HØRING PÅ KLIMAPLAN FOR HORDALAND

Transkript

1 HØRING PÅ KLIMAPLAN FOR HORDALAND Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Målfrid Eide Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune stiller seg bak høringsutkastet «Klimaplan for Hordaland , Regional klima- og energiplan». Kommentarer og innspill til mål- og strategidelen av planen: Askøy kommune ønsker at det etableres et regionalt kompetanseorgan som kommunen kan benytte seg av i forbindelse med vurderinger for nærvarmeanlegg. Askøy kommune ønsker at det skal være muligheter for å søke om midler til utbygging av ladepunkt for elbil i kommunen. Askøy kommune ønsker at hurtigbåt mellom Kleppestø og Bergen skal være et miljøvennlig og effektivt tilbud i kollektivtransporten. SAMMENDRAG «Klimaplan for Hordaland » er rullering av den første Klimaplan for Hordaland som ble vedtatt i Planen har særlig tatt for seg to tema; energi og tilpasning til klimaendringer. Alle kapitlene i planen er likevel gjennomgått og justert, og det er nye målformuleringer på flere tema. Forslag til visjon for planen er «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet». Planutkastet har formulert tre hovedmål: 1. Mål for klimagassutslipp: Utslipp av klimagasser i Hordaland skal reduseres med 22 % innen 2020 i forhold til 1991 og 40 % innen 2030 i forhold til 1991.

2 2. Mål for energi: Energibruken i Hordaland skal effektiviseres med 20 % innen 2020 og 30 % innen 2030 i forhold til Energibehovet til alle formål skal i størst mulig grad dekkes av fornybare energikilder uten tap av naturmangfold. 3. Mål for tilpassing til klimaendringer: Tilpassing til klimaendringer skal baseres på førevar-prinsippet, stadig mer presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale forhold. Avgjøres av: Formannskapet Behandles i følgende utvalg: Formannskapet Videre saksgang: Høringsuttalelsen meldes UOL og UTM, og oversendes Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga. Saksopplysninger: Fylkesutvalget vedtok 20. januar 2014 å sende utkast til klimaplan for Hordaland på høring. Planen har status som regional plan i medhold av Plan og bygningsloven 8-1. Høringsfristen er 23. april Forslag til ny klimaplan bygger i stor grad på den gjeldende plan. Kapitlene er gjennomgått og justert, og det er nye målformuleringer på flere tema. Hovedvekt er lagt på energitemaet og tema om tilpasning til klimaendringer. Fylkeskommunen ber særlig om kommentarer og innspill på mål og strategidelen av planen, inkludert forslag til nye felles tiltak. En fullstendig oversikt over alle mål, strategier og retningslinjer i planen ligger vedlagt denne saken. Hele høringsutkastet til Klimaplan for Hordaland (64 sider) finner en på Hordaland fylkeskommune sine internettsider «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet» er visjonen for Klimaplan for Hordaland Planutkastet har formulert tre hovedmål med tilhørende strategier og retningslinjer: 1. Mål for klimagassutslipp: Utslipp av klimagasser i Hordaland skal reduseres med 22 % innen 2020 i forhold til 1991 og 40 % innen 2030 i forhold til Mål for energi: Energibruken i Hordaland skal effektiviseres med 20 % innen 2020 og 30 % innen 2030 i forhold til Energibehovet til alle formål skal i størst mulig grad dekkes av fornybare energikilder uten tap av naturmangfold. 3. Mål for tilpassing til klimaendringer: Tilpassing til klimaendringer skal baseres på føre-var-prinsippet, stadig mer presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale forhold. Alle målene i høringsutkastet er aktuelle for Askøy kommune, men ikke alle strategiene er direkte relevante for kommunen. Planens hovedtema, mål og strategier i forhold til relevansen mot Askøy vil bli forsøkt omtalt på best mulig måte.

3 Kommunene sin rolle: Kommunen er en stor tjenesteprodusent, eier av bygg, anlegg og infrastruktur og har ansvar for vann, avløp og avfall. Kommunen er planmyndighet og gir føringer for lokalisering, utforming og utbygging av boliger, arbeidsplasser, friluftslivsareal og lokalt vegnett, inklusiv gangveger og sykkelveger. Kommunen er lokal myndighet på forurensning og beredskap. Kommunenes Sentralforbund (KS) har pekt på at kommunesektoren i Norge kan medvirke til reduserte klimagassutslipp i sektorer som arealbruk og transport, boliger og avfall. Kommunene står nærmest og møter innbyggerne i hverdagens mange sammenhenger. Klimautfordringene FNs klimapanel kom med første del av sin femte rapport i Siden 2007 har klimamodellene blitt bedre. Det er % sikkert at menneskene er årsak til over halvparten av temperaturøkningen siden Norge er spesielt utsatt for mer nedbør. Havet vil få økologiske endringer som følge av temperaturøkning og forsuring. Havnivåstigning, tørke og økt temperatur vil få større konsekvenser i andre deler av verden, men vi vil også merke det i Norge. Energiproduksjon Energiproduksjon er den største utslippssektoren i Norge og står for en fjerdedel av de nasjonale utslippene. Olje- og gassektoren er viktig for sysselsetting og verdiskaping i Hordaland. Fylket er også landets største produsent av fornybar energi. Produksjon av fornybar energi er sentral for å fase ut fossil energi og redusere klimagassutslippene. Energiproduksjonen i Hordaland er dermed både en kilde til, og en del av løsningen på klimautfordringene. For at den store og økende produksjonen av fornybar energi i fylket skal benyttes til beste for klimaet, må distribusjonsnettet for kraft i og ut av regionen oppgraderes de kommende årene. Mål for energiproduksjon og distribusjon: Hordaland skal produsere og distribuere energi for å øke andelen og mangfoldet av fornybar energi. Den beste energien er den som ikke blir brukt. Energieffektivisering er klima- og miljøvennlig og lite konfliktfylt i forhold til naturmangfold. Det er det tiltaket som kan gi raskest og størst reduksjon i klimagassutslipp og som ofte er økonomisk lønnsomt. Det kan frigjøre fornybar energi (f.eks. vannkraft) i sektorer med store utslipp, som transportsektoren og petroleumssektoren. Strategier for Energi: Strategi A: Energieffektivisering skal være førstevalget. Strategi B: Være en foregangsregion i produksjon av fornybar energi Strategi C: Utvikle pålitelig distribusjonsnett for energi. For Askøy vil disse punktene under strategiene være relevante: «1. Energieffektivisering i bygninger (stasjonære formål), i næringsliv (prosessformål) og i transport (mobile formål)». «7. Bygge ut nær- og fjernvarmenett med grunnlast fra tilgjengelige fornybare energikilder, avfall eller spillvarme for å sanere oljefyringsanlegg og øke bruk av vannbåren varme. Ulike fossilfrie energikilder bør testes ut som spisslast og reservekapasitet». «13. Komplett infrastruktur for elektrifisering av transport skal bygges ut i hele fylket innen 2020». Bygninger

4 I Norge står bygninger for 40 % av samlet energibruk og halvparten av elektrisitetsbruken. 70 % av oppvarmingen skjer med direkte bruk av elektrisitet. Det er et mål å redusere oppvarmingsbehovet og erstatte direkte elektrisk og fossil oppvarming med varme fra nye fornybare energikilder. 80 % av bygningsmassen i 2050 er allerede bygget. Det største potensialet for reduksjon er i eksisterende bygningsmasse. Byggsektoren sine utslipp av klimagasser kommer fra materialer, byggeprosessen, drift og eventuell riving. Mål for bygninger: Energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduseres med 20 % innen 2020 i forhold til energibruken i 2007, og 25 % i Utslipp av klimagasser fra byggsektoren i Hordaland skal reduseres ved konvertering til alternative fornybare energikilder og klima- og miljøvennlig materialbruk. Bygninger krever store investeringer og har lang levetid, minst år. Den største utfordringen er å gjøre eksisterende bygningsmasse mer klimavennlig. Byggteknisk forskrift (TEK 10) har blitt strengere i forhold til krav til energibruk i nybygg, og det varsles at TEK 15 kommer til å stille enda strengere krav. Flere livssyklusanalyser viser at energibruken er størst i driftsfasen. CO2 -utslipp fra private boliger gikk ned med 60% fra 1991 til Nedgangen skyldes stort sett at bruk av fyringsoljer har gått ned. Produksjon av byggevarer står for 7% av de nasjonale utslippene. Bygningsmaterialer har store forskjeller i utslipp fra produksjon og evne til å lagre CO2. Produksjon av byggevarer som betong og stål gir store utslipp. Tre blir regnet som klimanøytralt, binder karbon over lang tid og er positivt for klimaregnskapet. Behovet for nye boliger henger sammen med utviklingen i folketall og familiemønster. Flere små husstander påvirker etterspørselen etter flere og mindre boliger. Strategier for klimavennlige bygninger i Hordaland: Strategi A: Mer effektiv energibruk Strategi B: Energikonvertering Strategi C: Mer miljøvennlig materialbruk Strategi D: Økt kompetanse og rådgiving For Askøy vil disse punktene under strategiene være relevante: «1. Bygge og rehabilitere til energismarte og miljøvennlige bygg». «3. Avvikle oljefyr og etablere alternative fornybare energikilder». «6. Bruke mer og utvikle miljø- og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lave klimautslipp». Arealbruk og transport Halvparten av klimagassutslippene i Hordaland kommer fra transport, når olje- og gassvirksomheten ikke er regnet med. Fylket står fremfor en vekst i folketallet på innbyggere mot 2040, med tilhørende kraftig trafikkvekst. Trafikkveksten skal tas kollektivt og gjennom sykkel og gange. For å nå målet om 30 % reduksjon av klimagassutslippene innen 2030, må i tillegg en stor del av kjøretøyene over på fornybart drivstoff. Utbyggingsmønsteret er førende for transportbehovet. Langsiktig arbeid for å redusere transportbehovet internt i ulike sentrum og mellom sentra i fylket er nødvendig for å redusere trafikkveksten. Mer konsentrert utbygging i små og store sentra kan redusere transportbehovet. Nybygging bør skje gjennom fortetting fremfor å bygge ned areal som har funksjon som CO2-lager og har verdi for matproduksjon, naturmangfold eller rekreasjon.

5 I Bergensområdet har det vært en kraftig økning i kollektivreiser de siste to år; 12,4% i 2011 og 6,1% i Kollektivandelen er størst på reiser til Bergen sentrum, og bybanen samt omlegging av kollektiv-rutenettet er årsak til økningen av kollektivreiser. Bergen kommune og Bergensprogrammet har mål om sykkelandel på 10% av reisende. Tallet på parkeringsplasser per 100 arbeidsplass er i Bergen sentrun på 29% mens Oslo har 9% (2009) Kommunene har ansvar for parkeringspolitikken. Mål for arealbruk Hordaland skal ha et bærekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortere og mer miljøvennlige reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Mål for transport Klimagassutslipp fra vegtrafikk i Hordaland skal reduseres med 20 % innen Samlet klimagassutslipp fra mobile kilder i fylket skal i 2030 være 30 % lavere enn i Strategier for areal og transport Strategi A: Klimavennlig utbyggingsmønster Strategi B: Mer gange, sykkel og kollektivtransport Strategi C: Avgrense biltrafikken Strategi D: Overgang til transportmidler med lavere eller null utslipp For Askøy vil disse punktene under strategiene være relevante: «1. Senter- og knutepunktstrukturen skal bygge opp om et mer konsentrert utbyggingsmønster». «3. Samordnet areal- og transportplanlegging lokalt og regionalt». «4. Delen av reiser med kollektivtrafikk i Bergensområdet skal være 18% av alle reiser i 2030». «5. Delen av reiser til fots i Bergensområdet skal være 21% av alle reiser i I resten av fylket skal det økes betydelig». «6. Delen av reiser med sykkel i Bergensområdet skal være 10% av alle reiser i I resten av fylket skal det økes betydelig». «7. Legge til rette for sykler inklusiv el-sykler». «8. Innføring av differensierte bompenger i og omkring Bergen i forhold til: *rushtid, *miljøutslipp, *tall på passasjerer i bilen». «10. Etablere innfartsparkering ved større kollektive trafikknutepunkt utenfor sentrale deler av Bergen». «11. Reiser utført som bilpassasjer skal øke og utgjøre 10% av alle reiser i Bergensområdet innen 2030». «12. Stimulere til økt samkjøring i hele fylket». «13. Stimulere til bildeling». «14. Minst 20% av alle lette kjøretøy skal gå på ikke-fossile drivstoff innen 2020, og 40% i 2030». «16. Parkeringsanlegg ved alle boligområder og næringsbygg skal ha normallading for elbiler». «17. Nye driftskjøretøy for offentlig bruk skal primært være nullutslippskjøretøy og sekundært være hybridkjøretøy, med mindre det ikke er laget slike kjøretøy som kan dekke behovet». «18. Ved framtidige anbud på kollektivtrafikk, ferger og hurtigbåt i Hordaland skal fylkeskommunen kreve bruk av fornybar energi der det er mulig. Næring og teknologi Næringslivet spiller en sentral rolle i å få til nødvendige reduksjoner i klimagassutslipp og omlegging til en bærekraftig utvikling. I samarbeid med FoU-miljøene kan næringslivet utvikle nye løsninger, ny teknologi og fremtidsrettede bransjer med lave utslipp.

6 Næringslivet kan bidra gjennom miljøstyring i egen virksomhet og en bærekraftig utnytting av ressursene. Mål for næring Næringslivet i Hordaland skal ha lavest mulige utslipp av klimagasser og lavest mulig energibruk per produsert enhet. Forsking og innovasjon skal bidra til bærekraftige løsninger på klimautfordringene. Strategier for næring Strategi A: Klimafokus i Regional næringsplan for Hordaland Strategi B: Miljøsertifisering og miljøstyring Strategi C: Bærekraftig bruk av ressursene For Askøy vil disse punktene under strategiene være relevante: «1. Mer entreprenørskap og innovasjon». «2. Flere med relevant kompetanse». «3. Velfungerende regioner og attraktive sentre». «4. Næringsorganisasjonene skal medvirke til at medlemmene blir miljøsertifiserte». «5. Miljøsertifisering av alle offentlige virksomheter innen 2020». «6. Aktivt fremme klima- og miljøhensyn gjennom offentlige innkjøp». «8. Minimere restavfall og øke kildesortering og gjenbruk». «10. Utnytte lokale naturgitte fortrinn og forhold». Tilpasning til klimaendringer Selv om det globalt blir enighet om kraftige kutt i utslipp av klimagasser, vil klimaet på jorden endre seg på grunn av utslippene som alt er i atmosfæren. Høyere temperatur og mer nedbør vil gi mer avrenning, flom, skred og tørke, også på nye steder. Samfunnet må tilpasse seg et nytt klima. Hordaland har store variasjoner i temperatur-, vind-, regn- og snøforhold. En oppvarming på 2 C vil føre til at havet på Vestlandet kan stige med opp til 0,80 m frem til år Nivå for stormflo kan stige opp mot 2,40 m i de mest utsatte kommunene. Siden 1983 har nedbøren i fylket økt med 21 % og det har blitt 42 flere nedbørsdager i året. Klimamodellene viser mer intens og økt nedbørsmengde. Det er ventet flere steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred, også i områder som ikke tidligere har vært utsatt. Skredfaren øker mest på kysten. Klimaendringene vil få globale konsekvenser vi ikke kjenner i dag. Tallet på klimaflykninger vil øke. Endrede forhold for matproduksjon vil kunne gi eksportforbud i land som i dag er store eksportører til verdensmarkedet. Det vil gi stor mat-utrygghet lokalt, nasjonalt og globalt. Endring i klima vil gjøre naturmangfoldet mer sårbart. Økt CO2-opptak i havet gir havforsuring, som særlig påvirker organismer med kalkskall. Flere av disse dyrene er viktig i næringskjeden. Havforsuringen er ventet å akselerere og skjer nå ti ganger raskere enn noen gang tidligere de siste 55 millioner år. Små endringer i havtemperatur er kritisk for gyting og konsekvensene kan bli store for fiskerinæringen. For havbruk vil ekstremvær sette høyere krav til utforming av oppdrettsanleggene. Konsekvensene for havbruk dreier seg videre om hvilke arter som trives når havtemperaturen stiger, og sammensetningen i fôret må tilpasses endring i tilgang på råvarer til fôr. Varmere vann gir økt og mer aggressiv vekst av bakterier, parasitter og økt stressnivå på fisk som kan gi redusert motstandskraft hos fisk ved sykdom. Sørlige arter som piggvar, hav-abbor, kamskjell og østers kan bli viktigere i Hordaland.

7 Varmere og fuktigere klima kan innebære nye og flere allergier og sykdommer som følge av nye plantearter, lengre vekstsesong og pollensesong som øker eksponeringstiden. Inneklima kan bli verre med oppblomstring av mugg i tette hus. Infeksjonssykdommer som følge av flått øker og brer seg til nye områder med høyere middeltemperatur og hjortedyrbestand. Vi kan bli utsatt for flere bakterier og parasitter som salmonella, Cryptosporidium, campylobacter, kolera og vibrio. Sørlige sykdomsoverførende arter som asiatisk tigermygg kan bli utbredt her. For lokalsamfunn vil flere flommer og skred øke skader på bygninger, innbo og infrastruktur. Investeringer med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til klimaendringer. Det vil bli konsekvenser for bygg og håndtering av overvann. Bedre håndtering av overvann kan forebygge og redusere skader. Rett skjøtsel av landbruksareal vil bidra til forebygging av skade i andre sektorer. Skog kan i fareområder for skred forebygge skade. Høyere temperatur, lenger vekstsesong, mer nedbør og økt CO2-innhold i luften kan gi større avlinger i våre områder, men også nye sykdommer og skadedyr for planter og husdyr. Økt nedbør kan gi innhøstingsproblem, avlingsskade og økt jorderosjon. Føre-var-prinsippet er sentralt i norsk planlegging og miljøvern. Etter plan- og bygningsloven skal planlegging fremme samfunnstrygghet ved å forebygge risiko for tap av liv, så vel som skade på helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Mål for tilpasning til endret klima: Tilpasning til klimaendringene skal baseres på føre-vâr-prinsippet, stadig mer presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale forhold. Strategier for tilpasning til klimaendringer Strategi A: Helhetlig og langsiktig samfunnsplanlegging Strategi B: Kunnskapsutvikling Strategi C: Bedre håndtering av overvann Strategi D: Samarbeid om tilpasning til endret klima For Askøy vil disse punktene under strategiene være relevante: «1. Tilpasning til endret klima skal inngå i relevante regionale planer og i alle kommuneplaner». «3. Bruke ny kunnskap som grunnlag for bedre planer, prosjekt og utbygging i fylket». «4. Bruke ny kunnskap som grunnlag for tiltak mot flom og skred og for bedre arrondering av infrastruktur som veger, bane, strøm- og telenett». «5. Nye utbyggingsområder skal i størst mulig grad ha en naturlig håndtering av overvann. Eksisterende naturareal skal benyttes til infiltrering». «6. Håndtering av overvann bør skje lokalt og desentralisert». «7. Metoder for å håndtere overvann i landbruket skal utvikles». «8. Samarbeide om å utvikle felles planer og beste praksis for tilpasning til endret klima». Fylkeskommunen har i tillegg utarbeidet retningslinjer for tilpasning til klimaendringer. Disse retningslinjene går ut på at klimaendringer må være tema ved planlegging og utbygging. Vurdering: Klimautfordringene

8 Kapitlet om klimautfordringene tar for seg status for klimagassutslipp og energi nasjonalt or regionalt, og kommenteres ikke nærmere her. Energiproduksjon I forhold til punkt 1 under «Energiproduksjon» (Energieffektivisering i bygninger etc). vil energieffektivisering av bygninger på Askøy eksempelvis kunne frigjøre energi til lading av flere el-biler, dermed vil CO2 utslippene fra drivstoff bli redusert. Relartert til punkt 7 under «Energiproduksjon» (Bygge ut nær- og fjernvarmenett) er det potensiale for nærvarmeanlegg i Myrane-området og ved utbygging av Kleppestø og Byneset. Utredning og utbygging av nærvarmenett vil kunne gi store besparelser på energibruk. En kommentar fra til dette punktet er at kommunene ønsker hjelp til å få tilgang til mer informasjon om potensialet og mulighetene for nærvarmeanlegg tidlig i beslutningsprosesser. Teknisk sektor i kommunene er ofte svært presset i forhold til ressurser, og mangel på nevnte kunnskap vil ofte føre til at mulige nærvarmeanlegg ikke blir bygget fordi kommunen ikke har ressurser eller økonomi til å undersøke dette nærmere. Dette vil igjen føre til økt energibruk og høyere energikostnader på sikt. Kommunen uttrykker derfor et ønske om assistanse i forbindelse med en tidlig fase i forhold til vurderinger for nærvarmeanlegg, eksempelvis i form av et regionalt kompetanseorgan. Infrastrukturen for el-biler trengs å bygges ut på Askøy jamfør punkt 13 under «Energiproduksjon». Den store økningen av el-bilsalget viser ingen tegn til nedgang, det er mer sannsynlig at det blir en stor økning av el-biler på Askøy de neste årene. Askøy kommune ønsker at det skal være muligheter for å søke om midler til utbygging av ladepunkt for elbil i kommunen. Punktene som gjelder produksjon og lagring av fornybar energi er stort sett ikke direkte relevante for Askøy, men er svært relevant for andre deler av Hordaland. Punktene for å utvikle pålitelig distribusjonsnett for energi blir i den grad de er relevante for Askøy allerede tatt hensyn til, ved at alle nye kraftnett i boligområder blir kablet i følge Askøy Energi AS, og det er krav om at man skal ta hensyn til «grønne interesser» ved utbygging av kraftnettet. Angående kapasitet og at effekttoppene i strømnettet må kunne dempes på etterspørselssiden (punkt 9), så finnes det et nasjonalt krav om automatisk strømmåler i 80 % av alle bygg i løpet av 2018, som åpner for at nettselskap etter avtale kan kutte levering til enkeltlaster som varmtvannsberederen eller elbilen når forbruket er for høyt. Bygninger I forhold til punkt 1 under «Bygninger» (Bygge og rehabilitere til energismarte og miljøvennlige bygg) er det foreløpig ikke bygget passivhus på Askøy, men kommunen står foran en utbygging på Kleppestø og på Byneset, hvor man ønsker å legge til rette for at det kan bygges energismarte bygg sett i forhold til hele livsløpet. Punkt 3 under «Bygninger» omtaler avvikling av oljefyr og etablering av alternative fornybare energikilder. Askøy kommune deltar nå i prosjekt oljefri.no for å hjelpe grunneiere som har nedgravd oljetank til å få kvalitetssikret informasjon om fjerning av oljetank og eventuell overgang til fornybare energikilder. Ved rehabilitering av Rådhuset, ble den gamle oljetanken fjernet. Dermed har kommunen ingen offentlige bygg med oljefyr. Ved utbygging av Kleppestø og Byneset vil det være aktuelt med varmepumpe i sjø for energisparing og tilførsel av fornybar energi. Bruk av mer klimavennlige materialer og tekniske løsninger, punkt 6 under «Bygninger» er aktuelt for Askøy. Kommunens administrasjon har foreslått mer bruk av tre i forbindelse med utbyggingen på Kleppestø. Dette vil i så fall være i tråd med mål og strategi i Klimaplan for Hordaland. I planarbeidet er det beskrevet utbygging med tre som hovedmateriale for byggene, noe som er langt mer klimavennlig enn de fleste andre alternativer.

9 En del av de andre strategiene går mer direkte på fylkeskommunens satsing på egne bygg og prosjekt samt at fylkeskommunen skal utvikle kompetansemiljøer og arbeide med erfaringsutveksling til nytte for alle kommunene i Hordaland. Strategi 4, Bruk av mer bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegg, vil kunne få relevans på Askøy dersom det bygges ut nærvarmeanlegg og dersom rammebetingelsene for bioenergi vil gjøre dette lønnsomt. Arealbruk og transport Punkt 1 under «Arealbruk og transport» (senter- og knutepunktstruktur) er særlig aktuelt for utbyggingen på Kleppestø, men også for de andre senterområdene på Askøy. Punkt 3 under «Arealbruk og transport» (samordnet areal- og transportplanlegging) er aktuelt for all planlegging på Askøy. Punktene 4, 5, 6 og 7 under «Arealbruk og transport» (andel kollektivreiser, reiser til fots, med sykkel og tilrettelegging for sykler) krever en målrettet planlegging for å få gode løsninger for fremtiden. Askøy har lenge hatt en høy kollektivandel, delvis på grunn av høy bomavgift på Askøybroen når den ble bygget. Kollektivandelen har sunket etter dette, men fortsatt er den forholdsvis høy fra Askøy og inn til Bergen. Mange parkerer i dag på Kleppestø-kaien og kjører båt eller buss derfra, også noen fra Sotra gjør dette. Ved fortetting av boligområder vil andelen reisende på sykkel og til fots øke. Utbygging av veinettet gjennom «Askøypakken» vil forbedre forholdene for gående og syklende, samt at kollektivknutepunktet på Kleppestø skal forsterkes og oppgraderes. Formannskapet gjorde i møte følgende vedtak: «Forslag til prioriterte strekninger i strategisk plan for sammenhengende sykkelvegnett på Kleppestø og i nærområdet, datert september 2011 (utarbeidet av Statens vegvesen), skal innarbeides ved rullering av neste kommuneplanens arealdel. Planen bør også legges til grunn ved behandling av reguleringsplaner og kommunedelplaner.» Det er viktig med økt fokus på sykkeltraseer, for å kunne legge til rette for syklende. Med de nye elektriske syklene som har kommet, er ikke kupert landskap noe hinder for sykling for alle aldersgrupper, men det krever trygge sykkeltraseer. Høy sykkelandel i andre land viser et stort potensiale for sykling også som et folkehelsetiltak. I forhold til innføring av differensiert bompenger, punkt 8 under «Arealbruk og transport» har Askøy kommune nylig fått godkjent innføring av bompenger for utbedring av vegstrekninger på Askøy, deriblant bedring av forholdene for gående og syklende. Det har i den forbindelse ikke vært snakk om differensierte bompenger. Dette vil trolig bli mer aktuelt for Bergen. Etablering av innfartsparkering ved større kollektive trafikknutepunkt, jamfør punkt 9 under «Arealbruk og transport» har kommunen hatt fokus på, med Kleppestø-kaien som den viktigste innfartsparkeringen. Dette vil også bli tema i videre planlegging. Punkt 14 under «Arealbruk og transport» har mål om at minst 20% av alle lette kjøretøy skal gå på ikke-fossile drivstoff innen 2020, og 40% i Salget av elbiler på Askøy har økt fra 46 elbiler i 2012 til 240 elbiler i februar Med videre økning i elbilsalget, er målet innenfor rekkevidde for Askøy. I forhold til punkt 16 under «Arealbruk og transport»(parkeringsanlegg ved alle boligområder og næringsbygg skal ha normallading for elbiler) så bør dette innføres som bestemmelse i alle nye reguleringsplaner på Askøy. For eldre parkeringsanlegg er det mulig at borettslag o.l. selv tar initiativ til å bygge ut lademuligheter, eventuelt må det innføres sentrale bestemmelser eller økonomiske fordeler for en slik utbygging. Strategimålet om at nye driftskjøretøy for offentlig bruk primært skal være nullutslippskjøretøy og sekundært være hybridkjøretøy, jamfør punkt 17 under «Arealbruk og transport». Askøy kommune bør utarbeide en strategi som kan legge til rette for utbygging av ladepunkt for den kommunale bilparken.

10 I forhold til punkt 18 under «Arealbruk og transport» som gjelder fremtidige anbud på kollektivtrafikk, ferger og hurtigbåt i Hordaland skal fylkeskommunen kreve bruk av fornybar energi der det er mulig. Askøy kommune ønsker at hurtigbåt mellom Kleppestø og Bergen skal være et miljøvennlig og effektivt tilbud i kollektivtransporten. De andre strategi-punktene gjelder å øke andel bilpassasjerer samt å stimulere til økt samkjøring og bildeling, utbygging av nett for hurtigladestasjoner i fylket, fylkets planer for å kreve fornybar energi i kollektivtrafikken der det er mulig, fokus på å etablere landstrømtilkobling for offshore-fartøy og cruiseskip i Bergen sentrum og øke andelen godstransport fra veg til sjø. Persontransport inkludert togtransport er også tema, med mål om å øke persontransporten østover og sørover ut av fylket fra fly til buss og bane. Parkeringsplasser i sentrale deler av Bergen skal reduseres. Fylkeskommunen har satt opp en liste med retningslinjer for regional og kommunal planlegging. Forslag til planer i strid med retningslinjene gir grunnlag for innsigelse fra regional planleggingsmyndighet. Disse retningslinjene gjelder senterstruktur, fortetting, tilknytning til kollektivnett, sammenhengende sykkelveger mellom skole og senterområder samt å ta vare på jordressurser. Retningslinjene kan leses i vedlegg til denne saken. Næring og teknologi Strategipunktene 1, 2, 3 og 4 i forhold til «Næring og teknologi» (mer entreprenørskap og innovasjon, flere med relevant kompetanse, velfungerende regioner og attraktive sentre, samt miljøsertifisering) er punkter som næringslivet og fylkeskommunen i samarbeid med næringslivet må følge opp, og som også vil ha innvirkning på næringslivet på Askøy. Flere bedrifter på Askøy er allerede miljøsertifisert. Utvikling av grønne næringsparker på Askøy kan være aktuelt. Punktene 5, 6 og 8 i forhold til «Næring og teknologi» (miljøsertifisering av alle offentlige virksomheter innen 2020, aktivt fremme klima- og miljøhensyn gjennom offentlige innkjøp og minimere restavfall og øke kildesortering og gjenbruk) er punkter som er aktuelle for kommunen. Hordaland fylkeskommune har i 2014 tilbudt alle kommunene hjelp til å miljøsertifisere rådhuset, og mulighet for forenklet miljø-sertifisering av andre kommunale enheter på sikt ved hjelp av hovedkontor-modellen. Det å utnytte lokale naturgitte fortrinn og forhold, punkt 10 i forhold til «Næring og teknologi» er noe kommunen har gjort opp gjennom historien. Den siste utviklingen i næringslivet på Askøy tar også i bruk fortrinnet Askøy har med å være nær Bergen og med god tilgang til sjø. Tilpasning til klimaendringer Punkt 1 og 3 under «Tilpasning til klimaendringer» (tilpasning til endret klima skal inngå i relevante regionale planer og i alle kommuneplaner, og bruke ny kunnskap som grunnlag for bedre planer, prosjekt og utbygging i fylket) vil være svært aktuelt også for alt planarbeid i Askøy kommune Det å bruke ny kunnskap som grunnlag for tiltak mot flom og skred og for bedre arrondering av infrastruktur som veger, bane, strøm- og telenett, punkt 4 under «Tilpasning til klimaendringer», er et viktig moment både for nasjonal, regional og lokal infrastruktur. Håndtering av overvann er tema i punkt 5, 6 og 7 under «Tilpasning til klimaendringer» (nye utbyggingsområder skal i størst mulig grad ha en naturlig håndtering av overvann, eksisterende naturareal skal benyttes til infiltrering, håndtering av overvann bør skje lokalt og desentralisert og metoder for å håndtere overvann i landbruket skal utvikles). Håndtering av overvann må få et særskilt fokus fremover, ikke bare i planarbeid men også i den enkelte byggesak og i enkle tiltak utført av teknisk på vegne av kommunen. Fylkeskommunen foreslår at kommunen bør lage retningslinjer for overvannshåndtering, jf. Bergen kommune.

11 Punkt 8 under «Tilpasning til klimaendringer» handler om samarbeid om å utvikle felles planer og beste praksis for tilpasning til endret klima. Det er viktig med mer kunnskap, og at kunnskapen når frem til beslutningstakerne. Kommunene må være med å bidra med kunnskap der det er aktuelt, og dele denne kunnskapen, gjerne i regi av overordnede prosjekter. Fylkeskommunen har i tillegg utarbeidet retningslinjer for tilpasning til klimaendringer. Disse retningslinjene går ut på at klimaendringer må være tema ved planlegging og utbygging. «Klimaplan for Hordaland » synes å være et grundig og gjennomarbeidet dokument som viser hvordan kommunene og fylket kan prøve å nå målene i forhold til internasjonal klimapolitikk. Innledningen til planen beskriver følgende: «Klimaplanen er preget av at det ikke har skjedd store endringer i de ytre rammevilkårene for klimaarbeidet, verken nasjonalt eller internasjonalt. Derimot er det klart at klimautfordringene ikke har blitt mindre. Tvert i mot peker FNs klimapanel IPPC på at det er så godt som sikkert at klimaendringene er menneskeskapte, og at vi står fremfor en global oppvarming uten sidestykke i historisk tid og med enorme konsekvenser. Togradersmålet virker optimistisk. Business as usual kan føre til en oppvarming i dette århundret på opp til 6 Celsius. Det haster med effektive tiltak, og vinduet for å snu den negative trenden er kort. Vi har år på oss til å legge om kursen». Dette viser at fylkeskommunen og kommunene faktisk må ta klimatrusselen på alvor, og gjøre tiltak som er innenfor deres handlingsrom. Denne planen er et verktøy for å kunne gjøre dette. Folkehelseperspektiv: Økt andel av gange og sykling i transportsammenheng vil forbedre folkehelsen. Bevaring av matjord vil være et viktig forebyggende tiltak for sviktende avlinger andre steder i verden på grunn av klimaendringer. Økt trygghet er også viktig i et folkehelseperspektiv, både fysisk og psykisk. Som folkehelsearbeidet må arbeidet med energi og klima basere seg på kunnskap, samarbeid på tvers av fag og sektorer, langsiktighet, systematikk og erkjennelsen av at vi må handle i dag for å sikre fremtidens helse og velferd. Utbredelsen av ikke-smittsomme sykdommer er en av våre største folkehelseutfordringer. Når vi vet at kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og allergiske lidelser kan bli utløst eller forverret som følge av uheldig påvirkning fra miljøet, er det klart at arbeidet med energiog klimautfordringer er sentralt i det lokale folkehelsearbeidet. Ett av målene med det lokale folkehelsearbeidet er å bidra til å skape et samfunn som fremmer helse for alle som bor i vår kommune. Da er det viktig at vi har fokus på og oversikt over de faktorer som påvirker den enkeltes helse. Uønsket påvirkning av utfordringer knyttet til miljø, energi og klima vil derfor være viktig å gjøre noe med i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Vedlegg: 1 Høyringsbrev med lenkjer 2 Visjon, mål og strategier - Klimaplan for Hordaland Kleppestø,

12 Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef