Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet. Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt Barnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet. Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt Barnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press"

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Bekymret statsadvokat om psykotiske drapsmenn Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt Barnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press

2 HK / DNBE 0685 / 1013 Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA Oppgrader medlemskortet ditt i dag! Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis sms-varsling av transaksjoner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Eff. rente 29,2 %, ,- o/12 mnd. totalt ,- Kundeservice

3 Innhold 6 14 Tilregnelighet Siden sist 6 Tilregnelighet Statsadvokat Carl Graff Hartmann om psykosedømte drapsmenn. 16 Sammenslåinger 21 Juristdagen Omvendt voldsalarm Rapport fra JURK Viveca Sten 16 Sammenslåing Sorenskriverne Liv Synnøve Taraldsrud og Stein Husby slår seg sammen. 34 Jacob Mchangama Gunnar Eilifsen Ønsker seg Jusshus Barnebortføringer 22 Omvendt voldsalarm Karin Andersen (SV) krever handling fra Regjeringen. 47 Juss-Buss kommenterer 48 Arbeidslivet Fagartikkel Karriereråd Curt A. Lier mener 28 Ny rapport Verktøy mot vold ikke tatt i bruk, viser JURK-rapport. 53 Meninger Stilling ledig Nytt om navn 34 Ytringsfrihet Ytringsfriheten er under press i Europa, sier Jacob Mchangama. Samfunnet serverer et hult tilbud til de som er eller har vært utsatt for vold i nære relasjoner Tine Hovind Saxegaard og Sara Marie Endreson, side 28

4 Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om JURISTFORBUNDETS MASTERGRADSSTIPEND Juristforbundet er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiske rettsstat. Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og rettsystemets funksjon og konsekvens. Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Juristforbundet årlig ut ett eller flere stipend til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave. For 2014 deles det ut fire stipend à kr ,-. Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle, relevante arbeidsrettslige problemstillinger e.l. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l. Juristforbundet ønsker eventuelt å bruke masteroppgavene i vårt videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring. Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvik på e-post innen 14. november 2014.

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Tilregnelighet til vurdering Journalist Tore Letvik Annonsesjef Per-Olav Leth 07 Media Tlf.: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Tore Letvik Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 17. oktober Redaksjonen avsluttet 23. september Tips redaksjonen mob For annonser tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: midten av oktober skal det såkalte I tilregnelighetsutvalget levere sin rapport. Utvalget ledes av tidligere høyesterettsdommer og riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn. Mange venter med spenning på rapporten fra utvalget, som skal ta stilling til om Norge bør fortsette å bruke dagens system for å avgjøre om lovbrytere er tilregnelige eller ikke. I Norge brukes det såkalte medisinske prinsipp i avgjørelsen. Det innebærer at personer som blir erklært psykotisk i gjerningsøyeblikket ikke kan straffes, uavhengig av hvilken evne til innsikt og fri vilje vedkommende hadde til å bestemme over sine handlinger i gjerningsøyeblikket. Det gjør at personen skal ut i samfunnet igjen når vedkommende er frisk og ikke anses som farlig. Men flere andre land legger til grunn både det medisinske og det psykologiske prinsipp. Da kan for eksempel en drapsmann, til tross for en psykose, bli tillagt skyldevne og dømt til straff dersom vedkommende hadde sin vurderingsevne og vilje intakt da drapet ble begått. Den dømte kan da først bli behandlet for sin psykiske lidelse, og deretter overført til vanlig soning av straff når han eller hun er frisk nok. I Norge stiller man kun spørsmål om lovbryteren var psykotisk på gjerningstidspunktet, men ikke om sykdommen var årsaken til handlingen eller om vedkommende forsto om det han gjorde var straffbart denne utgaven har vi tatt for oss en I konkret sak for å belyse temaet tilregnelighet det såkalte Halloweendrapet, der dommen falt i fjor. En 24-åring ble da dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha knivdrept en barndomsvenn og skadet en annen i psykotisk tilstand. Men knappe to måneder etter dommen, varslet helseforetaket der mannen var innlagt at man vurderte å gi ham aleneutgang og permisjoner. Han var frisk. Statsadvokat Carl Graff Hartmann, som var aktor i saken, reagerte og påtalemyndigheten klagde på helseforetakets vedtak om å gi mannen permisjon uten følge. Kontrollkommisjonen som behandlet saken konkluderte imidlertid med at med at påtalemyndigheten ikke har adgang til å klage på at slike permisjoner gis. Juristkontakt har blant annet snakket med statsadvokat Carl Graff Hartmann, som konstaterer at behandlende psykiater, og helseforetakene, i dag kan slippe personer som er dømt for drap i psykotisk tilstand ut i samfunnet igjen på egenhånd i det øyeblikket personene anses som friske og psykiaterne har konkludert med at det ikke foreligger gjentagelsesfare. Også etter kort tid - uten at noen andre kan blande seg inn i avgjørelsen. Er man frisk utgjør man ikke noen større fare for samfunnet enn andre. Men hvordan skal vi kunne ta hensyn til den alminnelige borgers opplevelse av at rettferdigheten er ivaretatt, altså den alminnelige rettsfølelse?, spør Hartmann. Riksadvokaten har sendt problemstillingen til tilregnelighetsutvalget. Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver:

6 Gjerningsmannen i Halloweensaken ble dømt til tvungent psykisk helsevern (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix).

7 Legene ville slippe ut drapsmann to måneder etter dom Påtalemyndigheten mangler rett til å klage på helsevesenets avgjørelse Dagens system hindrer oss i å ivareta samfunnsvernet, sier statsadvokat Psykiatere som behandler psykotiske drapsmenn kan innvilge permisjon uten følge bare måneder etter rettskraftig dom. Samtidig er det nå for første gang klart at påtalemyndigheten mangler klageadgang og derfor ikke kan hindre at drapsmenn som er dømt til tvungent psykisk helsevern slippes alene ut i frihet. Tekst: Tore Letvik

8 Denne oppsiktsvekkende oppdagelsen har Oslo statsadvokatembeter gjort etter at dom falt i den såkalte Halloween-saken i Oslo tingrett i fjor. Debatten om hvordan samfunnet vurderer og håndterer utilregnelige lovbrytere våkner nå kraftig til liv. Den 15. oktober legger det såkalte tilregnelighetsutvalget fram sin rapport, etter å ha brukt mange måneder på å vurdere nye forslag til løsninger på et betent tema som i lang tid har skapt hodebry for jurister, psykiatere og engasjerte samfunnsborgere. I Halloween-saken blir det kontroversielle aktualisert i ett konkret tilfelle av hva mange frykter: At personer som har begått drap skal bli sluppet ut i samfunnet uten følge og kontroll, fordi de var strafferettslig utilregnelige da ugjerningen ble begått, og har raskt blitt friske igjen etter medikamentell og psykiatrisk behandling. Statsadvokat Carl Graff Hartmann Hartmann var aktor i Halloweensaken hvor en 24-åring ble dømt til tvungent psykisk helsevern for å ha knivdrept barndomsvennen i psykotisk tilstand, og for å ha skadet en annen. Dommen falt 30. august i fjor. Den 28. oktober knappe to måneder etter dommen, varslet faglig ansvarlig ved Vestre viken helseforetak statsadvokaten om at psykiateren vurderte å gi 24-åringen alene utgang og permisjoner med familien. Av hensyn til samfunnsvernet klagde vi på helseforetakets vedtak om å gi domfelte permisjon uten følge. Saken ble behandlet av Kontrollkommisjonen i Søndre Buskerud som konkluderte med at påtalemyndigheten ikke har adgang til å klage på at slike permisjoner gis, sier Hartmann, til Juristkontakt. Avgjørelsen innebærer at behandlende psykiater, og helseforetakene, kan slippe personer som er dømt for drap i psykotisk tilstand ut i samfunnet igjen på egenhånd i det øyeblikket personene anses som friske og psykiaterne har konkludert med at det ikke foreligger gjentagelsesfare. Illusorisk samfunnsvern 24-åringen drepte barndomsvennen Andreas Nilstad (22) med en rekke knivstikk i hodet, brystet og ryggen. Drapet fant sted natt til søndag 30. oktober 2011, etter at de hadde feiret Halloween under et selskap i Pilestredet i Oslo. Han knivstakk også en annen barndomsvenn i hodet, halsen, brystet og ryggen, og legene konkluderte med at han berget livet fordi han raskt kom under behandling på Ullevål universitetssykehus. 24-åringen hadde røyket marihuana i løpet av kvelden, og hadde tidligere i livet opplevd hallusinasjoner etter bruk av rusmidler. Halloween-festen var over og festdeltakerne hadde lagt seg til å sove, da de tragiske handlingene finner sted. Hendelsen blir beskrevet i dommen: Kontrollkommisjonen konkluderte med at påtalemyndigheten ikke har adgang til å klage på at slike permisjoner gis Tiltalte har forklart at han husker han våknet opp. Han så at bare bakgrunnsbildet var synlig på TV skjermen og han følte seg utrolig engstelig. Han gikk på rommet, følte en intens angst, beskriver at han på et tidspunkt trodde var synsk og kunne tippe seg frem til lottorekken. Han gikk på Internett for å lese i Bibelen i håp om at det kunne roe ham ned. Han skjønte ikke det som stod der og ringte en kristen venn, vitnet (.vitnets navn, red.anm.) litt over kl Vitnet har bekreftet at tiltalte snakket med ham i ca en halvtime. I følge vitnet sa tiltalte bl.a. at han røkte hasj og hadde slitt litt i det siste, at han etter å ha røkt var sikker på at det fantes en Gud, at han skalv, at han hadde begått alle de syn- dene som det er mulig å begå, spurte vitnet om mennesker kunne være demoner og ønsket å få vite om det var en kirke som var åpen dit han kunne gå, står det i dommen. Tingretten beskriver det videre hendelsesforløpet slik: Tiltalte forklarer videre at han gikk inn på rommet til (B, mannen som overlevde, red.anm.) og stakk Nilstad med kniven. Han ropte sviker og forklarer at han av overbevist inne i hodet sitt om at det var sitt eget liv han tok. Han trodde alt var hans skyld i verden, at det kun var en løsning, nemlig at han måtte begynne helt på nytt og ta sitt eget liv. I avhør har han beskrevet at han måtte ta sitt eget liv for at han skulle bli født på ny som frelser. Han følte at alle menneskene i verden var ham og at verden rundt ham var fiktiv. Tiltalte husker at en eller annen spurte hva faen er det du gjør og han ble sparket av B. Han bekrefter visuelt å ha sett både Nilstad og B. Tiltalte har vansker med å huske rekkefølgen i det som skjedde, men husker at han stod i nedgangen til leiligheten og hadde kuttet seg i venstre hånd. Han tegnet et kors på veggen med blodet. Det var to på utsiden som prøvde å komme inn, men tiltalte ønsket ikke å bli reddet og gikk inn i bakgården. Der skar han seg på ny med kniven i hånden, tenkte at det gikk for sakte og kuttet seg i strupen. En politimann lyste med lykt, tiltalte sa til dem at det var to stykker opp i etasjen, deretter ble alt svart for ham. «Varig underliggende psykose» 24-åring ble satt under behandling i september fjor. Etter bare noe over en måneds behandling ble han erklært frisk, og klar for å gå ut av behandlingsinstitusjonen på egen hånd. Legenes beslutning om å gi 24-åringen alene-permisjoner, og kommisjonens avgjørelse om at påtalemyndigheten ikke har klageadgang, kom på tross av at Oslo tingrett i sin dom både fastslår at 24-åringen har en varig underliggende psykotisk lidelse og at det er 8 Juristkontakt

9 viktig at påtalemyndigheten blir gitt en partrolle i framtidige vedtak. Basert på vurderinger og uttalelser fra rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige skriver en enstemmig tingrett følgende i dommen om gjentagelsesfaren og den videre oppfølging av 24-åringen. Kravet til faregraden kan etter rettspraksis variere noe etter hvor grov den begåtte handlingen er, og hvor alvorlige forbrytelser det er fare for. Med bakgrunn i de grufulle handlinger tiltalte har begått, symptombildet med utpregede bisarre vrangforestillinger og de to sakkyndiges konklusjon om at det foreligger en høy risiko for gjentakelse av voldshandlinger, finner retten godtgjort at det foreligger en kvalifisert og reell nærliggende fare for at tiltalte på nytt vil begå en alvorlig voldsforbrytelse. Vilkåret om samfunnsvern har en nær sammenheng med, og glir over i, vilkåret om gjentakelsesfare. Retten anser det ut fra ovenstående nødvendig av hensyn til samfunnsvernet at tiltalte overføres til tvungent psykisk helsevern. Påtalemyndigheten bør i en sak som denne ha en partsrolle dersom det blir reist spørsmål om gyldigheten av vedtak etter lov om psykisk helsevern. Det skal i denne sammenheng bl.a. bemerkes at det er tale om en varig underliggende psykotisk lidelse hos tiltalte der alvorlige voldshandlinger har funnet sted uten forvarsel. Ved et psykotisk gjennombrudd vil tiltalte ikke ha sykdomsinnsikt, og det kan da ikke antas at han vil underkaste seg frivillig behandling, heter det i dommen. Etter at kontrollkommisjonen konkluderte med at påtalemyndigheten ikke har adgang til å klage på psykiatriens bruk av aleneutgang-permisjoner overfor lovbrytere som er dømt til tvungent psykisk helsevern, har 24-åringen allerede vært ute på permisjoner. Hartmann har sendt saken over til riksadvokaten og bedt om at det tas et initiativ overfor lovgiver for å få avklart hvilken rolle påtalemyndigheten skal ha når det gjelder å iva- Statsadvokat Carl Graff Hartmann frykter for samfunnsvernet og den allmenne rettsfølelsen. (Foto: Tore Letvik) reta samfunnsvernet i saker om tvungent psykisk helsevern. Hvis jeg i fremtiden skal iretteføre en sak der det er aktuelt å idømme en tiltalt tvungent psykisk helsevern, vil jeg slik jeg vurderer det, være forpliktet til å gjøre retten oppmerksom på at påtalemyndighetens mulighet til å ivareta samfunnsvernet er tilnærmet illusorisk, skriver Hartmann i sitt brev til Riksadvokaten. Til Juristkontakt sier han: Halloween-saken viser at påtalemyndigheten i slike situasjoner faktisk ikke kan ivareta samfunnsvernet ved tvungent psykisk helsevern. Utilregnelighetsdebatt Etter henvendelsen fra Hartmann har riksadvokaten sendt problemstillingen til tilregnelighetsutvalget og bedt den ta stilling til hva som bør gjøres for å gi påtalemyndigheten mulighet til å komme med innsigelser mot slike Juristkontakt

10 Etter mitt syn er ikke systemet tilfredsstillende slik det er nå, sier advokat Harald Stabell. (Foto: Stig Weston) permisjoner i framtiden. Utvalget ledes av tidligere høyesterettsdommer og riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn og ble nedsatt 25. januar Mange i rettsapparatet venter med spenning på rapporten som legges fram i midten av oktober. Utvalget har nemlig i oppdrag å gi svar på om Norge skal fortsette å bruke dagens system for å avgjøre om lovbrytere er tilregnelige eller ikke. I Norge brukes det såkalte medisinske prinsipp i avgjørelsen av tilregnelighet. Dette innebærer at personer som blir erklært psykotiske i gjerningsøyeblikket ikke kan straffes uavhengig av hvilken evne til innsikt og fri vilje vedkommende hadde til å bestemme over sine handlinger i gjerningsøyeblikket. Noe som gjør at personen skal ut i samfunnet når vedkommende er frisk og ikke anses som farlig for samfunnet. Flere andre land, som Sverige, legger til grunn både det medisinske og det psykologiske prinsipp og stiller krav til at psykosen må være årsak til selve drapshandlingen for at drapspersonen skal slippe straff. Etter svensk rett blir en drapsmann tillagt skyldevne og dømt til straff dersom vedkommende hadde sin vurderingsevne og vilje intakt da drapet ble begått, tross en psykose. Deretter blir den dømte først behandlet for sin psykiske lidelse, og så overført til soning av straffen når han eller hun er frisk nok til å sone. Statsadvokat Carl Graff Hartmann mener det er viktig å ta hensyn til samfunnsvernet og hensynet til folks rettsfølelse i disse sakene. Slik jeg ser det er det ikke valget mellom det psykologiske prinsipp eller det medisinske prinsipp som avgjør om samfunnsvernet ivaretas. Utfordringene oppstår når en gjerningsperson som er dømt til tvungen psykisk helsevern etter kort tid blir frisk og det ikke er noen større fare for at denne personen begår en lignende straffbar handling enn hvilken som helst annen person. Hvordan skal vi da kunne hensynta den alminnelige borgers opplevelse av at rettferdigheten er ivaretatt, altså den 10 Juristkontakt

11 alminnelige rettsfølelse, sier Hartmann. Statsadvokaten peker på at mange kan føle det urimelig når en psykotisk drapsmann kan utskrives til frihet kort tid etter behandling og dom på tvungent psykisk helsevern mens en lovbryter som blir funnet tilregnelig må sitte i fengsel i svært mange år. Hvis det blir for stor avstand mellom den tid gjerningsmannen har vært under tvungen psykisk helsevern og den tid han ville måtte sone før prøveløslatelse hvis han hadde vært dømt til fengsel, så vil det oppfattes som støtende og det vil svekke den alminnelige rettsfølelse, sier Hartmann som venter med spenning på tilregnelighetsutvalgets rapport. Mitt håp er at utvalget kan foreslå endringer som ivaretar den alminnelige rettsfølelse på en bedre måte enn dagens system, sier han. Saken viser at påtalemyndigheten i slike situasjoner faktisk ikke kan ivareta samfunnsvernet ved tvungent psykisk helsevern i stedet bør søke å finne en annen måte å behandle saker med psykotiske gjerningspersoner på. Jeg er av den oppfatning at rettsapparatet er lite egnet til å avgjøre om en gjerningsperson var psykotisk, sier Hartmann som peker på at retten, forsvarer og aktoratet ikke har psykiatrisk kompetanse og i for stor grad er prisgitt de sakkyndige psykiateres og psykologers vurderinger. Rettens oppgave er å tolke de sakkyndiges uttalelser om spørsmål som i svært liten grad er utslag av noen sikker vitenskap og retten skal i tillegg si noe om forventet utvikling av en mulig behandling. Dette blir en svært vanskelig oppgave som jeg mener rettsapparatet ikke er spesielt godt egnet til. Rettsapparatet har først og fremst sin styrke når det gjelder å finne frem til hvilke faktiske handlinger som er begått og hvem som er gjerningsperson. Spørsmålet om gjerningspersonen var psykotisk kan etter mitt syn med fordel flyttes ut av rettssalen, sier Hartmann. Rettsapparatet lite egnet Han peker på muligheten for å behandle psykotiske gjerningsmenn i kriminalomsorgens regi. Etter mitt syn er det viktige å ivareta både den sykes behov for behandling samt den alminnelige rettsfølelse og samfunnets behov for vern. Det prinsipielle utgangspunkt er selvfølgelig at vi ikke straffer mennesker for deres psykotiske handlinger. Når man skal trekke grensen mellom de handlinger som altså ikke kan straffes og de som bør straffes må man imidlertid være klar over at den psykotiskes behov for behandling også kan ivaretas innenfor kriminalomsorgens anstalter, selv om noen sikkert mener tilbudet til innsatte med psykiske problemer er for dårlig. Det er jo heller ikke noe i veien for at kriminalomsorgen bygger ut en egen anstalt for innsatte med slike problemer, sier Hartmann. Han mener videre at domstolene ikke er de rette til å avgjøre om en gjerningsperson er psykotisk eller ikke. I stedet for å fokusere på forskjellene mellom det psykologiske og det medisinske prinsipp mener jeg at man TLF Juristkontakt

