Forskning og innovasjon knytta til et bærekraftig

Transkript

1 Forskning og innovasjon knytta til et bærekraftig Muligheter i BYFORSK? Oslo 27. juni 2016, Lene Hennum, Tfk urbant Telemark

2 Mangfoldige Telemark trenger levende byer og bygdebyer med særpreg og identitet! Hvilken kunnskapsutvikling er relevant for oss? Alt i ulik skala! Urbanisering, byvekst og omstillingsevne Byer som læringsarena for økonomisk utvikling og vekst, ny kunnskap, kreativitet og innovasjon, god livskvalitet og bidrag til et lavutslippssamfunn dvs kompakte, smarte, energi- og ressurseffektive, miljøog klimavennlige, transporteffektive, sosialt og kulturelt inkluderende, trygge og bærekraftige byer Hvor har vi lykkes og hva er framtida vår? Hvorfor stopper av og til gode prosesser?

3 Potensial i stedsutvikling ? Avslutta prosjekt Seljord og sogene KOM til Nome Økologisk bolyst Gvarv Toke brygge, Drangedal Rjukan torg Avsluttes 2016 Bygdemellom i Tinn Tuddal frå bygd til landsby Dalen + ROM i Bø Heim = Fyresdal Levende Langøy forprosjekt Pågående Kviteseid i framtida Kragerø internasjonale møteplass og kunstnerkvartal Bygdepakke Bø Rjukan torg Toke brygge Potensial i mange, bl.a.: Videreføring Mosaikk Notodden turvei, ventende landskap, torgby, næringspark og verdensarv? Etappe mot Måna Rjukan torg/park Nissedal Sommarsletta, attraksjonskraft, teknologi og folkehelse? ROM i Bø Alle kommunene i Telemark deltar i Byregionprogrammet til KMD/KDU Bymiljø-/byutviklingsavtaler og bypakker Bystrategi Grenland Ønsker nasjonale program/tiltaksmidler for gjennomføring og med enkel rapportering politikk virker! Seljord og sogene

4 Bo- og arbeidsmarkedsregioner på Østlandet og byer og tettsteders rolle og vekstpotensiale Hvordan sikre bærekraft, attraksjonskraft og stedsidentitet i regionalt samarbeid for mer lokal byutvikling i bo- og arbeidsmarkedsregionene?

5 Sogelandet VANN Det urbane Telemark i byer og bygdebyer

6 Bærekraftige Telemark med behov for kunnskap knytta til en strategi for det urbane Telemark Integrering og mangfold Byens rolle i regionen og vekstpotensial Verdikjeder i byutvikling Næringsutvikling knytta til levende sentrum Lokalisering! og forståelige fakta +/- Kultur og identitet i byutvikling Effektiv satsing på miljøvennlig transport Involvering av ungdom i sentrum Nye boformer i sentrum Leik i sentrum Aktive eldre i byutvikling Politiske verktøy i byutvikling Organisering for langsiktig gjennomføring Urbant landbruk Gjenbruk og revitalisering av sentrum Klimatiltak og -tilpasning Nærfriluftsliv for alle

7 Forankring i nivå og regional plan Hvordan samhandle på ulike nivå for gjennomføring? Bedre løsninger for planlegging, styring, teknologiutvikling, innovasjoner og resultat i byutvikling?

8 Målretta planstrategier og planer som gir gjennomføringskraft for et Bærekraftig og attraktivt Telemark Hvordan jobbe bedre på ulike nivå og på tvers? resultat gjennom samhandling er viktig! Analyser Beskrivelser og evalueringer, analyse og konklusjoner for å kunne prioritere Planstrategi Visjoner, mål og planer som verktøy for retning Samordna stat?! Plan Plan Plan Handlingsdel Handlingsdel Handlingsdel Prosjekt og tiltak Prosjekt og tiltak Prosjekt og tiltak F eks by-/stedsutviklingsprosjekt for vekstkraft som bosted, bedriftsted og for fritidsaktivitet/besøk

9 Kunnskap om langsiktig prosjektorganisert byutvikling med mandat, ressurser, involvering og måloppnåelse? Store og små oppgaver og kreative prosesser hva er x-faktorene og hva gir bærekraftig utvikling? Politikk som virker? Effektive verktøy? Involvere og forankre med prosjektgruppe

10 Ny kunnskap om byer og tettsteder på tvers av sektoravhengige forståelser for byutviklere og bybrukere privat Sårbare ildsjeler offentlig stedsledelse frivillig borgerne POLITIKK VIRKER Rigge dugnaden for forsking/ kompetanse media Stedsledelse med roller, styring og demokrati - prosesser som involverer, fremmer og tilgjengeliggjør læring på tvers - prosesser for ansvar og anvendelse av ny kunnskap på tvers for et bærekraftig samfunn

11 Bærekraftige byer og sterke distrikt i hierarkiske områder og flerkjerneområder i Telemark Hva kjennetegner det urbane Telemark i dag? Hvilke vedtak, aktører, samarbeidsformer, virkemidler og tiltak gir byregioner og byer med attraksjonskraft og bærekraftig urban utvikling fram mot 2025? Hvilken rolle kan fylkeskommunen spille? Hvilken betydning har off/privat samarbeid og lokalisering?

12 Bystrategi Grenland og fakta Norge Grenland Midt-Telemark Øst-Telemark Vest-Telemark 114,1 Lav befolkningsvekst Porsgrunn: 0,46 % ( ) Skien: 0,26% Bamble: -0,53 Siljan: -1,2 Lav arbeidsplassvekst Lav boligtetthet Dårlig fremkommelighet for næringstransporten Dårlige reisevaner 4% kollektiv 4% sykkel 73 % bil Stort behov for investering i infrastruktur Men ikke nok midler lokalt og regionalt Potensial 105,8 104,9 98,3 96,1

13 Investeringsprosjekt

14 Problemstilling bystrategi: Hvordan sikre operativ porteføljestyring og måloppnåelse når effekten av tiltak primært er langsiktige

15 Helhetlig virkemiddelbruk ER krevende +/- +/- Effekt? Relevante indikatorer? +/- +/- +/- Investeringsprosjekter (vei/næringstrafikk, kollektiv, gang-sykkel, trafikksikkerhet og bymiljø) Drift av kollektiv (buss) og økt vedlikehold GS Informasjon og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer bilbruken Arealpolitiske virkemidler (ATP) ITS tiltak Måloppnåelsen er avhengig av flere innsatsområder hva virker? Hva er utslagsgivende for bærekraftmåla?

16 Organisering Bystrategi Politisk styringsgruppe Adm. Koordineringsgruppe Prosjektkontor Koordinering drift- og investeringsprosjekt Info /holdningsskapende arbeid prosjekt Telemark Fylkeskommune Koordinere ATP/ strategisk arbeid Rådgivende grupper: Kommunikasjons gruppa GS gruppa Kollektivgruppa Arealgruppa Næringsgruppa Vei-/ Næring P1 P2 P3 P4. Gang- sykkel P1 P2 P3 P4. Kollektiv P1 P2 P3 P4. Info. og holdningsskapende arbeid P1 P2 P3. Strategisk arbeid, bilrestriktive tiltak, ATP P1 P2. hvordan få til eierforhold og felles målfokus i byutvikling over tid? Modeller for kommunikasjon i byutvikling? - Og stedlig kultur

17 Hvordan fremme næring i by- og stedutvikling? Grep i regional utvikling og stedsutvikling? Stedenes rolle og attraksjonskraft? Bærekraftige bo- og arbeidsmarkedsregioner har steder med: Profil på lokale og regionale fortrinn og identitet Spenstige, integrerende kompetansemiljøer/næring Stedstilknytta offentlige tjenester Kreativ service og handel Tett og logisk struktur (med klynger) Gode transportsystem med vekt på gs Mangfoldig kultur- og fritidstilbud Stedsidentitet i sosiale møteplasser Tilgjengelig grønnstruktur, nærfriluftsliv Fokus på involvering, inkludering og universell utvikling Variert bomiljø og boligtilbud Bærekraftige verdier og fokus på utvikling av smarte og grønne løsninger Prosjektkompetanse og gjennomføringskraft Gode på storytelling. Plan- og prosjektprosess

18 3% næringsareal for matproduksjon tett på byer og bygdebyer urbant landbruk ny trend Hvordan utnytte og få til en variasjon og brei samfunnseffekt av urbant landbruk?

