg Arkivsak: 200900669 Arkivkode: 371 Saksbeh: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Bydelsutvalget Møtedato HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2015 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Innledning:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene

Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon

Detaljer

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

Programansvarlig : Heidi Nordermoen 2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Bolig for velferd Fra strategi til handling

Bolig for velferd Fra strategi til handling Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Boligsosialt utviklings- og innovasjonsprogram. Fredrik Sørensen (EHA) & Øyvind Brådalen (VEL)

Boligsosialt utviklings- og innovasjonsprogram. Fredrik Sørensen (EHA) & Øyvind Brådalen (VEL) Boligsosialt utviklings- og innovasjonsprogram Fredrik Sørensen (EHA) & Øyvind Brådalen (VEL) Bakgrunn Fra BOSO Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2015 Samarbeid mellom kommunen (bydeler) og Husbanken

Detaljer

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST AKTIITETSPLAN OG HALÅRSRAPPORTERING Formål med aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad

Detaljer

Husbanken. Programavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Husbanken. Programavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Husbanken REGION ØST Oslo kommune Programavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (heretter kalt kommunen) og Husbanken

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Grorud Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand

Boligsosiale faktaark Bydel Grorud Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Boligsosiale faktaark Bydel Grorud Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligsosialt velferdsprogram

Boligsosialt velferdsprogram Boligsosialt velferdsprogram Søkekonferanse 15.05. 2013 Sverre Høynes Programkoordinator St. meld. nr. 17 (2012-2013) Byggje bu leve En bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet

Detaljer

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken

Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram

Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram HB 7.S.52 11.2016 Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram 2016-2020 for... kommune Kommunens navn: Kontaktperson: Programstart: Dato utarbeidet: Behandlet/vedtatt: Utarbeidet av: Telefon: E-post: Handlingsplan

Detaljer

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram Region sør Boligsosialt utviklingsprogram Region sør Langsiktig og forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner 1 INNHOLD Forpliktende samarbeid for økt boligsosial kompetanse... 3 Husbankens mål med satsingen...

Detaljer

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse

Detaljer

Nytt fra EHA. - Budsjettforslaget og aktuelle saker

Nytt fra EHA. - Budsjettforslaget og aktuelle saker Nytt fra EHA - Budsjettforslaget og aktuelle saker Statusgjennomgang Vi skal gjennom: Saker, vedtak og satsinger for 2018 Kartlagt boligbehov i 2018 Kartleggingen for 2019 Kort om budsjettbehandlingen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00 MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 28.05.2013 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 09:00-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo

Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Boligsosiale faktaark Bydel Søndre Nordstrand Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Bjerke, Grorud og Gamle Oslo Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligsosiale faktaark Bydel Stovner Sammenstilt med bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand

Boligsosiale faktaark Bydel Stovner Sammenstilt med bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Boligsosiale faktaark Bydel Stovner Sammenstilt med bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/13 Møte: Ungdomsråd Møtested: Økernsenteret, 3 et Møtetid: Mandag 04. november 2013 kl. 16.00 Sekretariat: May Britt Grunnaleite 47611620

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner

Boligsosiale Faktaark Bydel Alna. Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Boligsosiale Faktaark Bydel Alna Sammenstilt med bydelene Bjerke, Grorud og Stovner Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 1. Befolkningsutvikling, levekår og folkehelseutfordringer

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen. Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Helhetlig virkemiddelbruk

Helhetlig virkemiddelbruk Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige

Detaljer

Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi Side 1. Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken

Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi Side 1. Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi 09.02.10 10.53 Side 1 2010 Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi 09.02.10 10.53 Side 2 Boligsosialt utviklingsprogram

Detaljer

Desembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015

Desembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Desembersamling Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Ny kommunesatsing For å realisere Bolig for velferd er det er en prioritert oppgave for Husbanken i 2015 å utvikle en ny felles kommunesatsing Satsingen

Detaljer

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid

Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Fragmentering og koordinering i boligsosialt arbeid Mangler i gjennomføringen av den boligsosiale politikken Den kommunale boligpolitikken omtales ofte som fragmentert og lite koordinert Kunnskapen om

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken Evaluering av Husbankens kommunesatsning Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen - 15.9.2014 Ved: Lars-Erik Becken På agendaen Kommunesatsningen hva er det? Måloppnålse hvordan måle effekt?

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN

AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN AVSLUTNING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER VED ROGER NILSSEN OG FREDRIK ANDERSON INNLEGG PÅ RØROSKONFERANSEN DEN 25.05.16 BAKGRUNN FOR BOSO Satsning i Husbanken. Samarbeidsavtale fra 01.03.11

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør

Boligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse Evaluering av Husbankens kommunesatsning - Litteraturhuset 05.02.15 Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse 2 Hovedtrekk ved Husbankens kommunesatsing Startet

Detaljer

Bolig for økt velferd

Bolig for økt velferd Bolig for økt velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Administrerende direktør Bård Øistensen Boligsosial lederkonferanse 12. november 2015 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Arne Backer Grønningsæter (Fafo) Lars-Erik Becken (Proba) Disposisjon Hovedspørsmål og metode Noen bakgrunnsmomenter Noen hovedfunn

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Boligsosiale Faktaark Bydel Bjerke Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand

Boligsosiale Faktaark Bydel Bjerke Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Boligsosiale Faktaark Bydel Bjerke Sammenstilt med bydelene Stovner, Alna, Grorud, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Detaljer

u REGION ØST MOSS KOMMUNE

u REGION ØST MOSS KOMMUNE #3Husbanken u REGION ØST MOSS KOMMUNE Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Moss Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken) Denne

Detaljer

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK

SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK SEMINAR OM BOLIGSOSIALT ARBEID I GJØVIK MANAGER STIAN ARE OLSEN SJEFSKONSULENT KRISTIAN DYRKORN KONSULENT HEGE HELLVIK PROGRAM 09:00 09:15 Velkommen ved Gjøvik kommune 09:15-09:45 Rambøll presenterer foranalysen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Resultatrapport Status måloppnåelse

Resultatrapport Status måloppnåelse Resultatrapport 2014 Status måloppnåelse Programsamling 4. desember 2014 Formål med rapport Få opp et godt kunnskapsgrunnlag for å Formidle resultater fra programmet Skape felles forståelse og forankring

Detaljer

PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE

PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE 1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE 21. mai 2012 2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer