Rådmannens kommentarer til året 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens kommentarer til året 2009"

Transkript

1

2 Rådmannens kommentarer til året 2009 Innholdsoversikt Innledning 1 Den økonomiske utviklingen 3 Ansatte og organisasjonen 20 Samfunnsutvikling 25 Rådhustorget 32 Barnehagene 35 Skolene 39 Levekår 46 Oppvekst 54 Helse- og omsorg 59 Habilitering 66 Teknisk 70 KOSTRA 76 Årsrapporten 2009 Side 0

3 Rådmannens kommentarer til året 2009 Innledning Formålet med årsrapporten er å gi en tilbakemelding om aktiviteten innen de ulike virksomhetsområdene, herunder forsøke å svare på om kommunen har nådd de politiske mål som ble satt for året. Rapporten er ment å skulle vise hvilke ressurser kommunen rådde over, hva disse ble brukt til samt peke på sentrale aspekter ved omfanget av og kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet. Foreliggende årsrapport er satt sammen av delrapporter utarbeidet av enhetslederne. Rådmannen vil fremheve årsrapportens betydning som styringsredskap. Regnskapet og årsrapporten vil være viktige grunnlagsdokumenter i arbeidet med å stake ut kursen for kommunen fremover, jf. planlagte strategidiskusjoner i formannskapet våren 2010 og kommende rullering av økonomiplanen. En grunnleggende forutsetning for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon er å ha finansiell kontroll. Dette innebærer at driftskostnadene over tid ikke må overstige driftsinntektene. I tillegg bør det være midler til overs slik at man kan dekke uforutsette utgifter. De finansielle analysene og kommentarene er utarbeidet av økonomisjefen. Resultater Brutto driftsresultat (resultat før finansinntekter og finansutgifter) inkludert avskrivninger ble på 9,6 mill. I driftsinntektene som ligger til grunn for dette resultatet ligger momskompensasjon relatert til investeringer på kr. 13,5 mill. Momskompensasjonen skriver seg fra statlig kompensasjon av momsen på oppføring av rådhusbygget mv. Korrigerer vi brutto driftsresultat med denne inntekten som ikke kan betraktes som en ordinær driftsinntekt så fremstår resultatet negativt med 3,9 mill kroner. Negativt brutto driftsresultat betyr at de løpende driftsinntektene ikke var tilstrekkelig til å dekke de løpende driftsutgiftene. Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringstransaksjoner) utgjorde 27,6 mill. kroner (-17,0 mill kroner i 2008) mot budsjettert 13,4 mill. kroner i positivt resultat. Det store avviket mellom budsjettet og regnskapet kan tilskrives flere ting blant annet et betydelig bedre resultat fra finansmarkedet enn det vi hadde forventet da året startet opp, men også øremerkede midler som først vil bli brukt i 2010 (se avsetning av bundne driftsfond). Kommunen har i likhet med i 2008, også i 2009 gjennomført medarbeidertilfredshetskartlegging. Undersøkelsen fikk meget god oppslutning og viser at de ansatte jevnt over trives godt på jobben. Songdalen oppnådde et snittscore på 4,5 av 6, mens sammenlignbare kommuner scorer 4,3 og snittet for alle kommuner som gjennomfører akkurat denne undersøkelsen, var 4,3. Sykefraværet er forsatt for høyt med et fravær på ca 10 %, men fraværet har holdt seg stabilt i 2009 i motsetning til for kommunesektoren som helhet hvor det har vært en markert økning. Det jobbes jevnt og trutt videre med en rekke tiltak for å redusere sykefraværet. Rådmannen har stor tro på at dette arbeidet vil gi ytterligere resultater. Folketallet økte siste året fra 5804 til Dette ga en befolkningsvekst på 2,3%. Dette er den kraftigste veksten kommunen har hatt på svært mange år. Fortsetter en slik veksttakt i årene fremover, vil dette etter hvert sette press på den kommunale infrastrukturen i form av behov for barnehageplasser, skoler og omsorgstjenester. Foreløpig er det rimelig god samlet kapasitet på skolesiden. Årsrapporten 2009 Side 1

4 Rådmannens kommentarer til året 2009 På bakgrunn av arbeidet til en nedsatt styringsgruppe vedtok rådmannen en justering av kommunens administrative grovmodell før sommeren Toppledelsen er styrket med en tjenestesjef gjennom intern omprioritering av ressurser. Assisterende rådmann/stabssjef, tjenestesjef og økonomisjef utgjør sammen med rådmannen kommunens nye toppledelse. Det er lagt ned et betydelig arbeid i 2009 for å klargjøre ny administrativ struktur fra 2010 med blant annet opprettelse av nye enheter som Kultur- og levekårsenheten, interkommunal barnevernenhet og NAV-kontor. Et annet viktig utviklingsområde er å videreutvikle det interkommunale samarbeidet som skjer i Kristiansandsregionen gjennom Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet. Felles arealplan for Kristiansandsområdet er noe forsinket, men kommer til politisk høring og senere behandling i Det legges ned betydelig arbeid innen IT og støttetjenester, og ikke minst på kommunale kjerneområder som skole, barnehage, helse og omsorg. En meget sentral utfordring fremover blir å videreføre arbeidet med å sikre samsvar mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Til tross for et godt resultat i 2009, er ytterligere driftstilpasninger planlagt utover i økonomiplanperioden. Kommunen har gradvis gjort seg avhengig av gode finansinntekter. Dette innebærer samtidig at det må holdes fokus på å sikre en tilstrekkelig bufferkapital for å kunne møte svingninger i finansmarkedene av en karakter som det vi har sett i Resultatet for 2009 har hjulpet oss godt ift å sikre en tilstrekkelig buffer. Nodeland, 29. mars 2010 Vidar Skaaland rådmann (sign) Svein Lohne økonomisjef (sign) Årsrapporten 2009 Side 2

5 Den økonomiske utviklingen Innledning Årsrapporten inneholder sammen med kommunens regnskap med noter pliktig informasjon i hht kommunelovens 48 pkt 1, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten. Det skal videre redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Herunder skal det også redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen, planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Resultat Året 2009 ble på mange måter et år preget av de samme elementene som påvirket resultatet for 2008, men i 2009 med positivt fortegn. I 2008 var det bortimot kollaps i aksjemarkedet og høye finansielle kostnader med store negative utslag i resultatene. I februar 2009 snudde aksjemarkedet fra et langvarig fall, til en god vekst. Samtidig falt den korte renten fra et nivå høsten 2008 på nesten 8% til et nivå på under 2% sommeren Stor gjeldsbelastning og store midler plassert i obligasjonsmarkedet ga en stor netto gevinst for kommunen utover det vi hadde budsjettert med. Netto driftsresultat endret seg i løpet av en to års periode med nesten 45 mill kroner. I samme periode var det en utgiftsvekst i enhetene på ca 6,8% som dels ble dekket med økte tilskudd, men som også i noen grad er dekket med bruk av tidligere avsatte midler. Alt i alt var det i 2009 et mindre forbruk ute på tjenestene på 6,2 mill kroner som i noen grad er avsatt til bruk i I det private næringslivet er det mest fokus på begrepet overskudd. For å få frem en tilsvarende størrelse i det kommunale systemet må vi trekke ut ekstraordinære poster som er med på å påvirke resultatet. Med fratrekk for momskompensasjon ført i driften, kalkulert premieavvik og pensjonsmidler hentet fra Vital, så fremstår kommunens overskudd med ca 8 mill kroner. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Andre statlige tilskudd Premieavvik pensjon, netto Sum frie inntekter Netto driftsutgifter i enhetene Brutto driftsresultat (excl Renteinntekter Utbytte og eieruttak Avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Sum finansutgifter Netto driftsresultat Årsrapporten 2009 Side 3

6 Den økonomiske utviklingen Skatteinntekter De siste årene har vært preget av høykonjunktur med sterk vekst i de frie inntektene. Skatteinntektene for Songdalen ble omtrent slik vi hadde lagt opp til i budsjettet, mens skatteinntektene for resten av landet falt relativt kraftig i siste del av året. Fra et nivå på 8,5% tidlig høst til et resultat på 5,9% for året som helhet. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet har de siste årene vært i positiv favør mye som følge av en vekst i antall voksne. Denne tendensen synes nå å være brutt. Budsjett 1000 kr Endring Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010) Feil inntektsutj 07/Komp Fysioterapautmidler Komp lønn 2006/fysioterapimidler Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap RNB økt innbyggertilskudd/trekk storbymidler til psykisk helse Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 18,8 8, ,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,7 7, ,8 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2009 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, korreksjonsordning for elever i frittstående og statlige skoler, inntektsgaranti-tilskudd, midler med særskilt fordeling samt skjønnstilskudd. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2009 kompensert 57 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene på landsbasis ble i 2009 noe lavere (ca. ½ %-poeng) enn hva de siste prognosene la til grunn. Hvis skatteinngangen på landsbasis hadde blitt slik som disse siste anslagene tilsa, ville dette isolert sett gitt økt inntektsutjevning for. Med en samlet kompensasjonsgrad på = 92 %, betyr det at enhver skatteinntektskrone tapt kompenseres med 92 % - mens kommunen bare vil sitte igjen med 8 øre for en skatteinntektsøkning på 1 krone. For 2010 gjelder hhv. 94 og 6 %. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra 1. januar Alt i alt er det et antall på enheter som er grunnlag for beskatning. Samlet skattegrunnlag utgjør noe i overkant av 3 mrd kroner. Av samlet innkrevd eiendomsskatt i 2009 på i alt 6,04 mill kroner, så utgjør skatten fra boligbygg ca 66%. Resterende del kommer i stor grad fra ulike næringsbygg. Årsrapporten 2009 Side 4

7 Den økonomiske utviklingen Generelt statstilskudd Kommunen mottar en del statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok ca. 2,7 mill kroner mer i integreringstilskudd enn det som var satt opp i opprinnelig budsjett. Temaet er presentert for kommunestyret i november 2009 i en egen saksfremstilling. Økningen i integreringstilskudd kan i det alt vesentlige tilskrives flere familiegjenforeninger. Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Budsjettbeløpet på 20,9 mill kroner forutsatte en fremdrift på noen av investeringene som det ikke har vært mulig å innfri. Av de store investeringene som har hatt en forsinket oppstart er barnehagene i Finsland og på Nodelandsheia og skolen i Finsland. Momskompensasjon relatert til investeringer skal i løpet av en 5 års-periode bare kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt inn i driften. Premieavvik pensjon I 2002/2003 ble det innført regler for beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene er kompliserte og foretas av eksterne personer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til Vital, KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr i Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives med 1/15 over de påfølgende 15 regnskapsår, jf. kommunestyrevedtak. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15 av premieavviket fra årene 2002 til 2008 i regnskapet for Avsatt premieavvik (inkl. afp) var 9,98 mill kroner i Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble vesentlig lavere enn budsjettet. Mange av våre lån er tatt opp med basis i 3 mnd NIBOR. Denne renten lå ved årets begynnelse på noe i underkant av 4%, beveget seg utover i året nedover til et nivå like i overkant av 1,8% og avsluttet året på nivå like i overkant av 2,1%. Den gjennomsnittlige rentesatsen for året lå derfor betydelig under kalkylerenten på 5,1% som ble brukt i forbindelse med budsjettarbeidet høsten Kommunen har i økonomireglementet lagt til grunn at noen av lånene skal være flytende, mens noe skal være fast. I løpet av 2009 gjennomførte vi tiltak som innebærer at ca 50% av våre lån er bundet, mens resten er avtalt mot flytende rente. Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Snittrenten for hele porteføljen var ved årsskiftet 2009/2010 på 3,3%. Snittdurasjonen for hele porteføljen var da på 1,37 år. Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Årsrapporten 2009 Side 5

8 Den økonomiske utviklingen 7-8 år 6-7 år 5-6 år Fordelingen av våre lån Fra kort rente til rentebinding 4-5 år 2-3 år 1-2 år 0-3 mndr Diagrammet viser forholdet mellom lån med kort (flytende) rente og lån med binding 1 8 år. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond. Etter et år som av mange ble betegnet som et katastrofeår for aksjemarkedet, så svingte markedet igjen oppover på vårparten Usikkerheten rådet lenge utover i 2009, men alt i alt ga våre plasseringer i aksjefond en avkastning på 28,7% i Avkastningen ble 8,2% over verdensindeksen for tilsvarende papirer. Sammenlignet med ordinære bankinnskudd så ble avkastningen nesten 26% høyere. I budsjettet hadde vi lagt inn en forventet avkastning på 7,8%. Utbytte Agder Energi Utbytte fra Agder Energi ble kroner lavere enn budsjettert. Av et samlet utbytte på 967 mill kroner skal Songdalen ha en andel på 1,465%. Bidraget blir brukt i driften. Avkastning av fastrentepapirer Fallet i rentekurven som vi opplevde fra høsten 2008 og langt ut i 2009 utløste en god avkastning i obligasjonsmarkedet. Alt i alt ga avkastningen i obligasjonsmarkedet en avkastning på 5,9% som er 3,1% høyere enn indeksen og 3% høyere enn ordinære bankinnskudd. Det var praktisk talt ikke avvik til budsjettet. Renteinntekter i bank Likviditeten er enda god, men et fall i innskuddsrenten fra noe i overkant av 7% til like i overkant av 2% gjorde at vi i forbindelse med tertialrapporten i april måtte nedjustere budsjettet med 1 mill kroner. For året som helhet ble det likevel en mindreinntekt på 1,5 mill kroner av ordinære bankinnskudd. Årsrapporten 2009 Side 6

9 Den økonomiske utviklingen År År År År År År År År År År Netto renter og utbytte Netto avdragsutgifter Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter har utviklet seg i perioden. Etter et krevende år i 2008 ble det igjen et positivt netto bidrag fra finansområdet. Årsrapporten 2009 Side 7

10 Den økonomiske utviklingen Momskompensasjon I 2004 ble det innført en ny generell ordning for momskompensasjon, som erstattet den gamle begrensede ordningen. Målsettingen med ordningen er å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften har medført. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Renter og avdrag kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke tar hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktene fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene som innbetaler denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller bruker det som egenkapital til investeringene. Reglene er nå endret med virkning fra Endringen innebærer at det vil bli en gradvis overgang fra dagens ordning til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Resultatet av driften i enhetene Enhetens navn Regnskap År 2009 Budsjett (justert) Avvik Fondsdisposisjoner År 2008 Bruk Avsetning Budsjett (opprinnelig) Regnskap Frie Bundet Frie Bundet Staben Rådhustorget Politisk styring og kontrol Fellesområdene Skolene Barnehagene Levekår Barnevern Omsorg Habilitering Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger T o t a l t Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Tabellen viser at det ved årets slutt stod mer enn 6,2 mill kroner i rest til disposisjon i enhetene. De største ubrukte midlene finner vi knyttet til lønnsreserven, teknisk enhet og barnehagene. Ubrukte midler i teknisk enhet er i all hovedsak knyttet til at tilskudd til gjennomføring av tiltakspakken enda står ubrukt. Midlene er overført til bruk i Til sammen er det brukt nesten 7,8 mill kroner av tidligere avsetninger og avsatt ca. 10,9 mill. til senere bruk. I tillegg er det avsatt midler til fond fra det gode driftsresultatet og fra investeringsregnskapet. For øvrig er det grunn til å merke seg at netto disponerte midler er økt med 6,7% i perioden 2008 til Årsrapporten 2009 Side 8

11 Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Noter Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Årsrapporten 2009 Side 9

12 Den økonomiske utviklingen De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2009 Alle tall i kr Bygging av nytt rådhus NAV - bygget * Utbygging av Mjåvann Eventyrheia barnehage * Kommunen har inngått utbyggingsavtale med utbygger av Mjåvann næringsområde. Avtalen innebærer at utbygger bekoster alle grunnlagsinvesteringene i infrastrukturen mot at kommunen overtar anleggene ved ferdigstillelse og godkjenning. Modellen innebærer at utbygger får kompensert all momsen av investeringskostnaden. Brutto investeringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. I årene 2006 og 2007 ble ca. 95 % av investeringene finansiert med lån. De 2 siste årene er bare 75% av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlingslån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her. (Agder Energi, KLP, Vest-Agder Museet). Note 1 Overføringer og avsetning til fond avsatte i forbindelse med salg av aksjer i Agder Energi et beløp til fremtidig betaling av skatt på salgsgevinsten. Alle krav er nå innfridd, eller avgjort i rettsapparatet. Gjenstående beløp 3,1 mill kroner er regnskapsført som en overføring i investeringsregnskapet og avsatt som ubundet investeringsfond i hht regelverket. Note 2 Salg av driftsmidler og fast eiendom I forbindelse med etableringen av Kristiansand brann og redning IKS ble aktiva overdratt til selskapet til nedskrevet verdi. Verdien er regnskapsført som salg. I tillegg har kommunen solgt en utleieenhet. Salgssummen er avsatt som ubundet investeringsfond. Årsrapporten 2009 Side 10

13 Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR I hele kr Aktiva Passiva Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post Kortsiktig gjeld Premieavvik Premieavvik 0 0 Finansielle omløpsmidler Pensjonsforpliktelser Kortsiktige fordringer Annen langsiktig gjeld Sum omløpsmidler Sum gjeld Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler Fond Utlån Udekket/udisp. Inv regnskap Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Pensjonsmidler Likviditetsreserve Eiendommer, anlegg, utstyr Kapitalkonto Sum anleggsmidler Sum egenkapital Eiendeler Gjeld og egenkapital Premieavvik, pensjonsmidler og Pensjonsforpliktelser kroner Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 3 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler kroner Agder Energi Andre aksjer EK innskudd KLP Sum Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Det er ikke foretatt noen ny verdivurdering av verdien av Agder Energi. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) kroner Beh. 1. jan Nye lån Avdrag Avskr lån Beh. 31. desember Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Startlån er blitt langt mer etterspurt nå enn tidligere år. Fond kroner Beh. 1. jan Avsatt Forbruk Beh. 31. desember Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Beh. 31. desember Årsrapporten 2009 Side 11

14 Den økonomiske utviklingen Gode og dårlige driftsresultat er regulert mot disposisjonsfondet. Med det gode resultatet i 2009 klarte vi å bygge opp igjen mye av det vi tok ut av disposisjonsfondet i Ubundet investeringsfond er styrket med tidligere avsatt skattekrav i forbindelse med salg av Agder Energi (ikke aktuelt) og oppgjør etter salg av eiendom. og dårlige detalj Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag (i kroner) og fondsavsetningen note til et Venstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 Langsiktig gjeld Renter og avdrag Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 124% av sum driftsinntektene. Utviklingen gjør oss svært sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. I forbindelse med rulleringene av økonomiplanen er det nå en økt fokus på å begrense nye låneopptak. Årsrapporten 2009 Side 12

15 Den økonomiske utviklingen Langsiktig gjeld Sum driftsinnt Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret Skattesatsen ble i hht regelverket satt til 0,2% og innbrakte til sammen mer enn 6 mill kroner til kommunekassen. Skattesatsen kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Driftsinntekter % År 2009 År 2008 År 2007 År 2006 Brukerbetalinger 2,7 % Andre salgs- og leieinntekter 7,9 % Overføringer med krav til motytelse 18,2 % Rammetilskudd 23,6 % Andre statlige overføringer 14,6 % Andre overføringer 0,4 % Eiendomsskatt 1,8 % Skatt på inntekt og formue 30,8 % Sum driftsinntekter Årsrapporten 2009 Side 13

16 Den økonomiske utviklingen Driftsinntekter: Kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2009 var 337 mill. kroner. Dette er en økning på 47 mill. kroner, eller 16,5 % fra Sum driftsinntekter Driftsutgifter Kommunes driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger Driftsutgiftene steg fra 2008 til 2009 med 28,9 mill. kroner. Økningen i lønn- og sosiale utgifter var på 16,1 mill. kroner. Andre driftsutgifter økte med 12,8 mill kroner i samme periode Sum driftsutgifter Årsrapporten 2009 Side 14

17 Den økonomiske utviklingen Brutto driftsutgifter 2009 pr enhet Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Staben Rådhustorget Politisk styring og kontroll Fellesområdene Finsland skole Habilitering Rosseland skole Songdalen ungdomsskole Omsorg Tunballen skole Tunballen barnehageenhet Oppvekst Levekår Bjørnungen barnehageenhet Utviklingen i brutto driftsutgifter i 4- årsperioden på enhetsnivå År 2009 År 2008 År 2007 År Staben Rådhustorget Politisk styring og kontroll Fellesområdene Finsland skole Rosseland skole Songdalen ungdomsskole Tunballen skole Tunballen barnehageenhet Bjørnungen barnehageenhet Levekår Barnevern Omsorg Habilitering Teknisk enhet Kirkelig fellesråd T o t a l t Årsrapporten 2009 Side 15

18 Den økonomiske utviklingen Det gjøres oppmerksom på at det i perioden er: Enheter som er inne i en betydelig opptrappingsplan som følge av statlige satsninger. Det tenkes først og fremst på barnehagesatsningen og psykiatrien. Det gjennomføres ulike prosjekter. Blant annet innføring av eiendomsskatt, 0-visjonsprosjektet, kvalitetskommuneprosjektet, sykefraværsprosjektet mv. Driftsresultat Netto driftsresultat ble svært positivt i Årsaken er noe sammensatt. I stor grad skyldes det tilførsel av momskompensasjon inn i driftsregnskapet relatert til gjennomføring av store investeringsprosjekter. I noen grad skyldes det store statlige overføringer som ikke ble gjennomført i 2009, men som skal igangsettes i Og sist, men ikke minst ble finansavkastningen mye bedre enn det vi hadde forventet. Netto driftsresultat må ikke forveksles med overskudd fordi det ligger store inntekter i tallene som ikke kan betraktes som ordinære driftsinntekter. Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Resultatgraden bør over tid ligge over 3% av brutto driftsinntekter. År 2009 År 2008 År 2007 År 2006 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finanskostnader De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2007 og 2008 må karakteriseres som dramatiske. Resultatene i 2007 og 2008 ble dekket opp med tidligere avsetninger til disposisjonsfond. Det gode resultatet i 2009 gjorde oss i stand til å bringe tilbake mye av de fondene som ble forbrukt i 2007 og Årsrapporten 2009 Side 16

19 Den økonomiske utviklingen Kraftfondet plasserte i juni 2003 alle midlene som ble frigjort etter salg av 33% av sine aksjer i Agder Energi. Sammen med denne salgssummen ble det også investert et lån som ble innfridd fra Agder Energi og pensjonsmidler som ble utløst ved at kommunen skiftet pensjonsselskap fra KLP til Vital. gjorde plasseringene i hht finansreglementet slik: Globale aksjer: kr. 18 mill. Norske obligasjoner: kr. 102 mill. Sum kr. 120 mill. Porteføljen har helt siden starten i 2003 utviklet seg positivt, men fikk i 2008 et kraftig tilbakeslag med stort verdifall i aksjedelen. I 2009 snudde igjen markedet markant og ga en solid vekst som i stor grad er tilført kommunens fondsbalanse. Samlet verdi med verdiutvikling fremkommer i tabellen nedenfor. I de gode periodene vi har vært igjennom kunne det vært ønskelig å ha hatt en større del av midlene i aksjefond. I 2008 så vi likevel hvor viktig det er å tilpasse risikoprofilen til kommunens evne til å kunne dekke inn et eventuelt verditap i porteføljen. Tapet vi ble påført i 2008 er langt på vei dekket inn i Aksjeandelen var i oppstarten noe mindre enn den vi hadde ved årets utgang. De gode resultatene som vi hadde de første årene og avsetning til bufferfond gjorde at kommunen etter hvert kunne ta noe større risiko. Vi har over tid derfor flyttet noe midler fra plassering i obligasjoner til aksjefond. En vurdering av risiko og på bakgrunn av kommunens strategi er det i løpet av 2010 gjort et uttak av aksjefond på 5 mill kroner som er plassert i obligasjonsfondet. Markedssyn Porteføljesammensetningen viser at kommunen har hatt risikoaspektet sentralt i vurderingen av papirvalg. Norske obligasjoner blir betraktet å være gode solide papirer uten spesielt stor risiko. Liten risiko begrenser også muligheten for store avkastninger/tap, men vil over tid gi en avkastning som ligger over vanlig bankrente. Obligasjoner går best ved en synkende renteutvikling. Globale aksjer ble valgt først og fremst fordi de over tid har en mer stabil utvikling enn norske aksjer. Oslo børs er liten og svært følsom for endringer i oljeprisen. I perioder med en god prisutvikling på råolje så går Oslo børs meget bra. Et fall i oljeprisen gir tap på Oslo børs. Året 2008 var et av de dårligste årene på mange tiår for verdens børser. Markedsutviklingen Obligasjonene utviklet seg relativt svakt i en 3-årsperiode fra 2005, men fra høsten 2008 skjøt avkastningen i været som følge av en endret rentekurve, og fortsatte gjennom året 2009 å gi en solid meravkastning i forhold til bankrenten. En forventning om endring i rentekurven gjorde at kommunen trakk ned durasjonen i rentepapirene fra 3 til 2 år midt i året. Utviklingen fra en sterkt fallende rentekurve til en stigende rentekurve er normalt ikke positivt for kursutviklingen i obligasjonsmarkedet, men kortere durasjon har motvirket et sterkere kursfall Aksjemarkedet var negativt inntil april, men har etter denne tid hatt en svært positiv utvikling. Begge aksjeforvalterne har over tid levert svært gode resultater og leverte samlet et resultat på nesten 29% i Dette resultatet var mer enn 8% over indeks. Vi i har helt siden vi første gang plasserte midler i markedet brukt 2 aktører i aksjemarkedet med noe ulik plasseringsfilosofi. Årsrapporten 2009 Side 17

20 Den økonomiske utviklingen Den som går best i en periode kan være den som opplever de største tapene i neste periode. Begge forvalterne leverte resultater som ligger over indeksen. Det er derfor ingen umiddelbare planer om å skifte ut noen av disse forvalterne i året som kommer. Bruk av avkastningen og fondsavsetning Da vi etablerte kraftfondet forventet vi en meravkastning i markedet som lå 2 4% over en vanlig bankrente. Finanseksperter mener at dette er for høye forventninger med en så stor andel norske obligasjoner. Obligasjoner er definert som verdipapirer med en relativt lav risiko. Verdipapirer med lav risiko gir over tid også en relativt lav avkastning. Det har hele tiden vært viktig for kommunen å ta vare på realverdien etter aksjesalget. Vi la derfor de første årene opp til å avsette en forventet prisstigning til fondet. I forbindelse med hvert års budsjettbehandling legges til grunn en avkastning slik det er skissert ovenfor. Hele den forventede avkastningen går nå med til saldering av driften når budsjettet settes opp. Det har derfor vært viktig å kunne styrke fondssituasjonen når regnskapet gir muligheter for det. På grunn av en gjenomgående god likviditetssituasjonen har det inntil nå ikke vært behov for uttak av likviditet fra fondet. Den løpende avkastningen har derfor blitt tilført fondet som igjen er grunnlag for forvaltningen. I realiteten betyr det at kommunens frie fond (langsiktig likviditet) i dag ligger som en del av forvaltningskapitalen. Kommunens store positive driftsresultat for 2009 er i stor grad avsatt til disposisjonsfond. Stort disposisjonsfond gjør det mulig for kommunen å være i aksjemarkedet også fremover og kunne takle eventuelle tilbakeslag med markedstap. I forbindelse med at det nå er kommet en ny finansforskrift og krav om revisjon av kommunes finansreglement, så vil det på forsommeren 2010 bli viet dette området noe større oppmerksomhet. Verdiutviklingen Siste året Markedsverdi Innskudd Markedsverdi Verdi juni 03 Gevinst/tap Gevinst Indeks i 1000 kroner Uttak i året (etableringstidspkt) 2009 % Globale ,9 % 20,5 % aksjer Obligasjoner ,7 % 2,8 % Sum ,7 % 6,1 % Bankrente 2,9 % Forvalteren som har obligasjonsporteføljen til forvaltning har til enhver tid noe midler i kasse/bank for kjøp salg av papirer. Denne beholdningen er ikke skilt ut som egen post i oppstillingen ovenfor, men fremgår i separat regnskap som legges frem for politisk behandling. Årsrapporten 2009 Side 18

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet

Årsregnskap Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet Årsregnskap 2009 -Kommentartilregnskapet -Hovedoversikter -Driftsregnskap -Investeringsregnskap -Balanseregnskap -Notertilregnskapet INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...3 DRIFTSREGNSKAP...3

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

â Høgskolen i Hedmark

â Høgskolen i Hedmark 19 /22% es â Høgskolen i Hedmark Campus Rena Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: Eksamenstid: 8. juni 215 O9.-13. Sensurfrist: 29.juni 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kompendium «Regnskap

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOMMUNENS TOTALE DRIFT

KOMMUNENS TOTALE DRIFT KOMMUNENS TOTALE DRIFT Regnskapsresultat 6 5 4 3 2 1 Regnskapsresultat 36 2714 5 377 overskudd. (Disposisjonsfondet) Året 26 ble et svært positivt økonomisk år ikke bare for Birkenes, men for omtrent hele

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET. Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 ANSKAFFELSER

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Driftsregnskap DRIFTSINNTEKTER Regnskap Budsjett Regnskap 2011 Andre salgs- og leieinntekter -136 962-100 000-225 971 Overføringer

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer