Virksomhetsanalyse organisasjon, styring og utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhetsanalyse organisasjon, styring og utvikling"

Transkript

1 Handlingsprogram Virksomhetsanalyse organisasjon, styring og utvikling Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med HP og danner grunnlaget for temamøter i hovedutvalgene og det kommende arbeidet med tiltak. Virksomhetsanalysene konkretiserer de overordnede føringer fra kommunens hovedmål, via hovedgrep for sektoren til viktige innsatser pr. programområde. Dokumentet fremmes som orienteringssaker i hovedutvalgene og i formannskapet. Sektorens hovedgrep: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Grep som gjøres for å sikre god organisasjon, styring og utvikling for kommunen som helhet er avgjørende for å ha en god og effektiv drift ute i tjenestene. Dette arbeidet ledes av de ulike områdene innen Sektor Eiendom og Administrasjon inkl. IT. Flere av de store prosjektene som nå er enten i plan- eller i gjennomføringsfasen vil gi betydelige effekter også for tjenestenes kostnader. Balansert samfunnsutvikling - mangfoldig, grønn og urban. Økende klimautfordringer krever at kommunen må ta nødvendige miljøhensyn i planlegging, utbygging, og drift av tjenester. Byggebransjen står for 40 % av klimagassutslipp, og kommunen vil gjennom å spisse sin miljøprofil i nybygg- og rehabilitering bidra til mer klimakloke bygninger. Det må også tenkes klokt for å oppfylle målsetting om «grønn IT». En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. Bærum må finne sin rolle innenfor den nasjonale satsingen på digitalisering av offentlige tjenester, og det vil kreve økte ressurser innenfor noen områder for å ta ut gevinster på andre områder. Dette viser erfaringene fra for eksempel satsingen på velferdsteknologi, og digital læring. Dialog og medvirkning for bedre løsninger. I løpet av 2016 vil rådmannen i tett samarbeid med Bærum politisk Kommune ledelse utarbeide et «Veikart for innbyggerdialog og medvirkning» Dette veikartet vil være til hjelp både for politikere og kommunens ansatte i Vedlegg til Sak J Post ID 16/42391 fremsendt av rådmannen

2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING UTFORDRINGSBILDET KOMMUNENS VISJON OG HOVEDMÅL OVERORDNET ØKONOMISK HANDLINGSROM Befolkningsutvikling Sunn økonomi Investeringer Omstillingsbehov HR/MEDARBEIDERE Status medarbeidere ORGANISASJON, STYRING OG UTVIKLING I BÆRUM INKL. SEKTOR ADMINISTRASJON, EIENDOM OG IT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN ADMINISTRASJON OG IT Rapportering vedtatte tiltak Økonomi og nøkkeltall Behovsutvikling Aktuelle oppfølgingspunkter fra virksomhetsanalysen EIENDOM Rapportering vedtatte tiltak Økonomi og nøkkeltall Behovsutvikling Aktuelle oppfølgingspunkter fra virksomhetsanalysen HR OG MEDARBEIDERE Kommunens medarbeidere Rekruttering og avgang Kompetanse Sykefravær Heltid-deltid Medarbeidernes minoritetsbakgrunn Medvirkning og medbestemmelse Etikk og verdier SEKTORENS HOVEDGREP FOR Å MØTE KOMMUNENS HOVEDMÅL OG UTFORDRINGER FORELØPIGE FORSLAG TIL VIKTIGE INNSATSER OG ENDRING AV RESSURSBRUKEN I HP- PERIODEN SEKTORENS FELLES SATSINGER DIGITALISERING OG IT EIENDOM HR MEDARBEIDERE Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 1

4 1. Innledning Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med handlingsprogram og danner grunnlaget for temamøter i hovedutvalgene og det kommende arbeidet med tiltak. Virksomhetsanalysene konkretiserer de overordnede føringer fra kommunens hovedmål, via hovedgrep for sektoren til viktige innsatser pr. programområde. Dokumentet fremmes som orienteringssaker i hovedutvalgene og i formannskapet. Kapitel 2 3 erstatter deler av årsrapport og deler av dagens virksomhetsrapport. Kapitel 3 gir en resultatvurdering og analyse av virksomheten. Kapitel 4 og 5 oppsummerer endringsbehov som følge av analysen samt utfordringer og vedtatte mål/hovedgrep i kommuneplanen/meldinger. Dette gir foreløpige forslag til viktige innsatser for arbeidet i HP-perioden. 1.1 Utfordringsbildet Det økonomiske utfordringsbildet er noe endret siden forrige handlingsprogram på grunn av følgende faktorer: ytterligere økte investeringer fallende oljepris økt arbeidsledighet flyktningsituasjonen Hovedtrekkene i det langsiktige utfordringsbildet er: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep krever store investeringer i sosial infrastruktur. De 10 første årene i investeringsplanen legges det opp til å investere henholdsvis 4,2 mrd. og 1,4 mrd. i skole og barnehager. Antall eldre over 80 år vil øke kraftig. Økningen blir markant fra De kommende 7 årene vil veksten være beskjedene 7 prosent, mens den de siste 13 årene av 20-årsperioden vil vokse med 65 prosent. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist i perioden Arbeidskraftbehovet kan etter hvert bli vanskelig å dekke, spesielt innen pleie- og omsorgsyrker. Økende klimautfordringer krever at kommunen må ta nødvendige miljøhensyn i planlegging, utbygging, og drift av tjenester. Bærum vil i årene fremover trolig bosette et langt høyere antall flyktninger enn tidligere. Det må skaffes boliger, etableres nye former for bo-løsninger, samarbeide med frivilligheten og målrette innsatsen for å fremskaffe praksisplasser for å få flyktninger raskere i arbeid. Områdene som her er beskrevet er ikke uttømmende. Utfordringsbildet er dynamisk og vil endres i løpet av planperioden. For å møte disse utfordringene samtidig med høy befolkningsvekst, store investeringer og samtidig sikre en sunn økonomi, vil det fortsatt være nødvendig med fokus på løpende Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 2

5 omstilling. Hovedstrategien for dette HP er derfor stø kurs videre fra forrige HP: Omstilling for langsiktig bærekraft. Vedtatte rammer for programområdene inklusive omstillingstiltakene er utgangspunktet for arbeidet med handlingsprogram Med utgangspunkt i siste versjon av langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) som indikerer et høyere investeringsnivå enn i vedtatt handlingsprogram legges det opp til å øke innsparingene noe. Det kan imidlertid bli ytterligere endringer som følge av endrede rammebetingelser, nærmere gjennomgang av vedtatte tiltak og eventuelle merbehov. 1.2 Kommunens visjon og hovedmål Kommunens visjon er: Sammen skaper vi fremtiden. mangfold raushet bærekraft Sammen er visjonens viktigste budskap. Visjonen angir også noen kvaliteter som vi ønsker skal prege bærumssamfunnet: - mangfold: å sette pris på og respektere forskjellighet - raushet: følelsen av et fellesskap, noe som er større enn oss selv bærekraft: å tenke på fremtiden når vi gjør våre valg, de unges begrep. Visjonen er et løfte om medvirkning og involvering til næringsliv, innbyggere, organisasjoner, frivillighet og kommunen i utviklingen av bærumssamfunnet. Som kommunens svar på det langsiktige utfordringsbildet som trekkes opp er det behov for felles mål og strategier for Bærum kommune. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2035 legges til grunn for kommunens arbeid: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. Bærum kommune skal legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. 1.3 Overordnet økonomisk handlingsrom Bærum har i dag en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. Økonomien vil imidlertid bli utfordret fremover gjennom økt investeringsaktivitet som følge av forventet befolkningsvekst og mulige strammere økonomiske rammer. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 3

6 1.3.1 Befolkningsutvikling Vekst % % 0-5 år ,4 % ,0 % 6-15 år ,9 % ,3 % år ,4 % ,3 % år ,3 % ,9 % år ,6 % ,2 % ,3 % ,8 % Samlet ,1 % ,3 % Faktisk befolkning i 2015 var personer. Det forventes en vekst i alle aldersgrupper, og prognosen viser en kraftig vekst i aldersgruppen over 67 år. Fra 2022 forventes en sterk vekst i aldersgruppen over 80 år. Disse eldste aldergruppene er mer ressurskrevende enn de yngre aldersgruppene. Veksten antas primært å komme fra Bærums egne innbyggere som blir eldre. Veksten i aldersgruppen år er lavere, og det betyr færre arbeidstakere per pensjonist og dermed færre til å sikre samme velferdsnivå som i dag. Denne utviklingen er ikke unik for Bærum, men gjelder hele Norge. Jamfør produktivitetskommisjonens rapport er dette en utvikling som vil sette hele velferdsstaten under press, og høyst trolig vil få ringvirkninger også for kommunens inntektsrammer frem i tid Sunn økonomi Tabellen viser kommunes vedtatte nøkkeltall (måltall) for sunn økonomi Resultatmål Resultatgrad 4 % (minimum 3 %) Bufferfondet 100 mill. på slutten av handlingsprogramperioden Egenkapitalfinansiering 50 % (minimum 40 %) Likviditetsreserve 300 mill. Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene gir rom for nødvendige investeringer fremover og gjør kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger. Vedtatte nøkkeltall er anbefalte måltall over tid i lys av kommunens økonomiske situasjon. De kan i henhold til saken i kommunestyret (sak 069/15) fravikes i år med særlige store investeringer ned mot minimumskravene. Dette for å unngå for store belastninger på driften i år med ekstraordinært store investeringer. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 4

7 Utviklingen i de viktigste nøkkeltallene: Resultatgrad (netto driftsresultat av sum driftsinntekter) Figuren viser årlig resultatgrader i perioden 2006 til 2015 Figuren over viser utviklingen i resultatgraden de ti siste årene. Frem til 2014 ble mvakompensasjonen for investeringer ført i driftsregnskapet, deretter i investeringsregnskapet. Frem til 2014 har mva-kompensasjonen for investeringer økt netto driftsresultat fra 93 til over 200 mill. (2008). For å få sammenlignbare størrelser er dette forholdet korrigert for i figuren over. Andre hovedstørrelser som påvirker resultatgraden er skatteinntektene og avkastningen fra Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Skatteinntektene er kommunens klart største inntektskilde og utgjør godt over 55 prosent av kommunens samlede inntekter. En god skatteinngang er derfor vesentlig for et godt resultat er et godt eksempel der netto driftsresultat endte 200 mill. over budsjettert resultat og hvor skatteinntektene bidro med 117 mill. Avkastningen fra BKFF har variert fra en negativ avkastning på 126 mill. (2008) til en positiv avkastning på over 214 mill. (2013). Det har vært store årlige variasjoner i resultatgraden fra 2005 til 2015, men trenden har vært nedadgående frem til og med Til tross for lavt bidrag fra BKFF ble det en bedring i netto driftsresultat i Dette skyldes, som nevnt tidligere, god skatteinngang og i tillegg Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 5

8 lavere lønnsutvikling enn forventet. Resultatgraden endte på 4,7 prosent som var 2,2 prosent over budsjett. For å bedre budsjettbalansen er det gjennomført flere innstramminger de siste årene. Likevel har veksten i driftsutgiftene i de fleste av de siste ti årene vært høyere enn veksten i driftsinntektene. Dette skyldes først og fremst høy vekst i utgiftene til lønn og pensjon samtidig som veksten i de frie inntektene har vært moderat. Av kommunes samlede driftsutgifter utgjør lønnsutgiftene den største andelen med i overkant av 65 prosent. Skatt og overføring av rammetilskudd fra staten (frie inntekter) utgjør cirka 70 prosent av kommunens samlede driftsinntekter. Bufferfond Bufferfondet er kommunens salderings- og reservefond. Målsettingen er at fondet skal være 100 mill. i slutten av handlingsprogramperioden. Figuren viser utviklingen i bufferfondet i perioden 2006 til 2015 Figuren viser at bufferfondet har holdt seg godt over målsettingen i hele perioden. I perioden fra og med 2006 og frem til 2009 ble bufferfondet styrket for å bygge en buffer for å møte det høye investeringsbehovet på Fornebu. I vedtatt handlingsprogram for legges det opp til en tilsvarende oppbygging av investeringsfond for å møte fremtidige høye investeringer. Ut i fra de anslagene som foreligger i siste versjon av LDIP er det årene etter 2020 som blir de mest krevende. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 6

9 Egenkapitalfinansiering (ikke-rentable investeringer) Figuren viser egenkapitalfinansieringen for de ikke-rentable investeringene i perioden Figuren over viser at måltallet for egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene først har blitt innfridd de to siste årene. Gjeld og gjeldsgrad Netto lånegjeld 1 har steget med om lag 6 prosent i perioden 2006 til 2015 sammenlignet med brutto driftsinntekter. Gjeldsgraden har falt de to siste årene fra et nivå på om lag 75 prosent til 66 prosent. Dette skyldes høyere egenkapitalfinansieringen de to siste årene og at investeringsaktiviteten har vært noe lavere sammenlignet med veksten i driftsinntekter. Netto lånegjeld per innbygger har i samme periode nominelt steget fra kroner i 2005 til kroner i Netto lånegjeld er på landsgjennomsnittet for norske kommuner, men er moderat sammenlignet med både Asker og kommunene i ASSS-nettverket både per innbygger og sett i forhold til sum driftsinntekter. 1 Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 7

10 Figurene viser utviklingen i gjeldsgraden og gjeld per innbygger i perioden 2006 til 2015 Til tross for en egenkapitalfinansiering på 50 prosent, for de ikke-rentable investeringene, vil både gjeldsgrad og gjeld per innbygger stige i den kommende handlingsprogramperioden forutsatt det investeringsnivået som ligger til grunn i LDIP Riksrevisjonen definerer nivået for høy lånegjeld til 75 prosent av inntektene. Gjeld mellom 65 og 75 prosent defineres som moderat. KS mener at et nivå over 100 prosent må unngås av hensyn til risikoeksponering. Bærums gjeldsgrad antas å stige til om lag 90 prosent i handlingsprogramperioden og øke til over 100 prosent i neste 10 års periode. Finansutgifter og inntekter Konsekvens av høyere gjeldsnivå er at netto finansutgifter (eksklusive avkastningen av forvaltningsfondet) vil utgjøre en stadig større andel av driftsinntektene, og økonomien vil bli meget sårbar for renteøkninger. Netto finansutgifter består av både renter og avdrag. Den største usikkerheten er rentenivået. Rentenivået i dag er rekordlavt og det er usikkerhet til hvordan renten vil bevege seg på sikt Investeringer Figuren viser brutto investeringsutgifter per hovedområde i perioden 2006 til 2020 Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 8

11 Figuren over viser at det er investert og skal investeres mye i skoler og barnehager. Perioden er preget av utbyggingen på Fornebu. I perioden legges det opp til å bygge skoler og barnehager for nesten 3 milliarder kroner. Det samme nivået gjelder for Bistand og omsorgssektoren. Av de største foreslåtte enkeltstående prosjektene er: Bekkestua barneskole Bekkestua ungdomsskole Levre barneskole Lindelia bo- og behandlingssenter Demenskonseptet i Dønskiveien Utbyggingen av sosial infrastruktur på Oksenøya på Fornebu Om ikke gjelden skal stige for mye vil en større andel av driften måtte gå med til å finansiere investeringene enn hva som har vært nødvendig de ti siste årene. Dispensasjonen som ble gitt i forhold til at utbyggerne på Fornebu kan gi bidrag til sosial infrastruktur vil være med å bedre kommuneøkonomien i en svært krevende periode, men bidraget vil først komme etter at sosial infrastruktur er bygget ut. Prioritering av utbyggingsområdene Siden kommunen i stor grad får dekket økte driftskostnader knyttet til økning i antall innbyggere, er det kostnadene til investeringene for å tilrettelegge for boligbygging som er utfordringen. Det er altså ikke antall boliger, men åpning av nye boligfelt med tilhørende behov for etablering av sosial infrastruktur som må styres for å begrense innvirkningene på kommunens drift. I et kommunaløkonomisk perspektiv er det derfor gunstig med en klar tidsmessig (sekvensiell) prioritering av de største utbyggingsområdene. Da unngås parallelle investeringer og det begrenser risikoen for at nye kommunale bygg ikke blir tatt i bruk fullt ut med påfølgende relativt kostbar drift. De investeringer som gjøres bør derfor utnyttes maksimalt ved at områdene bygges ut med boliger så raskt som mulig før nye områder åpnes for utbygging. Nye innbyggere vil på den måten være med å finansiere det etablerte tilbudet. En bærekraftig kommuneøkonomi innebærer at investeringer og boligutbygging bør prioriteres der hvor kommunen i størst mulig grad kan benytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur kommunen kan få ekstern finansiering investeringer legger til rette for mange prosjekter slik at risikoen er lavest mulig om boligmarkedet i en periode skulle få en markant nedgang det er utbygd kollektivtransport som bane eller tog Omstillingsbehov De store utfordringene kommunen står ovenfor medfører behov for omstilling. I vedtatt handlingsprogram for er innsparingsbehovet opp mot 300 mill. i Med det investeringsbehovet som skisseres i LDIP vil innsparingsbehovet øke utover i perioden. Særlig i årene etter 2020 hvor investeringene er høye vil sannsynligvis innsparingsnivået måtte økes til i overkant av 450 mill. sammenlignet med nivået i Nivået påvirkes imidlertid av mange forhold. Hvordan investeringene styres i forhold til rekkefølge, inntektsforutsetningene, utviklingen i sysselsetting/arbeidsledighet og sentrale føringer. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 9

12 Utviklingen vil stille store krav til økonomisk effektivitet og omstilling i hele perioden. 1.4 HR/medarbeidere I januar 2016 vedtok Kommunestyret en revidert arbeidsgiverstrategi «Arbeidsgiverstrategi mot 2035». Strategien peker på fire områder som skal gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver: Godt lederskap Medarbeidere med riktig kompetanse Mangfold og inkludering Innovasjon og omstilling Status medarbeidere Kommunens situasjon når det gjelder medarbeidere er i positiv utvikling på mange områder. Turnover er lav. Den er redusert fra 13 til 8 prosent i løpet av de siste 5 år. Det er rekordstor søkning til ledige stillinger. Det er lettere å finne gode kandidater til stillinger, selv om det på enkelte områder kan være utfordringer. Sykefraværet er redusert, men målet er ytterligere nedgang. Seniortiltakene er evaluert, og det pågår en prosess med å utvikle en ny livsfasepolitikk. Innovasjon er satt tydelig på dagsorden. Kunnskapssenteret er etablert med sitt tilbud om høyskoleutdanning som kommunen trenger i et langsiktig perspektiv. Pr har kommunen årsverk fast ansatt, fordelt på 9389 personer. I tillegg er det 2837 personer som er timelønnede. Av faste årsverk er 74,3 prosent er kvinner og 25,7 prosent menn. Nasjonalt er fordelingen i kommunal sektor 22 prosent menn og 78 prosent kvinner. Nøkkeltall: Årsverksutvikling fordelt på programområder Her rapporteres antall faste årsverk. I kapitlet om driftsindikatorer vises den reelle arbeidsinnsatsen, dvs. antall årsverk som til enhver tid er på jobb, inkludert timelønnede og overtid og alt av ekstrahjelp og engasjementer, fratrukket sykelønnsrefusjon og ikke refusjonsberettiget fravær. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 10

13 Nøkkeltall: Sykefravær År/fravær i prosent * Måltall 2015 Korttidsfravær 2,8 2,7 2,7 Langtidsfravær 4,9 4,9 4,6 Totalt fravær 7,7 7,6 7,3 7,4 Kilde: LØP. Måltall fra HP Fraværet rapporteres fordelt på korttidsfravær (egenmeldt og legemeldt fravær i de første 16 kalenderdagene) og langtidsfravær (over 16 dager eller mindre enn 16 dager siden sist fravær). Ønsket resultat for sykefraværet for 2015 var 7,4 prosent for kommunen som helhet. I forbindelse med behandling av Handlingsprogramperioden besluttet Kommunestyret å redusere sykefravær med et prosentpoeng. Målet er at kommunen har under syv prosent sykefravær i Utvikling av sykefravær siste årene har hatt en positiv trend. Resultatet for 2015 er 7,3 prosent, så målet på 7,4 prosent i 2015 er nådd. Langtidsfraværet har hatt en nedgang fra Korttidsfraværet ligger på samme nivå som i Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 11

14 2. ORGANISASJON, STYRING OG UTVIKLING i BÆRUM inkl. sektor administrasjon, eiendom og IT Sektoren omfatter kommunens øverste ledelse og sentraliserte stabs- og støtteenheter i tillegg til politiske organer. Hovedoppgaven er å ivareta den overordnede ledelsen og virksomhetsstyringen av hele kommunen, i tillegg til å levere fellestjenester og understøtte utvikling på tvers av hele kommunen. Tiltak og viktige innsatser innenfor området er kommuneovergripende og virker på tvers av programområder og sektorer. Samhandlingen mellom alle enhetene innenfor administrasjon og med sektorene for øvrig må være god, og mulighetene til å spare penger også innenfor områder som blir tilført ekstra ressurser må utnyttes. Både Digitalisering og IT samt Eiendom er dels internfinansierte områder og ivaretar og forvalter samtidig store investeringer på vegne av andre. Dette betyr at budsjettene er spredt på tvers av områdene i kommunen. n En vesentlig del av budsjettet for eiendomsfunksjoner fremkommer under FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) og utbygging. Kommunen eier formålsbygninger og kontorlokaler til tjenesteområdene som samlet utgjør omkring kvadratmeter, samt om lag boliger og noe næringsarealer som leies ut. Forsikringsverdien av den eide bygningsmassen utgjør cirka 18,4 milliarder kroner, tomteverdier kommer i tillegg. Utover de eide bygningene leier kommunen inn over kvadratmeter kontorlokaler og formålsbygninger fra Bærum kommunale Pensjonskasse, Bærum Kommunale Eiendomsselskap AS og andre offentlige og private utleiere. Bygningsmassen endrer omfang over tid ved at nye bygninger kommer til når prosjekter ferdigstilles og når avtaler om innleie utløper eller inngås. Det er et visst etterslep i registreringen i eiendomsregisteret på grunn av behovet for kvalitetssikring av dokumentasjon og tegninger Administrasjon-Brutto utgifter 2015 (Tall i mill.kroner) Administrasjon (47,6 %) Politisk styring og kommunerevisjon (15,2%) Digitalisering og IT (23,5 %) Eiendomsfunksjoner (13,7 %) Området politisk styring og kommunerevisjonen utgjør 15,2 % av brutto utgiftene for programområde 16. Rådmannen har ingen direkte påvirkningsmulighet på dette kostnadsområdet. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 12

15 3. Beskrivelse av virksomheten 3.1 ADMINISTRASJON OG IT I dette området inngår alle de felles administrative tjenestene lønn, HR, økonomi, regnskap, anskaffelse, service og pensjon, strategi og utvikling, kommunikasjon, IT, dokumentsenteret, kommuneadvokat, rådmannen og kommunalsjefene/direktørene med staber Rapportering vedtatte tiltak Nedenfor en gjennomgang av tiltak, viktige innsatser og investeringer. Rådmannen har gått gjennom alle tiltak, viktige innsatser og investeringer fra HP og frem til HP Forhold som er avsluttet i 2014 eller tidligere er som hovedregel beskrevet i tidligere årsmeldinger. Disse omtales derfor ikke her. De aller fleste tiltak og innsatser er gjennomført med den effekten som var forventet. Når en del tiltak ikke er gjennomført har dette sammenheng med følgende forhold: Enkelte investeringer blir forsinket. Dette skyldes gjerne forhold som ikke fullt kan kontrolleres av byggherre. I noen tilfeller endres forutsetningene. Dette kan være kommunens egne forhold (f.eks. nye vedtak) eller forhold utenfor kommunen. En del av tiltakene er sammensatt av mange enkelttiltak. Rådmannen ser at det i noen slike sammensatte tiltak, ikke har vært tilstrekkelig gjennomføringskraft knyttet til alle enkeltelementer. Rådmannen har lagt lista relativt høyt når det gjelder forventet effekt av enkelttiltak. Dette fører noen ganger til at ambisjonen ikke nås. Rådmannen mener allikevel det er viktig å tørre å sette høye ambisjoner for å ha noe å strekke seg etter. Dette fører til at vi noen ganger ikke når forventet effekt, men gir allikevel bedre samlet effekt enn å sette lave, nærmest selvoppfyllende ambisjoner. Gjennomførte tiltak: Innsparinger vedtatte innsparinger er realisert som forutsatt. Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan levert første gang våren 2015, og skal være et av kommunens viktigste styringsverktøy for langsiktig styring og planlegging. Ny budsjettfremstilling ble utviklet til leveranse av HP for bedre synliggjøring av de samlede budsjettendringene mellom år og i forhold til gjeldende budsjett. Ny kommunikasjonsstrategi og nye Internettsider de nye nettsidene er bedre tilrettelagt for god innbyggerdialog og digitale tjenester. Bedre styring med investeringsprosjekter - nytt system implementert (ISY Prosjekt Økonomi), en sak om forvaltning og styring av investeringsprosjekter er levert og forslag til investeringsreglement utviklet. Ny visjon for Bærum kommune - Sammen skaper vi fremtiden - mangfold raushet bærekraft. Visjonen er et løfte om medvirkning og involvering til næringsliv, innbyggere, organisasjoner, frivillighet og kommunen i utviklingen av bærumssamfunnet. Bærum kommunes innovasjonsstrategi Realisering av innovasjonsstrategien har hatt høyt fokus i 2015 og krav til tiltak inngikk i alle lederavtaler. Første kull startet på Innovasjon- og forbedringsledelse, et lederutviklingsprogram i kommunens egen regi. For å synliggjøre innovasjon i Bærum kommune er innovasjonsbloggen samt facebooksiden «Innovasjon i Bærum kommune» opprettet. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 13

16 Kunnskapssenterets i Sandvika - har hatt sitt første år med full drift. Høyskoleutdanninger med studieretninger som kommunen har behov for i fremtiden er etablert. Kommunens internopplæring avholdes nå i stor grad i Kunnskapssenteret. Status andre tiltak Tiltak: Kommuneplanen Status: Startet opp i 2015 Kommentar: Både samfunnsdelen og arealdelen rulleres med planlagt sluttbehandling i løpet av De kommunale tjenestene får en mer sentral del i samfunnsdelen. Vedtatt arealstrategi skal følges opp, og det legges opp til en balansert samfunnsutvikling som skal være mangfoldig, grønn og urban. Tiltak: Forenklet og forbedret plan, rapportering og styring FoFo. Status: Startet opp i 2015 Kommentar: Det har i 2015 blitt jobbet systematisk med et prosjekt for å forbedre og forenkle den økonomiske rapporteringen. Dette arbeidet har i 2015 fokusert på prosessen rundt handlingsprogrammet, virksomhetsplanen og årsrapporten. Det vil i 2016 bli jobbet videre med prosessene rundt den interne rapporteringen og da med hovedfokus på å forenkle samtidig som man legger mer fokus på risikoområder og områder med avvik. Omfanget av årsrapporten er redusert og er nå fokusert på å rapportere kort de viktigste forholdene fra året som er gått. Virksomhetsplanen er endret til en virksomhetsanalyse og er nå del en av arbeidet med handlingsplanen. Tiltak: Status: Kommentar: Nytt økonomisystem EPOS økonomi (tidligere BØR) Pågående EPOS økonomi var i januar 2016 i produksjon med regnskapssystemet, budsjett og planleggingsmodulen og rapporteringsmodulen ble satt i drift i begynnelsen av mars Prosjektorganisasjonen ble endret sommeren 2015 og dette sammen med en formidabel innsats fra alle involverte har medført en så langt vellykket implementering. Per i dag har også over 350 medarbeidere vært på kurs i de ulike modulene. EPOS økonomi vil være et viktig verktøy i den videre utviklingen av virksomhetsstyring i Bærum kommune. Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Innføring av felles prosjektmetodikk for hele kommunen Pågående I 2015 er planleggingsfasen for innføring av Difi Prosjektveiviser som prosjektmetodikk med tilhørende beslutningspunkter og mal til dokumentasjon påbegynt. Implementering skjer i Nytt avvikssystem Pågående I løpet av 2015 er det utarbeidet kravspesifikasjon for nytt avvikssystem, og utlysning gjennomført på Doffin. Ingen av tilbyderne møtte kommunens krav til leveranse, og konkurransen ble derved avlyst. Ny konkurranse utlyses i april Det nye systemet vil bli definert som en avviks- og forbedringsportal. Det igangsettes et eget implementeringsprosjekt som Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 14

17 innebærer å oppfordre til å bruke systemet aktivt i forbedringsarbeidet lokalt. Tiltak: Status: Kommentar: Styring og finansiering av IT-området. Pågående Digitalisering av kommunen vil øke bruken av IT som innsatsfaktor i tjenesteproduksjonen med tilhørende kompleksitet. Dette øker behovet for styring av alle beslutninger gjennom hele investeringslivsløpet for ITløsninger. Forslag til en IT-styringsmodell som vektlegger samhandlingen mellom IT, sektor, innbygger og næringsliv er under utvikling og ferdigstilles våren Tiltak: Status: Kommentar: Digitaliseringsløft - helhetlig digitalisering av tjenester. Pågående Det er et mål at flere og flere prosesser blir digitalisert, både for å oppfylle brukernes behov og for å frigjøre ressurser til fremtidige behov. I HPbehandlingen er rådmannen bedt om å vurdere tiltak for å etablere et reelt digitalt førstevalg for innbyggere og næringsliv i møte med kommunale tjenester i Bærum. Kravene og forventningene øker til digitaliserte tjenester og digitalisert saksbehandling fra nasjonale myndigheter og kommunens innbyggere. Det er flere perspektiver for digitalisering av kommunale tjenester: Digitalisere for å frigjøre ressurser til varme hender, viktig bidrag for å løse kommunens demografiske utfordringer Digitalisere for effektivitet; øke effektiviteten i kommunens drift og frigjøre ressurser for å møte kommende demografiske utfordringer Digitalisere for samhandling mellom innbyggere/næringsliv og kommunen Digitalisere for å bli en attraktiv kommune for innbyggere, næringsliv og ansatte Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Etablere en omstilling og organisasjonskultur i hele organisasjonen Pågående Det er startet en prosess med å justere og tydeliggjøre ansvar i en omstillingsprosess. Justerte retningslinjer legges frem til politisk behandling våren Rådmannen ønsker å stimulere til en organisasjon som understøtter fremtidige utfordringer. Evne og kraft til omstilling både på individ- og systemnivå må styrkes for å oppnå ønsket effekt. Det er nedfelt tydelige forventninger fra rådmannen om å sette brukere og deres behov i sentrum, og at bevissthet på egen atferd og serviceholdning hos den enkelte medarbeider styrkes. Optimalisering av stab- og støttetjenester (OSS) Pågående Forstudiet ble levert høsten Prosjektet skal tilrettelegge for brukervennlige støttetjenester, samordne funksjoner innen HR, lønn, regnskap og økonomirapportering på tvers av organisasjonen og redusere kostnader totalt. Plan for implementeringen skal være klar pr Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 15

18 Implementeringer vil starte opp høsten 2016 slik at ny organisering er på plass senest Tiltak: Status: Kommentar: Bærum kommunes innovasjonsstrategi Pågående Innovasjonsstrategien for Bærum kommune setter retningen for hvordan det skal jobbes for at kommunen skal ha en synlig innovasjonskultur i Lederutviklingsprogrammet for innovasjon og endringsledelse rulles videre ut i 2016 med ca. 120 ledere og ildsjeler i året. Rådmannen utreder muligheten for å etablere et forsknings og innovasjonsfond for å styrke innovasjonsarbeidet med eksterne miljøer. Det skal også gjennomføres flere full skala kost/nytte beregninger av innovasjonsprosjekter for å tydeliggjøre budsjetteffekter for kommunen. Tiltak: Realisering av kommunikasjonsstrategien: strategi og ny kanal for internkommunikasjonsstrategi Status: Startet i ultimo 2015 Kommentar: Formannskapet vedtok ny kommunikasjonsstrategi for Bærum kommune i I arbeidet med realiseringen av strategien så man et behov for å etablere en strategi for internkommunikasjon. Det strategiske arbeidet vil bli fulgt opp med utvikling av en ny kanal for intern digital kommunikasjon, til erstatning for dagens ansattp@ortal Økonomi og nøkkeltall Driftsutgifter og inntekter Mill. kr Andel av brutto budsjettramme Brutto driftsutgifter Herav lønn % Herav andre driftsutgifter % Herav kjøp av tjenester *) Brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter *) inkludert kjøp av konsulenttjenester **) tallene inkluderer lærlinger, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud for hele kommunen. Tallene inkluderer også politisk styring og kommunerevisjonen. Lønnsutgiftene utgjør 65 % av brutto driftsutgifter. Økningen i lønnsutgifter fra 2012 til 2013 skyldes omorganiseringer, samt styrking av HR-ressurser til personalsystemet LØP og itressurser til plattformløftet. Av andre driftsutgifter, utgjør ca. 50 % felleskommunale kostnader, som forsikringer, lisenser og eiendomsutgifter. Digitalisering og IT står for den største andelen av driftsinntektene gjennom fordelte utgifter de fakturerer andre områder i kommunen, samt momskompensasjon på driftskjøp (nullsumspill - motpost vises under driftsutgifter). Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 16

19 Ressursbruk sammenlignet med andre kommuner En sammenlikning med Asker og Drammen kommune som er gjennomført i forbindelse med prosjektet Optimalisering av stab-/støttefunksjoner i Bærum kommune, viser at Bærum kommune på flere områder har et klart høyere ressursbruk.2 Noe som til dels ser ut til å skyldes organisering av oppgavene (Asker og Drammen har en tydelig 2-nivå organisering av de aktuelle oppgavene, mens Bærum for de store tjenesteområdene har en 3-nivå organisering). Den høyere ressursbruken skyldes også til dels at Bærum har satt av mer ressurser til utvikling av arbeidsprosesser og løsninger og gjennomgående har flere rådgivere som bistår ledere på ulike nivåer. Andel ledere i prosent av antall ansatte er lavere i Bærum enn i Asker og Drammen. Det brukes dermed mindre ressurser på lederårsverk, noe som kan tilsi noe økt behov for lederstøtte Her følger en omtale av de områder hvor forskjell i ressursbruk mellom Bærum og de øvrige kommunene er størst: Kommunikasjonsområdet har noe færre ressurser enn Asker og Drammen. Vurderinger må hensynta at dette er et område med oppgaver som ikke alle er påvirket av kommunestørrelse. Bærum har ca. 135 årsverk i funksjonene regnskap, budsjett, lønn, personal og bedriftshelsetjeneste (på tvers av programområder inkl. kontorfellesskap). Tilsvarende har Asker og Drammen innbyggerkorrigert til en kommune tilsvarende Bærum i snitt ca. 75 årsverk. Innkjøpsområdet prioriteres høyt i Bærum. Området er styrket med ytterliggere 2 årsverk nå i 2015 knyttet til oppfølging av anskaffelsesstrategien. De andre kommunene melder at dette er en funksjon de ser behov for å styrke. Kommuneadvokat/kjøp av juridiske tjenester ligger tilsynelatende høyere i Bærum enn i sammenligningskommunene. Her kan det være feilkilder, men tallene indikerer at det kan være interessant å se nærmere på dette feltet. 2 Se FSK sak 15/ for en egen orientering om stab-/støtte prosjektet. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 17

20 KOSTRA Administrasjon og styring Administrasjon. Snitt nettverk = Brutto driftsutgifter administrasjon og styring pr. innbygger Brutto driftsutgifter administrasjon pr. innbygger Brutto driftsutgifter administrasjonslokaler pr. innbygger Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning pr. innbygger Brutto driftsutgifter til politisk styring pr. innbygger BÆRUM Snitt ASSS Høyest kommune Laveste kommune Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon pr. innbygger Bærum ligger noe over ASSS-snittet på brutto driftsutgifter til administrasjon per innbygger. Dette er i tråd med den mer detaljerte sammenlikningen som er gjort med Asker og Drammen. Brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler, viser at Bærum ligger lavest av ASSS-kommunene. Brutto driftsutgifter eiendomsforvaltning viser at Bærums utgifter er lavere enn ASSS-snittet. Når det gjelder utgifter til politisk styring ligger Bærum under ASSSsnittet. Den sjette og siste søylen gjelder kontroll og revisjon, hvor Bærum ligger noe over ASSS-snittet. Kostra-tallene for administrasjon påvirkes av flere faktorer, herunder organisering (selskapsdannelser) samt grad av interne tjenester versus eksterne kjøp. Dersom eksempelvis advokattjenester eller bedriftshelsetjeneste kjøpes eksternt, belastes de aktuelle tjenestene som rekvirerer bestillingen. Mens Bedriftshelsetjenesten og Kommuneadvokaten i Bærum med få unntak er kostnadsført under administrasjon selv om alle programområder understøttes av funksjonene. Det samme gjelder for eksempel kjøp av utredningskapasitet. Der dette kjøpes ute, kostnadsføres det rekvirent mens funksjonen for Strategi og utvikling i Bærum er kostnadsført under område administrasjon selv om de arbeider på tvers av programområder. I tillegg påvirkes tallene av regnskapspraksis (i hvilken grad fellesutgifter posteres ut til tjenesteområdene). At sistnevnte har stor betydning ble eksemplifisert i 2013 da Oslo endret kostnadsføring for administrative utgifter mellom tjenester og sentraladministrasjon (all bydelsadministrasjon er først på tjenestene), og dermed dro hele gjennomsnittet for administrasjon i ASSS-kommunene kraftig ned. Det viktigste fokuset for Bærum blir dermed å sammenligne ressursbruk i egen kommune fra år til år. Likevel er det mye som tyder på at Bærum kommune ligger høyt når det gjelder administrative kostnader, ikke minst når det gjelder de transaksjonstunge fellestjenestene. ASSS-kommunene har nedsatt et eget prosjekt for å sikre bedre sammenligningsgrunnlag /lik kostnadsføringspraksis mellom kommunene for å fremskaffe bedre sammenligningsgrunnlag enn hva som finnes i dag. Foreløpig konklusjon fra dette arbeidet er at Bærum og noen andre av ASSS kommunene inkluderer mer i definisjonen av hva som er administrasjon og igjen hvor mye av dette som føres på kostrafunksjon 120 administrasjon. Vi vil tilpasse vår Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 18

21 praksis til å være mest mulig lik konklusjonen fra prosjektet. Dette skjer fra og med regnskapsåret Produktivitet og effektivitet Det lages ikke en egen produktivitetsindeks for dette området Driftsindikatorer Årsverk (inkludert Revisjon og Politisk sekretariat, Kommunalsjefer m/stab. Økonomi og Kemner samlet, eksklusive Eiendom) Ressursinnsats Årsverk Rådmannen Kommuneadvokaten Kommunikasjonsenheten HR og service Økonomi Kemneren Digitalisering og IT Strategi og utvikling Kommunalsjefer m/stab Lærlinger Tillitsvalgte Politisk sekretariat Kommunerevisjon Årlig vekst Årlig vekst i % 6,8 % 2,4 % 3,8 % Tabellen viser årsverk pr område, beregnet gjennomsnittlig pr desember Tallene tilsvarer sum årsverk i arbeid basert på fastlønn, vikariater, engasjementer, timelønnede og overtid, fratrukket registrert korttidsfravær og fravær hvor lønn refunderes fra NAV. Tallene indikerer arbeidsinnsatsen på området, og har en annen beregning enn årsverkene som presenteres i årsrapporten. Lærlingene er formelt ansatt i HR enheten, men har primært sitt arbeid utenfor administrasjonen. I 2014 ble Forvaltningsenheten og Utviklingsenheten slått sammen til Strategi og utvikling, og flere ressurser overflyttet til kommunalsjefenes staber. Økonomiområdet (inkludert anskaffelsesenheten) har i 2015 hatt 4 vikarer i forbindelse med innføringen av nytt økonomisystem. Anskaffelsesenheten er styrket med 2 personer samt at 3 stillinger er flyttet fra rådmannen til økonomiområdet. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 19

22 Sykefravær Sykefravær Alt 6,4 % 5,1 % 4,7 % 5,5 % Korttids 2,2 % 2,1 % 2,2 % 2,2 % Langtids 4,2 % 3,0 % 2,5 % 3,3 % Årlig endring -1,3 % -0,4 % 0,8 % Det har vært nedgang i langtidsfraværet fra , mens korttidsfraværet har vært stabilt de siste fire årene. Isolert sett viste langtidssykefraværet en liten økning fra Behovsutvikling Befolkningsprognosene viser en vekst som også vil påvirke behovet og dimensjoneringen av administrative støttetjenester og IT selv om det ikke er like tydelig som i de arbeidsintensive tjenestene. Det blir en viktig ambisjon for dette området at økning i behov primært skal løses gjennom effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Samtidig vil det være behov for ressurs- og kompetansevridning, der ressurser må frigjøres fra de mer transaksjonstunge tjenestene til fordel for mer utviklingsrettede oppgaver Aktuelle oppfølgingspunkter fra virksomhetsanalysen Gjennomgang av status og økonomi viser utfordringer som kommunen bør ta tak i; De samlede kostnader til administrasjon på tvers av kommunen må ned, og veksten som kommer innenfor dette området på grunn av flere innbyggere må i størst mulig grad løses med den kapasiteten man har i dag, men det vil være behov for annen organisering, kompetansevridning og omfordeling av ressurser. Det er gjennom HP vedtatt omfattende kostnadskutt. Samtidig vil det på noen områder være behov for å styrke innsatsen. De felles administrative tjenestene og IT er helt nødvendig for å ha en god og effektiv drift ute i tjenestene. Flere av de store prosjektene som nå enten er i planleggingsfasen, eller i gjennomføringsfasen vil gi betydelige effekter også for tjenestenes kostnader. Dette gjelder særlig styring og finansiering av IT-området, Optimalisering av stab- og støttetjenester (OSS), Digitaliseringsløft - helhetlig digitalisering av tjenester, og den videre utrullingen av nytt økonomistyringssystem EPOS økonomi. Det må drives et godt kontinuerlig og systematisk omstillingsarbeid i hele kommunen for å svare på det utfordringsbildet som trekkes opp i denne analysen. De verktøyene som nå er etablert med behovsanalyser innenfor barnehage, skole, pleie og omsorg, og nå sist innenfor kultur, fritid og kirke må utvikles videre som en del av den langsiktige drifts og investeringsanalysen. På samme måte må det jobbes videre med gode driftsanalyser og styringsverktøy slik at enhetskostnadene kan holdes nede samtidig som det leveres god kvalitet til en voksende befolkning. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 20

23 3.2 EIENDOM Kommunens eiendomsstrategi som ble vedtatt av kommunestyret 25. mars 2015, sak 23/15, utgjør en plattform for helhetlig og langsiktig prioritering og styring innen eiendomsområdet. Ambisjon, mål og satsninger fremkommer av strategipyramiden under. For å tydeliggjøre resultater av utviklingen og evaluere om eiendomsvirksomheten er på rett vei mot de langsiktige målene har rådmannen lagt opp til at strategien gjennomføres i faser. Fase 1 ( ) definerer viktige skritt mot måloppnåelse. Det er vesentlig at rådmannen i denne fasen lykkes med å rigge eiendomsrelatert virksomhet for helhetlig styring med riktig kapasitet og kompetanse, organisering med tydelig plassering av roller og avklart ansvars- og oppgavefordeling. Videre at eierrollen tydeliggjøres og at det utvikles gode oversikter over hele kommunens eiendoms- og bygningsmasse med tilstand, potensiale, begrensninger og planer for fremtidig utvikling. Det skal utvikles system for virksomhetsstyring med relevante nøkkeltall som grunnlag for benchmarking, riktig prioritering og god styring og kontroll av både driftstiltak og investeringer. For å tydeliggjøre resultater av utviklingen og evaluere om eiendomsvirksomheten er på rett vei mot de langsiktige målene har rådmannen lagt opp til at strategien gjennomføres i faser. Fase 1 ( ) definerer viktige skritt mot måloppnåelse. Det er vesentlig at rådmannen i denne fasen lykkes med å rigge eiendomsrelatert virksomhet for helhetlig styring med riktig kapasitet og kompetanse, organisering med tydelig plassering av roller og avklart ansvars- og oppgavefordeling. Videre at eierrollen tydeliggjøres og at det utvikles gode oversikter over Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 21

24 hele kommunens eiendoms- og bygningsmasse med tilstand, potensiale, begrensninger og planer for fremtidig utvikling. Det skal utvikles system for virksomhetsstyring med relevante nøkkeltall som grunnlag for benchmarking, riktig prioritering og god styring og kontroll av både driftstiltak og investeringer. Eiendomsstrategien vil konkretiseres gjennom flere sentrale oppfølgingssaker til politisk behandling i løpet av Omfanget av saker ble redegjort for i saken «Eiendomsstrategi videre oppfølging» i Formannskapet i desember Rapportering vedtatte tiltak Nedenfor er en gjennomgang av tiltak, viktige innsatser og investeringer. Rådmannen har gått gjennom alle tiltak, viktige innsatser og investeringer fra HP og frem til HP Forhold som er avsluttet i 2014 eller tidligere er som hovedregel beskrevet i tidligere årsmeldinger. Disse omtales derfor ikke her. De aller fleste tiltak og innsatser er gjennomført med den effekten som var forventet. Når en del tiltak ikke er gjennomført har dette sammenheng med følgende forhold: Enkelte investeringer blir forsinket. Dette skyldes gjerne forhold som ikke fullt kan kontrolleres av byggherre. I noen tilfeller endres forutsetningene. Dette kan være kommunens egne forhold (f.eks. nye vedtak) eller forhold utenfor kommunen. En del av tiltakene er sammensatt av mange enkelttiltak. Rådmannen ser at det i noen slike sammensatte tiltak, ikke har vært tilstrekkelig gjennomføringskraft knyttet til alle enkeltelementer. Rådmannen har lagt lista relativt høyt når det gjelder forventet effekt av enkelttiltak. Dette fører noen ganger til at ambisjonen ikke nås. Rådmannen mener likevel det er viktig å tørre å sette høye ambisjoner å strekke seg etter. Dette fører til at vi noen ganger ikke når forventet effekt, men gir allikevel bedre samlet effekt enn å sette lave, nærmest selvoppfyllende ambisjoner. Nedenfor er en gjennomgang av tiltak, viktige innsatser og investeringer. Gjennomførte tiltak Redusert lønnskostnader til vaktmester med 21 %. Som del av Prosjekt 2012 og omstilling av eiendomsdrift ble det vedtatt at kostnader til vaktmesterlønn skulle reduseres med 21 % over en 4-års periode. Eiendoms driftsrammer ble redusert tilsvarende. Ved utgangen av 2015 er effektiviseringstiltaket med tilhørende besparelse gjennomført gjennom omstilling og strengere prioritering av oppgaver. Etablert ny tydeligere og mer kundeorientert organisasjonsstruktur for Eiendom. Ny ledergruppe er etablert, nye ledere ansatt. Dette skal legge grunnlaget for å bygge organisasjonen videre med riktig kompetanse, kapasitet og økt gjennomføringskraft med effektiv bruk av ressurser.. Økt gjennomføringskraft og innsats innen vedlikehold og rehabilitering. Innsatsen er nesten i volum fra 2013/14. Det er lagt til rette for en ytterligere økning i aktivitetsnivået. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 22

25 Status tiltak Fase 1 i eiendomsstrategien Delmål 1: Tiltak: Status: Kommentar: Helhetlig eierskap og forvaltning Rigging av organisasjonen for helhetlig styring igangsatt 2015 og deler av 2016 brukes til å få på plass en profesjonell organisasjon med kompetanse og gjennomføringskraft til å operasjonalisere eiendomsstrategien. Eiendomsvirksomheten skal sees helhetlig og drives profesjonelt etter beste praksis i bransjen. Dette handler om å ha på plass riktig organisasjonsstruktur, lederkraft, riktig kompetanse og kapasitet, riktige verktøy og smart utnyttelse av systemer. Tiltak: Etablere system for porteføljestyring av eiendomsmassen Status: Startes opp i 2016 Kommentar: Sammenholde kommunens behov for lokaler og eiendommer over tid med eiendomsmassens kapasitet, egnethet og tilpasningsdyktighet. Det arbeides med å få dette på plass til årsskiftet 2016/2017. Tiltak: Helhetlig organisering av boligområdet Status: Startet opp i 2015 Kommentar: Det er i dag et delt ansvar for boligforvalterfunksjonen mellom Eiendom og Boligkontoret. I løpet av 2016 vil eiendomsforvalterfunksjonen for boligene i sin helhet ligge hos Eiendom, noe som gir bedre grunnlag for prioritering og styring. Tiltak: Status: Kommentar: Tydeligere og mer kunderettet organisering Pågående I 2015 ble en tydeligere og mer kundeorientert organisering av Eiendom påbegynt og delvis gjennomført. I 2016 ferdigstilles ny struktur. Tiltak: Etablering av grunneierfunksjon Status: Startet opp i 2015 Kommentar: Det har vært leiet inn kapasitet til å behandle eldre saker, og gi innspill til behov/definere funksjonen vil medgå til å få grunneierfunksjonen etablert. Delmål 2 Aktiv og strategisk rolle i samfunnsutviklingen Tiltak: Etablere modeller for strategiske samarbeidsavtaler og tomtekjøp Status: Startet opp i 2015 Kommentar: Ulike modeller er under utredning, og fremlegges for politisk behandling høsten 2016 Tiltak: Definere gode modeller for dialog og involvering Status: Startet opp i 2015 Kommentar: Internt: Eiendomskompetanse og kommunens grunneierfunksjon trekkes nå mer aktivt inn i rådmannens arbeid med kommune- og områdeplaner, behovsanalyser og LDIP for å sikre nødvendig areal til sosial infrastruktur og ta vare på/utvikle kommunens eiendoms- og tomteverdier. Virksomhetsanalyse, sektor organisasjon, styring og utvikling 23

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 06.04.2017 17/7556 17/83317 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 28.03.2017 17/7556 17/72691 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.02.2018 18/5553 18/47089 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 13.03.2017 17/7556 17/60361 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Utfordringsbildet Bærum 2035

Utfordringsbildet Bærum 2035 Utfordringsbildet Bærum 2035 økonomi befolkningsvekst milliardinvesteringer fremtidens jobber klima teknologi Bærekraftig velferd 2018-2035 Tre hovedgrep Forebygging og tidlig innsats Mestring og

Detaljer

UTFORDRINGER Befolkningsvekst Demografisk endringer Færre yrkesaktive Klima Migrasjon Strammere økonomi

UTFORDRINGER Befolkningsvekst Demografisk endringer Færre yrkesaktive Klima Migrasjon Strammere økonomi UTFORDRINGER Befolkningsvekst Demografisk endringer Færre yrkesaktive Klima Migrasjon Strammere økonomi Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet - bærekraft Bærekraftige tjenester Balansert samfunnsutvikling

Detaljer

Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP)

Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2018-2037 (LDIP) Bærum 2035: Tenke langt handle nå Kristin W. Wieland TBU desember 2017 Bærum kommune 125.000 innbyggere, Norges 5. største kommune og av de

Detaljer

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjonsstrategi 2018-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Innovasjon i Bærum kommune Innovasjonsstrategien «På vei mot morgendagens løsninger» ble vedtatt i 2014. Systematisk arbeid har så

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 24.09.2019 19/15228 19/155189 Saksbehandler: Atle Thorud Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2018 2021 J.post ID: 17/83317 06.04.2017 Virksomhetsanalyse organisasjon, styring og utvikling Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med Handlingsprogram 2018 2021 og danner

Detaljer

Omstilling i Bærum kommune

Omstilling i Bærum kommune Omstilling i Bærum kommune Norges femte største kommune Over 125 000 innbyggere en del av hovedstadsregionen landets rikeste artsmangfold Landets høyeste andel med universitetsdanning 12 000 ansatte 7

Detaljer

Presentasjon for kommunestyret 28.september Rådmannens forslag til HP Bærum 2035: Tenke langt handle nå

Presentasjon for kommunestyret 28.september Rådmannens forslag til HP Bærum 2035: Tenke langt handle nå Presentasjon for kommunestyret 28.september 2016 Rådmannens forslag til HP 2017-2020 Bærum 2035: Tenke langt handle nå Tenke langt og handle nå Utfordringsbildet Verden tettere på: Klima Migrasjon Internasjonal

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet - bærekraft

Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet - bærekraft Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet - bærekraft Bærekraftige tjenester Balansert samfunnsutvikling Innovasjon og gjennomføringskraft Dialog og medvirkning Helhet, langsiktighet og bærekraft Omstilling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 12.04.2016 15/153354 16/52286 Saksbehandler: Liv Birgit Hansteen Saksansvarlig: Kristine Hjellup Horne Behandlingsutvalg Møtedato

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Økonomien i Bærum kommune i et langsiktig perspektiv

Økonomien i Bærum kommune i et langsiktig perspektiv Økonomien i Bærum kommune i et langsiktig perspektiv Det lange blikket Langsiktig drifts og investeringsplan (LDIP) 2019-2038 LDIP - historien LDIP 2015-2034 Investeringsoversikt for perioden 2015 til

Detaljer

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler Asker rådhus 06.12.2017 Agenda: Godkjenning av innkalling og møtebok fra møte 19.10.2017 Status for gjennomføringsplan Handlingsprogram 2018-2021,

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/796-19 Dato: 4.11.14 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag

Detaljer

Årsrapport Bedre økonomiske resultater enn forutsatt. Omstilling til framtidens kommune. Tidlig innsats, bedret folkehelse og hverdagsmestring

Årsrapport Bedre økonomiske resultater enn forutsatt. Omstilling til framtidens kommune. Tidlig innsats, bedret folkehelse og hverdagsmestring Årsrapport 2016 Kortversjon 31. mars 2017 Omstilling til framtidens kommune Bedre økonomiske resultater enn forutsatt Tidlig innsats, bedret folkehelse og hverdagsmestring En by i utvikling og endring

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Perspektivmelding

Perspektivmelding Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg

Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg Handlingsprogram 2017-2020 Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med HP 2017 2020 og danner grunnlaget for temamøter i hovedutvalgene og det

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Rådmannens forslag 1 Innledning

Rådmannens forslag 1 Innledning Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1 Innledning 2 Tilpasninger for framtidens velferdstjenester Den økonomiske framtiden er fortsatt usikker og regionen står overfor store omstillinger.

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram juni 2019

Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram juni 2019 Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram 2020-2023 5. juni 2019 Spørsmål til drøfting Økonomisk politikk og handlingsregler.hvordan sikre en god styring og økonomisk handlingsrom? Omstillingsbehov på 100

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker 1 Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker Presentasjon i Felles PSU 16. mai 2018 Kort om arbeidet Administrativt og politisk prosjekt med representanter fra politisk ledelse, administrasjon og ansatte 7 møter

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN

BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 06.02.2018 18/3988 18/25470 Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Innovasjonsstrategien Gjennomføring av morgendagens løsninger. Handlingsplan

Innovasjonsstrategien Gjennomføring av morgendagens løsninger. Handlingsplan Innovasjonsstrategien 208-2020 Gjennomføring av morgendagens løsninger Handlingsplan Innovasjonsstrategiens handlingsplan viser tiltak som skal gjennomføres i perioden 208-2020. ene tar utgangspunkt i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Digital strategi for Lier kommune

Digital strategi for Lier kommune Digital strategi for Lier kommune Lier skal være en digitalt modig kommune som tar bevisste valg i innføringen av digitale løsninger. Med modig menes at kommunen våger å ha et nytenkende og helhetlig perspektiv

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2276-5 Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur

Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur ++- Handlingsprogram 2017-2020 Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med HP 2017 2020 og danner grunnlaget for temamøter i hovedutvalgene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Hvordan få til god økonomiplanlegging og økonomistyring i kommunene? Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Hvordan få til god økonomiplanlegging og økonomistyring i kommunene? Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Hvordan få til god økonomiplanlegging og økonomistyring i kommunene? Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Innhold Hvorfor drive med økonomiplanlegging? Kommunelovens krav til økonomiplanen

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

UTKAST. Prosjektmandat. Delprosjekt A6. Eiendom

UTKAST. Prosjektmandat. Delprosjekt A6. Eiendom UTKAST Prosjektmandat Delprosjekt A6 Eiendom 1. INNLEDNING Dette mandatet gjelder for det administrative delprosjektet A6: Eiendom. Mandatet er utarbeidet av rådmennene i Hurum, Røyken og Asker kommuner,

Detaljer

Prosjektmandat. Delprosjekt A1/2. Oppvekst, undervisning, kunnskap

Prosjektmandat. Delprosjekt A1/2. Oppvekst, undervisning, kunnskap Prosjektmandat Delprosjekt A1/2 Oppvekst, undervisning, kunnskap 1. INNLEDNING Dette mandatet gjelder for det administrative delprosjektet A1/2: Oppvekst, undervisning, kunnskap. Mandatet er utarbeidet

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018 Reglementet er utarbeidet i tråd med Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering med tilhørende forskrifter på økonomiområdet. Disse reglene

Detaljer

Kommunereform. Seminar for formannskapet i Hurum, Røyken og Asker. Lene W. Conradi

Kommunereform. Seminar for formannskapet i Hurum, Røyken og Asker. Lene W. Conradi Kommunereform Seminar for formannskapet i Hurum, Røyken og Asker Lene W. Conradi 1 Status - prosess Prosess og behandling Politisk styringsgruppe Prosjekt sammen med 5 andre kommuner 6 politiske saker

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2019-2022 2 Hvor står vi i dag? Status 2018 Resultat 2017 Netto driftsresultat 421 mill. = 8,5% Overskudd 250 mill. Resultat tjenesteområder 51 mill. Disposisjonsfond 19,6% Nye Asker Avkastning

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Februar 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% Ny prognose Endring forrige mnd 10 Grunnskole 50 216 49

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 30.05.2018 18/14340 18/120821 Saksbehandler: Berit S. Møller-Pettersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digital strategi for HALD Februar 2019 Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett.

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett. Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til 2021. Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett. Innledning: Båtsfjord kommune er inne i en positiv trend med tanke

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi 2018-2021 Vedtatt av Kommunestyret 28.2.2018 Innhold En organisasjon for fremtiden... 2 Mål... 3 Strategier... 3 Høy etisk standard... 3 Godt lederskap og godt medarbeiderskap... 4

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker

Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker ved HR-sjef Asker kommune Jostein Bø og prosjektleder A/P2 Stine Førlie Felles ledersamling for Asker, Røyken og Hurum kommuner 7.-8. desember 2017 Arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Indre Østfold kommune

Indre Østfold kommune Mandat for DELPROSJEKT A/P3 ØKONOMISK POLITIKK OG HANDLINGSREGLER Indre Østfold kommune Behandlet dato: Behandlet av (delprosjektleder): Sted: XX.XX.2017 Olav Breivik X Beslutning:

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag. Arbeidsgiverstrategi handlingsplan Arbeidsgiverstrategiens handlingsplan for 2015 godkjennes.

Saksframlegg. Sammendrag. Arbeidsgiverstrategi handlingsplan Arbeidsgiverstrategiens handlingsplan for 2015 godkjennes. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RGS-15/130-4 39497/15 14.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 Arbeidsgiverstrategi

Detaljer