Kragerøkystens framtid

Transkript

1 Kragerøkystens framtid Et foresightprosjekt for Kragerø kommune LARS UELAND KOBRO Telemarksforsking,

2 1. Innledning Kragerøskjærgården er blant Norges mest attraktive kystområder. Høy attraktivitet fører til stor etterspørsel og intensiv bruk med fare for at dette i sin tur skaper redusert attraktivitet. Det er Kragerøs dilemma. Et dilemma er et problem uten løsning fordi alle løsninger vil representere en aksentuering av problemer på en annen front. Men dilemmaer kan løses. Det forutsetter imidlertid at man stiller spørsmålstegn ved dilemmaets forutsetninger. Å stille spørsmål til spørsmålene, kalles gjerne dobbeltkretslæring eller dobbeltkretstenking. Det stilles andre krav til metodikk og prosess i en problemløsning basert på slike ambisjoner enn i vanlig spørsmål-svar læring. Vårt innspill i dette notatet baserer seg på slike ambisjoner. Telemarksforsking er blitt bedt om å gi gjennomføre et foresightprosjekt sammen med Kragerø kommune i forbindelse med kommunens oppfølging av Planprogrammet for rullering av Kommuneplanen. Grunnlaget for prosjektet er en bestilling fra kommunestyret til rådmannen om å framskaffe et kvalifisert grunnlag for fremtidige vurderinger og vedtak vedrørende bruk og forvaltning av kommunens kyst. Vi legger opp til gjennomføring av et foresightprosjekt etter de rammer som dette dokumentet trekker opp. 2

3 2. Foresight Norges forskningsråd har siden årtusenskiftet arbeidet systematisk med å stimulere og teste ut flere modeller for deltakerbaserte framtidsorienterte prosesser i norske kommuner og regioner. Det har pågått liknende utviklingsarbeid i mange Europeiske regioner. Telemarksforsking har deltatt i deler av det norske utviklingsarbeidet. Foresight er nå etablert som et sentralt strategiverktøy på bred basis i EU. Se Metoden bygger på ideen om at det er klokt å danne seg flere bilder av hvordan framtiden kan være, slik at vi ikke binder oss for sterkt til forhåndsbestemte oppfatninger, vanetenkning eller mangelfull framtidsorientering, verken når det gjelder spørsmål eller løsninger. Ordinær planlegging genererer høy aktivitet i form av konsekvensutredninger, informasjonsbearbeiding og høringer knyttet til alternative svar på gitte spørsmål, mens spørsmålsstillingene sjeldent blir gjenstand for samme oppmerksomhet. En annen forskjell fra konvensjonell planlegging som framheves, er foresightmetodikkens evne til å se ulike samfunnskomponenter i sammenheng. Mens vanlig planlegging ofte deler samfunnet opp i håndterlige fagstørrelser hver for seg; samferdsel, arbeidsmarked, strandsone, handel etc., bygger foresightmodellen slike komponenter sammen i levende framtidsbilder hvor sammenhengen mellom dem er et sentralt fokus. Et tredje karaktertrekk er deltakelse. Foresight kan defineres som en deltakerbasert, tilrettelagt prosess for systematisk innhenting av framtidsrelevant kunnskap, samt utvikling av framtidsperspektiver på mellomlang til lang sikt. Målet er å forbedre dagens beslutninger og mobilisere til felles handling. Selve prosessen foregår i form av dialogkonferanser som skaper et bredt eierskap både til de problemstillingene og de svarene som kommer ut av prosessen. 3

4 I dialogkonferansene rekrutteres deltakere både innenfor og utenfor det man oppfatter som det naturlige miljøet for drøfting av aktuelle problemstillinger. I alt utviklingsarbeid er de institusjonelle rammebetingelsene og aktørsammensetningen blant de viktigste betingelsene for å lykkes. Den gamle innsikten om at som man roper i skogen får man svar, kan omsettes til den måten man organiserer et prosjekt, vil i stor grad avgjøre dets effekt For at en deltakerbasert og framtidsorientert kunnskapsprosess skal kunne munne ut i gode beslutninger og kloke handlinger, er det ikke nok å få ideene opp, det må også finnes noen som er i stand til å ta dem ned. Enkelt sagt er dette logikken i medvirkningsbaserte utviklings- og innovasjonsprosesser hvor det er viktig å ha med representanter for kunnskapsmiljøer, idégeneratorer, brukermiljøer og beslutningstakere som skal eie gjennomføringen av strategier i etterkant. Organisatorisk kvalitet handler også om å ivareta stor grad av samspill, dialog og dynamikk i prosessen. Formelle arenaer og stivbente strukturer må unngås. Profesjonelle fasili-tatorer, romslige tidsrammer og humør, er sentrale suksesskriterier. 4

5 3. Fortellinger fra framtiden Hvor ofte har vi ikke tenkt hvor fint det ville vært å kunne besøke framtiden, da ville vi kanskje forstått vår egen tid bedre etter å ha fått den litt på avstand? Livet leves framlengs, men det forstås baklengs, sa Søren Kierkegaard. En måte å bryte den Kierkegaardske forbannelse på er ikke å besøke framtiden, men likevel forsøke å leve seg inn i den. Gjennom kombinasjoner av kunnskap og kreativitet, kan man utvikle fortellinger og annen dramatisering av framtiden. Dette gjør vi gjennom ulike fortellergrep. Fortellinger er en viktig ressurs for å utvikle kunnskap. Slik har det alltid vært. Fortellinger ved bålet, rundt bordet, på arbeidsplassen og i vennegjengen har alltid brakt viktig kunnskap videre fra person til person og fra generasjon til generasjon. I dagliglivet er historiefortelleren ofte midtpunktet i sosiale sammenhenger. Gjennom fortellinger formidler vi våre opplevelser fra arbeid, inntrykk av andre mennesker, oppgaver vi har utført eller skal utføre, drømmer vi har og erobringer vi har gjort. Historier er bindemiddel i organisasjoner og samfunn men sjeldent i strategiprosesser. 1 Der har det vært regnearkene, analysene og prognosene som har rådet grunnen. Verden deles opp og legges under lupen. En hovedutfordring i strategisk arbeid er imidlertid å få samfunnets ulike elementer til å spille sammen. Dette gjelder ikke minst i de utfordringene som Kragerø står overfor i utviklingen av sin kyst og sentrumsstruktur. 1 Se Fortellingenes fortrylling, Morten Hatling (red) Sintef og Fortuna Forlag. 5

6 4. Prosjektdesign Kragerø kommune skal gjennomføre et foresightprosjekt med fokus på kommunens disponering/utvikling av sjø/strandlinje/skjærgård. I forprosjektet vil ulike framtider tas på forskudd. Telemarksforsking har ansvar for faglige innspill, prosjektledelse og fasilitering av prosjektet. Det nedsettes fire arbeidsgrupper med 8 10 deltakere hver. I sum utgjør disse foresightverkstedets arbeidere. Gruppene utvikler hver sin logisk konsistente og kunnskapsbaserte framtidsfortelling av Kragerø i 2025, gitt ulike strategiske/politiske beslutninger, hendelser og trendutvikling fra 2010 og framover. En slik prosess vil skape et tankestrekk som strategiske prosesser behøver. Gruppene skal arbeide i dialog med hverandre for å hindre at deres tankearbeid flyter sammen mot et midtpunkt hvor alle gruppenes arbeid blir lik hverandre. Ved å arbeide i dialog mellom gruppene, vil vi også kunne sørge for at den kunnskapsproduksjonen som genereres i gruppene underveis blir utnyttet og delt på tvers mellom gruppene. Alle fire gruppene arbeider med fokusområdet kyst/strand/skjærgård/sentrum men under ulike framtidsforutsetninger. Resultatet fra gruppenes arbeid, sys samen i slutten av forprosjektet til en sluttrapport som konkluderer med hvilke utredninger, konsekvensanalyser og andre analyser som eventuelt må foretas 6

7 for å bringe mer sikkerhet inn i kritiske problemstillinger som identifiseres underveis. Verkstedene er samlinger hvor verkstedsarbeiderne samles samme sted og arbeider i en dynamisk arbeidsprosess som varierer mellom korte faglige innspill, plenumsdialog og gruppearbeid. I lys av erfaringer med tverrfaglig foresightarbeid, ser vi at prosessen bør pågå over en viss tid for å gi rom for modning/refleksjon. Vi har derfor foreslått en forprosjektfase på et halvt år, med to verksteder høsten 09 og to verksteder vinteren Deltakere til prosjektet rekrutteres av Kragerø kommune ut fra hensyn både til en bredest mulig deltakelse fra det sivile samfunn, politisk forankring og tilførsel av faglige ressurser fra egen organisasjon. Hovedaktiviteter i prosjektet HA 1: Prosjektledelse. Faglig prosjektledelse ivaretas av Telemarksforsking. Oppgaven omfatter ansvar for faglig tilrettelegging, framdrift, kvalitetssikring m.v. av hele prosjektet. Kragerø kommune har selv ansvar for teknisk og administrativ prosjektledelse, prosjektarkiv, rekruttering av deltakere, innkalling til møter og å fronte prosjektet overfor media. HA 2: Framtidsverksteder Framtidsverkstedene gjennomføres som fire samlinger hvor vi kombinerer gruppearbeid og plenumssesjoner. Samlingene gjennomføres som deltakerbaserte kreativt verksteder som skal tydeliggjøre mulighetsrommet og konsekvenser av ulike strategiske valg i forhold til Kragerøs framtid. Telemarksforsking har ansvaret for planlegging, gjennomføring og rapportering fra samlingene. 7

8 HA 3: Dokumentasjon Prosessen, scenariene, identifikasjon av behov for videre kunnskapsdokumentasjon/utredninger m.v. og strategiske implikasjoner av prosessen, dokumenteres i sluttrapport fra Telemarksforsking. De fire verkstedene vil ha ulik innretning: Verksted 1. En ettermiddag/kveldssamling Formål: Innføring i arbeidsmetodikk, kunnskap om trender, framtidsforskning, markering av prosjektfokus. Bryte is, skape tillit og entusiasme. Verksted 2. En samling fra lunsj dag 1, til ettermiddag dag 2. Verksted 3 Verksted 4. Identifisere og sortere drivkrefter bak scenariene. Første skisser til framtidsbilder (Scenarier) Heldagssamling Arbeide med konkretisering. Hente inn erfaringsmateriell fra faktiske steder som likner scenariene. Konkretisering og levendegjøring. Samling fra lunsj til lunsj. Presentasjon av scenarier. Diskusjon av videre kunnskapsbehov og strategiske implikasjoner. Planlegge oppfølging. En enkel milepælplan for prosjektets hovedaktiviteter: NB! Med forbehold om endringer. okt.09 nov.09 des.09 jan.10 feb.10 mar.10 HA 1 Prosjektledelse HA 2 Verksteder uke 3 uke 9 Ha 3 Rapportering uke 12 Valg av sted for gjennomføring av framtidsverkstedene er en viktig forutsetning for å lykkes, samlet sett. Telemarksforsking forutsetter derfor at prosjektet teknisk sett rigges i nært samarbeid mellom Kragerø kommune og Telemarksforsking, i skrivende stund er ikke disse praktiske tingene fastlagt. 8

9 Prosjektet styres av en prosjektgruppe (PG) nedsatt av Kragerø kommunes rådmann. Denne prosjektgruppa skal fungere etter konsensusprinsippet diskutere seg fram til full enighet. Kragerø kommunes rådmann er prosjektansvarlig (PA) d.v.s prosjektets øverste myndighet og den som tar avgjørelser om det skulle være dissens i PG. 9