Miljøvennlig transport og sentrumsutvikling. Noen hovedgrep for et bærekraftig Norge i 2030
|
|
- Gøran Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøvennlig transport og sentrumsutvikling. Noen hovedgrep for et bærekraftig Norge i 2030 Seniorkonsulent Lange linjer i byutvikling Miljøverndepartementets fagseminar 30. mars 2011 gustav.m.nielsen@gmail.com
2 Bestillingen Seminaret: Lange linjer i byutvikling - fra Miljøbyer til Framtidens byer: Hensikten er å oppsummere erfaringer fra utviklings arbeid med byutvikling som er ledet eller støttet av Miljøverndepartementet. Vi vil drøfte lange linjer i denne type arbeid og samspillet mellom langsiktig tenkning og raske tiltak. Dette innlegg: Sterkt sentrum og miljøvennlig transport som forutsetninger for gode bymiljøer Eksempler på bysentrum som utvikles. Nye løsninger for kollektivtransport og vegtrafikk (sykkel, gående og biltrafikk/ parkering) som beriker bylivet og gir større frihet for bybrukerne.
3 Innlegget Mål og verdigrunnlag: Et miljømessig og økonomisk bærekraftig samfunn med attraktive lokalsamfunn og tilgjengelighet for alle Norge i et globalt perspektiv To deler: I. Miljøvennlig transport og lokalsamfunn for alle begrunnelse og visjon for transportsystem og arealbruk II. Løsningseksempler for ulike typer regioner i Norge hele landet må medvirke for å nå målene
4 I. Konsept for et bærekraftig transportsystem - En realistisk visjon for Norge i 2030 Målene og begrunnelsen Hovedpunkter i konseptet, med vekt på utformingen av kollektivtransportsystemet og samspillet med arealbruk og sentrumsutvikling Konseptet krever og muliggjør - at bilismen ikke lenger skal være styrende premiss for utformingen av transportsystemet og arealbruken
5 Hvorfor miljøvennlig GSK-transport for alle bør erstatte bilismen hvilke systemkrav må stilles? (1) Trygg transport og tilgjengelighet for alle Universell tilgjengelighet, også for bevegelseshemmede, syns- og hørselshemmede, astmatikere, allergikere osv Brukere med liten tilgang til bil, dvs de % av alle over 18 år i Norge som ikke har bil i husholdet, førerkort og bilen nesten alltid tilgjengelig Barn og ungdom under 18 år Vi er alle bevegelseshemmet en eller flere ganger i livet Lav risiko for alle brukere hele veien fra dør til dør Trygghet for personlig sikkerhet og at en kommer dit en vil omtrent når en vil Når systemet er tilpasset for alle er det også bedre for de sprekeste som i dag kjører mest bil!
6 Hvorfor miljøvennlig GSK-transport for alle bør erstatte bilismen hvilke systemkrav må stilles? (2) Helse for alle krever bedre løsninger for lokale miljøproblemer Regional og lokal luftforurensing Veitrafikkstøy Trafikkulykker Utrygghet Barrierer i nærmiljøet (3) Sedat livsstil med mangel på mosjon krever omlegging til mer gange og sykling
7 Hvorfor miljøvennlig GSK-transport for alle bør erstatte bilismen hvilke systemkrav må stilles? (4) Bærekraftige regioners utfordringer skal løses Utslipp til og skader på vann, planter og dyr Transportanleggenes oppslitting av natur og lokalsamfunn, og samlet arealbruk til transportformål Bilismen og transportsystemet som premiss for utforming av lokalsamfunn og bebyggelse Byspredning og trafikktrengsel i byområdene Bilismeprioritert transport og byutvikling er Ressurskrevende Tar bort muligheter for mer miljøvennlig transport Gir som regel lite attraktive lokalsamfunn og bysentra
8 Hvorfor miljøvennlig GSK-transport for alle bør erstatte bilismen hvilke systemkrav må stilles? (5) Miljøvennlig og bærekraftig i en rettferdig verden Hensynet til klimagassutslipp og rettferdig global fordeling av energibruk; 90 % reduksjon i per capita klimagassutslipp er nødvendig i de rike landene innen 2030 Ny teknologi kan ikke alene gi oss klimanøytral transport hurtig nok Sterk omlegging av bilbruk, reisevaner og aktivitetsmønster kreves i hele landet, ikke bare i storbyer
9 Hvor mye ressurser kan vi tillate oss å bruke på luksusproblemer i de rikeste landene, f. eks. i Bodø? Verdens fattige kommer til å se oss på internett og mobilen! Kilde: Høringsutgave, reguleringsplan for ny Rv 80 Foto: Nordland fylkeskommune
10 Bilen: Populær og praktisk for de fleste i Norge Motoriserte reiser pr innbygger, km/døgn Innenlands reiser Personbil 7,4 24,4 32,4 Buss, drosje, leiebil, mc 4,8 3,6 4,3 Bane 1,5 1,7 2,1 Sjø 0,4 0,4 0,5 Luft 0,2 1,4 2,6 I alt 14,3 31,5 41,9 Datagrunnlag: SSB Derfor har vi fått en samfunnsformende bilisme!
11 En formidabel oppgave for det bilbaserte Norge Reiser utført i mai/juni 2009 av bosatte i Bodø, Fauske og Saltdal kommuner Kilde: RVU Salten
12 Konvensjonell kunnskap om faktorene som påvirker reisemiddelfordeling er utilstrekkelig for en snuoperasjon, men dominerer modellene Studerte faktorer - jfr. TRL-report 593, 2004 og div. TØI-rapporter: Tilbuds- og frekvens-elastisiteter Pris-elastisiteter Tidsverdier for ulike deler av reisen Studier av hypotetiske valg mellom kvalitetsfaktorer Reisekostnader Biltilgang, parkeringstilbud og pris, kjøreavgifter, etc Få studier (ingen tall) av endringer i nettverk og enkel, brukervennlig design, merkevarebygging etc. Ingen effekttall for en radikal fornyelse av kollektiv- og gang/sykkelsystemene i samspill med arealtilpasning!
13 Bilreiser etter reiselengde 100 % 90 % 80 % % av reiser med bil 70 % 60 % 50 % 40 % % av personkm med bil 30 % 20 % 10 % 0 % 0-2 km 2-5 km 5-10 km km > 20 km Alternativ: Gange og sykling Kilde: TØI-rapport 1002/2009 Alternativ: Kollektiv transport
14 Kollektiv transport som virkemiddel i klimapolitikken selv om også den bruker energi! Ikke bare et spørsmål om utslippsfaktorer! Høykvalitets kollektivtransport kan: Gjøre det lettere å redusere bilbruk praktisk og politisk Erstatte energi- og arealkrevende vegbygging Redusere areal- og ressursbehov til bilparkering Gi kapasitetssterk tilgjengelighet til tette, attraktive bykjerner Bidra til å styre byutvikling og arealbruk i en mer bærekraftig retning, bl.a. ved å gjøre det lettere å bygge tettere Stimulere overgangen fra bilavhengig samfunn til et mer bærekraftig GSK-samfunn Bidra til økt likestilling i transportmuligheter og bredere samfunnsdeltakelse for alle Derfor er kollektivtransport en del av Løsningen!
15 Kollektivtransportens velferdsoppgaver Samfunnets fremtid og regionens økonomiske levedyktighet og konkurranseevne Skoleskyss, barns og unges oppvekstkår Tilgjengelighet til utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter for bevegelseshemmede, ungdom og studenter Trivsel og helse for eldre Øke mulighetene for en alderdom i eget hjem, utenom kostbare institusjonsplasser med stor mangel på arbeidskraft Kollektivtransport med kvalitet en viktig del av lokalsamfunnets og regionens infrastruktur!
16 Kollektivtransporten må bli skjelettet i en bærekraftig regional struktur Idékonsept, Newman & Kenworthy 1999:
17 Et fastlagt kollektivt reisenettverk som grunnlag for areal- og transportutviklingen Tegning: Truls Lange, Civitas
18 Et fastlagt kollektivt reisenettverk som grunnlag for areal- og transportutviklingen Tegning: Truls Lange, Civitas
19 Visjonen: Ett samlet reisenettverk for alle i alle regioner enklere og mer for pengene i 2020!
20 Kombinere linjetrafikk og bestillingstrafikk Anropsstyrd resa i ett område Anropsstyrda turer på linje Anropsstyrd flextrafik med mötesplatser Byte till/från linjetrafik
21 Svensk snuoperasjon for kraftig markedsvekst Sektorns produktionstänkande måste ändras till servicetänkande
22 Enkelt: Lett og trygt for alle å reise kollektivt Mindre er mer Kunnskap om tilbudet er avgjørende for bruken Selv om antall reiser er uendret, byttes brukerne stadig ut Sjeldenbrukerne utgjør det største potensialet Mange bilister tror tilbudet er dårligere og dyrere enn det er Hvert år skifter mange bolig, arbeidssted, skole og reisemønster Jo enklere og tydeligere tilbudet er, jo lettere er det å markedsføre og desto lettere å ta i bruk Tegning: Truls Lange, Civitas
23 Fra virvar til samordnet reisenettverk?
24 Så få linjer som mulig Enlinjeprinsippet Pendelprinsippet Tegning: Truls Lange, Civitas
25 Konvensjonell, direkte linje strategi Forsteder Indre by Typisk resultat: Mange linjer Få lokale reisemuligheter i forstedene Ujevne intervaller i radielle korridorer; leder til konvoy-kjøring og ineffektive tilbud i korridorene Overkapasitet i de radielle korridorene utenom rushtider Tvungne reiser via bysentrum Busstrengsel i sentrumsgater Komplisert knutepunkt i sentrum Kostbar, arealkrevende bussterminal i bysentrum Sentrum
26 Integrert nettverk strategi Forsteder Indre by Typisk resultat: Få linjer Lokale reisemuligheter i forstedene Høy servicekvalitet i radielle korridorer Mindre trengsel i sentrum Flere små og mer effektive omstigningpunkter Ingen stor sentrumsterminal Bedre betjening av indre by Støtter opp under effektiv rolledeling mellom ulike transportmidler, linjetyper og typer av busser Sentrum
27 Enkelt linjenett selv i storbyen København Foto:
28 Så høy frekvens at du kan glemme tidtabellen, men uten trengsel og forsinkelser Rullende fortau Tegning: Truls Lange, Civitas Kilde: et al. 2005
29 Enkel tidtabell uten fotnoter Tegning: Truls Lange, Civitas
30 Bud 7: Du skal gi bussen full fremkommelighet Kostnad pr busskm; NOK Moss Drammen Reisehastighet, km/time Foto:
31 Grønt lys når det trengs! og melding til kundene om når bussen kommer!
32 Rett frem i rundkjøringer Lorient Nordhausen Nantes Foto:
33 Stopp bare for å ta opp og sette av reisende Karlsruhe: Trikker og kombibaner kjører tvers gjennom byen med bedre punktlighet enn jernbanens stamlinjer også i rush! Foto:
34 Rett frem der det er mulig Effektive stamlinjer og lokal betjening er to ulike oppgaver Tegning: Truls Lange, Civitas; etter Paul Mees
35 Korte kjøreveier i betjeningsområdene Tegning: Truls Lange, Civitas
36 Effektiv utnyttelse av de ulike kollektivmidlenes egenskaper Kilde: K2020 Kollektivtrafikprogram för Göteborgsregionen
37 Ta på alvor at omstigning er en nødvendig del av kollektivtransporten med nye reisemuligheter Lund Foto: Bad Salzuflen Lemgo
38 Omstigningsmotstanden kan reduseres mye Typisk vektet reisetid med buss Betingelser for omstigning Representer over 30% av total oppfattet reisetid; generalisert reisetid Undersøkelser viser at byttemotstanden kan variere mye etter forholdene: Ubeskyttet, utendørs, ukoordinert tidtabell, lav frekvens 32 minutter Beskyttet, under tak, koordinert bytte, høy frekvens 4 minutter Gange Vente Forsinkelse På buss Bytte Gange Total Byttemotstanden omfatter: Del av reisen Gangtid ved bytte (vektet) Ventetid ved bytte (vektet) PLUSS en konstant byttestraff Kilde: Currie, Oslo 2007 Kilde: Currie and Willis (98) Australasian Transport Research Forum
39 Topp tilgjengelighet til stamlinjer og knutepunkter; til fots, med sykkel, buss og bil(?) Freiburg Foto: Houten
40 Integrer bil og sykkel med kollektiv transport Foto: [McClintock & Morris, 2003] Cambridge
41 Byer for mennesker integrert gang- og kollektivtrafikk i sentrumsområder Strasbourg Bayreuth Lemgo Göttingen Fotos:
42 Rett inn i og gjennom byens kjerne Cambridge Foto: Århus
43 Buss i bysentrum - Göttingen Buss er business Bussgate er miljøgate Foto:
44 Lettvint og enkelt for alle er også mest effektivt Foto:
45 Integrering eller segregering av trafikken?
46 Integrering! Kollektivtransport Gang- og sykkelruter Trafikkstøyskjerming P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P P
47 Integrert biltrafikk byens hovedproblem! Cairns Singapore Foto: Sydney
48 Integrert eller segregert i strøksgater? Oslo Foto:
49 Integrert eller segregert i knutepunkter? Oslo Strasbourg Foto:
50 Segreger biltrafikken! Kollektivtransport Gang- og sykkelruter Trafikkstøyskjerming P P P P
51 Et trafikksystem som er laget for å støtte opp under et bærekraftig byliv Prioritet til miljøvennlige transportmidler må være en premiss for trafikk- og byplanleggingen i storby. Strasbourg før og etter nytt transportsystem
52 Et trafikksystem som er laget for å støtte opp under et bærekraftig byliv også i mindre byer og tettsteder er arealeffektiv transport å foretrekke Kristiansand; Foto: Miljøverndepartementet
53 Alt får plass i gata når bilene sendes andre veier Freiburg, før: kjt./d Foto:
54 Bilfrie soner velkjent konsept med suksess Ingolstadt
55 .og varelevering, og universell tilgjengelighet! Kristiansand Foto: Freiburg
56 Sammenheng mellom miljø og byliv Gehls kvalitetskrav: Oslo Foto:
57 Sammenheng mellom miljø og byliv
58 Sentrumsutvikling og handel i Freiburg Foto: Miljø for handel Miljø for bil
59 Strategi for handel og senterstruktur Møte trusselen mot bysentrum og bydelssentrene fra bilorientert, arealkrevende handel?
60 Nei til sentrums-varer i bilbaserte områder
61 Ja til å styrke handel i senterområder Foto:
62 Handel og kjøpesenter der folk bor og arbeider og kollektivbetjent 100 % 90 % 80 % 70 % 33 % 23 % 13 % 22 % 18 % 17 % 24 % 7 % 17 % Kunders reisemåte til 49 ulike kjøpesentre i Norge, Sverige og Danmark, vinteren 2006/7 60 % 50 % 22 % 42 % 58 % 54 % 60 % 69 % 85 % 61 % Koll. Bil G/S 40 % 68 % 30 % 20 % 10 % 45 % 35 % 29 % 24 % 22 % 15 % 8 % 9 % 22 % 0 % Sentralt Halvsentralt Eksternt Alle Lokalisering Godt Middels Dårlig Godt Middels Dårlig Godt Middels Dårlig Koll.tilbud
63 Samspill for mer miljøvennlig transport Tappiolasenteret ved Helsinki Klassisk byplanlegging virker fortsatt! Foto:
64 T-banestasjon: Rett sted for miljørettet handel Kombinere Null bilbruk og Plussenergi-senter?
65 Integrert byutvikling Arealplanlegging og transportpolitikk må være integrert Freiburg Foto:
66 Ny utbygging kollektiv på plass ved innflytting 2005: 278 pbiler/ 1000 innb. Ca innb. Foto:
67 Ny design av boligområder Vauban, Freiburg Foto:
68 Arealplan for redusert bilbruk: Houten, NL Foto:
69 Miljøbyens løsninger gir de mest attraktive lokalsamfunn
70 2. Noen eksempler på løsninger for ulike typer regioner i Norge De mest spredt bebygde distriktene Små byer og tettsteder med omland De mellomstore byene Storbyen Oslo
71 Tilpass nettverket til byens struktur og størrelse a. Storby b. Mellomstor by c. Småby d. Stort tettsted e. Lite tettsted f. Stasjon, kai eller ekspressbuss-stopp Tegning: Truls Lange, Civitas
72 !
73 Løsningen: Anropstyrt trafikk + Linjetrafikk
74 Alle reiser kan foregå i kollektivtrafikken Linjetrafik Skolskjuts Färdtjänst Sjukresor
75 Studere reisekjeder og samordne avgangs- og åpningstider Tegning: Truls Lange, Civitas
76 Kollektivløsninger for småbyer og distriktsentra Etablering av knutepunkt/ skysstasjon i eller ved sentrum Integrert takting av linjer som møtes i knutepunktet Bestillingstrafikk hvor og når linjetrafikken ikke kan tilby minst en avgang pr time
77 Integrert takting i knutepunkter Takting av linjer multipliserer reisemulighetene Tegning: Truls Lange, Civitas
78 Schaffhausen/Neuhausen innbyggere (2005) 272 kollektivreiser pr innb./år Normaltrafikk 6 avg./time 52 % takstfinansiert Årlig tilskudd = 1300 NOK/innb. Foto:
79 Eksempel takting i Lemgo Foto:
80 Ett system for sømløse reiser med taktet linjetrafikk og fleksibel bestillingstrafikk - Lillehammerkonseptet 2/3 av de bosatte i Lillehammer, Gausdal og Øyer med timetrafikk eller bedre? 1/3 av regionen med bestillingstrafikk? 7 linjer i takt på Lillehammer skysstasjon for hele regionen? 1-4 avganger pr time i normaltrafikk Takting med jernbanen ikke mulig uten bedre infrastruktur på Østlandet Tegning: Truls Lange, Civitas
81 Taktprinsippet - Utfordringer fra konsept til praksis Bilkø i sentrum Svekket betjening av sentrum Ugunstig bystruktur Prioritet til kort gangavstand Økonomiske begrensninger Kritisk kjøretid
82 Taktprinsippet - Utfordringer fra konsept til praksis Ca Reaksjoner blant publikum + Noen fulle busser = ny skreddersøm med flere enveis omveier, svært forskjellig driftstid for ulike linjer Dvs. nye avvik fra konseptet!
83 Bedre sentrumsbetjening i Lillehammer? Konseptrapporten Bybussnettet
84 Bedre sentrumsbetjening? Kommunedelplan 2006
85 Nytt løft i Lillehammer?
86 Taktet linjetrafikk i hele Mjøsregionen? Tegning: Truls Lange, Civitas Kilde: TØI-rapport 960/2008
87 Kollektivløsninger i mellomstore byer Samle linjer i noen hovedtraseer for å skape høy frekvens Samordne tidtabeller for flere linjer i fellestraseer Utfylle linjetrafikken med bestillingstrafikk
88 Slå sammen linjer for å forenkle og få høy nok frekvens unngå fallgruven med å legge til nye linjer Konsentrere innsatsen Tegning: Truls Lange, Civitas Kilde: et al. 2005
89 Høy frekvens ved koordinering av tidtabeller Når trafikkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å ha høy frekvens hele veien Tegning: Truls Lange, Civitas
90 Metrobuss i Kristiansand
91 Kilde: Ingemar Lundin
92 Jönköping tenk sporvogn, kjør buss Foto:
93 Når bussen går oftere, er det lurt å gå lenger Tegning: Truls Lange, Civitas
94 Pendelkonseptet Tegning: Truls Lange, Civitas
95 Sentral busstasjon en kostbar fallgruve Fredrikstad
96 Enkelt, og effektivt Gir: Nye reisemuligheter Mer effektiv drift Bedre kapasitetsutnyttelse Mindre trafikkareal i sentrum Færre busser Færre linjer Flere passasjerer Krever: Regulering i endene Nye skifte- og pauserutiner for førerne Pålitelig fremkommelighet Tegning: Truls Lange, Civitas
97 Superbuss med samme brukerkvalitet som bybane Nantes Foto:
98 Superbuss på nedbygget innfartsåre i Nantes Foto:
99 Superbuss Nantes noen fakta Rutetilbud: 4 min. intervall i rush, 6 min. utenom rush Hastighet: km/t, mot 15 km/t før omleggingen Passasjerer: Fordoblet busstrafikk i korridoren; reiser/dag etter første år med ytterligere økning senere Biltrafikk: Halvert døgntrafikk i korridoren, størst reduksjon i rushtimene Billettinntektene dekker 100 % av bussdriftens kostnader Oppnådd gjennom en kombinasjon av kraftig forbedret kollektivtilbud og redusert kapasitet og hastighet for biltrafikken.
100 Rouen - Superbuss Kan gå ned til 5,7 m kjørebanebredde ved holdeplass Kilde: Steinar Simonsen
101 Rouen Superbuss prioritert i ett kjørefelt Foto:
102 Rouen Knutepunkt med tak Foto:
103 Potensial i Trondheim - idéskisse 3-4 linjer med 5-10 minutters intervall kan dekke 88 % av byen innen 5 min. gangavstand? A 24 km 50 min. B 22 km 50 min. C 19 km 35 min. D 16 km 32 min. B + C (nesten hele) kan evt. driftes som en ringlinje 4-dørs leddbusser? I tillegg: Lav-frekvente linjer og anropstyrt bestillingstrafikk
104 Fase 1 Norges første BRT-prosjekt? Superbuss 1 kan erstatte ca 5 eksisterende busslinjer men vil infrastrukturen holde mål?
105 Framtidig busstilbud Anbefalt konsept i Bodø
106 Anbefalt konsept for buss i sentrum
107 Høystandard infrastruktur for buss i Bodø millioner kroner Høystandard hovedtraseer for buss Ca 15 hovedholdeplasser som fyrtårn for en ny tid Ca 90 andre høystandard holdeplasser En slik infrastruktur med hyppig og effektiv drift kan, sammen med jernbanen og kollektivterminalene, erstatte bilvegnettet som byens ryggrad for persontransport. Da kan den også være med på å styre arealbruk, bystruktur og folks lokaliseringsvalg.
108 Osloregionen Norges eneste storby Løsningsprinsipp i storbyer Trafikkgrunnlag for banebetjening Nettverk med optimal frekvens Sentrum er ikke det dominerende reisemål Mange knutepunkter og tverrforbindelser Integrasjon av alle driftsarter Glem klokka; rullende fortau Unngå trengsel og forsinkelser Miljøprioritert gatebruk Sterk styring av biltrafikk
109 Satsing på stamlinjer med høy frekvens Langt igjen til Superbuss-standard. Eller bybane for høyere kapasitet pr avgang og meter gatebredde?
110 Kombiner regionale ekspresslinjer med lokale, fullstoppende linjer Krever et felles driftskonsept for alle kollektivmidler! Tegning: Truls Lange, Civitas
111 Vegnettet må ombygges for kollektiv transport Tegning: Truls Lange, Civitas
112 For mange biler i byen? Bygg om innfarten, sett inn høystandard buss i stedet! Superbuss på innfartsåre i Nantes kjt/d kjt/d
113 Superbussen styrer trafikksystem og biltrafikk Foto: Transportforum
114 Benytt informasjonsteknologi til styring av biltrafikkens volum, sammensetning og fart Forsøket med trengselsavgift i Stockholm
115 Mind the gap Dagens strategier for utviklingen av transportsystem og bystruktur i Oslo og Akershus Oslo kommuneplan 2008 Akershus fylkesplan (9) Oslopakke 3 Ruters K2010 NTP - Statens veg- og jernbanestrategier? Karakteristikk: Helt utdaterte i forhold til vekstprognosene Helt utilstrekkelig i forhold til klimautfordringene Ingen samordnet regional ATP-strategi med tilhørende organisasjon for gjennomføring
116 Strategi for en bærekraftig ATP-region i 2030 Grovt anslag; illustrasjon: Biltrafikk = ca 200 Utslipp, CO 2 -ekv Biltrafikk og utslipp = % Bedre bilteknologi Ca 30 % bilreiser overføres til kollektivtransport Oslo Akershus Bortfall, gang/sykkel Mål: Utslipp = 50% av i følge SVRØ-Klimastrategi 2030 i følge K2010s trafikkprognose
117 Klimatilpasset strategi for Oslo/Akershus? Anslag, illustrasjon: Millioner motoriserte reiser/år Bilreiser Kollektivreiser 608 Bil + 38 % % ! 242 Koll + 49 % K2010 Klima-alt ,1 mill. innb. 1,5 mill. innb.
118 Ruters visjon - ideskisse Et helt nytt ekspressmetrosystem med 15 nye Miljøbyer
119 Sterkere satsing på Østlandsbyen? Vil trolig skape større motorisert transportarbeid og høyere andel bilbruk Større krav til utbygging av veg og bane, som vil bidra til økt etterspørsel Alternativ: Sterkt økte priser for motorisert transport; dvs. en mindre integrert Østlandsby
120 Regionforstørring skaper mer trafikk Sannsynlighet for pendling og besøksreiser etter reisetid med bil fra bolig til regionsenter Sannsynlighet 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Pendling Andre besøk Undersøkelser i Münchenregionen etter 1970-tallets banebygging har vist at også forbedret banetilbud kan bidra til regionforstørring og mer transport Reisetid med bil (minutter) Kilde: Engebretsen, Ø., TØI-rapport 978, 2008
121 God plass til 2 mill. innb. Osloregionen ,1 millioner innbyggere km 2 landareal 223 innbyggere pr km 2 Stockholmsregionen ,0 millioner innbyggere km 2 landareal 308 innbyggere pr km 2
122 Lav tetthet i det meste av regionen Bosatte pr km 2, 2008/9: Bydel Sagene: Bydel Grünerløkka: Bydel Frogner: Bydel Gamle Oslo: Bydel Grorud: Bydel Vestre Aker: Oslo tettsted ialt: små tettsteder i regionen: innbyggere inn på dagens tettstedsareal? Oslo tettsted: innb./km 2 Øvrige tettsteder: 2 591
123 Samordne byutvikling og kollektivsystem Utvide kollektivbyen med et høystandard kollektivnett Satse på Oslo tettsted i hovedaksen Drammen Gardermoen Styrke banenes trafikkgrunnlag i vestre del av den skjeve byen
124 Styrke kollektivtilbudet utenfor indre by Andel reiser med bil til/fra bolig RVU 2000
125 To hovedstrategier for økt kapasitet og kollektivandel i Osloregionen, bør utredes A. Ny banetunnel gjennom Oslo indre by A1. Del av nytt nasjonalt lyntognett Bergen-Oslo-Gøteborg/Stockholm/København; Stavanger/Kristiansand-Oslo-Trondheim Oslo S eneste stopp i regionen? A2. Del av regional ekspressmetro Ny tverrforbindelse mellom hovedsentra i regionen, f eks. Sandvika Lysaker Skøyen Majorstuen Sagene Økern Furuset Lørenskog Lillestrøm Må knyttes til byutvikling og ses i sammenheng med nasjonalt banenett og lokal kollektivbetjening Trase og stasjoner som dekker tunge reiserelasjoner og mål Finansiering må sikres for hurtig realisering; etappestrategi nødvendig Løsning bør søkes fastlagt i løpet av 4-5 år, slik at andre prosjekter og byutvikling kan tilpasses den nye tunge infrastrukturen på lengre sikt Et tungt prosjekt å gjennomføre, med mange år før nytten kommer
126 To hovedstrategier for økt kapasitet og kollektivandel i Osloregionen, bør utredes B. Ombygging av veisystemet for nye tunge traseer for superbuss og bybane; evt. kombibane Ta kjørefelt/kapasitet fra biltrafikk som ikke er i samsvar med klimapolitikken og miljømålene Etablere flere høystandard buss- og bybanetilbud til langt lavere kostnader enn de tunge banesystemene vil kreve Langt raskere å etablere, med etappevise forbedringer over mange år
127 Konklusjoner 1. Dagens strategier for utviklingen av transportsystem og bystruktur i Oslo og Akershus gir helt utilstrekkelige svar på klima- og miljøutfordringene 2. Oslo og Akershus har rikelig plass for 2 millioner innbyggere i 2060 (eller tidligere), men ATPstrategien må overskride begrensningene som settes av dagens kommune- og tettstedsstruktur 3. Det haster med å fastlegge en ny, regional ATPstrategi som må bygge på kombinasjon av strategi A og B, samt helt nye prinsipper for miljørettet transport og byutvikling, og være både regionalt og nasjonalt forankret
128 III. Iverksetting av nytt GSK-system? Krever en nasjonal strategi som inkluderer et oppgjør med bilismen som samfunnspremiss
129 Det må erkjennes at bedre veier for biltrafikk er en vesentlig del av klimaproblemet Sammenhenger i følge foreliggende forskning Kilde: Strand, A. et al, TØI-rapport 1027, 2009
130 Nasjonalt klimamål må legges nærmere global rettferd Global rettferd, maks. + 2 O C
131 Det må lages en tung, nasjonal satsing på å utvikle kollektiv og miljøvennlig transport Ett samlet reisenettverk for alle, også for sektorenes kjøp av transporttjenester (inkl. helsesektoren!) Driftskonsepter som styrer investeringene i infrastruktur Ny, langsiktig og styrket finansiering Kollektive stamlinjer og knutepunkter som bindende premiss for regionale og kommunale arealplaner og alle tunge lokaliseringer; inklusive Statens!
132 Oppsplittet ansvar gjør det ikke lettere Kilde: Killi, Jernbanforum 2006
133 Det må lages en tung, nasjonal satsing på å utvikle kollektiv og miljøvennlig transport Organisering og kompetanse som gjør det mulig å flerdoble kollektivtransportens markedsandel Nasjonalt direktorat for kollektivtransport som kompetansesenter for regionale administrasjonsselskap Sterk satsing på bruker- og målorientering av hele transportsektoren Øvrig transport-, skatte- og avgiftspolitikk må bygge opp under visjonen
134 Et nasjonalt reisenettverk som i Sveits
135 Status gir suksess: Bryllup på bussen TransMilenio SA Source: Breithaupt 2006 TransMilenio, Bogota
136 Vi kommer aldri til Soria Moria hvis vi fortsetter å bruke mest ressurser på å bygge veier og kjøre bil i feil retning! Soria Moria Slot - Th. Kittelsen 1909
Attraktiv og konkurransedyktig kollektivtransport - 18 bud
Attraktiv og konkurransedyktig kollektivtransport - 18 bud Forskningsleder Gustav Nielsen, TØI Bystrategi Region sør Bystrategisamling i Drammen, 26. mars 2009 Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk
Detaljerinnbyggere utfordringer for arealog Osloregionen med 2 millioner transportpolitikken Innspill til debatt i Polyteknisk forening 3.2.
Osloregionen med 2 millioner innbyggere utfordringer for arealog transportpolitikken Innspill til debatt i Polyteknisk forening 3.2. 2010 av gustav.m.nielsen@gmail.com 3.2. 2010 Tre hovedspørsmål 1. Hva
DetaljerBrukervennlig og forenklet kollektivtransport i Hordaland Løsningsprinsipper og kommunenes rolle
Brukervennlig og forenklet kollektivtransport i Hordaland Løsningsprinsipper og kommunenes rolle Seniorkonsulent Kommuneseminar, Bergen 22. mai 2013 gustav.m.nielsen@gmail.com 22.05. 2013 20 bud for å
DetaljerBuss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper
Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer
DetaljerTransportens miljøutfordringer - hva sier forskningen om effekter av tiltak i areal- og transportpolitikken?
Transportens miljøutfordringer - hva sier forskningen om effekter av tiltak i areal- og transportpolitikken? Seniorkonsulent Samferdsels- og bykonferansen 2010 Kristiansund 17. mars 2010 gustav.m.nielsen@gmail.com
DetaljerSømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?
Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen? Konferanse Strategisk kollektivplan Oppland fylkeskommune, Lillehammer 2. juni 2016 gustav.m.nielsen@gmail.com 02.06.2016 2008: «Du skal lage
DetaljerVanskelige, men viktige prioriteringer
Vanskelige, men viktige prioriteringer Fem utfordringer for politikere som vil ha et mer effektivt og konkurransedyktig kollektivnett i byer og distrikter Seniorkonsulent Skyss, Bergen 9. april 2014 gustav.m.nielsen@gmail.com
DetaljerFramtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling
Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni
DetaljerBestillingen og rammene
Bedre kollektivtransport i distriktene - Råd om utforming av tilbudet for kollektiv og offentlig betalt transport i distrikts- og småbyregioner Presentasjon av TØI-rapport 887/2007 av Gustav Nielsen, TØI
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerDen gode byen og sykkelen
Den gode byen og sykkelen Bymiljøkvalitet som premiss for trafikkplanlegging Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Den nasjonale sykkelkonferansen, Stavanger 23. oktober 2006 Innledning For
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerByttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming
Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming Medforfatter/illustrasjoner: Truls Lange Kollektivforums årskonferanse TØI, Oslo 6. februar 2017 gustav.m.nielsen@gmail.com 06.02.2017
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerByene i lavutslippssamfunnet
Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
DetaljerBystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
DetaljerKollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde
Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerBypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015
Bypakker/Kollektivplaner Geir Steinar Hanssen 11.November 2015 Foto: Foto: Thor-Wiggo Berit Stensland Skille Tidsplan for arbeidet Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen MÅLSTRUKTUR Hovedmål Fremkommelighet:
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerTankene bak rapport og strategier
Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerMiljø og kollektivtrafikk
Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerPlan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss
Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4
DetaljerMiljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse
Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerFra nedtur til opptur i Bodø
Fra nedtur til opptur i Bodø Hva har skjedd hva kan vi lære? Seniorkonsulent Kollektivforums årskonferanse, Oslo 1.-2. februar 2016 gustav.m.nielsen@gmail.com 01.02. 2016 Dette innlegget Bodø kort presentasjon
DetaljerKundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
Detaljerfordoble antall kollektivreiser?
Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerRegionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerByutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet
Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Anne Beate Tangen Trondheim 23. april 2012 1 Bærekraftbegrepet 2 Bærekraft = attraksjonskraft 3 Byutvikling for mennesker 4 Vi trenger gode møteplasser 5 Legge til
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerByreiser sett med fugleperspektiv
Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser
DetaljerAreal + transport = sant
Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerKollektivtransporten i
Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av
DetaljerUtviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene
Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene Innlegg på Miljøverndepartementets møte 5.5.09 1. Ruters strategiske planer 2. Krav til kommunene Analysesjef Truls Angell,
DetaljerBYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)
BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerSentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?
Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging
DetaljerKollektivtransport som virkemiddel for en. bærekraftig og attraktiv by. - 19 bud. Kollektivkonferanse i Grenland, Porsgrunn 5.
Kollektivtransport som virkemiddel for en bærekraftig og attraktiv by - 19 bud Forskningsleder Gustav Nielsen, TØI Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune: Kollektivkonferanse i Grenland, Porsgrunn
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerVegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner
Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerRuters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør
Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur
DetaljerNår bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?
Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums
DetaljerHvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?
Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge
Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med
DetaljerKlimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst
Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster
DetaljerANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER
ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat
DetaljerHvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?
Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren? Fagseminar miljøstrategi, Hordaland fylkeskommune, 5.6.2013 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder,
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerHøystandard kollektivtransport i Trondheim
Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerKollektivløsning til Fornebu
Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,
DetaljerPRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad
PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Hovedprinsipp Enkelt å bruke Enkelt å kommunisere Kunder Eier Ansatte Synlig i vegsystemet Gjennomført konsept Grunnlag
DetaljerBefolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerArealplanlegging og reisevaner
Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst
DetaljerKollektivtransportens finansieringsbehov:
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største
DetaljerT-bane buss og trikk i Oslo
T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerNSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft
NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet
DetaljerE18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
DetaljerNTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?
NTP 2018-2029 Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? Alberte Ruud, NTP-sekretariatet Bystrategikonferansen SVV Region sør 8. mars 2016 Økonomiske rammer Milliarder
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerRestriksjoner på bilbruk og parkering
Restriksjoner på bilbruk og parkering Bilen bør stå men hvor? Jan Usterud Hanssen Kollektivtransportforum 21. mai 2014 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre
DetaljerByutvikling og kollektivsatsing i NTP
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene
DetaljerMer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen
Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer
Detaljer