«Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen"

Transkript

1 Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen Tvetene, Roy Nielsen, Jonn Syse, Tone Fløtten og Steffen Torp «Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen

2

3 Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen Tvetene, Roy Nielsen, Jonn Syse, Tone Fløtten og Steffen Torp «Vanvittig mye å finne ut av» Kreftrammedes opplevelse av støtte fra det offentlige, nærmiljøet og arbeidsplassen Fafo-rapport 2007:31

4 Fafo 2007 ISBN ISSN Trykk: Allkopi AS Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Omslagsfoto: Betty Johnsen, januarpike i Kreftforeningens Lykkekalender. Fotograf: Lasse Berre. Billedkunstner Kristine Maudal. Kunstprosjektet «Lykke» er et resultat av flere menneskers engasjement for å bidra til Kreftforeningens og Foreningen for Brystkreftoperertes arbeid med å hjelpe de som blir rammet av kreft. Kalenderen er å få kjøpt på kreftforeningen.no

5 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Bakgrunn, innledning 7 Tema problemstillinger...7 Forskningsspørsmål... 8 Gangen i rapporten Kapittel 2 Forskningsopplegg og metode 11 Kvalitativ metode...11 Rekruttering av informanter Gjennomføring av intervjuene Informantene Sykehistoriene Representativitet og vurdering av datamaterialet Kapittel 3 Møtet med hjelpeapparatet 17 Hvilke tjenester og ytelser har kreftrammede mottatt? Hvor er hullene i hjelpeordningene? Kunnskap om hva som finnes av tilbud...31 Kunnskapen i hjelpeapparatet...31 Opplevelsesdimensjonen Oppsummering er det et mønster i fortellingene? Kapittel 4 Familie, nærmiljø og nettverk 37 Familien Venner Nærmiljø og frivillige organisasjoner Sammenfatning Kapittel 5 Forholdet til arbeidslivet 45 Arbeidsmarkedstilknytning Årsaker til endring...47 Tilrettelegging på arbeidsplassen og forholdet til arbeidsgiver...51 Mangel på ork... 54

6 Kapittel 6 Familiens økonomi 57 Opplevelse av økonomisk usikkerhet...57 Hushold med god utgangsøkonomi Hushold med økonomiske problemer Oppsummering Kapittel 7 Sammendrag og oppsummering 65 Møtet med hjelpeapparatet Til ettertanke Referanser Vedlegg 1 Kreftforeningens levekårsdatabase Vedlegg 2 Intervjuguide

7 Forord Denne rapporten er en delrapport i prosjektet om kreftrammedes levekår som Fafo og Høgskolen i Vestfold gjennomfører på oppdrag fra Kreftforeningen. Dette prosjektet består av fem moduler: Kunnskapsstatus Barn og unges situasjon i kreftrammede familier Kreftsykdom og økonomiske støtteordninger Kreftsykdom og arbeidsliv Kreftsykdom og privatøkonomi I prosjektets første rapport presenterte vi en gjennomgang av eksisterende kunnskap om kreft og levekår, basert på tidligere forskning. I prosjektet benyttes flere ulike metoder for å studere kreftrammedes levekår. Prosjektet baserer seg på kvalitative dybdeintervjuer, en spørreskjemaundersøkelse og analyse av registerdata. De forskjellige metodene vil ha noe ulik vekt i de ulike delene av prosjektet. I modulen som omhandler støtteordninger, vil for eksempel dybdeintervjuene være den viktigste informasjonskanalen. De to siste modulene om arbeidsliv og privatøkonomi vil primært hente data fra registre og spørreskjemaundersøkelsen. Endelig rapport fra disse tre modulene vil ikke være ferdig før hele datainnsamlingen er gjennomført. Denne delrapporten som tar for seg de kvalitative intervjuene, må derfor betraktes som en del av rapporteringen. Vi vil drøfte temaer fra alle de tre siste modulene, men med en noe sterkere vektlegging av støtteordninger og møtet med hjelpeapparatet. I tillegg til å rapportere fra de kvalitative informantintervjuene har vi gått gjennom Kreftforeningens database over søkere til deres ordning med økonomisk støtte. Dette er lagt inn som et vedlegg i rapporten. Prosjektet gjennomføres som et kollektivt prosjekt i samarbeid mellom en gruppe forskere på Fafo og Høgskolen i Vestfold. Følgende er med i prosjektteamet: Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp og Karin Gustavsen Tvetene. Tone Fløtten og Karin Gustavsen Tvetene er prosjektledere på henholdsvis Fafo og Høgskolen i Vestfold. Hele prosjektteamet har vært involvert i planlegging av prosjektet og diskusjoner underveis. 5

8 I arbeidet med denne rapporten har arbeidsfordelingen vært som følger. Intervjuene ble foretatt av Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen Tvetene og Jonn Syse. Det er også disse tre som har gjort analysene av materialet. Rapportteksten er hovedsaklig skrevet av Arne Backer Grønningsæter og Karin Gustavsen Tvetene, og førstnevnte har hatt ansvaret for å redigere teksten. Vedlegg 1 er skrevet av Roy Nielsen. Prosjektteamets øvrige medlemmer har deltatt i diskusjoner i prosjektgruppa og gitt kommentarer og innspill underveis. En referansegruppe bestående av Alv Dahl, Sophie Fosså, Bente Kringlebotten, Ole Alexander Oppdalshei og Bente Øverli har bidratt med innspill og kommentarer. Bente Kringlebotten skal ha takk for hjelp med rekruttering av informanter. Til sist en stor takk til informantene og deres familier som stilte opp med sin tid og sine erfaringer. Vi håper vi har formidlet det de har fortalt oss, på en måte som gir en stemme til kreftrammede i Norge. Fafo og Høgskolen i Vestfold, november 2007 Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen Tvetene, Roy Nielsen, Jonn Syse, Tone Fløtten og Steffen Torp 6

9 Kapittel 1 Bakgrunn, innledning Tema problemstillinger Utgangspunktet for prosjektet om kreft og levekår var en opplevelse, blant annet fra representanter for Kreftforeningen, av at de økonomiske og sosiale konsekvensene av langtidssykdom er undervurdert som problem, og at det i helsetjenesten var lite fokusering på økonomiske og sosiale aspekter ved de kreftrammedes situasjon. Tidligere har det vært forsket lite på økonomiske og sosiale konsekvenser av kreftsykdom. Sosiale forhold rundt kreftrammede er imidlertid i den siste tiden kommet sterkere på dagsorden, og det pågår nå flere prosjekter, både i Norge og Norden, som tar opp slike temaer. Denne forskningen er omtalt i en tidligere rapport fra prosjektet (Fyhn og Nielsen (red.) 2006). Prosjektet representerer en levekårstilnærming til forståelsen av kreftrammedes situasjon. Levekårsforskning kan bidra til å belyse sammenhenger mellom helse og levekår gjennom sitt fokus på å avdekke sosiale ulikheter på forskjellige områder. Et individs levekår er avhengig både av forhold den enkelte har kontroll over, men også av forhold som ligger utenfor individets kontroll. Langtidssykdom innebærer for pasienten og hans/hennes familie en rekke sosiale og økonomiske problemer som kan ha store direkte virkninger på deres livssituasjon og store indirekte konsekvenser for hvordan den medisinske behandlingen fungerer. Det finnes mye dokumentasjon på sammenhengen mellom sosiale problemer og helse, men det finnes lite dokumentasjon på hvordan langtidssykdom påvirker sosiale og økonomiske forhold (Borgeraas mfl. 1996, Borgeraas 2006). Den nordiske levekårsmodellen opererer med tre grunnbegreper: ressurser, arenaer og levekårsresultater (se for eksempel Fyhn og Dahl 2000). Logikken i resonnementet er at folk setter inn sine ressurser på samfunnsmessige arenaer for å få et utbytte i form av sosiale goder, det vil si levekår. Relevansen av en slik tankegang for en gruppe med langtidssykdom er at denne gruppa har mindre av ressurser som helse, overskudd og handlingskapasitet. I et prestasjonsorientert samfunn er dette sentrale ressurser. Dermed vil også den langtidssykes utbytte les levekårene bli svakere. 7

10 Tradisjonelt søker en levekårsundersøkelse å gi en bred og omfattende redegjørelse for fordelingen av en lang rekke levekårskomponenter, deres nivå og hopningstendenser. Dette prosjektet tar for seg et snevrere tilfang av levekårsområder. Det er særlig ressurser i form av ulike støtteordninger, arbeidsliv og økonomiske forhold som står i sentrum. Møtet med hjelpeapparatet og økonomiske støtteordninger er to sentrale begreper i rapporten. Det er valgt en bred tilnærming. Både helsetjenestene og sosial- og velferdstjenestene (herunder inntektssikringsordningene) er inkludert i analysene. Også private hjelpeinstanser, enten de hører hjemme i markedet (eksempelvis forsikringsselskap) eller i de kreftrammedes nettverk, er trukket inn i det nettet av mulige hjelpeinstanser som informantene forholder seg til. De økonomiske støtteordninger kan deles i minst fire typer. For det første er det inntektssikringsordningene. Disse omfatter for eksempel pensjon, trygd, sykepenger og sosialhjelp. De offentlige ordningene suppleres i noen grad med private pensjoner og forsikringer. For det andre finner vi ordninger som kompenserer for økte utgifter. De viktigste er grunn- og hjelpestønad fra folketrygden. Dessuten har økonomisk støtte fra Kreftforeningen en slik kompenserende funksjon. For det tredje finnes det hjelpeordninger som innebærer at kreftrammede slipper utgifter. Det kan for eksempel være gratis hjelpemidler, støtte til transport eller sterkt subsidierte ordninger som hjemmehjelp. Til slutt er det støtte fra nettverk og familie. Dette kan enten være direkte økonomisk støtte eller støtte som mer indirekte har økonomisk betydning for familiene. Kunnskap om viktige sider ved kreftrammedes levekår vil kunne bidra til arbeidet med å utvikle hjelpeapparatet slik at det blir i stand til å fange opp de faktiske problemene kreftrammede konfronteres med. Det er et viktig mål med analysene i prosjektet å skaffe fram relevant kunnskap for videre politikkutforming. Forskningsspørsmål I studien av de økonomiske støtteordningene som er tilgjengelige for kreftrammede, er hovedproblemstillingen om de og deres pårørende oppfatter dagens økonomiske støtteordninger som tilstrekkelige og relevante. Hvilke behov oppfattes som sentrale, og hvilke av disse behovene blir dekket gjennom dagens inntektsikringsordninger? Dette må sees i sammenheng med utformingen av trygde- og stønadsordningene, for på den måten å undersøke om disse ordningene tar opp i seg de behov som brukerne mener de har. De offentlige støtteordningene suppleres av andre former for støtte som mobiliseres rundt den enkelte pasient. Det gjelder støtte fra familie og nærmiljø, så vel som fra frivillige organisasjoner (hovedsaklig Kreftforeningens egne ordninger). Kreftforeningens midler er begrenset og utgjør et lite, om enn viktig, supplement for

11 noen få. Det er foretatt en egen gjennomgang av hvem som benyttet seg av Kreftforeningens egne ordninger. Hva kjennetegner de kreftrammede som søkte om slik støtte, og hva ble det søkt om støtte til? Se vedlegg 1 til rapporten. Behovet for og erfaringene fra Kreftforeningens ordning med muligheter for å søke om økonomisk støtte fra foreningen leder til spørsmålet om det er støttebehov som ikke dekkes av de offentlige og private støtteordningene, som det helse- og sosialpolitiske apparatet forutsettes å dekke. Det er riktignok et fåtall av landets totale kreftrammede som søker om støtte, men det kan hende at disse synliggjør behov som avdekker mangler ved de eksisterende offentlige støtteordningene. Dermed reises spørsmålet om det er mange kreftrammede som får sosiale og økonomiske problemer som følge av sykdommen. Når det gjelder kreft og økonomiske støtteordninger, er fire hovedspørsmål med underproblemstillinger særlig relevante: Husholdningens inntektsbehov: Hva kjennetegner inntektssituasjonen og bruk av de offentlige støtteordningene i de kreftrammede familiene? Dette spørsmålet må konkretiseres når det gjelder hvilke ordninger som benyttes, mangler og problemer ved og eventuelle huller i disse ordningene. I tillegg til inntektssituasjonen kommer også spørsmålet om det er ekstrautgifter som påvirker familiens økonomiske situasjon. Bruk av supplerende ordninger: I hvilken grad fant de kreftrammede familiene det nødvendig å supplere de offentlige ordningene? Hvordan skaffer de eventuelt midler til dette? Hvordan ser kreftrammede på kvalitet og relevans av tjenester og overføringsordninger? Erfaringer og kunnskap i hjelpeapparatet: Hvilke erfaringer har de kreftrammede familiene med kunnskapen i og bistanden fra hjelpeapparatet? Hvordan oppleves møtet med offentlige etater som sosialkontor, trygdekontor, arbeidskontor, kommunehelsetjeneste, pleie-, omsorgs- og hjemmetjenester? Hva med skolene, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjeneste og andre tjenester som for eksempel barnevern? Hvilke erfaringer har de kreftrammede med spesialisttjenester som psykiatri, fysioterapi og lignende ikke-kreftbehandlende tjenester? Støtte fra arbeidsgiver og forsikringsordninger: I hvilken grad har de kreftrammede familiene mottatt økonomisk støtte fra arbeidsgivere og forsikringsordninger? I den kvalitative delen av analysen, som presenteres i denne rapporten, vil det være begrenset mulighet til å se på alle disse dimensjonene. Denne gjennomgangen av de kvalitative intervjuene går mer i dybden på den enkelte pasients opplevelser av møte med hjelpeapparatet, avhengighet av familie og nettverk, arbeidsforhold og sykdommens konsekvenser for familiens økonomi. Den kvalitative tilnærmingen gir oss mulig

12 het til å se sammenhengen i den enkelte informants erfaringer og opplevelser, og til å fange opp viktige problemområder for videre analyser. Gangen i rapporten Rapporten bygger på intervjuer med 18 kreftrammede. Intervjuene er basert på en felles temaguide og er i hovedsak gjennomført i første kvartal Temaguiden ligger som vedlegg 2 til rapporten. I metodekapittelet presenteres en grundigere gjennomgang av rekrutteringsprosessen og hvem informantene er. Delrapport 1 fra prosjektet presenterte en kunnskapsoppsummering (Fyhn og Nielsen (red.) 2006). Denne oppsummeringen fungerer som bakgrunnsinformasjon for denne rapporten og vil ikke bli gjentatt her. Innledningsvis presenteres forskningsopplegg og metode, arbeidsprosessen med datainnsamlingen og hvilke problemer det var underveis knyttet til rekruttering av informanter. Videre gis dessuten en presentasjon av informantene og deres bakgrunn og en diskusjon om muligheter og begrensninger i datamaterialet. Kapittel 3 (om møtet med hjelpeapparatet) og kapittel 4 (om familie og nettverk) er i mer snever forstand relatert til prosjektets modul 3 om kreftsykdom og økonomiske støtteordninger. Kapittel 5 og 6 (om arbeidsliv og familieøkonomi) er relatert til prosjektmodulene om arbeidsliv og privatøkonomi. I konklusjonskapittelet søker vi å se disse temaene i sammenheng og presenterer noen forslag til mulige løsninger på de problemene analysene har avdekket. 10

13 Kapittel 2 Forskningsopplegg og metode Datagrunnlaget for denne rapportens diskusjoner er en kvalitativ studie. 18 voksne informanter er intervjuet. Det primære siktemålet med studien har vært å få kunnskap om voksne, kreftrammedes erfaringer med hjelpeapparatet, arbeidslivet og levekårsbehov i hverdagen under og etter kreftsykdommen. Kvalitativ metode Kvalitative metoder er en betegnelse som viser til både teknikker for datainnsamling og analyseform. Det legges vekt på informantens egen forståelse av det fenomenet som studeres. Metoden krever høy grad av sensitivitet for informantens fortellinger. Forskningsprosessen er systematisk ved at forskeren har forhåndsbestemte temaer og dimensjoner som skal belyses. Samtidig kreves det at forskeren er åpen for hva informantene har å si henne/han. Dette krever både sensitivitet overfor informanten samt fleksibilitet overfor eget forskningsprosjekt (Patton 1990). Forskningsprosessen i kvalitativ metode er refleksiv, ved at tolkning står sentralt i hele prosessen. Kvalitative data er spesielt egnet til å gi såkalte tykke beskrivelser. Det vil si at dataene kjennetegnes av en fortellende form hvor detaljrikdommen er framtredende. Data fra dybdeintervjuer slik de er benyttet i denne rapporten, er et eksempel på slike tykke beskrivelser. Det avgjørende er hvordan personen som intervjues, selv opplever og forstår temaet intervjuet dreier seg om. Informantens generelle meninger om temaet som undersøkes, er ikke det sentrale, men de konkrete handlinger og erfaringer fra hverdagslivet. Funn i kvalitativ forskning omhandler for eksempel informanterfaringer som er nytt for forskningsområdet som studeres. Videre kan det være erfaringer som utdyper andre studier eller teorier på området, eller det kan være erfaringer som kan nyansere bildet av tidligere funn. Datamaterialet kan sies å ha nådd et metningsnivå når informantenes fortellinger og/eller uttrykk ikke lenger bringer inn nye perspektiver til området som studeres. Målet med å bruke kvalitative metoder i denne fasen av prosjektet om kreft og levekår er derfor å få fram et bredt spekter av erfaringer. 11

14 Rekruttering av informanter Rekruttering og avtale om intervjuer av informanter har vært tidkrevende og til dels et nitidig arbeid. Rekruttering av vokseninformanter har delvis gått parallelt med rekruttering av barneinformanter til delprosjekt 2 om barn og unges situasjon i kreftrammedes familier. Arbeidet med rekruttering av informanter startet i juni Følgende aktiviteter har vært utført: Annonser i pasientforeningsblader Utdeling av skriv på rideleir i regi av Kreftforeningen Utdeling av informasjonsskriv til ledere i alle pasientforeninger som Kreftforeningen har kontakt med Rekruttering gjennom Kreftforeningens apparat. I den forbindelse hadde vi telefonmøte med Kreftforeningens sosionomgruppe, regioner Utsendelse av informasjonsskriv til fire kommunale sosialtjenester Forsøk på bruk av snøballmetode Samtlige informanter ble rekruttert via de forskjellige tiltakene som ble gjennomført i samarbeid med Kreftforeningen. Rekrutteringsforsøkene via sosialtjenester og via snøballmetode førte ikke til at vi fikk flere informanter. Noen av de som meldte seg, falt fra i løpet av prosessen. Det skyldtes blant annet sykdomsutvikling og i ett tilfelle dødsfall. I slutten av mars 2007 hadde vi gjennomført intervjuer med 18 vokseninformanter. Informantrekrutteringen ble en mer langvarig og ressurskrevende prosess enn forventet, men det er ikke første gangen en har strevd med å rekruttere informanter i forbindelse med dybdeintervjuer. Det er allikevel vanskelig å vite hvorfor dette ble en så pass tung prosess. Det kan skyldes at informasjonsmaterialet ikke var godt nok. Vi fikk noen tilbakemeldinger på at enkelte opplevde spørsmålene som invaderende i familiens liv. Dette ble særlig knyttet til det at vi både prøvde å rekruttere barn og voksne i de samme familiene. Det er også mulig at vi ikke tydelig nok fikk fram hvorfor dette var et viktig prosjekt. Av forskningsetiske grunner var rekrutteringen basert på prinsippet om at informantene måtte melde seg selv. Det krever motivasjon for å gå til et aktivt skritt å melde seg som informant. Hovedproblemet er nok allikevel at mange av målgruppene er i en stressende situasjon i utgangspunktet, og det å bruke tid og krefter på å slippe forskere inn på livet oppleves som en ekstrabelastning. Rekrutteringsprosessen, ikke minst det faktum at de fleste ble rekruttert gjennom Kreftforeningens kanaler, kan ha ført til en skjevhet blant de intervjuede. Dette blir diskutert senere i kapittelet. 12

15 Gjennomføring av intervjuene Intervjuene har hovedsakelig blitt gjennomført ved personlig møte. Telefonintervju ble benyttet i fire tilfeller der det var tydelig at informanten både selv ønsket dette og var i stand til å gjennomføre et intervju pr telefon, og der det i tillegg var praktiske grunner til at det var vanskelig å få til et personlig møte. Ved personlig møte reiste forskeren, etter avtale, hjem til informanten. De fleste intervjuene er tatt opp på bånd. I noen tilfeller ble det tatt notater, og i disse tilfellene er det foretatt en løpende informantvalidering, ved at informanten i etterkant av intervjuet fikk anledning til å korrigere forskerens oppfatning og forståelse av det intervjuobjektet hadde fortalt. Dette ble gjort ved at forskeren leste opp sine notater og informanten kommenterte dette. Informantene Målet med å gjennomføre kvalitative intervjuer var å gjøre det mulig å gå i dybden på hvordan den enkelte familie møtes av støtteapparatet, og hvordan de eksisterende støtteordningene fungerer. Informantene skulle representere familier med to foreldre og barn, enslige forsørgere, par uten barn og enslige som lever alene. Det var dessuten et mål å intervjue både personer som var i fast arbeid når de ble syke, og personer som var uten en slik tilknytning til arbeidslivet. Det var likeledes et mål å få med informanter som representerte en spredning når det gjelder inntektsnivå, men vi var primært på jakt etter folk med lavere eller midlere inntekter. Sammensetningen av informanter er som tabell 1 viser, langt på veg i tråd med disse målsettingene. Tabell 1 Informanter etter kjønn og familiesituasjon. Antall Menn Kvinner Sum Enslige Enslige med barn I parforhold I parforhold med barn Sum Når det gjelder inntekt og yrke, befinner de fleste informantene seg i det midlere sjiktet. Inntekten er registrert før og etter diagnosetidspunktet, slik at tidspunktet for registrering av inntekt avhenger av når informantene fikk diagnosen. Den høyeste 13

16 registrerte samlede husholdsinntekten er cirka kroner brutto (i år 2000). De med lavest inntekt er uføretrygdede med en årlig inntekt rundt kroner brutto. Hovedparten av informantene ser ut til å befinne seg noe, men ikke dramatisk, under det gjennomsnittlige inntektsnivået for norske familier. Fem av informantene har bakgrunn fra helsesektoren (for eksempel som sykepleier eller fysioterapeut), fire har høyere akademisk utdanning, fire er trygdet (uføretrygdet eller alderspensjonert), to er studenter og tre har annen bakgrunn. Informantene er mellom 22 og 75 år, fjorten av informantene er mellom 40 og 60 år. Det er stor geografisk spredning. Selv om Vestfold, Buskerud og Telemark er overrepresentert, befinner informantene seg over hele landet. Bare én av informantene har utenlandsk bakgrunn. Selv om informantene representerer det mangfoldet som ble etterstrebet, representerer de ikke hele bredden i befolkningen. Det er forholdsvis mange kvinner, de representerer i stor grad middelklassen og den mest yrkesaktive aldersgruppa. I tillegg til skjevheten når det gjelder kjønn, er kanskje det mest problematiske ved sammensetningen av informantgruppa at det mangler personer med svært lav inntekt, de en kan tenke seg at i større grad enn andre merker eventuelle problemer med mangler i inntektssikringssystemet. Vi hadde som mål å få en spredning når det gjelder arbeidsmarkedstilknytning, særlig mellom informanter med og uten slik tilknytning. Dette målet er nådd, men det er også her en skjevhet. Det er bare én av informantene som på intervjutidspunktet er i full stilling. Dette har delvis sammenheng med overrepresentasjonen av kvinner, som generelt i større grad enn menn arbeider i deltidsstillinger. Personer med tilknytning til helsesektoren er overrepresentert, og flere av disse informantene er sykepleiere. Dette er en gruppe som derfor også har en profesjonell tilknytning til de problemstillingene vi tar opp. De er med andre ord svært informerte informanter. Deres betraktninger vil være preget av dette. Samtidig er det interessant å få refleksjoner fra personer som har sett systemet fra flere sider. Det er også slik at flere av informantene kan beskrives som «profesjonelle» brukere. Noen av dem har vært syke lenge, er storforbrukere av helsetjenester og har lært mye om hvilke tilbud som finnes og hvilke ting de har krav på. Med Internett og moderne informasjonsteknologi har mange lett tilgang på mye informasjon. De kan dermed karakteriseres som svært informerte pasienter og har utviklet en slags ekspertise på sin egen situasjon. Slike brukere stiller hjelpeapparatet overfor nye utfordringer. Sykehistoriene Informantenes sykdomshistorie varierer fra de informantene som har hatt en kreftdiagnose med kort behandlingstid, til de som har hatt eller har flere former for kreft, spredning, og/eller tilleggssykdommer som oppstod før eller etter kreftsykdommen. 14

17 Sykdomsbildet blir en variabel i analysen av det samlede materialet da dette naturlig nok påvirker levekårene. Brystkreftrammede er overrepresentert blant informantene. Det er åtte som har den diagnosen. Tre av disse har etter brystkreftdiagnosen fått andre diagnoser i tillegg, en fikk kreft i livmorhalsen, og en fikk hudkreft. En tredje fikk spredning til lymfene. For øvrig fordeler informantene seg på personer med kreft i øre/nese/hals (3), hjerne, tykktarm, endetarm, lymfeknutene, eggstokk og nyre. Informanten med tykktarmkreft fikk spredning til lever og nyre. Noen av informantene har i tillegg lengre sykehistorier med diagnoser som revmatiske lidelser og løsemiddelskader. Dette betyr at selv om det er flest brystkreftdiagnostiserte, er det stor variasjon når det gjelder varighet av kreftsykdommen og samspillet med andre helseproblemer. Informantene representerer alt fra personer med relativt enkel brystkreftbehandling til pasienter med svært omfattende og langvarig sykehistorie. Det kan være opptil trettifem år med omfattende behandling, enten for kreft, for andre sykdommer eller for ettervirkninger av tidligere kreftbehandling. Informantenes sykdomsbilder er høyst individuelle. Det er likevel mulig å inndele historiene i tre grove kategorier: Den første gruppa består av personer med én kreftdiagnose og relativt kort sykdoms- og behandlingshistorie. I denne kategorien finner vi primært brystkreftrammede kvinner. Det er likevel slik at alle i denne kategorien har hatt minimum seks måneder behandlingstid. I den andre gruppa finner vi personer med en omfattende krefthistorie, med både spredning av kreft og flere kreftformer. I denne gruppa er både kvinner og menn representert. Eksempel på krefthistorie under denne kategorien er brystkreftrammet kvinne som senere fikk kreft i lunge og lever, uten at dette ble klassifisert som spredning av brystkreft. En annen informant fikk først magekreft og senere lungekreft som ble vurdert å være spredning av første kreftform. Et tredje eksempel er kvinner med første kreftdiagnose brystkreft med senere spredning til livmor. Denne kategorien informanter har langvarige erfaringer knyttet til for eksempel kontakt med hjelpeapparatet. Den tredje gruppa består av personer som har både kreft og andre sykdommer. Disse andre sykdommene kan ha blitt diagnostisert før første kreftdiagnose eller i etterkant. Sykdommen kan være en følge av kreftsykdommen, men det kan også være sykdommer som har oppstått uten klar sammenheng med kreftdiagnosen. Også her er både kvinner og menn representert. På samme måte som for gruppa med omfattende krefthistorie finner vi her en gruppe personer med mye og langvarig kontakt med hjelpeapparatet. Representativitet og vurdering av datamaterialet Analysene i denne rapporten er ikke basert på et representativt utvalg, men på selvrekrutterte informanter. Målet har vært at de skal representere et mangfold, ikke at de 15

18 skal være representative. Bakgrunnskjennetegnene til informantene kan tilsi en overrepresentasjon av særlig verbale og engasjerte personer. Mange tilhører middelklassen, mange har bakgrunn fra helsevesenet og folk har meldt seg selv til intervjuene. Selvrekruttering kan også tilsi en overrepresentasjon av de som er misfornøyde. Det er mulig utvalget består av for få av de som er fornøyde, og hvor behandlings- og bistandsforløpet har gått helt greit. Men det kan også være slik at vi har truffet på personer som er gode til å uttrykke hvor problemene ligger. Flere av informantene er relativt fornøyde med servicen fra hjelpeapparatet, men har allikevel kritiske tanker og erfaringer som de er opptatt av å formidle videre. Også noen av de med et sterkt kritisk perspektiv har gode historier og positive erfaringer. I denne typen forskning er det et mål å gi et nyansert bilde. Det gjøres mye bra arbeid i det offentlige og private hjelpeapparatet. Det norske velferdssystemet dekker et omfattende tilbud som fanger opp de fleste situasjoner både når det gjelder inntektssikring og tjenestebehov. Imidlertid er det stadig behov for å vurdere om dette tjenesteapparatet fungerer optimalt. Det er et konstant behov for å rette et kritisk søkelys mot kunnskaper, holdninger og kultur i hjelpapparatet, uten at en dermed skal underkjenne de gode møtene folk har med det samme apparatet. I et slikt kritisk utviklingsperspektiv kan det hende at de med negative erfaringer faktisk har mye å bidra med. Det er derfor ikke nødvendigvis negativt for prosjektet om informantene ikke viser et representativt bilde av samspillet mellom brukere og hjelpeapparatet. Intervjuene har gitt et rikt datamateriale. Det er god spredning både i alder, kreftformer og sykdomsbilder. Det er flere kvinner enn menn. Informantenes erfaringer knyttet til dimensjoner vi har studert 1, ser imidlertid ut til å være mer relatert til tid og omfang, enn til kreftform og kjønn. Kjønnsdimensjonen er først og fremst synlig når det gjelder arbeidsmarkedstilknytning og til nettverk. Dette kommer vi tilbake til i analysene. Som nevnt er det bare én av informantene som var i heltidsjobb på intervjutidspunktet. Dette representerer en skjevhet i materialet når vi sammenligner med annen forskning om arbeidstilknytning for kreftrammede 2. Imidlertid har vi primært vært opptatt av hva som bidrar til arbeidsmarkedsdeltakelse eller ikke. På det punktet gir intervjuene grunnlag for analyse og drøfting. Intervjuguiden skulle sikre at alle relevante temaer for prosjektets problemstillinger ble belyst. For øvrig fikk informantene snakke relativt fritt. Datamaterialet gir god oversikt over informantenes levekår og økonomiske situasjon, deres erfaringer med hjelpeapparatet og deres relasjon til arbeidslivet. 1 Det er selvsagt mulig at andre temaer enn de vi har studert, ville fått fram et materiale som viste en tydeligere kjønnsdimensjon. 2 Se for eksempel Gudbergsson mfl og Taskila-Åbrandt mfl. 2004, 2005 og

19 Kapittel 3 Møtet med hjelpeapparatet Det er mye som tyder på at inntektssikringsordningene ikke alltid fungerer effektivt når en person er rammet av langvarig sykdom (se f.eks. Borgeraas 2005). I Fafos undersøkelse om hiv-positives levekår (Fangen mfl. 2002) kom det fram at hiv-positive opplever at eksisterende hjelpeordninger ikke fanger opp de behovene gruppene har når det gjelder for eksempel tiltak for å bedre livskvalitet, alternativ behandling eller dekking av ekstrautgifter som følge av sykdommen. Videre kom det i denne undersøkelsen fram at hiv-positive mener at det i liten grad fokuseres på sosiale konsekvenser av sykdommen. Slike funn fra tidligere forskning danner et bakteppe for vårt ønske om å gå videre med spørsmålet om kreftrammedes møte med hjelpeapparatet og de støtteordningene som er etablert. Hovedtemaet i dette kapittelet er kreftrammedes bruk av økonomiske støtteordninger. Det er videre satt søkelys på hvordan informantene opplever at hjelpeapparatet forholder seg til deres økonomiske og sosiale behov. Eksempelvis er det et spørsmål om informantene opplever at de ansatte i helsetjenestene forholder seg til de sidene ved pasienten som ikke er direkte medisinske eller helsemessige. Helseprofesjonene vil være de som møter kreftpasientene først, og dermed setter de i stor grad premissene for den informasjonen pasientene får om andre sider ved det å være syk, for eksempel økonomi og bolig og behovet for sosiale tjenester og ytelser. Opplever informantene at hjelperne enten det er helsepersonell, sosialarbeidere eller forvaltere av velferdstjenester ser pasienten/brukeren som en hel person? Ser de sammenhengen mellom de forskjellige behovene som oppstår når en person får en alvorlig sykdom? Siden analysene er bygget på dybdeintervjuer, vil diskusjonen om møtet med hjelpeapparatet i stor grad handle om det personlige møtet mellom en bruker/pasient og den aktuelle hjelpeinstansen. Individenes erfaringer med hjelpeapparatet vil også være avhengige av hvem de møter. Noen av informantene har bare møtt behandlingspersonellet på sykehusene og i primærhelsetjenesten. Andre har møtt en stor mengde hjelpere som representerer forskjellige profesjoner som har ulike roller i forskjellige instanser. Ikke minst gjelder dette de som har hatt flere belastninger parallelt med kreftsykdommen. Når 18 individuelle opplevelser skal analyseres, er utfordringen å bli nyansert nok og samtidig klare å se helheten i svarene. Finnes det et mønster i de fortellingene som er presentert? Selv om hovedfokus i dette kapittelet er økonomiske hjelpeordninger og behovet for slike, har vi valgt en bred tilnærming. Det er sosialkontorene, NAV (Ny arbeids- og vel 17

20 ferdsforvaltning en sammenslåing av Trygdeetaten og Aetat), arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger og eventuelt forsikringsselskaper som er de viktigste kildene til økonomisk støtte, men en kan ikke se disse isolert fra andre kilder til støtte. Blant annet er det et viktig spørsmål hva de kreftrammede eventuelt må betale for andre tjenester, og om det er ordninger som kompenserer for slike ekstrautgifter. Hvis det ikke finnes ordninger, er det viktig å vite om eller hvordan de i så fall klarer å dekke slike utgifter. Et annet spørsmål som gjelder pasientenes/brukernes møte med hjelpeapparatet, er i hvilken grad de forskjellige instansene de møter, har kunnskap om hvilke muligheter som finnes i andre instanser, og om pasientene/brukerne opplever at de har en bevissthet omkring deres behov for økonomiske ytelser og sosiale tjenester. Det er fire hovedproblemstillinger i dette kapittelet: Hvilke ytelser og tjenester har informantene fått? Er det mangler ved tilbudet om ytelser og tjenester? Hvilke kunnskaper besitter brukerne når det gjelder støtteordningene? Hvordan oppfatter de kreftrammede kunnskapen i hjelpeapparatet? Hvilke tjenester og ytelser har kreftrammede mottatt? Kort om inntektssikringsordningene Folketrygden har en rekke ordninger som skal sikre borgerne mot inntekstbortfall i forbindelse med sykdom. De viktigste inntektssikringsordningene er sykepenger rehabiliterings- og attføringsstønad uføretrygd midlertidig uføretrygd grunnstønad og hjelpestønad Sykepengeordningen sikrer at alle arbeidstakere beholder lønn 3 i ett år etter at sykemeldingsperioden startet. Dersom sykdomsperioden varer ut over sykepengeperioden, vil sykepengene opphøre, og en må over på andre ordninger, vanligvis rehabiliterings 3 Det er en grense på 6G. 18

Kreft og levekår. Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp

Kreft og levekår. Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Kreft og levekår Tone Fløtten, Arne Backer Grønningsæter, Karin Gustavsen, Hanne C. Kavli, Roy Nielsen, Jonn Syse, Steffen Torp Agenda Noen hovedfunn fra prosjektet Tone Fløtten, Fafo Hvordan ivaretas

Detaljer

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland Palliativ fase Den palliative fase er en prosess som starter når det erkjennes at sykdom er uhelbredelig og som

Detaljer

Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp. Barn og unge i kreftrammede familier

Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp. Barn og unge i kreftrammede familier Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen, Jonn Syse og Steffen Torp Barn og unge i kreftrammede familier Karin Gustavsen, Arne Backer Grønningsæter, Tone Fløtten, Roy Nielsen,

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling.

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling. Sykdom - mer enn medisinsk behandling < kreftforeningen.no Alvorlig og langvarig sykdom påvirker mange sider ved våre daglige liv. Hvilke rettigheter har familien? pårørendes rettigheter og muligheter

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Trygderettigheter for kreftpasienter

Trygderettigheter for kreftpasienter Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Fafo-notat 2011:04 Fafo 2011 ISSN

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

5. Spørsmål og intervjuerinstruks

5. Spørsmål og intervjuerinstruks 5. Spørsmål og intervjuerinstruks Tilleggsspørsmålene om funksjonshemning ble stilt helt til slutt i intervjuet. Om de i stedet skulle vært innarbeidet som en sekvens innimellom de ordinære AKU-spørsmålene,

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Trenger vi Barneforsikring?

Trenger vi Barneforsikring? Trenger vi Barneforsikring? 13. juni 2013 Skadeforebyggende forum Liv Raaum leder Personforsikring, If 1 Hvorfor barneforsikring? Trygger økonomien om barnet blir utsatt for ulykke eller sykdom Familien

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Rapport om utviklingsmidler

Rapport om utviklingsmidler Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August 2013 1 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap

Detaljer

- Potensial og hindringer. Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning

- Potensial og hindringer. Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning Pensjonsforum Reaktivisering av uførepensjonister - Potensial og hindringer Rolf K. Andersen Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning 1 Reaktivisering av uførepensjonister Finansiert av FARVE

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Pensum Gjennomgang i dag Kapittel 12-14 Kapittel 6 Disposisjon 4.10 Velferdssystemets

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 0901875 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 10-8. Resultat: Stadfestelse. Resyme: ftrl 10-8. Rehabiliteringspenger. Ftrl. 10-8. Stadfestelse. Den ankende part var en 47 år gammel mann med libanesisk

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer