Rådmannens kommentarer til året 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådmannens kommentarer til året 2009"

Transkript

1

2 Rådmannens kommentarer til året 2009 Innholdsoversikt Innledning 1 Den økonomiske utviklingen 3 Ansatte og organisasjonen 20 Samfunnsutvikling 25 Rådhustorget 32 Barnehagene 35 Skolene 39 Levekår 46 Oppvekst 54 Helse- og omsorg 59 Habilitering 66 Teknisk 70 KOSTRA 76 Årsrapporten 2009 Side 0

3 Rådmannens kommentarer til året 2009 Innledning Formålet med årsrapporten er å gi en tilbakemelding om aktiviteten innen de ulike virksomhetsområdene, herunder forsøke å svare på om kommunen har nådd de politiske mål som ble satt for året. Rapporten er ment å skulle vise hvilke ressurser kommunen rådde over, hva disse ble brukt til samt peke på sentrale aspekter ved omfanget av og kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet. Foreliggende årsrapport er satt sammen av delrapporter utarbeidet av enhetslederne. Rådmannen vil fremheve årsrapportens betydning som styringsredskap. Regnskapet og årsrapporten vil være viktige grunnlagsdokumenter i arbeidet med å stake ut kursen for kommunen fremover, jf. planlagte strategidiskusjoner i formannskapet våren 2010 og kommende rullering av økonomiplanen. En grunnleggende forutsetning for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon er å ha finansiell kontroll. Dette innebærer at driftskostnadene over tid ikke må overstige driftsinntektene. I tillegg bør det være midler til overs slik at man kan dekke uforutsette utgifter. De finansielle analysene og kommentarene er utarbeidet av økonomisjefen. Resultater Brutto driftsresultat (resultat før finansinntekter og finansutgifter) inkludert avskrivninger ble på 9,6 mill. I driftsinntektene som ligger til grunn for dette resultatet ligger momskompensasjon relatert til investeringer på kr. 13,5 mill. Momskompensasjonen skriver seg fra statlig kompensasjon av momsen på oppføring av rådhusbygget mv. Korrigerer vi brutto driftsresultat med denne inntekten som ikke kan betraktes som en ordinær driftsinntekt så fremstår resultatet negativt med 3,9 mill kroner. Negativt brutto driftsresultat betyr at de løpende driftsinntektene ikke var tilstrekkelig til å dekke de løpende driftsutgiftene. Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringstransaksjoner) utgjorde 27,6 mill. kroner (-17,0 mill kroner i 2008) mot budsjettert 13,4 mill. kroner i positivt resultat. Det store avviket mellom budsjettet og regnskapet kan tilskrives flere ting blant annet et betydelig bedre resultat fra finansmarkedet enn det vi hadde forventet da året startet opp, men også øremerkede midler som først vil bli brukt i 2010 (se avsetning av bundne driftsfond). Kommunen har i likhet med i 2008, også i 2009 gjennomført medarbeidertilfredshetskartlegging. Undersøkelsen fikk meget god oppslutning og viser at de ansatte jevnt over trives godt på jobben. Songdalen oppnådde et snittscore på 4,5 av 6, mens sammenlignbare kommuner scorer 4,3 og snittet for alle kommuner som gjennomfører akkurat denne undersøkelsen, var 4,3. Sykefraværet er forsatt for høyt med et fravær på ca 10 %, men fraværet har holdt seg stabilt i 2009 i motsetning til for kommunesektoren som helhet hvor det har vært en markert økning. Det jobbes jevnt og trutt videre med en rekke tiltak for å redusere sykefraværet. Rådmannen har stor tro på at dette arbeidet vil gi ytterligere resultater. Folketallet økte siste året fra 5804 til Dette ga en befolkningsvekst på 2,3%. Dette er den kraftigste veksten kommunen har hatt på svært mange år. Fortsetter en slik veksttakt i årene fremover, vil dette etter hvert sette press på den kommunale infrastrukturen i form av behov for barnehageplasser, skoler og omsorgstjenester. Foreløpig er det rimelig god samlet kapasitet på skolesiden. Årsrapporten 2009 Side 1

