Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier"

Transkript

1 Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier Vurdering av fôrblandinger Erik Brodshaug Spesialrådgiver, Fôring og besetningsstyringssystemer ToppTeamFôring/TINE Rådgiving

2 Hvilket forhold har nå han til geita.?

3 Mer enn bare gras..

4

5 Fôringsstrategier Topp Team Fôring: Eirin Sannes Sleteng, Noralv Sandvik, Jon Kristian Sommerseth, Geir Henning Eid Fjuk, Erik Brodshaug

6 Fôringsstrategier Planlagt avdrått «SKUDDLINJA»

7 Fullfôr TMR For den genuint interesserte!

8 Grunnblanding (rundballer+kraftfôr) Norge-modellen!

9 Tydelig skille Fullfôr/TMR (strategi) Fullfôrvogn (teknikk) PMR er IKKE fullfôr, men kan inngå i fôringsstrategiene normfôring og planlagt avdrått!

10 PMR heter fra nå av Grunnblanding! Vi har manglet god norsk betegnelse på PMR Grunnblanding indikerer at det er blanding av flere fôrmidler Det kan være rein grovfôrblanding Eventuelt flere typer av fôrmidler Grunnblanding indikerer også at det gis et tillegg Tilleggsfôr, vanligvis kraftfôr men kan også være råvarer

11 Norge-metoden (Normfôring) N E L M J / d a g Grunnblanding, MJ/dag Energibehov, MJ/dag Energidekning, MJ/dag DIM

12 Flat tilleggsfôring (Steen Wessel, LMO) N E L, M J / d a g Tilleggsfôr, MJ/dag Energibehov, MJ/dag Energidekning, MJ/dag DIM

13 Råprotein Råprotein, NO Råprotein DK

14 Vomnedbrutt stivelse+sukker Vomnedbrutt stivelse+sukker, NO Vomnedbrutt stivelse + sukker, DK ,55 0,5 0,45 0,4 0,35 Vombelastning, NO Vombelastning, DK 0,3 0,25 0,

15 Vombelastning

16 For mye sukker-stivelse? NDF fordøyelighet, % Sukker + stivelse, g/kg tørrstoff

17 Mikrobeaktivitet, for lav vombelastning? 220 Mikrobeeffektivitet kg TS 15 kg TS 20 kg TS 25 kg TS stivelse + WSC rest, g/kg TS

18 Ekstra fett i rasjonen Øke energikonsentrasjonen i rasjonen Økt fettilførsel virker positivt på ytelsen For høyt fettinnhold gir nedsatt fiberfordøyelse og redusert grovfôropptak Varierende effekt på fettinnholdet i melka Umetta fett har størst negativ effekt, hydrogenering

19 Optimalt fettnivå i rasjonen

20 Fettkildenes effekt på fett %

21 Virkning på ytelse/fett %

22 Viktigst for fett % er NDF-innholdet/NDF-fordøyeligheten! For ikke å glemme vommiljøet!!!!

23 Persistency - Utholdenhet =(1-((Melkemengde 1-Melkemengde 2)*(30/Dager mellom melkemålingene))/melkemengde 1)*100 Persistency=(1-((Peak-End)*(30/DIM fra Peak til End))/Peak)*100 Persistency=(1-((50-40)*(30/240))/50)*100 Persistency=97,5 UTTRYKKER HVOR MANGE PROSENT YTELSEN FALLER FOR HVER 30 DIM (Tid mellom kontrollene)

24 Persistency =(1-((Melkemengde 1-Melkemengde 2)*(30/Dager mellom melkemålingene))/melkemengde 1)* = 1 - (Melkemåling 1 Melkemåling 2) * Dager mellom melkemåling 1 og 2 * 100 Melkemåling 1 = (1-((42,1-25,9)*(30/308-35))42,1)*100 = Persistency=(1-((Peak-End)*(30/DIM fra Peak til End))/Peak)*100 Persistency=(1-((50-40)*(30/240))/50)*100 Persistency=97,5 UTTRYKKER HVOR MANGE PROSENT YTELSEN FALLER FOR HVER 30 DIM (Tid mellom kontrollene)

25 Geitas utholdenhet Utholdenhet normal = 95,3 Utholdenhet januarkjeing Troms = 97,2 Utholdenhet = 98 Volden, Schei

26 Fôringsstrategier for geit Mye taler for å vurdere Flat tilleggsfôring/fullfôr som fôringsstrategi til geit Konsentrert kjeing Bedre utholdenhet enn NRF-kua (mer melkepreg ) Passer bra sammen med beite Utfordringer med energirike fôrrasjoner (vommiljø/diarè) Utfordringer med separering Like stort i grovfôr som i miks?

27 Flere har prøvd før oss. Ytelse og fôrutnyttelse Maltz et al 1991

28 Flere har prøvd før oss. Sortering Maltz et al 1991

29 Blandesystemer

30 Vertikalblandere mest aktuelle for geit? Dominerer markedet nå. Vertikalmiksere, generelt best på rundballer Stasjonære modeller med elektrisk drift gir MYE lavere driftskostnader

31 En vertikalblander er IKKE en vertikalblander! Må sikre god flow for å få riktig blanderesultat Nok tyngde og friksjon, innebærer at mikseren bør være full Tilstrekkelig hastighet, kombinasjon av drivverk og agressivitet på skruen Justerbare kniver, mengde og vinkel kan utgjøre STOR forskjell Stoppere, men ingen dødsoner hvor fôret kan bygge seg opp HVIS IKKE GÅR DET BARE RUNDT OG RUNDT OG RUNDT OG RUNDT!

32 Små justeringer Niels Bastian Kristensen, SEGES

33 Utfôringssystemer

34 19 mm 8 mm 2 mm 0 mm PennState Partikkelseparator

35 Avdekker dårlig blanding og resultatet av sortering 70% 60% 50% 40% 30% Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 20% 10% 0% 19mm 8mm 2mm Bunn

36 Vann et undervurdert fôrmiddel i grunnblandinger?

37 Kompaktblanding

38

39 Ser du det du ser dyra forteller sannheten!

40 Stuktur/kuttelengde IKKE synonymt med partikkellengde!!

41 Langt eller kort? R Spörndly, SLU

42 Tyggetid, min/kgts CI = EI + RI CI = Tyggetidsindeks, min/kg TS EI = Etetidsindeks (NDF/SNITTELENGDE) RI = Drøvtyggingsindeks (NDF/iNDF) Additive verdier som beregnes for hvert enkelt fôrmiddel

43 Beregning av tyggetid, eting EI = 0,55 NDF FS_E EI = etetidsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_E = findelingsfaktor etetid, 0-1, uhakka =1, FS_E = 1-0,52 e -0,078 TCL TCL = teoretisk snittelengde

44 Beregning av tyggetid, drøvtygging RI = 1,05 NDF FS_R Hardhetsfaktor RI = drøvtyggingsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_R = findelingsfaktor drøvtygging, 0-1, uhakka = 1 Hardhetsfaktor = basert på indf FS_R = 1-0,48 e -0,19 TCL TCL = teoretisk snittelengde

45 Eksempel på beregna tyggetid Surfôr, NDF, g/kg TS Kraftfôr, NDF, g/kg TS TCL =20 38,4 47,4 59,8 TCL = 50 38,8 48,2 60,5 Finmalt 4,0 4,0 Krossa 9,5 12,1 Nedre grense = 32 min/kg TS

46 Partikkellengde/tyggetid

47 R. Spörndly, SLU Trolig gjelder dette også for geita?

48 Tor Lie, Stranda

49 Surfôr, frøhøy, Formel geit, Betfiber, Tørrfett (Akofeed gigant 80), Yeasacc

50 Blanderesultat Enkle justeringer kan gjøre underverker Knivplassering, antall kniver, stoppere, løftere Blanderekkefølge Vann Mer kutting på jordet letter voldsomt!

51 Eksperter på å sortere!

52 Bakgrunn: Tor Lie Stort behov for mekanisering 165 geiter To fôrbrett på 50 og 65 meter 24 geiter i hver binge (melkestall 2x24) Lite aktuelt med kraftfôrautomater Kraftfôr i melkestall 2x250 gram Resultat: Stasjonær vertikalmikser 12m3 Serigstad rundballekutter (fra tidligere) 2 takmontert bandutleggere Tverrmontert tilbringerband (to-veis) Helautomatisert Under fôring er det kun å trykke på fjernkontrollen

53 Bakgrunn: Tor Lie Betydelige diarèproblemer, erfaringer etter 3 år med Fôrblander +++Utfôringssystemet veldig effektivt i fjøstidsa -- Blandingsdelen gir mye arbeid utenom fjøstid ++Stor fleksibilitet med hensyn på fôrmidler -Frøhøy -Vomstabil/Yeasacc -Betfiber/Roepellets -Melasse -Fliskutter (første 2 åra-liten effekt) Diarèproblemene er absolutt ikke borte, men har nok blitt noe mindre Nå er det 265 som melker og det er alltid ei geit med diare, - etter et par tre dager avløses hun av ei ny ei Jeg er nok litt skuffa, hadde håp om aldri mer diarè

54 Fôrblanding: Tor Lie + 5 kg Yeasacc/Vomstabil

55 Resultater: Tor Lie Produksjonsresultater (Like etter sanering, kun unggeiter!) Veldig høyt fôropptak Ytelse, liten eller ingen forandring Sanering, kun unggeiter foreløpig Vanskelige grovfôrår, kjøpt frøhøy fra Østlandet Kjemisk innhold i melka er veldig mye høyere Sanering? Blanding? Ingredienser? Tørrfett? VIKTIG økonomisk!

56 Resultater: Tor Lie Flat fôring flate laktasjonskurver Kjeiing i midten av Desember (stort pristillegg) Nokså lik blanding hele laktasjonen Blander ca. halvparten av fôrmengden i beiteperioden (fôring kveld) Tydelig dropp i ytelse når de slippes på beite Omtrent samme melkemengde fra kjeing til beiteslipp, 2,9 kg i snitt på topp Nå 2,3 kg i gjennomsnitt Utholdenhet: (1-((2,9-2,3)*(30/230)/2,9))*100 = 97,3

57 Utfordringer: Tor Lie Fortsatt mye å lære Mer homogen blanding Sommer Mindre fôr Får ikke tid til å bløtes opp/sette seg Betydelig mer plukking Har forsøkt å få levert knust pellets (kraftfôr) Negativt svar foreløpig..! Blanderen har utvilsomt åpnet mange nye muligheter Nå gjelder det å knekke koden og treffe den rette miksen IKKE enkelt, IKKE mindre arbeid anbefales IKKE for alle

58 Diarè hos geit Cl perfringens type D finn ein normalt i tarmen i små mengder. Ved fôring som er tilpassa geita, vil sukkeret bli nedbrote til flyktige feittsyrer i vomma og det er ikkje muleg for bakterien å formeire seg snøgt. Dersom det blir tilført meir stivelse eller lettfordøyeleg karbohydrat, kjem noko av dette vidare ufordøya over til løpe og tarm, og mengda av desse karbohydrata (sukkeret) vil avgjere kor gode vekstvilkår bakterien får. Bakterien formeirar seg svært raskt, og når den får nok næring vil det bli ein nærast eksplosjonsaktig oppvekst, med fylgjande giftproduksjon og skade i tarm og andre kroppsvev. Ein viktig effekt av for mykje karbohydrat er auka mjølkesyreproduksjon i vomma. ph i vomma går ned, den normale vomfloraen døyr, og ph-senkinga lammar tarmsystemet.

59 Clostridium perfringens Hvor kommer sporene fra? Signaler fra industrien tyder på høyt sporeinnhold også i geitemelk? Hygieneprøver surfôr? Hvor høyt er sporeinnholdet i jord/møkk? Hvordan brukes geitemøkka? Høstemetode?

60 Diarè hos geit Fiberfattig grovfôr, kombinert med kraftfôr med høg andel lettfordøyeleg stivelse/sukker, er døme på ein fôrrasjon som fort kan resultere i ein situasjon med risiko for oppformeiring av Clostridier i tarm og/eller sur vom

61 Diarè hos geit Fiberfattig grovfôr, hva med for mye ufordøyelig fiber? Skille mellom fiber i betydningen struktur og fordøyelig fiber? Energikonsentrasjon fra grovfôr vs kraftfôrnivå? Fettinnholdet/fettype i rasjonen? Fôringsstrategi, substitusjonseffekt?

62 Nei, det er ikke en tresker.

63 Helgrøde, halm og korn på en gang!

64 Valsa-/Maxammon-/Luta- korn/mask/betfiber etc.

65 Fôr er ferskvare! «Skit» blir ikke bedre av å bli blanda!!!!

66 Oppsummering Mye kunnskap fra kua men trenger mer geiteerfaring Behøver ikke gå i alle fellene som en del kubønder har fått erfare Det enkleste er ofte det beste Tenk kvalitet og fôring mer enn teknikk og hvor svært og fort det går Les dyra dine Stabilitet, stabilitet, stabilitet Hva er riktige grenseverdier for geita? Tørrstoff, NDF, indf, stivelse, vombelastning, fett Mineraler/Vitaminer TMR/PMR som fôringsstrategi passer bedre for geita enn for kua Justering for tørrstoff Fiberkvalitet Flatere laktasjonskurve Geita enda flinkere til å sortere

67 Takk for meg!

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Blanding av fôrmidler er ingen snarvei til suksess Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Blanding av fôrmidler er ingen snarvei til suksess!

Detaljer

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak:

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring med lite grovfôr til geit 1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Innledning. optimal fôrrasjon.

Innledning. optimal fôrrasjon. Fôringsstrategier 1 2 Innledning Fôring av melkekyr kan utføres på mange ulike måter som kan gi svært forskjellige resultater. De aller fleste følger en eller annen form for fôringsstrategi, enten bevisst

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian

Detaljer

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre

Detaljer

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Kraftfôr til geit Geitedagene Geilo 3.august 2019 Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Utvikling mot større geiteflokkar Betydelig auke i besetningsstorleik og kvote per bruk 2008: Kvote per bruk gj.snitt:

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Mange steder har det ikke kommet nedbør av betydning siden

Detaljer

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix Produkter og rådgiving til fullfôr - en god mix Fullfôr Stadig flere velger fullfôrblander som fôringsløsning. En fullfôrblander gjør det enklere å få en stabil fôring over tid ved å blande ulike grovfôrkvaliteter.

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer, TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Kva kjennetegner de mest inntektseffektive

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Fôring med lite grovfôr

Fôring med lite grovfôr Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing Geitedagane 2016 Harstad Helga Kvamsås spesialrådgiver TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale utfordringa

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

DeLaval grovfôrsystem Optimat - II kraftige og effektive, robuste og pålitelige

DeLaval grovfôrsystem Optimat - II kraftige og effektive, robuste og pålitelige DeLaval grovfôrsystem Optimat - II kraftige og effektive, robuste og pålitelige Stasjonære miksere bedre miksing, bedre fôr En fôrrådgivers råd kan ofte være svært detaljerte. Men med DeLaval stasjonære

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,

Detaljer

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

TKS FeedRobot System K2 FeedRobot 1600 K2 FeedRobot 1200

TKS FeedRobot System K2 FeedRobot 1600 K2 FeedRobot 1200 TKS FeedRobot System K2 FeedRobot 1600 K2 FeedRobot 1200 www.tks-as.no TKS FeedRobot System Et unikt system for utfôring av grovfôr og kraftfôr i løsdrift eller båsfjøs Den eneste automatiske utfôringsmetoden

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01. juni 2017 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Godt oppdrett av kje og unggeiter

Godt oppdrett av kje og unggeiter Godt oppdrett av kje og unggeiter 1 2 Grunnlaget for god mjølkeytelse, god mjølkekvalitet og robuste mjølkegeiter blir lagt første leveåret. Friske, robuste kje og unggeiter som har hatt god tilvekst utnytter

Detaljer

Grovfôrblandere: Valg av størrelser og løsning

Grovfôrblandere: Valg av størrelser og løsning Grovfôrblandere: Valg av størrelser og løsning Les mer her: https://www.felleskjopet.no/innendoersmekanisering/grovforutstyr/ Finn dine salgskonsulenter på I-mek og Landbruk her: https://www.felleskjopet.no/salgs-og-fagkonsulenter/

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner

Detaljer

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Fôring med halm til sau og lam

Fôring med halm til sau og lam Fôring med halm til sau og lam i ei tid med lite grovfôr Tore Oftedal, Fatland Jæren Rådgiver og sauebonde Kva er situasjonen? Kva utfordringar står me føre og korleis rusta oss for god prouksjon 2019?

Detaljer

Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE

Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster 19 20 november 2016 Helga Kvamsås TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale u+ordringa

Detaljer

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Korleis tar vi omsyn til geitas fettomsetning og mobilisering i praktisk fôrplanlegging og fôring? Geitedagane 2013 23 25 august 2013. Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Sammenheng

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Fôring av økologisk geit Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Sjølvberande system Basere drifta på eigne lokale og fornybare ressursar Sjølvberande system med resirkulering

Detaljer

Automatisk fôring med rundballer. Copyright

Automatisk fôring med rundballer. Copyright Automatisk fôring med rundballer Flere og flere bønder høster grovfôret i rundballer, da dette er praktisk ute på feltet, men ikke alltid like lettvint når disse ballene skal brukes og fordeles til dyrene

Detaljer