Strategisk IKT-plan for skolene i Re kommune

Transkript

1 Strategisk IKT-plan for skolene i Re kommune RAPPORT Kristoffer T. Aas Strategisk ledelse med IKT Master i IKT-støttet læring, Høgskolen i Oslo og Akershus, vår 2014.

2 Innholdsfortegnelse Situasjonsbeskrivelse... 3 Begrunnelse for valg av organisasjon... 3 Skolene i Re kommune... 3 Strategi- og planleggingsmetoder... 4 Y-modellen som utgangspunkt... 4 Beskrivelse av dagens og ønsket situasjon... 5 Analyse og prioritering av behov... 7 Valg av tiltak og utformingen av en IKT-plan Vurdering av resultatene Vurdere realismen i planen Refleksjon over egen læring Referanse Vedleggsoversikt

3 Situasjonsbeskrivelse Begrunnelse for valg av organisasjon I denne oppgaven i kurset Strategisk ledelse med IKT i masterstudiet IKT-støttet læring, ønsker jeg å utarbeide og forfatte en strategisk IKT-plan for skolene i Re kommune i Vestfold fylke. Det eksisterer pr dags dato ingen slik utviklingsplan i kommunen. Jeg har jobbet som lærer i kommunen siden 2009 og har hatt funksjon som IKT-ansvarlig på ungdomsskolen siden den gang. Fra og med høsten 2014 skal 20 % av stillingen min inngå i en IKT-rådgiver stilling for alle skolene i kommunen. Ansvarsområdet er hovedsakelig utvikling av pedagogisk bruk av IKT i kommunen, rettet mot skolene, og kompetanseheving av skolens ansatte. I den forbindelse ønsket jeg å gjennomføre enkeltemne Strategisk ledelse med IKT, dette for å tilegne meg nyttig kunnskap og kompetanse slik at jeg stiller bedre rustet til oppgaven som IKT-rådgiver, og at kommunen kan få mer utbytte av stillingen. Skolene i Re kommune Re kommune er en forholdsvis stor kommune arealmessig, med litt over innbyggere. De offentlige skolene i kommunen er fordelt på seks skolekretser; Røråstoppen, Kirkevoll, Ramnes og Solerød (barneskoler). Revetal som eneste ungdomsskole og Re videregående skole. Grunnskolene har til sammen ca elever og 200 ansatte, hver skole har 1-2 IKTansvarlige. Re har fire IT-konsulenter som jobber med drift og utvikling av de administrative løsningene i kommunen, samt vedlikehold og drift av datamaskiner og servere. Det er totalt 450 pc-er/tynn klienter tilgjengelig for elevene, med best tilgang på ungdomsskolen med ca. 1:3 dekning. Alle lærere har egen bærbar pc. 3

4 Strategi- og planleggingsmetoder Y-modellen som utgangspunkt Figur 1.1 Y-modellen for strategisk IT-planlegging (Gottschalk, 2002). 4

5 Beskrivelse av dagens og ønsket situasjon Petter Gottschalk benytter seg av Y-modellen som en generell planleggingsmodell i sin bok IT strategi. Y-modellens første fase er analyse og beskrivelse av dagens situasjon er første trinn i analysefasen. Beskrivelsen dreier seg om dagens IKT-situasjon i organisasjonen, fordi det er denne situasjonen som skal endre seg gjennom utvikling og implementering av en strategisk IKT-plan. En organisasjon har både sterke og svake sider, og den opplever både trusler og muligheter. De sterke sidene skal utnyttes, mens de svake sidene skal man forsøke å eliminere eller kompensere for. Trusler må organisasjonen forsøke å overvinne, mens mulighetene må man forsøke å ivareta så godt som mulig (Gottschalk, 2002). SWOTanalysen er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler. Hensikten er å finne gode og effektive tiltak som kan bidra til bedre måloppnåelse (Utdanningsdirektoratet, 2013). På norsk brukes betegnelsen SWOT selv om det er et akronym av engelske ord (Strenghts, Weaknesses, Opportunities, Threats). En SWOT-analyse er en oversiktlig og brukervennlig metode for enkelt å kunne oppsummere en organisasjons interne faktorer. Den vil også bidra til andre trinn i analysefasen, og gi en beskrivelse av ønsket situasjon. Dette er illustrert på figur Interne forhold Eksterne forhold Figur 1.2. SWOT-matrise. (Utdanningsdirektoratet, 2013) 5

6 Re kommune sin lokale SWOT-analyse av skolene, er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen utført på skolementor.no (Mer utfyllende informasjon om skolementor.no kommer under Analyse og prioritering av behov). Styrker (S) Muligheter (O) Interne forhold Skolene har budsjetter for IKT som er relativt detaljerte og er egnet som styringsgrunnlag. Kommunens system for teknisk support er tilstrekkelig Bruk av IKT i lærernes undervisning og elevenes læring er utbredt De fleste lærere bruker IKT for å motivere elevene i læringsarbeidet Skolene har en kultur som bidrar til at IKT tas i bruk pedagogisk Akseptabel tetthet av datamaskiner Svakheter (W) Stor variasjon i IKT kompetansen til lærerne Skolene har ingen felles pedagogisk retning til integrering av IKT i undervisning og læring Skolenes IKT-plan er ikke forankret blant lærerne Skolene har ingen oversikt over lærernes ferdigheter eller opplæringsbehov for pedagogisk bruk av IKT Skolene har ikke noe systematikk i vurdering av elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy i forhold til kompetansemålene i læreplanen Svakhetene i SWOT-analysen til skolene krever små kostnader for å bedre Evaluere ordningen med teknisk support og utrede mulige forbedringer mht nettverk og lang påloggingstid Synliggjøre mulige innfallsvinkler for hvordan IKT kan brukes i læring og undervisning Bruk elektronisk informasjon der det er mulig på skolen/med lærere og elever Bruk møter og egnede digitale fora til å diskutere hvordan praksiserfaringer kan deles systematisk i kollegiet Trusler (T) Ustabilt nettverk Lang påloggingstid, mye tid går bort. Mange gamle datamaskiner, disse bærer preg av hardt bruk Lite fellestid til rådighet i utviklingsarbeidet Eksterne forhold Figur 1.3 SWOT-analyse for skolene i Re kommune. 6

7 Å beskrive ønsket situasjon er andre aktivitet i Y-modellen, og beskrivelse av resultatene fra SWOT-analysen er en metode for denne aktiviteten. Beskrivelsen går ut på å identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler som grunnlag for mer implementert pedagogisk bruk av IKT i fremtiden (Gottschalk, 2002). Analyse og prioritering av behov Etter beskrivelse av nåsituasjonen og ønsket situasjon, er neste steg å finne ut hva man må gjøre noe med. Denne analysen skal gi svar på hvilke forandringer som bør gjøres og hvordan disse kan finne sted. Når analysen er gjennomført må man foreta en foreløpig prioritering av forandringsbehov. Dette må gjøres ut fra et valg av kriterier, som vil være situasjonsbestemt (Gottschalk, 2002). Etter gjennomføringen av analysen med verktøyet Skolementor og fullføringen av kartleggingsundersøkelsen av lærerne, så har jeg gjort noen prioriteringer om hvilke forandringer som bør gjennomføres, og hvilke fokusområder jeg burde vektlegge og ivareta i min kompetanseheving av skolenes ansatte. Skolementor.no Skolementor er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Skolementor gir skolen mulighet til å reflektere over sin tilrettelegging for og gjennomføring av pedagogisk bruk av IKT. Ved å bruke Skolementor vil skoleledere gjennom refleksjon over tilstanden og forslag til tiltak få hjelp til å kunne heve skolens strategiske og pedagogiske arbeid, noe som igjen kan øke elevenes læringsutbytte. Skolementor er utviklet med tanke på å sikre at skolens investering i IKT både med tanke på utstyr og heving av personalets digitale kompetanse, gjøres i forhold til realistiske målsettinger. (Skolementor, udatert). I min analyse av Re kommune sin tilstand for å ivareta krav om digital kompetanse, har jeg valgt å benytte meg av Skolementor som analyseverktøy. Skolementor er en kartleggingsressurs utviklet av Senter for IKT i utdanningen. Grunnen til at jeg har valgt å ta i bruk denne tjenesten er at den utfordrer skoleledelsen og lærere og hjelper skolen med å finne et ståsted og gir råd og innspill til videre utvikling. Vedlegg 1viser rapporten generert av Skolementor, denne viser beskrivelse av tilstand og forslag til tiltak. Den er delt inn i seks forskjellige deler; Ledelse og rammevilkår, Skolens ressurser, Kartlegging og planlegging, 7

8 Digital kompetanse, Pedagogisk praksis og Organisasjon. Den har også en god, visualiserende spindelgraf etter hver del. Rapporten ble utgangspunkt for min videre jobbing med den strategiske IKT-planen for kommunen og utformingen av kartleggingsskjema som lærerne i Re gjennomførte. Kartlegging av digital kompetanse hos lærerne I forbindelse med denne kartleggingen sendte jeg ut en epost med link til spørreundersøkelsen til alle grunnskolene i Re, med oppfordring om å svare. Rundt halvparten av pedagogene i kommunen gjennomførte spørreundersøkelsen. I beskrivelsen til undersøkelsen så får de ansatte følgende informasjon: Undersøkelsen er ment som en kartlegging av den digitale kompetansen hos skoleansatte i Re kommune. Jeg gjør dette fordi jeg ønsker å bidra til at kommunen ivaretar krav om digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet hos våre elever. For å oppnå dette er det viktig at lærerne har en viss digital kompetanse, for vi vet at det løfter elevens læringsutbytte og bedrer lærerens klasseledelse i dagens teknologirike klasserom. Ut i fra denne undersøkelsen kommer jeg til å bruke resultatet til å utarbeide en strategisk IKT-plan for å øke lærerne i Re sin digitale kompetanse. Dette er en anonym undersøkelse. (Aas, 2014). I gjennomføringen av denne spørreundersøkelsen så fikk jeg kartlagt hvordan jeg skulle utforme den strategiske IKT-planen. Ved å inkludere lærerne i prosessen og gi dem mulighet til å komme med egne ønsker og dele egne erfaringer, var intensjonen min å gjøre dette til en prosess som bidro til at interessentene følte eierskap til tiltakene og utviklet enighet om hvilke mål vi skulle vektlegge. Dette er en strategi som betraktes som en naturlig prosess, og det legges et fortolkende perspektiv til grunn det vil si at strategisk ledelse ses som en meningsskapende prosess (Busch, Valstad, Vanebo, & Johnsen, 2007). Vedlegg 2 og 3 inneholder kartleggingsskjemaet og et sammendrag av svarene fra lærerne. 8

9 Hvordan innføre endringer? Jeg har valgt å prioriterer kompetanseheving av lærerne først, i min stilling som IKT-rådgiver i kommunen. Målet er at de skal bli tryggere i egen bruk av IKT i undervisningen, dette som følge av intern kursing. De vil da få konkrete verktøy og tips, som de kan benytte i opplæringen. Dette vil føre til at de har bedre forutsetninger for å ivareta elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy i forhold til kompetansemålene i læreplanen. En forutsetning for at IKT skal spille en rolle i didaktiske endringsprosesser, er at lærerne og studentene i tilstrekkelig grad føler at de mestrer de digitale verktøyene. Det er svært viktig at man bygger opp nødvendige støttefunksjoner, både didaktisk og teknologisk (Hauge, Erstad, & Baltzersen, 2011). I denne sammenheng er det avgjørende å vite at når nye artefakter og redskaper tas i bruk, møter de grunnleggende strukturer og kulturer for undervisning og virksomhet i skolen. Hauge et al. mener det innebærer at IKT-bruken må ses ut fra hvordan etablerte tradisjoner og rutiner for skolens arbeid, arbeidsdeling og sosiale/organisatoriske grupperinger er i stand til å tilpasse seg eller utvikle seg i samspill med de teknologiske aktivitetene. Dette illustrerer Engeström i sin andre generasjons aktivitetsteoretiske modell. Figur 1.4 (Engeström, referert i Hauge et al., 2011) Subjektet (personene) skal nå et felles objekt (mål) ved hjelp av artefakter/redskaper (IKT medier), men det er flere faktorer som har innvirkning og må tas hensyn til. Regler og normer i en organisasjon, arbeidsfellesskap (flere i organisasjonen må samarbeide) og arbeidsdeling (grupperinger innad i personalet). Disse elementene vil ha betydning for om eller hvordan målet nås, dette er viktige hensyn å ta for å forstå endring i skolen i samspill med digitale 9

10 teknologier og medier. Raske og radikale forandringer i skolen med bruk av nye teknologier har blitt skapt uten tilstrekkelig forståelse for at endringene tar tid, og at nye verktøy lett kommer i konflikt med etablerte aktiviteter og former for styring av skolens innhold. Aktivitetsteori gir redskaper til å forstå splittelser som ofte oppstår i slike sammenhenger, og hvordan vi kan planlegge utviklingstiltak. (Hauge et al., 2011, p. 37). Ved å gjennomføre kursingen og legge til rette for økt kompetanse hos lærerne, kommer forholdet mellom kompetanse og endringsevne til å spille en vesentlig rolle. Kompetanse er et vidt begrep som består ifølge Busch et al. av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Den eksisterende kompetansen kan gi klare rammer for hvilke endringer som kan gjennomføres. Dersom kompetansen er en begrensning, må den videreutvikles slik at den tilpasses nye krav (Busch et al., 2007). Valg av tiltak og utformingen av en IKT-plan Denne delen dekker trinn 5 i Y-modellen, her skal tiltak velges og realiseres. De utvalgte tiltakene blir satt sammen til en handlingsplan. I en slik plan inngår det en tidsplan som sier når de forskjellige tiltakene skal være gjennomført, når resultater skal være nådd, og hvem som er ansvarlig for at resultatene blir nådd (Gottschalk, 2002, p. 219). Selve gjennomføringen handlingsplanen og beskrivelse av resultatene vil være trinn 6, dette vil først bli aktuelt når planen er iverksatt og fullført. Mål, milepæler, ansvarlige instanser og tidsplan Jeg har valgt Excel som digitalt styringsverktøyet for å utarbeide aktivitetskart med milepæler og ansvarskart. Jeg har tatt utgangspunkt i oppsettet som prosjektstyringsverktøyet GDPM (Goal Directed Project Management, 2014) benytter når jeg har utformet Aktivitetskart med milepæler, ansvarlige instanser og tidsplan og Ansvarskart. Målplan med tidsfrister er fremstilt med utgangspunkt i malen til IKT-ABC, som er et tidligere veiledningsprogram i strategisk skoleledelse med IKT. Målet med IKT-ABC var å veilede skoleledere gjennom en prosess for å lage en godt forankret IKT-strategiplan for sin skole. Dette prosjektet er nå innstilt og ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) ble en del av Senter for IKT i utdanningen i 2010 (ITU, 2010). Aktivitetskart med milepæler, ansvarlige instanser og tidsplan, Ansvarskart og Målplan med tidsfrister utgjør IKT-planen for Re kommune Aktivitetskartet utgjør hoveddelen av IKT-plan med aktiviteter for å nå milepæler, 10

11 ansvarsfordeling ved aktivitetene, estimerte datoer for oppstart/ferdigstilling og status rapport. Ansvarskartet er kun en oversikt over ansvarlige organer knyttet til de forskjellige milepælene. Målplanen er en rettledning for skolenes IKT-bruk i Re kommune, den dekker flere områder enn aktivitetskartet, i og med at elevenes kompetanseutvikling også står oppført der. Denne vil det være naturlig å videreutvikle og revidere når mål er nådd. Planene ligger som vedlegg 4, 5 og 6. Vurdering av resultatene Utviklingsarbeid gir resultater, og det er viktig å skaffe seg innsikt i hva strategien har ført til. Det er betydningsfullt å beskrive, vurdere og analysere de resultatene man har oppnådd. I aktivitetskartet er det rubrikker ut for hver aktivitet, for å gi tilbakemelding om status på målet. Det behøver nødvendigvis ikke være et problem om man ikke har fått gjennomført alle tiltakene i handlingsplanen, dersom situasjonen blir brukt til refleksjon og læring (Gottschalk, 2002). Utfordringen kan være å måle resultatene, en evalueringsmetode Gottschalk viser til er situasjonsmåling. Ved bruk av denne metoden forsøker man å evaluerer nytte før og etter implementeringen. Jeg har nå foretatt en undersøkelse i forkant, som sier noe om lærernes kompetanse i utgangspunktet, det vil være naturlig å gjennomføre en evalueringsundersøkelse etter avholdt handlingsplan eller fullførte milepæler. Tilslutt skal resultatene sammenlignes med ønsket situasjon og behovet for forandring. Vi skal finne svar på spørsmål om muligheter er ivaretatt gjennom utnyttelse av organisasjonens sterke side, og om trusler er eliminert eller redusert. Vi må besvare spørsmålet om hva vi har fått til i forhold til ønsket situasjon og de forandringsbehovene vi prioriterte (Gottschalk, 2002). Dette dekker trinn 7 og 8 i Y-modellen. Vurdere realismen i planen I de senere år har det skjedd en dreining fra en overdreven tro på hva teknologien kan utrette i skolen, som en mirakelkur for alle skolens problemer, til å se teknologispørsmål i sammenheng med en rekke andre faktorer som virker inn på skolens virksomhet og utvikling (Hauge et al., 2011, p. 50). Studier har vist at digitale medier isolert sett ikke påvirker læringsprosesser og resultater i særlig stor grad (Erstad, 2004 i Hauge et al., 2011). Mangelen på endring forklarer blant annet Cuban (Cuban, 1986 i Hauge et al., 2011) med at lærerne beholder de praksisene de vet fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave å formidle kunnskap og verdier. Derfor er lærerstyrt tavleundervisning fortsatt dominerende. Med dette som utgangspunkt så kan det være en utfordring å skulle vurdere realismen i planen, måten vi 11

12 driver skole på i dag, har sin basis i en lang tradisjon sentrert rundt læreren og lærestoffet. Erstad peker på mange faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling; faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen, faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen, faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen (Erstad, 2010 i Hauge et al., 2011, p. 54). Gjentatte studier har vist at endring tar tid (Klette, 2004, Engeström, 1987 i Hauge et al., 2011), noe som medfører at spor av endring først vil kunne sees lang tid etter at reformer og nyskapninger er blitt etablert. Denne tregheten i systemet, ifølge Hauge et al., tilskrives den sammensatte og komplekse organisasjonen skolen representerer. Erstad et al. peker på erfaringer og resultater fra prosjektene PILOT 1, PLUTO 2 og Lærende nettverk 3 som viser hvordan skolers utvikling er basert på samspillet mellom flere sentrale forhold ved skolen som organisasjon (Erstad 2004, Ottestad, Skaug og Synnevåg, 2009 i Hauge et al., 2011), noen viktige faktorer for å lykkes er: Tydelig ledelse og strategi: Karakteriseres med ledere som er klare og realistiske i måten de utvikler strategier på. De kommuniserer godt internt med lærere og elever og er kompetente i et utviklingsforløp. Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer: Kjennetegnes ved en skoleledelse som skaper drivkraft og tilrettelegger for endrings- og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier. Utviklingsorientert skolekultur: Betyr at skolen har en kollektiv opplevelse av samarbeid, jobber mot et felles mål og har en forståelse for at utvikling aldri avsluttes. Integrert pedagogisk bruk: Bruk av digitale medier som en integrert del av det pedagogiske arbeidet og lærersamarbeid. Dette er egenskaper som kjennetegner skoleledere og skolekulturen i Re kommune, ut ifra mine analyser og erfaringer. Dette er et godt og avgjørende grunnlag for å lykkes med skoleutvikling og innføring av digitale medier. I tillegg viser Erstad et al. til flere viktige faktorer for å lykkes, som ikke er tilstede i skolene i Re kommune: 1 PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) har vært en av de mest omfattende intervensjonsstudiene knyttet til pedagogisk bruk av IKT i den norske skolen. Overordnede mål i prosjektet var å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæring åpner for. 2 PLUTO (Program for LærerUtdanning Teknologi og Omstilling) sitt hovedmål var, som for PILOT, å utvikle pedagogiske og organisatoriske modeller for tilrettelegging og gjennomføring av studie- og læringsvirksomhet. 3 Lærende nettverk ble oppette med det hovedmålet å bidra til bevisstgjøring på å ta i bruk IKT i læringsarbeidet på en faglig og pedagogisk måte. (Hauge et al., 2011, pp ) 12

13 Velfungerende infrastruktur: Det viktigste angående infrastruktur er at den fungerer optimalt og ikke blir en tidstyv som skaper frustrasjon blant lærere og elever. Eksternt samarbeid: Her vises det til betydningen av å orientere seg utover sin egen organisasjon og etablere nye samarbeidsformer og partnere. Vurderingssystemet: Dette handler om elevers læring og tilbakemeldingsform med bruk av digitale medier og teknologier. Digitale læringsressurs: Lærere savner gode digitale læringsressurser tilpasset deres eget fag og ulike læringsaktiviteter. De vet ikke hvor de finner ressursene, og de mangler kunnskapen til å utnytte dem. Disse faktorene kan kategoriseres som både trusler og muligheter, hvis vi tar utgangspunkt i SWOT-verktøyet, og er en del av utfordringen Re kommune står overfor med hensyn til IKT og skole. Punktene som sier noe om vurderingssystemet og digitale læringsressurser, handler i hovedsak om for dårlig kunnskap og opplysning om hvordan disse kan brukes og utnyttes. En del av tiltakene i handlingsplan har fokus på dette, og har som mål å endre dagens nivå og praksis. Punkt 2, eksternt samarbeid, er helt i startfasen for skolene i Re når det kommer til pedagogisk utnyttelse av digitale medier. Vi har startet, men samarbeidet er ikke forankret i noen utviklingsplan med tanke på samspill rundt pedagogisk IKT-bruk. Her har vi et stort forbedringspotensial, som bør være et fokusområde i tiden som kommer. Vår største trussel i dag er infrastrukturen. Problemer med ustabilt nettverk og lang påloggingstid som tar mye tid og skaper stor frustrasjon blant lærere og elever. Hauge et al. peker på at teknologien i seg selv ikke skaper hindring for utviklingsarbeidet, for skoler innebærer dette å ha strategier og støttesystemer for å håndtere teknologisk motstand slik at de kan utvikle en velfungerende infrastruktur. Med disse faktorene lagt til grunn og organisasjonen sett under ett, så vurdere jeg realismen i planen til å være rimelig og gjennomførbar. Videre så ser jeg IKT-planen som et verktøy og matrise for gangen i utviklingen av pedagogisk IKT-bruk i kommunen, med muligheter for redigering og prioriteringsendring underveis. 13

14 Refleksjon over egen læring. Får å reflektere over egen læring har jeg valgt å opprette et evalueringsskjema for meg selv med utgangspunkt i kursbeskrivelsen til Strategisk ledelse med IKT. Beskrivelsen er brutt ned til målbar kompetanse. For å se min evaluering og refleksjon over egen læring, klikk på linken under: Evaluering/Refleksjon over egen læring Referanse Aas, K., Kartlegging av digital kompetanse hos lærere i Re kommune. akgdw/viewform (Lest ) Busch, T., Valstad, S. J., Vanebo, J. O., & Johnsen, E. (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Oslo: Universitetsforl. Gottschalk, P. (2002). IT-strategi. Bergen: Fagbokforl. Goal Directed Project Managment, Goal Directed Project Managment (Lest ) Hauge, T. E., Erstad, O., & Baltzersen, R. K. (2011). Skoleutvikling og digitale medier: kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk. ITU, Om ITU (Lest ) Skolementor, udatert. Mer om Skolementor. (Lest ) Udanningsdirektoratet, SWOT. (Lest ) Utdanningsdirektoratet, SWOT for skoleeiere. pdf?epslanguage=no (Lest ) 14

15 Vedleggsoversikt Vedlegg 1: Rapport Skolementor: Analyse av organisasjonens behov. Vedlegg 2: Link: Kartleggingsskjemaet lærerne ble oppfordret til å svare på. Vedlegg 3: Link: Sammendrag av svar fra lærerne Strategisk IKTplan Re kommune Vedlegg 4: Aktivitetskart med milepæler, ansvarlige instanser og tidsplan (Excel-fil) Vedlegg 5: Ansvarskart (Excel-fil) Vedlegg 6: Målplan 15