EN KRØNIKE

Transkript

1 EN KRØNIKE STL En krønike

2 2 STL En krønike

3 FORHISTORIEN Det begynte med Gudmund Hernes. Kirke-, forskningsog undervisningsministeren fra Arbeiderpartiet satte i 1994 ned et utvalg som skulle utrede den fremtidige undervisningen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i skolen. 3. mai 1995 kunne utvalgsleder Erling Pettersen presentere NOU 1995:9: "Identitet og dialog. Kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning". Utvalget anbefalte et nytt obligatorisk fag som skulle samle elever både i grunnskole og videregående skole omkring et felles fag om tro, livssyn og etikk. Reaksjonene fra ikke-kristne minoriteter lot ikke vente spå seg. Det alternativet til skolens hatt så langt, skulle tas bort og erstattes av et nytt fellesfag. At utvalget hadde en sammensetning som i liten grad reflekterte bredden i tros- og livssyns- Norge, bidro ikke til å minske reaksjonen. For første gang i norsk historie samlet religiøse og sekulære minoriteter seg i kamp for felles sak. De kunne ikke samle seg om faget, men samlet seg mot det: «Aksjon livssynsfrihet i skolen» (ALIS) ble etablert høsten Disse tros- og livssynsminoritetene opplevde at selv om faget inneholdt orientering om andre religioner og livssyn, filosofi og etikk, hadde det etter deres syn for sterk vekt på kristendomskunnskap. Sett opp mot skolens kristne formålsparagraf ble dette kort sagt prinsipielt og pedagogisk problematisk. Alternativt Nettverk (senere Holistisk Forbund), Buddhistforbundet, Det Mosaiske Tros- samfunn, Human-Etisk Forbund (HEF) og Islamsk Råd Norge (IRN) samlet sine krefter i felles kamp mot faget. For første gang i norsk historie samlet religiøse og sekulære livssynsminoriteter seg i kamp for felles sak. De kristne minoritetene hadde siden 1903 organisert sin kamp for likeverd i det norske samfunnet gjennom Dissentertinget som etter hvert ble til Norges Frikirkeråd (NFR). Gjennom samarbeidet i ALIS utviklet det seg en erkjennelse av at det norske samfunnet var i behov av et nasjonalt organ der representanter for de ulike tros- og livssynssamfunnene kunne møtes. I desember 1995 gikk det ut et brev med invitasjon til å delta på et stiftelsesmøte for et slikt organ 4. mars Det må sies at forut for dannelsen av ALIS og debatten omkring KRL-faget, hadde flere ulike dialog- og samarbeidsprosjekter bidratt til å forberede grunnen for dannelsen av et nasjonalt samarbeidsorgan. Den norske kirke (Dnk) og HEF hadde hatt bilaterale samtaler på 1980-tallet. Dnk og IRN hadde en etablert bilateral kontaktgruppe høsten NFR og HEF hadde samarbeidet om kommunenes forvaltning av tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Sist, men ikke minst, må Nansenskolens to dialogprosjekter på 1990-tallet, "Fellesskapsetikk i et flerkulturelt samfunn" og "Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge", nevnes i denne sammenheng. Poenget er at da invitasjonen til å danne et samarbeidsorgan ble sendt ut, var de fleste deltakerne kjent for hverandre fra før. STL En krønike 3

4 FORBEREDELSEN "Møte angående stiftelse av Kontaktråd for religions- og livssynspolitiske spørsmål", heter det høytidelig i referatet fra møtet i Folkets Hus i Oslo mandag 4. mars Åtte av de tolv inviterte organisasjonene møtte med en eller flere representanter: Alternativt Nettverk: Bahá ísamfunnet: Øyvind Solum Britt Strandlie Thoresen Buddhistforbundet: Bjørn Petter Hernes Egil Lothe Det Mosaiske Trossamfunn: Human-Etisk Forbund: Islamsk råd Norge: Mellomkirkelig Råd Den norske kirke: Michael Melchior Anne Sender Bente Sandvig Barbro Sveen Mohamed Bouras Abdullah Tanatar Olav Fykse Tveit Norges Frikirkeråd: Dag Nygård Det fremstod to alternativer: Et organ for tros- og livssynsminoriteter eller et bredere organ som også inkluderte Den norske kirke. Det var alminnelig enighet om at det sistnevnte alternativet var langt å foretrekke. Samtidig var det det som var det mest utfordrende å realisere fordi det inkluderte statsreligionen. Den norske kirke hadde sine egne relasjoner til beslutningsmyndigheter og ville i noen saker ha andre standpunkter enn tros- og livssynsminoritetene. Derfor ville det være en utfordring å utforme en organisasjonsstruktur og vedtekter som ikke gjorde dette samarbeidsorganet til en tradisjonell paraplyorganisasjon basert på flertallsvedtak. På den ene siden kunne eventuelle interessemotsetninger og meningsforskjeller gå på integriteten løs. På den annen side kunne også asymmetrien i størrelsesforholdet mellom organisasjonene representere en utfordring både for majoritet og minoriteter. Det ble etablert følgende arbeidsutvalg som skulle utrede og forberede dannelsen av et slikt organ: Odd Einar Dørum som var leder av Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM), deltok også på møtet sammen med Bernt Hauge fra et interreligiøst kontaktforum i Trondheim, Tor Even Fougner fra Emmaus Kirkelig dialogsenter og Oddbjørn Leirvik, Det teologiske fakultet. Diskusjonen avklarte raskt at et nasjonalt organ for arbeid med dialog og samarbeid om tros- og livssynspolitiske spørsmål var ønskelig; - ikke bare for tros- og livssynssamfunnenes egen del, men også for storsamfunnet med dets politiske organer og forvaltningsapparat. - ikke bare for tros- og livssynssamfunnenes egen del, men også for storsamfunnet Mohamed Bouras, Bjørn Petter Hernes, Dag Nygård, Øyvind Solum, Anne Sender, Barbro Sveen, Britt Strandlie Thoresen, Olav Fykse Tveit. Arbeidsutvalget satte seg umiddelbart i sving og ba Nygård, Sender og Sveen utforme forslag til vedtekter for en slik bredt sammensatt organ. Etter flere møter var forslag til navn og vedtekter med formålsparagraf klare slik at man kunne sende ut invitasjon til stiftelsesmøte 30.mai Alle organisasjoner som var til stede 6. mars ble invitert. 4 STL En krønike

5 STIFTELSEN Torsdag 30. mai 1996 var representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn samlet. Nå skulle det formelt avklares om de løsninger arbeidsutvalget hadde foreslått som basis for organisasjonen hadde tilslutning. Møtet ble holdt i Islamsk kultursenter, Sverdrups gt. 7 i Oslo. Vert for møtet var leder i Islamsk Råd Norge, Mohamed Bouras som også ledet møtet. Til stede var: Alternativt Nettverk: Bahá ísamfunnet: Øyvind Solum Bjørn Olaf Justnes Janet Justnes Buddhistforbundet: Bjørn Petter Hernes Egil Lothe Det Mosaiske Trossamfunn: Anne Sender Human-Etisk Forbund: Islamsk råd Norge: Kjartan Selnes Barbro Sveen Mohamed Bouras Abdullah Tanatar Mellomkirkelig Råd Olav Fykse Tveit Den norske kirke: Stig Utnem Norges Frikirkeråd: Dag Nygård Fra KIM representerte Grete Løchen Odd Einar Dørum og Bernt Hauge møtte fra Kontaktforum for praktiske religiøse og livssynsmessige spørsmål i Trondheim. Bouras og Hernes ble valgt til henholdsvis møteleder og referent. Faksimile av NTB-melding gjengitt i flere aviser det var åpenbar uenighet om. Det var ingen innsigelser mot forslaget til vedtekter. Dermed kunne den formelle stiftelsen foretas ved at de fremmøtte på vegne av sine organisasjoner bekreftet sin tilslutning til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge. (STL) Møtet valgte i tråd med vedtektene et arbeidsutvalg bestående av Bjørn Petter Hernes, Buddhistforbundet, Barbro Sveen, Human- Etisk Forbund og Dag Nygård, Norges Frikirkeråd. Nygård ble valgt som STLs første leder. Den innledende runden med kommentarer viste unison glede over at man hadde kommet så langt i denne prosessen at man kunne foreta stiftelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge. Flere understreket at man var sammen om en historisk begivenhet. Dannelsen av et slikt nasjonalt fellesorgan for tros- og livssynssamfunn ville få stor betydning. Mange understreket nødvendigheten av det foreslåtte konsensusprinsippet som en forutsetning for at rådet skulle kunne fungere. Samtidig skulle dette ikke være til hinder for at man kunne løfte frem og drøfte spørsmål. STLs første leder, Dag Nygård STL En krønike 5

6 1996 Etter stiftelsen startet arbeidsutvalget arbeidet med å samle trådende fra samtalen under stiftelsesmøtet og forberedte det første ordinære møtet i STL som fant sted 28. august i Humanismens Hus i St. Olavs gate 27 i Oslo. Kontingenten ble satt til 1000 kr pr medlem for første arbeidsår. En flat medlemskontingent ble introdusert for å markere medlemmenes likeverdighet. Det skulle være et langsiktig mål for STL å motta økonomisk støtte fra staten, men man ville ikke en-tre den offentlige arena med søknader og krav om økonomisk støtte. Man ønsket først at STL skulle fremstå som en konstruktiv bidragsyter til å oppnå viktige samfunnspolitiske mål. KIM hadde bestemt seg for at tro- og livssyn skulle være et av et av flere foki for utvalget. STL for første gang i møte med departementet Etableringen av STL ble varmt mottatt ettersom KIMs arbeid på dette feltet var i startfasen. KIM fungerte i begynnelsen på flere måter som døråpner for STL forvaltningen. Regjeringen arbeidet med en stortingsmelding om det flerkulturelle Norge som også skulle ha et kapitel om religion. Her så STL en mulighet til å komme på banen og allerede 9. september deltok STLs arbeidsutvalg på en høring i forbindelse med utarbeidelsen av denne stortingsmeldingen etter invitasjon fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. 28. oktober inviterte STL for første gang til et åpen seminar om «Verdier, religioner og livssyn. Samfunnsrett, foreldrerett og barnerett». Foranledningen var debatten om det nye skolefaget som senere fikk navnet KRL februar oversendte STL sin første høringsuttalelse i forbindelse med forslag til endringer i utlendingsforskriften som ville berøre trossamfunn som var avhengig av å hente religiøse ledere fra utlandet. I Stortingsmelding nr.17 ( ) «Om innvandring og det flerkulturelle Norge» ble STL for første gang omtalt i et regjeringsdokument: "Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kan være en nyttig dialogpartner for myndighetene. Relevante offentlige myndigheter bør legge forholdene til rette for slik dialog og sørge for at Samarbeidsrådet blir hørt i aktuelle saker." Blant STLs medlemssamfunn var det en utbredt skepsis til Kirkedepartementets opplegg for opprettelse av sentralt medlemsregister for Dnk samtidig som det var stor in- STL for første gang omtalt i en stortingsmelding teresse for dialog med Dnks kirke-statutvalg under ledelse av Trond Bakkevig. Etter stortingsvalget i 1997 ble Kjell Magne Bondevik statsminister. Hans regjering ønsket å markere 50- årsjubileet i 1998 for FNs menneskerettighetserklæring av 1948 med en større internasjonal ekspertkonferanse som fokuserte på religionsfriheten. Sammen med Mellom-kirkelig Råd for Dnk, Diakonhjemmets Internasjonale Senter og Norsk Senter for menneskerettigheter, UiO, ble STL involvert i planleggingen av arrangementet. Det ble bestemt at STL skulle være nasjonal verskaps-organisasjon for konferansen. "Religionspolitikk i et flerkulturelt samfunn" var temaet for et bredt anlagt seminar STL arrangerte høsten STL En krønike

7 1998 STLs arbeidsutvalg med Bjørn Petter Hernes, Buddhistforbundet, Barbro Sveen, Human- Etisk Forbund og Dag Nygård, Norges Frikirkeråd ble gjenvalgt, - sistnevnte også som leder. STLs søkte om statstilskudd på kr. Det var noe usikkerhet i departementsstrukturen om søknaden hørte hjemme i Kommunal og regionaldepartementet eller i Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet. Søknaden ble imidlertid avslått. STL fortsatte å arbeide for å overbevise statsråd Jon Lilletun om viktigheten av at STL ble sikret ram-mebetingelser som gjorde at organisasjonen kunne innfri de forventninger som ble stilt til den i forrige års stortingsmelding om «Om innvandring og det flerkulturelle Norge» Egil Lothe leder Bevilgningen på kr fra departementet gjorde STL i stand til å ansette en koordinator i halv stilling. Barbro Sveen begynte i stillingen 1.9. På årsmøtet ble Egil Lothe fra Buddhistforbundet valgt som ny leder av STL. Med seg i arbeidsutvalget som fra dette året ble utvidet med et medlem, fikk han: Muhamme Bouras, Islamsk råd Norge, Ørnulf Steen, Mellomkirkelig råd for Dnk og Brit Strandlie Thoresen, Bahá ísamfunnet. Det var fremdeles saker med tilknytning til KRL-faget som stod øverst på STLs politiske dagsorden i STL reagerte på at to av tre institusjoner som skulle gjennomføre en forskningsbaserte evalueringen av KRL-faget hadde en ideologisk tilknytning til evangelisk-luthersk tro og bekjennelse. STL STL for første gang på statsbudsjettet STL for første gang sammen med Kongen Høsten 1998 kunne STL feire at organisasjonen var inne på statsbudsjettet for 1999 med en bevilgning kr. Flere av STLs rådsmedlemmer var aktive i forberedelse, gjennomføring og bidragsytere i den internasjonale Oslokonferansens om tros- og livssynsfrihet som fant sted i august Ca 200 religiøse ledere, politikere. Menneskerettighetsorganisasjoner og eksperter på fagfeltet deltok i den 4 dager lange konferansen i Oslo. STLs leder ble invitert av Kommunal og regionaldepartementet til å delta på Europarådets ekspertkonferanse om "Religion and The Integration of Immigrants" i November i Strasbourg. Der presenterte han i et foredrag norsk tros og livssynspolitikk og erfaringene med etableringen av STL. mente dette var et uheldig. Både Diakonhjemmet høgskolesenter og Høgskolen i Volda inviterte STL til å bidra under evalueringen. Språkrådets forslag til normering av skrivemåten for religiøse termer og egennavn avvek fra enkelte religioners egen bruk. De var ikke i samsvar med originalspråkenes ortografi. Saken berørte i buddhistene og hadde relevans til læremidlene i KRL-faget. De øvrige medlemmene i STL stilte seg bak innsigelsene som vant fram. STL innledet samarbeid med Verdikommisjonen om prosjektet Dialog om tro og livssyn i Norge. Prosjektet organiserte en bred dialog med ulike temagrupper. mange representanter for bredden av tros- og livssynssamfunn om viktige fellesverdier i et pluralistisk Norge. Prosjektet startet med et åpent arrangement 11. november i Universitets Aula, der Kong Harald var til stede. De ca. 90 dialogdeltakerne begynte deretter sitt arbeid i seks I 1999 etablere STL sammen med flere aktører Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet; - et internasjonalt nettverk av religiøse ledere og menneskerettighetseksperter. STL En krønike 7

8 2000 Egil Lothe, Buddhistforbundet, ble gjenvalgt som leder sammen med de øvrige AUmedlemmene Ørnulf Steen, Mellomkirkelig råd for Dnk, Brit Strandlie Thoresen, Bahá ísamfunnet og Abdullah Tanatar, Islamsk råd (ny). STLs sekretariat etablerte seg i et kontorfellesskap med Norges Frikirkeråd og Norges Kristne Råd i Kirkens hus i Underhaugsvegen 15 i Oslo. En humanetiker flytter inn i Kirkens Hus Det var i første rekke den store nasjonal dialogen for tros- og livssynssamfunn som preget arbeidet til STL i De ulike ressursgruppene arbeidet med seks ulike temaområde: Familie og forhold mellom generasjoner, Skolen, Religions- og livssynspolitikk, Vold og krig, Forbruk og rettferdighet og Samliv, seksualitet og likestilling. 14. november ble resultatet av dette arbeidet presentert i en samlet rapport på en pressekonferanse på Stortinget der flere av medlemmene i Stortingets Kirke- utdannings- og forskningskomité også var tilstede. Som del av den nasjonale dialogen ble det tatt initiativ til lokale dialoger, bl.a. i Stavanger. Dessuten ble det organisert en egen dialog mellom ungdom fra forskjellige tros- og livssynssamfunn. Det første møtet fant sted 16. mars og ble fulgt av en rekke møter som endte opp i en ungdomskonferanse november på Holtekilen folkehøgskole. Ca. 30 ungdommer fra ti forskjellige tros- og livssynssamfunn deltok. STL arrangerte også et seminar om KRL-faget mai der ulike fagpersoner ble utfordret til å innlede om sentrale temaer og hvor man diskuterte faget både i grupper og i plenum På STLs religionspolitiske dagsorden stod både forskrifter for Dnks medlemsregister, forskrifter om bønnerop og stortingsmeldingen om menneskerettigheter. Dessuten gjorde STL sin skepsis gjeldende overfor et forslag om å gjøre Det teologiske menighetsfakultetet og Universitetet i Bergen til nasjonalt knutepunkt for KRL-faget. Forslaget ble trukket. 8 STL En krønike

9 2001 Egil Lothe, Buddhistforbundet ble gjenvalgt som leder. I tillegg til lederen besto arbeidsutvalget av: Ørnulf Steen, Mellomkirkelig råd for Dnk, Brit Strandlie Thoresen, Bahá ísamfunnet og Katrine Cohen, Det Mosaiske Trossamfunn (ny). Sanatan Mandir Sabha, det største hinduistiske samfunnet ble tatt opp som medlem i STL på årsmøtet. STL hadde fire arbeidsgrupper med representanter fra forskjellige tros- og livssynssamfunn som har arbeidet med ulike spørsmål: KRL-faget, fremtidig dialogarbeid, gravferdsspørsmål og oppfølging av Oslo-erklæringen. Det siste arbeidet endte opp i en høytidelig seremoni 8.november der representanter for 25 av de største tros- og livssynssamfunnene i Norge signerte Osloerklæringen om trosog livssynsfrihet og forpliktet seg til å arbeide for styrke respekten for religions- og livssynsfrihet i Norge og utenfor landets grense. Flere ambassadører, representanter for ulike tros- og livssynssamfunn og menneskerettighetsorganisasjoner var til stede sammen med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen. Ikke-kristne tros- og livssynssamfunn ble invitert til å delta i den nasjonale katastrofeberedskapen på linje med de kristne samfunnene utenfor statskirken. Organiseringen av dette var lagt til Den norske kirkes strukturer. Dette var det på prinsipielt grunnlag en viss skepsis mot blant mange av STLs medlemmer. STL med egen hjemmeside I sin høringsuttalelse til NOU 2000:26 Dåpsopplæring i Den norske kirke, pekte STL på verdien av at barn og unge har forankring i egen religion og eget livssyn og understrekte at vilkåret for offentlig støtte måtte være at tros- og livssynssamfunnene selv har ansvaret for å utforme. En tverrdepartemental arbeidsgruppe kom høsten 2000 med rapporten «Tro og livssyn som grunnlag for tilskudd og offentlige funksjoner». Den bidro til å samle STLs medlemmer om å diskutere sentrale spørsmål omkring forvaltningen av gjeldende lovverk og mulige fremtidige endringer i dette. I 2001 fikk STL sine egne hjemmesider. Her ble relevant informasjon om rådets virksomhet, høringsuttalelser, publikasjoner og informasjon knyttet til tros- og livssynssamfunn og deres funksjon i samfunnet lagt ut. På grunn av særdeles kort høringsfrist var det umulig for STL å avgi egen uttalelse til St.meld. nr. 32 ( ) Evaluering av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 8 av 10 medlemmer/ observatører utarbeidet etter STLs oppfordring egne uttalelser. Hindusamfunnet Sanatan Mandir Sabha ble tatt opp som medlem i STL på årsmøtet i STL En krønike 9

10 2002 Arbeidsutvalget besto etter årsmøtet av leder Egil Lothe, Buddhistforbundet, Katrine Cohen, Det Mosaiske Trossamfunn, Vebjørn Horsfjord, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (ny) og Bente Sandvig, Human-Etisk Forbund (ny). STL fikk to nye medlemssamfunn på årsmøtet i 2002: Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikher) og Oslo Katolske Bispedømme. I 2002 var det ti år siden det første større interreligiøse dialogprosjektet i regi av Nansenskolen på Lillehammer fant sted. Det markerte STL med seminaret "Ti år med dialog - Hvor står vi i dag?" relasjonen og menneskerettigheter et sentralt tema. STL nedsatte sitt eget stat-kirkeutvalg som skulle drøfte ulike spørsmål om forholdet mellom stat og tros- og livssynssamfunn og bidra til å øke kompetansen på feltet blant medlemmene i rådet og påvirke Regjeringen til sikre at minoritetene ble sikret plass i det bebudede offentlige utvalget som skulle utrede spørsmålet. Trond Bakkevig som ledet Dnks kirke-statutvalg, gjestet STLs årsmøte og presenterte konklusjonene i utredningen "Samme kirke ny ordning". Diskusjonen i etterkant var livlig og ente opp med at man besluttet å ha et internt seminar om temaet. Dette fant sted i september. Også på det offentlige og bredere anlagte dialogseminaret "Livssynsfrihet i praksis" som samlet over 80 deltakere i november, var stat-kirke- Ikke bare kors på begravelsesbiler STL støttet Barne- og familiedepartementets forslag om at prøvingen av vilkår for inngåelse av ekteskap overføres til det offentlige ved f.eks. Folkeregisteret. Torstein Seim ble ansatt som ny koordinator. Han begynte den 1. desember 2002 og tok over etter Barbro Sveen. Tre av deltakerne på seminaret "Ti år med dialog - Hvor står vi i dag?" Fra venstre: Nazim Riaz, Islamsk Råd Norge, Marit Kromberg, Norges Frikirkeråd og Moa Myklebust, Human-Etisk Forbund. 10 STL En krønike

11 2003 stattet av "ombud", forslagsvis "Diskrimineringsombudet". Jan Benjamin Rødner, leder Regjeringen oppnevnte et nytt Stat-kirkeutvalg (Gjønnes-utvalget) og fant plass til tre medlemmene med bakgrunn fra STL: Lena Larsen, Dag Nygård og Bente Sandvik. Selv om de i utvalgsarbeidet representerte de seg selv, var STL tilfreds med at Regjeringen hadde lyttet til innspill ved sammensetningen av utvalget. Irak-krigen: Engstelse for forestilling om religionskonflikt STL henvendte seg pr brev til Oslo Politidistrikt i forbindelsen med politianmeldelsen av entreprenør Olav Øye, som hadde nektet å fullføre arbeidet med en garasje fordi han hadde oppdaget av oppdragsgiveren var muslim. STL understreket sakens alvorlige karakter og at allmennpreventive hensyn fordret et grundig og seriøst etterforsknings- og påtalemessig arbeide. Spørsmålet om diskriminering og likebehandling var tema for de fleste av de høringssakene STL avga høring om i I uttalelsene til "NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering" kritiserte STL at begrepet «etnisk diskriminering" ble brukt som samlebetegnelse for "trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse". Videre mente STL at «trosbekjennelse» ikke var dekkende og anbefalte termen «religion og livssyn». Dette ble tatt til følge i Ot. Prp om lov om etnisk diskriminering. I høringsuttalelse om "Forslag om felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet", mente STL at likestillings- og diskrimineringstilsynet ikke var noe godt navneforslag og foreslo at "tilsyn" ble er- I en uttalelse til "Inst. O.nr 132 ( ) om Tiltak for å sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse" kritiserte STL hastverket i saken og mente at presiseringer begrunnet i særlige forhold knyttet til en bestemt religion var både unødvendig og uheldig ettersom disse presiseringer allerede fantes i den gjeldende lovteksten. STL medlemssamfunn hadde ulike syn på "Forslag til endringer i lov om trudomssamfunn og endringer i lov om tilskudd til livssynssamfunn" og overlot derfor til de enkelte medlemsorganisasjoner å uttale seg om enkelthetene i lovforslagene. STL hadde imidlertid kritiske merknader til tidspresset i saken og mente at spørsmålet om personvernet burde vært grundigere utredet. I samarbeid med Norges Kristne Råd (NKR) publiserte STL heftet "Tekster om fred fra forskjellige tradisjoner". Utvalget av tekster innenfor hver tradisjon ble gjort av tros- og livssynssamfunn som er medlemmer av STL og/ eller NKR. Lanseringen fant sted på FN-dagen i Tanum bokhandel med statsråd Valgerd Svarstad Haugland. Lederne i STL og NKR holdt innlegg. Beslektede problemstiller om religionen i offentlige institusjoner og det offentlige rom ble gjort til gjenstand for to ulike seminarer: "Religiøs og livssynsmessig betjening i institusjoner" og "Sorgbearbeiding i det offentlige rom". Umiddelbart etter at USA invaderte Irak i mars hasteinnkalte statsminister Bondevik religiøse ledere fra STLs medlemssamfunn og andre til et møte for å drøfte den spente situasjonen. Til tross for bred politisk oppslutning om regjeringens avstandtaken til krigen, var det en tydelig nervøs stemning og engstelse for at tanken om at dette var en "religionskonflikt" skulle få innpass. På møtet drøftet man hvordan man sammen kunne hindre at krigens og hatets språk preget menneskers liv i Norge. I tillegg til Bondevik, deltok utenriksminister Petersen, kultur- og kirkeminister Svarstad Haugland og justisminister Dørum. STL En krønike 11

12 2004 Jan Benjamin Rødner, Det Mosaiske Trossamfunn(leder), Jitender Singh Badhwar, Gurduara Sri Guru Nanank Dev Ji, Vebjørn Horsfjord, Mellomkirkelig Råd, Den norske kirke, Marit Kromberg, Norges Frikirkeråd og Kathrine Stenberg, Holistisk Forbund utgjorde arbeidsutvalget. Den viktigste høringssaken i 2004 var "Forslag om endringer i forskrift om trossamfunn, forskrift om tilskott til uregistrerte trossamfunn, forskrift om tilskott til livsynssamfunn". STL poengterte særlig det urimelige i at tros- og livssynssamfunn skulle bli straffet for feil i Dnks medlemsregister under henvisning til den omstridte metoden som ble valgt opprettelsen av dette registeret. Videre mente STL det var en behov for en grundigere gjennomgang av beregningsgrunnlaget for de offentlige tilskudd. STL gjennomført en bredt anlagt konferanse "Samfunnets verdigrunnlag" i samarbeid med Norges kristne råd 16. september i Oslo Kongressenter. Her bidrog fagpersoner fra både inn - og utland med foredrag. Konferansen samlet 156 deltakere, deriblant de fleste medlemmene av Gjønnes-utvalget. Finansdepartementet ville oppheve ordningen med at registrerte tros- og livssynssamfunn fikk melding om fødsel fra helsevesenet via Folkeregisteret. Forslaget var begrunnet i konklusjoner fra Datatilsynet om hensynet personvernet. STL og flere av medlemssamfunnene protesterte under henvisning til likebehandling og fikk gjennomslag. Ordningen fungerte imidlertid ikke ettersom helsepersonell under henvisning til tidspress slutte prioritere saken. -La oss gå et stykke vei sammen ring av møtet med mennesker med annet tros eller livssyn. Det var noe ulikheter i tolkningen av rapportens funn som konkluderte med at tilbud ikke var like godt for medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn. STLs medlemmer ble derfor bedt om å anvende resultatene i sitt eget arbeid med problemstillingene. Rapporten ble sendt Kirkedepartementet og Gjønnesutvalget. En rapport om tros- og livssynsmessig betjening i offentlige institusjoner ble presentert. STL besluttet å arbeide videre med å sette dette på den politiske dagsorden. Rapporten ble sendt en rekke relevante offentlige organer. STL startet arbeidet med å lage lenker på sin hjemmeside om mat og religion til og utforme en enkel brosjyre som kan deles ut i helsevesenet. STL ble invitert til å være med i en referansegruppe for læreplanforslaget til KRL-faget. STL rolle skulle være å sørge for at synspunkter fra bredden i det norske tros- og livssynsbildet ble tatt med i prosessen. Møteserien "La oss gå et stykke vei sammen" startet opp i STLs regi våren I en rekke på tre møter hver høst og vinter inviterer lokale ledd i STLs medlemsorganisasjoner til et åpent møte der de presenterer sin tro, ritualer historie og sitt hus for vitebegjærlige fra andre medlemssamfunn. STL offentliggjorde to rapporter som det var arbeidet med over lengere tid. Gravferdsgruppa presenterte resultatet av en undersøkelse om tilfredsheten med gravplassmyndighetens håndte- På besøk hos Wat Thai Norway 12 STL En krønike

13 2005 Jan Benjamin Rødner, Det Mosaiske Trossamfunn ble på årsmøtet gjenvalgt som leder. Arbeidsutvalgets sammensetning for øvrig ble etter årsmøtet: Vebjørn Horsfjord, Mellomkirkelig Råd, Den norske kirke, Marit Kromberg, Norges Frikirkeråd og Kathrine Stenberg, Holistisk Forbund. Økt bevilgning over statsbudsjettet for 2005 gav STL mulighet til å ansette koordinator i full stilling. Anders Huuse Kartzow, begynte i stillingen 1. juni etter at Torstein Seim hadde sagt opp. I forbindelse med tsunamien i Sørøst-Asia i slutten av desember 2004 arrangerte STL etter initiativ fra regjeringen en interreligiøs minnemarkering 16. januar i Oslo Rådhus med tittelen "Én verden i sorg". Markeringen ble overført i sin helhet direkte på NRK TV. Kongefamilien, flere statsråder, Oslos ordfører, de berørte lands ambassadører m.fl. var til stede. Arrangementskomitéen valgte å invitere barn fra de ulike tros- og livssynssamfunnene til å fremføre forsonende eller lindrende tekster fra sine ulike tradisjoner. Regissør Bentein Baardson hadde ansvar for regi, mens musiker Trygve Seim hadde det musikalske ansvar. Én verden i sorg I 2005 ble STLs religionspolitiske arbeid særlig preget av resultatet av den første samkjøringen av medlemslister etter lovendringen med virkning fra Samkjøringen viste et betydelig antall dobbeltregistrerte, særlig mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Disse kunne skrives tilbake til opprettelsesmetoden for Dnk sentrale medlemsregister. STL anmodet om at tilskuddet til dobbeltregistrerte ikke måtte avkortes før en nødvendig kvalitetssikring av Den norske kirkes medlemsregister var foretatt og at de dobbeltregistrerte ble tilskrevet. Det ble etablert dialog med departementet for å finne veier ut av det uføret denne saken hadde skapt. Det ble bl.a. avviklet et møte med statssekretær Øverland 15. desember der man ble enige om å fortsette samarbeidet om spørsmålet. STL uttalte seg om «Forslag om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven som ledd i regjeringens innsats mot tvangsekteskap». STL fant det betenkelig at to ektefeller skulle kunne nektes gjenforening begrunnet i at deres opprinnelige ekteskapskontrakt inngått i utlandet ikke oppfylte norsk lovgivning på området. STL mente at det ikke var ikke behov for den foreslåtte innskjerpingen. Konferansen "Gudsbilde - selvbilde - kjønnsidentitet" samlet nær 100 deltakere med forskjellige religioner og livssyn i mars Temaet ble belyst både ved hjelp av interne og eksterne bidragsytere. Bidragene fra konferansen som ble støttet av stiftelsens "Fritt Ord", ble samlet og utgitt i en i en rapport. Faksimile fra Aftenposten Dagen før utdeling av Nobels Fredspris, ble det arrangert en tematisk omvisning på Nobels Fredssenter for ungdom. Tema var "Tro- og livssyn som inspirasjon for fredsprisvinnerne". 40 ungdommer deltok. STL En krønike 13

14 2006 Jan Benjamin Rødner, Det Mosaiske Trossamfunn(leder), Vebjørn Horsfjord, Mellomkirkelig Råd, Den norske kirke, Marit Kromberg, Norges Frikirkeråd og Kathrine Stenberg, Holistisk Forbund utgjorde Arbeidsutvalget. STL engasjerte seg i prosessen med opprydding i dobbeltregistreringer i medlemslistene til de ulike tros- og livssynssamfunnene, inkludert Dnk. i STL var en aktiv medspiller for departementet i utformingen av brev til dobbeltregistrerte og de tallmessige forutsetningene for disse. Utredningen ble fulgt opp med tre ulike interne STL-seminarer i løpet av året. Dessuten inviterte STL seg selv til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité 7. mars. Her la representanter for STLs medlemsorganisasjonene frem sine både på utredningens konklusjoner og på problemstillinger knyttet til statens fremtidige tros- og livssynspolitikk. Skudd i natten mot Synagogen STl uttalte seg også om et forslag til «Veileder om likestillingsmessige konsekvenser for personer med innvandrerbakgrunn, samer og nasjonale minoriteter». STL var generelt positiv til innføring av en slik veileder og betraktet den som et skritt i riktig retning. Kravet om nasjonalt omfang som vilkår for å få rett til å motta gaver med skattefradrag ble nevnt som et problem som fungerte indirekte diskriminerende overfor enkelte minoritetstrossamfunn. STL var også opptatt av at veilederne burde instruere til at de berørte miljøene skal tas med på råd og ikke bare kan tas med. Natt til 17. september 2006 falt elleve skudd mot Det Mosaiske Trossamfunns synagoge i Oslo. "Religionsfriheten, en grunnleggende menneskerettighet, står i fare når mennesker frykter for å bruke sitt gudshus", het det i en pressemelding fra STL. Den ble undertegnet av representanter for STLs medlemsorganisasjoner". STL avgav høringsuttalelse til NOU 2006:2. Uttalelsen frem-hevet de deler av utredingen STLs medlemsorganisasjoner kunne samle seg om. Det var kort fortalt: Fjern kravet om at halvparten av regjeringens medlemmer må tilhøre Dnk. Gi Dnk indre selvstyre i respekt for kirkens egenart som trossamfunn. Oppdragerplikten må fjernes og Grunnlovens 2 bør omarbeides til en samlende verdiparagraf for staten. Kongens bekjennelsesplikt bør oppheves. En utredning med sikte på en helhetlig tros- og livssynspolitikk bør snarest settes i gang. I 2006 var STLs arbeid med dialogprosjekter særlig rettet mot å etablere og styrke lokale dialogtiltak. En ekstrabevilgning på kr gjorde dette mulig. Som et første tiltak for å stimulere til økt dialog og samarbeid lokalt, ble det arrangert en Nasjonal Dialogkonferanse oktober. Den samlet ca. 80 deltaker fra ulike tros- og livssynssamfunn fra hele Norge. Møteserien "La oss gå et stykke vei sammen" ble videreført i 2006 Forsøket på å engasjere KRL-lærere til å bli med gav ikke gitt resultater. Stat-kirkespørsmålet er ikke egnet til folkeavstemning. 14 STL En krønike

15 2007 gjaldt spørsmålet om Dnk eller de andre trossamfunnene kunne pålegges å vie likekjønnede par, var STL samstemt: "Et slikt pålegg vil innebære et alvorlig brudd på religions- og livssynsfriheten og våre menneskerettslige forpliktelser". Bente Sandvig, Leder Forsknings og utredningsprosjektet "Livsriter og livsfaser som religions- og livssynspolitisk utfordring" startet opp i 2007 etter initiativ og med finansiering fra STL. Ansvaret for gjennomføringen lå hos Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). STL-reaksjon mot frifinnelsesdom i rasismesaken mot Tore Tvedt I juli overleverte Bostadutvalget NOU 2007:6 "Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen". Arbeidet med Bostadutvalgets forslag til ny formålsparagraf i barnehage og skolen var viktig for STL. Derfor hadde STL flere møter med utvalget og deltok også på en underveishøring i regi av utvalget for å diskutere ulike forslag til utforming av formålsparagrafer. STL-forum i april hadde også formålsparagrafen i skolen som tema. Det faktum at STLs medlemsorganisasjoner hadde ulike tilnærminger til spørsmålet om formålsparagraf, var ikke til hinder for at STL var i stand til å enes om noen synspunkter av mer generell karakter. Uansett bakgrunn var man tydelig på at man anså utvalgets forslag som betydelig bedre enn de da gjeldende formålsparagrafer. STL uttrykte sin støtte til innvandrere og jøder som opplevde utrygghet etter at Tore Tvedt ble frifunnet for brudd på rasismeparagrafens 135a. Man fryktet at rettsvernet for minoriteter ble svekket ved denne dommen. STL fant særlig Tvedts uttalelser om jøder så alvorlige og krenkende at man reagerte kraftig på at lagmannsretten ikke vurderte dem som krenkende og dermed straffbare. I desember senere samme år, konkluderte Høyesterett at frifinnelsen bygde på feil rettsanvendelse. Frifinnelsen ble opphevet og i mai 2008 ble han av landets øverste domstol dømt til 45 dagers betinget fengsel. STL arbeidet med å få i gang og å veilede lokale samarbeidstiltak mellom tros- og livssynssamfunn flere steder i Norge kroner ble fordelt til ulike lokale dialoger i Det samme var for så vidt også tilfelle da forslag om felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par var på høring. Da fikk departementet høre at det var ulike syn på saken at hvert medlemssamfunn ville sende inn sin egen høringsuttalelse. Men når det Deltakere og vertskap på lokal ungdomsdialog i Groruddalen STL En krønike 15

16 2008 Arbeidsutvalget besto etter årsmøtet av leder Bente Sandvig, Human Etisk Forbund, Espen Lynne Amundsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Sven Thore Kloster, Mellomkirkelig Råd, Den norske kirke og Shazia Mushtaq, Islamsk Råd Norge. (ny) som ikke er det. At unntaket bare skulle omfatte personale som stod sentralt i religiøse seremonier, forkynnelse og undervisning var for snevert. Etter STLs oppfatning var viktig at trossamfunnenes selvforståelse ble tillagt betydelig vekt når man skal vurdere saklighetskravet. Kristensamfunnet ble på årsmøtet tatt opp som nytt medlem i STL. Ja til frihet for Dnk uten betingelser STL tok initiativ til et nytt forum for religions- og livssynsledere som et møtepunkt for disse. Forumet møttes to ganger i Hensikten var å bringe de de religiøse topplederne sammen for å utvikle kjennskap, bygge tillit og bidra til en bredere samtale om religiøse, livssynsmessige og verdispørsmål i Norge i dag. STL uttalte seg også om utredningen "Styrket demokrati i Den norske kirke" og støttet Dnks rett til selv å fastsette og gjennomføre de ordninger den selv ønsker. STL fant det menneskerettslig problematisk at Stortinget skulle stille krav til demokratiske reformer i et trossamfunn som forutsetning for større selvstendighet vis a vis staten. Stortingsmeldingen om Staten og Den norske kirke ble lagt frem i april. Meldingen ble utformet i samarbeid med stortinget og ble oppsummert i et bredt forlik mellom alle de politiske partier på Stortinget. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn spilte inn sine standpunkter i en egen høring med kirke, undervisnings og forskningskomiteen, og hadde også i begynnelsen av april et møte med kultur- og kirkeminister Trond Giske om stortingsmeldingen. Sammen med Interkulturelt museum (IKM) arrangerte STL "Når kunsten har en tro" inviterte STL høsten 2008 til et livssynsforum om religionenes plass i norsk kunst- og kulturliv. Forum for religions og livssynsledere samlet for første gang i januar I løpet av 2008 var lokale interreligiøse råd etablert i Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Den viktigste høringssaken i 2008 var NOU 2008:1 Kvinner og homofile i trossamfunn. Uavhengig av ulike tilnærminger til spørsmål om kjønn, likestilling, seksuell orientering og diskriminering, var STL kritisk til utredingens snevre definisjon av hva som var religiøse funksjoner. STL understreket at det kan være vanskelig å definere hva som er religionsutøvelse og religiøse funksjoner og hva Tal Coleman, Sara Abrahamsen og Harald Engen fremførte et hebraisk musikkstykke på Seminaret om 16 STL En krønike

17 2009 Arbeidsutvalget besto etter årsmøtet av leder Bente Sandvig, Human Etisk Forbund, Sven Thore Kloster, Mellomkirkelig Råd, Den norske kirke, Shazia Mushtaq, Islamsk Råd Norge og Hoa Tran, Buddhistforbundet. (Ny) Dette året markerte to milepæler i STLs virksomhet: I november lanserte STL rapporten "Livs -faseriter: Religions - og livssynspolitiske utfordringer i Norge". Rapporten ble utarbeidet av Cora Alexa Døving og Ingrid Thorson Plesner i samarbeid med STLs medlemssamfunn. Den ble overrakt Kulturminister Anniken Huitfeldt som den første samlede oversikten over hvordan tros- og livssyns- Norge markerer viktige overganger i livet. STL pekte på mange av de utfordringene som fantes på dette feltet og som gjør at ikke alle på en likeverdig måte får oppfylt sin rett til utøvelse av religion og livssyn. Rapporten understreket behovet for en utredning av tros- og livssynspolitikken som på sikt kan sikre en bedre samordning av lovverk og forvaltning på trosog livssynsfeltet. I begynnelsen av august inviterte STL, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og Nansenskolen til den første store dialogsamlingen for ungdom. "Dialogtreff 09" var en fire-dagers mønstring av 40 ungdom- Frykt for ensretting i statens dannelsesprosjekt. mer med ulik tros- og livssynsbakgrunn. Formålet var blant annet var å skape nye visjoner for fremtidens dialogarbeid mellom tros- og livssynsengasjert ungdom. Heftet "Deltakelse og tilhørighet. Inkludering av mennesker med utviklingshemming i trosog livssynssamfunn" ble lansert og distribuert til medlemssamfunnene i STL. Heftet var et samarbeid med Kirkerådet og Norges Kristne Råd og var ment som en veileder i arbeidet med å sikre retten til tros- og livssynsutøvelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. STL responderte også på Feltprestkorpsets utredning om "Religiøst mangfold og militær enhet." STL pekte på behovet for en bredest mulig kontakt mellom Forsvaret og de enkelte tros- og livssynssamfunn for å kunne bidra til å ivareta den enkelte vernepliktige og ansattes behov for religiøs og livssynsmessig hensyntaken og betjening. Det handlet bl.a. om å formidle kunnskap om for eksempel restriksjoner i forhold til mat og religiøs praksis og det handler om å finne praktiske løsninger for enkeltindivider i ulike situasjoner. STL tok opp hansken fra Norges Kristne Råd, som overfor Barneog likestillingsdepartementet hadde uttrykt bekymring for utvikling mot ensretting der offentlige støtteordninger skal brukes i et dannelsesprosjekt til fremme av synspunkter som til enhver tid har politisk flertall. Bakgrunnen var et avslag på Frelsesarmeens Unges søknad om støtte. En viktig forutsetning for dialog og samarbeid på tvers av tros- og livssynsgrenser er at alle gis like muligheter til å organisere seg, i tråd med sin egen religiøse eller livssynsmessige overbevisning. STL arbeider for å engasjere tros- og livssynsengasjert ungdom og deres organisasjoner til dialog og samarbeid og en offentlige støtteordning som diskriminerer enkelte religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner vil gjøre denne jobben vanskeligere. Da regjeringen foreslo en tilleggsbevilgning på 68 millioner til oppfølging av stat-kirkeforlikets krav til demokratireform i Dnk, svarte STL med å kreve at de øvrige tros- og livssynssamfunnene fikk etterberegnet tilskudd etter prinsippet om likebehandling. STL fikk viljen sin. STL En krønike 17

18 2010 Arbeidsutvalget besto i 2010 av leder Bente Sandvig, Human Etisk Forbund, Sven Thore Kloster, Mellomkirkelig Råd, Den norske kirke, Shazia Mushtaq, Islamsk Råd Norge og Hoa Tran, Buddhistforbundet. (Ny) Lise Tørnby overtok stillingen som koordinator etter Anders Huuse Kartzow høsten La Den norske kirke få bestemme selv! STL hadde sammen med flere aktører arbeidet for at det skulle bli nedsatt et offentlig utvalgt til å utrede en helhetlig politikk på tros- og livssynsfeltet. Utvalget var bredt sammensatt med medlemmer fra ulike tros- og livssynssamfunn i tillegg til personer med religionsvitenskapelig, teologisk, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse. STLs leder, Bente Sandvig ble oppnevnt til nestleder i utvalget. STL stilte seg i en høringsuttalelse positiv til et forslag til endringer i gravferdsloven og kirkeloven som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet(fad) hadde sent på høring. Flere av forslagene ivaretok på en bedre måte behov som tros- og livssynsminoritetene har ved gravferd. Forslagene var et skritt i retning av en mer livssynsnøytral forvaltning av det offentliges ansvar blant annet ved at gravplassenes allmenne karakter ble tydeliggjort ved bruk av begrepet gravlund. STL støttet også FADs forslag om at den lokale gravferdsmyndigheten skal invitere representanter fra tros- og livssynssamfunn til å snakke om ulike behov ved gravferd. STL mente at også begravelsesbyråene i området inkluderes på disse møtene. Under overskriften "La Den norske kirke få bestemme selv" rettet STL en henvendelse med særlig adresse til regjeringspartienes stortingspolitikere til å holde fingrene fra fatet og la Dnk selv få bestemme hvor den preses i bispemøtet skulle lokaliseres. STL uttalte seg også om evalueringen etter kirkevalget i 2009 og etterlyste forslag fra departementets side som etter erfaringene med dette valget kunne bedre situasjonen ved de valget høsten Det var tydelig behov for at de kirkelige og de politiske valgene generelt ble tydeligere enn det som flere steder var tilfelle i Spørsmålet om arbeids- og oppholdstillatelse for religiøse ledere kom stadig opp i STL. Flere av medlemssamfunnene var avhengig av religiøst personell fra utlandet. De norske kravene om utdanning på masternivå eller tilsvarende og lønnsutbetalinger tilsvarende lønnsnivået for akademikere med dette utdannelsesnivået, samsvarer ikke med den virkelighet som mange trossamfunn lever under. STL anmodet sterkt om at praksis ble endret slik at retten til fri religionsutøvelse ble mer reell for de berørte gruppene. 18 STL En krønike

19 2011 Espen Lynne Amundsen, leder Espen Lynne Amundsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ble valgt til ny leder i STL på årsmøtet. Arbeidsutvalget besto i tillegg av Shazia Mushtaq, Islamsk Råd Norge, Sven Thore Kloster, Mellomkirkelig Råd Den norske kirke og Anne Kristine Ramberg-Mohn, Holistisk Forbund. I debatten som i etterkant ble reist om Dnks rolle i minnemarkeringer og kriseberedskapen etter 22. juli, pekte flere aktører på at STL bør ha rolle i slike krisesituasjoner. På religionsog livssynslederes forum i november ble det også samtalt om hvordan norske tros- og livssynsamfunn møtte tiden etter 22. juli og man delte erfaringer fra tiden etter hendelsene. STL startet en prosess med å rette kritisk søkelys på hvordan rådet fungerte som dialogorganisasjon. Filosofen Helge Svare fikk i oppdrag å observere STLs møter og i samarbeide med rådet utformet han en "Dialogplakat". Denne ble publisert i april og bl.a. overlevert utenriksminister Gahr Støre. Terroren som rammet Norge 22. juli dette året var langt på vei et angrep på landets kulturelle og religiøse mangfold. I dagene rett etter angrepet var STL i tett dialog med myndighetene om en mulig felles minnemarkering på tvers av tro og livssyn. STL fikk kartlagt hvilke tros- og livssynssamfunn som ble direkte berørt av angrepene og i den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august deltok religionsog livssynsledere fra de omkomnes tros- og livssynstradisjoner i et eget innslag med opplesning av tekster. Et angrep rettet mot mangfoldet - en mangfoldig sorg! Kursdeltagere på første kurs om Tros- og livssynsbetjening. Pilotprosjektet "Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus" startet offisielt den 23. september. Da åpnet administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen videreutdanningskurset "Tros- og livssynsbetjening" med 24 deltagere. Dette er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus (OUS), Teologisk fakultet ved UiO og STL. Deltagerne på kurset utgjorde et ressursteam på OUS. STL hadde sammen med partene arbeidet et par år med forberedelse til igangsettingen. STL uttalte seg om nytt rundskriv om oppholdstillatelse til religiøse ledere og lærere og anmodet UDI om å refererer til menneskerettighetenes trosfrihetsprinsipp i rundskrivet. Flertallet av STLs medlemmer la i en høringsuttalelse til grunn at rituell omskjæring er en lovlig praksis i Norge. Men det bør utføres av en kompetent person i forsvarlige former. Human- Etisk Forbund hadde som primærstandpunkt et forbud mot omskjæring. STLs markerte 15 årsjubileum i forbindelse med et nasjonalt seminar om lokal dialog i Drammen. STL En krønike 19

20 2012 Arbeidsutvalget besto av STLs leder Espen Lynne Amundsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Ingrid R Joys, Oslo Katolske Bispedømme, Pulendran Kanagarathnam, Norges Hindu Kultur Senter, Sven Thore Kloster, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Britt Strandlie Thoresen, Bahá í-samfunnet i Norge. I etterkant av terrorhandlingene 22. juli 2011 var spørsmålet om nasjonale minnemarkering gjenstand for samtale. De ulike aktørene på tros- og livssynsfeltet har brukt tiden til hver for seg og sammen å reflektere over sine roller og lyttet til hverandres behov. STL har stått sentralt i denne samtalen og formidlet et ønske om at det bør utarbeides en fast, inkluderende seremoni i Norge, der ulike tros- og livssynsutrykk står side om side i en felles markering. STL laget rapporten "En nasjon i sorg de andre historiene". Rapporten ble ferdigstilt i 2012 og publisert på nyåret året etter. Den fortalte historiene om sorgen utenfor Den norske kirke. Den viser et stort mangfold av markeringer i ulike tros- og livssynssamfunn i etterkant av 22. juli. STL støttet elevers rett til å delta i egenorganisert religiøs aktivitet i skoletiden. STL mente det var prinsipielt problematiske at skolebyråd i Oslo nekter unge mennesker et stillerom for å utøve religiøs aktivitet. Den lange tradisjonen i Norge med kristne skolelag som arrang- Hvorfor ikke bønn i skoletida? erer andakt og bønn hadde vært lite problematisert inntil muslimske elever ønsket et rom for å be. STLs anliggende ble støttet av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Rapport om pilotprosjektet "Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus" ble publisert i desember. Viktige erfaringene og lærdommer fra Samarbeidet mellom Oslo Universitetssykehus og STL ble oppsummert. Rapporten drøftet hvorvidt den kompetansen som samtalepartnerne har er god nok til å møte pasienter i ulike kriser, og hvordan dette tilbudet, sammen med prestetjenesten, kan forankres som en tros- og livssynstjeneste på sykehuset. Etterspørselen etter samtalepartnere var lavere enn forventet og rapporten pekte på utfordringer når det gjelder å få frem informasjon om tilbudet til pasienter og pårørende. 20 STL En krønike

21 2013 Arbeidsutvalget besto av STLs leder Espen Lynne Amundsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Ingrid R Joys, Oslo Katolske Bispedømme, Pulendran Kanagarathnam, Norges Hindu Kultur Senter, Sven Thore Kloster, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Britt Strandlie Thoresen, Bahá í-samfunnet i Norge. tilhørighet, har et felles forvalteransvar. Denne felles miljødeklarasjonen ble sendt landets politiske ledelse ved Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft og kulturminister Torhild Widvey. NOU 2013:1 "Det livssynsåpne samfunn" ble presentert i begynnelsen av januar. Tittelen var en invitasjon til å gi plass til religiøse og livssynsmessige uttrykk i det offentlige rom, fremfor et ønske om nøytralitet i dette rommet. STL valgte i sitt høringssvar å fokusere på det de fjorten medlemsorganisasjoner var enige om. Et samlet STL var fornøyd med rapportens anbefaling om at samfunnet må åpne opp og tilrettelegge for ulike synlige trosuttrykk i det offentlige rom. STL understrekte også nødvendigheten av ikke-dis-kriminering og likebehandling som et bærende prinsipp i forholdet mellom myndigheter og tros- og livssynssamfunn. En rekke av STLs medlemsorganisasjoner avga sine egne uttalelser til utredningen. Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti høsten 2013 inneholdt et forslag om å endre RLE-fagets navn til KRLE og et krav om at det skal inneholde minst 55 % kristendomskunnskap. STL reagerte spontant og sendte ut en pressemelding der man etterlyste evauering og høringsrunde før man eventuelt endret på faget. Faget skal være en arena for å utvikle respektfull sameksistens gjennom dialog. Derfor bør også politiske prosesser omkring endringer i faget være preget av det samme. Som ledd i STLs arbeid med sosial-etiske spørsmål samlet alle STLs 14 medlemsorganisasjoner seg om en felles erklæring som understreket at alle mennesker, uavhengig av tros- eller livssyns Bokstavkrøll Fra KRL via RLE til KRLE STLs religions- og livssynslederforum i dialog på Gjestebudet. Inge Eidsvåg fra Nansenskolen ble hedret med STLs nyetablerte dialogpris utdelt for første gang på Gjestebudet i STL En krønike 21

22 2014 Arbeidsutvalget besto av STLs leder Espen Lynne Amundsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Ingrid R. Joys, Oslo katolske bispedømme, Lars-Petter Helgestad, Human- Etisk Forbund, Berit Hagen Agøy, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Anne Sender Det Mosaiske Trossamfunn. Regjeringen fremla høsten 2013 høringsnotatet "Staten og Den norske kirke - et tydelig skille". STL berømmet i sitt høringssvar regjeringen for å iverksette prosessen med å realisere skillet mellom stat og kirke. STL mente at selv om notatet var et skritt i riktig retning, måtte Dnks rett til indre selvstyre oppfylles i større grad, ved at den underlegges færre statlige reguleringer. Den norske kirke måtte gjøres selvstendig med de samme friheter og plikter som andre tros- og livssynsamfunn i Norge. I sitt høringssvar om endringer i RLE-faget gjentok STL sin kritikk av prosessen og fant det også både bemerkelses- og kritikkverdig at ingen tros- eller livssynssamfunn var med på listen over inviterte høringsinstanser. STL understrekte at det må være en målsetting at faget utvikles slik at det kan stå uendret over lengre perioder. I tillegg till høringssvaret hadde STL et møte med Undervisningsministeren. Våren 2014 ble STLs religionsog livssynslederforum arrangert på Slottet etter invitasjon fra Kongeparet. Samtalen var personlig og lederne delte enkeltvis med hverandre og med kongeparet hva de selv betraktet som viktigst i egen tro eller livssyn og hvordan man best kunne leve sammen med gjensidig respekt i et livssynsåpent samfunn. Livssynsmangfoldet inntar Slottet Forholdet mellom stat og religion var også temaet på vårens Gjestebud på Litteraturhuset i Oslo. Gjestebudet var STLs bidrag til markeringen av grunnlovens 200-års jubileum. Den anerkjente kanadiske filosofen Charles Taylor presenterte gjennom to foredrag spørsmål om tro, sekularitet og livssynspolitikk. Taylors innlegg ble kommentert av flere innsiktsfulle norske aktører fra akademia, tros og livssynssamfunn og media. Under gjestebudet ble STLs årlige Dialogpris tildelt teologiprofessor Oddbjørn Leirvik, som er en av nestorene i norsk religions- og livssynsdialog, både som praktiker og teoretiker. STLs religions og livssynslederforum samlet på Slottsplassen STLs delegasjon i møtet med undervisningsministeren var fra venstre: Espen Lynne Amundsen, Dag Nygård, Britt Strandlie Thorsen, Bente Sandvig, Mehtab Afsar, Ingrid R. Joys og Anne Sender. Anne Sender erstattet Lise Tørnby i stillingen som sekretariatsleder høsten STL En krønike