MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til

Transkript

1 Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: Klokkeslett: Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebøker fra møter den og SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 51/13 07/2715 BYGNING GNR 8 BNR 336 VEDRØRENDE ULOVELIG OPPFØRTE BYGG. THOMASELV 52/13 09/1290 BYGNING GNR 7 BNR SØKNAD OM TILBYGG LAKSEBYBUKT 53/13 09/1691 BYGNING GNR 8 BNR 32 - KLAGE PÅ VEDTAK HAVNEGATA 47 54/13 12/2142 KLAGE PÅ VEDTAK GYDA DAHLS VEI 7 55/13 13/930 VADSØ HAVNEPROMENADE - SKISSEPROSJEKT- VALG AV KONSULENT 56/13 13/1154 BYGNING GNR 15 BNR 1 FNR 25 - KLAGE PÅ VEDTAK

2 57/13 13/1357 BYGNING GNR 8 BNR SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN 58/13 13/1856 VADSØ ATLETKLUBB - HENVENDELSE ANGÅENDE MILJØSTASJONEN Vadsø, Hjalmar Steinnes Leder

3 BYGNING GNR 8 BNR 336 VEDRØRENDE ULOVELIG OPPFØRTE BYGG. THOMASELV Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 07/2715 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 51/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plb 32 2 vedtas følgende: Fritidsboligen må tilbakeføres slik at den er i tråd med byggetegning av Tilbakeføringen må være gjennomført innen Garasje må være revet innen Det må fremmes byggesøknad for de øvrige uthus som søker ønsker å beholde. Søknaden må være innlevert innen Administrasjonen gis fullmakt til å avgjøre eventuelle søknader om uthus innenfor de areal som regelverket åpner for. Vedlegg: Utskrift av møtebok fra møte Utskrift fra møtebok fra møte 26/5 95 Tegning av tillatt bygg datert Utskrift av møtebok, sak 51/95 møtedato Melding om tiltak, søknad om oppføring av garasje datert Avslag på søknad om oppføring av garasje datert Avslag på søknad om bruksendring datert Bilder av bygningsmassen Bakgrunn: Ved en befaring i Thomaselv den tok planutvalget opp spørsmålet om bygningsmassen på gnr 8 bnr 336. Ved en senere befaring på eiendommen ble det konstatert at det er oppført 9 bygg på denne eiendommen. I følge eiendomsarkivet ble det i 1993 registrert ulovelig bygging på denne eiendommen. Først etter flere purringer kom det en melding om byggetillatelse den Det ble da søkt om tillatelse til å føre opp et tilbygg til eksisterende fritidsbolig. I følge de Side 3 av 27

4 Sak 51/13 tegninger som medfulgte søknaden, var det tale om et enetasjes bygg på 14,4 meter x 9,6 meter, totalt 138,24 m 2. Bygningsrådet var så på befaring den og den ble det gitt tillatelse til å sette opp dette bygget. I 1995 ble det søkt om tillatelse til å føre opp et uthus på 27 m 2. Søknaden ble avslått i møte den I 2004 ble det så søkt om tillatelse til å føre opp en garasje på eiendommen. Denne søknaden ble også avslått. I 2008 ble det søkt om bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Søknaden ble avslått. Vurdering: Kommunen har en plikt til å føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser i eller i medhold av lov, jamfør plan- og bygningslov Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, jamfør plb Området er i kommuneplanens arealdel definert som et Landbruk-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsområde ( LNFR), et område hvor verken fradeling eller bygging tillates. De to siste byggverk er dermed i strid med kommuneplanens arealdel og krever dispensasjon. Kommunen har tidligere fått kritikk som følge av at det er gitt byggetillatelse for oppføriing av fritidshus i Thomaselvdalen, se utskrift av møtebok fra møte 26/5-95, og dette innebærer at en må være ekstra varsom med å innvilge søknader om nye bygg i dette området. Thomaselvdalen er et viktig utfartsområde for byens befolkning og store byggekompleks her vil medføre privatisering av områdene rundt. På denne eiendommen er det kun gitt tillatelse til oppføring av en fritidsbolig i en etasje. Eier har uten tillatelse tatt seg til rette og ført opp et bygg i 2 etasjer, med veranda og løftet tak. Bygget rager dermed ca 7 meter over bakken. I en tilsvarende sak av , angående et nesten fullført bygg ca 500 meter øst for gnr 8 bnr 336, er byggherre pålagt å redusere mønehøgda på sitt bygg til maksimum 5,5 meter. Dette i tråd med de regler en har for spredt fritidsbebyggelse. I følge disse reglene skal sokkelhøgde ikke overstige 0, 5 meter og maks gesimshøgde settes til 3,3 meter. I sak 44/13 av , ble eier av bygningene på gnr 15 bnr 1 fnr 25 pålagt å fjerne alle bygg som var satt opp uten tillatelse, både det som var fullført, samt det som var under oppføring. Fristen er satt til I følge vedlagte tegning ser en at det planlagte bygg har en mønehøgde på 4, 8 meter. Ved befaring på bygget den viser det seg at sokkelhøgda er på ca 70 cm. I tillegg er bygget strekt ut slik at total lengde på bygget er 15,3 meter, ikke 14, 4 meter som tegningen viser. I begge ender av bygget er der overbygd veranda, noe som gjør at bygget blir på 156, 8 m 2 BYA Side 4 av 27

5 Sak 51/13 Når det gjelder tilbygg, så har søker to ganger søkt om tillatelse til å sette opp disse. Første gang i 1995, da for et tilbygg på 27 m 2, og siste gang i 2004, da for en garasje på 68,4 m 2. Begge ganger ble søknadene avslått. På tross av disse avslagene har søker satt opp hele 8 bygg, i tillegg til fritidsboligen på 156,8 m 2. Bygg 1: Sjå på 9,1 m2 Bygg 2: Sjå på 16.2 m 2 Bygg 3: Røykeri på 12, 96 m 2 Bygg 4: Drivhus på 12, 16 m 2 Bygg 5: Dukkestue på 9 m 2 Bygg 6: Garasje, lager m.m. Dette bygget har en mønehøgde på 6 m. Eier oppgir at arealet er på 117 m 2. Grove målinger viser at arealet er på omtrent 140 m 2. Dette bygget har en viss likhet med det bygget som det ble søkt om tillatelse til å sette opp i Denne søknaden ble avslått. Bygg 7: Tak. Som bildet viser er dette et bygg med tak og 3 vegger. Er mest på betrakte som en åpen garasje. Areal er 19, 95 m 2. Bygg 8: Et tak beregnet for tørking av klær. Areal 12 m 2. Søker har fått avslag på oppføring av tilbygg. Han har derfor bevisst ført opp 8 bygg ulovelig. I tillegg har bevisst bygget en fritidsbolig som ikke er i tråd med den søknad som han i sin tid sendte inn Da det ikke er gitt tillatelse til oppføring av noen av uthusene på denne eiendommen, vil rådmannen tilrå at en åpner for å tillate de bygg som tilfredsstiller de krav en stiller til fritidsbygg innenfor områder der en tillater spredt fritidsbebyggelse. Dette vil også være i tråd med praksis til nå. Når det gjelder fritidsboligen, er der gitt tillatelse til et bygg på totalt 138, 24 m 2. Tillatelsen gjelder et bygg i en etasje og med en mønehøgde på 4,8 meter. Regelverket åpner for fritidsbolig på inntil 100 m 2 samt to uisolerte uthus på til sammen 20 m 2 BYA. Før der gis tillatelse til oppsett av uthus, må der foreligge en forenklet byggesøknad som så må sendes på høring. Dersom høringsinstansene ikke har innvending, kan byggesøknaden innvilges dersom krav om maksimalt areal ikke overstiges vesentlig. Dersom en tillater at disse byggene som alle er oppført i strid med tillatelse eller uten tillatelse, blir stående, støtter en opp under innstillingen om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. En må forvente at flere da vil ta sjansen på å føre opp bygg uten å søke først. Ut fra kravet om at alle skal behandles likt, vil det også være vanskelig å gripe inn mot andre som fører opp bygg ulovelig. Jens R. Betsi Rådmann Side 5 av 27

6 BYGNING GNR 7 BNR SØKNAD OM TILBYGG LAKSEBYBUKT Saksbehandler: Sverre Jakobsen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 09/1290 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 52/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan og bygningsloven 19 2 innvilges Viggo Asgeir Aronsen`s søknad om utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse med 32 m 2 som omsøkt. Begrunnelse: Bygget vil etter utvidelsen være innenfor de krav en stiller til fritidsbebyggelse i områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Vedlegg: Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett mottatt Kart Bakgrunn: Bakgrunn: Viggo Asgeir Aronsen ønsker å utvide sitt fritidsbygg med 32 m 2, til totalt 98,8 m 2. Eksisterende hytte er på 66, 8 m 2. Søknaden har vært sendt sektormyndighetene til uttalelse. Der er ikke kommet noen innvendinger til tiltaket. Vurdering: Hytta ligger nord for E 75, i Laksebybukt. Området er i kommuneplanens arealdel definert som et Landbruk-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsområde ( LNFR), et område hvor verken fradeling eller bygging tillates. Tiltaket er dermed i strid med kommuneplanens arealdel og krever dispensasjon. Søknaden skal behandles som en dispensasjonssøknad etter Plan- og bygningslovens kapittel Side 6 av 27

7 Sak 52/13 Her står følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilside satt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Plan- og bygningslovens 1-8 omhandler forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. Tiltaket er utenfor denne sonen og blir ikke berørt av denne paragrafen. Stortinget har gjennom behandling av Stortingsmelding nr 29 Regional planlegging og arealpolitikk understreket behovet for en restriktiv dispensasjonspraksis, og å ivareta kommuneplanen som det sentrale redskap for å fastlegge utbyggingsmønstret i kommunen. Fylkesmannen viser også til at kommunen må synliggjøre sine vurderinger i henhold til Naturmangfoldslovens Verken kommunen eller Fylkesmannen kjenner til at det i dette område er regionalt eller nasjonalt viktige naturverdier som blir berørt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilside satt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra, er kommuneplanen vedtatt den Det må søkes om dispensasjon fra arealplanen samt at en må vurdere om en tillater utbyggingens omfang. Som nevnt er området et LNFR område der en ikke tillater verken bygging eller fradeling. Her er imidlertid allerede ei hytte på tomta, så en kan ikke se at en utbygging vil ha noen negative konsekvenser verken for friluftsliv eller andre interesser i området. Dersom en finner ut at en vil tillate en utvidelse, kan hovedutvalget kreve at bygget skal følge de krav en har til spredt fritidsbebyggelse i områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. I kommuneplanen , under Bestemmelser har en stilt følgende krav til fritidsboliger i områder for spredt fritidsbebyggelse: På hver tomt tillates det oppført en fritidsbolig på totalt 100 m 2 BYA. Terrasser skal ikke ha større bebygd areal enn 50 m 2. I tillegg tillates det oppført inntil 2 uisolerte uthus på til sammen 20 m 2 BYA. BYA = bebygd areal, dvs alt areal som bygningen opptar av terrenget. Heri inngår åpent bebygd areal samt utkragende bygningsdeler med fri høyde over terreng mindre enn 5 m. Side 7 av 27

8 Sak 52/13 BRA = bruksareal, dvs den del av arealet av bruksenheten som ligger innenfor omsluttede vegger (inkludert innvendige vegger). Areal under takutstikk på mer enn 1,0 meter og der takutstikket er under 5 meter over planert terreng inngår i bruksarealet. BYA er normalt større enn BRA. En terrasse er et planert område på bakkenivå, eller på tak av bygning, som er plassert ved fasaden. En terrasse kan også ha et dekke at stein, tre eller betong. (Wilkipedia) I søknaden fremmes det er ønske om en utvidelse på 32 m 2 BRA slik at totalt bygg blir på 98,8 m 2 BRA. Bygget vil dermed tilfredsstille de krav en har til fritidsbebyggelse der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Lovens formålsbestemmelse er som følgende: 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. I forbindelse med utarbeiding av kommuneplanen ble denne gjenstand for nøye overveielser for disponering av kommunens arealer. En ønsket også å sette begrensninger for hvor mye som skulle bebygges til fritidsformål. En ønsket å sette en begrensning i bygningsstørrelsen og i antallet bygninger tilknyttet hver fritidsbolig. En vil hindre en utvikling i retning av store fritidsboliger med tilhørende isolerte anneks som kunne brukes som tilleggshytte. Dette ville ikke være i tråd med den byggeskikk en har i kommunen, samt at store bygningskompleks vil kunne virke privatiserende av området og dermed være til ulempe for øvrige brukere av området, både nu og i framtiden. Både sektormyndighetene og kommunen ble enige om vedtatte formuleringer, og sektormyndighetene forventer at kommunen legger sin nylig vedtatte plan til grunn og følger opp denne. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon vil være til fordel for søker. En kan ikke se at en utvidelse som omsøkt vil ha noen negative konsekvenser. Ingen av naboene har hatt innvendinger til tiltaket Jens R. Betsi Rådmann Side 8 av 27

9 BYGNING GNR 8 BNR 32 - KLAGE PÅ VEDTAK HAVNEGATA 47 Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR 8-32 Arkivsaksnr.: 09/1691 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 53/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Det gis tillatelse til bruksendring av hele bygget, fra næring til boligformål og garasje. Klage på kravet om at inngangspartiet må etableres fra syd, tas ikke til følge. Inngangspartiet til leiligheten må etableres fra syd Klagen oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. Vedlegg: Samlet saksfremlegg fra møte den Klage mottatt Bakgrunn: Den søkte Annbjørg Ballo og Knut Reidar Pedersen om bruksendring for bygning i Havnegata 47. Følgende vedtak ble gjort: I medhold av plan- og bygningslovens 21-1, bokstav d, gis det tillatelse til bruksendring av 2. etasje av bygning i Havnegata 47, gnr.8, bnr. 32, under følgende forutsetninger: Inngangsparti til leiligheten må etableres fra syd Det må etableres minimum 2 parkeringsplasser i tilknytning til leiligheten Bruksendringen/ ombyggingsarbeidene må utføres etter gjeldende regler. Administrasjonen gis fullmakt til å gi igangsettingstillatelse når fullstendig søknad er innsendt kommunen. Den ble vedtaket påklagd. Klagen er rettidig innkommet og tas til behandling. Vurdering: Det påklages at kun 2. etasje er tillatt bruksendret fra næring til private formål. Side 9 av 27

10 I søknaden fremgår det at også 1. etasje skal bruket til private formål, til garasje, lager og grovkjøkken. Planutvalgets mening var å innvilge søknad om bruksendring for hele bygget til private formål, leilighet med garasje. Klagen tas til følge på dette punkt. Sak 53/13 Når det gjelder å akseptere inngangsparti fra nord, stiller saken er annerledes. Klager anfører at omsøkte trapp kun vil bygge 30 cm ut for eksisterende lyktestolpe. Denne gata er allerede i dag i smaleste laget til å kunne få utført tilfredsstillende snerydding. Ved at der kommer en trapp i dette området, vil sneryddingen bli ennå vanskeligere. Nå kan veien brøytes med en vanlig plog. Dersom der kommer et byggverk som tar ca 100 cm av friarelaet, må en bruke spesialredskaper som hjullaster for ikke å presse inn vegger og trapp. Rådmannen vil derfor tilrå at klagen ikke tas til følge på dette punkt. Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 27

11 KLAGE PÅ VEDTAK GYDA DAHLS VEI 7 Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 12/2142 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 54/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Klagen tas ikke til følge. Begrunnelse: En gjennomgang av de momenter som fremkommer i klagen viser at HU PMK ikke har gjort vedtak i strid med reguleringsbestemmelsene. HU PMK har, der reguleringsbestemmelsene åpner for dette, gjort vedtak der alle momenter er vurdert. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: Samlet saksfremstilling fra møte den Brev til Byggtorget datert Klage på HU PMKs vedtak av , datert Samlet saksfremstiling fra møte den Fylkesmannens brev av Bakgrunn: Hovedutvalg for plan og miljø gjorde den et vedtak om å innvilge søknad fra ansvarlig søker, Byggtorget, Oldernes Byggevareforretning. Ved en forglemmelse ble det ikke gitt melding om vedtaket til de som hadde merknader. Den 10. mai 2013 sendte Jakob N Øien og Ann-Kristin Johnsen samt Magne Andreasen og Anne Lise Paulsen en forespørsel til kommunen om det var fattet vedtak i saken. De fikk svar den 13. mai og klagen ble innsendt den I møte den ble følgende vedtak fattet: Klagen avvises. Side 11 av 27

12 Sak 54/13 Begrunnelse: I Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 29 (klagefrist) står følgende: For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Dette vedtaket ble påklagd den I møte den vedtok planutvalget følgende: Klagen avvises. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. I brev av fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Vedtak 36/13 av 23. august 2013 gjort av Hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker, er ugyldig. Klagene på byggetillatelsene må realitetsbehandles. Vurdering: Fylkesmannen har avgjort at klagene på byggetillatelsen må realitetsbehandles. I klagen er det særlig tre forhold ved HU- PKM s vedtak som ønskes påklagd. 1. Skjønnsmessig vurdering i henhold til reguleringsbestemmelsene er mangelfull Det anføres at husene som planlegges med 1 ½ etasje på underetasje for varig opphold(sokkel)strider mot reguleringsbestemmelsene. Dette begrunnes med at tomtenes beskaffenhet ikke tillater sokkeletasje for varig opphold på grunn av manglende helning. Det argumenteres med at bygningsrådet kunne satt som krav at grunnmurshøyden skulle være på nivå med veien eller 50 cm under denne. Bygningsrådet er av den oppfatning at en skal legge til rette for best mulig utnytting av tomtene det terrenget forøvrig tillater det og dette ikke vil være til utilbørlig sjenanse for naboene. Visuelt mener dessuten bygningsrådet at det ville virke rart dersom grunnmuren på Gyda Dahls vei 7 og 9 ble under veiens senterpunkt når grunnmurene på Gyda Dahls vei 5 og 11 er over veiens senterpunkt. Tomtas helning gjør at utgangen fra underetasjen er på nivå med opprinnelig terreng. Etter bygningsrådets skjønn er terrenget dermed tilrettelagt for en sokkeletasje. 2. Vedtatt grunnmurshøgde er ikke begrunnet og mangler forankring i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene har ikke noe punkt om grunnmurshøgde. Det står derfor opp til bygningsrådets skjønn å bestemme dette. Fundamentet i nordenden av tomtene bygger omtrent like mye over terrenget for alle bygg ført opp sør for Gyda Dahls vei. Alle har her bygget opp tomtene i nord for slik å unngå å få overflatevann inn over innkjørselen. Også med hensyn til snerydding er det en fordel å ha overhøgde fra innkjørsel til veg. Side 12 av 27

