MØTEINNKALLING. Styringsgruppe Vestby Sentrumsplan

Transkript

1 MØTEINNKALLING Dato: kl. 17:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på Saksliste Saker til behandling 3/16 15/ Ny gateplan for Vestby sentrum 2 Side Vestby, Tom Anders Ludvigsen Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes til utvalgssekretær Elin Tokerød på tlf eller e-post: elin.tokerod@vestby.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Saker til behandling -3/16 Ny gateplan for Vestby sentrum Saksbehandler: Simon Friis Mortensen Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 3/ Rådmannens innstilling: Følgende prinsipper legges til grunn for utarbeidelse av planforslag for områdereguleringsplan for Vestby sentrum: 1) Ny gatestruktur i Vestby sentrum bør tilrettelegge for at biltrafikk ledes utenom sentrumskjernen. 2) «Broen» ved Vestbyveien/Garderveien stenges for personbiltrafikk. 3) Det reguleres gatebredder og gateformål i henhold til situasjonsplanen (vedlegg 1) og beskrivelsen (vedlegg 2). 4) Det tilrettelegges for nye busstraséer i henhold til prinsippet vist i vedlegg 2, side 10. 5) Det reguleres byggegrenser til jernbanen i henhold til situasjonsplanen (vedlegg 1). Total bredde på korridor avsatt til jernbaneformål vil da bli på 50,5 langs stasjonsområdet. 6) «Sentrumsbroen», «Spiralbroen» og «Stasjonsbroen», som de er vist i vedlegg 1 og beskrevet i vedlegg 2, reguleres inn i områdereguleringsplanen for Vestby sentrum. 7) Det tas i utarbeidelsen av planforslaget utgangspunkt i følgende gjennomsnittlige etasjeantall: - Innenfor områder markert med rødt på illustrasjonen side 32, vedlegg 2 kan det bygges et gjennomsnittlig etasjeantall på 8 etasjer. - I øvrige sentrumsområde tilrettelegges det for et gjennomsnittlig etasjeantall på 5 etasjer. Det må legges opp til at høydene innenfor de gjennomsnittlige etasjeantallene kan tilpasses og varieres for å sikre gode solforhold for bakenforliggende boligbebyggelse. 8) Det tilrettelegges for aktive førsteetasjer innenfor «Vestbyloopen». 9) Bevaringsverdige bygninger vurderes i henhold til forslag til kulturminneplan. 10) Sentrumsplanen skal legge til rette for minimum nye boliger. Vedlegg: Vedlegg 1: Situasjonsplan A1, gateplan for Vestby sentrum Vedlegg 2: Beskrivelse av gateplan for Vestby sentrum Vedlegg 3: Trafikkanalyse februar 2016 BEMERK: Vedlegg 1 og 2 må lastes ned fra kommunens hjemmeside via følgende lenke: Side 2 av 16

3 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunen har i etterkant av parallelloppdraget om Vestby sentrum engasjert C. F. Møller Norge og Jaja Architects til å utarbeide en gateplan for Vestby sentrum. Arbeidet ble startet opp Det har underveis i prosessen vært avholdt arbeidsmøter med Ruter, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Gateplanen ble presentert for berørte parter på åpent fellesmøte den Som en del av gateplanen er følgende utarbeidet: - Ny gatestruktur i Vestby sentrum - Gatesnitt for nye gatetyper - Forslag til nye busstraséer gjennom Vestby sentrum - Trafikkanalyse på bakgrunn av ny gateplan - Volumstudie i henhold til nye gatebredder - Sol og skyggediagrammer - Prinsipper for bebyggelse og fasadeutforming - Utredning av byggegrenser til jernbanen Gateplanen tar for seg området innenfor og i umiddelbar tilknytning til «Vestbyloopen». Området for gateplanen er på total cirka 290 daa. Planavgrensningen for hele sentrumsplanen er på total cirka 530 daa. Avgrensningen for gateplanen ser slik ut: Side 3 av 16

4 Kartet viser avgrensningen for gateplanen. Avgrensningen for gateplanen er på cirka 290 daa, mens planavgrensningen for hele sentrumsplanen er på cirka 530 daa. Målet med gateplanen er å følger opp føringene gitt i oppdragsbeskrivelse for parallelloppdrag (vedtatt av plan- og miljøutvalget ) og rådene i evalueringsrapporten (vedtatt av plan- og miljøutvalget ). Føringene i parallelloppdragets oppdragsbeskrivelse lyder: - Gang- og sykkeltrafikk samt kollektive reisemidler skal prioriteres. - Fokus i sentrumsutviklingen skal være på menneskets opphold i sentrum. - Vestby skal legge til rette for befolkningstilveksten. Hovedtyngden av veksten skal styres mot Vestby sentrum, og offentlige funksjoner og infrastruktur skal tilpasses utviklingen. - Det skal være gangavstand mellom sentrumsfunksjonene og planleggingen skal motvirke unødvendig transport. Nye arbeidsplasser bør plasseres i gangavstand til jernbanestasjonen. - Det skal etableres gode møte- og oppholdsplasser som er attraktive for mennesker i alle aldre og med alle kulturer. - Grønnstruktur skal prioriteres. - Parkering i sentrum skal begrenses. Eventuelt skal denne være under bakken. - Fremtidige løsninger skal ha høy kvalitet, være miljømessig gode og bidra til et godt bymiljø. Evalueringsrapportens 12 råd lyder: 1. Utarbeid en klar visjon og avklar hvem det planlegges for. 2. Vær tro mot Vestby. 3. Styr befolkningsveksten mot sentrum. Side 4 av 16

5 4. Hvis det kan generere byliv, så legg det i sentrum. 5. Gjør jernbanen til origo for utviklingen og etabler et klart definert hovedstrøk ut fra denne. 6. Knytt IKEA til sentrum. 7. Knytt storsenteret til sentrum. 8. Bygg gater og ikke veier prioriter myke trafikanter. 9. Unngå store arealer med flateparkering og utarbeid en samlet parkeringsstrategi. 10. Sørg for gode møteplasser. 11. Sett tydelige klima- og energimål gjør det enkelt å prioritere klimasmarte løsninger. 12. Vær et godt eksempel ta styringen med sentrumsutviklingen. Det er hensikten med dette møtet at Styringsgruppen for sentrumsplanen får mulighet for å diskutere innholdet i gateplanen. Det bør fattes vedtak om hvordan administrasjonen bør benytte utarbeidete gateplan, samt hvilke hovedprinsipper administrasjonen bør legge til grunn for utarbeidelse av planforslag for områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Administrasjonen mener at det bør fattes prinsippvedtak om følgende: - Gatestruktur - Gatebredder og gatesnitt - Byggegrenser til jernbanen - Broløsninger - Bygningshøyder - Fasadeutforming - Bevaringsverdige bygninger Dette saksfremlegget er skrevet med kort tidsfrist, og det er flere vurderinger og argumenter som kunne vært beskrevet mer fyllestgjørende. Vurderingene som ligger til grunn for dette arbeidet er likeledes presentert for styringsgruppen på åpent møte den , og disse må også legges til grunn for styringsgruppens eventuelle prinsipielle vedtak. 2. VURDERING Prinsipp for biltrafikk Hovedprinsippet i ny gateplan er et ønske om å skape et mer intimt og kompakt Vestby sentrum hvor kollektivtrafikk, sykkel og gange prioriteres, men hvor det fortsatt er fullt mulig å komme frem med personbiler. Et av de viktigste grepene i planen er at flere av Vestbys veier bygges om til gater. Gateplanen viser et hierarki fra smug, gågater, boliggater, handlegater til samlegater og hovedgater. Ny gateplan følger i hovedsak eksisterende veistruktur i Vestby sentrum. Sentrumsveien er flyttet noe mot syd, slik at denne følger eiendomsgrensen mot Nordby gård. Støttumveien foreslås omlagt noe mot vest, slik at denne kommer ut i et nytt felleskryss med Vestbyveien/Senterveien. I tillegg er det lagt inn en ny gang- og sykkelbro over jernbanen fra Kirkeveien til ny gate ved Mølla/Coop-tomten. Et viktig Side 5 av 16

6 grep er at «Broen» ved Vestbyveien/Garderveien foreslås stengt for biltrafikk og opparbeidet med nye holdeplasser for buss. Broen vil kunne åpnes for biltrafikk ved særlige hendelser på E6 eller Osloveien. Hensikten med å stenge «Broen» for biltrafikk, er et ønske om at alle større trafikkstrømme (bortsett fra trafikken til/fra selve sentrumskjernen) bør ledes utenom sentrum via Osloveien og Senterveien. Dette vil si at trafikken fra Vestby syd (Osloveien) og Vestby nord (Vestbyveien, Støttumveien og Senterveien) til Vestby storsenter, IKEA og E6 ikke kommer innom sentrumskjernen. Trafikken fra Odins vei ledes direkte ut på Osloveien ved IKEA, og vil ikke belaste det indre sentrumsområdet. På denne måten legges det opp til at sentrumskjernen bare får lokal trafikk fra byens egne innbyggere. Biler og varelevering vil fortsatt ha adgang til sentrumskjernen, men bilene vil da kjøre i lav hastighet og må ta særlig hensyn til gående og syklende. Sentrumsgatene med blandet trafikk foreslås opparbeidet med gatesnitt som naturlig vil hindre at disse blir benyttet til ren gjennomkjøring. Illustrasjonene under viser hovedprinsippene for gateplanen: Illustrasjonen viser prinsipp for biltrafikk. Biltrafikk (rundt sentrumskjernen) med egne sykkelfelt og fortau Side 6 av 16

7 Illustrasjonen viser prinsipp for gatestruktur i Vestby sentrum. Det er i dialog med Statens vegvesen utarbeidet en ny trafikkanalyse for Vestby sentrum. Trafikkanalysen benytter trafikktellinger fra tidligere trafikkanalyse for Vestby sentrum, utarbeidet i forbindelse med detaljreguleringsplan for IKEA. Trafikkanalysen foreslår en rekke mindre tiltak som er lagt inn i gateplanen. Trafikkanalysen viser at ny gatestruktur vil kunne fungere fint i et 2025-perspektiv. Administrasjonen anbefaler at det fattes vedtak om at prinsippene i ny gateplan for Vestby sentrum legges til grunn for områdereguleringsplanen, herunder at biltrafikk ledes utenom sentrumskjernen og at «Broen» ved Vestbyveien/Garderveien stenges for personbiltrafikk. Side 7 av 16

8 Gatebredder og gatesnitt Nye gatebredder og gatesnitt er foreslått med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsens føringer punkt 1 og 2 samt evalueringsrapportens råd 8. For å oppfylle ovenstående føringer, er det utarbeidet nye gatesnitt for sentrumsområdet med nye gatebredder. Det er lagt inn beplantnings/møbleringssone, fortau og sykkelfelt langs alle gater. Det foreslås i gateplanen følgende gatesnitt: Gatenavn «Broen» (Garderveien/ Vestbyveien) Vestbyveien (fra Senterveien til «Broen» Garderveien (fra «Broen» til Sentrumsveien ) Kroerveien (fra Garderveien til Sentrumsveien ) Kirkeveien (fra Vestbyveien til Senterveien) Forta u 2 x 6 2 x 3 2 x 3 2 x 3 2 x 3 «IKEA-gaten»* 8 Senterveien 2 x 3 «Mølleveien»* 2 x 3 Sentrumsveien 2 x 3 Osloveien 2 x 3 * Nye gater Sykkelfel t 2 x 2 2 x 2 2 x 2 2 x 2 2 x 2 Kjørebane Beplantning/ møbleringsson e Samlet bredd e 2 x 4 2 x (enveiskjøring ) 4 (enveiskjøring ) 2 x x x 3 2 x x 3 2 x x 2 2 x 3 2 x x 2 kombinert 2 14 sykkel- og kjørebane 2 x 2 2 x 3 2 x x 2 2 x 3,25 3 x ,5 Administrasjonen mener at foreslåtte gatesnitt vil bidra til å oppfylle føringene fra parallelloppdragets oppdragsbeskrivelse samt råd otte i evalueringsrapporten. Det er administrasjonens vurdering at nye gatesnitt vil bidra til en ny gatestruktur som klart prioriterer gående og syklende, men som samtidig gjør det fullt mulig for kjørende å Side 8 av 16

9 få adgang til sentrumskjernen. Dersom målsettingen om at menneskets opphold i sentrum skal prioriteres, ser administrasjonen det som en absolutt nødvendighet at det reguleres «gater» og ikke kjøreveier. Foreslåtte bredder til fortau og beplantnings-/møbleringssone vil gjøre det langt mer attraktivt og trafikksikkert å være fotgjenger i Vestby sentrum. Samtidig tilrettelegges det med nye bredder for at aktivitet fra nye og eksisterende sentrumsfunksjoner vil kunne benytte gatene. Det foreslås regulert sykkelfelt eller «sykkelvei» langs alle sentrumsgater. Dersom det reguleres sykkelfelt bør disse opparbeides med rød asfalt, da dette gir et klart skille mellom bilister og syklister noe som vesentlig øker den opplevde tryggheten for syklister. Eventuelle sykkelveier bør være hevet i forhold til kjørebanen og adskilt med kantstein. Sykkelfelter og sykkelveier fremfor gang- og sykkelveier bidrar til at det skapes intime og klart definerte gatesnitt. Det foreslås regulert kjørebane i alle eksisterende og nye gater - bortsett fra «IKEAgaten» og i Rådhusgata. I de traséene som biltrafikken ønskes styret mot, er det lagt opp til kjørebanebredder på 6, mens det i gater hvor biltrafikk ønskes begrenset er foreslått enveiskjøring eller kombinert sykkel- og kjørebane. Administrasjonen anbefaler at det reguleres gatebredder og gateformål i henhold til ovenstående tabell, gateplanens beskrivelser (vedlegg 2) og situasjonsplanen (vedlegg 1). Forslag til nye busstraséer Et viktig prinsipp i gateplanen er at kollektivtrafikken må prioriteres og gjøres mer attraktiv å benytte. Et viktig grep er å utvikle broen Garderveien/Vestbyveien til Vestby sentrums viktigste bussholdeplass. Det er hensikten at alle busser til og fra sentrum stopper her. Broen skal være et kompakt og lesbart kollektivknutepunkt med kort avstand mellom buss og tog. Som en del av gateplanen er det utarbeidet forslag til nye busstraséer gjennom Vestby sentrum. Det foreslås at alle bussene ut av sentrum går via Kroerveien og stopper på østsiden av broen. Terminering vil, som i dag, skje i Kroerveien ved stasjonsbygget. Flybussene vil fremdeles holde ved Vestby storsenter. Det er foreslått at rute 530 til Randem legges om slik at denne i fremtiden går via Kirkeveien til ny holdeplass ved Vestby storsenter, før den fortsetter i nordgående retning via Senterveien og Vestbyveien. Rute 540 foreslås lagt via Kirkeveien og Osloveien. Forslaget er utarbeidet i dialog med Ruter, som har ønsket at det «ryddes opp» i eksisterende ruter. Se nedenstående illustrasjon samt vedlegg 2, side 10. Side 9 av 16

10 Illustrasjonen viser forslag til nye busstraséer. Trafikkanalysen (vedlegg 3) har vist at det kan oppstå problemer for busstrafikken i Kirkeveien og Osloveien. Det kan her vurderes kollektivfelt og filterfelt som beskrevet i trafikkanalysen. Administrasjonen anbefaler at det tilrettelegges for ovenstående busstraséer, som vist på illustrasjonen i vedlegg 2, side 10. Byggegrenser til jernbanen Rejlers har utarbeidet en analyse av maksalternativ for fremtidig utbygging av Vestby stasjon. Analysen viser at maksalternativet ikke vil kreve byggegrenser på 30 til begge jernbanespors midtlinjer. Jernbaneverket har vært involvert i utredningen, men har i etterkant av analysen orientert kommunen om at Jernbaneverket ønsker å fastholde eksisterende generelle byggegrense på 30 i henhold til jernbaneloven. Det er i gateplanen lagt inn nye byggegrenser på bakgrunn av maksalternativet. Maksalternatviet innbefatter en utvidelse av stasjonsområdet til fire spor. En utvidelse til fire spors bredde vil bety at sporområdet utvides til 20,5 s bredde pluss byggegrense på 15 på hver side. Dette gir en total bredde på 50,5. Side 10 av 16

11 Dette må avsette i en lengde på omkring 500. I tillegg endres det på hvor byggegrensene trekkes, idet en utvidelse hovedsakelig vil ha betydning for områdene nord for jernbanen. Denne løsningen gjør det også mulig for tog fra Oslo å vende i Vestby dersom det skulle bli aktuelt. Det er administrasjonens oppfattelse at det ikke foreligger grunnlag som tilsier at det bør opprettholdes en byggegrense på 30 til begge jernbanespors midtlinje. Administrasjonen anbefaler at områdereguleringsplanen tar utgangspunkt i byggegrensene som de er lagt inn i gateplanen. Prinsipp for broløsninger Som en del av Vestbyloopen er det foreslått to nye gang- og sykkelbroer over jernbanen, samt en vesentlig utvidelse av eksiterende bro Garderveien/Kirkeveien. Disse prinsippene for Vestbyloopen er tidligere vedtatt av plan- og miljøutvalget i forbindelse med behandling av evalueringsrapporten. Grunnet høydeforskjeller mellom nord og sydsiden av jernbanen, samt krav om brohøyder for jernbanebroer, er det nødvendig med ulike løsninger for å få gående og syklende ned på bakkeplan. C. F. Møller Norge og Jaja Architects har foreslått følgende tre broløsninger: - «Sentrumsbroen» (Garderveien/Vestbyveien): Sentrumsbroen foreslås utvidet til en bredde på 30. Målet er at broen skal bidra til at det skapes «ett» Vestby sentrum med en sammenhengende bystruktur mellom stasjonsområdet, Vestby Storsenter og IKEA. Broen skal på denne måten bidra til at barrierevirkningen mellom sentrum nord og syd reduseres. Broen foreslås etablert som en solrik og grønn sentrumsplass med benker, utsikt og universelt utformede gangstrøk (ramper) til plattformene. Broen foreslås å kunne krysses av fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk. Stengning av broen for personbiltrafikk er vurdert som et særdeles viktig tiltak for å minske gjennomkjøringstrafikk i sentrumskjernen. Broen foreslås opparbeidet med skulpturell og avrundet utforming, som henviser til bevegelsesmønsteret på stedet og stasjonens dynamikk. Dagens bro har fri høyde over jernbanesporene på 5,6. Ved eventuell bygging av ny bro er normal frihøyde mellom skinneoverkant og underkant bro 7,7. En frihøyde på 7,7 stemmer svært dårlig overens med kotehøyde på overkant på omkringliggende gater og plasser. For tunnel (over 20 bredde) kan det i enkelte tilfeller gis dispensasjon fra frihøydekravet. Broen foreslås opparbeidet med en høyde på 5,84, hvilket er den laveste høyden som det kan dispenseres til. - «Spiralbroen» (mellom mølla og Kirkeveien): Spiralbroen foreslås opparbeidet med en frihøyde på 7,7 mellom skinneoverkant og underkant bro. Broen vil knytte Vestby storsenter til sentrumsområdet, og vil skape en attraktiv gang- og sykkelforbindelse mellom IKEA og Vestby storsenter. Broen foreslås opparbeidet med en bredde på 5. Det foreslås opparbeidet heis/trapp i den sydlige delen av broen, slik at gående kan velge en kortere vei enn via selve spiralen. Det foreslås i umiddelbar tilknytning til «Spiralplassen» opparbeidet en ny møteplass med et delvis overdekket byrom. - «Stasjonsbroen» (ved dagens gangbro): Stasjonsbroen foreslås opparbeidet med en frihøyde på 7,7 mellom skinneoverkant og underkant bro. Stasjonsbroen foreslås opparbeidet med en bredde på 10 med trapper, ramper og heiser til plattformene. Stasjonsbroen foreslås opparbeidet slik at det skapes en takkonstruksjon over området for bussterminering. På taket foreslås det opparbeidet sykkelparkeringsplasser (det vil være plass til mer enn 500 sykkelparkeringsplasser). Side 11 av 16

12 Administrasjonen anbefaler at ovenstående broløsninger, som de er vist i vedlegg 1 og beskrevet i vedlegg 2, reguleres inn i områdereguleringsplanen for Vestby sentrum. Bygningshøyder Det foreslås i gateplanen bygget høyest rundt jernbanestasjonen og mot Osloveien. Spesielt området nord for plattformene (mot Støttumveien) vurderes å tåle høy utnyttelse. I rekken langs plattformene foreslås bygningshøyder opp til 8 etasjer, med variasjon i høyder og mulighet for enkelte høyere «tårnbygg». Det foreslås også et høyere punkthus ved krysset Broen/Garderveien/Kroerveien, som et «signalbygg» ved stasjonen. Dette vil gi høy utnyttelse på «rett sted», der det bidrar mest til ønsket sentrumsutvikling. Dette vil også gi riktig signal med tanke på prioritering av kollektivtrafikken. I sentrums randsone mot Osloveien i vest beskytter en lineær bebyggelsesstruktur med næringsbygg mot trafikkstøy og trafikkstøv. Osloveien får et bredt gatesnitt med åpen sikt mot vest og tåler høyere bebyggelse. Også her foreslås byggehøyder tilsvarende opp til 8 etasjer. Høydene tilpasses og varieres for å sikre gode solforhold for bakenforliggende boligbebyggelse. Nedenstående illustrasjon viser bygninger/områder hvor det kan reguleres opp til 8 etasjer i gjennomsnitt. Se også vedlegg 2, side 32. Illustrasjonen viser områder hvor det kan reguleres høyeste byggehøyder. Det foreslås at bebyggelsesstrukturen i sentrumskjernen tar utgangspunkt i en kvartalsstruktur. Kvartalene åpnes mot omkringliggende gater og plasser. Som et «gjennomsnitt» er det i gateplanen gått ut i fra et 1:1 forhold mellom bygningshøyder og bredder på byrommene. Kombinert med variasjon i byggehøyder bidrar dette til gode solforhold i kvartalene. Ovenstående tilsier at det i områder som ikke er markert med rødt, bør reguleres bygningshøyder fra 3 til 7 etasjer, med krav om Side 12 av 16

13 varierte høyder. Gjennomsnittlig etasjeantall for sentrumsområdet bør i henhold til dette ligger mellom 4,5 og 5 etasjer. Gateplanen viser at det innenfor/i umiddelbar tilknytning til «Vestbyloopen» vil kunne opparbeides ca boliger (gjennomsnittlig boligstørrelse på 80 m2) med gode solforhold og tettheter og høyder som av konsulentene vurderes å gi attraktive bomiljøer boliger vil tilsvare cirka 3200 nye innbyggere innenfor dette området. Området som er analysert i gateplanen er på cirka 290 daa. Det er således viktig å poengtere at denne analysen er gjort for et noe mindre område enn hele planavgrensningen for områdereguleringsplanen som er på cirka 530 daa. Boligpotensialet for hele sentrumsplanen er således markant høyere. Med et gjennomsnitt på 5 etasjer innenfor hele sentrumsplanen og en %-BRA = cirka 80 %, vil det være potensial innenfor planområdet på cirka m2 BRA til bolig og m2 BRA til andre formål. Dette vil gi et boligpotensial på cirka 3000 boliger innenfor områdereguleringen for Vestby sentrum, med et potensial for over 6000 nye innbyggere. Se nedenstående regneeksempel: Beregning av utnyttelse: CA. BEVART BYA CA. BEVART BRA OMRÅDE AREAL CA. SANERT BRA NYTT BYA ETASJER SNITT SENTRUMSPLANEN m m m m m2 5 OMRÅDE SENTRUMSPLANEN NYTT BTA m2 NYTT BRA m2 TOTAL BRA ANDEL BOLIG m2 0,7 BRA BOLIG BRA ANNET %-BRA OMRÅDE m m2 81 Oversikt over antall nye boliger: BRA BOLIG OMRÅDE NY STR. BOENHET ANT. BOLIGER NYE INNB. BOLIGER/ DA INNBYGGERE/ DA SENTRUMSPLANEN m Gateplanen har altså vist at det vil kunne bygges opp mot 3000 attraktive boliger som en del av områdereguleringsplanen. Med foreslåtte tettheter og høyder vil det skapes bykarakter i sentrum samtidig som det skapes gode lysforhold og romfornemmelser i foreslåtte gater og møteplasser. Med 6000 nye innbyggere i Vestby sentrum, vil Vestby i fremtiden ha mer enn innbyggere, noe som ofte regnes som minimum størrelse for å skape en «kritisk masse» som kan danne grunnlag for gode private og offentlige tjenestetilbud. Administrasjonen anbefaler at det i områdereguleringsplanen for Vestby sentrum reguleres inn et gjennomsnittlig etasjeantall på 5 etasjer. Gjennomsnittlig etasjeantall i område markert med rødt på illustrasjonen side 32, vedlegg 2 kan være opptil 8 etasjer. Det må legges opp til at høydene innenfor de gjennomsnittlige etasjeantallene kan tilpasses og varieres for å sikre gode solforhold for bakenforliggende boligbebyggelse. Fasadeutforming Det foreslås i gateplanen at det innenfor «Vestbyloopen» stilles krav om vertikal inndeling av fasadene og aktive, transparente førsteetasjer som gir opplevelsesrikdom på gateplan. Førsteetasjene foreslås med høyde til overkant dekke 2. etasje på 5. Det vil ikke være mulig eller hensiktsmessig at det legges butikker overalt innenfor Vestbyloopen, men førsteetasjer med tilstrekkelig romhøyde og fleksibel regulering vil gi mulighet for variert bruk. For å skape nye sammenhengende handelsområder Side 13 av 16

14 er det viktig at butikker og andre offentlige funksjoner styres mot det samme området. I første omgang vil det være naturlig at Garderveien etableres som et klart definert handelsstrøk. På sikt vil det bli grunnlag for butikker og annen service i sidegatene, og det er da viktig at det er tilrettelagt for dette. Administrasjonen mener at det bør stilles krav om aktive og transparente fasader i førsteetasje innenfor «Sentrumsloopen». Førsteetasjene bør ha en høyde på minimum 5. Bevaringsverdige bygninger Kulturminner bidrar til å fortelle et steds historie, og er på denne måten viktige til å definere steder og gi dem identitet og særpreg. Kulturminner er en del av omgivelsene våre og bidrar med kunnskap og opplevelse samtidig som de har en bruksverdi. Som kunnskapskilde er kulturminnene viktig grunnlag for vår tolkning og forståelse av fortiden. De forteller om den historiske utviklingen i området, kontinuitet og forandringer. Kulturminner kan skape tilhørighet, engasjement og nærhet til fortiden. De kan være identitetsskapende og bidra til å gi steder særpreg og karakter gjennom at de står for kontinuitet, variasjon, kontraster og karakter i det menneskeskapte miljøet. Vestby har vært et møtested i mange hundrede år, og kulturminnene i og omkring Vestby sentrum bidrar til å fortelle denne historien. Gateplanen viser at vern av viktige kulturminner med grundig planlegging vil være forenlig med utvikling og fortetting i Vestby sentrum. Samtidig som det er ønske om nye bygninger og ny arkitektur er det viktig at det rettes fokus mot ny bruk av eksisterende bygningsmasse. Bygningene som allerede er bygget er en betydelig ressurs i sentrumsutviklingen. Det må i områdereguleringsplanen tas stilling til hvilke bygninger som vurderes som bevaringsverdige. Vurdering og verdisetting av kulturminner i Vestby sentrum vil bli gjort i forbindelse med Kommunedelplan for kulturminner, og administrasjonen anbefaler at det i sentrumsplanen tas utgangspunkt i denne planen. Administrasjonen mener at vern av viktige kulturminner må reguleres inn i sentrumsplanen, og at bevaringen tar utgangspunkt i vurderingene og verdisettingene gjort i forbindelse med Kommunedelplan for kulturminner. Videre fremdrift Planprogram er sendt på høring med frist for merknader den Planprogrammet forventes vedtatt på møte i plan- og miljøutvalget den Urbanet Analyse/Asplan Viak er engasjert til å utarbeide en parkeringsstrategi for sentrumsområdet. Parkeringsstrategien vil ta utgangspunkt i gateplanen og tidligere føringer. Urbanet Analyse/Asplan Viak vil starte opp arbeidet i uke 10, og endelig rapport forventes oversendt kommunen i slutningen av april. Side 14 av 16

15 Det er innhentet tilbud angående geotekniske utredinger for Vestby sentrum. Konsulent vil bli valgt ut i løpet av uke 10. Arbeidet forventes oppstartet umiddelbart heretter. Etter at det er fattet prinsipielle vedtak for det videre arbeidet, vil administrasjonen innhente tilbud på utarbeidelse av gjennomføringsstrategi for finansiering av felles grønn og teknisk infrastruktur. Arbeidet skal i henhold til planprogrammet være ferdigstilt i juli Med utgangspunkt i parallelloppdraget, evalueringsrapporten, gateplanen og styringsgruppens vedtak på dette møtet, vil administrasjonen nå påbegynne arbeidet med å utarbeide planforslag for områdereguleringsplan for Vestby sentrum. 3. ALTERNATIVER Administrasjonen anser alternative bygningshøyder og tettheter som hovedalternativet til denne saken. Som det fremgår av dette saksfremlegget vil det, med de gjennomsnittshøyder og tettheter som er lagt til grunn for gateplanen, kunne etableres cirka 3000 nye boliger innenfor planavgrensningen for sentrumsplanen, uten at dette går på bekostning av gode solforhold og den menneskelige skala (romfølelse i gater og på plasser). Det er imidlertid et alternativ å bygge høyere og tettere i Vestby sentrum. Høyere og tettere bebyggelse i Vestby sentrum vil ha konsekvenser for hvordan gatestrukturen oppleves, samt hvordan sol og lysforhold blir mellom bygningene. Dersom styringsgruppen ønsker en høyere utnyttelse i Vestby sentrum mener administrasjonen at konsekvensene ved dette bør utredes nærmere. Rådmannen ser det derfor som et alternativ at punkt 7 i innstilling endres til følgende: 7) Det bør vurderes å bygges noe høyere/tettere i Vestby sentrum enn det som er foreslått i ny gateplan. Høyere/tettere bebyggelse vil ha betydning for solforhold, gatebredder og opplevelsen av de ulike byrommene. For å få vurdert konsekvensene ved høyere utnyttelse engasjeres C. F. Møller Norge og Jaja Architects i et tilleggsoppdrag til gateplanen. Det er for øvrig et alternativ å endre i prinsippene som bør legges til grunn for utarbeidelse av planforslag for områdereguleringsplan for Vestby sentrum. 4. KONKLUSJON Kommunen har i etterkant av parallelloppdraget om Vestby sentrum engasjert C. F. Møller Norge og Jaja Architects til å utarbeide en gateplan for Vestby sentrum. Gateplanen ble presentert for politikere og andre berørte parter på fellesmøte den Som en del av gateplanen er følgende utarbeidet: - Ny gatestruktur i Vestby sentrum - Gatesnitt for nye gatetyper Side 15 av 16

16 - Forslag til nye busstraséer gjennom Vestby sentrum - Trafikkanalyse på bakgrunn av ny gateplan - Volumstudie i henhold til nye gatebredder - Sol og skyggediagrammer - Prinsipper for bebyggelse og fasadeutforming - Utredning av byggegrenser til jernbanen Gateplanen har tatt for seg en del av det samlede området for sentrumsplanen. Gateplanen er utarbeidet for et område på total cirka 290 daa. Hele planavgrensningen for områdereguleringsplanen er på cirka 530 daa. Rådmannen ønsker at Styringsgruppen for sentrumsplanen får mulighet for å diskutere innholdet i gateplanen samt at det fattes prinsipielle vedtak som kan gi føringer for utarbeidelse av planforslaget. Vedlegg til sak Side 16 av 16