Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning. Notat

Transkript

1 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Versjon Leveranse fra strategisk tiltak ST 7.1 og 7.2 Tiltakseiere: Difi og Brønnøysundregistrene 1

2 Innhold Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 1 Sammendrag Bakgrunn Tolkning av Tolkning av Prinsipper for finansiering av nasjonale felleskomponenter Oppsummering Finansieringsmodeller Felles, tverrsektorielle prioriteringer og med tilhørende finansiering fra en felles øremerket pott Tidligere utredninger om finansieringsmodeller Vurdering og sluttresultat gjennom Digital agenda Status quo også fra «Børmer-utvalget» Medfinansieringsordningen Satsningsforslag i statsbudsjettet Omfordeling innenfor rammen til ett departement Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Samfinansiering mellom virksomheter Frivillig samfinansiering Flat modell Basert på nytte De med størst IT-budsjett finansierer Innbetaling til en felles pott «medlemskontingent» OPS (Offentlig privat samarbeid) Hva med kostnader til forvaltning? Vurdering Finansiering av datakatalogen Finansieringsbehov for Datakatalogen Medfinansieringsordningen Satsningsforslag i statsbudsjettet Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Omfordeling innenfor rammen til ett departement Samfinansiering mellom virksomheter Frivillig samfinansiering Flat modell Basert på nytte Størst IT-budsjett Innbetaling til en felles pott «medlemskontingent» OPS (Offentlig privat samarbeid)

3 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger 6 Anbefaling Vedlegg eksempler på samfinansiering Helsesektoren Norge digitalt Geovekst Litteraturliste

4 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 1 Sammendrag Gjennom tiltaksområde 7 i Skates strategi og handlingsplan ønsker Skate å se nærmere på finansieringsmodeller for fellesløsninger. Dettet notatet adresserer både tiltak 7.1 og tiltak 7.2, hvor 7.1 handler om finansieringsmodeller generelt, mens 7.2 handler om hvordan datakatalogen kan finansieres. Difi har hatt hovedansvar for 7.1 og Brønnøysundregistrene (BR) for 7.2. Arbeidsutvalget til Skate har vært involvert. Finansiering av fellesløsninger i offentlig sektor har vært en uttalt utfordring i over 10 år. Flere rapporter har pekt på nye modeller for styring, prioritering og finansiering av fellesløsninger [FAOS, Difi 2010 Felleskomponentrapporten, Difi 2014 Notat om finansiering av felleskomponenter]. Gjennom Digital agenda har regjeringen slått fast prinsipper for finansiering av eksisterende felleskomponenter (se kapittel 3). Dette er bra, da Skate har ønsket forutsigbare og likeartede modeller. Digital agenda gir imidlertid ikke svar på hvordan nye fellesløsninger kan finansieres. Samarbeidet rundt felles tiltak i Skate, har gjennom flere år vært basert på frivillig personellbidrag. Utgangspunktet for tiltak 7.1 var at Skate ønsket å finne finansieringsmodeller for å kunne «iverksette omforente og høyt prioriterte tiltak raskt og uten opphold, uten å måtte kjøre særskilte og lange søknadsprosesser med betydelig usikkerhet i etterkant av en felles prioritering og beslutning». I kapittel 4 beskriver vi aktuelle finansieringsmodeller for Skate-initierte tiltak. De mest relevante er: Medfinansieringsordningen Satsningsforslag Omfordeling innenfor rammen til ett departement Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Samfinansiering mellom virksomheter med forslag til 4 ulike prinsipper/fordelingsnøkler: o Frivillig o Flat modell o Antatt nytte o Størrelse på IT-budsjett o Innbetaling til en felles pott «medlemskontingent» Det er neppe ønskelig eller realistisk å velge kun én finansieringsmodell. Tiltakene initiert av Skate er forskjellige og hva som er en egnet finansieringsmodell må vurderes av tiltakseier fra gang til gang. Med dette notatet anses tiltak 7.1 fullført ST 7.1: Innhente status og avklare Skates forslag til videre arbeid rundt finansiering av felleskomponenter og løsninger. Status er ganske avklart gjennom bl.a. behandlingen i forkant av og resultatet i Digital agenda. Vi anbefaler derfor ikke videre arbeid med dette tiltaket. I arbeidet som skal igangsettes om målbilder og felles 4

5 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger digitaliseringsstrategi (sak 10/16 til Skatemøtet 22. juni) skal utfordringer/hindringer for digitalisering kartlegges. Dette kan eventuelt gi grunnlag for nye initiativ knyttet til finansieringsmodeller. I kapittel 5 vurderer vi aktuelle finansieringskilder for Felles datakatalog. Behovet er estimert til et ressursbehov på 8,75 personer over 16 måneder. Dersom det er nødvendig å anskaffe dette som konsulentbistand, tilsvarer det 19 millioner kroner (basert på 1200 kr timen) Den største prinsipielle uenigheten i Arbeidsutvalget går på hvorvidt det er riktig at Datakatalogen som hele offentlig sektor vil dra nytte av skal finansieres av kun Skate-virksomhetene eller om dette er et nasjonalt prosjekt som burde finansieres på linje med etablerte nasjonale felleskomponenter. I realiteten har Skate to valg; 1) oppfordre BR til å finne finansiering gjennom ordinære finansieringsmodeller eller 2) å bidra gjennom samfinansiering. I førstnevnte tilfelle vil det være opptil BR om man omprioriterer innenfor egen ramme, oppfordrer NFD til å omprioritere innenfor sin ramme eller legge inn et satsningsforslag. BR har allerede søkt om midler gjennom Medfinansieringsordningen. Den eneste muligheten Skate har i praksis til å understøtte planlagt oppstart av prosjektet er ved å bidra med egne midler og ressurser gjennom samfinansiering. Forutsatt at Skate ønsker å bidra til snarlig oppstart av arbeidet med Datakatalogen, anbefaler Arbeidsutvalget følgende: Anbefaling: Samfinansiering frivilling bidrag Skate-virksomhetene bidrar med ressurser eller midler etter evne og vilje. Dersom bidragene ikke dekker behovet, må prosjektet replanlegges ut fra tilgjengelig ramme. KS sine medlemmer i arbeidsutvalget ønsker i tillegg at Skate diskuterer sentral finansiering. Vi har ikke fått avklart hvem og hvor mange som ev. vil ta dissens fra denne anbefalingen, utover KS. 5

6 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 2 Bakgrunn Skate vedtok en strategi og handlingsplan desember Handlingsplanen skisserte tiltak innenfor flere tiltaksområder. Ett av disse er: Tiltaksområde 7: Støtte pågående arbeid med å få etablert enhetlige finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger Tiltaksområdet består av to tiltak: ST.7.1 Formål: ST 7.2 Formål: Innhente status og avklare Skates forslag til videre arbeid rundt finansiering av felleskomponenter og løsninger. Finanseringen styrer rammene for gjennomføring av denne handlingsplanen. Innholdet i ny melding om IKT-politikken og Difis tidligere rapport på området skal vurderes, for så å beslutte eventuelt videre arbeid på området. Avklare finansieringsmodeller for prioriterte tiltak som skal gjennomføres på kort sikt Skate må avklare finansieringsmodell(er) for de tiltakene som er prioritert. Det gjøres for tiltakene som allerede er besluttet, herunder ST 4.2 Felles datakatalog, som vil framlegge ferdig planverk for beslutning om gjennomføring allerede april Deretter vurderes dette på et generelt grunnlag. Tiltakseier Difi BR Siden det hastet å få avklart finansiering av prioriterte tiltak på kort sikt, vedtok Skate å igangsette tiltak 7.2. første halvår På Skates april-møte, la direktør for Brønnøysundregistrene fram en skisse til finansiering av datakatalogen. Etter en diskusjon i Skate, ble Arbeidsutvalget anmodet om å jobbe videre med tiltaket: «Det må arbeides videre med alternative modeller for finansiering, herunder også modeller for samfinansiering. AU må drøfte saken og gi sin innstilling (evt. med dissenser) før saken igjen tas opp i Skate.» (Referat fra Skates møte ) I og med at Skate stilte flere grunnleggende spørsmål til denne saken, som er mer relevant for tiltak 7.1 enn 7.2, har Arbeidsutvalget valgt å igangsette også tiltak 7.1 og se disse to i sammenheng. 2.1 Tolkning av 7.1 I beskrivelsen av tiltaket differensieres mellom: Avklare og etablere enhetlige finansieringsmodeller for eksisterende felleskomponenter og løsninger 6

7 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Faktiske muligheter for å etablere nye fellesløsninger eller gjennomføre andre tiltak I beskrivelsen uttrykkes en ambisjon om «finansieringsordninger og mekanismer som gjør det mulig å iverksette omforente og høyt prioriterte tiltak raskt og uten opphold, uten å måtte kjøre særskilte og lange søknadsprosesser med betydelig usikkerhet i etterkant av en felles prioritering og beslutning». 2.2 Tolkning av 7.2 Tiltaksbeskrivelsen nevner særskilt finansiering av datakatalogen. Vi vurderer derfor finansiering av denne med utgangspunkt i de generelle modellene beskrevet ifm tiltak 7.1 Merk at arbeidet med selve datakatalogen jobbes det med i eget tiltak og med en egen arbeidsgruppe, jf. tiltak 4.2. Faglige spørsmål og vurderinger til datakatalogen må rettes til det arbeidet. I tiltak 7.2 forutsetter vi at prosjektet er vurdert i henhold til behov og krav, og vi vurderer derfor kun hvordan tiltaket kan finansieres. 7

8 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 3 Prinsipper for finansiering av nasjonale felleskomponenter Regjeringens nye Digital agenda ble utgitt i april Som innspill til arbeidet hadde Difi oversendt et notat om finansieringsmodeller [Difi 2014] og Skate hadde gitt innspill til generelle prinsipper for felleskomponenter. Digital agendas kapittel 11 omtaler «Felles byggeklosser for digitalisering i offentlig sektor». Regjeringen har vedtatt 11 strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter, herunder prinsipp 9 som omhandler finansieringsmodeller. De generelle prinsippene samsvarer godt med forslagene fra Skate. Prinsipper for finansierer samsvarer også godt med Difis forslag, med noen unntak. Prinsipp 9: Finansieringsmodeller for felleskomponenter skal stimulere til rask og hensiktsmessig tjenesteutvikling innen den enkelte sektor og på tvers av sektorene, og gi forutsigbare kostnader for både tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. a. Finansieringsmodellene skal være enkle og forutsigbare, med så lite administrasjon som mulig. Likeartede felleskomponenter skal finansieres så likt som mulig. b. Faste kostnader til drift, forvaltning og grunnleggende utvikling av felleskomponentene skal dekkes gjennom bevilgninger til felleskomponentforvalteren. c. Felleskomponentforvaltere skal ikke ta betalt fra tjenesteeiere for tilgang til grunndata fra registre som er nasjonale felleskomponenter. d. Felleskomponentforvaltere som forvalter andre nasjonale felleskomponenter enn registre, skal ta betalt for brukskostnadene som påføres felleskomponentforvalteren. Tjenesteeiere betaler for en relativ andel av felleskomponentforvalterens variable drifts- og forvaltningskostnader. e. Felleskomponentforvaltere skal ha åpenhet om sine prioriteringer og kostnader, slik at det er klart hva som benyttes til drift og forvaltning og hva som benyttes til utvikling. f. Fakturering av tjenesteeiere skal være hovedregelen for brukerbetaling. g. En eller flere tjenesteeiere kan sammen betale for prioritet fra felleskomponentforvalteren, så lenge dette ikke hindrer vedtatte overordnede mål og prioriteringer. Med disse prinsippene har regjeringen klargjort finansieringsmodell for eksisterende felleskomponenter. 8

9 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Prinsippene slår fast at finansieringsmodellene skal være så like som mulige for likeartede felleskomponenter (a). Man skiller mellom felleskomponenter som er: Grunndata fra nasjonale registre (c) Andre felleskomponenter (d) Vi anser da at Folkeregisteret, Matrikkelen, Enhetsregisteret samt Kontakt- og reservasjonsregisteret faller i første kategorien, mens Altinn, ID-porten og Digital postkasse til innbyggere faller i den andre kategorien. Gjennom prinsippene nevnes følgende utgiftsposter/finansieringsbehov: Drift og forvaltning (b, e) Grunnleggende utvikling (b, e) Bruk (c, d, f) Tilleggsfinansiering (g) Når det gjelder «grunnleggende utvikling» i pkt b) er det litt uklart hva slags kostnader det er snakk om. Er det mindre endringer, tilsvarende «grunnfinansiering» i Difis modell [Difi 2014] eller kan «grunnfinansiering» også omfatte større endringer og helt nye fellesløsninger, tilsvarende «utviklingsfinansiering» i Difis modell? I og med at kostnadstypen er omtalt i punkt b) og i sammenheng med faste kostnader til drift og forvaltning, antar vi at «grunnleggende utvikling» kun omfatter mindre endringer. I såfall sier ikke Digital agenda noe om hvordan større endringer i dagens felleskomponenter, eller etablering av nye felleskomponenter, skal finansieres. Se også sammenlikning av begreper og beskrivelser i tabellen under. Kostnadselement Bruksfinansiering Definisjon iht. Difi-notat Kostnader for tilrettelegging for bruk av standard felleskomponent samt direkte variable kostnader som følger av tjenesteeiers bruk. Prinsipp iht. Digital agenda Felleskomponentforvaltere skal ikke ta betalt fra tjenesteeiere for tilgang til grunndata fra registre som er nasjonale felleskomponenter. Felleskomponentforvaltere som forvalter andre nasjonale felleskomponenter enn registre, skal ta betalt for brukskostnadene som påføres felleskomponentforvalteren. 9

10 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Tjenesteeiere betaler for en relativ andel av felleskomponentforvalterens variable drifts- og forvaltningskostnader. Utviklingsfinansiering Grunnfinansiering Tilleggstjenestefinansiering Utvikling og videreutvikling som skal resultere i ny eller vesentlig endret funksjonalitet på etablert felleskomponent. I denne inngår også kostnader for initial etablering av felleskomponenten. De initiale utviklingskostnadene gjentas ikke. Basis forvaltning, drift og vedlikehold, hvorav vedlikehold omfatter mindre utviklingsarbeid i form av feilretting og mindre funksjonelle forbedringer. Hensikten er å opprettholde og forbedre de tjenester som leveres av felleskomponenten. Tjenester som krever spesiell tilrettelegging for en tjenesteeier medfører innsats, og følgelig kostnader, fra felleskomponentforvalter. Det samme gjelder dersom det utvikles spesielle egenskaper (funksjonalitet) som en enkelt tjenesteeier har behov for. Faste kostnader til drift, forvaltning og grunnleggende utvikling av felleskomponentene skal dekkes gjennom bevilgninger til felleskomponentforvalteren. En eller flere tjenesteeiere kan sammen betale for prioritet fra felleskomponentforvalteren, så lenge dette ikke hindrer vedtatte overordnede mål og prioriteringer. 3.1 Oppsummering Gjennom tiltak 7 ønsket Skate en avklaring på hvordan eksisterende felleskomponenter og løsninger finansieres. Denne avklaringen har vi nå fått. Digital agenda har beskrevet en forutsigbar modell. I hvilken grad de enkelte felleskomponentforvalterne faktisk etterlever de nye prinsippene allerede, eller om de må gjøre tilpasninger har vi ikke oversikt over. Skate ønsket også en avklaring på hvordan nye fellesløsninger kan finansieres. Det har vi ikke fått noe svar på gjennom Digital agenda. 10

11 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger 4 Finansieringsmodeller Digital agenda beskriver prinsipper for hvordan eksisterende nasjonale felleskomponenter skal finansieres. Men vi har ikke noe svar på hvordan helt nye fellesløsninger kan finansieres, ei heller større endringer på eksisterende komponenter, utover «grunnleggende utvikling». I dette kapitlet beskriver vi derfor ulike finansieringsmodeller som har vært foreslått tidligere, eller allerede er etablerte modeller. 4.1 Felles, tverrsektorielle prioriteringer og med tilhørende finansiering fra en felles øremerket pott Tidligere utredninger om finansieringsmodeller Finansiering (og styring) av fellesløsninger er fremhevet som en utfordring over mange år. Dette er beskrevet i flere utredninger og ulike styrings- og finansieringsmodeller er anbefalt; FAOS-rapporten fra 2007 Difi-rapport fra 2010, Felleskomponentrapporten Difi-notat fra Alle rapportene inneholder nytenkende forslag til styring, prioritering og finansiering av fellesløsninger. Operasjonaliseringen, «mekanismene» og begrepene for slike ordninger varierer. Men felles for alle rapportene er at de foreslår felles, tverrsektorielle prioriteringer og med tilhørende finansiering fra en felles øremerket pott. Denne felles potten kan f.eks. finansieres gjennom en omfordeling mellom sektorene. 1 I 2014 fikk Difi et supplerende tildelingsbrev fra KMD med henvisning til Statssekretærutvalget for IKT. Difi ble bedt om utarbeide en skisse til finansieringsmodeller for nasjonale felleskomponenter, som et innspill til budsjettprosessen for Difi ble også bedt om å trekke øvrige felleskomponentforvaltere inn i arbeidet ved behov, og gi dem mulighet til å kommentere de drøftingen og anbefalingene som framkommer. Difi oversendte utkast til modeller til alle Skatemedlemmene høsten SKD, BR, KS, NAV og Kartverket svarte på denne henvendelsen. Skate ble orientert om arbeidet, men selve forslagene ble ikke behandlet på et Skate-møte. 11

12 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Vurdering og sluttresultat gjennom Digital agenda Som en del av forarbeidene til Digital agenda, ble innspill fra Difi [Difi 2014] vurdert av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Som beskrevet i forrige kapittel har dette resultert i prinsipper for eksisterende nasjonale felleskomponenter. De mer spenstige og nytenkende forslagene til felles prioritering og felles finansiering er ikke tatt med videre. Departementene har ikke gått inn for nytenkende modeller for finansiering av fellesløsninger. På bakgrunn av behandlingen i forkant av og resultatet i Digital agenda, er ikke felles, tverrsektorielle prioriteringer med tilhørende finansiering fra en felles øremerket pott en aktuell modell pr idag Status quo også fra «Børmer-utvalget» NOU 2015: 14 «Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Budsjett og regnskap i staten» beskriver blant annet hvorvidt man bør skille drift og investering (kapittel 6). Det dreier seg i hovedsak om hvorvidt investeringer skal unntas fra prioritering opp mot andre statlige utgifter. Utvalget sier: «Dersom politiske myndigheter skal kunne prioritere mellom ulike tiltak for å oppfylle ulike formål, bør det ikke etableres ordninger som favoriserer bestemte tiltak. Investeringer kan ha ulike formål, men i likhet med annen offentlig ressursbruk må investeringene gi en nytteverdi for brukere og samfunnet. Videre tilsier hensynet til å gi politiske myndigheter størst mulig framtidig handlingsrom i budsjettpolitikken at man bør være varsom med å etablere ordninger som reduserer handlingsrommet.» Og utvalget oppsummerer med å slå fast: «Investeringer har i dag ikke et generelt handikap i budsjettprosessen. Eksisterende budsjettsystem er ikke til hinder for at det skaffes budsjettmessig rom for nye investeringer dersom de når opp i konkurransen med andre tiltak på budsjettet.» Utvalget mener altså at man ikke skal etablere ordninger som favoriserer bestemte tiltak. Selv om deres vurderinger er knyttet til hhv. investeringer og drift, kan man argumentere tilsvarende for en ev særskilt prioritering av fellesløsninger. Dette kan tolkes til å bety at man ønsker å kanalisere alle nye større, investeringsforslag inn til den felles konkurransen og prioriteringen gjennom satsningsforslagsprosessen. For digitaliseringsprosjekter som kan ha utfordringer med å nå opp blant satsningsforslagene viser Børmer-utvalget til Medfinansieringsordningen. 12

13 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger 4.2 Medfinansieringsordningen Den nye Medfinansieringsordningen trådde i kraft i 2016 med opprinnelig 75 mill. kr. i potten. Denne ble senere økt med 30 mill. gjennom revidert nasjonalbudsjett. KMD har lagt føringer for utforming av ordningen. Kriterier for midler er samfunnsøkonomisk lønnsomhet per krone investert over offentlige budsjett. I tillegg vektlegges fordeling på virksomheter og hvor mye som er gitt til en og samme virksomhet over tid. Det er altså ikke rom for prioritere ut fra andre kriterier, f.eks. nasjonale fellesløsninger. Prosjekter for å etablere fellesløsninger konkurrerer på linje med digitaliseringsløsninger i den enkelte virksomhet. Imidlertid vil de samfunnsøkonomiske gevinstene for fellesløsninger ofte være såpass store, at de har god mulighet til å nå opp i en slik konkurranse. Å søke om midler via Medfinansieringsordningen er derfor en reell mulighet. Dersom ordningen etableres som en fast ordning, kunne man sett for seg at Skate kunne hatt en rolle i vurdering/prioritering av søknader. Man kunne også sett for seg en øremerket andel som skulle gå til fellesløsninger (utfra gitte prioriteringskriterier). Så vidt Difi kjenner til, er det imidlertid ingen planer om dette pr i dag. 4.3 Satsningsforslag i statsbudsjettet Den ordinære måten å finansiere nye, større initiativ er gjennom satsningsforslag. Regjeringen vurderer alle innkomne forslag, og gjør sine helhetlige prioriteringer. Fordeler: Ulemper: Den ordinære måten å skaffe tilleggsfinansiering for større investeringer De satsningsforslag som kommer gjennom har god støtte og forankring Satsningsforslag er av en viss størrelse. Litt mindre prosjekter er for små som satsningsforslag. Det tar lang tid å avklare finansering. Dagens situasjon med oljekrise, eldrebølge og flyktningstrøm tilsier redusert pott til å fordele gjennom satsningsforslag. Vurdering: Finansiering gjennom satsningsforslag er fortsatt den ordinære finansieringsmodellen for større investeringer, og kan brukes til å finansiere nye fellesløsninger. 13

14 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 4.4 Omfordeling innenfor rammen til ett departement Det enkelte departement kan prioritere finansiering av de politisk prioriterte sakene innenfor sine tildelte rammer, om nødvendig ved omdisponeringer. Det kan bety at det departementet som har et særskilt ansvar for en ny fellesløsning, sikrer finansiering gjennom prioritering innenfor egen ramme. Dette krever at departementet selv prioriterer den nye fellesløsningen. Vurdering: Det enkelte departement kan prioritere finansiering av fellesløsninger innenfor sine tildelte rammer. 4.5 Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Den enkelte virksomhet har også et handlingsrom innenfor egen bevilgning og rammer. Dette handler om prioritering av virksomhetens totale portefølje og oppgaver. Vurdering: Den enkelte virksomhet kan prioritere finansiering av fellesløsninger innenfor sine tildelte rammer. 4.6 Samfinansiering mellom virksomheter Flere virksomheter kan gå sammen om å finansiere et prosjekt. Samfinansiering kan være aktuelt når flere ser nytten av den samme løsningen, men ingen er i stand til å bidra med hele finansieringsbeløpet alene. I praksis vil det bety at tiltakseier/prosjektansvarlig virksomhet legger fram forslag til samfinansiering for Skate, og at Skate vurderer hvert enkelt forslag individuelt. Hvis Skatevirksomhetene ønsker å bidra, må hver enkelt virksomhet finne finansering over eget budsjett. Foruten økonomisk samfinansiering, kan samfinansiering også innebære at andre virksomheter låner ut ressurser til den virksomhet som har ansvar for å drive prosjektet. Dette er allerede etablert praksis for Skate-tiltak. Det er imidlertid ikke formalisert gjennom avtaler som sikrer forutsigbarhet for tiltakseier. Tidligere eksempler på samfinansieringsprosjekter er Altinn og A-ordningen. Her var det imidlertid et fåtall virksomheter som bidrog med finansiering. Det var de som hadde et særskilt ansvar og direkte nytte av løsningene. Motivasjonen var med andre ord høy, og relevansen og ansvaret stort. 14

15 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Vi har også eksempler på samfinansiering med bidrag fra flere virksomheter. Både i helsesektoren, Norge digitalt og Geodata er eksempler på dette (se utdyping i vedlegg). Alle disse satsningene er knyttet til konkrete tema/faginteresser, hvor de som medfinansierer har særskilte interesser. Samfinansiering reiser noen prinsipielle spørsmål: Dersom Skate etablerer en fast samfinansieringsmodell kan dette tenkes å «gå på siden av» politiske prioriteringer. Er det ønskelig? Er det riktig å legge opp til en bred samfinansiering mellom Skatevirksomhetene for løsninger som hele offentlig sektor vil ha nytte av? Bør Skate-virksomhetene ta et særskilt ansvar gjennom den rollen de har fått som Skate-virksomhet? Bør de bidra med finansiering fordi de har vært med å prioritere de aktuelle fellesløsningene? Samfinansiering som finansieringsmodell er særlig aktuell når det ikke finnes midler på «ordinær måte», dvs. hos ansvarlig departement eller virksomheten og satsningsforslag ikke vurderes som aktuelt. Skate kan velge å være prinsipiell, og mene at fellesløsninger er noe hele forvaltningen vil dra nytte av, og derved at hele forvaltningen må bidra med finansiering. På den andre siden kan Skate-virksomhetene velge å være pragmatiske og ta den ekstra kostnaden, rett og slett for å forsere lange prosesser og for å kunne komme i gang. Dersom man velger samfinansiering, finnes flere alternative fordelingsnøkler: Frivillig samfinansiering Samfinansiering kan baseres på frivillighet alle bidrar med det de synes de kan avse. En variant av dette er å tilby de som bidrar med finansiering en eksplisitt rolle i styringen av prosjektet, f.eks. deltakelse i en felles styringsgruppe Flat modell Alle Skatevirksomheter bidrar med en lik andel av investeringskostnadene. Dette vil være en enkelt beregningsmodell, men kan oppleves urimelig for virksomheter med små budsjetter Basert på nytte Hver virksomhet bidrar med en andel relatert til hvor stor nytteverdi de vil ha. Dette er en rettferdig modell, men det kan være svært vanskelig og omstendelig å beregne antatt nytteverdi pr. virksomhet. Det forutsetter at man velger enkle modeller for å beregne nytte. 15

16 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning De med størst IT-budsjett finansierer De virksomhetene med størst IT-budsjett finansierer. Argumentet vil være at dette er de virksomhetene som antatt har størst handlingsrom, i og med at de har størst IT-budsjett. Det finnes flere fordelingsnøkler innenfor denne varianten, f.eks.: De 10 offentlige virksomhetene med størst IT-budsjett. Tall fra statsregnskapet for 2014 viser at det var 5 Skate-virksomheter og 5 andre. Skate-virksomheter andel basert på størrelsen av IT-driftsbudsjettet Skate-virksomheter andel basert på størrelsen av ITutviklingsbudsjettet Det vil sannsynligvis være en tung prosess å få med virksomheter utenfor Skate til å bidra med finansiering på en fellesløsning som er initiert og prioritert av Skate Innbetaling til en felles pott «medlemskontingent» En annen variant av samfinansiering mellom Skate-virksomhetene er at alle deltakere i Skate betaler inn et beløp pr år til en felles pott, en medlemskontingent. Potten benyttes til helt eller delvis å finansiere de tiltakene Skate prioriterer høyest. Dette vil innebære reell porteføljestyring, og kan sammenliknes med noen av finansieringsmodellene for ehelsestyret. Virksomhetenes bidrag kan være en fast sum eller graderes etter størrelse på budsjett, antall digitale tjenester eller en annen fordeling man blir enige om. Etter AUs vurdering er det ikke aktuelt å innføre en slik ordning nå. Det kan eventuelt vurderes i sammenheng med videreutvikling av systemet for prioritering av behov og tiltak om Skate ønsker reell porteføljestyring. 4.7 OPS (Offentlig privat samarbeid) Rambøll beskriver i sin rapport til KMD: «Offentlig privat samarbeid er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet/tjenesten. Risikoen for prosjektet/tjenesten fordeles således mellom privat og offentlig sektor. Dette er en finansieringsform som tradisjonelt er brukt i forbindelse med bygg- og anleggsprosjekter.» Selv om dette er en noe utradisjonell finansieringsform på digitaliseringsområdet, finnes noen eksempler som Digitale Gardermoen og Politiets infrastrukturprosjekt. Utfordringen er at det må være en inntektskilde for den private parten for å få til en ordinær OPS-modell. 16

17 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Vurdering: Dette kan være en aktuell modell, men vi har lite kjennskap til og kunnskap om dette. For de typiske Skate-tiltakene antar vi modellen ikke er så aktuell på kort sikt, men dette kan gjerne testes ut av den enkelte tiltakseier i en relevant case. 4.8 Hva med kostnader til forvaltning? Dersom man finner finansiering til et prosjekt, eller en ny fellesløsning vil dette kunne være tilstrekkelig for å etablere en løsning. Men det vil påløpe kostander til regelmessig drift og forvaltning. Gartners tommelfingerregel tilsier at utviklingskostnadene normalt vil være 8 prosent, mens drifts- og vedlikeholdskostnadene vil være 92 prosent under et livsløp på 15 år. Det betyr at man må estimere driftskostnader, og man må angi hvordan dette skal finansieres. Dersom en ny fellesløsning etter hvert defineres som en ny nasjonal felleskomponent, er prinsippet for finansiering av drift, forvaltning og grunnleggende utvikling gitt (jf. 9b). Det skal dekkes gjennom bevilgninger til felleskomponentforvalteren. Dette må avklares med overordnet departement. 4.9 Vurdering Ut fra vurderingene ovenfor anses følgende modeller som aktuelle for finansiering av Skate-initierte tiltak: Medfinansieringsordningen Satsningsforslag Omfordeling innenfor rammen til ett departement Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Samfinansiering mellom virksomheter pr tiltak Det er neppe ønskelig eller realistisk å velge kun én finansieringsmodell. Tiltakene initiert av Skate er forskjellige og hva som er en egnet finansieringsmodell må vurderes av tiltakseier fra gang til gang. Medfinansieringsordningen, satsningsforslag og omfordeling innenfor rammen til ett departement er avhengig av andres prioriteringer. Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet er opp til den enkelte Skate-virksomhet. Samfinansiering pr tiltak er den modellen som Skate har størst handlingsrom for velge. Vi har beskrevet ulike fordelingsnøkler for samfinansiering. Basert på ulike fordelingsnøkler, kan vi ende opp med ganske ulike finansieringsbidrag fra den enkelte virksomhet. Antakelig vil ingen fordelingsnøklene oppleves som 100% rettferdig av samtlige virksomhetene. Det store spørsmålet er hvorvidt 17

18 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Skate-virksomhetene i det hele tatt er villig til å bidra med ressurser eller ei. Hvis det er vilje, tror vi man må være pragmatisk og velge en fordelingsnøkkel som passer det aktuelle tiltaket uten å bruke for mye tid og ressurser på finberegning av «rettferdige bidrag» fra den enkelte virksomhet. 18

19 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger 5 Finansiering av datakatalogen Kapittel 4 skisserte noen generelle, mulige finansieringsmodeller. Det er neppe hensiktsmessig å beslutte én felles modell for finansiering alle kommende Skate-prosjekter. De aktuelle modellene må vurderes for hvert enkelt tiltak. Våren 2016 er det finansiering av datakatalogen som må drøftes. Dersom datakatalogen etter hvert defineres som en nasjonal felleskomponent, angir prinsippene i Digital agenda hvordan faste kostnader til drift, forvaltning og grunnleggende utvikling av felleskomponentene skal dekkes. Det vil være gjennom bevilgninger til felleskomponentforvalteren. Dersom Brønnøysundregistrene blir felleskomponentforvalter er det Nærings- og fiskeridepartementet som skal sikre videre finansiering gjennom sine bevilgninger. I dette kapitlet gir vi noen korte vurderinger av muligheten for at etableringen av datakatalogen kan finansieres gjennom noen av de aktuelle modellene. Innenfor hver modell peker vi på mulighetene for finansiering. Til slutt vurderer vi hvilken modell ev. kombinasjon av modeller Arbeidsutvalget vil anbefale. 5.1 Finansieringsbehov for Datakatalogen Etablering av Datakatalogen planlegges i 2016 og Det er behov for finansiering for begge disse årene. Det er behov for følgende ressursinnsats: 8,75 personer over 16 mnd fordelt på: Testleder (100%) Løsningsarkitekt (50%) Informasjonsarkitekt (50%) Scrummaster (100%) Utviklere (300%) Prosjektleder (100%) Kontroller (25%) Produkteier (50%) Forretningsarkitekt (100%) Dersom denne ressursinnsatsen må anskaffes som konsulentbistand, utgjør det 19 millioner kroner basert på en timepris på 1200 kr. timen. 5.2 Medfinansieringsordningen Datakatalogen nådde ikke opp i første runde i 2016, fordi Brønnøysundregistrene hadde søkt om to prosjekter. Det andre prosjektet fikk medfinansiering. 19

20 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Nå har regjeringen bevilget 30 mill. ekstra for en uventet runde nr. 2 i Hvert prosjekt kan maksimalt få 15 mill. kroner, og opptil 50% av totale prosjektkostnader. BR har søkt om midler i den nye runden. Søknad om medfinansiering gjøres på vanlig måte iht kriterier for ordningen. Skate har ingen påvirkningsmulighet i denne prosessen. 5.3 Satsningsforslag i statsbudsjettet Dersom man ikke får avklart finansiering i løpet av 2016, bør satsningsforslag for 2018 vurderes. I så fall kan det være aktuelt for de øvrige Skatevirksomhetene å stille seg bak for å styrke forslaget. 5.4 Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Brønnøysundregistrene om å starte etableringen av en datakatalog i De sier videre at BR må planlegge virksomheten innenfor de bevilgningsrammer som er gitt. Man kan tolke dette som at BR bør prioritere finansiering av datakatalogen innenfor sin ramme, ev. gjennom omfordeling innen sin ramme. Sett i lys av at BR har et av de største ITbudsjettene i offentlig forvaltning (jf. regnskap 2014), kunne man tro at det var et handlingsrom for en slik omfordeling. Tildelingsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Brønnøysundregistrene FØRINGER OG OPPDRAG I Informasjonsforvaltning Brønnøysundregistrene skal gjennomføre et forprosjekt for å opprette en felles datakatalog i forvaltningen med sikte på å starte opp etableringen av datakatalogen i Omfordeling innenfor rammen til ett departement Dersom BR ikke greier å finne finansiering innenfor egen ramme, bør NFD kunne se på muligheter for omfordeling innenfor departementets ramme. Det betyr at NFD må omprioritere 6 mill kr. i 2016, og 13 millioner i 2017 øremerket til datakatalogen. 6. BUDSJETTVEDTAK OG FULLMAKTER FOR 2016 Brønnøysundregistrene har ansvar for å planlegge virksomheten i 2016 slik at målene kan nås innenfor de bevilgningsrammer som er gitt i dette brevet (jf. Reglement for økonomistyring i staten 9 og Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.2.). Tildelingsbrev til BR

21 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger 5.6 Samfinansiering mellom virksomheter Vi kan se for oss en rekke ulike varianter av samfinansiering, enten innenfor Skate eller også hvor andre offentlige virksomheter inviteres med. Her har vi tatt utgangspunkt i Skate-virksomhetene, og deres bidrag kan både være økonomisk og personellressurser. Noen mulige hovedalternativer for fordeling av kostnader vises i eksemplene under. Dersom mange/alle bidrar med personellressurser vil det i liten grad være behov for fordeling av økonomiske kostnader Frivillig samfinansiering Denne modellen er basert på at virksomhetene avgir økonomiske bidrag eller ressurser avhengig av egen interesse, evne og vilje. Dette er i praksis den modellen som har blitt brukt så langt for å bemanne Skate-tiltak. En variant av denne kunne være å tilby de som deltar medbestemmelse, gjennom å sitte i en styringsgruppe for prosjektet Flat modell Etableringskostnader for datakatalogen fordeles likt på Skate-virksomhetene: 2016 (6 MNOK) 2017 (13 MNOK) Per virksomhet 0,5 MNOK 1,1 MNOK Alternativt kan virksomheten stille med ressurser iht oppgitte behov. Fordelt på de 12 Skate-virksomhetene betyr det at alle stiller med en ressurs på 70% over 16 måneder. I og med at det er behov for ulik kompetanse og ulik prosentsats, kan vi ikke velge en så firkantet fordeling. Men det kan gi en pekepinn om forventet bidrag Basert på nytte Arbeidsutvalget har vurdert noen mulige tilnærminger for å beregne nytte. En enkel vurdering av nytte kan være basert på antall digitale tjenester. Vi har tatt utgangspunkt i oversikten på norge.no og altinn.no. Skatevirksomhetene har til sammen 627 digitale tjenester. Tabellen under viser fordeling av kostnader basert på antatt nytteverdi, hvor nytte = antall tjenester. 21

22 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Virksomhet Norge.no Altinn.no Sum % MNOK 2016 MNOK 2017 Statistisk sentralbyrå ,6 % 2,3 5,0 Skatteetaten ,5 % 1,8 3,8 NAV ,5 % 0,6 1,4 Brønnøysund ,9 % 0,5 1,2 Helsedirektoratet ,0 % 0,2 0,4 KS/Kommunene ,4 % 0,1 0,3 Politiet ,2 % 0,1 0,3 DIFI ,9 % 0,1 0,2 Lånekassen ,0 % 0,1 0,1 Direktoratet for e-helse ,0 % 0,1 0,1 Statens kartverk ,6 % 0,0 0,1 Arkivverket ,3 % 0,0 0,0 En innvending mot denne modellen er at antall tjenester ikke nødvendigvis representerer nytteverdien. En annen innvending er at denne modellen viser hvor god man har vært, og ikke det potensialet man har fremover. En variant kunne derfor være å snu tabellen, med en antakelse om at de som har få tjenester antas å ha størst potensiale for fremtidig digitalisering, og derved nytteverdi av Datakatalogen. Dette kan på den ene siden være mer fremtidsrettet, samtidig som denne varianten også har sine svakheter. Det er utfordrende å svare på hva som er potensialet til den enkelte. Selv om eksempelvis Arkivverket kun har to tjenester og SSB 250 betyr ikke dette at SSB er «ferdig» og Arkivverket så vidt har begynt. En generell innvending mot å bruke antall tjenester som fordelingsnøkkel er at definisjon av «digital tjeneste» varierer. Noen teller alle enkeltoperasjoner som bruker kan gjøre av typen «sende inn», «sjekke status», «innsyn i saksdokumenter», «hente attest» som enkelte tjenester. Andre teller høyere nivå forretningstjenester som én, slik som f.eks NAV som bunter samtlige pensjonsytelser og støttetjenester sammen som én tjeneste «Pensjon», og teller det som én digital tjeneste. I stedet for å velge antall tjenester enten eksisterende eller kommende som fordelingsnøkkel, så kan man like gjerne kan si noe om antall brukere, volum i oppslag, antall noder, el for å demonstrere verdi/nytte. Alt i alt er det er utfordrende å finne en god modell for å beregne nytteverdi. Tanken er god, men det er vanskelig å finne en fordelingsnøkkel som oppleves som objektiv og rettferdig. Det vil også være vanskelig å skaffe eksakte tall, og det kan medføre mye tid og ressurser å utarbeide et godt tallgrunnlag. Arbeidsutvalget har skissert noen tilnærminger, men ingen av disse er godt nok gjennomarbeidet for å tjene som beregningsgrunnlag for samfinansiering etter nytte. 22

23 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Størst IT-budsjett Det finnes flere varianter for å fordele utgifter basert på størrelsen av ITbudsjettet. Vi har tatt utgangspunkt i statistikk over innkjøp til drift og utvikling på difi.no, Kostnadene fordeles på Skate-virksomheter, basert på deres prosentvise andel av utgifter til drift- og utvikling (2015-tall). Virksomhet Drift og % MNOK MNOK utvikling Arbeids- og velferdsetaten (NAV) ,3 % 2,4 5,1 Helsedirektoratet ,0 % 1,0 2,1 Skatteetaten ,1 % 0,8 1,8 Politiets IKT- tjenester ,0 % 0,8 1,8 Registerenheten i Brønnøysund ,7 % 0,5 1,0 Statens lånekasse for utdanning ,0 % 0,2 0,5 Direktoratet for forvaltning og ,6 % 0,2 0,3 IKT (DIFI) Statens kartverk ,7 % 0,1 0,2 Statistisk sentralbyrå ,3 % 0,0 0,0 Arkivverket ,1 % 0,0 0,0 Direktoratet for e-helse - - KS/Kommunene - - Totalt 99,8% 6 12,8 Merk at vi ikke har tall for e-helse, siden de ble opprettet i I henhold til Concreto-rapporten «Analyse av IKT-kostnader i kommuner og fylkeskommuner 2» er kommunenes forbruk på IKT 7 7,5 milliarder for kommunene og 1,1 1,3 milliarder for fylkeskommunene. Dersom vi bruker dette tallet i beregningene, vil det være kommunene som må stå for det største bidraget til samfinansieringen Innbetaling til en felles pott «medlemskontingent» Vi anser medlemskontigent eller porteføljestyring som en aktuell modell for kortsiktige tiltak. 2 «Analyse av IKT-kostnader i kommuner og fylkeskommuner. En rapport for Kommunal- og moderniseringsdepartementet». Concreto,

24 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 5.7 OPS (Offentlig privat samarbeid) Vi antar OPS ikke er aktuelt for datakatalogen, bl.a. fordi det ikke er en tydelig inntektskilde. 24

25 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger 6 Anbefaling Arbeidsutvalget i Skate har vurdert modellene for finansering av Felles datakatalog. Det er ganske ulike preferanser, og derfor ikke entydig hvilken modell som skiller seg ut. Litt tabloid, kan vi beskrive preferansene ut fra følgende posisjoner: De prinsipielle som mener at dette må finansieres av fellesskapet og ikke Skate. De anbefaler en av de generelle modellene, som satsningsforslag, omfordeling innenfor departement/virksomhet eller å håpe på støtte gjennom Medfinansieringsordningen. De solidariske som er villig til å bidra dersom alle andre bidrar. De har ikke nødvendigvis noe bedre økonomi eller handlingsrom enn andre, men velger å prioritere. Dersom ikke alle bidrar, kan det endre innstillingen også til denne gruppen. De positive, med slunkne budsjetter som gjerne vil bidra, men ikke ser at de har økonomisk handlingsrom. For denne gruppen kan det være lettere å bidra med personellressurser. De med store, eksisterende porteføljer som har mer enn nok oppgaver innenfor eget ansvarsområde, som ikke ser at de har anledning til å bidra også her. Den største prinsipielle uenigheten i Arbeidsutvalget går på hvorvidt det er riktig at Datakatalogen som hele offentlig sektor vil dra nytte av skal finansieres av kun Skate-virksomhetene eller om dette er et nasjonalt prosjekt som burde finansieres på linje med etablerte nasjonale felleskomponenter. Som vi har beskrevet i kapittel 4, har Digital agenda ikke avklart finansiering av nye fellesløsninger. Finansiering på nasjonalt nivå består da av finansiering gjennom satsningsforslag eller Medfinansieringsordningen. Skate kan ikke påvirke vurderingene i disse prosessene. BR har søkt om midler i Medfinansieringsordningen, og kan også velge å søke om midler gjennom satsningsforslag for Ulempen med satsningsforslag er at det vil forsinke prosjektet i stor grad, i tillegg til at det er langt fra sikkert at man får gjennomslag for forslaget. BR kan også velge å omfordele innenfor egen budsjettramme, eller å anmode NFD om omfordeling innenfor departements ramme. Dette kan heller ikke Skate påvirke eller beslutte. 25

26 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning Den eneste muligheten Skate har i praksis til å understøtte planlagt oppstart av prosjektet er ved å bidra med egne midler og ressurser gjennom samfinansiering. Fordelen med samfinansiering er: Kommer raskt i gang Sikrer finansiering på det tiltaket Skate har prioritert høyest Ulempen med samfinansiering: Kan oppfattes som prinsipielt «feil» at kun Skate-virksomhetene skal finansiere noe alle offentlige virksomheter kan dra nytte av Kan oppleves som negativt å delta i Skate, dersom det er en klar forventing om å bidra økonomisk eller med ressurser Ressursestimatet for prosjektet er 8.75 personer over 16 måneder, alternativt 19 millioner kr. for å kunne anskaffe konsulentbistand. BR har søkt om midler gjennom Medfinansieringsordningen. Dersom dette innvilges, vil man fortsatt ha behov for restbeløpet på 50%. Det betyr at Skate kan diskutere alternative finansieringsmodeller for Datakatalogen, selv om beløpet ikke er endelig avklart. Arbeidsutvalget mener at ideelt burde denne type nasjonale løsninger sikres finansiering nasjonalt. I praksis er det få muligheter for å få slik støtte på kort sikt. I realiteten har Skate to valg; 1) oppfordre BR til å finne finansiering gjennom ordinære finansieringsmodeller eller 2) å bidra gjennom samfinansiering. I førstnevnte tilfelle vil det være opptil BR om man omprioriterer innenfor egen ramme, oppfordrer NFD til å omprioritere innenfor sin ramme eller legge inn et satsningsforslag. BR har allerede søkt om midler gjennom Medfinansieringsordningen. Forutsatt at Skate ønsker å bidra til snarlig oppstart av arbeidet med Datakatalogen, så er det samfinansiering som er det eneste reelle valget. Arbeidsutvalget har vurdert alternative fordelingsnøkler. Ideelt sett burde fordeling etter nytte vært en egnet modell. Arbeidsutvalget har imidlertid ikke funnet en rettferdig eller objektiv måte å beregne nytteverdi på. Samfinansiering basert på flat modell eller basert på IT-budsjett kan være aktuelt. Siden deltakerne i Arbeidsutvalget står såpass langt fra hverandre, er den mest realistiske løsningen samfinansiering gjennom frivillig bidrag (ressurser og økonomi). Forutsatt at Skate ønsker å bidra til snarlig oppstart av arbeidet med Datakatalogen, anbefaler Arbeidsutvalget følgende: 26

27 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Anbefaling: Samfinansiering frivilling bidrag Skate-virksomhetene bidrar med ressurser eller midler etter evne og vilje. Dersom bidragene ikke dekker behovet, må prosjektet replanlegges ut fra tilgjengelig ramme. Vi har ikke fått avklart hvem og hvor mange som ev. vil ta dissens fra denne anbefalingen. 27

28 Notat Finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning 7 Vedlegg eksempler på samfinansiering 7.1 Helsesektoren Finansiering av den nasjonale e-helseporteføljen Den nasjonale e-helseporteføljen for 2016 har et budsjett på omtrent MNOK. Finanseringen av tiltakene i porteføljen gjøres ved hjelp av fire modeller: 1. Tiltaket er fullfinansiert av tiltakseier (dvs. ansvarlig virksomhet). 2. Tiltaket er knyttet til helsenorge-plattformen og finansieres ved modell for samfinansiering som er utviklet for helsenorge 3. Tiltaket er finansiert med midler fra takstforhandlingene mellom HOD og Legeforeningen 4. Tiltaket er finansiert ved årlig «pott» fra de regionale helseforetakene (via Nasjonal IKT) samt fra Norsk Helsenett Modell 1 innebærer ikke samfinansiering mellom aktørene i sektoren ettersom tiltakene i denne kategorien fullfinansieres av den ansvarlige virksomheten. Modell 2 er beskrevet senere i notatet (se Helsenorge.no og samfinansiering i sektoren). Modell 3 innebærer finansiering av 25 MNOK i 2016 og disse midlene forvaltes i prosjektet «EPJ-løftet». Summen inkluderer overføring av omtrent 8 MNOK fra Modell 4 innebærer finansiering av 51,2 MNOK fra Nasjonal IKT (de regionale helseforetakene) og 25 MNOK fra Norsk Helsenett. Disse midlene er fordelt på tiltak som helse- og omsorgssektoren (via Prioriteringsutvalget, NUIT) har prioritert særlig høyt for 2016 og de fordeler seg slik: Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS) 2016: 30 MNOK Program felles infrastruktur (FIA): 40 MNOK Program kodeverk og terminologi (PKT): 6,2 MNOK Størrelsesorden på samfinansiering i modell 3 og 4 avklares årlig. Helsenorge.no og samfinansiering i sektoren Forutsetninger for prisingen av tjenestene er basert på følgende: Årlig basisramme finansieres fra HOD til dekning av driftskostnader hos Norsk Helsenett og til finansiering av ledelse og administrasjon i avd. Digitale innbyggertjenester i Helsedirektoratet. All tjenesteutvikling og forvaltning på Helsenorge.no er i hovedsak basert på en samfinansiering av sektoren. De tjenester som blir samfinansiert er: o Applikasjonsforvaltning og serviceleveranser o Tjenesteutvikling (prosjekter) 28

29 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger Prising av tjenesteutviklingen (prosjekt) er basert på en estimeringsmodell. Denne estimeringsmodellen er etablert på standarder innen IKT bransjen og evalueres årlig basert på erfaringstall. Utvikling av en enkelt tjeneste blir finansiert via de tjenesteeiere som ønsker tjenesten. Hittil har dette vært RHF ved Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Nasjonal IKT, Mine Pasientreiser ANS, Helsedirektoratet eller Direktoratet for e-helse. For Primærhelsetjenesten er det foreløpig kjørt et forprosjekt (konseptfase) som er finansiert av tre kommuner. Prising av tjenesteutvikling (prosjekter) er regulert via et avtaleverk basert på SSA-S. Applikasjonsforvaltning av de tjenester som er utviklet blir regulert via tjenesteavtaler basert SSA-V. Prisingen av disse tjenestene vil bli priset utfra en modell som er under etablering. Foreløpig har prisingen vært basert på et estimat for forventet kostnad for applikasjonsforvaltning på de tjenester som er satt i produksjon. Fordelingen av kostnadene mellom de enkelte tjenesteeiere har vært basert på investert beløp i utvikling og bruk av tjenestene. RHF ene har fordelt kostnadene mellom de enkelte RHF basert på fordelingsnøkler etablert i DIS prosjektet. Modellen for prising av tjeneste vil bli evaluert årlig. Det er utfordrende å finne gode modeller for prising av forvaltning og fordelingsnøkler som oppleves som «rettferdige». Kostnadsfordeling gjennomføres via fakturering av den enkelte aktør. Hittil har det vært RHF ved Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Nasjonal IKT, Mine Pasientreiser ANS, Helsedirektoratet, kommunene Oslo, Bergen og Øvre Romerike og Direktoratet for e-helse. Helse- og omsorgsdepartementet gir i tillegg finansiering til enkelte prosjekter på helsenorge.no for implementering av særskilte satsinger, for eksempel digitale løsninger mot fastlegene og innføring av fritt behandlingsvalg. For utvikling av infrastruktur og tekniske plattformkomponenter til gjenbruk også for virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten, er det en intensjon om samfinansiering på tvers av de virksomhetene som vil realisere gevinster på bakgrunn av investeringen. Dette må avtales gjennom prioriteringsprosesser i Prioriteringsutvalget (NUIT). 7.2 Norge digitalt Norge digitalt-samarbeidet er en samlet nasjonal organisering for å dele offentlige geodata. Tematiske geodata er gjennom lov og forskrift, gratis tilgjengelig. Det tas betaling for detaljerte basis geodata, ortofoto og tilgang til matrikkelen hvis ikke lov og forskrifter beskriver noe annet. Det er pr , 612 parter i Norge digitalt fordelt på 43 nasjonale parter, 18 fylkeskommuner, 428 kommuner og 123 energiverk. I geodataloven er det beskrevet at følgende virksomheter skal delta i «den geografiske infrastrukturen» - dvs at de er omfattet av lov og forskrift: Statlige, kommunale og fylkeskommunale organ Andre forvaltningsorgan og offentlige rådgivende organ 29