4 Rådmannens kommentarer til året 2009 På bakgrunn av arbeidet til en nedsatt styringsgruppe vedtok rådmannen en justering av kommunens administrative grovmodell før sommeren Toppledelsen er styrket med en tjenestesjef gjennom intern omprioritering av ressurser. Assisterende rådmann/stabssjef, tjenestesjef og økonomisjef utgjør sammen med rådmannen kommunens nye toppledelse. Det er lagt ned et betydelig arbeid i 2009 for å klargjøre ny administrativ struktur fra 2010 med blant annet opprettelse av nye enheter som Kultur- og levekårsenheten, interkommunal barnevernenhet og NAV-kontor. Et annet viktig utviklingsområde er å videreutvikle det interkommunale samarbeidet som skjer i Kristiansandsregionen gjennom Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet. Felles arealplan for Kristiansandsområdet er noe forsinket, men kommer til politisk høring og senere behandling i Det legges ned betydelig arbeid innen IT og støttetjenester, og ikke minst på kommunale kjerneområder som skole, barnehage, helse og omsorg. En meget sentral utfordring fremover blir å videreføre arbeidet med å sikre samsvar mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Til tross for et godt resultat i 2009, er ytterligere driftstilpasninger planlagt utover i økonomiplanperioden. Kommunen har gradvis gjort seg avhengig av gode finansinntekter. Dette innebærer samtidig at det må holdes fokus på å sikre en tilstrekkelig bufferkapital for å kunne møte svingninger i finansmarkedene av en karakter som det vi har sett i Resultatet for 2009 har hjulpet oss godt ift å sikre en tilstrekkelig buffer. Nodeland, 29. mars 2010 Vidar Skaaland rådmann (sign) Svein Lohne økonomisjef (sign) Årsrapporten 2009 Side 2

5 Den økonomiske utviklingen Innledning Årsrapporten inneholder sammen med kommunens regnskap med noter pliktig informasjon i hht kommunelovens 48 pkt 1, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten. Det skal videre redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Herunder skal det også redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen, planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Resultat Året 2009 ble på mange måter et år preget av de samme elementene som påvirket resultatet for 2008, men i 2009 med positivt fortegn. I 2008 var det bortimot kollaps i aksjemarkedet og høye finansielle kostnader med store negative utslag i resultatene. I februar 2009 snudde aksjemarkedet fra et langvarig fall, til en god vekst. Samtidig falt den korte renten fra et nivå høsten 2008 på nesten 8% til et nivå på under 2% sommeren Stor gjeldsbelastning og store midler plassert i obligasjonsmarkedet ga en stor netto gevinst for kommunen utover det vi hadde budsjettert med. Netto driftsresultat endret seg i løpet av en to års periode med nesten 45 mill kroner. I samme periode var det en utgiftsvekst i enhetene på ca 6,8% som dels ble dekket med økte tilskudd, men som også i noen grad er dekket med bruk av tidligere avsatte midler. Alt i alt var det i 2009 et mindre forbruk ute på tjenestene på 6,2 mill kroner som i noen grad er avsatt til bruk i I det private næringslivet er det mest fokus på begrepet overskudd. For å få frem en tilsvarende størrelse i det kommunale systemet må vi trekke ut ekstraordinære poster som er med på å påvirke resultatet. Med fratrekk for momskompensasjon ført i driften, kalkulert premieavvik og pensjonsmidler hentet fra Vital, så fremstår kommunens overskudd med ca 8 mill kroner. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Andre statlige tilskudd Premieavvik pensjon, netto Sum frie inntekter Netto driftsutgifter i enhetene Brutto driftsresultat (excl Renteinntekter Utbytte og eieruttak Avdrag på utlån Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Sum finansutgifter Netto driftsresultat Årsrapporten 2009 Side 3

6 Den økonomiske utviklingen Skatteinntekter De siste årene har vært preget av høykonjunktur med sterk vekst i de frie inntektene. Skatteinntektene for Songdalen ble omtrent slik vi hadde lagt opp til i budsjettet, mens skatteinntektene for resten av landet falt relativt kraftig i siste del av året. Fra et nivå på 8,5% tidlig høst til et resultat på 5,9% for året som helhet. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet har de siste årene vært i positiv favør mye som følge av en vekst i antall voksne. Denne tendensen synes nå å være brutt. Budsjett 1000 kr Endring Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010) Feil inntektsutj 07/Komp Fysioterapautmidler Komp lønn 2006/fysioterapimidler Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap RNB økt innbyggertilskudd/trekk storbymidler til psykisk helse Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 18,8 8, ,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,7 7, ,8 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2009 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, korreksjonsordning for elever i frittstående og statlige skoler, inntektsgaranti-tilskudd, midler med særskilt fordeling samt skjønnstilskudd. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2009 kompensert 57 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene på landsbasis ble i 2009 noe lavere (ca. ½ %-poeng) enn hva de siste prognosene la til grunn. Hvis skatteinngangen på landsbasis hadde blitt slik som disse siste anslagene tilsa, ville dette isolert sett gitt økt inntektsutjevning for. Med en samlet kompensasjonsgrad på = 92 %, betyr det at enhver skatteinntektskrone tapt kompenseres med 92 % - mens kommunen bare vil sitte igjen med 8 øre for en skatteinntektsøkning på 1 krone. For 2010 gjelder hhv. 94 og 6 %. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført med virkning fra 1. januar Alt i alt er det et antall på enheter som er grunnlag for beskatning. Samlet skattegrunnlag utgjør noe i overkant av 3 mrd kroner. Av samlet innkrevd eiendomsskatt i 2009 på i alt 6,04 mill kroner, så utgjør skatten fra boligbygg ca 66%. Resterende del kommer i stor grad fra ulike næringsbygg. Årsrapporten 2009 Side 4

7 Den økonomiske utviklingen Generelt statstilskudd Kommunen mottar en del statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok ca. 2,7 mill kroner mer i integreringstilskudd enn det som var satt opp i opprinnelig budsjett. Temaet er presentert for kommunestyret i november 2009 i en egen saksfremstilling. Økningen i integreringstilskudd kan i det alt vesentlige tilskrives flere familiegjenforeninger. Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Budsjettbeløpet på 20,9 mill kroner forutsatte en fremdrift på noen av investeringene som det ikke har vært mulig å innfri. Av de store investeringene som har hatt en forsinket oppstart er barnehagene i Finsland og på Nodelandsheia og skolen i Finsland. Momskompensasjon relatert til investeringer skal i løpet av en 5 års-periode bare kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt inn i driften. Premieavvik pensjon I 2002/2003 ble det innført regler for beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene er kompliserte og foretas av eksterne personer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til Vital, KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr i Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives med 1/15 over de påfølgende 15 regnskapsår, jf. kommunestyrevedtak. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15 av premieavviket fra årene 2002 til 2008 i regnskapet for Avsatt premieavvik (inkl. afp) var 9,98 mill kroner i Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble vesentlig lavere enn budsjettet. Mange av våre lån er tatt opp med basis i 3 mnd NIBOR. Denne renten lå ved årets begynnelse på noe i underkant av 4%, beveget seg utover i året nedover til et nivå like i overkant av 1,8% og avsluttet året på nivå like i overkant av 2,1%. Den gjennomsnittlige rentesatsen for året lå derfor betydelig under kalkylerenten på 5,1% som ble brukt i forbindelse med budsjettarbeidet høsten Kommunen har i økonomireglementet lagt til grunn at noen av lånene skal være flytende, mens noe skal være fast. I løpet av 2009 gjennomførte vi tiltak som innebærer at ca 50% av våre lån er bundet, mens resten er avtalt mot flytende rente. Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Snittrenten for hele porteføljen var ved årsskiftet 2009/2010 på 3,3%. Snittdurasjonen for hele porteføljen var da på 1,37 år. Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Årsrapporten 2009 Side 5

8 Den økonomiske utviklingen 7-8 år 6-7 år 5-6 år Fordelingen av våre lån Fra kort rente til rentebinding 4-5 år 2-3 år 1-2 år 0-3 mndr Diagrammet viser forholdet mellom lån med kort (flytende) rente og lån med binding 1 8 år. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond. Etter et år som av mange ble betegnet som et katastrofeår for aksjemarkedet, så svingte markedet igjen oppover på vårparten Usikkerheten rådet lenge utover i 2009, men alt i alt ga våre plasseringer i aksjefond en avkastning på 28,7% i Avkastningen ble 8,2% over verdensindeksen for tilsvarende papirer. Sammenlignet med ordinære bankinnskudd så ble avkastningen nesten 26% høyere. I budsjettet hadde vi lagt inn en forventet avkastning på 7,8%. Utbytte Agder Energi Utbytte fra Agder Energi ble kroner lavere enn budsjettert. Av et samlet utbytte på 967 mill kroner skal Songdalen ha en andel på 1,465%. Bidraget blir brukt i driften. Avkastning av fastrentepapirer Fallet i rentekurven som vi opplevde fra høsten 2008 og langt ut i 2009 utløste en god avkastning i obligasjonsmarkedet. Alt i alt ga avkastningen i obligasjonsmarkedet en avkastning på 5,9% som er 3,1% høyere enn indeksen og 3% høyere enn ordinære bankinnskudd. Det var praktisk talt ikke avvik til budsjettet. Renteinntekter i bank Likviditeten er enda god, men et fall i innskuddsrenten fra noe i overkant av 7% til like i overkant av 2% gjorde at vi i forbindelse med tertialrapporten i april måtte nedjustere budsjettet med 1 mill kroner. For året som helhet ble det likevel en mindreinntekt på 1,5 mill kroner av ordinære bankinnskudd. Årsrapporten 2009 Side 6

9 Den økonomiske utviklingen År År År År År År År År År År Netto renter og utbytte Netto avdragsutgifter Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter har utviklet seg i perioden. Etter et krevende år i 2008 ble det igjen et positivt netto bidrag fra finansområdet. Årsrapporten 2009 Side 7

10 Den økonomiske utviklingen Momskompensasjon I 2004 ble det innført en ny generell ordning for momskompensasjon, som erstattet den gamle begrensede ordningen. Målsettingen med ordningen er å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften har medført. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Renter og avdrag kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke tar hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktene fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene som innbetaler denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller bruker det som egenkapital til investeringene. Reglene er nå endret med virkning fra Endringen innebærer at det vil bli en gradvis overgang fra dagens ordning til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Resultatet av driften i enhetene Enhetens navn Regnskap År 2009 Budsjett (justert) Avvik Fondsdisposisjoner År 2008 Bruk Avsetning Budsjett (opprinnelig) Regnskap Frie Bundet Frie Bundet Staben Rådhustorget Politisk styring og kontrol Fellesområdene Skolene Barnehagene Levekår Barnevern Omsorg Habilitering Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger T o t a l t Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Tabellen viser at det ved årets slutt stod mer enn 6,2 mill kroner i rest til disposisjon i enhetene. De største ubrukte midlene finner vi knyttet til lønnsreserven, teknisk enhet og barnehagene. Ubrukte midler i teknisk enhet er i all hovedsak knyttet til at tilskudd til gjennomføring av tiltakspakken enda står ubrukt. Midlene er overført til bruk i Til sammen er det brukt nesten 7,8 mill kroner av tidligere avsetninger og avsatt ca. 10,9 mill. til senere bruk. I tillegg er det avsatt midler til fond fra det gode driftsresultatet og fra investeringsregnskapet. For øvrig er det grunn til å merke seg at netto disponerte midler er økt med 6,7% i perioden 2008 til Årsrapporten 2009 Side 8

11 Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Noter Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Årsrapporten 2009 Side 9

12 Den økonomiske utviklingen De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2009 Alle tall i kr Bygging av nytt rådhus NAV - bygget * Utbygging av Mjåvann Eventyrheia barnehage * Kommunen har inngått utbyggingsavtale med utbygger av Mjåvann næringsområde. Avtalen innebærer at utbygger bekoster alle grunnlagsinvesteringene i infrastrukturen mot at kommunen overtar anleggene ved ferdigstillelse og godkjenning. Modellen innebærer at utbygger får kompensert all momsen av investeringskostnaden. Brutto investeringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. I årene 2006 og 2007 ble ca. 95 % av investeringene finansiert med lån. De 2 siste årene er bare 75% av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlingslån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her. (Agder Energi, KLP, Vest-Agder Museet). Note 1 Overføringer og avsetning til fond avsatte i forbindelse med salg av aksjer i Agder Energi et beløp til fremtidig betaling av skatt på salgsgevinsten. Alle krav er nå innfridd, eller avgjort i rettsapparatet. Gjenstående beløp 3,1 mill kroner er regnskapsført som en overføring i investeringsregnskapet og avsatt som ubundet investeringsfond i hht regelverket. Note 2 Salg av driftsmidler og fast eiendom I forbindelse med etableringen av Kristiansand brann og redning IKS ble aktiva overdratt til selskapet til nedskrevet verdi. Verdien er regnskapsført som salg. I tillegg har kommunen solgt en utleieenhet. Salgssummen er avsatt som ubundet investeringsfond. Årsrapporten 2009 Side 10

13 Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR I hele kr Aktiva Passiva Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post Kortsiktig gjeld Premieavvik Premieavvik 0 0 Finansielle omløpsmidler Pensjonsforpliktelser Kortsiktige fordringer Annen langsiktig gjeld Sum omløpsmidler Sum gjeld Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler Fond Utlån Udekket/udisp. Inv regnskap Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Pensjonsmidler Likviditetsreserve Eiendommer, anlegg, utstyr Kapitalkonto Sum anleggsmidler Sum egenkapital Eiendeler Gjeld og egenkapital Premieavvik, pensjonsmidler og Pensjonsforpliktelser kroner Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 3 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler kroner Agder Energi Andre aksjer EK innskudd KLP Sum Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Det er ikke foretatt noen ny verdivurdering av verdien av Agder Energi. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) kroner Beh. 1. jan Nye lån Avdrag Avskr lån Beh. 31. desember Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Startlån er blitt langt mer etterspurt nå enn tidligere år. Fond kroner Beh. 1. jan Avsatt Forbruk Beh. 31. desember Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Beh. 31. desember Årsrapporten 2009 Side 11

14 Den økonomiske utviklingen Gode og dårlige driftsresultat er regulert mot disposisjonsfondet. Med det gode resultatet i 2009 klarte vi å bygge opp igjen mye av det vi tok ut av disposisjonsfondet i Ubundet investeringsfond er styrket med tidligere avsatt skattekrav i forbindelse med salg av Agder Energi (ikke aktuelt) og oppgjør etter salg av eiendom. og dårlige detalj Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag (i kroner) og fondsavsetningen note til et Venstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 Langsiktig gjeld Renter og avdrag Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 124% av sum driftsinntektene. Utviklingen gjør oss svært sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. I forbindelse med rulleringene av økonomiplanen er det nå en økt fokus på å begrense nye låneopptak. Årsrapporten 2009 Side 12

15 Den økonomiske utviklingen Langsiktig gjeld Sum driftsinnt Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret Skattesatsen ble i hht regelverket satt til 0,2% og innbrakte til sammen mer enn 6 mill kroner til kommunekassen. Skattesatsen kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Driftsinntekter % År 2009 År 2008 År 2007 År 2006 Brukerbetalinger 2,7 % Andre salgs- og leieinntekter 7,9 % Overføringer med krav til motytelse 18,2 % Rammetilskudd 23,6 % Andre statlige overføringer 14,6 % Andre overføringer 0,4 % Eiendomsskatt 1,8 % Skatt på inntekt og formue 30,8 % Sum driftsinntekter Årsrapporten 2009 Side 13

16 Den økonomiske utviklingen Driftsinntekter: Kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2009 var 337 mill. kroner. Dette er en økning på 47 mill. kroner, eller 16,5 % fra Sum driftsinntekter Driftsutgifter Kommunes driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger Driftsutgiftene steg fra 2008 til 2009 med 28,9 mill. kroner. Økningen i lønn- og sosiale utgifter var på 16,1 mill. kroner. Andre driftsutgifter økte med 12,8 mill kroner i samme periode Sum driftsutgifter Årsrapporten 2009 Side 14

17 Den økonomiske utviklingen Brutto driftsutgifter 2009 pr enhet Teknisk enhet Kirkelig fellesråd Staben Rådhustorget Politisk styring og kontroll Fellesområdene Finsland skole Habilitering Rosseland skole Songdalen ungdomsskole Omsorg Tunballen skole Tunballen barnehageenhet Oppvekst Levekår Bjørnungen barnehageenhet Utviklingen i brutto driftsutgifter i 4- årsperioden på enhetsnivå År 2009 År 2008 År 2007 År Staben Rådhustorget Politisk styring og kontroll Fellesområdene Finsland skole Rosseland skole Songdalen ungdomsskole Tunballen skole Tunballen barnehageenhet Bjørnungen barnehageenhet Levekår Barnevern Omsorg Habilitering Teknisk enhet Kirkelig fellesråd T o t a l t Årsrapporten 2009 Side 15

18 Den økonomiske utviklingen Det gjøres oppmerksom på at det i perioden er: Enheter som er inne i en betydelig opptrappingsplan som følge av statlige satsninger. Det tenkes først og fremst på barnehagesatsningen og psykiatrien. Det gjennomføres ulike prosjekter. Blant annet innføring av eiendomsskatt, 0-visjonsprosjektet, kvalitetskommuneprosjektet, sykefraværsprosjektet mv. Driftsresultat Netto driftsresultat ble svært positivt i Årsaken er noe sammensatt. I stor grad skyldes det tilførsel av momskompensasjon inn i driftsregnskapet relatert til gjennomføring av store investeringsprosjekter. I noen grad skyldes det store statlige overføringer som ikke ble gjennomført i 2009, men som skal igangsettes i Og sist, men ikke minst ble finansavkastningen mye bedre enn det vi hadde forventet. Netto driftsresultat må ikke forveksles med overskudd fordi det ligger store inntekter i tallene som ikke kan betraktes som ordinære driftsinntekter. Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Resultatgraden bør over tid ligge over 3% av brutto driftsinntekter. År 2009 År 2008 År 2007 År 2006 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finanskostnader De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2007 og 2008 må karakteriseres som dramatiske. Resultatene i 2007 og 2008 ble dekket opp med tidligere avsetninger til disposisjonsfond. Det gode resultatet i 2009 gjorde oss i stand til å bringe tilbake mye av de fondene som ble forbrukt i 2007 og Årsrapporten 2009 Side 16

19 Den økonomiske utviklingen Kraftfondet plasserte i juni 2003 alle midlene som ble frigjort etter salg av 33% av sine aksjer i Agder Energi. Sammen med denne salgssummen ble det også investert et lån som ble innfridd fra Agder Energi og pensjonsmidler som ble utløst ved at kommunen skiftet pensjonsselskap fra KLP til Vital. gjorde plasseringene i hht finansreglementet slik: Globale aksjer: kr. 18 mill. Norske obligasjoner: kr. 102 mill. Sum kr. 120 mill. Porteføljen har helt siden starten i 2003 utviklet seg positivt, men fikk i 2008 et kraftig tilbakeslag med stort verdifall i aksjedelen. I 2009 snudde igjen markedet markant og ga en solid vekst som i stor grad er tilført kommunens fondsbalanse. Samlet verdi med verdiutvikling fremkommer i tabellen nedenfor. I de gode periodene vi har vært igjennom kunne det vært ønskelig å ha hatt en større del av midlene i aksjefond. I 2008 så vi likevel hvor viktig det er å tilpasse risikoprofilen til kommunens evne til å kunne dekke inn et eventuelt verditap i porteføljen. Tapet vi ble påført i 2008 er langt på vei dekket inn i Aksjeandelen var i oppstarten noe mindre enn den vi hadde ved årets utgang. De gode resultatene som vi hadde de første årene og avsetning til bufferfond gjorde at kommunen etter hvert kunne ta noe større risiko. Vi har over tid derfor flyttet noe midler fra plassering i obligasjoner til aksjefond. En vurdering av risiko og på bakgrunn av kommunens strategi er det i løpet av 2010 gjort et uttak av aksjefond på 5 mill kroner som er plassert i obligasjonsfondet. Markedssyn Porteføljesammensetningen viser at kommunen har hatt risikoaspektet sentralt i vurderingen av papirvalg. Norske obligasjoner blir betraktet å være gode solide papirer uten spesielt stor risiko. Liten risiko begrenser også muligheten for store avkastninger/tap, men vil over tid gi en avkastning som ligger over vanlig bankrente. Obligasjoner går best ved en synkende renteutvikling. Globale aksjer ble valgt først og fremst fordi de over tid har en mer stabil utvikling enn norske aksjer. Oslo børs er liten og svært følsom for endringer i oljeprisen. I perioder med en god prisutvikling på råolje så går Oslo børs meget bra. Et fall i oljeprisen gir tap på Oslo børs. Året 2008 var et av de dårligste årene på mange tiår for verdens børser. Markedsutviklingen Obligasjonene utviklet seg relativt svakt i en 3-årsperiode fra 2005, men fra høsten 2008 skjøt avkastningen i været som følge av en endret rentekurve, og fortsatte gjennom året 2009 å gi en solid meravkastning i forhold til bankrenten. En forventning om endring i rentekurven gjorde at kommunen trakk ned durasjonen i rentepapirene fra 3 til 2 år midt i året. Utviklingen fra en sterkt fallende rentekurve til en stigende rentekurve er normalt ikke positivt for kursutviklingen i obligasjonsmarkedet, men kortere durasjon har motvirket et sterkere kursfall Aksjemarkedet var negativt inntil april, men har etter denne tid hatt en svært positiv utvikling. Begge aksjeforvalterne har over tid levert svært gode resultater og leverte samlet et resultat på nesten 29% i Dette resultatet var mer enn 8% over indeks. Vi i har helt siden vi første gang plasserte midler i markedet brukt 2 aktører i aksjemarkedet med noe ulik plasseringsfilosofi. Årsrapporten 2009 Side 17

20 Den økonomiske utviklingen Den som går best i en periode kan være den som opplever de største tapene i neste periode. Begge forvalterne leverte resultater som ligger over indeksen. Det er derfor ingen umiddelbare planer om å skifte ut noen av disse forvalterne i året som kommer. Bruk av avkastningen og fondsavsetning Da vi etablerte kraftfondet forventet vi en meravkastning i markedet som lå 2 4% over en vanlig bankrente. Finanseksperter mener at dette er for høye forventninger med en så stor andel norske obligasjoner. Obligasjoner er definert som verdipapirer med en relativt lav risiko. Verdipapirer med lav risiko gir over tid også en relativt lav avkastning. Det har hele tiden vært viktig for kommunen å ta vare på realverdien etter aksjesalget. Vi la derfor de første årene opp til å avsette en forventet prisstigning til fondet. I forbindelse med hvert års budsjettbehandling legges til grunn en avkastning slik det er skissert ovenfor. Hele den forventede avkastningen går nå med til saldering av driften når budsjettet settes opp. Det har derfor vært viktig å kunne styrke fondssituasjonen når regnskapet gir muligheter for det. På grunn av en gjenomgående god likviditetssituasjonen har det inntil nå ikke vært behov for uttak av likviditet fra fondet. Den løpende avkastningen har derfor blitt tilført fondet som igjen er grunnlag for forvaltningen. I realiteten betyr det at kommunens frie fond (langsiktig likviditet) i dag ligger som en del av forvaltningskapitalen. Kommunens store positive driftsresultat for 2009 er i stor grad avsatt til disposisjonsfond. Stort disposisjonsfond gjør det mulig for kommunen å være i aksjemarkedet også fremover og kunne takle eventuelle tilbakeslag med markedstap. I forbindelse med at det nå er kommet en ny finansforskrift og krav om revisjon av kommunes finansreglement, så vil det på forsommeren 2010 bli viet dette området noe større oppmerksomhet. Verdiutviklingen Siste året Markedsverdi Innskudd Markedsverdi Verdi juni 03 Gevinst/tap Gevinst Indeks i 1000 kroner Uttak i året (etableringstidspkt) 2009 % Globale ,9 % 20,5 % aksjer Obligasjoner ,7 % 2,8 % Sum ,7 % 6,1 % Bankrente 2,9 % Forvalteren som har obligasjonsporteføljen til forvaltning har til enhver tid noe midler i kasse/bank for kjøp salg av papirer. Denne beholdningen er ikke skilt ut som egen post i oppstillingen ovenfor, men fremgår i separat regnskap som legges frem for politisk behandling. Årsrapporten 2009 Side 18

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOMMUNENS TOTALE DRIFT

KOMMUNENS TOTALE DRIFT KOMMUNENS TOTALE DRIFT Regnskapsresultat 6 5 4 3 2 1 Regnskapsresultat 36 2714 5 377 overskudd. (Disposisjonsfondet) Året 26 ble et svært positivt økonomisk år ikke bare for Birkenes, men for omtrent hele

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT. Admin Medastud. Økonomirapport Admin Mediastud - Pr. September 2010. Utarbeidet av: Stein Lysfjord

REGNSKAPSRAPPORT. Admin Medastud. Økonomirapport Admin Mediastud - Pr. September 2010. Utarbeidet av: Stein Lysfjord REGNSKAPSRAPPORT Utarbeidet av: Stein Lysfjord Utskrift fra Sticos rapport Copyright Sticos AS 10.11.2010 Tall fra regnskapet Omsetningstall: INN JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Akkumulert

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Innholdsoversikt. Side Innledning 3. Den økonomiske utviklingen 4. Samfunnsutvikling 18. Overordnede og sektorovergripende mål 23.

Innholdsoversikt. Side Innledning 3. Den økonomiske utviklingen 4. Samfunnsutvikling 18. Overordnede og sektorovergripende mål 23. Innholdsoversikt Side Innledning 3 Den økonomiske utviklingen 4 Samfunnsutvikling 18 Overordnede og sektorovergripende mål 23 Staben 36 Barnehagene 38 Skolene 45 Nav 50 Kultur og levekår 56 Barneverntjenesten

Detaljer

Songdalen kommune Årsrapport 2011 Side 1 av 90

Songdalen kommune Årsrapport 2011 Side 1 av 90 Årsrapport 2011 Side 1 av 90 INNHOLDSOVERSIKT Side Innledning 3 Den økonomiske utviklingen 4 Samfunnsutvikling 19 Overordnede og sektorovergripende mål 23 Staben 33 Barnehagene 35 Skolene 42 Nav 49 Kultur

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer