Premisser (eller konklusjoner?)

Transkript

1 Hva kan vi lære og ikke lære av internasjonale studier? NLS -- Stockholm 13. oktober 2005 Svein Sjøberg, Universitetet i Oslo Artikler på 1 Premisser (eller konklusjoner?) Internasjonale studier, benchmarks, indikatorer og evalueringer får øket betydning på alle nivåer Ledd i internasjonalisering og globalisering (Med positive så vel som negative sider) Tall og statistikk oppfattes som objektive, udiskuterbare og verdinøytrale Brukes og misbrukes av politikere Presenteres (og trivialiseres) av media og skaper det offentlige bildet av skolen Krever metodisk, forskningsmessig (mot)kompetanse også i interesseorganisasjonene!

2 PISA-TIMSS Ikke vanlig pedagogisk forskning Policy-relevant Initiert og styrt regjeringer og dept. Mega-million-prosjekter Verdens beste databank? Et eldorado for verdens beste psykometrikere, deres modeller og analyser (Mer vekt på datateknisk kvalitet og reliabilitet enn på validitet?) Utilgjengelige og uforståelige analyse- og rapporteringsteknikker? (Detaljkritikk vanskelig) Resultater må tas på face value, tillit og respekt for fagekspertisen Utdanningspolitikken vil bli stadig mer PISA (og TIMSS)-drevet Internasjonale undersøkelser har vist (Kristin Clemet, Norge) "Jeg bruger de store internationale undersøgelser som pejlemærker for, hvordan vi klarer os i det danske uddannelsessystem (Bertil Haarder, Danmark sept 2005)

3 PISA og TIMSS: Kritikk av det faglige innhold Alle oppgaver er fremforhandlet gjennom konsensus av eksperter fra alle land. Herav følger at man må: Unngå innhold som er nært og lokalt Unngå innhold som 'favoriserer' bestemte land, altså problemstillinger som er aktuelle Unngå innhold stoff som kan oppfattes som kontroversielt, i alle fall i viktige land (Biologi uten evolusjon og uten seksualitet!) Unngå alt som er knyttet til idealer, verdier eller holdninger PISA og TIMSS: Et press mot uniformering og internasjonal standardisering PISA-oppgaver En studie blir aldri bedre enn de spørsmål den bruker! Stort sett hemmelige oppgaver, slik at detaljert kritikk er vanskelig Bare to oppgaver (+to) er hittil frigitt i naturfag Faglig kritisert Lange, ordrike og kjedelige Ambisjon: Real-life challenges in modern societies

4 Realistisk?? Korte raske skritt umulig? Neste skritt: 60% lengre Fotlengde 55 cm! (Skonummer 80+) Fagprestasjonene: Elevers innsats og entusiasme som mulig feilkilde? Taiwan: Elever, foreldre og lærere samles i skolegården, elevene marsjerer inn til nasjonalsang og appell om å kjempe for sitt land! (Times Educational) Singapore: In this country, only one thing matters: Be best teach to the test! Nordiske elever: Hva med innsatsen? (Ingen elever får feedback, resultater er hemmelige, og de teller ikke)

5 Last-minute -kjøp i supermarked i Singapore: Eksamenspugg for Matte og naturfag! Hodepinetabletter Fagprestasjoner og utgifter per elev De nordiske land: Invers sammenheng: Mange penger gir dårlige resultater!

6 PISA-skåre og timetall i faget 600 Skåre naturfag PISA r = - 0, Timetall i naturfag (prosent at totaltid) Tvilsomme konklusjoner og funn Tradisjonell undervisning er best Dvs. ekskursjoner, feltarbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, prosjektarbeid har ingen hensikt. Land med små bevilgninger får bedre resultater. Store klasser gir bedre resultater Timetall uten betydning Konklusjoner i strid med hva alle lærere vet basert på testresultat som eneste gyldige mål for kvalitet

7 Eurobarometer: Hva mener den voksne befolkning? Survey-undersøkelser i hele Europa fra 1973 om saker av politisk, sosial og kulturell karakter. Holdninger, kunnskaper, verdier, oppfatninger og meninger om sentrale utfordringer Eurobarometer 2005 Vitenskap, teknologi og samfunn (Holdninger, kunnskaper, verdier, prioriteringer etc.) Den voksne befolkning i 32 land 25 EU-land, 4 kandidatland, 3 EFTA-land

8 Kunnskapsnivå i den voksne befolkning USA-data fra Science & Engineering Indicators 2004, EU-data fra Eurobarometer 1999 og 2005 Jordens indre er svært varm Det oksygenet vi puster inn kommer fra planter Radioaktiv melk kan trygg ved å koke den (Nei) Kontinentene har beveget seg i millioner av år og vil fortsette å gjøre det i fremtiden Det er morens gener som bestemmer om et barn blir gutt eller jente (Nei) De tidligste menneskene levde samtidig med dinosaurene (Nei) Antibiotika dreper både virus og bakterier (Nei) Lasere virker ved at de fokuserer lydbølger (Nei) All radioaktivitet er skapt av mennesker (Nei) Mennesker, slik vi kjenner dem i dag, har utviklet seg fra andre dyrearter Elektroner er mindre enn atomer Gjennomsnitt Prosent korrekte svar Norge_05 EU ,1 66,2 USA ,4 Eurobarometer Average Science Knowledge score Czech republic 74 Netherlands 74 Slovenia 72 Luxembourg 71 Switzerland 71 Belgium 70 Germany 70 France 69 Hungary United Kingddom 68 Slovakia 67 EU25 (Average) Croatia 63 Italy 63 Austria Spain Lithuania Malta 51 Romania 51 Cyprus 49 Bulgaria

9 Selv om det ikke gir noen øyeblikkelige fordeler bør forskningen støttes av regjeringen Enig! Sverige: 86% Norge: 85% Danmark: 77% EU: 76% : 70% Ungdommens interesse for naturvitenskap er avgjørende for vår framtidige velstand Enig! Norge: 84% : 82% EU: 82% Sverige: 81% Danmark: 78%

10 Vitenskapelig og teknologisk forskning vil finne løsninger på sykdommer som AIDS, kreft etc. Enig! Norge: 94% Sverige: 93% Danmark: 93% : 89% EU: 88% Myndighetene bør formelt pålegge forskerne å følge etiske retningslinjer Enig! : 83% EU: 79% Norge: 78% Sverige: 77% Danmark: 77%

11 Behovet for andre studier, andre stemmer i debatten Det store problemet er sviktende interesse og lav rekruttering Selv faglig dyktige elever velger seg vekk fra naturfag og teknologi spesielt jentene! Ungdom velger ikke naturfagene fordi det er bra for nasjonens økonomi! De tar sine valg ut fra egne verdier, motiver og interesser. Identitet og selvrealisering blir sentralt Vi trenger studier som ser på elevers motiver, interesser, holdninger, verdier, idealer og framtidsvisjoner Ikke for å etablere normer men for å kartlegge (og forklare?) uikheter og likheter mellom kulturer, mellom de to kjønn etc. 21 Forskningens vesen forskerne som personer? (SAS, Science And Scientists, Sjøberg 2002) Fra tegninger og spørreskjemaer: Barn i u-land: Forskeren som helt og ideal!e Barn i rike land: Mange har et negativt eller ambivalent bilde av vitenskap og forskere. ('The crazy scientists')

12 Girl, Jente 13, Norge Sette menneskeører på mus, og åpne hodene til folk

13 Girl 13, Jeg tror at forskere prøver å lage falske kroppsdeler til handicappede mennesker, som f.eks. øre, lever osv. De driver også med kjemiske forsøk Gutt, Norge Jeg tror de eksperimenterer med dyr og dreper dem! Også utvikler de nye giftgasser og AtomBomber

14 Jente, Norge De prøver å finne ut ting til å drepe folk å hjelpe folk. Gutt, Norge Forsker ut ting de tror kan hjelpe verden eler ødlege verden med

15 Forskere i arbeid. Utviklingsland 1. They are always thinking 2. They always have ideas 3. They (most) are brilliant people. 4 They are always making experiments new discoveries 5. If scientists were not here we ordinary people wouldn't know anything. (Girl Trinidad) Scientists helps people regain their health. They help those that are sick or ill to get well. They are fund of discoveries. They are also kept in the hospital to take care of those that are not healthy. (Girl, Nigeria) Jente, Norge Jeg tror at forskere ofte kjeder seg på jobben. Holder mange foredrag osv.

16 Ambivalens og uro : Forskeren som går over grensen Kan vi stole på vitenskapen hvilke interesser tjener de? Ambivalensen naturvitenskapens to sider

17 ROSE: The Relevance of Science Education Et internasjonalt prosjekt om ungdommens erfaringer, interesser, verdier, oppfatninger og framtidsplaner knyttet til naturvitenskap og teknologi. Stort overlapp med spørsmål i Eurobarometer ROSE detaljer på 33 countries September 2005 Europe separate map Collected data Not finished 34

18 Europe September 2005 Austria Czech Republic France Germany Israel Northern Russia (Karelia) Scotland Slovakia Spain (Baleares) Collected data Not finished 35 ROSE Instrumentet Utviklet over en periode på 1½ år av en gruppe science educators fra alle kontinenter I alt 250 enkle spørsmål under 7 overskrifter, alle på 4-punkters Likert scale: Uenig Enig Aldri - Ofte Mine erfaringer utenfor skolen Hva jeg vil lære om Jeg og miljø-utfordringene Mine naturfagtimer på skolen Min mening om vitenskap og teknologi Meg som forsker (Hva og Hvorfor?) (Åpent spørsmål) 36

19 Alle ROSE spørsmålene har dette formatet: ROSE: Noen helt enkle resultater Datainnsamling pågår fremdeles, bare foreløpige resultater Om lag 10 PhD studenter bruker ROSE i sitt arbeid (også flere i Norden.) Presentasjon av data her bare for å stimulere refleksjon, debatt (og bekymring?) Gjennomsnittsverdier for Jenter og Gutter i ulike land 38

20 Troen på vitenskap, teknologi og forskning 39 Vitenskap og teknologi er viktig for Nøytral respons på en skala 1-4 samfunnet Jenter Gutter Både gutter og jenter i Norden er klart enige i at vitenskap og teknologi er viktige for samfunnet.. og det samme mener ungdom i andre land i hele verden. Mean G1. Science and technology are important for society 40

21 Vitenskap og teknologi er viktig for samfunnet Nordiske elever svarer omtrent som i andre land N. Elever i alle land er sterkt enige i at vitenskap og teknologi er viktige for samfunnet 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4, Mean G1. Science and technology are important for society 41 Naturvitenskap og teknologi vil kunne helbrede sykdommer HIV/AIDS, kreft osv. Islandske elever er svært positive, mens elever i de andre nordiske ikke er fullt så enige N. Elever i alle land er svært enige i dette Mean G2. Science and technology will find cures to diseases such as HIV/AIDS, cancer, etc. 42

22 Takket være vitenskap og teknologi vil det bli bedre muligheter for kommende generasjoner Islandske elever er svært positive, mens de andre nordiske (og japanske) er mer skeptiske N. Elever i alle land er svært enige Mean G3. Thanks to science and technology, there will be greater opportunities for future generations 43 Vitenskap og teknologi gjør livet vårt sunnere, enklere og mer behagelig Islandske elever er svært positive, mens de andre nordiske (og japanske) er mer ambivalente, særlig jentene N. Elever i de fleste land er svært enige, men Mean G4. Science and technology make our lives healthier, easier and more comfortable 44

23 Tro på og tillit forskere som personer? 45 Vi bør alltid stole på det forskerne sier I de fleste land er elevene nokså skeptiske og kritiske overfor forskere som personer Elevene i de nordiske land (unntatt ) er blant de mest skeptiske, særlig jentene N. I alle land stoler gutter mer på forskerne enn det jenter gjør Mean G14. We should always trust what scientists have to say 46

24 Jeg og miljøutfordringene 47 Folk skulle bry seg mer om miljøvern Nordiske gutter (og danske jenter) er noe mer ambivalente enn i andre land N. I alle land er elevene enige i dette.. Og i alle land er jentene mest enige! Mean D10. People should care more about protection of the environment 48

25 Hver enkelt av oss kan gi et viktig bidrag i forhold til miljøvern N. I de fleste land er elevene klart enige i dette. Spesielt jentene Mean D12. I think each of us can make a significant contribution to environmental protection 49 Miljøproblemene bør overlates til ekspertene sk ungdom er mest skeptisk til ekspertene Nordiske gutter stoler mer på ekspertene enn i andre land. N. I de fleste land vil ikke elevene overlate miljøspørsmålene til ekspertene. Spesielt er jentene skeptiske Mean D13. Environmental problems should be left to the experts 50

26 Min framtidige jobb Viktigst: Selvrealisering, holdninger, verdier, noe som gir identitet og mening! 51 Arbeide med noe som stemmer med mine holdninger og verdier N. Holdninger og verdier er svært viktig for elever i alle land spesielt for jenter Mean B15. Working with something I find important and meaningful 52

27 Bruke mine talenter og evner N. Å få bruke egne talenter og evner er svært viktig for elever i alle land spesielt for jenter Mean B9. Using my talents and abilities 53 Orientering mot andre mennesker 54

28 Arbeide med mennesker i stedet for ting I Norden er kjønnsforskjellen svært stor, og Skandinaviske gutter er de mest negative N. I alle land synes jenter at det svært viktig å arbeide med mennesker. Gutter er mer ambivalente Mean B1. Working with people rather than things 55 Hjelpe andre mennesker Nordiske gutter er blant de som er minst interessert i å hjelpe andre N. Bildet forsterkes: Jenter vil hjelpe andre, gutter er mer ambivalente Mean B2. Helping other people 56

29 Orientering mot teknikk, maskiner, verktøy 57 Jobbe med maskiner eller verktøy Motsatt bilde: Gutter i alle land vil jobbe med maskiner og verktøy, jentene er negative. Ulikheten er svært markert i de Nordiske land, der jentene er minst interessert N. Mean B7. Working with machines or tools 58

30 Min erfaring med skolens naturfag (etter mange år ) 59 Jeg liker skolens naturfag bedre enn de fleste andre fag Nordiske elever er de som liker naturfag minst, spesielt jentene. N. Elever i u- land liker skolens naturfag bede enn andre fag mens elever i i-land liker naturfag dårligere enn andre fag Mean F5. I like school science better than most other subjects 60

31 Skolens naturfag har åpnet øynene mine for nye og spennende jobber og særlig jenter i Danmark og Norge! N. Elever i u-land mener at de har fått øynene opp for spennende jobber mens elever i i-land er uenige i dette, spesielt jentene Mean F4. School science has opened my eyes to new and exciting jobs 61 Skolens naturfag har vist hvor viktig naturvitenskap er for vår levemåte mens elever i Norden i liten grad er enige i dette N. Naturfaget har vist elever i u-land hvor viktig naturvitenskapen er for vår levemåte. Mean F12. School science has shown me the importance of science for our way of living 62

32 Rekruttering: Hvem vil bli naturvitere, forskere og ingeniører? 63 Jeg kan tenke meg å bli forsker i naturvitenskap mens få elever i Norden, og andre i-land kan tenke seg å bli forskere og i mange land er spesielt jentene svært negative N. Alle elever i u-land kan tenke seg å bli forskere Mean F14. I would like to become a scientist 64

33 Jeg kan tenke meg å jobbe med teknologi mens nesten ingen jenter i i- land kan tenke seg å jobbe med teknologi sk ungdom, heller ikke gutter, kan ikke tenke seg å jobbe med teknologi! N. Samme mønster, men enda klarere: Alle elever i u- land kan tenke seg å jobbe med teknologi Mean F16. I would like to get a job in technology 65 Stor oppmerksomhet i (Helside i s største avis, AsashiShinbun December 11, 2004 ) 66

34 67 Takk til ROSE-partnerne i alle land, spesielt i de nordiske: : Jari Lavonen m.fl. Danmark: Henrik Busch m.fl. Sverige: Anders Jidesjö og Magnus Oscarsson (snart PhD på ROSE) Island: Kristjan Ketill Stefansson m.fl. Norge: Camilla Schreiner (snart PhD på ROSE) 68

35 Mer om ROSE etc ils.uio.no/forskning/rose/ Norske, danske og svenske ROSE-data om elevers holdninger, interesser, syn på naturfag, miljøspørsmål, hva de vil lære om etc. i: 69