12 Tilregnelighetsutvalget, som ledes av Georg Fr. Rieber-Mohn, skal levere sin rapport midt i oktober. Begjærer opphør av dom I Halloween-saken har ytterligere en problemstilling dukket opp for påtalemyndigheten. Vestre Viken Helseforetak, og behandlende psykiater, har begjært opphør av dommen på tvungent psykiske helsevern, som 24-åringen ble ilagt i august i fjor. Påtalemyndigheten prosederte på at tiltalte var tilregnelig da drapet ble begått - fordi hans psykose etter påtalemyndighetens syn var utløst av cannabisrus - og la ned påstand om 16 års fengsel for 24-åringen. Oslo tingrett konkluderte imidlertid med at han var utilregnelig og dømte ham til tvungent psykisk helsevern. Nå har den faglig ansvarlige ved institusjonen hvor 24-åringen er til behandling begjært opphør av dom på tvungent psykisk helsevern under henvisning til at 24-åringen er frisk og at det ikke lenger foreligger gjentakelsesfare, med hjemmel i straffelovens 39 b. Ved opphør av dommen vil 24-åringen helt være en fri mann, og samfunnet ikke lenger ha muligheten til bruk av tvangsmidler ved eventuelt sykdomstilbakefall. Etter det Juristkontakt erfarer vil påtalemyndigheten og statsadvokat Carl Graff Hartmann motsette seg slikt opphør, med krav om oppnevning av nye sakkyndige for å få en ny psykiatrisk vurdering av ham. Det vil deretter være opp til retten å avgjøre om mannen kan være til fare for samfunnet og skal være på institusjon, eller om han skal slippes ut til et selvstendig liv i samfunnet. I august i år hadde Aftenposten en artikkel om at Vestre Viken helseforetak, som er ansvarlig for institusjonen hvor mannen er under behandling, vurderte å begjære opphør av dommen. Advokat Benedict de Vibe er bistandsadvokat for de etterlatte etter drapet på drapsofferet Andreas Nilstad. De Vibe har bekreftet overfor Aftenposten at de etterlatte er varslet om at drapsmannen snart kan bli utskrevet og være en fri mann. Det er forferdet og har veldig vanskelig for å forstå hvordan personen som tok livet av deres sønn kan gå ute på gaten ett år etter dommen. Men de kan ikke gjøre noe med det. Det er konsekvensene av systemet vi har i Norge, sa de Vibe til Aftenposten. Avisens rettskommentator Inge D. Hanssen fulgte rettssaken. I en kommentar med tittelen: Systemet må endres, kaller den erfarne rettsreporteren dagens system for urimelig, og mener det er nødvendig med en kraftig rettspsykiatrisk loftsrydding. Vårt system er gått ut på dato, skriver Hanssen, som håper Rieber-Mohn-utvalgets innstilling vil foreslå omfattende endringer både når det gjelder måten rettspsykiatriske undersøkelser gjennomføres på og kriteriene for straffefri psykose. Da verken 24-åringen eller påtalemyndigheten anket dommen fra 30. august i fjor, ble den regnet som rettskraftig fra 15. september Fordi begjæring om opphør av dom på tvungent psykisk helsevern ikke kan gjøres før ett år etter rettskraftig dom, rådet det spenning på om begjæringen ble fastholdt den 15. september i år. Statsadvokat Hartmann bekrefter overfor Juristkontakt at begjæringen er opprettholdt av den faglig ansvarlige ved institusjonen. Han ønsker ikke å kommentere i detalj hva påtalemyndigheten nå vil gjøre. Jeg kan imidlertid bekrefte at vi vil motsette oss et slikt opphør av dommen, sier han. Innhenting av erklæring fra nye sakkyndige og behandling i tingretten vil ta noe tid, og det vil ikke være sannsynlig med noen rettslig avgjørelse i saken før mot slutten av året. Ikke tilfredsstillende 24-åringens forsvarer, advokat Harald Stabell, forteller at han følger opp saken for sin klient, men ønsker ikke i dag å uttale seg om hans standpunkt til opphørsbegjæringen eller den 12 Juristkontakt

13 videre saksgangen. Stabell har bred erfaring fra utilregnelighetssaker, også som bistandsadvokat for pårørende som har opplevd at deres kjære er blitt drept av en psykotisk drapsmann. Han mener det kan være på tide at Norge endrer reglene for å vurdere tilregnelighet. Etter mitt syn er ikke systemet tilfredsstillende slik det er nå, og jeg har forståelse for det prinsippet svenskene legger til grunn, selv om det vil føre til at flere blir domfelt og straffet. Jeg mener det har gode grunner for seg at det kreves en årsakssammenheng mellom en psykose og selve handlingen for å bli erklært strafferettslig utilregnelig, sier Stabell som skuer til svenskenes system. Dersom det ikke er slik årsakssammenheng, kan man i utgangspunktet dømmes til straff. Da må fengselssystemet håndtere behandling av en psykose, på lik linje med håndteringen av hvilken som helst annen sykdom en innsatt skulle ha, sier Stabell til Juristkontakt. Betydningen av tilregnelighetsutvalgets vurderinger kan bli avgjørende for den framtidige behandlingen av slike saker i Norge. Dette er noe av beskrivelsen utvalget fikk av sin oppgave etter at det var nedsatt i januar i fjor: Utvalget må ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes. Herunder skal det vurderes i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen. Utvalget skal vurdere om det bør oppstilles ytterligere vilkår for straffrihet, som sammenheng mellom sykdommen og lovbruddet (kausalitetskriterier), eller manglende evne til å forstå hva en gjør og at handlingen er rettsstridig (psykologiske kriterier). Et slikt blandet prinsipp vil innebære en innstramning, da den medisinske diagnose alene ikke lenger blir avgjørende for den strafferettslige utilregnelighet. I den forbindelse skal utvalget redegjøre for terskelen for utilregnelighet i andre land det er naturlig å sammenligne med. Tilregnelighetsutvalget Utfordringene oppstår når en gjerningsperson som er dømt til tvungen psykisk helsevern etter kort tid blir frisk (Carl Graff Hartmann) I tillegg til Georg Fr. Rieber-Mohn ble disse oppnevnt til å sitte i utvalget: Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat, Tor Langbach, tidligere direktør for Domstolsadministrasjonen Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete, Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Divisjon Psykisk Helsevern, avdeling Brøset Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist og ledende overlege ved Rettspsykiatrisk Afdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse Norge Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: e-post: Juristkontakt

14 Stolte vinnere av Rettssikkerhetsprisen Som vi meldte i forrige utgave, gikk Rettssikkerhetsprisen for 2014 til Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Advokatene Arild Humlen og Jonas W. Myhre, som har vært henholdsvis leder og nestleder av gruppen, mottok prisen under Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse i september. I et intervju med prisvinnerne i forrige nummer, sa de to at de mener arbeidet gruppen har gjort viser at det er en systemsvikt i behandlingen av asylsaker. Aksjons- og prosedyregruppen har i drøyt syv år arbeidet med utlendings- og asylsaker. Jonas W. Myhre (t.v.) og Arild Humlen, mottok Rettssikkerhetsprisen for Krever mastergrad Uteksamineringen av stadig flere med bachelorgrad i rettsvitenskap har aktualisert spørsmålet om disse bør tilbys medlemskap i Juristforbundet. Hovedstyret har arbeidet med saken over lang tid og på forespørsel fått inn synspunkter fra en rekke medlemsgrupper. På forrige hovedstyremøte ble det konkludert med at de ikke vil foreslå endringer av opptaksreglene i forbundets vedtekter. Mastergrad bør fortsatt være et krav for medlemskap i Juristforbundet, melder forbundet på sine nettsider. Valg i november Juristforbundet avholder ordinært representantskapsmøte 19. november 2014 på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Valg av nytt hovedstyre er en av flere saker som skal behandles. Representantskapsmøtet i Juristforbundet i november skal sette sammen nytt hovedstyre for de neste to årene og det er visepresident, to styremedlemmer og et møtende varamedlem som skal velges. Hovedstyret i Juristforbundet består av 10 medlemmer. President (velges for 4 år), visepresident og to styremedlemmer velges direkte av representantskapsmøtet. De øvrige medlemmene utpekes av seksjonsstyrene. Ny rettshjelpsundersøkelse fra Juss-Buss Våren 2013 deltok 25 medarbeidere fra Juss-Buss i en rettshjelpsundersøkelse i et urbant miljø. Det ble gjennomført 105 intervjuer fordelt på 103 husstander. Målet med intervjuene var å kartlegge behovet for rettshjelp blant utsatte grupper i samfunnet, og i hvilken grad dagens rettshjelpstilbud imøtekommer dette behovet. Oppgavens tema ble begrenset til forvaltningsrettslige områder hvor sakene potensielt har stor velferdsmessig betydning for den enkelte. Undersøkelsen viser at det stadig er et stort rettshjelpsbehov for utsatte grupper, og at få hadde kunnskap om den offentlige rettshjelpsordninga. Videre fremkom det at forvaltningas veiledningsplikt, herunder kommunen, UDI og NAV, kun var god nok i omtrent halvparten av sakene, forteller Silje S. Hasle og Ida Jordal, forfatterne av rapporten Rettshjelp Juristkontakt

15 Nordisk juristmøte med 700 deltakere Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Sørg for at det er sunn frykt blant de ansatte. Dette interessante synspunkt på moderne personalledelse fremsatte adm. direktør James L. Hayes under et lederkurs i Århus, hvor 26 nordiske forretningsfolk deltok.» (Sunn frykt er noe naturlig, sier Hayes) Over syv hundre jurister fra de nordiske landene var i august samlet i Oslo under Det 40. nordiske juristmøte. Det var femten år siden forrige gang Norge stod som arrangør. Den nordiske juristprisen gikk til svenske Stig Strömholm, professor emeritus og tidligere rektor ved Uppsala universitet. Prisen ble delt ut av Bøker om ledelse er stort sett noe dritt Den finske finansmagnaten Björn Wahlroos holdt nylig den årlige Lehmkuhl-forelesningen på Norges Handelshøyskole (NHH) og åpnet med å slakte ledelsesteori, skriver Dagens Næringsliv. Jeg leser aldri bøker om ledelse. Bøker om ledelse er stort sett noe dritt. Du kan si at de som kan ledelse, driver med det. De som ikke kan det, skriver bøker. Hvis du går gjennom kontoret og ser noen som har en bok om ledelse i hyllen er det greit, de har sannsynligvis Kong Harald under åpningen av juristmøtet. Det faglige programmet omfatter i alt to plenumsmøter, 23 seksjonsmøter og tre foredrag. Referat fra juristmøtet kan lastes ned på: oslo-2014/ fått den i gave og lagt den i hyllen. Men hvis boken er på pulten? Bli kvitt ham så fort som mulig, sier Björn Wahlroos, som blant er annet styreleder i Nordea Bank og i Sampo Group, som eier det nordiske skadeforsikringsselskapet If. Wahlroos har imidlertid ett unntak, som han også baserte forelesningen sin på: Den finske hærens kampmanual. Hæren har sluttet å bruke den, men Wahlroos har ikke gitt slipp på prinsippene han lærte da han selv var militæret, skriver DN. Juristkontakt for 30 år siden «Selv om jeg ikke har ferdig utarbeidede planer, synes jeg det vil være en viktig oppgave å arbeide for å få et jusstudium til Tromsø.» (Professor Olav Holt, tidligere rektor ved UiT) Juristkontakt for 20 år siden «Straffelovkommisjonen er i arbeid igjen. Førstestatsadvokat Einar Høgetveit ved Økokrim etterfølger professor Anders Bratholm som leder av kommisjonen.» (En omfattende revisjon av straffelovens spesielle del står for tur) Juristkontakt for 10 år siden «Det er bare genier og idioter som overlever uten nettverk.» (Den danske forskeren og lektoren Klaus Kjøller oppfordrer vanlige folk til å gjøre som eliten alltid har gjort å bruke nettverk helt bevisst) 180x33 annonse_layout Side 1 VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

16 Forener sine krefter har ventet i 35 år Sammenslåing av små tingretter vekker ofte motstand i det lokalsamfunnet som mister «sin» domstol. Nærhet til domstolen og dype historiske røtter skaper engasjement. Juristkontakt har loddet «stemningen» i ett av distriktene hvor to små domstoler skal bli til én. Tekst og foto: Tore Letvik Etter en lang og kronglete ferd ligger veien åpen for en sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett, som ligger i Hokksund. Trolig kan de to domstolene forene sine krefter i En begivenhet det da i så fall har tatt 35 år å få til. Forslaget om å slå sammen de to domstolene kom første gang allerede etter en offentlig utredning i Flere ulike utredninger, endrede regjeringer og politiske snuoperasjoner har imidlertid gang på gang satt en stopp for gjennomføringen. Juristkontakt har besøkt Liv Synnøve Taraldsrud og Stein Husby, som er sorenskrivere henholdsvis i Hokksund og på Kongsberg. Begge sorenskriverne har i mange år praktisert et nært og tett samarbeid mellom de to domstolene, og er ikke bare samstemte i at de bør slås sammen, men også enige om lokalisasjon når sammenslåingen er et faktum. Kongsberg, lyder det unisont fra de to domstollederne. Men det finnes skjær i sjøen, blant annet i form av en leiekontrakt i Hokksund som er bindende for tingretten der helt fram til En «sammenslåing» vil derfor i første omgang innebære at domstolene må ha to kontorsteder. Den nasjonale domstolsreformen for sammenslåing av de minste førsteinstans-domstolene i landet har pågått i årevis, og pågår fortsatt. Større enheter, styrket faglighet og bedre fleksibilitet skal gjøre domstolene mer effektive. Domstolenes betydning for lokalsamfunnet blir tydeliggjort for innbyggerne og brukerne ved sammenslåinger. At to skal bli til én innebærer som oftest tingretten må legges ned i ett av lokalsamfunnene. Forslaget fra de to sorenskriverne om å flytte Eiker, Modum og Sigdal tingrett til Kongsberg har fått politikere og næringsliv til å se rødt på Hokksund. Embetet omfatter i dag Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum Sigdal og Krødsherad kommuner. Når Krødsherad ikke er nevnt i embetets navn skyldes dette at Sigdal og Krødsherad tidligere var en kommune. Krødsherad ble opprettet som egen kommune i I følge tingrettens egen hjemmeside er det opprinnelige embetsdistrikt noe uklart, men så tidlig som 18. april 1699 ble Eiker, Modum og Sigdal samlet under én sorenskriver. Dette var Peter Christian Skovberg. Embetsdistriktet har aldri, på tross av flere forslag om dette, vært regulert og har vært konstant i over 300 år. Under Juristkontakts forberedelser til denne reportasjen tok vi et dypdykk i sakskomplekset og oppdaget til fulle hvor knyttet brukerne er til sine domstoler. Motstanden som er mobilisert er et eksempel på hvilken betydning domstolene har i lokalsamfunn, og hvilket følelser og reaksjoner som vekkes når det er fare for at domstolen må flytte. Krass ordfører Ordføreren i Øvre Eiker kommune, Ann Sire Fjerdingstad (H), legger ikke fingrene imellom i sin kritikk. I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet slakter hun sorenskrivernes forslag om at tingretten på Hokksund skal slås sammen med Kongsberg tingrett og lokaliseres på Kongsberg: 16 Juristkontakt

17

18 Initiativet fra de to sorenskriverne har vakt sterke reaksjoner lokalt». ( ) Øvre Eiker kommune har lagt stort vekt på å være et godt vertskap for Eiker, Modum og Sigdal Tingrett i Hokksund. Jeg ble derfor overrasket når jeg tidlig på året hørte rykter «på bygda» om at sorenskriverne i Kongsberg og Hokksund hadde tatt initiativ overfor sentrale myndigheter om sammenslåing av de to tingrettene, og med ny lokalisering i Kongsberg», skriver Fjerdingstad, som ba om et møte med sorenskriver Taraldsrud. Sorenskriveren møtte i formannskapet i Øvre Eiker 7. mai i år og redegjorde for årsakene til at de to sorenskriverne ønsker sammenslåing og lokalisering på Kongsberg. I ordførerens brev til Justis- og beredskapsdepartementet etter møtet går det tydelig fram at misnøyen består. Formannskapet var ikke tilfreds med den orienteringen som ble gitt, og jeg fikk i oppdrag å bringe saken videre til Departementet», heter det i ordførerens brev til justisministeren. Ordføreren understreker betydningen av å ha domstolen i lokalsamfunnet. For Øvre Eiker kommune og de fire andre kommunene som tilhører Eiker, Modum og Sigdal Tingrett, er lokaliseringen i Hokksund viktig. Tingretten har god kompetanse og er svært veldrevet. Dette oppfattes som en stor styrke for andre offentlige etater, næringsliv og innbyggere i området. Det kan derfor være god grunn til å stille spørsmål ved om antall årsverk er så sentralt for Tingrettens arbeid som det blir framstilt», skriver ordfører Fjerdingstad som avslutter sitt brev med å beskrive hvor viktig hun mener tingretten er for Hokksund og distriktet, at det representerer viktige kompetansearbeidsplasser og nærhet til andre offentlige tjenester som politiet og kommuneadministrasjonen. Samt at tidspunktet for forslaget om sammenslåing gjør saken ekstra vanskelig da kommunen er i ferd med å følge opp kommunereformen. Vurdering for eller imot en sammenslåing må tas utelukkende etter domstolfaglige avveininger (Sorenskriver Stein Husby) Organiseringen av de statlige tjenestene vil kunne ha stor betydning for valg av framtidig kommunestruktur. Tidspunktet for initiativet fra de to sorenskriverne gjør for meg saken ekstra vanskelig fordi det i dag er svært få regionale samarbeid mellom Kongsberg/Numedal og Eiker/ Midtfylket», heter det i brevet hvor ordfører Ann Sire Fjerdingstad fortsetter med å klemme hardt til mot sorenskrivernes forslag: Jeg reagerer derfor sterkt på den prosessen som de to sorenskriverne ønsker å sette i gang, tilsynelatende uten noen videre lokal medvirkning og prosess. På dette grunnlaget mener jeg det er grunnlag for å stille spørsmål ved motivene for det initiativet som er tatt», skriver Fjerdingstad som ønsker et møte med departementets politiske ledelse for å utdype kommunens vurdering av saken. Uoppsigelig leieavtale I deler av det lokale næringslivet i Øvre Eiker er det også stor misnøye med forslaget om å flytte tingretten i Hokksund til Kongsberg. Utleieren og eieren av tinghuset i Hokksund har skrevet brev til Domstoladministrasjonen i Trondheim, og viser blant annet til den bindende leiekontrakten som ble inngått i med det daværende Justis- og politidepartementet i Leiekontrakten ble inngått for en leieperiode på hele 30 år, og staten leier i dag hele eiendommen, inkludert ubebygd areal på om lag fem mål, som huseier mener var tiltenkt en eventuell utvidelse ved sammenslåing av flere tingretter. I sitt brev til departementet skriver utleier at det er «utvilsomt riktig å lokalisere en ny sammenslått domstol i Øvre Eiker og ikke i Kongsberg». I brevet heter det videre: «Kongsberg vil for begge Eikerkommunene alltid fremstå som en usentral utkantkommune». Stein Husby har vært sorenskriver i Kongsberg siden 1986, og mener tiden er mer enn moden for å slå sammen de to domstolene. Liv Synnøve Taraldsrud har vært sorenskriver for Eiker, Modum og Sigdal tingrett siden Sorenskriverne mener kritikken og karakteristikkene fra ordføreren og næringslivet skyter høyt over mål. Jeg har ikke lyst til å harselere med ordføreren, men jeg syns det går langt utover det som er normal omgang med andre offentlige institusjoner når man forsøker å trekke i tvil de domstolfaglige vurderingene som danner grunnlag bak vårt ønske om å slå sammen domstolene, sier Taraldsrud til Juristkontakt. Hun peker på at det slett ikke er domstolene som står først i køen for å få økte økonomiske rammer. Vi må derfor jobbe innenfor de rammene vi har med personalet og ressursene vi har tilgjengelig. Da betyr en sammenslåing at vi blir mer robuste og mer fleksible noe som har stor betydning for å kunne utnytte de ressursene vi har på en god og regningssvarende måte. Det er ikke bare vi tjent med, men det er også det rettssøkende publikum tjent med. Dette henger sammen med saksbehandlingstiden, og vår mulighet til å utøve et godt håndverk i sakene, slik at vi aldri kommer i en situasjon hvor saksbehandling går på bekostning av rettssikkerheten, sier Taraldsrud. Også Husby mener argumentene mot en sammenslåing på Kongsberg faller på stengrunn. Vurdering for eller imot en sammenslåing må tas utelukkende etter domstolfaglige avveininger, og det har vi gjort. Hvilke konsekvenser en sammenslåing får for politikere er vanskelig å se, men det er i så fall saken uvedkommende. Jeg kan heller ikke se at en sammenslåing skulle skape så store problemer for næringslivet på Hokksund det 18 Juristkontakt

19 Liv Synnøve Taraldsrud er tiltenkt sjefsrollen etter sammenslåingen. I sommer fylte Stein Husby 67 år, og han ser det som naturlig at Taraldsrud blir sorenskriver for den sammenslåtte tingretten. er jo Kongsberg som er tyngdepunktet i fylket og kanskje også landet hva angår næringsliv, sier Husby som er kritisk til at det i 1996 ble inngått en kontrakt som binder staten til å leie lokaler i Hokksund i hele 30 år. Når det gjelder spørsmålet om leiekontrakten, var den i sin tid påheftet klart i strid med statlige regler. Det kan være at staten også finner annen anvendelse for bygget i den tid som gjenstår. Men noe løfte om ytterligere forlengelse eller utbygging er aldri gitt fra statens side og noe slikt fremgår heller ikke av kontrakten, sier Husby. To kontorsteder Som en følge av den uoppsigelige leiekontrakten for tinghuset i Hokksund går de to sorenskriverne nå inn for en sammenslåing av tingrettene, og at det opprettholdes kontorsted både på Kongsberg og på Hokksund. Hvis vi slår domstolene sammen så får vi et korps bestående av svært kompetente saksbehandlere (Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud) Vi ser at en slik ordning gir god mulighet for fleksibilitet og tilgjengelighet samtidig som spørsmålet om lokalisering og endring av rettskretser ikke vil medføre problemer for prosessen videre. Vi er opptatt av at en ny sammenslått domstol vil bli mer robust for endringer i saksmengden og sakstyper og ha større fleksibilitet til å utnytte de ressurser som er tilgengelige. Som embetsledere ser vi at to kontorsteder vil kunne innebærer enkelte utfordringer i denne sammenheng. Foreløpig gir imidlertid dette en tilfredsstillende løsning for begge domstoler», skriver Husby og Taraldsrud i et brev til Domstoladministrasjonen. Noe som utløser følgende spørsmål fra Juristkontakt: Kontorsteder både i Kongsberg og Hokksund fram til leiekontrakten går ut i 2026 det er intet mindre enn 12 år fra nå. Blir dette en form for sammenslåing «light» dette da? Vi må nok gjøre noen administrative og organisatoriske vurderinger, men jeg tror vi skal finne gode løsninger, og med det personalet vi har tilgjengelig både i Hokksund og Kongsberg, så vil det kunne løses fleksibelt. Vi beholder to kontorer foreløpig både av hensyn til leiekontrakten i Hokksund, men også av hensyn til Juristkontakt

20 kommunen. Det vil fortsatt være kontorpersonale i Hokksund og fortsatt bli avviklet saker der som i dag, så i overskuelig framtid vil ikke lokalsamfunnet merke noen forskjell, sier Taraldsrud. Hun forteller at tingretten på Hokksund i dag har en saksmengde i sterk økning. Vi har for få dommere for å håndtere økningen. Etter den nye ressursfordelingsmodellen har vi 3,5 saksbehandlere for lite. Jeg står hver dag overfor problemer med å avvikle saker og å få saker gjennom systemet. Hvis jeg har flere hoder å spille på blir en del av det som er mine daglige problemer som domstolsleder, mindre tilstedeværende, sier Taraldsrud som forteller at dette særlig går på spørsmålet om saksbehandlere skal læres opp i flere fagfelt for å kunne dekke opp hverandres områder i feriefravær. Dette er mulig på noen områder, men innenfor felt som for eksempel regnskap og budsjett, har vi bare én saksbehandler da dette er et stort og komplisert område som det tar mye ressurser å sette seg inn i. Hvis vi slår domstolene sammen så får vi et korps bestående av svært kompetente saksbehandlere som behersker flere områder hver. Og det sier seg selv at da er det er en betydelig gevinst å hente på en sammenslåing, sier Taraldsrud som roser det samarbeidet som har vært til nå mellom de to domstolene. Vi har drevet et samarbeid under hånden i alle de seks årene jeg har vært sorenskriver på Hokksund, men vil ved en sammenslåing kunne sette dette inn i en mer systematisk orden og virkelig gjøre det til en del av en enhetlig domstoldrift, ved at vi slipper formalitetene som for eksempel må til med å overføre saker og personell, sier hun. Hun som kommer blir sjef Begge sorenskriverne understreker at de har full ryggdekning av de ansatte. Vi har et samlet personale bak oss både på Kongsberg og Hokksund. Det er enstemmighet om sammenslåing Initiativet fra de to sorenskriverne har vakt sterke reaksjoner lokalt (Ordfører Ann Sire Fjerdingstad) blant våre ansatte, noe som er et veldig pluss i denne prosessen, sier Husby som med sin lange og brede erfaring er blant domstol-norges ringrever å regne. I juni måned fylte han 67 år. Overfor Juristkontakt røper han at han ved sammenslåingen av de to tingrettene vil ta et steg ned, jobbstatus sett. Ved en sammenslåing går jeg inn for at Liv Synnøve Taraldsrud blir embetsleder av den nye domstolen, og at jeg trer et steg tilbake. Hun er vél skikket, kvalifisert på alle måter veldig god faglig og administrativt, så jeg ser det som helt klart at hun blir den fremtidige leder av et sammenslått embete. Og vi ser det også slik at da er vi en veldig slagkraftig domstol, for på Hokksund er det en tingrettsdommer som er en meget dyktig mann samtidig som de har dyktige dommerfullmektiger. Her på Kongsberg tror jeg at jeg vil være ubeskjeden nok til å si at vårt embete ligger godt over snittet, og også her har vi dyktige dommerfullmektiger. Med en sammenslåing er vi da i den størrelsesorden som Domstoladministrasjonen har lagt til grunn for fremtidens tingretter. Vi må jo få et vedtak på dette da, men vi ønsker at vi bytter plass i løpet av 2015, sier Husby som håper på et vedtak om sammenslåing og lederskifte kan skje så fort som mulig i løpet av neste år. Jeg antar at justisministeren er interessert i å gjennomføre disse prosjektene relativt raskt, da alle vet at noe man ikke er tjent med er prosesser som trekker ut i langdrag, av hensyn til de ansatte, sier han. Sorenskriverne understreker at en sammenslåing ikke innebærer at arbeidsplasser rasjonaliseres bort. Vi trenger alle våre ansatte for å få dette til, sier Taraldsrud. De to sorenskriverne har tett kontakt med Domstoladministrasjonen. Prosessen involverer i alt 19 personer. Av 11 ansatte på Hokksund er fem dømmende, og mens det er tre av åtte ansatte på Kongsberg tingrett som dømmer. Kongsberg tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Til Juristkontakt gir avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) følgende beskjed om prosessen: DA støtter sorenskrivernes syn i denne saken. Vi har vært i dialog med Justisdepartementet om dette og arbeider med økonomiske beregninger. Justisdepartementet må, i tilfelle de er enige i våre vurderinger, fremme dette for Stortinget, som fatter vedtak. Tidsplanen i dette er umulig å si noe om nå. Mer robuste domstoler Dagens førsteinstansdomstoler består av 65 tingretter og Oslo byfogdembete. Til tross for strukturendringer i perioden , er domstolstrukturen i landet fortsatt desentralisert. Om lag 2/3 av førsteinstansdomstolene har en dømmende bemanning på seks eller færre årsverk. Domstoladministrasjonen mener at tingretter med en bemanning på mellom 8 og 10 dommerårsverk er mer fleksible og derved mindre sårbare enn mange av dagens små tingretter. For å nå målet kan så mange som 30 av dagens tingretter bli lagt ned. DA mener også at et større antall dommere ved hver domstol vil styrke det faglige og sosiale miljøet, og muliggjøre moderat spesialisering, samtidig som mulighetene for inhabilitet reduseres. DA mener også at større enheter gjør det enklere å imøtekomme dagens og fremtidens krav til sikkerhet, beredskap og en hensiktsmessig og kostnadseffektiv IKT infrastruktur. 20 Juristkontakt

Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet. Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt Barnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press

Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet. Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt Barnebortføringer øker // Ytringsfrihet under press W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 7 2014 48. ÅRGANG Bekymret statsadvokat om psykotiske drapsmenn Vi klarer ikke å ivareta samfunnsvernet Domstoler slås sammen // Hedrer juristhelt Barnebortføringer

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

SISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ RETNINGSLINJE

SISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ  RETNINGSLINJE DATO SISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ WWW.NASJONALKOORDINERINGSENHET.NO RETNINGSLINJE for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44. TELEFON

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Prosedyren samsvarer med prosedyrer for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern hos: Oslo statsadvokatembeter

Prosedyren samsvarer med prosedyrer for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern hos: Oslo statsadvokatembeter 1 PROSEDYRE Versjon: 1.7 Dokumentstatus: Gyldig Gyldig fra: 25.11.2011 Gyldig til: 31.12.2012 Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i Helse Sør- Øst Godkjent av: Stine Kilden Dato: 25.11.2011

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009

NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 NFBO Protokoll fra styremøte i København 25. april 2009 Møtested: Redd Barnas lokaler Deltagere: Danmark: Kuno Sørensen og Margit Harder Sverige: Ingrid Åkerman Grønland og Færøyene: Anita Johansen Norge:

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Siri Weisæth Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

102 drept av alvorlig psykisk syke - Fordypning. Fordypning. 102 drapsofre. Drept av alvorlig psykisk syke 2003-2012

102 drept av alvorlig psykisk syke - Fordypning. Fordypning. 102 drapsofre. Drept av alvorlig psykisk syke 2003-2012 Fordypning 102 drapsofre Drept av alvorlig psykisk syke 2003-2012 På 10 år ble 49 kvinner, 48 menn og 5 barn drept av personer med alvorlige psykiske lidelser. NRKs kartlegging viser at dette utgjør nær

Detaljer

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02104-A, (sak nr. 2015/1274), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer