Forord. For å kunne beskrive utviklingen på en god måte blir det i mange tilfeller nødvendig å velge andre kilder enn de offisielle statistikkene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. For å kunne beskrive utviklingen på en god måte blir det i mange tilfeller nødvendig å velge andre kilder enn de offisielle statistikkene."

Transkript

1 Forord I mai 2002 ble Regjeringens enorge-plan lagt fram. Den beskriver tre hovedmål for IT-politikken og fem satsingsområder som er viktige for å nå disse målene. Denne tilstandsrapporten gir et bilde av hvordan samfunnet utvikler seg i forhold til målene i enorge-planen. Rapporten inneholder en rekke statistikker og tall som kan gi en kvalifisert vurdering av IT-utviklingen i Norge. En slik rapport har begrensninger. Den er ikke et selvstendig undersøkende arbeid, men en kortfattet sammenstilling av resultater fra mange undersøkelser. Forskjellig omfang og innretting på disse undersøkelsene gir varierte resultater. På noen områder ligger det grundig og solid forskning bak, mens andre tall er hentet fra enklere undersøkelser og statistikker. Noen tall er basert på kjente samfunnsindikatorer, mens andre er basert på nyere forståelsesmodeller. Materialet gir imidlertid en god om ikke presis indikasjon på utviklingsretning og tempo, og det er nettopp det som er hensikten. Fortløpende sammenstillinger og oppdateringer av materialet finnes på nettsidene til enorge 1. For å kunne sammenligne og måle utviklingen er det ønskelig at norske tall og utvalg skal samsvare mest mulig med tall fra andre land. Der hvor like måleverktøy finnes for andre nordiske og europeiske land, har en valgt å bruke dem. I de senere år er det utviklet mye god internasjonal statistikk på IT-området, blant annet innen EU og OECD. På IT-området er det også utviklet et nært samarbeid mellom de nordiske statistiske byråene. Samtidig er det et problem at det som regel går for lang tid fra datainnsamlingen starter til de offisielle resultatene publiseres.videre er valget av indikatorer og analyseområder ikke alltid godt nok tilpasset den raske ITutviklingen. For å kunne beskrive utviklingen på en god måte blir det i mange tilfeller nødvendig å velge andre kilder enn de offisielle statistikkene. Innen EU utarbeides det nå et omfattende opplegg knyttet til referansetesting (benchmarking) av handlingsplanen eeurope Etter planen skal Norge inngå i målingen på lik linje med EU-landene og søkerlandene. 2 Tall fra disse målingene vil imidlertid ikke foreligge før SYMBOLBRUK I RAPPORTEN De enkelte målsetningene og hovedobservasjonene er vurdert etter en enkel skala. Symbolene er ment å antyde hvordan man ligger an til å oppnå målene, men må ikke oppfattes som endelige og entydige. På god vei Det er god framdrift, og/eller Norge er ledende internasjonalt. Både og Det går framover, men bildet er nyansert, det kan finnes hindringer/problemer som forsinker. Et stykke igjen Norge er ikke ledende, og/eller det er for øyeblikket liten framdrift på området.? Kunnskapsbehov Mer kunnskap trengs, men utgangspunktet kan ofte være bra. 1 <www.enorge.org> 2 Norge deltok også i målinger knyttet til EUs forrige handlingsplan eeurope

2 Innhold Side Sammendrag Bakgrunn Gode rammebetingelser for enorge 1.1 Et tilpasset og oppdatert regelverk Et klima for verdiskaping Et attraktivt miljø for elektronisk forretningsdrift Forskning for innovasjon og verdiskaping Tilgjengelighet og sikkerhet 2.1 Tilgang til infrastruktur for elektronisk kommunikasjon Økt utbredelse av bredbånd Allmenn bruk av elektroniske signaturer En kultur for sikkerhet Robust infrastruktur og informasjonssystemer Kompetanse for endring 3.1 IT i utdanning og læring Tilgang på kompetent arbeidskraft Kompetanse i virksomhetene Kompetanse gjennom deltakelse Attraktivt innhold 4.1 Tilgang på mangfoldig innhold En konkurransedyktig innholdsnæring Tilgang og statens roller Bekjempelse av ulovlig og skadelig innhold En moderne offentlig sektor 5.1 Bedre organisering og effektiv oppgaveløsning Brukerorienterte elektroniske tjenester Forenklet innrapportering Offentlig sektor som kunde Ord og uttrykk

3 Sammendrag enorge-planen setter ambisiøse mål for IT-utviklingen. Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge godt an på mange områder og på noen områder er vi ledende. Men vi har også spesielle utfordringer. Utvikling av infrastruktur er utfordrende i et langstrakt land. Norge har et næringsliv med svært mange små bedrifter, og landet har mange kompetanseutfordringer i forhold til anvendelse av ny teknologi. Det synes å være et hovedtrekk at vi ikke alltid klarer å hente inn gevinster gjennom bevisst utnyttelse av teknologien. PÅ GOD VEI På noen områder antyder måltallene at vi er på god vei til å nå målene. Tilgangen på elektronisk infrastruktur er svært høy i Norge.Vi har svært god tilgang på fast telefoni, mobiltelefoni og digitale satellitttjenester, unntaket er bredbånd. Det har vært jobbet på flere områder med modernisering av regelverk, kartlegging og implementering av EU-regelverk. Resultatet er at de aller fleste formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i regelverket er fjernet. Utviklingen innen SMS (mobilmeldinger) og betalingsmodeller over SMS har vært spesielt positiv og på dette området er vi internasjonalt ledende. BÅDE OG Denne kategorien omfatter områder hvor vi gjør det svært bra, men hvor det fortsatt er problemer. Næringslivet har god tilgang til teknologi og Internett, men utnytter ikke mulighetene innen elektronisk forretningsdrift godt nok. Samtidig er kompetansen og etterspørselen blant forbrukerne høy. Sikkerhet er en voksende utfordring, men kunnskapen øker også. Likevel mangler særlig de små virksomhetene gode nok rutiner for å håndtere informasjonssikkerhet. Bedriftsmarkedet preges av mørketall og anslått tap knyttet til mangelfull informasjonssikkerhet kan være i milliardklassen. Norske skoler er godt utstyrt, og overgås stort sett bare av Danmark, USA og Canada. Lærernes kompetanse er høyere enn tidligere antatt. Elevenes faktiske bruk og utnyttelse av elektroniske hjelpemidler er imidlertid lavere enn i sammenlignbare land. Norge har et høyt IT-faglig kompetansenivå, men det er likevel problemer knyttet til annen relevant kompetanse, f.eks. matematikk og fysikk. Det finnes et stort antall norske tidsskrifter og magasiner på nett, og de mest brukte nettjenestene er norskspråklige. Markedet er dominert av noen få aktører som ofte overfører innhold fra tradisjonelle medier Produksjonen av unikt digitalt innhold er begrenset. Det offentlige kan høste store gevinster ved å ta i bruk elektronisk innrapportering og integrere elektroniske tjenester, men få etater har kommet skikkelig i gang.viktige prosjekter som er under utarbeidelse forventes imidlertid å forenkle og redusere rapporteringsbyrdene for næringslivet fra Norge ligger godt an i forhold til tilgang og bruk av PC og Internett. Det er forskjeller knyttet til alder, kjønn, geografi og utdanning, men de er mindre enn i mange andre land. 4

4 ET STYKKE IGJEN På en del områder viser andre land en raskere utvikling enn Norge, eller spesielle problemer gjør at arbeidet ikke går så raskt som ønsket. Bredbåndsdekningen har økt kraftig de siste par årene, men er fremdeles lav sammenlignet med ledende land og med målene i enorge-planen. Storbyområdene har naturlig nok bedre bredbåndsutbredelse enn landområder. Bredbåndsprisene ligger høyere enn i våre naboland. Markedet kjennetegnes ved at én aktør har høye markedsandeler, men det har vist seg mulig også for mindre aktører å komme inn på markedet. Skolene og bibliotekene ligger også etter gjennomsnittet i EU. Norge investerer betydelig mindre enn våre nordiske naboer i IT-forskning, men disse har en spesielt tung IT-industri som vi mangler. I forhold til gjennomsnittet for OECD og EU-mål for Forskning og Utvikling ligger både næringsliv og offentlig sektor etter. Elektroniske signaturer prøves ut både i forvaltningen og næringslivet og koordineringsbehovet er betydelig. Så langt ser det ut som om faktisk bruk er beskjeden. Kommunikasjonsnettverk i Norge er sårbare og det er behov for ekstrakapasitet i infrastruktur og dublering av sentrale knutepunkter som beskyttelse mot naturkatastrofer og sabotasje. Det er et stort informasjonsbehov når det gjelder uønsket innhold. Det er behov for informasjon, bla. om barns nettbruk, nettvett og den manglende effektiviteten av rene tekniske filtreringsløsninger. Uønsket masseutsendt e-post oppleves som ett av de største og mest voksende problemer, siden det opptar tid og ressurser, og samtidig inneholder støtende materiale. Nordmenn er blant de mest aktive når det gjelder å ta kontakt med det offentlige over Internett, men det er grunn til å anta at tilbudet fra det offentlige ikke fullt ut øker i takt med etterspørselen. Brukerne foretrekker i stadig sterkere grad telefon og Internett som kontaktpunkt. I internasjonale sammenligninger er de øvrige nordiske land i ferd med å passere oss når det gjelder utviklingsnivå på offentlige elektroniske tjenester. Hittil har offentlig sektor bare i begrenset grad tatt i bruk elektronisk innkjøp, men en elektronisk markedsplass er etablert.? KUNNSKAPSBEHOV På noen områder er mangelen på informasjon og kunnskap om tilstand og framdrift spesielt stor. Derfor er det vanskelig å vurdere utviklingen på disse områdene. Mye tyder på at offentlig sektor har kommet kort når det gjelder å ta ut gevinster fra IT.Til tross for mange spennende enkeltprosjekter er datagrunnlaget for svakt til å gi en helhetlig vurdering av situasjonen. Norge har et høyere nivå av entreprenørskap enn de fleste andre europeiske land. Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har vært spesielt høy i tjenesteytende næringer, men lavere i industrien. Likevel er det for tidlig å gi en helhetlig vurdering av klimaet for verdiskaping i Norge. Det kan synes som om næringslivet har behov for å styrke kompetansen slik at mulighetene kan utnyttes bedre. Endringsprosesser kan være ressurskrevende, og utfordringen er spesielt stor for små bedrifter. Datagrunnlaget er så langt ikke tilstrekkelig til å vurdere situasjonen. Private virksomheters tilgang på offentlige data til videreforedling er trolig ikke god nok. Noen statlige virksomheter ligger imidlertid langt fremme. 5

5 Bakgrunn enorge 2005 ble lagt fram i mai 2002.Planen utgjør Regjeringens overordnede IT-politikk for de neste årene. Regjeringen har formulert tre overordnede IT-politiske mål: Verdiskaping i næringslivet Utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurransekraft i norsk næringsliv. Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor Informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til brukerne. Deltakelse og identitet Alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter, og IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk. enorge 2005 fokuserer innsatsen for å nå de overordnede målene (sentrum i figuren under) på 5 hovedveier: Myndighetene skal skape gode rammebetingelser for enorge gjennom et oppdatert regelverk, gode økonomiske ordninger og tilrettelegging for økt innovasjon og forskning på IT-området. Rammebetingelsene skal være teknologinøytrale, og myndighetene skal legge til rette for effektiv konkurranse. En annen viktig forutsetning er tilgjengelighet og sikkerhet i informasjonssystemer, tjenester og nett. Myndighetene skal være pådriver for utvikling av bredbånd og elektroniske signaturer. Ansvaret omfatter også tilgang til teletjenester i hele landet og sikring av informasjonssystemer. Etter hvert som en på stadig flere samfunnsområder utnytter elektroniske systemer, blir kravene til sikkerhet større og behovet for tilgang viktigere. Kompetanse er en grunnleggende forutsetning for å ta teknologien i bruk, både for næringslivet, offentlig sektor og den enkelte. Dette gjelder både teknologisk spisskompetanse og brukerkompetanse. Myndighetene må bidra til å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Myndighetene vil bidra til å øke tilgangen til attraktivt innhold tilrettelagt for norske forhold. Offentlig elektronisk innhold skal bli mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Det offentlige har et ansvar for å digitalisere og tilgjengeliggjøre vår felles kulturarv og bidra til å bekjempe ulovlig og skadelig innhold. Bruk av IT er et viktig bidrag for å skape en moderne offentlig sektor som er kostnadseffektiv og tilbyr nye og bedre tjenester. Det offentlige er også en betydelig markedsaktør som kan stimulere til utvikling og etterspørsel etter IT-relaterte produkter og tjenester. 6

6 1 1.1 ET TILPASSET OG OPPDATERT REGELVERK Mål: Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon. De aller fleste formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i regelverket er fjernet. Myndighetene har de tre siste årene gjennomgått lovverket for å kartlegge hindringer for elektronisk kommunikasjon (eregelprosjektet). Samferdselsdepartementet arbeider nå med implementeringen av EUs nye reguleringspakke for elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder telekommunikasjon, deltar Norge i WTOs tjenesteforhandlinger. Endringer i rettspleielovene for å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon med domstolene er for tiden til behandling i Stortinget 3. Kultur- og kirkedepartementet vil om kort tid utarbeide et høringsnotat vedrørende visse endringer i åndsverkloven på bakgrunn av EU-direktivet om opphavsrett i informasjonssamfunnet. I Nærings- og handelsdepartementet arbeides det med å implementere EU-direktivet om elektronisk handel, som skal reguleres i en ny lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester. Når det gjelder implementering av EU-regelverk generelt lå Norge i november 2002 som nummer fire på ESAs resultattavle 4. Norge har forsinket gjennomføring av 1 pst. av rettsaktene, dvs. at vi oppfyller EUs mål om å ligge under 1,5 pst. Foran Norge på listen ligger Sverige (0,4 pst.), Finland (0,6 pst.) og Danmark (0,7 pst.). 1.2 ET KLIMA FOR VERDISKAPING Mål: Det skal være rammebetingelser som medfører at vi utnytter vårt potensial for verdiskaping fullt ut. Norge har et høyere nivå av entreprenørskap 5 enn de fleste andre europeiske land. Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har vært spesielt høy i tjenesteytende næringer, men lavere i industrien. Gode rammebetingelser er en forutsetning for effektiv utnyttelse av våre tilgjengelige ressurser. Eksempler på viktige rammebetingelser er arbeids- og kapitalmarkedet, skattesystemet, og utdanningssystemet. God infrastruktur og konkurransedyktige priser for elektronisk kommunikasjon er et viktig rammeverk for verdiskaping rundt digitale tjenester. Produktivitetstall 6 Den delen av veksten i produksjonen som ikke skyldes økt bruk av ressurser som arbeidskraft og kapital kalles vekst i totalfaktorproduktivitet. Det er som regel dette som menes med vekst i produktiviteten.viktige eksempler på faktorer bak en vekst i totalfaktorproduktiviteten er økt kunnskap, forskningsresultater og innovasjoner. Ofte benyttes imidlertid arbeidskraftsproduktivitet (bruttonasjonalprodukt pr. arbeidstime) som mål på produktivitet. Den er enklere å beregne, men gir etter manges syn ikke et godt mål på produktivitetsveksten idet arbeidskraftsproduktiviteten vil avhenge av innsatsen av kapital. De siste produktivitetstallene for Norge er for 2001 og er gjengitt i tabellen under. 7 Arbeidskrafts- Totalfaktorproduktivitet produktivitet Bedrifter Fastlands 2,8 1,3 Norge Tjenesteytende 4,8 2,2 sektor Industri 0,4 0,2 Fordi produktivitetsveksten i et enkelt år i betydelig grad kan påvirkes av konjunktursituasjonen er det mer meningsfylt å se på utviklingen over flere år. Da blir også sammenlikninger med andre land mer relevant. På 1990-tallet hadde Norge en relativt høy produktivitetsvekst sammenliknet med andre OECD-land 8. 3 Innebærer forslag til endringer i Domstolloven,Tvistemålsloven og Tvangsfullbyrdelsesloven. 4 Internal Market Scoreboard <http://europa.eu.int/comm/internal_market/en/update/score/score11/score11- text_en.pdf> 5 Med entreprenørskap menes ethvert forsøk på å starte en ny bedrift eller næringsvirksomhet, eller på ekspansjon i eksisterende bedrift, som blir utført av en person, en gruppe av personer eller av en etablert bedrift. Kilde: Entreprenørskap i Norge. 6 Det vil alltid være måleproblemer knyttet til produktivitetsmål.tall fra ulike kilder kan derfor variere en hel del og en skal bruke slike tall med en viss forsiktighet. 7 Tallene er hentet fra Økonomiske analyser 2002: 3, SSB. 8 Dette bildet følger av tall både fra OECD, SSB og Teknisk Beregningsutvalg, selv om tallene varierer noe. 7

7 OECDs produktivitetstall, BNP per Totalfaktorsysselsatt produktivitet Fastlands Norge 2,5 2,1 USA 1,7 1,0 EU gjennomsnitt 0,33 - OECD gjennomsnitt 10 0,41 - Finland 2,9 3,2 Sverige 2,4 1,3 Danmark 2,4 1,8 Irland 3,2 3,9 Korea 4,0 - Som tallene over viser, sto tjenesteytende sektor for hoveddelen av produktivitetsveksten, mens industrien hadde en svak produktivitetsvekst. Internasjonalt har den norske produktivitetsveksten vært omtrent på linje med de andre nordiske land, men markert høyere enn OECD-gjennomsnittet, EU-snittet og USA. Entreprenørskap Norge har siden 1999 deltatt i det internasjonale forskningsprosjektet GEM (Global Entrepreneurship Monitor) om entreprenørskap. Entreprenørskaps undersøkelsen som omfatter 37 land rangerer Norge høyest i Europa etter Island og Irland 11. Utviklingen innen entreprenørskap har holdt seg stabil i Norge, mens det i andre europeiske land har vært en klarere nedgang. Nordisk plassering "Total entreprenøriell aktivitet" (Kilde: Entreprenørskap i Norge 2002) 12 Island 10 Norge 14 (score 8.7) Danmark 20 Finland 29 Sverige 31 Totalt antall land 37 (snittscore 8.0) På flertallet av indeksene over rammebetingelser for entreprenørskap måles Norge omtrent rundt snittet av landene som er med i entreprenørskapsundersøkelsene. 13 På noen områder scorer Norge spesielt lavt eller høyt. Markert bedre enn snittet: Utbredelsen av uformelle investorer/"business angels" (nummer 4 av 37 og høyest i Europa etter Island) Beskyttelse av åndsverk og forretningsideer (nummer 8 av 34) Fysisk infrastruktur unntatt bredbånd (nummer 10 av 34) Entreprenørskap som følge av eget ønske, ikke av økonomisk nødvendighet, som for eksempel grunnet arbeidsledighet Markert dårligere enn snittet: Tilgang på egenkapital, lån og offentlig støtte (nummer 32 av 34) Entreprenørenes motivasjon/oppfattelse av sosial anerkjennelse (32 av 32). 41 pst. av det norske ekspertpanelet hevder at kulturelle og sosiale normer er et problem. 14 Ekspertpanelene mener at politisk prioritering av entreprenørskap er et problem (nummer 33 av 34) 15 Høyere utdanning -- undervisning i entreprenørskap, økonomi og bedriftsledelse (nummer 30 av 34) Norske eksperter utrykker problemer med offentlige rammeverk og enkelte skatteordninger, selv om skattenivået som helhet og markedssituasjonen anses som god. Mangel på finansiell støtte blir oftest framhevet av ekspertene som et problem, selv om mange også mener god kapitaltilgang er et spesielt positivt trekk i Norge. Spesielt nevnes mangelen på tidlig og tålmodig kapital, foruten offentlig investeringskapital. Befolkningsundersøkelsen viser at antallet kvinnelige entreprenører i Norge er lavere enn snittet i de undersøkte landene, til tross for at rammevilkårene for kvinner er gode. En av forklaringene kan være at velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende er dårligere enn for arbeidstakere 16. Rammebetingelser for kvinnelige etablerere (Norge rangeres som 3 av 32 land) 8 9 Tabell V.5 i "Recent growth trends in OECD countries", OECD Economic Outlook no. 67, juni 2000.Tallene er for veksten i bruttonasjonalprodukt per sysselsatt, ikke per timeverk, og gir derfor ikke strengt tatt arbeidskraftsproduktiviteten (AKP).Tallene for AKP i denne perioden gis kun for gjennomsnittet i EU (0,32 prosent) og i OECD utenom Tsjekkia, Ungarn, Korea, Mexico og Polen (0,40 prosent). 10 Med unntak av Tsjekkia, Ungarn, Korea, Polen og Mexico. 11 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report, < > 12 Resultatene er basert på en befolkningsundersøkelse. Foran Norge på listen ligger Thailand (1), India, Chile, Sør-Korea, Argentina, New Zealand, Brasil, Mexico, Kina, Island, USA, Irland og Canada (13). 13 Resultatene stammer fra en spørreundersøkelse blant en utvalgt ekspertgruppe i det enkelte land. Noen data stammer også fra allmenne befolkningsundersøkelser. Kilde: Entreprenørskap i Norge/Global Entrepreneurship Monitor Ekspertene er spurt i hvilken grad kulturen vektlegger/oppfordrer til individuelt ansvar, kreativitet og innovasjon, entreprenøriell risikotaking, frihet, individualisme og personlig initiativ, positiv holdning til suksess og selvstendig arbeid. 15 Panelet er spurt om lokale og sentrale myndigheters prioritering av nye og voksende bedrifter, samt om offentlig sektor tilgodeser nyetableringer bl.a. gjennom innkjøpsordninger av varer og tjenester. 16 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report, < >

8 Når det gjelder veksten i norske teknologiselskaper, viser en annen undersøkelse at av de 100 raskest voksende teknologiselskapene i Europa målt i perioden hadde Norge 13 selskaper. Det var nest best etter Storbritannia med 24 selskaper. Ni av de seksti raskest voksende selskapene hadde tilhold i Norge ET ATTRAKTIVT MILJØ FOR ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFT Mål: Gode rammebetingelser skal stimulere til økt anvendelse av elektronisk forretningsdrift i og mellom virksomheter. Næringslivet har god tilgang på teknologi og Internett, men utnytter ikke mulighetene innen elektronisk forretningsdrift godt nok. Kompetansen og etterspørselen blant forbrukerne er høy. Internettilgangen blant bedrifter med 4 eller flere ansatte var på 96 pst. i juni Andelen bedrifter med hjemmeside øker og er nå på 69 pst. Blant bedrifter med PC, tilbyr 13 pst. e-handelsløsning over Internett. Antall bedrifter med e-handelsløsning er høyere blant større bedrifter. Imidlertid har få bedrifter stor omsetning via netthandel. Det er henholdsvis 9 pst. og 14 pst. av bedriftene som tilbyr Internettbasert kortløsning eller elektronisk faktura. Pr. i dag skjer en liten andel av bedriftenes innkjøp over Internett, men flertallet av bedriftene tror andelen vil øke det neste året. 60 pst. av bedriftene med PC bruker elektronisk betalingsformidling (betaling over Internett eller annen PC-basert betalingsformidling). Dette tallet har vært relativt stabilt de siste tre årene. Utbredelsen av elektronisk handel i Norge øker jevnt, men ikke så fort som tidligere forventet. I følge Eurostats undersøkelse om e-commerce and ICT usage by European enterprises fra 2001 er Norge langt fremme når det gjelder kjøp gjennom elektroniske medier (se figur) 19. Andelen bedrifter som har solgt varer eller tjenester over Internett, ligger på 10 pst. Dette er betydelig lavere enn Danmark,Tyskland og Nederland. Norge ligger lavere enn for eksempel Sverige og Danmark når det gjelder antall bedrifter med Internett-tilgang og egen hjemmeside. Noe av årsaken til dette kan være mangel på forståelse for elektronisk forretningsdrift som strategisk verktøy. Av andre hindringer kan det nevnes organisatoriske forhold, manglende ressurser eller manglende integrasjon med eksisterende løsninger og mellom ulike ledd i verdikjeden. Forbrukeretterspørsel Forbrukeretterspørselen etter netthandel i Norge er god. I følge Norsk Gallup har 59 pst. av de som har brukt Internett de siste 30 dagene brukt nettet til å handle varer eller tjenester med. Bøker, reiser, IT-utstyr, klær og musikk er de mest solgte varene over nett, men også billetter og hobbyutstyr er utbredt. En lang rekke andre varer og tjenester blir omsatt i mindre skala. 20 Bedriftenes bruk av hjemmesider, innkjøp og omsetning fra elektronisk handel Har egne hjemmesider Foretar innkjøp via elektronisk handel Har omsetning fra elektronisk handel Prosent Tyskland Danmark Nederland Storbrittania Finland Østerrike Sverige Norge Luxembourg Spania Hellas Italia 17 DeLoitte & Touche: European Technology Fast 500, desember Norsk Gallup, InterBusiness, juni Utvalget omfatter norske bedrifter med 4 ansatte eller mer. 19 European Community survey on e-commerce Norsk Gallup, Interbuss 3/

9 En god del flere menn enn kvinner er interessert i netthandel eller har planer om netthandel. Når det gjelder de som faktisk handler er det ikke større kjønnsforskjeller. Ca 25 pst. av siste nettkjøp oppgis å være gjort hos nettbutikker i utlandet, og denne andelen er stabil. De vanligste betalingsformene er giro/oppkrav (46 pst.) og kredittkort (34 pst.). 18 pst. av brukerne oppgir å ha kjøpt varer utenfor nettet de siste 30 dagene på bakgrunn av informasjon om varen på nettet. De to viktigste årsakene til ikke å handle på nett oppgis å være manglende behov (31 pst.), at man er redd for manglende sikkerhet (22 pst.), mens 8 pst. heller vil gå i butikken og 12 pst. oppgir at vil se varen før de kjøper den pst. av nettbrukerne bruker nettbank, og det er nå 1,5 millioner nettbankkunder i Norge. Dette plasserer Norge på verdenstoppen i bruk av banktjenester på Internett. universitet og høyskoler og 400 mill kr over Forskningsrådets budsjett. Ca 250 mill kr eller knapt 10 pst. av Forskningsrådets samlede forskningsfinansiering er grunnleggende og anvendt IT-forskning, mens 150 mill kr er knyttet til forskning der utnyttelse av nye ITmuligheter står sentralt. Dette fremgår av første kolonne nedenfor: Prosent 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Samlet investering i FoU - prosent av BNP. Kilde: De nordiske statistiske byråer, EU mål 2010 OECD-gjennomsnitt (norsk mål 2005) FORSKNING FOR INNOVASJON OG VERDISKAPING Mål: I opptrappingen av norsk forskning skal IT ha høy prioritet, og resultatene skal i størst mulig grad kommersialiseres. Norge investerer betydelig mindre i ITforskning enn f.eks. våre nordiske naboland. I forhold til gjennomsnittet for OECD og EU ligger både næringsliv og offentlig sektor etter. Årlig investerer IT-næringen ca 2,5 mrd kr i Forskning og Utvikling (FoU). Som det fremgår av andre kolonne nedenfor har også andre deler av næringslivet betydelig FoU-innsats knyttet til IT-innovasjon 22. Andre tall, basert på en bredere definisjon av FoU, anslår IT-næringens FoU-innsats til 4 mrd kr eller ca. 30 pst. av næringslivets samlede FoU-investeringer.Videre anslås IT-FoU i andre næringer å være ca 1,5 mrd. Disse høyere anslagene er imidlertid dominert av forskning og utvikling knyttet direkte til produktutvikling bare vel 1 pst. av innsatsen omfatter grunnleggende IT-forskning, og vel 10 pst. er anvendt forskning. Omfanget av offentlig finansiert IT-forskning har i de seneste år vært omtrent 200 mill kr pr. år direkte til Offentlig FoU Privat FoU Grunnleggende og IT-næringens FoU: anvendt IT-FoU 2,5 mrd kr (UFD/NFR): 250 mill kr IT-FoU i annen FoU (NFR): IT-FoU i andre næringer: 150 mill kr 1 mrd kr 0,5 0 Sverige Finland Island Til tross for Forskningsmeldingens prioritering av IT, har Norge investert betydelig mindre enn f.eks. våre nordiske naboland. Det skyldes delvis at nabolandene har en tung IT-industri som vi mangler. Dette gir seg utslag i at den nasjonale kompetansebasen innenfor IT er sårbar og til dels av underkritisk størrelse. Dette gjelder spesielt for den anvendte forskningen. Både IT-forskningsmiljøene og IT-næringen har en sentral rolle å spille for å nå målet om en opptrapping til OECD-gjennomsnittet (f.t. 2,2 pst.) av forskningens andel av BNP (1,7 pst. i Norge). Dette understrekes ytterligere av EUs ambisiøse mål på 3 pst. innen IST-programmet 23 er det største enkeltprogrammet i EUs rammeprogrammer for forskning pst. av budsjettene har blitt brukt til IT-forskning de siste 15 årene. Satsingen videreføres i 6. rammeprogram, der IST fremdeles er det største programmet. Norsk deltakelse i ISTprogrammet under 5. rammeprogram lå t.o.m. nest siste prosjektrunde på ca. 1,3 pst. av tilsagnene, dvs. godt under Norges budsjettbidrag på ca. 1,84 pst. av programmet. Norge skal delta i EUs 6. rammeprogram for forskning som gjelder fra 2003 til Danmark Norge 21 Norsk Gallup, InterBuss 3/ Kilde: Norsk institutt for studie av forskning og utdanning NIFU. 23 Information Society Technologies <http://www.cordis.lu/ist/fp6/fp6.htm> 10

10 2 2.1 TILGANG TIL INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON Utviklingen viser imidlertid at det er mulig for Telenors konkurrenter å ta markedsandeler, og at disse markedsandelene er økende. Mål: Norge skal ha en robust, effektiv og allment tilgjengelig infrastruktur for elektronisk kommunikasjon basert på virksom konkurranse. Norge har god tilgjengelighet på fast telefoni, mobiltelefoni og digitale satellitttjenester. Vår infrastruktur omfatter flere nett som er egnet for overføring av digitale tjenester. Nett og tjenester tilbys av mange konkurrerende aktører med utgangspunkt i ulike teknologier. Pr. 29 oktober 2002 hadde Post- og Teletilsynet registrert 41 tilbydere av offentlige telenett, 51 tilbydere av offentlig telefontjeneste og 40 tilbydere av overføringskapasitet. De fleste tilbyderne er imidlertid små. 24 Etter fem år med liberalisert telemarked har Telenor fortsatt en dominerende stilling på de tradisjonelle områdene av telemarkedet. I telemarkedet er det elementer av stordriftsfordeler og monopoler som resulterer i høye etableringsterskler for de små aktørene. Antall abonnement Antall abonnement, telefoni og nett. Post og Teletilsynet, oktober Oppringt Internett xdsl Internett over kabel-tv GSM, abonnement GSM, kontaktkort ISDN-telefoni Analog telefoni Kabel-TV 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Markedsandeler for ulike firma, for utvalgte produkter og teknologi. Aggregert fra Post- og Teletilsynet, oktober Øvrig UPC Next GenTel Song Zalt o Tele2 Sense Net Com Telenor GSM, abonnement SMS - meldinger ISP - markedet, abonnement Fast telefon, omsetning xdsl Internett/kabel-TV Leide digitale linjer GSM, trafikkminutter GSM, taleinntekter GSM, abonnementsinntekter Fasttelefoni, trafikk Inntekter av SMS 24 Post- og Teletilsynet < > 11

k f« NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET orge Tilstandsrapport januar 2003

k f« NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET orge Tilstandsrapport januar 2003 k f«nærings- OG HANDELSDEPARTEMENTET orge Tilstandsrapport januar 2003 » I mai 2002 ble Regjeringens enorge-plan lagt fram. Den beskriver tre hovedmål for IT-politikken og fem satsings områder som er viktige

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012 Det norske ekommarkedet 2012 direktør Torstein Olsen 19. oktober 2012 1 Utvikling i antall tilbydere Totalt 165 tilbydere ved utgangen av 2012. Totalt 176 ved utgangen av 2011 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

fordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15

fordelt på graden av endring. 2008. Prosent...15 1. Eit rammeverk for statistikk om informasjonssamfunnet...7 2.1.1. Arbeidsproduktivitet i 2002-2006, etter intensitet av IKT-kapital (kvartiler) og bruk av høyt kvalifisert arbeidskraft (prosent). Bearbeidingsverdi

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet Infrastruktur Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen 4. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer og utbredelsen

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Det norske ekommarkedet 2012 Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Utvikling i antall tilbydere 2008 2009 2010 2011 2012 Fasttelefoni 87 82 75 74 70 Herav bredbåndstelefoni 76 76 68 68 66 Mobiltelefoni

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Det norske ekommarkedet mai 2014

Det norske ekommarkedet mai 2014 Det norske ekommarkedet 2013 15. mai 2014 Omsetning og investeringer 2 Utvikling i sluttbrukeromsetning Millioner kroner 32 000 28 000 24 000 20 000 16 000 12 000 8 000 4 000 0 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd er nyttig Økt konkurranseevne for næringslivet i hele landet Effektivisering

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Ekomstatistikken 2016

Ekomstatistikken 2016 Ekomstatistikken 216 Utvalgte figurer med kommentarer 22. mai 217 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett... 5 4 Fasttelefoni...

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 IKT i husholdningene Anne-Hege Sølverud 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Omsetning og investeringer

Omsetning og investeringer Ekommarkedet 2016 Nkom publiserer tall for utviklingene i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester på nettstedet «Ekomstatistikken». Der vil hovedtallene være lett tilgjengelig, og datasett for

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 35 000 30 000 25 000 Totalomsetning på 31.709 mill. kr i

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Det norske ekommarkedet 2015 Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 40 000 35 000 30 000 25 000 37 % av

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2004

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2004 Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2004 Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning (august 2004) 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i stort tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Modernisering av fastnettet Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Agenda Ta i bruk ny teknologi Oppgradere Forenkle 2 00 Month 0000 Hva hvis vi begynte i dag? Og hadde nok penger. Tjenester Infrastruktur

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE?

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? ER SYMMETRISK REGULERING ET HENSIKTSMESSIG VIRKEMIDDEL? ØYVIND HUSBY - TDC GET LANDSDEKKENDE NETT OG INFRASTRUKTUR

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005 Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2005 Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning - august 2005 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i høyt tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den høyeste

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer Arne Quist Christensen Agenda Kort om teknologiskiftet Fast- og mobilnettet Konsekvenser for kommunene 2 Teknologiskiftet opptar det norske folk.

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden

Detaljer

19.IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver

19.IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver 19.IKT i husholdningene. Internasjonale perspektiver Dette avsnittet belyser bruken av Internett til private formål i Europa. Landene i EØSområdet rangeres med hensyn til andel Internettbrukere, type oppkopling

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017 Det norske ekommarkedet 216 Direktør Torstein Olsen 22. mai 217 Omsetning og investeringer 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 35 34 34 82 33 981 33 32 32 75 Totalomsetningen

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2015

Virkes ehandelsbarometer Q3 2015 Virkes ehandelsbarometer Q3 2015 Om ehandelsbarometeret Metode Virkes ehandelsbarometer følger netthandelen til 1 000 personer som hver 14. dag rapporterer inn hva de har handlet på nett av varer og en

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012

Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren, 03.05.2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Finansforetakenes bruk av IKT og betalingstjenester Seksjonssjef Frank Robert Berg Finanstilsynet Risikobildet

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

Kundetilfredshet bredbåndsleverandører, Norge 2013

Kundetilfredshet bredbåndsleverandører, Norge 2013 Kundetilfredshet bredbåndsleverandører, Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av bredbåndsleverandørene i Norge presenteres under. Studien av den norske bredbåndsbransjen baserer

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

4. IKT i husholdningene

4. IKT i husholdningene Nøkkeltall om informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Kjell Lorentzen 4. IKT i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners bruk og tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Hva skal vi bruke bredbånd til?

Hva skal vi bruke bredbånd til? Hva skal vi bruke bredbånd til? - en strategi for elektronisk innhold Statssekretær Oluf Ulseth Nærings- og handelsdepartementet Norsk Teleforum 2002 Lillehammer, 25. april 2002 Hva er elektronisk innhold?

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet / Forbruker Europa av Norstat november 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Posten og Brings netthandelrapport

Posten og Brings netthandelrapport Posten og Brings netthandelrapport Nordisk spørreundersøkelse om vaner og trender Juni 2010 POSTEN OG BRINGS NETTHANDELRAPPORT JUNI 2010 2 Forord Posten og Brings nordiske netthandelsrapport for første

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer