Kystverkets brukerkonferanse, Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ålesund 10. april 2014

Transkript

1 Kystverkets brukerkonferanse, Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Ålesund 10. april 2014 Elektronisk farled efarled - Bidrag til effektiv bruk og forvaltning av kystareal Farleden som ressurs, forvaltningsobjekt og konfliktarena Utviklingen av maritim IKT, litt historikk Nye tjenester med efarled Prosjektaktiviteter Oppsummering 1

2 Farleden sett fra 3 synsvinkler/brukere 1. Transportør/Skipsbroa /Navigatør Målsetning: Integrere dynamisk farledsinformasjon som en del av skipsbroa Status: Skipsbroa er i dag i stor grad elektronisk og automatisert, mens farleden i mindre grad er elektronisk og benytter i hovedsak tradisjonelle prinsipper for visuell navigasjonsmerking 2. Kystverket/Trafikksentral /Trafikkleder Målsetning: Integrere skipet som en del av farleden Status: Med dagens AIS-teknologi er skipet "elektronisk", mens farleden i mindre grad er elektronisk 3. Samfunnet/Politikk /Forvalter Målsetning: Integrere farleden som del av dynamisk kystsoneforvaltning for effektiv verdiskaping og bruk av kystareal og reduksjon av konflikter Status: Etatene driver ueffektiv og fragmentert arealforvaltning av mangel på felles målsetninger, samarbeid og kunnskap Påstand: efarled kan tilfredstille behov sett fra alle brukere 2

3 Ship bridge before, now and future! Page WORLD CLASS - through people, technology and dedication.

4 The shore and the fairway Before, now.and the future? Etbl Page WORLD CLASS - through people, technology and dedication.

5 års utvikling av maritim IKT for sikker og effektiv sjøtransport Kystverket Projekt Fargisvisjonen 1993 Nasjonal 2013 EU Fargisnettverket SANNTIDS- DATA OG PROGNOSER PRODUKTER Vannstand Strøm Bølger SJØVARSEL Info Databaser Geografi INFORMASJON BRUKERE Farlige områder Farleder TRAFIKK Havneuro Innseilingsforhold HAVNEANLØP P danmark 2 MODELLER Varsel om innstilling Risiko Regularitet RUTE- TRAFIKK Oljesøl Mann over bord Skip i drift KONSEKVENS- ANALYSE DATABASER BEREDSKAP MELDINGS- TJENESTEN Sjø/miljøsikkerhet Stad bølgevarsel ShipRep BMI ARKMIN Fargis seminar Fargis_Fartøy POSEIDON WATERMAN ARKTRANS IPPA Sea-IT AIS2010 MarNIS efarled FOB HITS Maritim innovasjon DINO MarPot-Nord SENSODRONE efarled2020 Brukerkrav Historiske data Database Best practice Sanntidsdata Sensorer Standarder Arkitektur Forvaltningt Prognoser Modeller Tjenestetilbydere Internetportaler Bredbånd, WMS, GPS, AIS, ENC,e-Maritime Etatsgruppe. Formann: Avdelingsdirektør Svein Ording, Kystdirektoratet Strategi Beslutningsstøtte Menneske-maskin Roller Oppgaver Situasjonsforståelse Miljøsikkerhet i innseilingsleder

6 Begrepet efarled - fra prosjekt til begrep Opprinnelse: Prosjektet efarled - Eletronisk farled fra 2006 MAROFFs programdokument...operasjon og drift av fartøyer inkluderer utvikling av moderne maritime IKT løsninger for integrerte operasjoner; efarled, enavigasjon og emaritim... St.prp. nr. 1 ( )... Havner og infrastruktur for sjøtransport...programmet Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF) har videreført støtte til prosjekter på området efarled, som omfatter trafikkovervåking, sjøsikkerhet og miljøvern... Dagens prosjekt: efarled2020. Definisjon av efarled i forhold til enavigation (IMO), Maritime Spatial Planning (EU) og Integrated Coastal Zone Management (EU) 6

7 Forholdet mellom efarled og enavigation (enav*) e-navigation is a concept to support and improve decision-making through maritime information management. Norway and the Norwegian Coastal Administration have been entrusted by IMO to coordinate the work of developing a proposal for a strategic implementation plan for the global e-navigation concept enav omfatter 1. Navigasjonsinformasjon 2. Fartøysovervåking 3. Kommunikasjon 4. Logistikk 5. Beredskap 6. Systemsikkerhet 7. Menneske-maskin 8. Arbeidsbelastning 9. Brukertilpasning 10. Standardisering 11. Skalerbarhet efarled kan omfatte (sett fra transportbrukeren) 1. Navigasjonsinformasjon, sanntid og prognoser 2. Status for navigasjonshjelpemiddel 3. Seilingsregler 4. Elektronisk farledsmerking 5. Trafikkstyring på trafikksentral 6. Beredskapsoversikt 7. Kommunikasjon, bruk av AIS 8. Risikovurdering 7

8 Nye og forbedrede dynamiske tjenester ombord Regelverk for seilasen Korridormerking: Fortelle skip hvor de skal seile (og ikke hvor de ikke skal seile) Skips- og lastavhengige krav: Tilpasning av rute Tryggeste rute avledet av tilgjengelig informasjon Målinger og prognoser for seilingsforhold Aktivitets- / operasjonsvarsel Hva foregår i farled man må ta hensyn til? Hindervarsel Objekter i farled som kan utgjøre en trussel Isvarsel Både nedisingsfare og isfjell i farled (Nordøstpassasjen) Status for navigasjonshjelpemiddel, eks. fyrlykter som ikke virker Navigasjon uten tilgang til visuelle navigasjonshjelpemiddel Autopilot (jfr. fly) Deling av data mellom fartøy og mellom fartøy og land Rapportering om feil 8

9 Eksempler

10 Nye og forbedrede dynamiske tjenester for risikovurdering (Trafikksentraler o.l) Oversikt over risiko knyttet til fysiske forhold, seilingsforhold og trafikk i farleden Gjøre beskrivelsen av risikofaktorer dynamisk og tilby operativ verktøy for risikovurdering på trafikksentralene Status for navigasjonshjelpemiddel, dynamiske risikosituasjon og beredskapssituasjon grunnlag for trafikkstyring Oppfølging av Kystverkets risokobaserte farledsgjennomgang Benytte trafikksituasjonen til aktiv trafikkstyring Informasjon om enkeltskipene i farleden, last, egenskaper Oversikt over planlagt seilingsrute for fartøyer 10

11 Farledsforvaltning sett fra oppdrettere Kilde. Regionmøter i Bergen, Trondheim og Bodø for å samle brukerinnspill knyttet til arealbehov, arealtilgang og arealutnyttelse for at oppdrettsnæringa skal nå sine mål om 3-5 doblig av produkssjonen de nærmeste år. (Prosjekt: FHF Lokalitetstilgang for havbruksnæringen) Arealbehov og tilgang Næringa ønsker å synliggjøre arealbehovet i et 30-årsperspektiv framover. Farleder, hvit sektor, tar unødvendig plass. I tillegg er det randsektor og sikringssoner som låser av enda mer areal. Næringa kommer i berøring med hvit sektor på alle nye områder og får ikke tilgang til areal p.g.a. hvit sektor Kystverket mindre fleksibel enn de kunne vært med hensyn til justering av farleder/omskjerming av fyrlykter Merking av havbruksanlegg Bruk av AIS for merking og sporing av båter som finnes i områder bør innføres Trafikkstyring ved oppdrettsanlegg Smittefare Kritiske operasjoner, rømming Båt kjørte over laksemerd (Fosnafolket 9. mars 2014)

12 Partnere: Kongsberg Seatex Fugro Oceanor Semekor SINTEF Kystverket Støttet av MAROFF Instrumentering AIS / GPS Strøm Vind Temperatur Bølgemålinger Kamera Radar Siktmåling Prosjekt: efarled Elektronisk farled Utvikle og demonstrere teknologi for elektronisk oppmerking og informasjonsinnhenting i farleder som bidrag til å integrere seilingsleder i enav1 konseptet Prognoser SINTEF Fiskeri og havbruk Fugro Oceanor Kongsberg Seatex 12

13 Prosjekt: Sensodrone - Utvikling av maritim RPAS* Eks: Overvåking av oppdrettsanlegg fra ballong *RPAS: Remote Piloted Aircraft System Overvåking av operasjoner ved oppdrettsanlegg i farleden Partnere: SIMICON Maritime Robotics Kongsberg Seatex Semekor SINTEF Støttet av MAROFF Foto: Maritime Robotics 13

14 Prosjekt: MarPot - Maritimt potensiale i nordområdene Partnere: Kongsberg Seatex SIMICON Maritime Robotics Semekor SINTEF Støttet av MAROFF Seilingsforhold Isforhold og operasjoner Foto: Maritime Robotics 14

15 Grunnlag for utviklingen av efarled (efarled2020) Bakgrunn enav konseptet utvikles i dag internasjonalt, og forventes å bli implementert fra 2018 enav har fokus på fartøysinstrumentering, samt koordinering fra trafikksentraler. Farleden og driften av denne er i liten grad omtalt i enav Det en utvikling mot merking av seilingskorridorer Innovasjon Prosjektet skal beskrive, samt demonstreres, metoder og løsninger for å gjøre farleden interaktiv, der informasjonsutveksling mellom farled og fartøy automatiseres Med en tett samarbeid mellom Kystverket og industri kan Norge ta lederrollen i utviklingen av den moderne farled internasjonalt i tråd med enav prinsipper 15

16 Oppsummering Brukermedvirkning: efarled må videreutvikles i samråd med alle brukere av kysten Produktutvikling: Deling av data i standardformatet til IMO/eNavigation/ åpner for nye produkter til bruk på bru og på land Beslutningsstøtte: efarled kan føre til sikrere og mer effektiv navigasjon og trafikkstyring gjennom god datautnyttelse og presentasjon av farledinformasjon i nye, moderne beslutningsstøttesystemer Informasjonstjenester: Bedre datatilgjengelighet gir mulighet for: Implementasjon av nye typer kartlag til eksisterende og nye nettbaserte portaler (som Barentswatch) Deling og distribusjon av relevante data til andre typer brukere og plattformer Konfliktreduksjon: Mulighetene som ligger i efarled kan bidra til å redusere konflikter mellom sjøtrafikk og annen bruk av sjøareal, samt bidra til kunnskapsbasert kystsoneforvaltning 16

17 efarled/efairway - bidrag til bærekraftig bruk av kystsonen Integrated Coastal Zone Management (EU -dir) Mål: Økologisk, økonomisk og sosial bærekraftig bruk av kystsonen Skipsbro Maritime Spatial Planning(EU-dir) Effektiv arealforvaltning emaritime (EU) Effektiv sjøtransport enav (IMO) Sikker navigasjon Trafikksentral Bærekraftig kystsone 3 efairway efarled/efairway støtter 1 sikker navigasjon 2 effektiv sjøtransport 3 effektiv arealforvaltning 4 bærekraftig kystsone Takk for oppmerksomheten 17