13 Sak 54/13 3. HU PMK s vedtak har feiltolket reguleringsbestemmelsenes 3.1 og 3.2 Reguleringsbestemmelsene 3.1 sier følgende: Eneboligene skal primært oppføres i 1- en til 11/2 halvannenetasje. Bygningsrådet kan tillate oppført bolighus i inntil 2 etasjer, dersom spesiell grunner foreligger. Reguleringsbestemmelsene åpner for bygg i 1 til 1 ½ etasje. Planlagt bygg er på 1 ½ etasje og byggets høyde, ca 7 meter over terrenget, er dermed i tråd med disse bestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene sier videre i 3.2: Bygningene skal i alminnelighet oppføres uten underetasje for varig opphold. Der hvor terrenget etter bygningsrådets skjønnligger til rette for det, kan slik etasje tillates oppført. Det forutsettes da at hver enkelt byggherre forbereder sin sak med tegning av snitt gjennom tomt, hus og vei. Reguleringsbestemmelsene overlater derfor til bygningsrådets skjønn å avgjøre om en underetasje for varig opphold tillates oppført. For Gyda Dahls vei 5, er det tilført masse slik at tomta er tilnærmet plan. For Gyda Dalhs vei 7, 9 og 11 har en kun fylt opp i nord. I sør er tomta tilnærmet som opprinnelig terreng. Ut fra bygningsrådet skjønn ligger det derfor til rette å føre opp en underetasje for varig opphold. Utgangen for underetasjen, mot sør, vil dermed ligge på nivå med det opprinnelige terreng. Klager mener at reguleringsbestemmelsene ikke åpner for både bygning i 1 til 1½ etasje og samtidig sokkeletasje. 3.1 slår fast at bygget kan være på 1 til 1½ etasje. Dette er normalen. Til et normalt bygg kan det tillates sokkeletasje der bygningsrådet mener forholdene ligger til rette for det. Jamfør bestemmelsene i 3.2. Bygningsrådet kan sågar vurdere sokkeletasje for bygg i 2 etasjer uten at det er i strid med reguleringsbestemmelsene. Kommunen gir klagerne medhold i at de skulle fått skriftlig underretning om kommunens vedtak. Dette er en feil som beklages sterkt. Jens R. Betsi Rådmann Side 13 av 27

14 VADSØ HAVNEPROMENADE - SKISSEPROSJEKT- VALG AV KONSULENT Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: P10 Arkivsaksnr.: 13/930 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 55/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, 17-3, varsles tilbyderne om at Vadsø kommune har til hensikt å inngå kontrakt med firmaet Multiconsult AS da dette firmaet har innlevert det mest fordelaktige tilbudet for utarbeidelse av skisseprosjekt for Vadsø havnepromenade, jfr. konkurransegrunnlagets pkt.2.6. Bakgrunn: PMK vedtok i møte den , sak 40/13: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker, PMK, anmoder administrasjonen om å innhente pristilbud for utarbeidelse av skisseprosjekt/ forprosjekt (opsjon) for havnepromenaden. Pristilbudet fremlegges kommunestyret som et tiltak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Med bakgrunn i ovennevnte vedtak, ble 4 ulike konsulentfirmaer invitert begrenset tilbudskonkurranse for utarbeidelse av et skisseprosjekt samt opsjon for utarbeidelse av forprosjekt. De 4 firmaene var Norconsult AS,, Vadsø, Rambøll AS, Vadsø, Multiconsult AS, Vadsø og Sweco AS, Kirkenes. Ved tilbudsfristens utløp den var det innkommet følgende tilbud: 1. Multiconsult AS Tilbudssum kr ,- inkl. opsjon forprosjekt 2. Rambøll AS Tilbudssum kr ,- inkl. opsjon forprosjekt Alle priser er eks. mva. Ingen forbehold i noen av tilbudene. Side 14 av 27

15 Sak 55/13 Tilbudene fordeler slik mht skisseprosjekt/ opsjon forprosjekt Multiconsult AS Skisseprosjekt kr ,- Opsjon forprosjekt: kr ,- Rambøll AS Skisseprosjekt kr ,- Opsjon forprosjekt: kr ,- Da utarbeidelse av skisseprosjektet er forankret i hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker, velger rådmannen å overlate beslutningen om valg av konsulent til hovedutvalget selv. Vurdering: Begge firmaer har innlevert forespurt dokumentasjon hva angår skatteattester (mva og skatt), egenerklæringer HMS, firmaattest, årsregnskap referanseprosjekt og firmapresentasjon. Begge firmaer oppfyller krav til faglig kompetanse for oppdraget og der foreligger ingen forhold i tilbudsbrevene som tilsier noe annet. Tildelingskriteriene for oppdraget var utelukkende pris. Da firmaet Multiconsult AS har innlevert det laveste tilbudet, vil rådmannen tilrå at dette firmaet tildeles oppdraget. Finansiering Det laveste tilbudet for utarbeidelse av skisseprosjektet er på kr ,- eks. mva. PMK har i møte den forutsatt at pristilbudet skulle fremlegges kommunestyret for behandling i forbindelse med budsjettet for Vadsø kommune har søkt om midler fra Utviklingsrådet for gjennomføring av prosjektet. Utviklingsrådet har i møte den , sak 12/2013 vedtatt følgende: Etter gjennomgang i Utviklingsrådet har ordføreren innstilt på at tildeling bør innvilges med kr ,-. Søknaden ligger innen strategisk næringsplan og styrker næringslivet. 1. Total ramme for kommunens støtte settes maksimalt til kr ,- 2. Bedriften må dekke minimum 30 % av totalkostnadene med egne midler 3. Eget arbeid kan ikke inngå som en del av totalkostnadene. 4. Eget prosjektregnskap må foreligge før midlene kan tildeles. Tilsagnet er gyldig i ett år. Totalkostnadene for skisseprosjektet er kr ,- inkl. mva. Dette innebærer at ca kr ,- må finansieres over det ordinære budsjettet. Vadsø kommunestyre har bevilget kr ,- over investeringsbudsjettet til generelle planleggingsoppgaver. Pr er det bruk ca kr ,- av de bevilgede midlene. Av de igangsatte planprosessene sommeren/ høsten 2013 er det forutsatt endring av reguleringsplanen for sentralidrettsanlegget ( ny skole) og utarbeidelse av Fossen øst skal Side 15 av 27

16 Sak 55/13 belastes denne budsjettposten. Rådmannen vil anta at disse prosessene ikke vil kreve hele bevilgningen i 2013 da planprosessene forutsettes å løpe også i Rådmannen vil derfor tilrå at egenandelen på ca kr ,- finansieres over prosjekt 3891, generelle planleggingsoppgaver. Fremdrift I henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, er det klagefrist over tildelingsvedtaket. Dette innebærer at firma som ikke ble tildelt oppdraget, kan påklage vedtaket. Klagefristen følger ikke bestemmelser gitt i forvaltningsloven (3 uker), men fastsettes normalt av oppdragsgiver til 10 dager og fastsatt dato. Fristen settes også som ihendehaver frist innen gitt dato/ klokkeslett, noe som betyr at klagen må være mottatt av oppdragsgiver innen angitt frist. Kontrahering kan derfor ikke skje før klagefristen er utløpt. Jens R. Betsi Rådmann Side 16 av 27

17 BYGNING GNR 15 BNR 1 FNR 25 - KLAGE PÅ VEDTAK Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 13/1154 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 56/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: Klagen tas ikke til følge. Begrunnelse: I klagen fremkommer der ingen momenter som ikke er vurdert tidligere. Saken sendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. Vedlegg: Samlet saksfremstilling fra møte den Klage datert stk bilder fra byggeprosjektet Bakgrunn: Den var kommunen på befaring på eiendommen gnr 15 bnr 1 fnr 25. Det ble da registrert at ei ny hytte var under oppføring. I tillegg ble det registrert at der var satt opp et nytt bygg samt en snøskjerm. Det var ikke søkt om tillatelse verken til rivning eller oppføring av nytt bygg. Den sendte kommunen et brev til Littelebrook Enterprises der de ga et pålegg om øyeblikkelig stans av alt byggearbeid på tomta samt at en ba om en fullstendig skriftlig redegjørelse og fullstendig søknad for det som er igangsatt. Den mottok kommunen en søknad om rivning av eksisterende hytte og tillatelse til oppføring av ny hytte. I møte den vedtok hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske saker følgende: I medhold av Plan og bygningslovens 19 2 avslås søknad om nybygg som omsøkt. Side 17 av 27

18 Sak 56/13 Eksisterende bygningsmasse, både det som er ferdig oppsatt og det som er under bygging, må fjernes innen Begrunnelse: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilside satt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Området der bebyggelsen er oppsatt, er innenfor 100 metersbeltet til et varig vernet vassdrag. Det er ikke ønskelig med noen bebyggelse her. Området er naturtypekartlagt som naturtype sanddyne med svært viktig verdi. Ulempene ved å innvilge en dispensasjon vil være klart større enn fordelene. Fylkeskommunen, NVE og Fylkesmannen har alle gått mot at søknaden innvilges. Den mottok kommunen et brev fra advokat Steffensen der det fremkom at vedtaket ble påklagd. Begrunnelsen for klagen ble mottatt av kommunen den Klagen er rettidig innkommet og tas til behandling. Vurdering: Klager viser til at knapt et eneste av momentene i søknaden er drøftet. Det vises til at deler av materialene er beholdt og at opprinnelige grunnmur et beholdt. Søknaden gjelder ikke restaurering av eksisterende bygg. Søknaden gjelder oppsett av ei ny hytte på eksisterende mur. Dette fremgår også av bildene som er lagt ved søknaden. Eksisterende grunnmur et benyttet. Eksisterende grunnmur består av oppstablede naturstein. I denne saken er det oppsett av ei ny hytte på omsøkte sted som må vurderes. Søknaden har vært sendt ut på høring og høringsinstansene har alle vært samstemte. En ønsker ikke ei hytte på dette stedet. I klagen fremgår det at det forventes at alternative plasseringer av hytta burde vært vurdert i saksfremlegg fra kommunen. Kommunens oppfatning er at en ny plassering av hytta får bli en sak mellom grunneier og søker i første omgang. Kommunen kan bistå i denne sammenheng, men dette er ikke tema ved denne søknaden. Her er det en søknad om oppsett av ei ny hytte på et bestemt sted. Det vises også til at en også må skille mellom de to byggene som er oppført, badstu og hytte. Begge er oppført på samme tomt, og begge er oppført ulovelig. Det er ikke søkt om tillatelse til å føre opp ei badstu. Her er ikke registrert noen badstu fra før, og byggematerialene tyder også på at det her er tale om et nytt bygg, ingen restaurering av et eldre bygg. Badstua har også liten verdi dersom den ikke er tilknyttet hovedbygget, hytta. Det er derfor naturlig at disse to byggene behandles samlet, da innvendingene mot å tillate byggene å bli stående her vil være de samme. Det klages også på lovanvendelsen og skjønnsutøvelsen. Hytta som det søkes om tillatelse til, skal sette opp innenfor 100 metersgrensen til et varig vernet vassdrag. I utgangspunktet skal det ikke gis dispensasjon for nybygging i dette Side 18 av 27

19 Sak 56/13 området. Denne hytta ligger ca 34 meter fra elvekanten. Alle høringsinstanser går mot at det gis tillatelse til oppføring av hytte som omsøkt. Loven er klar, kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1 8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dersom kommunen mener uttalelsene er i strid med kommunens vilje, kan de dispensere fra disse uttalelsene, og da kan berørte myndighet påklage denne avgjørelsen. I dette konkrete tilfellet kommunen enig med høringsinstansene. I klagen vises det til at andre bygg langs elva har utført endringer. Det må her skilles mellom mindre endringer og det å føre opp et nytt bygg. Kommunen kjenner ikke til at det er ført opp nye bygg i 100 meterssonen langs Skallelva. Jens R. Betsi Rådmann Side 19 av 27

20 BYGNING GNR 8 BNR SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 13/1357 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 57/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plb 32 2 vedtas følgende: Det gis ikke dispensasjon til oppføring av to ekstra uthus som omsøkt. Omsøkte uthus må være fjernet innen innen Administrasjonen gis fullmakt til å avgjøre eventuelle søknader om uthus innenfor de areal som regelverket åpner for. Begrunnelse: En dispensasjon vil kunne danne presedens slik at det blir vanskelig å nekte andre å overstige de krav en har til bebyggelse knyttet til fritidseiendommer. Thomaselvdalen er et spesielt viktig utfartsområde for byens befolkning, og en må derfor være ekstra restriktiv med å innvilge byggesøknader i dette området. Dersom en tillater disse to byggene å bli stående, støtter en oppunder innstillingen at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. En må forvente at flere da vil ta sjansen på å føre opp bygg uten å søke først. Vedlegg: Utskrift av møtebok fra møte den 26/5-95 vedrørende søknad om tillatelse til endring av tegninger for tidligere gitt byggetillatelse Brev av oppføring av garasje. Brev fra Jonny Sommer datert Søknad om tillatelse uten ansvarsrett. Bakgrunn: Ved en befaring i Thomaselv den tok planutvalget opp spørsmålet om bygningsmassen på gnr 8 bnr 328. Ved en senere befaring viste det seg at der var satt opp 4 bygg. Side 20 av 27

21 Sak 57/13 I følge bygningsarkivet ble det i 1995 gitt tillatelse til oppsett av en fritidsbolig på ca 108 m 2 bebygd areal(bya). Denne bygningen skulle erstatte eksisterende fritidsbolig som skulle rives. Den ble det gitt tillatelse til oppsett av en garasje på 50 m 2. Denne garasjen skulle koples til eksisterende uthus. Totalt areal, nytt + eksisterende, blir da på 58, 3 m 2 BYA De to øvrige bygg er satt opp uten tillatelse. Jonny Sommer ble tilskrevet den der en ba om en fullstendig redegjørelse for de to siste bygg. Denne redegjørelsen ble mottatt den Den mottok så kommunen to Søknad om tillatelse uten ansvarsrett for oppføring av de to ovennevnte bygg. Vurdering: Kommunen har en plikt til å føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser i eller i medhold av lov, jamfør plan- og bygningslov Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, jamfør plb På denne eiendommen er det kun gitt tillatelse til oppføring av en fritidsbolig og en garasje. Eier har uten tillatelse i tillegg ført opp to bygg, en badstue og en sjå som i følge tilsendte byggetegninger er på til sammen ca 44 m 2. Området er i kommuneplanens arealdel definert som et Landbruk-, Natur-, Frilufts- og Reindriftsområde ( LNFR), et område hvor verken fradeling eller bygging tillates. De to siste byggverk er dermed i strid med kommuneplanens arealdel og krever dispensasjon. Kommunen har tidligere fått kritikk som følge av at det er gitt byggetillatelse for oppføriing av fritidshus i Thomaselvdalen, se utskrift av møtebok fra møte 26/5-95, og dette innebærer at en må være ekstra varsom med å innvilge søknader om nye bygg i dette området. Thomaselvdalen er et viktig utfartsområde for byens befolkning og store byggekompleks her vil medføre privatisering av områdene rundt. Rådmannen vil tilrå at en behandler Søknaden om tillatelse uten ansvarsrett som en dispensasjonssøknad. Dersom en innvilger dispensasjon for oppføring av omsøkte bygg, tas byggesøknadene til byggesaksbehandling uten videre forføyninger overfor tiltakshaver. Da søknadene ikke har vært sendt ut på høring, må en dispensasjon gis med forbehold at ingen av høringspartene har innvendinger. Dersom en beslutter at dispensasjon ikke innvilges, vil konklusjonen bli at omsøkte bygg må rives. Søknaden behandles som en dispensasjonssøknad etter Plan- og bygningslovens kapittel Her står følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilside satt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Side 21 av 27

22 Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Sak 57/13 Plan- og bygningslovens 1-8 omhandler forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. Tiltaket er utenfor denne sonen og blir ikke berørt av denne paragrafen. Stortinget har gjennom behandling av Stortingsmelding nr 29 Regional planlegging og arealpolitikk understreket behovet for en restriktiv dispensasjonspraksis, og å ivareta kommuneplanen som det sentrale redskap for å fastlegge utbyggingsmønstret i kommunen. Fylkesmannen viser også til at kommunen må synliggjøre sine vurderinger i henhold til Naturmangfoldslovens Kommunen kjenner ikke til at det i dette område er regionalt eller nasjonalt viktige naturverdier som blir berørt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilside satt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra, er kommuneplanen vedtatt den Det må søkes om dispensasjon fra arealplanen samt at en må vurdere om en tillater utbyggingens omfang. Som nevnt er området et LNFR område der en ikke tillater verken bygging eller fradeling. Her er imidlertid allerede ei hytte på tomta, så en kan ikke se at en utbygging vil ha noen negative konsekvenser verken for friluftsliv eller andre interesser i området. Dersom en finner ut at en vil tillate en utvidelse, kan hovedutvalget kreve at bygget skal følge de krav en har til spredt fritidsbebyggelse i områder der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. I kommuneplanen , under Bestemmelser har en stilt følgende krav til fritidsboliger i områder for spredt fritidsbebyggelse: På hver tomt tillates det oppført en fritidsbolig på totalt 100 m 2 BYA. Terrasser skal ikke ha større bebygd areal enn 50 m 2. I tillegg tillates det oppført inntil 2 uisolerte uthus på til sammen 20 m 2 BYA. BYA = bebygd areal, dvs alt areal som bygningen opptar av terrenget. Heri inngår åpent bebygd areal samt utkragende bygningsdeler med fri høyde over terreng mindre enn 5 m. BRA = bruksareal, dvs den del av arealet av bruksenheten som ligger innenfor omsluttede vegger (inkludert innvendige vegger). Areal under takutstikk på mer enn 1,0 meter og der takutstikket er under 5 meter over planert terreng inngår i bruksarealet. BYA er normalt større enn BRA. Side 22 av 27

23 Sak 57/13 En terrasse er et planert område på bakkenivå, eller på tak av bygning, som er plassert ved fasaden. En terrasse kan også ha et dekke at stein, tre eller betong. (Wilkipedia) I søknaden fremmes det er ønske om en tillatelse til å ha stående to ekstra uthus slik at en får totalt tre uthus på til sammen 102 m 2 BYA. Bygningsmassen vil dermed bli langt større enn de krav en har til fritidsbebyggelse der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Lovens formålsbestemmelse er som følgende: 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. I forbindelse med utarbeiding av kommuneplanen ble denne gjenstand for nøye overveielser for disponering av kommunens arealer. En ønsket også å sette begrensninger for hvor mye som skulle bebygges til fritidsformål. En ønsket å sette en begrensning i bygningsstørrelsen og i antallet bygninger tilknyttet hver fritidsbolig. En vil hindre en utvikling i retning av store fritidsboliger med tilhørende isolerte anneks som kunne brukes som tilleggshytte. Dette ville ikke være i tråd med den byggeskikk en har i kommunen, samt at store bygningskompleks vil kunne virke privatiserende av området og dermed være til ulempe for øvrige brukere av området, både nu og i framtiden. Både sektormyndighetene og kommunen ble enige om vedtatte formuleringer, og sektormyndighetene forventer at kommunen legger sin nylig vedtatte plan til grunn og følger opp denne. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon vil være til fordel for søker. En dispensasjon vil kunne danne presedens slik at det blir vanskelig å nekte andre å overstige de krav en har til bebyggelse knyttet til fritidseiendommer. Thomaselvdalen er et spesielt viktig utfartsområde for byens befolkning, og en må derfor være ekstra restriktiv med å innvilge byggesøknader i dette området. Dersom en tillater disse to byggene å bli stående, støtter en oppunder innstillingen at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. En må forvente at flere da vil ta sjansen på å føre opp bygg uten å søke først. Jens R. Betsi Rådmann Side 23 av 27

24 VADSØ ATLETKLUBB - HENVENDELSE ANGÅENDE MILJØSTASJONEN Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: K00 Arkivsaksnr.: 13/1856 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 58/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker / Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Atletklubbs ønske om å bidra til økt gjenbruk av avfall anses som svært ønskelig fra Vadsø kommunes side. Klubben ønskes derfor velkommen til å avhente utsort avfall ved Vadsø miljøstasjon under følgende forutsetninger; 1. De kan kun avhente de avfallskomponenter som er utsortert av NG på vegne av Vadsø kommune på de vilkår og de bestemmelser som NG fastsetter. Vadsø kommune kan ikke tillegges noe ansvar for deres tilstedeværelse og aktivitet i så henseende 2. Avhenting kan ikke tildeles enerett og vil måtte skje i konkurranse med alle andre som søker slik gjenbruk 3. Det kan ikke tillates lokal mellomlagring av noe utsortert og avhentet avfall. Alt avfall som anses gjenbrukbart må bortfraktes umiddelbart 4. Vadsø kommune har ikke lokaler egnet for lagring og/eller reparasjon av avhentet avfall. Lokaler og ev nødvendige tillatelser for oppbevaring med mer er Vadsø Atletklubbs eget ansvar Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø kommune fikk i møte med Vadsø Atletklubb ved Stein Pedersen og Inger Undstad følgende anmoding: Tillatelse til å daglig oppholde seg på miljøstasjonen for å sortere ut avfall etc som etter deres mening egner seg for gjenbruk Enerett til slik virksomhet Side 24 av 27

25 Sak 58/13 Tilgang til lokaler som de kan benytte for å lagre og istandsette avfall som er funnet mulig å gjenbruke Vurdering: Vadsø Atletklubb erfarte i fbm årets miljødager at det var et lokalt marked for gjenbruk av avfallsprodukter. Under miljødagene påtok de seg å kjøre avfall på vegne av enkeltpersoner og i den forbindelse tok de ut enkelte fragmenter som kunne repareres og selges til andre. Reparasjoner ble utført av kyndige personer med tilknytning til klubben. Dette opplevde de som en kjærkommen inntekt til klubbens drift. Gjenbruk av avfall er ønskelig. Politisk nivå har ved flere anledninger uttrykt ønske om en form for bytteordning hvor avfall som er fullt ut brukbart kan avsettes for andres avhenting. Dette bør best gjøres gjennom egne lokaler i tilknytning til miljøstasjonen. I dag skjer dette inne på stasjonen ved at avfall som anses anvendelig tas til side for fri avhenting. Lokalene setter begrensninger på omfanget av dette. Vadsø Atletklubbs initiativ er godt og miljømessig ønskelig. Det representerer imidlertid en del bekymringer i forhold til etablert drift på miljøstasjonen; Hvorvidt det er ønskelig/forsvarlig at fremmede personer oppholder seg i lokalet og innvirker på logistikk/prosess? Er det mulig/ønskelig å tildele noen enerett for slik tilgang? Må NGs folk da bortvise alle andre som oppsøker stasjonen med samme formål? Vil en slik aktivitet kreve en form for lokal mellomlagring av avfall som er funnet mulig å gjenbruke (de kan sikkert ikke umiddelbart kjøre alt til eget lager) og er dette en utfordring? Disse bekymringene er forelagt Norsk Gjenvinning AS som pt har operatørkontrakt på Vadsø kommunes miljøstasjon. I mail av meddeler de følgende: Det er absolutt ikke ønskelig for oss og ha folk rundt oss her for å sortere i avfallet som er kommet inn på stasjonen. Det er daglig folk innom og ser etter brukbare ting her, og det er ingen problemer med det, så lenge vi kan avvise dem om vi ser at det ikke lar seg gjøre og sleppe utenforstående inn på anlegget. Ingen får lov og ta seg ned i containerene for og hente avfall som er satt i dem. Om man evt. skal gå for en slik ordning så tenker jeg at man kan gjøre slik som vi gjør det i dag, vi setter brukbare ting til sides og lar det stå 2-3 dager før vi lar det gå i containerene. Forskjellen kan da være at Atletklubben kommer innom på slutten av dagen og tar med det som de mener de kan bruke. De kan ikke regne med noen lagerplass her oppe hos oss, vi har daglige utfordringer med plassen vi har tilrådighet så her er ingen ledig plass. Når det gjelder spørsmålet om enerett så ser jeg ikke for meg at jeg eller mine ansatte skal måtte fungere som politi og bortvise andre herfra det har jeg liten sans for. Vi skal selvfølgelig opptre lojalt overfor et evt. vedtak i kommunale organer, men dette er hvertfall mine synspunkter på spørsmålene fra Jens. Mvh. Hans Henrik Kristiansen Driftsleder Vadsø Side 25 av 27

26 Sak 58/13 Videre er ideen/henvendelsen også vurdert av kommunens egen driftsleder : Bare som en liten orientering om innsamling av brukbare ting fra miljøstasjonen: Da Bjørn Pedersen og jeg var i Tønsberg for 2 år siden for å se på ulike løsninger på miljøstasjon, opplevde vi at det i Tønsberg var etablert et eget utsalgssted på miljøstasjonen der brukbare ting og tang som folk hadde kastet ble solgt videre for gjenbruk. Vi var innom butikken, som var en liten bygning som stod inne på området til Norsk Gjenvinning der miljøstasjonen var etablert, og snakket litt med innehaveren. Han kunne opplyse at det var en god etterspørsel etter slike varer og at butikken gikk forholdsvis bra. Vi forstod det slik at dette var et privat initiativ. Så til Vadsø: Jeg kan egentlig ikke at det er noen problemer knyttet til etablering av en butikk som selger brukte gjenstander som folk har kastet. Det må imidlertid etableres visse kjøreregler for henting av brukbare ting fra miljøstasjonen, slik Hans Henrik uttaler. Hans Henrik kan sikkert innhente nødvendige opplysninger fra miljøstasjonen i Tønsberg som driftes av NG om hvordan ordningen fungerer der og hvordan avfallet sorteres mht det som er salgbart. En slik bruktbutikk kan etableres utenfor området til miljøstasjonen så fremt Atletklubben finner et høvelig lokale eller tomt for plassering av et utsalgssted. Det er ikke plass inne på området i Hermann Dahls gate. Så til Jens sine spørsmål: Fremmede personer på miljøstasjonen som blander seg inn i sortering av avfallet og logistikken er ikke ønskelig. Det må etableres egne rutiner for Atletklubben der de gis tilgang til miljøstasjonen for eksempel rett før stengetid for å hente det som er brukbart og som personellet til NG har utsortert. De må for all del ikke gis tillatelse til å rote i containere og annet avfall for selv å lete etter brukbare gjenstander. Avfall som leveres miljøstasjonen, eies av kommunen. Jeg vil anta at kommunen kan avhende dette avfallet til Atletklubben, akkurat på samme måte som avfallet avhendes/ selges til NG. Dersom det politisk besluttes at Atletklubben skal få enerett til å samle inn brukbare gjenstander for videresalg, må alle andre avvise da dette vil være en avtale mellom kommunen og Atletklubben. Kanskje Nikolaj har noen synspunkter på akkurat det juridiske? Gjenstander som Atletklubben ikke får solgt, kan bringes tilbake til miljøstasjonen. Her forutsettes det ett system for registrering av avfall som hentes fra miljøstasjonen og avfall som innleveres når det ikke blir solgt. Dette for å unngå at Atletklubben etablerer et eget mottaksanlegg for avfall. Hvorvidt Atletklubben skal gis anledning til å ta i mot brukbare ting direkte fra publikum, uten en forutgående innlevering til miljøstasjon, må diskuteres nærmere. Kanskje var dette løsningen i Tønsberg? Ideen til Atletklubben er god og bør drøftes videre. Magne Lindi Tilbakemeldingene viser at dette representerer en del utfordringer; 1. Det er etablert en avhentingsordning for brukbare ting som alle kan ta del i. Dette er utstyr som tas til side og oppbevares 2-3 dager for ev avhenting av andre. Utsorteringen av brukbare ting forestås av NG. 2. Vadsø Atletklubb, eller andre, bør ikke tillates rett til å gripe inn- eller påvirke etablerte sorteringsprosesser. 3. Vadsø Atletklubb kan i dag på lik linje med- og i konkurranse med alle andre løpende avhente utsorte brukbare ting. Om man ønsker å tildele dem enerett til dette vil alle andre måtte avvises. Slik avvisning oppfattes ikke som ønskelig av operatør på miljøstasjonen. Side 26 av 27

27 Sak 58/13 4. Det er noen utfordringer knyttet til uttak av avfall og ev tilbakelevering av avfall som rent oppgjørsmessig må gjennomgås og drøftes sammen med NG. 5. Det finnes intet rom for lokal mellomlagring av avfall på- eller ved miljøstasjonen. Uttak av avfallskomponenter må derfor fraktes bort umiddelbart. At Vadsø Atletklubb ser en mulighet til å tjene penger på bedre utnyttelse av avfall er i utgangspunktet prisverdig. Det er flere steder i landet etablert utsalgssteder for innlevert avfall som kan gjenbrukes. Ved miljøstasjonen i Vadsø gjøres det i dag en utsortering av brukbare komponenter til allmenn avhenting. Dette er komponenter som antas å ha en videre bruksverdi og som derfor også helt sikkert kan omsettes f eks av Vadsø Atletklubb. Vadsø Atletklubb bør imidlertid ikke tillates å oppholde seg på miljøstasjon for å overvåke- eller delta i utsorteringsprosesser. Dette gjøres utelukkende av NG i hvert enkelt tilfelle. Om Vadsø Atletklubb skulle involveres i dette vil det både kunne influere på det arbeidet NG gjør på vegne av Vadsø kommune samt at det representerer en risiko som NG ikke ønsker. Det er etablert en form for utsorteringsordning som er åpen for alle også Vadsø Atletklubb. Det er mulig å gi Vadsø Atletklubb enerett på avhenting av utsortert avfall ved å stenge alle andre ute. Mye av konsekvensene av dette er uklart. Vadsø Atletklubb vil kanskje være selektive ved avhenting slik at en del utsortert avfall ved fortsatt nytteverdi likevel må kasseres. Dette er avfall som kunne vært anvendelig for andre. Vadsø Atletklubb står videre fritt til å organisere seg slik, f eks ved tilstedeværelse, at de i praksis får hand om mye utsortert avfall uten at de innrømmes enerett. Vadsø kommune bør ikke tillate at noe utsortert og avhentet avfall mellomlagres på området. En forutsetning for alt uttak av slikt avfall, om det er Vadsø Atletklubb eller andre, er at det fraktes bort umiddelbart. Vadsø Atletklubb har videre anmodet om lokaler for lagring og reparasjon av uttatt avfall. Vadsø kommune har ikke lokaler tilgjengelig for slike formål. Med bakgrunn i dette innstilles det på følgende: Jens R. Betsi Rådmann Side 27 av 27