Lånekultur og samfunnsansvar. Christian Poppe (SIFO)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lånekultur og samfunnsansvar. Christian Poppe (SIFO)"

Frode Gjertsen
7 år siden
Visninger:

1 Lånekultur og samfunnsansvar Christian Poppe (SIFO)

2 Et system for formue-basert velferd

3 Arven fra Mont Pelerin: Finansialisering Alternativ til Keynes Markedet, ikke staten skal produsere velferd Finans som økonomisk drivkraft Forbruk som vekstmotor Idé: Bygge velferd med lånte penger Middel: slipp kreditten løs! 1970-årene: Global økonomi 1980 & 90-årene: Nasjonale økonomier Nytt begrep om frihet Individuell frihet fra staten Frihet = eie egen bolig Selveiere har en egen interesse av å spare og investere Økt andel selveiere vil revitalisere økonomien «Right to Buy» Frihet baner vei for formues-basert velferd Låne til egen velferd med pant i bolig Bruke boligformue til å hjelpe seg selv Premiss: Økende boligpriser

4 Investor-filosofien Friedman: Hushold som investorer Livsinntekts-hypotesen Generell tilgang på lån til investering Norge: Særlig bolig Folk baserer økonomiske valg på livsinntekten..men også sparing i fond/pensjon Aktører på et fritt marked handler rasjonelt Vurderer inntektene nå og i framtiden Verdistigning på bolig blir en del av livsinntekten..som grunnlag for å ta opp lån i dag..som avkastning til fremtidig forbruk Forbruket endrer seg lite så lenge inntektene er stabile Skal forbruket økes må inntektene økes Finansialisering!..som buffer Spekulasjon med livsinntekten Man skal tenke og handle som en proff investor Forventning: balansere investering og forbruk Tvangsaspekt Man MÅ bli markedsaktør for å få tilgang på velferd

5 Forbruksforventninger

Forbruksforventninger som sosial arv Vi lærer økonomi Hvor lite eller hvor mye økonomi har du lært av Født inn i en familie med gitte ressurser Sosialisering hvor vi bl.a. lærer: Økonomiske normer og verdier Akseptable øk.

6 Forbruksforventninger som sosial arv Vi lærer økonomi Hvor lite eller hvor mye økonomi har du lært av Født inn i en familie med gitte ressurser Sosialisering hvor vi bl.a. lærer: Økonomiske normer og verdier Akseptable øk. karrierer Forskjellen på vi og de andre Sosiale føringer som.. oppfattes som objektiv realitet (Dugelighetsundersøkelsen 2011)

.gir symbolkunnskap for markering av sosial tilhørighet..har et bunnivå og et toppnivå.

7 «Pakker» som sosiale kunnskapsbaser Pakker = kulturelle koder for sosialt akseptabelt forbruk Hvordan å omsette knappe ressurser i sosial prestisje Dette er koder som..varierer systematisk mellom sosiale grupper..gir symbolkunnskap for markering av sosial tilhørighet..har et bunnivå og et toppnivå..er relativt stabile så lenge inntektene endres moderat «Vår» pakke Økonomisk handling er i stor grad underlagt sosiale føringer Økonomien organiseres innenfor etablerte systemer I 2015 er pakkene langt på vei lånefinansiert

8 Norge

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Akkumulert prosentvis endring

9 Akkumulert prosentvis endring Makrotall: Rom for lån Gjeld Boligpriser Boligrente 31,3 27,6 24,6 20,2 21,9 19,2 19,5 15,6 16,2 15,9 17,0 0,10,7 2,23,9 5,9 6,46,56,06,2 7,6 9,2 0 0,9 2,9 5,8 10,1 12,2 13,2 59,5 56,1 51,6 52,9 47,6 44,2 41,0 38,0 16,3 30,6 26,0 27,6 22,6 18,7 95,6 93,4 90,7 84,9 86,9 79,9 81,1 81,3 74,0 69,5 65,8 38,5 40,6 34,6 36,2 59,0 59,9 56,0 49,7 51,4 52,9 46,9 42,8 Kilder: Gjeld & boligrente: SSB Boligpriser: Norges Eiendomsmeglerforbrund Reallønn Forbruk Kilde: : SSB (Forbruk: volumendring i husholdningenes konsum)

10 Norge i Europa Euro 18 Area Italy Spain Germany Ireland UK Denmark Sweden Norway Norway Sweden Denmark UK Ireland Germany Spain Italy Euro 18 Area Owners without Debt 18,5 8,2 13,8 27,3 34, ,6 55,7 37,7 Owner Borrowers 64,9 61,4 49,2 37,4 35,5 27, ,3 28,8

11 Lån tatt opp siste 5 år: Hva brukes boliglånet til? Annet Nedbet. gjeld Buffer Forbruk Reise Bil Rammelån Boliglån Oppussing Kjøp bolig/hytte (SIFO-surveyen 2015) (SIFO-surveyen 2013, 2014 & 2015)

12 Betalingsproblemer etter låntype 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Kredittkort 0,5 0,4 0,3 0,2 0, ,4 0,8 1,2 1,6 2 2,4 2,8 Lånefaktor Forbrukslån Billån Studielån Boliglån Logistisk regresjon Effekt av gjeld: 35-åringer Par m/barn Gj.sn. gjeldsbelastning på andre typer gjeld Kontrollert for livsbegivenheter N=1544

13 Lånekultur og Ansvar

14 Når noe går galt: Individuelt vs. sosialt ansvar

15 Lyxfällan - Luksusfellen Individuelt ansvar Sosialt ansvar Hva er i veien med folk som ikke gjør opp for seg? Uansvarlig låneopptak Uansvarlig forbruk Sosialt umoralske Forbryterske Løsninger: Individet må ta ansvar for egne handlingsvalg Ut av «pakka» fordi de fortjener det: et individuelt anliggende Må få seg en lekse eller tre Fattige skal løse de fattiges problem Spør aldri: Hva er det med systemet som gjør at risikoen blir ulik i ulike grupper? Heller ikke om ansvarsfordeling

Stat Regulering av ansvar Marked Aktøransvar Individ Individ Marked Stat Den rasjonelle aktør Begrenset rasjonalitet Den informerte aktør Caveat Emptor Regulering Deregulering Klassisk liberalisme: o

16 Stat Regulering av ansvar Marked Aktøransvar Individ Individ Marked Stat Den rasjonelle aktør Begrenset rasjonalitet Den informerte aktør Caveat Emptor Regulering Deregulering Klassisk liberalisme: o o o Ta vare på de fattige Sørge for at loven håndheves «Liten» stat Sosial velferdsstat: o o o Aktiv fordelingspolitikk Forbrukerbeskyttelse «Stor» stat utstrakt sosialt ansvar Moderne liberalisme: o o o Ta vare på de fattige Sørge for informasjon «Begrenset» stat - aktøransvar Individuelt ansvar Individuelt ansvar Individuelt ansvar Sosialt ansvar Sosialt ansvar Sosialt ansvar

Den norske modellen Staten Namsfogd NAV 800GJELD Norsk modell: Eller: NAV Kreditor - Namsmann Fokus på problemløsning Sosialfaglig problemløsnings-regime Rådgivning: Svak institusjonell

17 Den norske modellen Staten Namsfogd NAV 800GJELD Norsk modell: Eller: NAV Kreditor - Namsmann Fokus på problemløsning Sosialfaglig problemløsnings-regime Rådgivning: Svak institusjonell forankring? Bank Inkasso Individ F.eks. England, Irland, (Nederland): Én dedikert institusjon Ikke sosialfaglig problemløsnings-regime Bankene/markedet mye mer involvert Også fokus på forebygging

Et utvidet sosialt ansvar Staten Namsfogd NAV 800GJELD Generisk Rådgivning Forebygging = nye tilbud..til de som kommer for sent til NAV & kreditorene.

18 Et utvidet sosialt ansvar Staten Namsfogd NAV 800GJELD Generisk Rådgivning Forebygging = nye tilbud..til de som kommer for sent til NAV & kreditorene..til de som er i ferd med å miste oversikt/kontroll..til de som er usikre på valg de er i ferd med å gjøre..til alle de som faktisk kan hjelpe seg selv Forebygging = generisk rådgivning Verktøy for hjelp til selvhjelp Informasjon på plattformer som treffer Forebygging slusing - problemløsning Sertifiseringsordning Bank Inkasso Individ Arena for utvikling av det sosiale ansvaret Avtaler må på plass FØR en evt. krise eks sparing Hvem? Staten Bankene/markedet må ta sin del av ansvaret Eller vil bankene overlate noe som er viktig for dem til andre? Nye institusjoner?

Like dokumenter

Jakten på det ene tallet: Økonomisk (u)trygghet C H R I S T I A N P O P P E, S I F O

Jakten på det ene tallet: Økonomisk (u)trygghet C H R I S T I A N P O P P E, S I F O Oppdraget Levere ett tall én indeks..på økonomisk utsatthet..som viser utvikling over tid..som det kan styres etter