19 Hvordan leve i og utvikle verdensarvbyer? Hemsko, gevinster og involvering på verdiene for kreativ og bærekraftig byutvikling og attraksjonskraft videre?

20 Noen av våre kunnskapsbehov for det urbane Telemark 1. Organisering for effektiv gjennomføring fra statlige mål, premissgiving og satsing - samordning og virkemiddelbruk regionalt - til prioritering, organisering og handling lokalt 2. Kommunikasjon er et suksesskriterie hva er gode og effektive modeller på ulike nivå og i prosesser med ulik kompleksitet 3. Hvilke tall kommuniserer retning i bærekraftig byutvikling? Tall/indikatorer på miljø, økonomi, sosiokulturelt + målt i arbeidsplasser og befolkningsvekst 4. Hvordan synliggjøre (måle) effekt brutt ned på de ulike faktorene og rekkefølge på tiltak i helhetlig virkemiddelbruk. Er det en utløsende faktor for suksess? 1. Hvordan drive porteføljestyring etter måloppnåelse når effekten er langsiktig og avhengig av mange faktorer (eks bypakker) 2. Vi trenger bedre transportmodeller for byområder som tar høyde for kompleksitet og menneskelige faktorer 3. Områder som ikke har vekst trenger dokumentasjon: Må kunne måle konsekvens/ringvirkninger (+/-) av offentlig og privat lokalisering, inkl handel (arbeidsplasser, økonomi, transport, stedskarakter) 5. Synliggjøre hvordan bosted, bedrift og besøk i klynger kan gi liv og vekst i by 6. Demografi, folkehelse, levekår og trivsel i byutvikling gode løsninger for mennesker i by 7. Hvordan bruke verdensarv og gjenbruk som vekstfaktorer stedsidentitet og verdier som motivasjon for bærekraftig byutvikling i gamle byer og bygdebyer

21 Hvordan forbedre en handlingskraftig organisering for stedsinnovasjon i steds-/byutvikling nasjonalt, regionalt og lokalt? Og dokumentere politikk som virker? Nasjonalt forum for stedsutvikling verdifull og motiverende samordning og dialog mellom dep og dir BTVØ (AA) stedsutvikling Stedsutvikling i Telemark Kystkultur Fjellregionen Industriaksen Sogelandet Vannveiene Det urbane Telemark

22 Medvirkning er grunnlag for utvikling handelsstand kommunen offentlige instanser besøkende privat næringsliv bybrukere gårdeiere Frivillige lag og organisasjoner Eks. org. i Mosaikk, Levende by, Skien 2020 media

23 Attraksjonskraftmodellen anvendt i stedsutvikling Utenom strukturelle forhold hva kan bidra til vekst? Omdømme Bedrift Besøk Bosted Areal og bygninger Stedlige fortrinn Stedlig identitet og kultur Folkelig identitet og kultur Tillit. Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for bærekraftig vekst i BBB Hva har vi/hva vil vi få til - for hvem/målgrupper? Hva virker? Modeller fra Telemarksforsknings arbeid med Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon i BTVØ

24 Nytt, nyttig, nyttiggjort erfart.. og så forbedre? Nye, nyttige og nyttiggjorte produkter, prosesser, innretninger eller tenkesett Årsak - problem/mulighet - konsekvens - løsning Foto: Dag Jensen

25 Kan vi definere attraksjonskraft og vekstpotensiale i bærekraftige verdier bedre? Klimagevinster Samlokalisering Landskap Grøntdrag Vannmiljø Biologisk mangfold Energiløsninger Kulturminner Gående/syklende Kollektivknutepunkt Kulturmiljø Nærfriluftsliv Naturkrefter Ressursforvaltning Stedskvaliteter osv Attraksjonskraft for bosetting, bedrifter og besøk Spleiselag Samfunnsøkonomi Infrastruktur Ringvirkninger Stedsledelse Kompetanse Kortreist Vertskap Lokale fortrinn Integrering Innovasjon Mangfold Eierskap Verdikjeder Nyskaping IKT Framtidstru Diversitet Balanse osv Trivsel Folkehelse Variert bomiljø Kulturaktivitet Oppvekst Omdømme Ferie og fritid Møteplasser Stolthet Nærhet Stedsidentitet Ildsjeler Tillit Raushet Samarbeidsånd Nettverk Kunnskap Opplevelser Trygghet Tilhørighet Universell utvikling Involvering Toleranse Skaperglede Fellesskap Mangfold Holdninger Verdivalg Glede Ansvar Engasjement Deltakelse Mestring osv

26 Virker menneskelige hjertefaktorer i valg av sted? Se, bli sett invitere, ta imot, involvere og bli Bærekraftige Telemark Attraksjonskraft på bedrifter og entreprenører Attraksjonskraft på talentene Behov, verdier, identitet og tenning for investor, bedrift eller entreprenør Behov, verdier, identitet og tenning enkeltvis og for familien Bidra med egenskaper; involveres i nettverk og oppleve nytteverdien av samhandling. Individuell og samla vekst Bli sett og involvert i nettverk, tjenester og frivillig apparat som er kreative, nyskapende og inkluderende Stedsledelse med verdier, mål, planer og profilert organisering, vertskap og roller Bli sett/utmerke seg og ha «ei dør» til rett lokalisering og vekstmuligheter Fasilitere arenaer og pleie nettverk og kompetanse for målretta vekst

27 Hvordan tiltrekke eller vokse med bedrifter og bosetting hva utløser resultat?

28 Hvorfor

29 Prosess med medvirkning i alle ledd dugnad Hvordan involvere og få til målretta kreativ samhandling, eierforhold og ansvar over tid? Beskrivelse Analyse Konklusjoner Prioriteringer Visjon Mål Strategier Planer (med mål/delmål) Bærekraftige tiltak Evaluering osv

30 Evjudalen central park i Bø med uu turveg Hva er gevinstene ved å utvikle inkluderende og involverende byer for alle? tilgjengelighet/deltakelse i byutvikling og levekår Bolyst ROM i Bø Nærfriluftsliv og idrett

31 Kartleggingen avdekker Kommunene mener at de største utfordringene mht gruppen 60 + er 1. Gode boformer og manglende variasjon i boligtilbud, samt boliger som passer for alle (universell utforming - uu og bruk av velferdsteknologi) 2. Tilrettelegging for aktivitet og deltakelse, gode møteplasser, bygge nettverk og utfordringene med at borgerne skal ta vare på egen helse

32 Hvordan nå mål i byutvikling om aktive eldre? Hvordan er det perfekte bymiljø, nye boformer, innovasjon i hjelpemidler og involvering?

33 eierigården i Porsgrunn arena for frivillige nettverk på tvers av aldere; ngdomsklubb, frivillighetssentral og velferden for eldre va er gevinstene og potensiale rundt frivillige i byutvikling

34 Omstilling, integrering, voksenopplæring, skoletilbud og kompetanse for framtida i samhandling med byregioners og byers rolle og byutvikling?

35 Skien sentrum 2020

36 Mosaikk gjenbruk av murbyen

37 Et konsept å vitalisere alle parkene, torg og gårdsrom for og med aktører i muryben

38 Bak Mamis 2008

39 Tre dager seinere

40 Fem år seinere

41 levende gårdsrom mosaikk 1

42 mosaikk 3

43 Betydningen av kreativ byutvikling? Gaven av dramatiker Gyrid Axe Øvsteng. Teater med 500 morgenfriske 2. klassinger

44 Konsert med Bugge Wesseltoft i hagen. Nykomponert musikk Skien

45

46 Mosaikk & Mersmak kontor Betydningen av å koble by omland og festival?

47 Mosaikk i Skien 2020 Gevinster ved inkluderende og involverende kreativ byutvikling for miljømessig, sosial og økonomisk og innovativ vekst? Foto: Tom Riis

48 Dyrking og møteplass på taket oppgradering for framtida hva er det?

49

50

51 Torget hjertet i byen møteplassen og festplassen solspeilidé arkitektkonkurranse

52

53 Attraktive og bærekraftige bomiljø i Telemark Rehabilitering og istandsetting i bevaringsverdige byområder på Rjukan Flekkebyen Jernbanegata

54 Hvordan leve i og utvikle verdensarvbyer? Hemsko, gevinster og involvering på verdiene for kreativ og bærekraftig byutvikling og attraksjonskraft videre

55 Hvilke bærekraftige ringvirkninger kan en vente av kreativ byutvikling og byromsopprusting i en småby?

56

57

58 Kragerø internasjonale møteplass og kunstnerkvartal fase 1 og byjubileum 2016 Hvorfor skal politikerne prioritere dette lokalt, regionalt og nasjonalt? Mareld landskapsarkitekter

59

60 Toke Brygge, Drangedal Attraksjon og stadutvikling Feste Grenland

61

62

63

64

65

66 Bystrategi i Grenland

67 Hvor Telemark fylke 18 kommuner mennesker Grenland region 6 kommuner mennesker Grenland - byområde 4 kommuner mennesker

68 Aktører Forpliktende samarbeid siden 2008 Areal- Transport - Klima Partene i samarbeidet: Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner, Telemark Fylkeskommune, Statens Vegvesen og Jernbaneverket Ordførere og fylkesordfører i 2014

69 Reisevaner De fleste daglige reisene er korte, 37 % er under 3 km 90% av reisene er interne. 70% i egen kommune innenfor bybåndet 1 av 3 personer har mindre enn 500 m til en holdeplass med minst 4 avganger per time 80% har tilgang på gratis parkering på arbeidsplass

70 Effektmål Sikre attraktive næringsarealreserver Sikre samsvar mellom næringsarealreserver og -behov Sikre et variert utvalg av ledige næringsarealer Sikre effektiv arealutnyttelse av næringsarealer Følge prinsippene for lokalisering i ATP-Grenland Enighet på tvers av kommunegrenser om lokalisering og prioritering av næringsareal Grunnlag for prioriteringer av langsiktige samferdselsinvesteringer koblet til næringsareal En næringsarealpolitikk som skal bidra til å gjøre Grenland mer konkurransedyktig og nå overordna må om befolkningsvekst og bærekraft, jmf hovedmål i ATP Grenland.

71 Grenland = ett byområde Vi skal: Skape befolkningsvekst Ta transportveksten med gange, sykkel og kollektiv

72 Vi skal sykle og gå mer Sykkelandelen skal økes fra 4% til 8% innen 2025

73 Våre største utfordringer Hittil Og framover

74 Motstand mot bommer «Trege» statlige prosesser Media - kommunikasjon Arealpolitikk: Handel Næringsarealer (nå i ByR) (innsigelser arealdel) Restriktiv p-politikk, P-normer Hvordan slippe omkamper og holde framdrift i bystrategiarbeid over tid? nivå og aktører

75 Mennesker i sentrum

76 Ungdom i by? neste etappe ved rådhusamfiet i Porsgrunn?

77 Identitet og involvering av barn i byutvikling

78

79 Hvordan få til fortetting med kvalitet og identitet i bygdebyene der nedgangen truer og investeringsviljen er avventende/mangler?

80

81

82

83

84

85 Tanker i stedsutvikling Stedets rolle regionen, byen og de lokale stedene opp og ned i skala Stedets identitet Stedets iboende eller ønskede verdier Stedets mål for utvikling Stedets kvaliteter hvordan videreutvikle Stedets samspill med omverdenen og internt Stedets aktører (attraktivitet og klynger med bedrift, bolig, besøk, hva har vi/hva passer, hva skal vokse, hvilke verdier og premisser for tiltrekking, inkludering, livskvalitet, forutsigbarhet for investeringer osv) Stedets struktur, formspråk, materialvalg, estetikk og uttrykk som formidler rolle, verdi og identitet i bybildet (og i regionen) Bidra i bærekraftig økologisk, økonomisk og sosiokulturell verdiskaping Bidra til levende by og urban kvalitet som overrasker og gir stolthet og identitet Langsiktig, ledig og lønnsom? bidra lokalt, regionalt og kanskje internasjonalt? Hvilken betydning har byer og tettsteder for en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling?