Inge Eidsvåg. Menneske først!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inge Eidsvåg. Menneske først!"

Transkript

1 Inge Eidsvåg Menneske først!

2 Inge Eidsvåg MENNESKE FØRST! 1

3 UTDANNINGSDIREKTORATET 2004 Design: Magnolia design as Produksjon: Jonny Fladby Forsidefoto: Mikael Andersson / Mira / Samfoto Øvrige foto: Getty Images ISBN

4 Kjære lærer! Dette er ikke et rundskriv fra departementet. Heller ikke en revidert læreplan eller fagdidaktisk oppskriftsbok. Det er et personlig essay om skole, verdier og livsopplysning og noen konkrete eksempler på hvordan lærere og elever kan arbeide med slike spørsmål. En tekst om verdier er ikke verdifri. Det ville være som å plystre med mel i munnen. Du skal høre toner når du leser. Jeg har forsøkt å stille noen spørsmål, formidle noen kunnskaper, belyse noen dilemmaer og framsette noen synspunkter. (Dessuten har jeg laget et noteapparat med referanser, utdypninger og tips om litteratur.) Les alt med kritisk blikk. Du behøver ikke å være enig. La deg stimulere, forundre eller forarge. Mitt håp er at teksten inspirerer til å tenke videre og til samtaler med elever, kolleger, foreldre og politikere. Kanskje gir det deg også lyst til å legge enda større vekt på verdispørsmål i undervisningen. Hvis noe av dette skjer, er hensikten med dette skriftet oppnådd. En stor takk til referansegruppen for gode ideer, nyttige kontakter og konstruktivt samarbeid. Den har bestått av Trine Lise Heilmann, Unni Helland, Eva Ogne og Martin Westersjø. Takk også til Lise Forfang, Bernt Hagtvet og Berger Hareide for kommentarer til manuskriptet. Svakhetene og manglene tar jeg ansvaret for. Lillehammer, september 2004 Inge Eidsvåg 3

5 4

6 «Ikke for skolen, men for livet» Et essay for refleksjon og samtale 5

7 6

8 Innhold Del 1 1. Skolen en ung institusjon 2. Verdier, priser og moral 3. Å fødes til å bli 4. Det nyttige - og det nødvendige 5. Den enkelte og fellesskapet 6. Form og formløshet 7. Demokratiet, samtalen, konfliktene 8. Skolen i det flerkulturelle Norge 9. Lærerens verdier 10. Hva nå? 11. Etterord Del 2 Eksempler på undervisning om verdier og holdninger Sammen for livet. Ulikhet respekt toleranse Skulen, bygda og verda Det handler om å bry seg. Brobygging over generasjonskløften Sand skole et hjerte i bygda Grenseløst samarbeid et folk i samme båt Mandag kl i Amfiet Elevene kan og vil om de bare slipper til På samme lag Jakten på selvtilliten Gleden ved bevegelse Mat og måltider på skolen Hvem vil være feberfri? Når kunstfagene vandrer på tvers i ungdomsskolen Sjømonsterets historie Elevane si deltaking og kva ho har å seia Elever hjelper elever. Elevmegling ved Bjørkelangen videregående skole Verdier og medvirkning i videregående skole. Morgensamling Ungdom tar standpunkt: nei til rus På jakt etter grunnverdiene Verdiprosjektet Skal Skal ikke Noter 148 7

9 8

10 Skolen en ung institusjon 1 I enhver Kulturkamp vil det være om Skolen, at Hovedslaget kommer til at staa. Thi det er gjennem Skolen, at en Kulturretning gjennemtrænger den hele Slægt og gjennem de oppvoxende Generationer bereder sig en Fremtid hos Folket. Biskop J. C. Heuch, i en debatt med Johan Sverdrup (1885). I dag går ca barn og unge (inkludert lærlinger) enten i grunnskoler, videregående opplæring eller folkehøgskoler i Norge. Samfunnet har bestemt at en hel generasjon av unge skal ha opplæring. (Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til en offentlig grunnopplæring.) Det betyr for de aller fleste å samles i offentlige skoler. Ca barn i grunnskolealder får opplæring i hjemmene, ca i private skoler og friskoler. Skolen legger beslag på en stor del av de unges liv. Timer og dager de aldri får igjen. Mens barn på 1950-tallet i gjennomsnitt var ca timer i institusjon, er dette tallet i dag økt til ca timer. I løpet av en generasjon er institusjonaliseringen av barndommen nesten tredoblet. De fleste elever går til skolen, noen sykler, noen kommer med buss eller kjører bil. Noen skoler er store, andre er små. Noen er vakre, andre er stygge. (Det ligger alltid et pedagogisk grunnsyn i en skoles arkitektur!) Mange elever gleder seg til skoledagen, andre gruer seg de fleste antakelig verken gleder eller gruer seg. Noen kjenner seg til overs og ensomme på skolen, andre føler seg hjemme og har en stor venneflokk. Noen lærere er flinke, andre er dårlige. Noen elever lærer mye på skolen, andre lærer lite. Noen elever føler at de lykkes, andre at de mislykkes. Alt dette handler om verdier: foreldrenes verdier, barnas verdier, lærernes verdier, politikernes verdier, samfunnets verdier, skolens verdier. Hvem skal bestemme hva barn og unge skal lære? Foreldrene, lærerne, elevene, kommunen, staten - eller markedet? Og hvorfor skal ungene lære dette og ikke noe helt annet? (Burde viktige universitetsfag som jus, økonomi og medisin også bli skolefag?) Skal alle måtte lære det samme, uavhengig av hvor de bor i landet, hvilken kultur de tilhører og hvilke evner de har? Speiler skolen mangfoldet i samfunnet vårt eller er det en kultur som formidles? Hvem skal bestemme hvordan undervisningen skal være? Og hva står med usynlig blekk i den skjulte læreplanen? Verdier og valg så langt tanken rekker. Historisk sett er skolen i vårt land et forholdsvis moderne fenomen. 9

11 10 Den første eleven vi kjenner navnet på var Håkon Håkonsson, elev ved Nidaros Katedralskole i (Skolen var blitt grunnlagt i 1153.) Den første læreren, nevnt i et brev fra 1224, var Jon Scholameistare ved Oslo Katedralskole. Disse navnene forteller oss to ting: skolen i Norge ble til i skjæringspunktet mellom kirkemakt og kongemakt. Den ble til fordi vi gjennomlevde en religiøs og kulturell revolusjon, som var mer omfattende og dyptgripende enn noen annen vi har vært gjennom. En ny religion skulle innføres. Én gud skulle erstatte de mange. De viktigste høydedragene i denne kulturkampen var lovene og oppdragelsen. Lovene påbød at «hver mann skal kristen være i Noregs velde». Den religiøse oppdragelsen av folket måtte legges i hendene på menn som selv kjente den nye læren og som var til å stole på. Noen få unge gutter ble derfor løftet ut av det gamle bondesamfunnet og isolert bak tykke murer i den nye kirkens skoler. De skulle være den geistelige fortroppen i det store oppgjøret mellom Odin og Kvite-Krist. Skolen var en kirkeoppgave og en kongeoppgave. Og den nye tro var knyttet til en skriftkultur, der bøker ble viktig. Den 23. januar 1739 signerte kong Kristian den 6. forordningen om «Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde». Det var et stortenkt forsøk på å gi alle en religiøs opplæring, som hittil var blitt noen få til del. Kravet var obligatorisk skolegang tre måneder i året for alle barn mellom 7 og 12 år. Fagkretsen var kristendom og lesning. Dette var en av de første skolelovene i Europa som innførte formell skoleplikt (i Sverige kom det i 1842) og antakelig den første loven som slo fast at skolen skulle være for alle barn «af hvad Stand og Vilkor de end maatte være». Og læreren måtte ikke «reflectere paa Forældrenes Tilstand og Formue». 1 At det ikke alltid ble slik i praksis, er en annen sak. Hvilke verdier skulle de første skolene i Norge formidle? Svaret er: de kristne verdier, slik de ble tolket av kirke og konge. Hvorfor skulle disse verdiene formidles? Fordi de ble sett på som livsnødvendige for folk og land. Men også fordi kongens religion skulle være folkets religion («cuius regio, eius religio»). Et folk måtte være lydig og ikke i splid med seg selv. I Norge kom dette til uttrykk gjennom kirkeordinansen av Hvordan skulle disse verdiene formidles? Ved at læreren leste, fortalte og overhørte. Elevene skulle lytte, lese, lære og gjenta. Den avsluttende prøven var konfirmasjonen, der presten eksaminerte og skilte bukkene fra fårene. De fleste ble sluppet fram, men noen måtte gå om igjen, kanskje år etter år. De kunne verken overta eiendom eller gifte seg. Det norske samfunnet har endret seg mye siden Hvis vi med få ord skulle karakterisere dette i et verdiperspektiv, måtte det bli: fra Guds

12 ubetingete autoritet til det sekulære samfunn; fra fellesskapets tradisjoner til de individuelle valg; fra kongedømme av Guds nåde til parlamentarisk demokrati; fra det lokale til det globale; fra informasjonsknapphet til informasjonsoverflod. Den norske skolen har også endret seg mye siden La oss minne om at vi måtte fram til 1920 før vi i praksis fikk en enhetsskole i Norge. Da vedtok Stortinget at det ikke lenger skulle gis statsstøtte til middelskoler som ikke bygde på avsluttet sjuårig folkeskole. Før den tid gikk de best bemidlede over i middelskolen etter 5. årstrinn, mens underklassen fortsatte i folkeskolen. Vi måtte fram til 1959 før vi fikk en felles lov for by- og landsfolkeskolen, og der de faglige kravene var de samme for gutter og jenter. Vi måtte fram til 1975 før det i lovs form ble slått fast at «alle elever har rett til å få opplæring i samsvar med de evnene og forutsetningene de har». Da ble spesialskoleloven innarbeidet i grunnskoleloven. Elever med særskilte opplæringsbehov skulle fra nå av så langt det lot seg gjøre få gå i den grunnskolen de soknet til. I 1992 ble alle statlige spesialskoler omdannet til kompetansesentre. Med unntak for døve, skulle disse ikke ha elever. I dag snakker vi om den inkluderende skolen. Vi måtte fram til 1969 før grunnskoleloven bestemte at alle barn skulle gå ni år på skole i Norge. Ved hver skole skulle det være foreldreråd, elevråd og klasseråd. Demokratiseringen av skolen hadde tatt et nytt steg framover. Vi måtte fram til 1998 før vi fikk en lov (Opplæringsloven) som omfatter både grunnskole og videregående opplæring. (I praksis beskriver loven en 12-årig enhetsskole.) Dagens skole skal formidle flere og andre verdier enn den i Formålsparagrafen slår fast at den i samarbeid og forståelse med heimen skal «hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.» I Læreplan (generell del) er målet for undervisningen å skape «det integrerte menneske». Det er et menneske som er meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannet, samarbeidende og miljøbevisst. Det integrerte menneske realiserer seg selv «på måter som kommer fellesskapet til gode». Her innrømmes at opplæringen, slik den er beskrevet i læreplanen, «har en rekke tilsynelatende motstridende formål». Det nevnes bl.a.: den enkelte og fellesskapet, vår nasjonale arv og våre internasjonale forpliktelser, kunnskap og holdninger, tradisjon og nytenkning. «Opplæringen må balansere disse doble formålene,» sier læreplanen. De fleste foreldre og lærere vil nok være enig i det. 11

13 12 Men går vi bak læreplanens formuleringer og forsøker å bli mer konkret, melder mange spørsmål seg: Hvilket samfunn skal vi forberede barn og unge for? Og hva vil det si å være «gagnlege» mennesker i dette samfunnet? Skal vi danne mennesker som kan konkurrere eller samarbeide? Skal vi framelske elevenes kritiske evner og opprørske sans eller elever som kan innordne seg i det sosiale fellesskap? Hvilke fag er de viktigste? Hvilken innflytelse bør foreldrene ha på undervisningen og hva kan elevene være med å bestemme over? Skal skolen på nøytralt vis presentere mange forskjellige ideologier, religioner, livssyn, syn på sex, narkotika, osv. eller skal den betone verdien av noe framfor noe annet? Lar «ei kristen og moralsk oppseding» seg forene med toleransekravet i en flerkulturell skole? Kan vi tilgodese alle disse formålene eller må vi anta at noen av dem er uforenelige? Og bak disse spørsmålene igjen: Finnes det universelle verdier, som alle mennesker i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan enes om? Er disse verdiene absolutte? Hvor kommer verdier fra? Eksisterer de uavhengig av religiøse tradisjoner? Er noen verdier viktigere enn andre? Hvordan løser vi konflikter som oppstår, når ulike verdier står mot hverandre? Eller når vi er uenige om hvordan verdier skal tolkes, for eksempel respekt for liv, frihet, ansvar, toleranse, ærlighet? Bør hovedvekten i skolen legges på formidling av kunnskap eller oppdragelse til holdninger? Bør barn i det hele tatt undervises om moralske verdier? Bør ikke skolen konsentrere seg om å lære barna å lese, skrive og regne og så overlate den moralske oppdragelsen til familie, religionssamfunn, idrettslag og speiderforening? Dette er store og vanskelige spørsmål. Men vi unngår dem ikke ved å late som om de ikke eksisterer. Barn med ulik kulturell, etnisk og livssynsmessig bakgrunn går på den samme skolen, bor i den samme bygda eller bydelen, leker på den samme lekeplassen. Og de vil fortsette å leve i det samme samfunnet resten av sine liv. Hvordan kan skolen forberede barna og oss alle på denne realiteten? Valgene er ikke mange: Vi kan lukke øynene og ikke gjøre noe. Vi kan skille barna og lage skoler ut fra foreldrenes sosiale, kulturelle eller livssynsmessige tilhørighet. Eller vi kan gi oss i kast med de vanskelige og spennende! spørsmålene om hvordan vi lager en skole som forbereder for det pluralistiske og flerkulturelle samfunn, som alle barn i framtida vil leve i. Skolens formål lar seg selvfølgelig ikke avlese bare gjennom formålsparagrafen. Den er generell i sin form og kan tolkes i ulike retninger. Skolens formål avsløres først og fremst gjennom læreplaner den skrevne og den skjulte. Og gjennom praksis. Det er blitt sagt at dagens skole er blitt laget for et samfunn som ikke lenger eksisterer og den skal forberede elevene for et samfunn som ingen kjenner. Det er kanskje riktig. Men det gjør ikke en gjennomtenk-

14 ning av skolens grunnleggende verdier mindre viktig. Å tenke over formålet med menneskers oppdragelse og utdannelse er å reflektere over hva mennesket er, og hvilken plass det bør ha i samfunnet og naturen. Altfor sjelden gjør vi det. Isteden lener vi oss til en formålsparagraf, som når den blir tatt opp til drøfting, heller utløser reflekser enn refleksjon. 3 Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave. Istedenfor å være en trygg og opplyst havn for seilende sjøfarere, risikerer skolen å bli en flytende kork på de medieskapte bølgers hav, der vinden er skiftende politikeres ønsker om å sette spor etter seg. Å formulere et mål for undervisning og oppdragelse, er som å sette seg et mål når vi legger ut på reise. Målet er viktig, men veien og reisemåten er ikke mindre viktig. Noen veier leder oss på avveier, andre fører oss til nye mål bortenfor det vi en gang merket av på kartet. Slik også i pedagogikken: målet former prosessen, og prosessen farger målet. Alltid en levende vekselvirkning. Den greske dikteren Konstantinos Kavafis reflekterer over forholdet mellom hvor og hvordan når han skriver om Odyssevs, en av verdenslitteraturens aller første reisende. I sine mange år i utlendighet lengter Odyssevs tilbake til sin hjemlige øy Ithaka. Kavafis skriver: Ha alltid Ithaka i dine tanker. Å komme dit er ditt egentlige mål. Men forhast deg ikke. La reisen vare i årevis. Når du endelig ankrer opp, er du gammel og rik på alt hva du har opplevd og lært underveis - men uten å forvente at Ithaka skal skjenke deg flere rikdommer. Ithaka har gitt deg reisen. Uten Ithaka ville du ikke ha dratt. Nå har hun ikke mer å gi deg. Og hvis du finner henne fattig, så si ikke at Ithaka har bedratt deg. For du er blitt vis og full av erfaring: Du har forstått betydningen av Ithaka. 4 13

15 2 Verdier, priser og moral «Men i døden er det for sent. Da forsvinner prisene, og i et hastig, bittert sekund ser du verdiene, men da er det for sent. Ditt ansikt skal dekkes av sorgens og bedragets tårer fordi du levde efter prisen, du skulle ha prisen på alle ting, og nu er alle priser lik null. Hører du. Null. Og du skal dø, alene, i en uendelig butikk, med tomme hyller, hvor bare prislappene står igjen og din evighet skal ikke være til å redde, fordi du kommer med sjelen full av nuller. Hører du? Nuller. Agnar Mykle: Lasso rundt fru Luna. (1954) Ordene Verdi kommer av det latinske «valere» (engelsk «value»), som betyr «å være sterk, ha betydning, duge». Verdier er altså det som er viktig og betydningsfullt for oss i livet, noe som duger. Vi ønsker å skaffe oss noe vi ikke har eller beskytte noe vi har fordi det er verdt noe for oss. Det kan være konkrete ting som klær, mat, hus; eller opplevelser som mestring, mening, skjønnhet; eller verdier i forhold til andre mennesker som trygghet, omsorg, kjærlighet. Jeg påstår ikke at noe er av verdi fordi jeg ønsker det. Det ville være å gjøre mine behov til selve målestokken for hva som er verdifullt, og jeg ville lett bli slave av mine ønsker. Jeg ønsker noe fordi det er verdifullt. Hva det er, må jeg begrunne i samtale med andre. Våre verdier bestemmer våre valg og våre beslutninger. De avgjør om vi synes noe er godt eller ondt, rett eller galt, vakkert eller stygt. De er stjernebilder på vår moralske himmels firmament og avgjør hvilken livskurs vi stikker ut. Hvis jeg mener at et dyrs liv er like ukrenkelig som et menneske, så følger av det også en rekke andre standpunkt: jeg er vegetarianer, er motstander av jakt, burhøns, pelsdyrhold, osv. Vi får våre verdier gjennom oppdragelsen. De blir lagt som byggesteiner i vår identitet, og vi er ofte ikke klar over hvordan det skjer. Verdiene avleirer seg i språket vi bruker, og de bestemmer fargene på de brilleglassene vi ser verden gjennom. Vi lærer kan hende å snakke hatefullt og nedsettende om mennesker som er annerledes eller vi lærer å sette pris på forskjellighet og omtale andre respektfullt. Vi lærer å tenke alle 14

16 mennesker inn i vår moralske horisont, eller vi lærer å tenke meg og mitt. Språket formaterer tankene og legger seg som en hinne over virkeligheten. Å lære seg selv å kjenne vil si å lære sine verdier å kjenne. Så langt det er mulig. Moral (latin: «mos, mores») betyr «seder, skikker, leveregler». Etikk har vi fått fra gresk («ethikos»), som også betyr «seder, skikker, leveregler». Ofte brukes moral og etikk i samme betydning og om hverandre. «Tyveri er umoralsk,» sier vi og kunne like gjerne ha sagt at «tyveri er uetisk». Begge deler ville ha blitt forstått. Filosofer skiller gjerne mellom moral og etikk. Moral er de praktiske levereglene, de oppfatninger som gjelder i et samfunn om hva som er rett og galt. Etikken undersøker moralens grunnlag og betingelser, søker å svare på hvorfor noe er rett eller galt. Ola møter på sesjon og erklærer at han vil nekte militærtjeneste. Han er pasifist. Hans moral forbyr ham å bruke vold. Offiseren spør ham om hvorfor han er pasifist. Da må Ola gi en etisk begrunnelse. Han legger kanskje fram et overordnet prinsipp, som han mener gir veiledning og legitimering for hvordan en bør handle i slike situasjoner. Da snakker vi om en normativ etikk. («Norma» var den vinkelhaken romerske bygningsarbeidere brukte når de skulle ha rette vinkler, derav normer, som betyr «rettesnor, regler».) Deskriptiv etikk forteller om hvordan ting er, om hvordan vi faktisk handler. Men skillet er ikke alltid like klart. Ofte lyser det normative gjennom våre deskriptivt utsagn. «Sånt gjør man ikke,» sier vi til ungene og mener noe mer enn bare å informere om hvordan folk flest handler. «Gutter gråter ikke!» sa voksne i min barndom, og vi var snufsende klar over hva det betød. Normer har liten verdi i seg selv, men er til for å beskytte verdier. Akkurat som gjerdet rundt hagen beskytter grønnsakene, eller trafikkskiltene som ivaretar tryggheten for trafikantene. Det er selvfølgelig verdiene (grønnsakene, menneskene) som er viktigst. Normene kan endres, alt etter som samfunnet endrer seg. Er normene for få eller for svake, risikerer vi at verdier trampes ned og ødelegges. Er normene for mange eller rigide (gjerdet for høyt), mister vi lett verdiene av syne. Moral blir til moralisme. Noen stirrer seg blinde på normene og glemmer verdiene. Da kan det gå slik denne gamle fortellingen viser: Hver kveld når guruen og hans lærlinger feiret gudstjenesten, pleide deres katt å komme inn og forstyrre dem. Til slutt bestemte guruen at katten skulle være bundet under gudstjenesten. Etter guruens død fortsatte man å binde katten under gudstjenesten. Og da katten døde, 15

17 skaffet man en ny katt, slik at guruens befaling om at katten skulle være bundet under gudstjenesten trofast kunne etterleves. Århundrene gikk og guruens lærde lærlinger skrev lange avhandlinger om den liturgisk betydningen av at en katt sto bundet under gudstjenesten 5. Til å begynne med ble ordet «verdi» bare brukt innenfor økonomien. På slutten av 1800-tallet begynte tyske filosofer å bruke det som et filosofisk begrep. I dag snakker vi om både økonomiske, kulturelle, politiske og moralske verdier. Utdanning er en verdi, likeså demokrati, god helse, trygghet, kjærlighet. Vi mennesker har forskjellige verdier. For bokseren er det å slå ned motstanderen en verdi, for Kirkens Bymisjon er det en verdi å løfte utslåtte mennesker opp. For innvandreren fra Pakistan er det en verdi å ofre seg for sin familie, for oss er det en verdi å realisere seg selv. For Olympiatoppen er det en verdi å dyrke fram vinnerne, for skolen er det en verdi å gi alle muligheter til læring og utvikling. For den kriminelle gjenglederen er det en verdi å gjøre store brekk, for munken er det en verdi å leve et liv i sannferdighet og forsakelse. Selv de mest forherdete bander lever sine liv i pakt med noen verdier: lojalitet mot lederen, solidaritet med de andre i gruppen, mot, resolutthet, osv. Noen av de verdier som styrer våre handlinger, er skjulte for oss selv. Gjennom oppdragelsen er vi ubevisst kommet til å holde noe for godt eller dårlig, pent eller stygt. Dette «noe» er det aldri blitt stilt spørsmål ved, og vi er aldri blitt tvunget til å begrunne våre valg. Derfor har vi heller aldri hatt muligheten til å se oss selv utenfra. (Fisken vet som kjent ikke at den svømmer i vann, for den har aldri prøvd noe annet.) Det er når vi blir bedt om å begrunne våre valg, eller vi møter mennesker med andre verdier at vi blir klar over våre egne. Ikke alle verdier er moralske verdier. Moralske verdier forteller oss hva vi bør gjøre. (Snakke sant, holde et løfte, ikke stjele, osv.) De verdier som ikke involverer moral, forteller hva vi har lyst til å gjøre uten at vi opplever noen forpliktelse ved det. (Lese en spennende bok, lytte til musikk, gå tur i skogen.) Dette benevnes ofte som et skille mellom prinsipper og preferanser. Men hvis det å gå på konsert kommer i konflikt med å besøke min syke mor, da står jeg overfor et moralsk spørsmål. Ofte skiller vi mellom goder som har verdi i seg selv og goder som er midler til noe annet. Penger har ingen verdi i seg selv, men er byttemidler til å skaffe seg goder som har verdi i seg selv. Arne Garborg forklarte dette en gang slik: For pengar kan ein få alt, heiter det. Nei, ein kan ikkje det. 16

18 Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug, dropar, men ikkje helse, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, Skalet av alle ting kan ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal. 6 Menneskelige grunnverdier Finnes det noen menneskelige grunnverdier som er ufrakommelige hvis livene våre ikke skal gå i stykker? Ja, mente den danske teologen og filosofen Knud E. Løgstrup ( ). Når vi lever våre liv sammen med andre mennesker, gis det noen verdier som springer ut av nettopp det faktum. Løgstrup kalte dem «suverene livsytringer». Som eksempler nevnte han tillit, barmhjertighet, medlidenhet og åpenhet. Aller viktigst er tillit. Den er alltid gjensidig. (Selv ordet blir det samme enten vi leser det forfra eller bakfra!) Vi kan ikke leve uten tillit. Og det er ikke vi som gir ordet en positiv betydning; det er livet selv som gir det dets verdi og innhold. Å vise tillit betyr å utlevere seg, sier Løgstrup. I alt samvær er det et element av selvutlevering. Når en utleverer seg, gjør en seg sårbar. Utlevert til hverandre har vi makt over hverandre, makt til å gjøre godt eller ondt, til oppbyggelse eller ødeleggelse. Det er da den etiske fordring melder seg om at jeg skal ta vare på den andre. Hvordan sier fordringen ingenting om. Den er taus. Jeg må bruke min fantasi og klokskap til selv å finne ut hvordan fordringen skal utmyntes i handling. Ekte etiske handlinger bestemmes ikke ved normer, mener Løgstrup, men springer spontant ut av vår tilværelse. Først når spontaniteten uteblir, er det behov for normer. Løgstrup sier at vi lever våre liv i spenningen mellom å være vårt eget livs «ansvarshavende redaktør» (Kierkegaard) og å være utlevert til andre. Den gyldne regel om at en skal gjøre mot andre det en vil at andre skal gjøre mot en selv, er et forsøk på å si noe gyldig om avhengighetens grunnvilkår. Fra den kjærlighet jeg selv gjør krav på, kjenner jeg den kjærligheten jeg skylder min neste. I alle forhold mellom mennesker også i undervisningen ligger faren for overgrep. Løgstrup er oppmerksom på dette, og han ber oss derfor om å ha respekt for den andres «urørlighetssone». Vi må kunne holde visse ting i våre liv unna innsyn og innblanding. Hva vi ønsker å beskytte kan være forskjellig fra menneske til menneske. Ofte skjuler vi noe mest effektivt ved å vise fram noe annet. Våre urørlighetssoner er 17

19 livets svalganger, der vi selv må invitere inn. De kan være avstengte eller åpne, brede eller smale. De verner det innerste, ømmeste og mykeste mot støvletramp og skamløse blikk. Alf Prøysen skrev en gang et dikt han kalte «Spelldåsen». Der forteller han om bestemorens spilledås, som hadde en felespiller på lokket. Når hun trakk den opp, begynte han å spille. For guttungen Alf er dette et vidunder, «ei lita helsing frå lykkens grend». Å få høre spillemannen spille er både belønning for bærplukking og medisin mot sykdom. En dag når gutten er alene heime, vil han se hva det er som lager lyden i spilledåsen. Han tar ei hårnål og pirker borti «så verket hoppe og fjøra sprang». Det var siste gang spillemannen spilte, og gutten er fra seg av fortvilelse. Siste verset er slik: Je gret og bar meg i mange netter. Så kom a bæssmor og ga meg råd. Vi er no n spelldåser æille sammen, og det er mangt en lyt akte på. Rør æiller verket som lage låten nei, slike ting har vi ittno med, men er du stille og følgje takta, så har du tona i ny og ne. Alf Prøysen visste mye om både spilledåser og barn. Våre grunnverdier, mente Løgstrup, er spontane i den forstand at de kommer av seg selv når vi møter mennesker. De er suverene fordi de har overtaket i forhold til vår eventuelle motvilje mot å involvere oss. De er der fordi vi er mennesker, og de utgjør grunnlaget for vår tilværelse. Vår utfordring blir å leve med dem, ikke mot dem: Tillid, opprigtighed, barmhjertighed avler nye muligheder, for den anden og for en selv. De holder liv i tilværelsens karakter af mulighed. 7 Når vi fødes, er vi allerede innenfor moralen, mener Løgstrup. Vi velger ikke moralen, «moralen kommer bakpå oss.» Løgstrup påstår at vi aldri har med et annet menneske å gjøre uten at vi holder noe av dets liv i våre hender. Det kan være svært lite, «men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte om den annens liv skal lykkes eller ej.» 8 Når Løgstrup snakker om å holde noe av det andre menneskes «liv 18

20 i våre hender», betyr ikke det å ta makten over dette mennesket. Tvert imot. Løgstrup betoner hele veien rommeligheten. Det å la den andre få være herre i sin egen verden: Fordringen om at tage vare på det af den andens liv, der er udleveret en, er uanset hvilke ord og handlinger den end måtte foranledige altid samtidig en fordring om at give den anden al mulig tid, og gøre sit til, at hans verden bliver så rummelig som mulig. Fordringen er altid samtidig en fordring om at bruge den udleveredhed, som den udspringer af, til at sprænge den andens indespærring og få hans blikk til at runde en vid horisont. 9 Løgstrup beskriver «de suverene livsytringer» som «førkulturelle». De kan ikke egentlig læres, mener han. Vi kan ikke undervise om barmhjertighet, men vi kan legge forholdene til rette for at barn og voksne ikke må leve mot denne verdien, men med den. Barna må få oppleve disse verdiene praktisert i den daglige omgang med vaktmester, lærere og medelever. Maria Heichelmann, 13 år og fra Danmark, har skrevet et dikt om Løgstrups etikk. Kortere og bedre kan det knapt formuleres: Hvad lever vi for? Vi lever for andre. Hvad lever de andre for? De lever for at vi skal have nogen at leve for. («Hvad lever vi for?» 10 ) Hvis vi forventer at barn og unge skal bli ansvarlige, må vi legge til rette for at de kan praktisere ansvarlighet så tidlig som mulig i sin oppvekst. De må få oppgaver og plikter i forhold til hva de kan makte, og de må stå til regnskap for dette. Ansvarlighet kan bare utvikles ved å øves og praktiseres. Jeg kan gi råd og bidra til å «få hans blikk til at runde en vid horisont», men det er barnet selv som er den reisende. Strenge regler og ferdige løsninger kan nok utvikle lydighet, men ikke ansvarlighet. Det er gjennom praktiske handlinger, som for eksempel å dele, samarbeide, yte og hjelpe at barn får sine dypt rotfestede verdier og atferdsnormer. Løgstrup mente at skolens viktigste oppgave er å gi elevene «tilværelsesopplysning». Det betyr å skape en sammenhengende livsanskuelse 19

21 som inngir «livsduelighed» og «livsmod». Tilværelsesopplysningen omfatter «oplysning om den tilværelse vi har med og mod hinanden, oplysning om samfundets indretning og historiens gang, om naturen vi er indfældet i med vore sanser». 11 «Livsduelighed» er lyst og evne til å ta ansvar for sitt eget og andres liv. «Livsmod» er opplevelsen av at tilværelsen er fylt av mening, glede og håp. Jeg husker ennå fra gymnasiet da vi leste Kjøpmannen i Venedig. (W. Shakespeare, 1596) Spesielt sterkt inntrykk gjorde Shylocks beskrivelse av sin situasjon som jøde i et fiendtlig samfunn: Jeg er jøde. Har ikke en jøde øyne? Har ikke en jøde hender, organer, lemmer, sanser, tilbøyligheter, lidenskaper? Blir han ikke næret av den samme føde, såret av de samme våpen, rammet av de samme sykdommer, helbredet av de samme legemidler, varmet og kjølet av den samme sommer og vinter som en kristen? Hvis dere stikker oss, blør vi da ikke? Teksten rammet meg. Aldri senere i livet er det blitt vekket i meg en slik age for det felles menneskelige, som i denne engelsktimen ved Trondheim Katedralskole. For første gang innså jeg at menneskeverdet er knyttet til ett eneste faktum: det at vi er mennesker. Det er en likhet som overlyser alle ulikheter og binder oss til et fellesskap, der det ikke spørres etter alder, kjønn, hudfarge, religion, utdannelse, status eller prestasjoner. Emmanuel Levinas ( ), den store jødisk-litauisk-franske filosofen - også kalt ansiktets filosof hevder at hvert individ har en iboende tendens til å beskytte sine egne interesser, til å fremme seg selv foran andre. Dette er en medfødt narsissisme, mener Levinas. Men samtidig har vi alle et moralsk ansvar for vår neste. Dette er ikke noe vi velger, men noe som går forut for alt annet, forut for friheten og valgene. Moralen springer ut av møtet med andre, sier Levinas. Idet jeg møter Den Andres ansikt, er jeg i samme øyeblikk pålagt et ansvar. Den Andres ansikt henvender seg til meg nakent, forsvarsløst og utsatt for voldens mulighet. Budskapet er: Du skal ikke slå i hjel! Den Andre er alltid en fremmed i betydningen: ikke meg selv. Han er noe annet enn meg selv, noe uendelig, noen som er umulig å sette på formel eller komme til bunns i. Dette ubegripelige er ikke en mangel, men selve kjennetegnet på mysteriet mennesket, sier Levinas. Derfor «danner mennesker i verden et fellesskap av unntak». Den Andre kommer meg i møte gjennom ansiktet. «Mennesket er i ansiktet,» sier Levinas. «Ansiktet frembyr seg i sin nakenhet, det er ikke en form som skjuler.» I ansiktet finner jøden Levinas sporene av noe 20

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer