ER SVARET JA, BØR VÅRE BØHLEHUS VÆRE NOE VI LEVERER ETTER DERES ELLER VÅRE TEGNINGER VI FØRER EN HØY STANDARD I VÅRE HUS TIL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ER SVARET JA, BØR VÅRE BØHLEHUS VÆRE NOE VI LEVERER ETTER DERES ELLER VÅRE TEGNINGER VI FØRER EN HØY STANDARD I VÅRE HUS TIL"

Transkript

1

2 GÅR DE KED BYGGEPLANER?. ER SVARET JA, BØR VÅRE BØHLEHUS VÆRE NOE FOR DEM. VI LEVERER ETTER DERES ELLER VÅRE TEGNINGER FERDIGHUS FOR ET HVERT BEHOV. VI FØRER EN HØY STANDARD I VÅRE HUS TIL DISTRIKTETS ABSOLUTT LAVESTE PR ISER, VI FØRER ALT I TRELAST, BÅDE RULAST OG HØVELLAST. TA KONTAKT MED OSS, ENTEN VED ET PERSONLIG BESØK, ELLER RING TLF BØHLE BRUK A/S 2

3 FORORD I all beskjedenhet: Alle gode ting er tre. Her kommer det tredje nummer av "Ramnesiana". Det kan se ut som om redaksjonen er noe ambisiøs iår, for som ifjor øker vi sidetallet med fire, og dermed er vi oppe i 48 sider. Vi bringer innholdsfortegnelsen som vanlig på siste omslagsside, og der vil dere kunne registrere at mye av dette nummer er viet huset på Brår og alt som er skjedd i den forbindelse. Ellers bringer vi en ny artikkel av Rolf Sørensen om Ramnes' geologiske historie. Den er fyldig og god, og bringer interessant stoff fra dette felt. Arnt Brekke er bidragsyter også denne gang, nemlig med en artikkel om posten fra oldtiden og frem til idag. Kaare Frøland svikter heller ikke, han skriver bl.a. om Venstrevalgkamp i Ramnes; i 1890-årene. Referat fra årsmøtet i 1980 vil du finne, og om en bryllupsgjests utstyrsliste kan Arnt Brekke berette. Rusleturen i 1979 er med, og dessuten opplysninger om hvor årets rusletur skal gå. Redaksjonen avsluttet sitt arbeide 2. juni, og vi håper at "Ramnesiana" blir å finne i postkassene før sommerferien. God fornøyelse! 3

4 Årsmötet 1980 Hamnes Historielags årsmøte 1980 ble holdt på lokalet Kirkeborg onsdag 5.mars. Møtet ble ledet av formannen Hans Ramm, som kunne ønske mange fremmøtte velkommen. Sekretæren Olav Nese jr. leste årsberetningen som bl.a. fortalte at laget nå har 145 registrerte medlemmer. I 1979 ble holdt fire styremøter, to medlemsmøter og en sommertur med Fon kirke som utgangspunkt. Beretningen var ellers i stor grad viet Brår gård og arbeidet med å bevare dette sted. Brår kan bli til glede og berikelse for dagens og fremtidens slekter, het det blant annet. På møtet redegjorde formannen i finansieringskomiteen for Brår, Kaare Frøland, for komiteens arbeide. Komiteen har bestått av Kaare Frøland, formann, Sigrid Ramm og Gerd Sæther. Avtale er gjort med grafikeren Hans Gerhard Sørensen om salg av et grafisk arbeide i størrelse ca. 35 x 50 centimeter med motiv fra Ramnes. Bildet skal hete "Mot Re" og vil fremstille Kongens menn på vei mot Re i 1177" Avtalen går ut på at historielaget får 200 nummererte og signerte eksemplarer av kunstverket, som igjen skal selges for 500 kroner pr. stk. Inntekten skal i sin helhet gå til restaureringen av Brår. Det betyr en bruttoinntekt på kroner. Det er stor interesse for kunstverket, noe forhåndsbestillingen viser. Med bestilling på årsmøtet var allerede 40 ekspl. solgt, og bare det betyr en bruttoinntekt på kroner. (Når dette nummer av "Ramnesiana" leses, er ca. 100 ekspl. forhåndssolgt - og det uten av det er reklamert noe særlig for kunstverket!). Bildet skal være ferdig i sommer. På årsmøtet foreslo finansieringskomiteen at husstyret fikk årsmøtets fullmakt til å ta opp et lån på kroner til dekning av de mest presserende utbedringsarbeider på Brår. Dette ble enstemmig bifalto Lånet skal tilbakebetales i sin helhet av inntektene på salg av "Mot Re". I statuttene for kommunens overdragelse av Brår til historielaget heter det bl.a. at laget kan ta opp lån inntil kroner, men lån utover denne sum må først forelegges formannskapet til godkjennelse. Historielaget er lite interessert 4

5 i store lån, men man er på sikker grunn ved å låne 50,000 kroner. De nær forestående arbeider er å få tett tak, samt få skikk på det elektriske anlegg og toalettanlegget. Det er søkt om midler til dette hos Norsk Kulturråd, fylkeskulturstyret i Vestfold samt Vestfold fylkeskommune. Hittil er vist stor interesse for Brår, som vil bli benyttet til historielagets møter, til annen møtevirksomhet og sikkert også til kurser, bl.a. i kunstvevning. Det kreves stor innsats fra historielagets medlemmer. Finansieringskomiteen har ikke villet gå de tradisjonelle veier med loddsalg, basarer, loppemarkeder etc. i konkurranse med kommunens øvrige foreninger. En del dugnadsarbeide må påregnes, men startkapitalen skal først og fremst skaffes til veie gjennom salg av "Mot Re". Hans Ramm takket finansieringskomiteen for et godt utført arbeide, og håpet at alle gode krefter i kommunen vil stå samlet om dette kultursted. På møtet ga Tore Asplin en orientering om "Ramnesiana", historielagets årsskrift, 1980-nummeret kommer ut i mai/juni, Gunnulf Flåtten orienterte om 100-års minnet for utgravningen av G-okstad-skipet. Det skal foretas to markvandringer - 18.mai og 2.pinsedag, mens hovedfeiringen blir 15.juni på selve kongshaugen på Gokstad, hvor Harald Sverdrup skal fremføre en prolog og hvor musikeren/komponisten Ivar lunde jr,s musikk skal spilles, Hans Ramm frasa seg gjenvalg, og til ny formann ble valgt Frederik Wedel Jarlsberg. Det øvrige styre ser slik ut: Annie Skaug, ny, Torbjørg Holtung, gj,v., Olav Nese jr., gj,st, og Gunnulf Flått en, gj,st, Varamenn (samtlige gjenvalgt): Stein Gulbraar, Tore Asplin, Dagny Tafjord og Lars Skaug. Husstyre for Brår: Hans Ramm, formann, Olav Anthonisen, Magne Førsund, Mildrid Nyhus, Thorleif Haug og Gunnulf Flåtten, Finansieringskomite: Kaare Frøland, formann, Sigrid Ramm og Gerd Sæther, Revisorer: Olav Bogstad og Eivind Bjune, Valgkomite: Kaare Frøland og Helga Bjerkø, Redaksjonskomite: Per Bjerkø, Håkon Westby og Tore Asplin. I bevertningspausen fortalte Astrid Flåtten litt fra et opphold i Jordan med besøk til Dødehavet, og efter pausen ble deltagerne presentert for gamle gårdsredskaper i form av en morsom gjettekonkurranse. 5

6 Brårtunet sikret Hans Ramm, Helga Bjerkø og Gunnulf Flåtten på den første billedlige befaring av huset på Brår. Huset på Brår har vært gjennomgangstonen et par år nå. "Brårtunet i Ramnes er det betegnet i fylkeskulturstyrets dokumenter fra møtet der 27.mai, hvor kroner ble bevilget som tilskudd til bevaring og restaurering av huset. Og Brårtunet er intet ueffent navn. Det er vel kjent at Ramnes kommunestyre har overdratt eiendommen vederlagsfritt til historielaget. Vårt medlem Olav Anthonisen har utarbeidet et omkostningsoverslag vedrørende istandsettelsen av hovedbygning og stabbur, og totalsummen for dette beløper seg til ca, kroner«historielaget vil forsøke å få utført det mest nødvendige utbedringsarbeide i 1980, og budsjettet for dette arbeide lyder på kroner. Beløpet er planlagt dekket ved gaver, arrangementer, dugnad, salg av Hans Gerhard Sørensens grafiske verk "Mot Re", samt tilskudd fra fylkeskommunen og Norsk Kulturråd. Eiendommen har en antatt omsetningsverdi på kroner, og dette beløp må således ansees som Ramnes kommunes bidrag til prosjektet,, Og det er intet dårlig bidragi - Det er med stor glede jeg registrerer vedtaket i fylkeskulturstyret, og det er også gledelig at stadig flere støtter opp om Brår, sier formannen i husstyret, Hans Ramm. - Nå er det om å gjøre å tette taket, få skikk på pipa, fikse det elektriske anlegget samt få orden på sanitæranlegget. Til å begynne med må vi reparere det vi har inne i hovedbygningen, men senere er det meningen å få til et sanitæranlegg hvor det gamle vedskjulet nå står» Utpå sommeren skal vi også foreta opprydding på gårdsplassen og anlegg av parkeringsplass, og til det trengs det dugnad e Vi har 6

7 mange på liste til dette. Dessuten vil jeg nevne at vi har fått mange gaver, og det sier vi mange takk til. Det er vårt håp å få møblert stuene inne i huset slik det så ut i slutten av forrige århundre og litt inn på dette århundre, og vi ber derfor alle som har gamle møbler og gjenstander som kan brukes til dette formål og som de selv ikke bruker, om å overlate det til oss. De kan bare henvende seg til f.eks. meg og G-unnulf Flåtten, så skal vi sørge for at det blir hentet. - Hva skal Brår brukes til? - Vi håper det kan bli et riktig fint kultursted. Ramnes Historielag skal ha sine møter der, og andre foreninger vil sikkert også benytte lokalene når det hele er satt i stand. Stevner og andre arrangementer kan det bli på tale å ha, og dessuten vil vi satse på en del kursvirksomhet, bl.a. kunstvevning. Mildrid Nyhus er med i husstyret bl.a. En råd for ungdommen skulle det vel også bli, sier Hans Ramm, som gikk av som formann i historielaget i mars, men som altså har påtatt seg den viktige jobben som formann i husstyret. Til venstre ser vi stabburet på Brår, som er rødt i farven og som har god plass inni. En fin kulturverdi på eiendommen. Under drar Helga Bjerkø slipesteinen for Hans Ramm. Begge har gjort - og gjør - en god jobb for historielaget. 7

8 Arild Svendsen: BRÅR GÅRD - RESTAURERING OG HVA SÅ? Brår Gårds skjebne er i den siste tiden vært vist adskillig oppmerksomhet, - og godt er det. Uten denne oppmerksomheten ville en kanskje måtte avskrive nok et kulturminne. Historielagets innsats for å ta vare på gårdens bygninger er prisverdig. Vi vet at det nå satses fullt ut på å skaffe midler til en restaurering. En slik restaurering er ressurskrevende både hva angår tid og penger, men det bør ikke forhindre at man nå begynner å tenke hvilken funksjon Brår Gård skal ha når det er ferdig restaurert. Det bør ikke være så vanskelig å enes om at det bør bli noe mer enn et kulturminne. En bygning som denne bør kunne tjene flere interesser, uten at det skal gå utover helheten. Våningshuset er såpass stort at det bør kunne romme flere aktiviteter, bl.a. en fritidsklubb. Spesielt kjellerlokalene synes egnet til et slikt formål. Men hva er så fritidsklubb? En del mennesker setter likhetstegn mellom fritidsklubb og høylydt diskotekmusikk, og har selvfølgelig avskrevet fritidsklubbens berettigelse. En fritidsklubb er imidlertid noe langt mer. Fritidsklubben tar i første rekke sikte på å gi all ungdom i lokalsamfunnet et sosialpedagogisk tilbud, dvs. at man gjennom en rekke aktiviteter som f.eks. musikk, dans, forming, turer, samtaler m.m. stimulerer til sosial kontakt og en meningsfylt tilværelse. Ungdomstiden er en " læretid ", og da tenker jeg ikke i denne forbindelse på tilegnelse av teoretisk kunnskap, men på sosial læring. I begrepet sosial læring ligger bl.a. at man gjennom kontakt med måte å være på og en uttrykksform som omgivelsene kan godta, men gir avkall på sin egenart. andre tilegner seg en uten at man samtidig 8

9 Sørfasaden av Brår-huset i strek av Liv Sivertsen. 9

10 Denne forberedelsen til voksenrollen forutsetter imidlertid at det er kontakt mellom ungdom og voksne også i fritiden. En fritidsklubb hvor det er voksne ledere gir mulighet til slik kontakt, samtidig som fellesskapet med jevnaldrende gir mulighet for å lære av hverandre. En fritidsklubb er basert på medlemskap, og klubbens medlemmer blir rekruttert fra lokalmiljøet. Dermed blir klubben en del av lokalmiljøet på lik linje med andre lag og organisasjoner. En klubb har også mulighet til å drive utadrettet virksomhet ved at den steller i stand arrangementer for andre grupper, f.eks. pensjonister, delta i innsamlingsaksjoner osv., osv. Ut i fra et slikt samarbeid skjer også gjerne en rekruttering til de frivillige ungdomsorganisasjoner. Også Historielaget har her en rekrutteringsmulighet. Det bør kunne være en almen enighet om at kontakt mellom ungdom og voksne er en forutsetning for at det ikke skal oppstå et motsetningsforhold. Restaurering av Brår Gård, samt etablering av fritidsklubb i kjellerlokalene er en ypperlig anledning til å skape en slik kontakt. Jeg tror at Historielaget vil være tjent med et slikt samarbeid, bl.a. fordi en vil dra nytte av en rekke statlige tilskottsordninger som kan være med på å delfinansiere restaureringen: " Tilskott til fritidsklubber for barn & ungdom" - ( Forbruker- og Administrasjonsdepartementet). - Her kan man få delvis dekning av utgiftene til utstyr og inventar, noe som kan komme andre enn fritidsklubben til gode dersom sambruk. ^ Videre finnes det " Tilskott til lokale kulturbygg" - forutsatt at samfunnshuset/ kulturbygget er åpent for all lovlig kultur- og organisasjonsvirksomhet. Denne tilskottsordningen administreres av Kirke- og Undervisningsdepartementet. I tillegg har også Kommunal- og Arbeidsdepartementet en tilskottsordning som heter " Tilskott til forsamlingslokaler og rekreasjonslokaler". Tilskottet gis til opparbeidelse av slike arealer og til kjøp/ og / eller ominnredning av bygg som skal brukes til eldresenter, ungdomslokaler eller mindre forsamlingshus. 10

11 At det nytter viser eksemplet fra Øre Vel i Moss - ( se Kulturnytt nr ). Velforeningen fikk der overta det gamle våningshuset på Øre Gård ( oppført i 1830). Der er et antikvarisk hus blitt tatt i bruk som vel-lokale, og virkelig blitt et sted for forskjellige aktiviteter. Hele restaureringen har kommet på kroner, i tillegg kommer inventar. Parallellene til Brår Gård er mange- så hvorfor ikke? Ballen kastes med dette over til husstyret for Brår Gård! D R I F T S M I D L E R T I L L A N D B R U K E T F 0 S S A N I N N K J Ø P S L A G N O R D R E F 0 S S A N M Ø L L E 3114 F 0 S S A N T l f P A R T N E R M O T O R S A G E R F Å R D U H O S O S S H O N D A J 0 R D F R E S E R E O G S Å R E V E T A L A U T O - S E R V I C E R E V E T A L T E L F,

12 Finansiering av BRÅR Restaureringsarbeidene ved Brår vil bli kostbare. Det vet vi, og historielaget vil nødig sette seg i for stor gjeld. Derfor må vi se oss om etter finansieringskilder. Det er søkt om tilskudd både fra Kulturfondet og fra fylkeskommunen. Styret har dessuten valgt en finanskomite bestående av Sigrid Ramm, Gerd Sæther og Kaare Frøland med sistnevnte som formann. Finanskomiteen har inngått avtale med grafikeren Hans Gerhard Sørensen, -mannen bak det kunstneriske utstyret til verket "Jord", -og dessuten æresmedlem i Ramnes historielag. Vi er enige om at Hans Gerhard Sørensen skal lage et grafisk arbeid i 4-5 farger, størrelse ca. 35 x 50 cm og med motiv fra Ramnes. Bildet vil hete "Mot Re" og vil framstille Kongens menn på veg mot Re i Avtalen går videre ut på at historielaget vil få 2 00 nummererte og signerte eksemplarer av dette kunstverket. Alle disse eksemplarer skal selges ut til inntekt for restaureringen av Brår. Prisen blir kr. 500,- pr. stk. Bildet vil være ferdig til avhenting eller utsendelse på forsommeren. Det er naturligvis ikke bare historielagets medlemmer som vil få anledning til å kjøpe et av disse bildene. Derfor gir vi også hele bygda dette tilbudet gjennom "Ramnesiana". Du kan bare klippe fra talongen, fylle den ut og sende den til finansutvalgets sekretær Sigrid Ramm, 3110 Ramnes (telefon ). Derved vil det nummererte bildet være bestilt. Det gjelder å være tidlig ute. HUSK: Vi selger bare 200 eksemplarer av dette enestående kunstverk. Du vil bli underrettet når bildet er ferdig. Hilsen Finansieringskomiteen klipp fra Til finansieringskomiteen v/sigrid Ramm 3110 RAMNES Jeg bestiller herved... eksemplar(er) av Hans Gerhard Sørensens "Mot Re". Pris kr. 5 00,- pr. stk. Bildet betales når det hentes den Adresse: 12 Telefon:

13 Bryllupsgjestens utstyrsliste Ole B, m/kone var buden i hans brordatters bryllup. Dette var i 1906 og i januar med over 20 kuldegrader og bitende snø. Det var omtrent 2 mil til den kirken hvor vielsen skulle finne sted, så de måtte kle seg godt. Kona på gården var en dyktig og omtenksom kvinne. Dagen før bryllupet la hun frem alt som mannen skulle ha på seg av klær og ting som han trengte på reisen og i bryllupet. Det ble ialt 47 deler, og her bringer vi listen: 1. Ulltrøye. 19. Et ullskjerf. 2. Ullunderbukse. 20. En ulster strømper. 21. En livrem strømpebånd vanter. 5. En hvit skjorte tykke reisevotter. 6. Et kravebryst. 24. Et ull hodeplagg m/ørelapper, 7. En nakkeknapp. 25. En bisamlue. 8. En gull halsknapp botforer m/skinnkant. 9. En gull brystknapp. 27. En klokke m/lenke. 10. En sløyfe lommetørklær løsmansjetter. 29. Lommebok gull mansjettknapper. 30. Pengepung. 13. En sort bukse. 31. Briller m/futteral. 14. Bukseseler. 32. En lommekniv. 15. En vest. 33. Tobakkdåse m/skrå. 16. En diplomat. 34. En pipe sko. 35. Røketobakk pulsvanter. 36. Fyrstikker. 37. En reisedram. 13 i

14 Kjøtthandel i Tønsberg Tønsberg, Torvet. Liv på Tønsberg torv i slutten av det forrige århundre. Tønsberg torv er ikke lenger hva det var, og da tenker vi først og fremst på årene før siste verdenskrig, da bøndene fra omegnskommunene kom til byen og solgte kjøtt frå fast plass på torvet. Fleskelørran har dette salget gjerne fått som navn, men fleskelørran var helst lørdagen før jul, det, da byfolket kom for å kjøpe flesk til jul. Flesketorvet heter det også, men egentlig het det bare Tønsberg torv og kjøttsalget der, Kjøttbodene var plassert nærmest Tønsberg Farvehandel og Barkaaker Meieri, som lå der hvor Sol Cigar nå holder til. Fra riktig gammelt av var Tønsberg torv stedet hvor bøndene solgte sitt kjøtt til bybefolkningen, Bildet til denne artikkel er hentet i Tønsbergs Blads arkiv og viser livet på torvet fra slutten av det forrige århundre. Så langt husker nok ikke Martin Gran eg, fra Revetal, som i mange år var med sin far Magnus Gran til Tønsberg torv for å selge kjøtt, Martin Gran er født i 1917 og fra ca var han stort sett fast med sin far på byturen. Her forteller han litt om denne handelen og hvordan den fortonet seg for ham: - Vi sto fast på torvet hver tirsdag, torsdag og lørdag. Far hadde dette som yrke. Vi hadde fast plass - nr. 82, og det var rett utenfor Barkaaker Meieri. Jeg var med da jeg hadde fri fra skolen, og da jeg sluttet folkeskolen mer fast, I de første årene kjørte vi hest, og særlig om vinteren kunne det være kalde morgener på den gamle veien fra Revetal over Fyllpå og inn til byen. Det var vinter- 14

15 føre til å begynne med og soramerføre fra Fyllpå, Inne i skauen der hadde vi stående en kjøttvogn med hjul, og så lesset vi kjøttet over på den. Det hendte vi fant vogna med hjula i været. Vi dro hjemmenifra ved 3-4 tiden om morgenen. Det hendte jeg tok toget inn til byen. Fra tidlig på 30-tallet leide vi bil av min onkel Georg Gran, Det kostet 12 kroner tur - retur Tønsberg med fullt lass. Han holdt sjåfør også. Da vi gikk over til bil, sto kjøttvogna på en gårdsplass i Tønsberg, og vi hadde en kar som dro den opp til god plass i køen foran kontrollen hos dyrlege Kragerud øverst i Torvgata, Køen gikk langt bortover Fayes gate. Så kom vi med bilen, og vi overtok plassen. Det gjaldt å være tidlig ute. Handelen begynte gjerne kl. 8, og de som ikke hadde fast plass, stilte seg øverst på torvet, og presis kl 0 7 ble de sluppet løs av politiet, og de løp nedover for å sikre seg de beste plassene. Som regel ble det plass til alle a Så kunne vi handle til både fem og syv på kvelden. Kaldt kunne det bli, vi sto med trebunner og mye klær. Vi hadde mange faste kunder, helst husmødre, som skulle handle billig og godt. Ja, for det var billigere på torvet i den tiden. Og fluene fikk kundene på kjøpet* Noe mer uhygienisk å kjøpe kjøtt fra torvet var det slett ikke. Kontrollen var nøye. Dårligere kjøtt kom i klasse to, og da måtte det selges billigere. Kassert kjøtt fikk parafin over seg. Vi hadde fast kjørerute på landet de dagene vi ikke sto på torvet, og da ble vi kvitt det overskytende kjøttet, I de dagene slaktet vi også. Det var aldri for lite kjøtt, det var heller omvendt. Vi var produsent, d,v,s, at vi kjøpte opp kjøtt og solgte. De fleste handlende var produsenter, I løpet av handledagen fikk vi tid til å stikke avgårde og ta oss litt middagsmat. Det fantes mange kafeer i Tønsberg på den tiden, både i Torvgaten, i Rådhusgaten og andre steder. Det hendte nok at bøndene tok seg en tår over tørsten, og på hjemtur var Kjelle, Fyllpå og Frestiberga faste møteplasser. Men hesten fant alltid veien hjem. - Og så hadde vi fleskelørran, tiden før jul, da folk skulle kjøpe flesk. Da sto køen med vognene langt utover i Farmannsveien. Det var en egen charme, det å stå på torvet. Jeg husker prisen på gris, den var kr, 1,50 i utsalg. Vi ga 90 øre for den, Idag ligger kiloprisen på kroner. Vi hadde forresten også spesialisert oss på salg av hestekjøtt. Vi averterte i Tønsbergs Blad: Hestebiff for kr, 1,50 pr, kilo. Vi solgte mye. Et stykke med ben kunne folk få helt ned i 0,60 pr, kilo, - Jo, det var trivelig å stå på torvet. Det var en egen stemning der vi sto i trebunner og pulsvanter. Fra Ramnes husker jeg Anders Larsen Linnestad og Kr. Gjelsås, fra Klopp kom Kr. Kirkevold og fra Jahrelinja kjørte Olaf Hoie og Ola Skytøen. Vi begynte kjøttforretning i Øvre Langgate i 1936, så vi sluttet på torvet. Så kom krigen, og det hele ebbet ut. Men kjøtthandelen på torvet i Tønsberg ville nok ha tatt slutt selv om vi ikke hadde fått noen krig, sier Martin Gran, T,A. 15

16 VENSTREVALGKAMP I RAMNES I ÅRENE Vi vet at venstrefolk i Ramnes var med og forberedte < grunnen før venstre som landsparti ble stiftet i Dette skjedde i det vesentlige ved den virksomhet som ble drevet av Ramnæs Samtale - og foredragsforening i årene før stiftelsen av partiet fant sted. (Se herom < Ramnesiana 1977.) En av de protokoller som historielaget har fått etter Erling Sætre, gir et visst innblikk i hvordan venstre i Ramnes (hovedsognet) drev sin valgvirksomhet i 1890-åra. Protokollen er en hjelpebok for partiets valgarbeid ved et par valg. At det er venstres protokoll, kan vi slutte av den medfølgende bruksanvisning samt at den for det meste er skrevet med Andreas Sætres håndskrift. Protokollen gir opplysning om velgernes navn og bosted samt om vedkommende antas å være "Venstremand", "Ubestemt", "Moderat" eller "Høiremand". Det er videre plass for opplysninger om stemmerettsbetingelser som eier, leier eller bruker av særskilt matrikulert: jord eller som skattyter. De siste rubrikkene har sin årsak i stemmerettsordningen. Såvidt jeg kan se er de stemmeføre menn (det er bare menn som hadde stemmerett) ført opp etter matrikkelen. Det første navnet i protokollen overrasker oss: Even Flaatten på Lefsrød er ført opp som antatt høiremann foran begge valgene. Han ma ha endret politisk oppfatning. Vi vet fra Even Flaattens virksomhet i forbindelse med Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening at han i midten av åra var på motsatt politisk side, - da var han aktiv mot det bestående og var med på skape venstrepartiet. (Se Ramnesiana 1977, s. 12 ff.) Men han var ikke alene: Også Sølver (Kristiansen) Tufte som ved siden av Even Flaatten var aktiv i samtaleforeningen var nå blitt høyremann. Ellers har vi ingen andre muligheter for å observere politiske frafall da denne protokollen bare omfatter { hovedsognet, mens samtaleforeningen for det vesentlige hadde sine tilhengere fra Fon. Men en del småopplysninger finner vi: Lensmann Karl Sanderød er oppført som høyres fører i bygda, og Anders Larsen Skytøen (nåværende industriministers far-far) er ført opp som udiskutabel høyremann ved begge valg. Ellers forteller protokollen om en del interessante geografiske særegenheter: Velgerne fra Venås, Horn, Bjune, Freste, Kløv, Linnestad, Bø og Valle var i det vesentlige antatt i være venstrevelgere. Men alle velgere fra Lunneteigen-området var antatte høyrevelgere. Velgerne fra Berg, Bergan, Tufte og Ramnes er for det meste ført opp som høyrevelgere. På Heian var det omtrent bare venstre, mens de to partiene var noenlunde likt fordelt på Hoie, Klopp og Reine. På Kamfjord og Ås sto høyre sterkt. Så og si alle velgerne på Stange, Solberg og Re soknet likeledes til høyre. Det samme forhold.hadde vi i øvre Ramnes, Mørken, Nyhus, Skjeggerød, Svinsholt, Gunnerød, Tronka og Jerpetjøn. Dersom vi ser på fordelingen av antatt partitilhørighet et av årene finner vi at av 345 velgere er venstre ført opp med 164, høyre med

17 og "ubestemt" med 47. Jeg kan ikke se av denne protokollen at arbeiderpartiet spilte noen rolle i Ramnes i den tida protokollen behandler. Det er begrenset hva en slik protokoll kan fortelle oss. Men jeg tror nok at den kan gi stoff til interessante særoppgaver for elever i den videregående skole. K. F. OM DRIKKEVANER I RAMNES Da historielaget var dannet, fikk jeg et hyggelig brev fra kommandørkaptein T. K. Olafsen som bor på Nøtterøy. Han forteller i brevet at kan og to andre offiserer, Ole Siem og P. Munster, kjøpte eiendommen Nordre Skjeggestad, gnr. 25, bnr. 2 i (Gården ble året etter solgt til Herman Bøhle. ) (Se for øvrig Bygdeboka, Bd II, Første del, s. 165.) Olafsen forteller: "Vi var der ute og kjørte bl. a. inn høi etc. -Konen i huset satte frem saft og vann, da det var meget varmt og vi la merke til, at hun reiste seg opp hver gang vi tok glassene for å drikke og vi spurgte om grunnen. Hun svarte, at her i bygden reiser kvinnfolkene seg opp, når mannfolkene drikker/ Vi passet da på å drikke samtidig, så hun slapp å reise seg opp for ofte. Kan historielaget si meg om dette var bygdens skikk dengangen? Jeg har spurt flere før uten å få noe skikkelig svar." Jeg har også spurt mange gamle ramnessokninger om de kjenner til en slik skikk som den Olafsen forteller om, men nesten alle også alle på et pensjonistmøte har ristet på hodet. Men den tidligere vaktmesten på Skiringssal folkehøgskole, Ove Ramnæs, kunne fortelle at han hadde hørt om denne skikken, men kunne ikke fortelle noe særlig mer. Og nå spør vi Ramnesianas lesere: Kan noen av dere fortelle noe om den skikken (eller u-skikken) som visstnok var gjeldende i Ramnes, og som altså gikk ut på at kvinnfolkene reiste seg når mannfolkene skulle drikke? K. F

18 RUSLETUREN 1979 Inn i det gamle våningshuset på Herkjeft. Søndag 17 juni var Ramnes historielag igjen ute og ruslet. Det hele startet i Fon kirke, der Torbjørg Holtung, kirkevergen personlig, orienterte om kirken Så gikk vi den korte vegen til Krakken, der det ble en hyggelig kafferast sammen med de som bor der. Med biler gikk turen videre til Øvre Herkjefto Det gamle våningshuset til Rolf Olsen er gammelt, stort og stålrent. Det antas at det er bygd en gang på tallet. Neste start fra Hestehagen gikk rusleturen nordover den gamle bygdevegen over Kariåsen. En følte aning av kontakt med fortida mens vi vandret etter den gamle vegen, der fonsokninger og av og til fremlinger fra Ramnes og Vivestad. 18

19 Ole Holtung og andre fjerne strøk, har ferdes hine hårde dager og netter. Store gravhauger på begge sider av vegen viser at her har det vært trafikk i minst 1000 år. Siste del av rusletturen gikk langs fylkesvegen fram til Sjuve. I den vakre hagen til Karen Johanne og Haavard Hjelmtvedt var det på ny rast med kaffe og niste. Med fin utsikt over Sjuvevannet, fikk vi historier ved Ole Holtung, med godbiter om Tølle Tusenjugær og andre særmerkte fonsokninger. P. 19

20 POSTEN I OLDTIDEN OG FRAM TIL I DAG AV ARNT BREKKE Postverket slik vi i dag er fortrolig med er ingen gammel innretning. Det ble utformet i løpet av tallet, grovt sagt. Men det bygde på en forhistorie som vi kan følge en del årtusener bakover i tiden. I ruinhaugene i Ninive og Babylon er det funnet 4000 år gamle leirtavler med kileskrift som sikkert er brev i vår betydning av ordet. Man har tilmed kommet over futteraler av brendt leire med adressatens navn i kileskrift, altså det samme som konvolutter i våre dage. For 3000 år siden fantes det postryttere og postbærere i Kina, de var i keiserens tjeneste. I det persiske storrike omkring år 500 f.kr., bygde kongene veier ut fra hovedstadene, og langs veiene ble det anlagt stasjoner for ridende stafetter som førte post. Det systemet ble Alexander den store kjent med da han erobret Perserriket og siden bredde sig til alle landene fra Middelhavet til Dat indiske hav. I tiden omkring Kristi fødsel opprettet Keiser Augustus postruter som ble organisert med faste stasjoner for heste- bytte og med ansvarlige postmestere og postkontrollører. Alt dette forsvant med Romerrikets fall, siden var det bare regjeringene og så alle større byer og universiteter som hadde postforbindelse. I nyere tid. I Frankrike opprettet Ludvig XI i 1464 en kurerpost til eget bruk. Etter hvert fikk også privatpersoner lov å sende brev med den. Det var England som fikk enhetsporto, det var en Rovland Hill som fikk de britiske myndigheter til å inføre bruken av frimerker. Det skjedde i 1840, og reformen fikk straks en enorm betydning for posten. På et år ble postmengden i London tredoblet. Portoen ble lavere, den kunne forutbetales frimerker, og den var ens for alle og uavhengig av avstandene for hele riket. 20

21 Denne engelske suksessen fikk snart følger. Brasil var først ute, siden fulgte de europeiske landene. I dag er frimerker en forutsetning for i det hele tatt å kunne drive et postverk. Men enhetsportoer kunne ikke stoppe ved landegrensene. Nå trengtes en verdenspostverk. Det kom i 1874 da 22 land grunnla verdenspostforeningen (UPU). Norge var blant de 22 og nu er så godt som alle land i verden tilsluttet. En av de første og viktigste bestemmelsene i UPU var at det skulle være fri transit av brevpost, og at det ikke skulle være noen avregning ved landegrensene. Det vil si at innleveringslandene beholder hele portoen, adresselandet besørger utleveringen gratis. Dette skjer ut fra tanken at et brev som oftest fører til et svarbrev, slik at inntektene blir jevnt fordelt. Dette er hovedprinsippet også i dag. Til i vår tid. Noen regelmessig postgang fantes ikke i middelalderens Norge. Men myndighetene og kirken hadde kontakt, blant annet over lange avstander, særlig etter at København var blitt det administrative sentrum Danmark/Norge. Det var den virksomme statsholderen Hannibal Sehested som organiserte tjenesten, og den 17. januar 1647 blir regnet som stiftelsesdagen for det norske postverk. Driften ble overlatt til nederlenderen Henrik Morian. Han var foretaksom og litt av en eventyrer. Christian IV fikk tiltro til ham og gjorde ham til generalpostmester i Norge. Postbefordringen innenlands var pålagt såkalte postbønder som var fritat for skatt og militærtjeneste og veiskjøtsel, men ellers ingen godtgjørelse. Generalpostmesteren beholdt alle portoinntekter, bare Kongens post gikk portofritt. I 1719 overtok Kongen selv postverket og siden har det vært drevet av staten* Til å begynne med gikk det smått med nye ruter, poststeder m.m. Inntektene fra posten ble ikke brukt til postverket selv, slik som i våre dager. Først på 1800-tallet og særlig etter 1814 kom det mere fart på utviklingen. 21

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Styret sammensetning Årsmøtet ble avholdt på Tosseviksetra 24. mars 2013. Asbjørn Wilhelmsen er formann i Vikerfjell Skiløyper. Even Bladt Jarlseth (styremedlem)

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 3 Å reise Innhold Del 3, Å reise Billetter 1 Rutetabeller 6 Flybilletter 10 Ferie og fritid 11 Valuta 14 Kart og målestokk 16 Billetter

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

SAKSLISTE FOR ÅRSMØTE

SAKSLISTE FOR ÅRSMØTE Stathelle 22.02.2015 Side 1 av 12 Til Medlemmene i Bamble Modell Fly Klubb Stathelle, 16/2-15 Saksliste og sakspapirer(7 vedlegg) for årsmøtet Det vises til innkallingen til årsmøte av 31/1-2015 Torsdag

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere.

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere. Møter i Beisfjord Vannverk 1946 1958 Møte 1: 31.05.1946 Møte ang. vannverk i Beisfjord Den 31/05-46 møtte en komité fra sørsiden, bestående av Bertheus Antonsen og Karl Antonsen med en komité fra nordsiden,

Detaljer

Migramatte. Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere. Del 2 Året og klokka

Migramatte. Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere. Del 2 Året og klokka Migramatte Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere Del 2 Året og klokka Innhold Del 2, Året og klokka Et år har 12 måneder 1 Årstider 2 Måneder, uker og dager 3 Kalender

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE 2011 USKEKALVEN VEL

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE 2011 USKEKALVEN VEL PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE 2011 USKEKALVEN VEL Tirsdag 20.mars 2012 kl 18-19 Allservice lokaler på Åsen. Protokoll fra årsmøte 2011 i Uskekalven Vel Side 2 av 8 Møtet ble åpnet av styrets leder, Arne Oscar

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Budstikka. 59. årgang Nr. 5 Mai 2016. Månedens postkort

Budstikka. 59. årgang Nr. 5 Mai 2016. Månedens postkort Budstikka 59. årgang Nr. 5 Mai 2016 Månedens postkort De store vassdragene i Norge har mange ganger vært rammet av Flom. I Numedalslågen er kanskje flommen i 1927 mest kjent, da den bl.a. tok med seg Gamlebrua

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune NGU Rapport 91.092 Grunnvann i Luster kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.092 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895 VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG Stiftet 1895 Berger idrettslags formål Berger idrettslag skal gi et godt sportslig tilbud til barn og ungdom som naturlig tilhører Berger. Tilbudet skal gis i idretter laget

Detaljer

Sømna - Skålvær - Herøy - Dønna - Sandsundvær

Sømna - Skålvær - Herøy - Dønna - Sandsundvær Sømna - Skålvær - Herøy - Dønna - Sandsundvær Vi gjentar suksessen fra 2011, og legger igjen ut blant tallrike øyer, holmer og skjær på Helgelandskysten, og mot kommunene Herøy og Dønna. På denne vakre

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Årsmøte Foreningen arbeidshesten

Årsmøte Foreningen arbeidshesten Årsmøte Foreningen arbeidshesten Lørdag 9. november 2013 Kl 14:30 Mjonøy Telemark Saksliste 1 Valg av møteleder 2 Valg av referent 3 Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 4 Årsberetning (vedlegg

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Gyssestad Båtforening. Referat fra årsmøtet 18.mars 2010

Gyssestad Båtforening. Referat fra årsmøtet 18.mars 2010 Gyssestad Båtforening Referat fra årsmøtet 18.mars 2010 Møtet ble avholdt på Valler videregående skole fra kl.18:30 til kl.20:30. Fra sittende styre 2 forfall. En p.g.a.arbeid, og en p.g.a.sykdom. Antall

Detaljer

IDD OG ENNINGDALEN HISTORIELAG ÅRSBERETNING FOR 2007. Styret i Idd og Enningdalen Historielag har i 2007 bestått av:

IDD OG ENNINGDALEN HISTORIELAG ÅRSBERETNING FOR 2007. Styret i Idd og Enningdalen Historielag har i 2007 bestått av: IDD OG ENNINGDALEN HISTORIELAG ÅRSBERETNING FOR 2007 Styret i Idd og Enningdalen Historielag har i 2007 bestått av: Jens Bakke, leder Hilde Gløckner, nestleder John Solberg, kasserer Anne Sætre Jensen,

Detaljer

Rudolf Steinerskolen i Bergen

Rudolf Steinerskolen i Bergen Torsdagsposten Uke 16 13.04-19.04.2015 Rudolf Steinerskolen i Bergen Rieber Mohnsv. 15 Paradis Bergen.steinerskolen.no Skoleruten 2014-2015 13.04. Ved innleveringsfristen for registrerings- og bidragsskjema

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Nordre Bjørnsund Velforening 2012.

Protokoll fra årsmøte i Nordre Bjørnsund Velforening 2012. Protokoll fra årsmøte i Nordre Bjørnsund Velforening 2012. 1. Formannen ønsket velkommen til årsmøtet. 2. Einar Sekkeseter ble enstemmig valgt til møteleder, og takket for tilliten. 3. Referent: Svein

Detaljer

M A R I K O V A V E L Org.nr. 990633355

M A R I K O V A V E L Org.nr. 990633355 Til: Marikova Vels medlemmer Oslo 5. februar 2014 I overensstemmelse med vellets vedtekter, 6, innkalles herved til Årsmøte i Marikova Vel: Tid: ONSDAG 5. Mars 2014 kl. 18.00 Sted: Oppsal Samfunnshus,

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth.

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth. I helgen gikk årets Morgendagens helter ritt av Stabelen. Rittet arrangeres av Statoil i regi Norges Cycleforbund (Ncf) og Arctic race for å sette fokus på unge, kommende talenter. I motsetning til resten

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR TRONDRUDMARKA VELFORENING 2014

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR TRONDRUDMARKA VELFORENING 2014 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR TRONDRUDMARKA VELFORENING 2014 Lørdag 9. august kl. 15:30 MØTESTED : Nystølkroken Kafe, Kuluset SAKSLISTE : Formann ønsker velkommen 1. Godkjennelse av innkalling og saksliste

Detaljer

18 stemmeberettigede medlemmer av Meløy Historielag var møtt fram da lederen ønsket velkommen og åpnet møtet.

18 stemmeberettigede medlemmer av Meløy Historielag var møtt fram da lederen ønsket velkommen og åpnet møtet. MØTEREFERAT Årsmøte i Meløy Historielag på Ørnes Hotell onsdag, den 13. mai 2015 kl 18.00 Til stede: 18 stemmeberettigede medlemmer av Meløy Historielag var møtt fram da lederen ønsket velkommen og åpnet

Detaljer

Innkalling til årsmøte i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA. NB! MERK DATO (Se side 2 for info!) Lørdag 1. August 2015 kl. 14.00

Innkalling til årsmøte i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA. NB! MERK DATO (Se side 2 for info!) Lørdag 1. August 2015 kl. 14.00 Innkalling til årsmøte i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA NB! MERK DATO (Se side 2 for info!) Lørdag 1. August 2015 kl. 14.00 Møtested: Nystølkroken Kafe. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling, valg av referent

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden: 25. årgang Januar 2014 Medlemsmøte Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Opptak av to nye medlemer 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt Sosialt samvær m med orientering

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Siemens Pensjonistforening, Trondheim. Årsberetning for 2015.

Siemens Pensjonistforening, Trondheim. Årsberetning for 2015. Siemens Pensjonistforening, Trondheim. Årsberetning for 2015. Foreningens styre har i 2015 bestått av: Leder: Sekretær, nestleder: Kasserer: Styremedlem, turansvarlig: Styremedlem, arrangement: Styremedlem,

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer