MESTRING AV OMGIVELSESUSIKKERHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MESTRING AV OMGIVELSESUSIKKERHET"

Transkript

1 NTNU Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse MESTRING AV OMGIVELSESUSIKKERHET EN EMPIRISK STUDIE AV PROSJEKTER Avhandling for graden doktor ingeniør av Jan Terje Karlsen Trondheim, februar 1998

2 FORORD Det å skrive en avhandling kan på mange måter sammenliknes med et hvilket som helst annet prosjekt. Arbeidet har både hatt en entydig målsetting, det har vært tids- og ressursbegrenset, og det har hatt et unikt preg over seg. Temaet i avhandlingen er om prosjektets forhold til omgivelsene, den usikkerhet omgivelsene skaper, og hvordan prosjektet kan mestre denne usikkerheten gjennom iverksettelse av forskjellige strategier. Avhandlingsarbeidet er gjennomført ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Karakteristisk for også dette prosjektet, er at det har vært beheftet med en til tider relativt høy omgivelsesusikkerhet. Usikkerheten har blant annet knyttet seg til spørsmål som f.eks. om problemstillingen er interessant både i forhold til akademia og praksis, vil jeg få tak i empiriske data, hvordan vil bedømmelseskomiteen vurdere arbeidet, osv. Til tross for denne usikkerheten, har jeg i enkelte perioder vært nødt til å ignorere omgivelsene, bare for å kunne jobbe uforstyrret med oppgaven. På den annen side har ikke dette fjernet usikkerheten. For å mestre usikkerheten har jeg vært nødt til å etablere en rekke relasjoner til omgivelsene. For det første vil jeg takke min veileder førsteamanuensis Bjørn Otto Elvenes. Uten din hjelp og støtte hadde dette prosjektet ikke kommet i havn. Jeg vil også rekke en takk til professor Jonny Holbek ved Høgskolen i Agder, som har bidratt med nyttige kommentarer og råd. En varm takk også til dr. ing. Ann-Charlott Pedersen, for interessante faglige diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger underveis. Jeg vil også takke dosent Anders Söderholm ved Handelshögskolan i Umeå og professor Kristian Kreiner ved Handelshøjskolen i København for nyttige kommentarer og innspill. Samarbeidet med Anders Dege i Telenor Privat AS, Per Banstad i Kongsberg Norcontrol Systems AS, og Edvin Bruvik i Norsk Hydro ASA, som har gitt meg tilgang til empiriske data, har vært av stor betydning og redusert min usikkerhet. En stor takk til dere! Jeg vil også takke alle som har tatt seg tid til å besvare mitt spørreskjema. En faktor som kan være årsak til betydelig omgivelsesusikkerhet er finansieringen. I tillegg til IØT, ønsker jeg derfor spesielt å takke Prosjektstyring år 2000 ved Halvard Kilde for den økonomiske støtten som jeg har blitt tilgodesett med under hele avhandlingsperioden. Trondheim, februar 1998 Jan Terje Karlsen ii

3 SAMMENDRAG Prosjekter eksponeres for stadig mer komplekse og dynamiske omgivelser, som forårsaker en høy usikkerhet under gjennomføringen av prosjektet. Store deler av denne usikkerheten er ofte av en slik karakter at den begrenser effektiv prosjektgjennomføring. Usikkerhet ansees for å være en hovedårsak til at problemløsning og beslutningstaking blir komplisert og vanskelig. I avhandlingen er det foretatt en fokusering og avgrensning, ved at det er valgt å rette spesiell oppmerksomhet mot den usikkerhet prosjektets omgivelser skaper. Tradisjonelt har oppmerksomheten vært rettet mot indre forhold i prosjektet og mestring av oppgaveusikkerhet. Dette er også en av årsakene til at prosjektets omgivelser i mindre grad har blitt viet noen interesse, verken teoretisk eller praktisk. Målsettingen med avhandlingsarbeidet har vært å studere og belyse følgende problemstilling både fra en teoretisk og empirisk vinkel; På hvilke måter kan prosjekter mestre den usikkerhet som omgivelsene representerer? Siden eksisterende teorier innenfor det prosjektadministrative fagområdet i liten grad belyser avhandlingens tema, er det i stor grad søkt etter litteratur fra andre fagområder for å kunne bygge opp en solid teoretisk referanseramme. Som et grunnlag for å drøfte og analysere mestring av omgivelsesusikkerhet, er det i avhandlingens teoretiske referanseramme lagt stor vekt på å belyse prosjektets omgivelser og forholdet mellom prosjektet og omgivelsene. Omgivelsene defineres i utgangspunktet som alle aktører og faktorer utenfor prosjektorganisasjonens systemgrenser. I fortolkningen av omgivelsene som noe eksternt i forhold til prosjektorganisasjonen, skilles det i teorien mellom handlingsmiljøet og de generelle omgivelser. Handlingsmiljøet består av aktører som på en eller annen måte er i involvert i prosjektet, og kan være f.eks. eiere, leverandører, offentlige myndigheter, presse, osv. De generelle omgivelsene refererer seg til faktorer som er av interesse og betydning for gjennomføringen av prosjektet, og kan f.eks. være teknologiske, økonomiske, kulturelle og politiske faktorer. Kjennetegnende for prosjektet som arbeidsform er at det er en temporær organisasjonsform. Prosjektorganisasjonen etableres i prosjektets innledende faser, og oppløses igjen når prosjektet avsluttes. Fra et systemteoretisk perspektiv inngår prosjektorganisasjonen ved ix

4 etablering i en dynamisk interaksjon med aktører i omgivelsene, og det blir etablert et nettverk av relasjoner. Karakteristisk for disse relasjonene er at de er unike og temporære. Alt. A Alt. B Alt. C Alt. D Alt. E Alt. F Forholdet mellom prosjektorganisasjonen og andre aktører i dette nettverket kan ta flere forskjellige former, avhengig av både situasjon, valg av mestringsstrategi, og aktørenes erfaring og tillit til hverandre. I avhandlingens teoretiske referanseramme har jeg differensiert mellom seks alternative modeller (jfr. figur over). I figuren representerer ellipsen til høyre prosjektet, mens ellipsen til venstre representerer aktøren i omgivelsene. Alt. A - illustrerer en situasjon hvor det ikke er noen form for kontakt mellom partene. Alt. B - skisserer en situasjon hvor kontakten mellom partene formidles via en tredje aktør (boundary spanner). Alt. C - illustrerer en situasjon hvor det er en direkte relasjon mellom partene, men forhold som f.eks. tid, geografi, språk, kultur, og mellommenneskelige faktorer kan vanskeliggjøre dialogen mellom partene. Alt. D - illustrerer en direkte dialog mellom prosjektet og aktøren i omgivelsene, hvor det ikke eksisterer noen barrierer mellom partene og de kan selv styre dialogen slik som de ønsker. Alt. E - illustrerer en integrert samarbeidsform hvor partene jobber tett sammen, f.eks. ved at den ene aktøren er fysisk plassert hos den andre. Alt. F - skisserer en situasjon hvor partene har smeltet sammen og dannet en felles uavhengig temporær organisasjon, løsrevet fra sine respektive basisorganisasjoner (f.eks. en virtuell organisasjon). Omgivelsesusikkerhet blir i avhandlingen definert til være usikkerhet forårsaket og skapt av omgivelsene. Omgivelsesusikkerheten kan ta mange ulike former, og i avhandlingen er det lagt vekt på å drøfte tre forskjellige typer. x

5 Tilstandsusikkerhet - definerer en type usikkerhet som er knyttet til omgivelsenes karakteristika og egenskaper i dag og i fremtiden. Effektusikkerhet - definerer en type usikkerhet som knytter seg til både i hvilken grad, og på hvilken måte og når hendelser eller endringer i omgivelsene kan forstyrre prosjektet. Responsusikkerhet - definerer en type usikkerhet som knytter seg til hvordan prosjektet skal reagere på hendelser og endringer i omgivelsene. I den teoretiske referanserammen er det også lagt vekt på å diskutere ulike faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet i prosjektet. I den sammenheng fokuseres det på forhold som kompleksitet, kjennskap til omgivelsene, samarbeid med aktører i handlingsmiljøet, relasjoner mellom aktører i omgivelsene, dynamikk, ressurstilgang og prosjektet betydning for omgivelsene. Deretter gjennomføres det i avhandlingen en diskusjon av mestringsbegrepet. Blant annet legges det vekt på å få frem at mestring av omgivelsesusikkerhet ikke innebærer at usikkerheten fjernes helt. I stedet handler mestring om en proaktiv iverksettelse av nødvendige strategier eller tiltak slik at prosjektet ikke blir handlingslammet av usikkerhet. Teorien fremhever også at til grunn for disse tiltakene bør det ligge en helhetstankegang basert på et systemorientert perspektiv for å kunne se sammenhengen mellom handling og konsekvenser. Den siste delen av teorien behandler forskjellige mestringsstrategier. I den sammenheng skiller teorien mellom 4 interne og 2 eksterne strategier. Forebyggende arbeid og planlegging (intern) - foreta bevisste handlinger basert på grundige vurderinger og forberedelser. Buffer (intern) - etablerer en slakk i forhold til omgivelsene og kan redusere uønskede forstyrrelser. Isolere (intern) - avgrense prosjektet fra deler av omgivelsene for å skape indre ro og effektivitet. Læring og kompetansehevning (intern) - bevisst læring og anvendelse av erfaringer fra andre oppgaver, faser og prosjekter. Valg av omgivelser (ekstern) - foreta bevisste valg av f.eks. leverandører fordi disse forventes å skape minst mulig usikkerhet. Samarbeid (ekstern) - samarbeid med andre aktører i omgivelsene både på adm. og operativt nivå. For å belyse problemstillingen empirisk er det gjennomført både en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse. Den kvalitative undersøkelsen omfatter en dybdestudie av tre prosjekter. To av disse er produktutviklingsprosjekter, mens det tredje er et byggeprosjekt. De typer datainnsamlingsmetoder som er anvendt i den kvalitative undersøkelsen er dokumentstudier, intervju og direkte observasjon. Ved utformingen av den kvantitative undersøkelsen er det valgt et forskningsdesign som til en viss grad er eksplorativt, men også deskriptivt i sin form. Totalt inneholder spørreskjemaet 29 spørsmål av både bakgrunns- xi

6 orientert og problemorientert karakter. Spørreskjemaet ble sendt til 782 personer, og det ble mottatt 214 svar som utgjør grunnlaget for den kvantitative analysen. Resultater fra den kvalitative undersøkelsen viser at forholdet mellom prosjektorganisasjonen og de mange aktører som er involvert i prosjektarbeidet kan ta ulike former. Med utgangspunkt i de seks alternative modellene som beskriver forholdet mellom prosjektorganisasjonen og aktører i omgivelsene, er det blant annet observert situasjoner hvor prosjektet avgrenset seg fra omgivelsene for å hindre ytre forstyrrelser. I det empiriske materialet er det også identifisert tilfeller hvor en tredje aktør fungerer som mellomledd mellom partene. Det er også observert situasjoner hvor det er tilrettelagt for en direkte relasjon mellom partene, men hvor f.eks. kulturelle forhold er en barriere. Det empiriske materialet kan også vise til situasjoner hvor det ikke har vært eksterne barrierer mellom partenes systemgrenser, og hvor forholdene har vært tilrettelagt for en åpen direkte dialog mellom aktørene. Undersøkelsen viser også situasjoner hvor det har funnet sted et tett integrert samarbeid mellom partene. At ikke modellen som illustrerer en fullstendig integrasjon mellom partene ble observert i det empiriske materialet tror jeg skyldes at dette er en samarbeidsform som ennå ikke er utbredt i industrien. Det empiriske materialet viser også at modellene kan belyse både det formelle forholdet mellom partene og uformelle relasjoner. Dette tydeliggjør disse modellenes anvendelighet og teoretiske forklaringskraft. Resultater fra den kvalitative undersøkelsen kan også bidra til økt forståelse av faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet. Empiriske observasjoner viser at en høy kompleksitet i omgivelsene bidrar til å skape en høy oppfattet omgivelsesusikkerhet. Dataene indikerer også at kjennskap og erfaring hos prosjektledelsen til omgivelsene bidro til en lavere oppfattet omgivelsesusikkerhet. Dette skyldes blant annet at det var en bedre og klarere forståelse av grensesnittet mellom partene når de hadde kjennskap til hverandre fra tidligere samarbeid. For det tredje viser det empiriske materialet at et nært og gjensidig samarbeid mellom prosjektet og aktører i omgivelsene bidro til lav oppfattet omgivelsesusikkerhet. En annen interessant observasjon fra den kvalitative analysen er at relasjoner mellom aktører i omgivelsene kan forårsake omgivelsesusikkerhet. Analysen av dataene viser at en viktig årsak til dette var at prosjektledelsen ikke hadde mulighet til å påvirke disse relasjonene. Det empiriske materialet viser også at dynamikk i omgivelsene kan skape usikkerhet for prosjektledelsen. Analysen indikerer at det var spesielt når endringene er uforutsigbare at usikkerheten ble oppfattet som høyest. Observasjoner viser dessuten at ressurstilgang kan være en kilde til usikkerhet hos prosjektledelsen. Dette kom spesielt tydelig fram når avhengigheten til ressurser var stor. Det empiriske materialet tyder på at prosjektets betydning for aktørene i handlingsmiljøet har innvirkning på oppfattet usikkerhet. Analysen viser at stor interesse for prosjektet hos den andre aktøren gir et godt grunnlag for en nær og gjensidig relasjon, og av den grunn lavere usikkerhet. Resultater fra den kvantitative undersøkelsen viser at ca. 54% av svargiverne oppfattet omgivelsesusikkerheten som høy, i den forstand at det skapte betydelige problemer for gjennomføringen av prosjektarbeidet. Videre viser det empiriske materialet at ca. 37% av svargiverne definerte omgivelsesusikkerheten som normal i det siste avsluttede prosjektet, ut i fra den forklaring at de mestret usikkerheten gjennom ulike strategier/tiltak. De rester- xii

7 ende ca. 9% av svargiverne mente omgivelsesusikkerheten var lav og forårsaket små problemer for utførelsen av prosjektet. En annen empirisk observasjon fra datamaterialet er at omgivelsesusikkerhet utgjør et større problem i prosjekter enn oppgaveusikkerheten. Hovedfokuset i avhandlingen knytter seg til hvordan prosjektorganisasjonens aktører kan mestre den usikkerhet som omgivelsene skaper. Resultater fra den kvantitative undersøkelsen viser at ca. 42% av svargiverne ønsker å gi mestring av omgivelsesusikkerhet en meget høy prioritet, mens ytterligere ca. 44% ønsker å gi det en høy prioritet. Dette er et resultat som synes å understreke behovet for å mestre denne type usikkerhet. Det empiriske materialet viser imidlertid at den prioritet mestring av omgivelsesusikkerhet reelt sett gis i prosjektet er lavere enn ønsket. Den kvantitative analysen viser også at det er en sterk samvariasjon mellom den prioritet som gis å lære å mestre omgivelsesusikkerhet, og den vektlegging mestring av omgivelsesusikkerhet reelt sett gis. På den annen side viser dataene at svært få av svargiverne mener at det å lære å mestre omgivelsesusikkerhet vektlegges i deres organisasjoner. En grunn til dette kan være at læring oppfattes som et individuelt ansvar. En sammenlikning av resultatene fra den kvantitative undersøkelsen, viser at de foreslåtte mestringsstrategiene har omtrent samme bruksfrekvens. Den strategien som viser seg å ikke bli brukt så ofte på en proaktiv måte i prosjekter er læring og kompetansehevning. En grunn til dette kan være at denne strategien betraktes som en langsiktig strategi, som ikke gir en effekt på kort sikt. Responsen fra svargiverne viser på den annen side at ca. 28% mener planlegging og forebyggende arbeid er den best egnede mestringsstrategien, mens kun ca. 4% mener isolering av prosjektet fra omgivelsene er best egnet strategi. Det empiriske materialet avdekker derfor at det er en forskjell mellom hvilke strategier som svargiverne mener er best egnet, og hva som reelt gjøres i praksis. Dette viser seg spesielt gjeldende for strategiene planlegging og forebyggende arbeid, isolering av prosjektet fra omgivelsene, og læring og kompetansehevning. Statistiske analyser viser at de foreslåtte mestringsstrategiene er negativt korrelert seg imellom. Det betyr at de ikke overlapper hverandre, men er utfyllende for de mestringsmuligheter prosjektorganisasjonen har. Et annet resultat fra de empiriske undersøkelsene er at respondentene understreker at det er et stort behov for utvikling av mer kunnskap for bedre å kunne mestre omgivelsesusikkerhet. Dataene fra den kvantitative undersøkelsen viser at dette gjelder både på et generelt nivå gjennom utvikling av teorier og konsepter, og på et mer prosjekttilpasset nivå gjennom utvikling av metoder, verktøy, rutiner og prosedyrer. Observasjonene indikerer at mestring av omgivelsesusikkerhet er et undervurdert område både teoretisk og praktisk. Når det gjelder mestring av omgivelsesusikkerhet sin betydning for gjennomføringen av prosjekter, viser det empiriske materialet at over 88% av svargiverne mener at det har meget stor eller stor betydning. Resultater fra den kvantitative undersøkelsen viser også at mestring av omgivelsesusikkerhet har stor betydning for oppnåelse av prosjektsuksess. Av xiii

8 svargiverne er det ca. 57% som gir uttrykk for at det har en meget stor betydning, mens ca. 31% sier det har en stor betydning. Disse resultatene som har fremkommet viser at det også er behov for ytterligere innsikt og mer kunnskap om mestring av omgivelsesusikkerhet. Det er fortsatt mange aspekter innenfor problemområdet som er uavklart, både av teoretisk og praktisk karakter. I videre forskning kan det f.eks. være interessant å trekke inn andre teorier som kan belyse problemstillingen fra andre vinkler. I avhandlingen er det fokusert på noen definerte mestringsstrategier, men i videre forskning vil det være interessant å studere hvilke andre strategiformer som finnes. En dybdestudie av hver strategi vil kunne få frem ny innsikt og mer kunnskap om den enkelte strategi sine egenskaper og muligheter. xiv

9 SUMMARY Today projects are exposed to environments that are more complex and dynamic in nature than ever before, which create a high degree of uncertainty during the project work. This limits the possibility for effective project management, at least in the traditional interpretation of the term. Uncertainty is looked upon as a major reason why problem solving and decision making is complex and difficult. This doctoral thesis highlights uncertainty caused by the project environment. Traditionally, coping with task uncertainty has dominated project management. Thus, most of project tools and models do not pay too much regard to the environment. The purpose of this doctoral thesis, therefore, has been to study the question of environmental uncertainty, from both a theoretical and an empirical perspective. The following main research question is in focus; In which ways can projects cope with environmental uncertainty? Since existing project management literature barely touches upon this subject, theories from other fields have been used extensively to create a strong theoretical frame of reference. In the theoretical frame of reference, I have focused especially on the project environment and the relationship between the project and that environment. The environment is defined as all actors and factors outside the project s system boundaries. The theory differentiates between the task environment and the general environment. The concept of task environment is used to describe those actors and stakeholders of the environment that are explicitly relevant for, and involved in, the project work, e.g. owners, contractors, public authorities, and so forth. The general environment consists of other factors that are also of interest and potentially relevant for the project organisation, e.g. technological factors, legal factors, economical factors, political factors, cultural factors, and so forth. Generally speaking, these are factors which have impact upon the project process, but which cannot easily be influenced by the project members. From a system perspective, the project enters into a dynamic, temporary and unique interaction with other actors in the environment, which create a network of relationships. The links in the network may take many different forms. The actual form depends on the situation, as well as the actors experience with and trust towards the other part. In the theoretical frame of reference, I have distinguished between six models describing system iii

10 boundaries and relations (see figure next page). In the figure the ellipsis to the right represents the project and the ellipsis to the left represents the actor in the environment. Alt. A Alt. B Alt. C Alt. D Alt. E Alt. F Alt. A - illustrates a situation with no contact between the two actors. Alt. B - describes a situation where the information between the two actors is passed along through a third part (a boundary spanner). Alt. C - illustrates a direct relationship between the project organisation and the other actor, but conditions like time, geography, language, culture and interpersonal factors impede efficient and effective dialog between the partners. Alt. D - illustrates a direct relationship between the project organisation and the actor in the environment, with few and insignificant barriers between them. Alt. E - describes an integrated structure of cooperation, where the two actors are working very close together. Alt. F - illustrates a structure where merger has taken place, and the actors have created a temporary organisation (e.g. a virtual organisation). Environmental uncertainty is associated with imperfect condition for rational choice and behaviour generated by the same environment. We can differentiate here between three different forms of perceived uncertainty. State uncertainty - is uncertainty associated with the condition of different elements in the environment and the relationships between them. Effect uncertainty - is uncertainty associated with the prediction of how possible future processes and states in the environment may influence the project and it s results. Response uncertainty - is uncertainty associated with the identification, definition and use of suitable decisions or actions to obtain favourable consequences from the environment. iv

11 It has been shown in the literature that a variety of factors can account for a noticeable portion of variance in the perceived environmental uncertainty. Among these factors are complexity, knowledge of the environment, cooperation with actors in the environment, relations between actors in the environment, dynamics, resource scarcity, and project importance. Coping with environmental uncertainty does not imply that it can be reduced to zero. Coping is about a proactive implementation of necessary strategies to prevent the project and it s members from being incapable of action. The theory applied here emphasises a holistic approach, using system theory as a foundation for understanding the relationships between decisions, actions and consequences. The last part of the theoretical framework describes several different coping strategies. The theory distinguishes between 4 internal and 2 external strategies. Prevention and planning (internal) - making conscious choices and efforts based on prognosis and evaluation. Buffering (internal) - preventing the project form disturbances or fluctuation in the environment Isolation (internal) - protecting the project from hostile and unpredictable environments by building «walls» or boundaries that keep the environment from interfering with the project processes. Learning and skills upgrading (internal) - proactive use of experience from other tasks, phases and projects. Selection of actors in the environment (external) - a conscious selection of actors which is expected to cause a low degree of uncertainty. Cooperation (external) - cooperation with actors in the environment on both a managerial and operational level. The thesis uses both quantitative and qualitative inquiry to highlight the main research question empirically. The qualitative approach includes an in depth study of three different projects. Two of the projects are product development projects and the third is a construction project. Three types of data collection methods are used in the qualitative approach; document studies, interviews and direct observations. The questionnaire used in the quantitative inquiry has an explorative and descriptive design, containing 29 questions. The questionnaire was distributed to 782 persons, and 214 responses were received and thus served as the basis for the quantitative analysis. Results from the qualitative inquiry indicate a multitude of strategies and methods for coping with environmental uncertainty. Different actors and projects use different approaches or combination of approaches. The results indicate situations where the project protects itself from the environment through isolation, as well as situations where a third part act as a boundary spanner between the partners. Results also indicate situations organised for a direct relationship between the partners, but where, e.g. cultural barriers made the dialog difficult. In other relationships there were no such barriers. Results also v

12 indicate integrated structures of cooperation, where the two actors are working very close together. Results from the qualitative inquiry may contribute to increased understanding of factors that influence perceived environmental uncertainty. Empirical observations indicate that a high degree of complexity in the environment creates a high degree of perceived environmental uncertainty. The data also indicate that knowledge and experience about the environment reduced perceived environmental uncertainty. Thirdly, it is empirically observed that a close and mutual cooperation reduce perceived environmental uncertainty. An interesting observation from the qualitative inquiry is that relations between actors in the project s environment can cause uncertainty. Observation also indicate that changes in the environment can create a high degree of environmental uncertainty, especially when the changes are unpredictable. From the empirical results we can see that resource scarcity is a source to environmental uncertainty. The data also indicate that the project s importance in the environment influence the degree of perceived environmental uncertainty. Results from the quantitative inquiry show that 54% of the respondents perceive the environmental uncertainty as high, and it causes considerable problems during the project accomplishment. From the empirical material we can also see that 37% of the respondents defined the perceived uncertainty as normal in the last accomplished project. The last 9% of the respondents claim that the perceived environmental uncertainty was low, and that it did not cause any problems during the project. An interesting observation from the material is that environmental uncertainty was perceived as a larger problem among the respondents than task uncertainty. The present doctoral thesis focuses on coping with environmental uncertainty in projects. Results from the quantitative inquiry show that 42% of the respondents want to give coping with this type of uncertainty a very high priority, and 44% want to give it a high priority. This observation seems to emphasise the need for coping with environmental uncertainty in projects. A comparison of the results from the quantitative inquiry show that six of the seven suggested coping strategies have about the same rate of use. Learning is a strategy that does not seem to be used very often in a proactive approach. An explanation to this observation might be that learning is perceived as a long-term strategy that would not give immediate results, or this activity is not prioritised. The analysis of the quantitative data indicates a strong correlation between the priority of learning to cope with environmental uncertainty, and the priority of coping with environmental uncertainty. However, from the data we can see that very few respondents indicate that learning to cope with environmental uncertainty is prioritised in their organisation. About 28% of the respondents indicate that preventing and planning is the best suitable coping strategy, while only 4% indicate isolation of the project as a suitable strategy. These results highlight the difference between strategies in use and the evaluation of the suitability vi

13 of the same strategies. In particular, this concerns the strategies of preventing and planning, isolation, learning and skills upgrading. Results from the empirical inquiries emphasise a need for more knowledge about coping with environmental uncertainty in projects. This concerns both development of new theories and concepts on a general level, as well as development of new methods, tools, routines and procedures on a specific project level. The observations indicate that coping with environmental uncertainty is underestimated both in theory and practice. More than 88% of the respondents indicate that coping with environmental uncertainty has a high or very high influence on the work during the project period. From the results we can also see that 57% of the respondents indicate that coping with environmental uncertainty has a very high influence on the project success. About 31% indicate that it has a high influence on the project success. The results produced through this work indicate that there is a need for more knowledge about coping with environmental uncertainty. Within this subject there is still many questions, both theoretical and practical, which have not been studied. Further work could focus on other theories to highlight these questions from other angles. This doctoral thesis has defined some coping strategies, but it would be interesting to consider other possible strategies. In-depth studies would increase the understanding and knowledge of each coping strategy. vii

14 INNHOLD Forord... i Summary... iii Sammendrag... ix Figurer... xix Tabeller... xxiii KAPITTEL 1 INNLEDNING Bakgrunn Avhandlingens problemstilling Avhandlingens interessenter Avhandlingens avgrensninger Avhandlingens disposisjon... 5 KAPITTEL 2 PROSJEKTKONSEPTET Innledning Begrepet prosjekt Prosjektkonseptets utvikling Prosjektkonseptets historiske utvikling Fire ulike perspektiver på prosjektkonseptets utvikling Oppsummering KAPITTEL 3 OMGIVELSER, SYSTEMGRENSER OG RELASJONER Innledning Et systemorientert perspektiv på omgivelsene Fra et analytisk til et systemorientert perspektiv Systemgrenser og relasjoner Systemtankegangens byggeklosser Prosjektets omgivelser Prosjektets handlingsmiljø Prosjektets generelle omgivelser Hvordan omgivelsene oppfattes og forstås Hindringer for en virkelighetsnær forståelse xv

15 3.4 Oppsummering KAPITTEL 4 MESTRING AV OMGIVELSESUSIKKERHET Innledning Ønsket om orden, likevekt og stabilitet Usikkerhetsbegrepet Omgivelsesusikkerhet Tilstandsusikkerhet Effektusikkerhet Responsusikkerhet Faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet Mestring av omgivelsesusikkerhet Mestringsbegrepet Modeller for mestring av omgivelsesusikkerhet Å lære å mestre Mestringsstrategier Oppsummering KAPITTEL 5 KUNNSKAPSUTVIKLING OG FORSKNINGSMETODIKK Innledning Avhandlingsprosessen Utgangspunktet Valg av problemområdet Innsamling og bearbeiding av data Kunnskapsutvikling og metode Vitenskapsfilosofiske refleksjoner Tilnærmingen til den empiriske virkeligheten Forskningsmetode Evaluering av forskningsmetodikk Evaluering av kvalitativ studie Evaluering av kvantitativ studie Oppsummering KAPITTEL 6 PROSJEKTBESKRIVELSER Innledning Beskrivelse av prosjektet Nye Alfanummer Produktet Alfanummer Prosjektets bakgrunn, formål og motiv Prosjektorganisering og planlegging Analysefasen Konsept- og designfasen Utviklingsfasen Lanseringsfasen Prosjektresultat xvi

16 6.3 Beskrivelse av prosjektet PPT Prosjektets bakgrunn, formål og motiv Forprosjekt Organisering hovedprosjekt Pilotkundesamarbeid Endringsordrer Prosjektresultater Kongsberg Norcontrol Systems AS Prosjektresultater Høgskolen i Vestfold Epilog Beskrivelse av prosjektet Slovalco Slovalco prosjektets historie Aluminiumsproduksjon og Slovalcoverket Forberedelsesfasen Realiseringsfasen, ferdigstillelse og testing Prosjektresultat KAPITTEL 7 KVALITATIV ANALYSE Innledning Analyse av prosjektet Nye Alfanummer Prosjektets handlingsmiljø Prosjektets generelle omgivelser Faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet Oppfattet omgivelsesusikkerhet Mestring av omgivelsesusikkerhet Oppsummering Analyse av prosjektet PPT Prosjektets handlingsmiljø Prosjektets generelle omgivelser Faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet Oppfattet omgivelsesusikkerhet Mestring av omgivelsesusikkerhet Oppsummering Analyse av prosjektet Slovalco Prosjektets handlingsmiljø Prosjektets generelle omgivelser Faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet Oppfattet omgivelsesusikkerhet Mestring av omgivelsesusikkerhet Oppsummering xvii

17 KAPITTEL 8 KVANTITATIV ANALYSE Innledning Analyse av oppfattet usikkerhet Graden av oppgaveusikkerhet og omgivelsesusikkerhet Forhold som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet Analyse av mestring av omgivelsesusikkerhet Forholdet mellom reell og ønsket mestring av omgivelsesusikkerhet Vektlegging av opplæring i å mestre omgivelsesusikkerhet Mestringsstrategier Områder med behov for vektlegging av mestring Mestring av omgivelsesusikkerhet og prosjektgjennomføring Mestring av omgivelsesusikkerhet og prosjektsuksess Oppsummering KAPITTEL 9 OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL VIDERE FORSKNING Innledning Teoretiske implikasjoner Metodiske implikasjoner Praktiske implikasjoner Forslag til videre forskning Referanser Vedlegg A PS Vedlegg B Intervjuguider Vedlegg C Følgebrev til spørreskjema Vedlegg D Spørreskjema Vedlegg E Bakgrunnsdata fra spørreskjemaundersøkelse xviii

18 FIGURER Figur 1.1 Skisse over avhandlingens kapitler... 5 Figur 2.1 Grunnleggende begreper innenfor teorien om temporære organisasjoner... 9 Figur 2.2 Prosjektkonseptets utviklingstrender Figur 3.1 Nettverk av delsystemer Figur 3.2 Systemgrenser og relasjoner Figur 3.3 Styringssløyfen Figur 3.4 Prosjektets omgivelser Figur 4.1 Strategier for reduksjon av usikkerhet Figur 4.2 Ulike typer av omgivelsesusikkerhet Figur 4.3 Omgivelsenes stabilitet og kompleksitet Figur 4.4 Faktorer som påvirker oppfattet omgivelsesusikkerhet Figur 4.5 Mestring av omgivelsesusikkerhet i et prosjekt Figur 4.6 Mestring av omgivelsesusikkerhet i prosjekter - et lengre tidsperspektiv Figur 4.7 Læringsprosessen Figur 4.8 Mestringsstrategier Figur 4.9 Koplingen mellom type omgivelsesusikkerhet og mestringsstrategier Figur 5.1 Forskjellige vitenskapstradisjoner Figur 5.2 Eksplorativt, deskriptivt og kausalt forskningsdesign Figur 5.3 Interaksjon mellom teori og empiri Figur 6.1 Organisasjonskart Telenor AS Figur 6.2 Organisasjonskart Telenor Privat AS Figur 6.3 Nye Alfanummers organisasjonsstruktur Figur 6.4 Organisasjonskart Kongsberg Norcontrol AS Figur 6.5 Organisasjonskart Høgskolen i Vestfold Figur 6.6 PPT 2000s organisasjonsstruktur Figur 6.7 Organisasjonskart Norsk Hydro ASA Figur 6.8 Organisasjonskart T&U divisjonen Figur 6.9 Slovalcos organisasjonsstruktur xix

19 Figur 7.1 Leverandører til Nye Alfanummer Figur 7.2 Relasjonen mellom Nye Alfanummer og Telenor Nett Figur 7.3 Relasjonen mellom Nye Alfanummer og Telenor FoU Figur 7.4 Relasjonen mellom Nye Alfanummer og Ericsson Figur 7.5 Aktører mellom Nye Alfanummer og kunde/bruker Figur 7.6 Relasjonene mellom Nye Alfanummer, 4 Fakta AS og kundene Figur 7.7 Relasjonen mellom Nye Alfanummer og presse/media Figur 7.8 Nye Alfanummer, Telenor Informasjonsavdeling og presse/media Figur 7.9 Relasjonen mellom Nye Alfanummer og basis Figur 7.10 Evalueringsgruppe knyttet til Nye Alfanummer Figur 7.11 Leverandører til PPT Figur 7.12 Relasjonen mellom PPT 2000 og Hewlett Packard Figur 7.13 Kunder til PPT Figur 7.14 Relasjonen mellom PPT 2000 og HSV Figur 7.15 Rådgivere til PPT Figur 7.16 Offentlige myndighetsorganer involvert i PPT Figur 7.17 Referansegruppe knyttet til PPT Figur 7.18 Oversikt over PPT 2000 sitt handlingsmiljø Figur 7.19 Hovedleverandører til elektrolyseanlegget i Slovalco Figur 7.20 Hovedleverandører til støperianlegget i Slovalco Figur 7.21 Hovedleverandører til anodemassefabrikken i Slovalco Figur 7.22 Relasjonene mellom Slovalco og leverandørene Figur 7.23 Slovalco som brobygger mellom leverandører Figur 7.24 Kunder og brukere av aluminiumsverket Figur 7.25 Relasjonen mellom Slovalco og brukeren Figur 7.26 HAL som rådgiver Figur 7.27 Relasjonen mellom Slovalco og HAL Figur 7.28 Forholdet mellom Slovalco og myndigheter/sertifiseringsorgan Figur 8.1 Graden av oppgaveusikkerhet og omgivelsesusikkerhet Figur 8.2 Usikkerhet på grunn av manglende informasjon Figur 8.3 Usikkerhet angående årsak-effekt virkninger Figur 8.4 Usikkerhet på grunn av tvil til valg av løsning Figur 8.5 Usikkerhet på grunn av manglende tilbakemelding Figur 8.6 Reell og ønsket mestring av omgivelsesusikkerhet Figur 8.7 Opplæring i å mestre omgivelsesusikkerhet Figur 8.8 Behov for teorier/konsepter Figur 8.9 Behov for strategier/planer Figur 8.10 Behov for verktøy/metoder Figur 8.11 Behov for rutiner/prosedyrer Figur 8.12 Mestring av omgivelsesusikkerhet og prosjektgjennomføring Figur 8.13 Mestring av omgivelsesusikkerhet og prosjektsuksess Figur A1 Organisasjonsstruktur PS xx

20 Figur A2 Aktivitetsstruktur i PS Figur A3 Forskningsprosjekter i PS Figur D1 Hovedutdannelse Figur D2 Uker med etterutdanning/kurs Figur D3 Svargivers nivå i prosjektet Figur D4 Svargivers prosjekterfaring Figur D5 Deltakelse i antall prosjekter Figur D6 Andel prosjektarbeid Figur D7 Prosjektenes økonomiske størrelse Figur D8 Prosjektenes varighet Figur D9 Personell i prosjektene Figur D10 Prosjektenes organisasjonsstruktur Figur D11 Type prosjektarbeid Figur D12 Prosjektenes finansiering Figur D13 Prosjektresultatets anvendelse xxi

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions?

Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions? part of Aker Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions? Simen Lieungh Konsernsjef Kirkeneskonferansen, 28. januar 2009 2009 Aker Solutions Aker Solutions Subsea 100% NOK 58.1 mrd. P&C NOK

Detaljer

part of Aker Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 2011 Aker Solutions 2011 Aker Solutions

part of Aker Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 2011 Aker Solutions 2011 Aker Solutions Aker Solutions MMO Dag Yngve Johnsen Siv Grethe Hansen HVO HR direktør Ptil Entreprenørseminar 18.10.2011 Aker Solutions forretningsområde MMO Lang industrihistorie MMO = Maintenance, Modifications & Operations

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Samarbeid for å dyrke

Samarbeid for å dyrke Samarbeid for å dyrke beste praksis ki i Norges Bygg og Eiendomsforening FM KONFERANSEN 2009 Norges Bygg og Eiendomsforening Studiesjef NBEF Styret Daglig leder / sekretariat Kunnskapsdeling Felles talerør

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Fra tegnebrett til 2D/3D verktøy for plattform prosjektering.

Fra tegnebrett til 2D/3D verktøy for plattform prosjektering. Fra tegnebrett til 2D/3D verktøy for plattform prosjektering. Roger Kopperstad 22.05.2007 Tegningsorientert metode for design 3D-orientert metode for design 3D regelbasert metode for design og ekstraksjon

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Håndtering av prosjektets interessenter;

Håndtering av prosjektets interessenter; Håndtering av prosjektets interessenter; en studie av hvilke utfordringer og problemer prosjekter møter Jan Terje Karlsen Norwegian School of Management P.O.Box 580 1302 Sandvika, Norway jan.terje.karlsen@bi.no

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

TURISTHYTTER NTNU ARKITEKTHJELPEN...otium... NTNU ARKITEKTHJELPEN

TURISTHYTTER NTNU ARKITEKTHJELPEN...otium... NTNU ARKITEKTHJELPEN ...otium... Start Søk Min Tur Områder Hytter Ruter Aktiviteter Turforslag Sommerkart Vinterkart Hyttenavn: Velg Hele Norge Betjeningsgrad: Betjent Selvbetjent Ubetjent Type: DNT-hytte Privat (F.eks. :

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Forberedelse til skolebesøk

Forberedelse til skolebesøk Engineering Challenge et læringsspill om ingeniøryrket Engineerium, Fornebu Slide 1 Innhold Verden trenger energi Hva er olje og gass Olje og gass i Norge Om olje- og gassbransjen Spennende muligheter

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon Gardermoen 29. oktober 2014 Innledning Innhold Hva er beholdt fra 92-rammeverket,

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse. Audun Jøsang

Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse. Audun Jøsang Når risiko er uviss Nytten av å uttrykke og kommunisere grader av uvisshet i risikoanalyse Audun Jøsang SINTEF, mars 2014 God og dårlig oversettelse Engelsk Norsk Security Safety Certainty Sikkerhet Trygghet

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I/FINAL EXAM. TDT4237 Programvaresikkerhet/Software Security. Mandag/Monday 15.12.2008. Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I/FINAL EXAM. TDT4237 Programvaresikkerhet/Software Security. Mandag/Monday 15.12.2008. Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL//NYNORSK/ENGLISH Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Detaljer

ROS analyse for samfunnskritiske IKT systemer. Utfordringer og muligheter 24/11-05

ROS analyse for samfunnskritiske IKT systemer. Utfordringer og muligheter 24/11-05 ROS analyse for samfunnskritiske IKT systemer Utfordringer og muligheter 24/11-05 Hermann Steen Wiencke Proactima/Universitetet i Stavanger 1 Et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Rogalandsforskning

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Permittering diverse info lønn Spørsmål Svar Lønnsslipp ved permittering Sjå eksempel på lønnsslippar - side 3-6 Lønnspliktdagar Sjukmelding Fagforeningskontingent

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer