Møteinnkalling. Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland, Mo i Rana, rom C-212 Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland, Mo i Rana, rom C-212 Dato: 04.12.2013 Tidspunkt: 10:00 14:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland, Mo i Rana, rom C-212 Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag 4. desember kl på Campus Helgeland, Nytorget 5, Mo i Rana. Møtet finner sted på rom C-212. Det er berammet lunsj kl. 12:00. Begge studentrepresentantene har meldt forfall. Varamedlemmer for dem er innkalt; Odd Rune Kolåsæter og John Harald Svaleng Bustnes. Eventuelt andre forfall må meldes snarest på tlf eller , evt. e-post: Vel møtt til årets siste styremøte! Hilsen Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 52/13 SAK 53/13 SAK 54/13 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styrets møte Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg SAK 55/13 Saksfremlegg - Kvalitetsrapport SAK 56/13 Forslag til Strategisk plan SAK 57/13 Budsjett 2014 SAK 58/13 Avlagt årsregnskap 2013 Bemyndigelse SAK 59/13 Møteplan for høgskolestyret - våren 2014 Referatsaker RS 37/13 Referat fra IDF-møte Møte nr. 10 RS 38/13 Møteprotokoll TUF RS 39/13 Møteprotokoll AMU RS 40/13 Møteprotokoll LMU Side2

3 Beslutningssaker Side3

4 Beslutningssaker Side4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/157-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 52/ Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte Saksopplysninger Innkalling og dagsorden framgår av første og andre side i møtedokumentet. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 4. desember Side5

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/157-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 53/ Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styrets møte Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoll fra Hine-styrets møte den 31. oktober Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 31. oktober 2013 godkjennes. Side6

7 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS, Sandnessjøen Dato: Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Tor Helge Allern Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Magnar Solbakk Nestleder Kristian Sivertsen Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Bjørn Audun Risøy Medlem Silje Knutsen Medlem Siv Almendingen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Svein Halvard Jørgensen Barbro Fossland Fra administrasjonen møtte: Navn Sven Erik Forfang Finn Ola Helleberg Hanne Davidsen Else Lid Geir-Tore Klæbo Alf-Magne Jacobsen Øyvind Steinslett Stilling Rektor Direktør Instituttleder, IFL Instituttleder, IFS Instituttleder, IFI Studiesjef Rådgiver Side7

8 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 38/13 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte SAK 39/13 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret SAK 40/13 Oppnevning av representanter til TUF - tilsettingsutvalget for UF-stillinger SAK 41/13 Rapport fra læringsmiljøutvalget SAK 42/13 SAK 43/13 Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna Grunnsressurs for FoU - henvendelse til styret SAK 44/13 Regnskapsrapport 2. tertial 2013 SAK 45/13 SAK 46/13 SAK 47/13 Budsjettforslag satsingsforslag utenom rammen Utlysningstekst - nestleder, IFL Nye studieprogram i studieporteføljen ved IFL for studieåret SAK 48/13 Saksfremlegg forslag til studieprogram SAK 49/13 Saksfremlegg studieprogram utenfor ramme IFS SAK 50/13 Saksfremlegg studieprogram utenfor rammen IFI SAK 51/13 Skisse til Strategisk plan Referatsaker RS 33/13 Referat fra LMU - læringsmiljøutvalget, RS 34/13 Referat fra IDF-møte RS 35/13 Referat fra IDF-møte RS 36/13 Referat fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord- Norge Side8

9 Beslutningssaker SAK 38/13 Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 31. oktober Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen foreslo at sakene 49 og 50 ble behandlet før sak 48. Vedtak Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 31. oktober 2013 med følgende endring av dagsordenen: sakene 49 og 50 behandles før sak 48. Enstemmig. SAK 39/13 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 12. september 2013 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 40/13 Oppnevning av representanter til TUF - tilsettingsutvalget for UF-stillinger Forslag til vedtak: Audun Toft oppnevnes som fagtilsatt medlem og Anne-Lise Wie oppnevnes som fagtilsatt varamedlem av tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger med virkning fra 31. oktober Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. Side9

10 SAK 41/13 Rapport fra læringsmiljøutvalget Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 42/13 Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner «Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna». Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 43/13 Grunnsressurs for FoU - henvendelse til styret Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna mener at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i grunnressursen for FoU på nåværende tidspunkt. Styret vil komme tilbake til evt. endringer ved revisjon av FoUplanen. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret ber om en gjennomgang av FoU-struktur, fordeling av og bruk av FoU-ressursen. Som en del av utredningsarbeidet ber styret om en benchmarking med andre institusjoner som bl.a. omfatter tildelt FoU-tid, oppdateringsressurs, undervisningsbelastning og publisering. Styret ønsker også en drøfting av hvordan en kan få opp ekstern finansiering av forskning og hvordan en bør løse spørsmålet om overhead på eksternt finansierte prosjekter. Rektor får støtte til å engasjere ekstern konsulent i arbeidet. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen. Side10

11 SAK 44/13 Regnskapsrapport 2. tertial 2013 Forslag til vedtak: Regnskapsrapport 2. tertial 2013, godkjent av rektor ved bemyndigelse, tas til etterretning Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 45/13 Budsjettforslag satsingsforslag utenom rammen Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til Budsjett 2015 satsingsforslag utenom rammen. Saksprotokoll i Høgskolestyret Inger A. Johansen foreslo at en skulle søke om 20 studieplasser til sykepleierutdanningen og vise til kandidatmåltall. Vedtak Enstemmig med Johansens tilleggsforslag. SAK 46/13 Utlysningstekst - nestleder, IFL Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte utlysningstekst for nestleder/ ass. instituttleder ved IFL med de endringer som framkom på møtet. TUF kan foreta tilsetting i saken. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret støtter framlagte forslag til vedtak med tillegg om at det skal stilles krav om 1. stillingskompetanse og et særskilt ansvar for FoU-ledelse. Ved avstemmingen fikk Mikkelsens forslag 4 stemmer mot 7 stemmer som ble avgitt for administrasjonens innstilling. Vedtak Som innstilt med 7 mot 4 stemmer. Side11

12 SAK 47/13 Nye studieprogram i studieporteføljen ved IFL for studieåret Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar forslag om nye studieprogrammer tillagt studieportefølje ved IFL Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 49/13 Saksfremlegg studieprogram utenfor ramme IFS Forslag til vedtak: Styret for høgskolen i Nesna vedtar forslag om utlysning av studieprogrammmer utenfor ramme ved IFS for Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 50/13 Saksfremlegg studieprogram utenfor rammen IFI Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar forslag om utlysning av studieprogram utenfor rammen for IFI , med unntak av utlysning av 2. år bachelorutdanning informasjonssystemer, som man ikke finner plass til innenfor den totale økonomiske rammen for institusjonen. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 48/13 Saksfremlegg forslag til studieprogram Forslag til vedtak: Styret godkjenner administrasjonens forslag til studieprogram. Rektor og instituttledere gis fullmakt til å beslutte oppstart av enkeltstudier basert på strategiske føringer, rekruttering og økonomisk bærekraft. Side12

13 Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 51/13 Skisse til Strategisk plan Forslag til vedtak: Styret tar fremlagt skisse til Strategisk plan for til orientering, med følgende kommentarer og føringer for det videre arbeidet: n. Saksprotokoll i Høgskolestyret Styret hadde en lengre drøftelse av strategisk plan. Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret for Høgskolen i Nesna tar saken til orientering. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen. Referatsakene nr ble tatt til etterretning. Det var ingen saker under eventuelt. Neste styremøte blir onsdag 4. desember i Mo i Rana. Side13

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/220-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 54/ Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg Saksopplysninger Førsteamanuensis Jostein Lorås søker i brev av om opprykk til professor, jf. vedlegg. Arbeidet med å få oppnevnt et sakkyndig utvalg har ikke startet opp, og for ikke å tape tid til neste styremøte, ber administrasjonen om at styret gir rektor fullmakt til å oppnevne sakkyndig utvalg. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av opprykk til professor i samfunnsfag. Side14

15 Høgskolestyret, Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna Jeg søker herved om opprykk til professor, men referanse til vitenskapelig publikasjoner og annet faglig arbeid, listet i vedlagt CV. Jostein Lorås, Høgskolen i Nesna, Side15

16 CV LISTE OVER VITENSKAPELIGE ARBEIDER: 1. Lorås, J Sjølsysselsetting og lønnsarbeid på Helgeland En kulturanalyse av minner fra småbrukarmiljø. Dr. art-avhandling Historisk institutt, NTNU Trondheim. 2. Lorås, J. Skolekunnskap og livskunnskap. Den obligatoriske skolens rolle i moderniseringen av Nord-Norge. Årbok for norsk utdanningshistorie, 23. årgang, 2006, s Lorås, J. Nord-Norge som kulturell konstruksjon i nyere norsk humanistisk og samfunnsvitenskapelig litteratur. Heimen, bind 44, nr , s Lorås, J. Muntlige kilder faktuelle eller narrative lesemåter? Historisk tidsskrift, bind 86, nr. 3, 2007, s Lorås, J. Nordnorske småbrukere i moderne lønnsarbeid Arbeiderhistorie. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 2007, s Lorås, J. Aluminiumverket i Mosjøen rundt Rekruttering og møter med industrikulturen. Arbeiderhistorie. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 2012, s Lorås, J. Kystsamfunn og skogsbygder på Helgeland Byttehandel, kapitalisering og økonomisk avhengighet. Heimen, bind 49, 2012 s Lorås, J. Skogen som kollektiv ressurs og fristed på indre Helgeland Utmark tidsskrift for utmarksforskning. Nr (elektronisk artikkel), 22 sider. Side16

17 9. Lorås. J. Myten om lønnsarbeidet. Nordnorsk arbeidsliv i historisk perspektiv. Materialisten nr. 1/2, 2007, s Lorås, J. Med kokfisk og tuskhandel mot bønder og borgerskap. Tjenernes frihetskultur i nord-norske kystsamfunn på 1800-tallet. Arr Idehistorisk tidsskrift nr , s Lorås. J. og Eidissen, S.-E. Rødlistede beitemarkssopp i kalkgranskog - arter, økologi og habitatpåvirkning i Holmvassdalen naturreservat. Agarica 2011 vol. 31, s Lorås. J. og Eidissen, S.-E. Holmvassdalen naturreservat botanisk mangfold og kontinuitet i granskog. Blyttia 70, nr. 2, s Lorås, J. Utværene på Helgeland en villet tilværelse eller marginal utveg for overlevelse? Norsk Maritim museums årbok Lorås, J. En annen skogbrukshistorie. Kulturspor i trær forvaltning og formidling av objekter og miljøer. Nordisk museologi , s Lorås, J. og Storaunet, K. O. Arborglyfer i et barktatt furutre i det pitesamiske området i Norge. Svenska landsmål og svenskt folkliv 2013, 13 sider (publiseres desember 2013). 16. Lorås, J. og Eidissen, S.-E. Et samisk kulturlandskap i gammelskogen. Barktatte furutrær i Varnvassdalen på Helgeland. Nr (elektronisk artikkel). Publiseres desember 2013, 20 sider. 17. Andersen, O., Lorås, J., Storaunet, K.O. & Hjortfors, L.-M., 2013: Sami settlement and the use of pine innerbark in Lønsdal in Nordland, Norway. Dating and historical context. I: Fennoscandia Archaeologica (desember 2013). Side17

18 POPULÆRVITENSKAPELIGE ARBEIDER: Lorås, J. Småbrukarliv på Helgeland. (fagbok) Lorås, J. Holmvassdalen en biologisk oase. Natur, historie, vern. Valdres media 2010, 176 sider (fagbok). Lorås, J. og Eidissen, S-E. Regional motstand mot skogvern på statsgrunn - Holmvassdalen i Nordland. Utmark tidsskrift for utmarksforskning. 1& (elektronisk artikkel). LEDER AV FORSKNINGSPROSJEKT: 1. Leder av forskningsprosjekt i regi av Hemnes museum og Nordland Fylkeskommune, : Avhengighetsformer mellom skogen og den maritime kulturen på Helgeland. 2. Leder av forskningsprosjekt 2009 i Lønsdal, Saltdal kommune, finansiert av Sametinget: Barktaking - en kilde til fortidens samiske ressursutnytting. Samarbeid med arkeolog Oddmund Andersen, Arran lulesamisk senter og Ken Olaf Storaunet, Institutt for Skog og Landskap. 3. Leder (norsk side to år) av Interreg-prosjekt: Kulturarvet i Nord-Skandinaviska gammelskoger i perioden Samarbeid med b.la Västerbottens museum, Skogsmuseet i Lycksele, Sveriges lantbruksuniversitet, Arran lulesamisk senter, Institutt for Skog og landskap og Helgeland museum. Den vitenskapelige delen av prosjektet omhandler Helgeland. Side18

19 UTVALGTE FOREDRAG OG MEDIAREPORTASJER Småbrukarliv på Helgeland. Rana historielag Småbrukaren og ressursene. Nord - Norsk Bokdag, Mo i Rana Jakt og fangst på Helgeland. Nesna historielag Skogens betydning som materiell og symbolsk ressurs i sørsamiske miljø, Samisk kultursenter, Hattfjelldal Forskningsdagene: Bruken av bark i før-industrielle samfunn. Eksempler fra indianske, agrare og samiske miljø. Samisk kultursenter, Hattfjelldal Fagseminar Sametinget: Kulturarvet i Nordskandinaviska gammelskoger, Røros, I tillegg reportasjer i radioprogram NRK, bla P2s Ekko om modernisering av Helgeland, og TV-sendinger NRK Nordland om samisk bruk av skogen gjennom tidene. Side19

20 Side20

21 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/779-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 55/ Saksfremlegg - Kvalitetsrapport Saksopplysninger Vedlagt følger kvalitetsrapport for siste studieår. Rapporten har vært behandlet i kvalitetsutvalget den 18. november Rapporten ble godkjent. Rapporten inneholder en rapportering av de tiltakene for kvalitetsforbedringer som fremkom i kvalitetsrapporten for , vurderinger av kvaliteten studieåret og tiltak for kvalitetsforbedring for studieåret Forslag til vedtak: Kvalitetsrapporten tas til orientering med de synspunkter som framkom på møtet. Side21

22 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2012/2013 Side22

23 Innhold 1. Innledning Kvalitet i utdanningene Oppfølging av Kvalitetsrapporten Mål: Utvikle en bærekraftig studieportefølje Mål: Være en synlig kompetanseaktør på Helgeland Mål: Øke andelen vitenskapelig publisering Mål: Øke andelen førstekompetente Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø Mål: Øke andel studenter som gjennomfører på normert tid Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy Programvurdering studieåret Førskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningene Bachelorstudium innenfor IKT Sykepleierutdanningen Master i profesjonsretta naturfag Master i musikkvitenskap Mål og tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Institutt for IKT Institutt for sykepleie Institutt for lærerutdanning Kvalitet i støttefunksjonene Oppfølging av Kvalitetsrapporten Rektor/direktørens stab Bibliotek Studieadministrasjon Økonomi og personal Vurdering av støttefunksjonene studieåret Studieadministrasjonen Biblioteket Rektor/direktørens stab Økonomi og personal Side23

24 3.3. Tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Rektor/direktørens stab Økonomi og personal Biblioteket Studieadministrasjonen Vedlegg Emneevaluering våren Side24

25 1. Innledning Rapporten er delt i to hovedområder, der del 1 (kapittel 2) har fokus på kvalitet i utdanningene og del 2 (kapittel 3) har fokus på kvalitet i støttefunksjonene. Høgskolen i Nesna har definert ulike dimensjoner ved utdanningskvaliteten ved høgskolen. I kapittel 2 Kvalitet i utdanningene kommenteres spesielt kvalitetsdimensjonene inntakskvalitet, programkvalitet, undervisnings- og læringskvalitet og resultatkvalitet. I kapittel 3 Kvalitet i støttefunksjonene kommenteres spesielt kvalitetsdimensjonene rammeog systemkvalitet. Tiltak og vurdering av måloppnåelse for studieåret , og nye mål og tiltak for studieforbedring beskrives innenfor hvert av de to hovedområdene. 2. Kvalitet i utdanningene 2.1. Oppfølging av Kvalitetsrapporten Mål: Utvikle en bærekraftig studieportefølje Tiltak: 1) Utvikle relevante parametere for bærekraftige studier 2) Analyse av samfunnsbehov og tallmateriale for våre studietilbud 3) Utarbeide studieprogram med grunnlag i analysene Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Institutt for IKT IFI startet høsten 2012 årsstudiet Digital medieproduksjon og sosiale medier. Dette studiet har vært forsøkt startet to ganger tidligere, men man har av ulike årsaker ikke lykkes med dette. Analysen som var gjort tidligere i forhold til oppstart av dette tilbudet, konkluderte med at det var grunnlag for dette studiet. Denne analysen har vært brukt som utgangspunkt for oppstarten i Side25

26 Institutt for sykepleie IFS har deltatt aktivt i arbeidet med å få fram grunnlagsdata som beslutningsgrunnlag. Videreutdanningen innen seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk ble startet opp med svak bærekraft høsten Dette ble gjort med grunnlag i studiets relevans til sårbare samfunnsfenomen og behov for tverrprofesjonell kompetanseheving nasjonalt. Institutt for lærerutdanning Parametere for bærekraftige studier Det er utviklet følgende parameter for bærekraftige studier høsten 2012: a. Økonomisk robusthet - I vurderingene av økonomisk robusthet er det sett på studieprogrammenes studiepoengsproduksjon og medgått ressursbruk. Studietilbud som har en finansieringsgrad over 72,3 % er vurdert som økonomisk bærekraftig, mens studietilbud under denne verdien vurderes til ikke å være økonomisk bærekraftige. b. Kvalitet - Kvalitet defineres som formell kompetanse, vitenskapelig publisering og formidling i fagmiljøene som tilbyr studietilbudene. c. Understøtter helheten - Studietilbud som støtter opp om satsinger i strategisk plan og studietilbud som inngår i flerårig studieprogram. d. Svar på samfunnets behov - I forhold til utdanning er det primært to behov i samfunnet. Arbeidslivets behov for utdannet arbeidskraft, og utdanningssøkernes individuelle behov for utdanning. Analyse av samfunnsbehov og tallmateriale for våre studietilbud Det er gjennomført analyse av tallmaterialet for våre studietilbud høsten Analysen ble i november 2012 lagt fram i sak 57/12 om Bærekraftig studieportefølje. Utarbeiding av studieprogrammet med grunnlag i analysen Analysen av tallmaterialet ble lagt til grunn ved utarbeiding av studieprogrammet for 2012/13. Fra 2011 til 2012 har det vært en nedgang i studiepoengsproduksjonen på 32,3 poeng, fra 789,6 i 2011 til 757,3 i 2012, men likevel over måltallet på 750 studiepoeng Mål: Være en synlig kompetanseaktør på Helgeland Tiltak: 1) Øke markedsføring av lokale FoU-arrangement 2) Øke samarbeidet med praksisfelt og næringsliv om FoU aktivitet 3) Øke fokuset på omdømmebygging for HiNe 5 Side26

27 Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Institutt for IKT IFI har i liten grad deltatt i lokale FoU arrangement i 2012/2013. Instituttet deltok med et delarrangement i forbindelse med Forskningsdagene 2012 Nysgjerrigperdagen. IFI samarbeidet med næringslivet i FoU-sammenheng har begrenset seg til ett kompetansemeglingsprosjekt der personell fra HiNe samarbeidet med Prolink AS i Mo i Rana om utvikling av en applikasjon for refleksjonsmåling fra et produkt i Prolinks portefølje. Ut over dette er alle Bachelorprosjekt innen Informasjonssystemer gjennomført i samarbeid med næringslivet. HiNe har i perioden flyttet inn i Campus Helgeland sammen med UiN og HiN, og vi har i stor grad greid å profilere HiNe i dette miljøet. Det er foreløpig ikke etablert noe FoU samarbeid, men dette vil ha fokus i Institutt for sykepleie Siden innføringen av instituttmodellen i august 2012 har Institutt for sykepleierutdanning deltatt mer direkte i den lokale samfunnsdialogen gjennom Helgeland Regionråd, RKK og praksisfeltet. Praksisfeltet og andre samarbeidspartnere er invitert med til flere av våre arrangementer. I dette studieåret har instituttleder deltatt også i regionale og nasjonale råd og nettverk for utdanningsinstitusjonen. Institutt for lærerutdanning Lokal FoU-arrangementer Lokale FoU-arrangement er i først rekke lagt til Forskningsdagene i uke 39. Her har «En kunnskapsreise med Gamle Helgeland», frokostseminar og fortellerpub vært vellykkede aktiviteter med god oppslutning. HiNe fikk arrangementsstøtte fra Norges forskningsråd til en kunnskapsreise med Gamle Helgeland. Etterspørselen etter Lån en forsker er større enn kapasiteten. I 2011 deltok 10 skoler og 9 forskere. I 2012, 6 skoler, 2 barnehage (med til sammen ca. 80 barn/elever) og 7 forskere. I 2013 har 10 skoler og 7 barnehager hatt besøk av til sammen 11 forskere. Tiltaket er populært og godt mottatt. 6 Side27

28 Samarbeid med praksisfeltet og næringslivet om FoU aktivitet HiNe har partnerskapsavtaler med kommuner, skoler og barnehager på Helgeland. Det gjennomføres faste møter eiere, rektorer og styrere i barnehager og skoler, for å følge opp avtalene og utvikle samarbeid om bl.a. FoU. Prosjekter i samarbeid med praksisfeltet og næringslivet: Kulturarvet i Nordskandinaviska gammelskogar (KING) - et interregprosjekt ledet på norsk side av Høgskolen i Nesna og på svensk side av Skogsstyrelsen. Sametinget og Helgeland museum er også deltakere i prosjektet. Prosjektet har som formål å bevare, tilgjengeliggjøre og utvikle skogens kulturminner. Mat og matkultur et samarbeid mellom Bioforsk Tjøtta, Nordland fylkeskommune og HiNe om utdanning Den helsefremmende barnehagen et samarbeid mellom flere barnehager, Fylkesmannen i Nordland og HiNe om utvikling, kartlegging og forskning. På tur i Rana et samarbeid mellom Polarsirkelen friluftsråd og HiNe om tilrettelegging og kartlegging. Kommunikasjonstrening med helseansatte et forsknings- og kurssamarbeid mellom Helgelandssykehuset, en forsker ved UiB og HiNe (IFL og IFS deltar). Sounding The High North, forskingsprosjekter og kunstnerisk utviklingsarbeid Estetiske læreprosesser (GLU 1-7) i samarbeid med HiT og HSH Utvida klasserom/fysisk aktivitet/helse (GLU 5-10) i samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd Samarbeid med praksisfeltet om FoU aktivitet kunne i større grad speilet våre hovedsatsningsområder innenfor utdanning. Det er veldig få samarbeidsprosjekter mellom HiNe og skoler på Helgeland. Det har vært et prosjekt i løpet av studieåret, hvor tre av våre tilsatte har deltatt. Artikkel om dette vil komme studieåret Omdømmebygging Den årlige konferansen «Den gode lærer, samt deltakelse i nettverk for veiledning av nyutdannede lærere og fellesløft i forhold til arbeid med grunnleggende ferdigheter i samarbeid med UiN, bidrar til å synliggjøre og bygge HiNes omdømme som kompetanseleverandør i Nordland. Arbeidet med omdømmebygging er under utvikling. Ny logo og annen markedsføring, konferansen «Den gode lærer» og Forskningsdagene er eksempler på det. 7 Side28

29 Mål: Øke andelen vitenskapelig publisering Tiltak: 1) Kurs / informasjon om publiseringskanaler. 2) Bruke instituttenes insentivmidler til målretta tiltak for ekstern finansiering og samarbeid med andre institusjoner Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Institutt for IKT Det er ikke gjennomført publiseringskurs i perioden. Institutt for sykepleie Institutt for sykepleierutdanning har økt fokuseringen på registrering i Cristin gjennom informasjon fra hovedbibliotekar. Det er ikke avholdt egne kurs eller informasjon om ulike publiseringskanaler. Vi har fått økonomisk støtte fra regionrådet til FoU-prosjektet «Vår vei til sjukepleierutdanning». Institutt for lærerutdanning Resultater År Antall publikasjonspoeng pr UF stilling 0,20 0,24 0,14 0,28 Antall publikasjonspoeng samla 14,9 17,5 9,7 20 Antall publikasjonspoeng har økt fra 2011 til 2012, pr stilling og totalt. Vi har aldri publisert så mye som i 2012 og den resultatbaserte tildelingen til HiNe økte. Kurs/informasjon om publiseringskanaler Seminar om publisering og publiseringskanaler ble utsatt fra våren 2012 til høsten 2013 i forbindelse med oppstart av førstelektorprogrammet høsten Insentivmidler som tiltak for ekstern finansiering og samarbeid med andre institusjoner Intensivmidlene har vært brukt som tiltak for kompetanseheving, publisering og samarbeid (se økning i antall publikasjonspoeng), men i mindre grad for ekstern finansiering. Her er det et 8 Side29

30 forbedringspotensiale. Enkelte forskere har brukt insentivmidler til forskning og publisering i samarbeid med forskere i utlandet (Polen og Sverige) Mål: Øke andelen førstekompetente Tiltak: 1) Hvert institutt kartlegger kompetansebehov og utvikler en kompetanseplan, der den enkelte medarbeider bidrar med sin egen plan for kompetanseheving 2) Fokus på kompetanseheving i medarbeidersamtaler og samtaler med den enkelte seksjon 3) Arrangere seminarer, kurs, etc med fokus på skriveprosess og publisering (Førstelektorforum) 4) Styrking av FOU-ledelse Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Institutt for IKT IFI har kartlagt kompetansebehovet på instituttet, og har startet arbeidet med utviklingen av en kompetanseplan. Kompetanseutvikling er tema på alle medarbeidersamtaler på Instituttet. FoU ledelse ved IFI er ivaretatt av instituttleder, men vi ser behov for å bruke med ressurser på FoU-ledelse og FoU veiledning/administrasjon enn det vi gjør i dag. Institutt for sykepleie Institutt for sykepleierutdanning har gjennomført kartlegging av kompetansebehov og utarbeidet en samlet kompetanseplan for instituttet. Flere i kollegiet er i egne kompetanseløp. Det er imidlertid vanskelig å kombinere egen karriereveg med god utdanningskvalitet. I skjæringspunktet blir studenten prioritert. Før studieårets slutt ble det også tilsatt en 20 % still. Professor II for styrking av FOU arbeidet og publisering av dette arbeidet. Institutt for lærerutdanning Resultat År Andelen førstestillinger av totalt antall UF stillinger 0,30 0,35 0,31 0,35 9 Side30

31 Andelen førstestillinger har økt fra 2011 til 2012, men ikke fra 2010 til Kompetanseheving må fortsatt ha fokus og intensiveres. Kartlegging av kompetansebehov og utvikling av kompetanseplan Instituttene har kartlagt kompetansebehov og laget planer for kompetanseheving. Fokus på kompetanseheving i medarbeidersamtaler. Det er gjennomført medarbeidersamtaler med samtlige tilsatte våren Forskning og publisering har vært fokusert i samtalene. Seminar/kurs om publisering Søknad om opptak på førstelektorprogram ved IFL ble lyst ut høsten 2012 med søknadsfrist 1.februar søkte og 6 fikk opptak. Til sammen 9 er med i førstelektorforum (2 utdanningsledere og en tilsatt ved IFS i tillegg til deltakerne i programmet). Det er til sammen 4 veiledere i programmet som ledes av professor Svein-Halvard Jørgensen. Seminar om publisering og publiseringskanaler ble utsatt fra våren 2012 til høsten 2013 i forbindelse med oppstart av førstelektorprogrammet høsten Styrking av FoU-ledelse. Assisterende instituttleder ved IFL med ansvar for forskning er lyst ut høsten 2013, med søknadsfrist Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø Tiltak: 1) Fortsatt prioritere tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner 2) Øke sammenhengen mellom forskning og undervisning 3) Øke andelen forskning knyttet til praksisfeltet på Helgeland Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Institutt for IKT Ingen av de ansatte ved IFI deltar for tiden i etablerte forskningsteam. Det jobbes imidlertid med å etablere et team i samarbeid med UiN og UmU innenfor digitale læringsplattformer, og vi er i dialog med UiN i forhold til å knytte noen av våre ansatte inn mot deres tverrfaglige forskningsgruppe knyttet til Blended learning (BLIPS). 10 Side31

32 Institutt for sykepleie Institutt for sykepleierutdanning er fortsatt i en oppbygging av kompetanse og må prioritere støtte til individuell FOU aktivitet. Instituttet er imidlertid delaktig i flere utviklingsprosjekt både i Helgelandssykehuset og Utviklingssenter for sykehjem i Nordland. Vår Phd- kandidat har gjennomført feltarbeid i sykehjem på Helgeland. Institutt for lærerutdanning Prioritering av FoU midler til forskningsteam Det er tildelt FoU midler til forskere som er knyttet sammen i felles prosjekt i noe større grad enn tidligere, men det er fortsatt alt for få søknader om større FoU prosjekter hvor flere deltaer under ledelse av professor/dosent. Sammenheng mellom forskning og undervisning I grunnskolelærerutdanningene pågår det et arbeid med Kultur for læring. Faglærere arbeider i team, og dette har resultert i publiseringer og konferansebidrag. Å arbeide teamorganisert omkring felles fokus bidrar til bedre samarbeid og økt aktivitet i forhold til FOU i GLU Mål: Øke andel studenter som gjennomfører på normert tid Tiltak: 1) Fortsatt synliggjøring av studentinnsats i alle emneplaner. Arbeide videre med å skape bevisstgjøring og kultur for studentinnsats i forhold i alle fag og utdanninger. Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Andelen studenter som gjennomfører på normert tid i henhold til utdanningsplan har gått ned fra 84,9 i 2011 til 82,6 i IFI har en høy gjennomføringsprosent på over 95, IFL på 83,8 og IFS har en gjennomføring på 65 prosent. Landsgjennomsnittet for alle utdanninger er på 87,8. HiNe ligger samlet sett under landsgjennomsnittet. Det er ikke tilfredsstillende og arbeidet må fortsatt ha prioritet. Institutt for IKT Forventet studentinnsats er nå på plass i de aller fleste emneplaner på IFI. 11 Side32

33 Institutt for sykepleie Institutt for sykepleierutdanning har ikke fullført beregning av studentinnsats i alle emneplaner. Vi arbeider med en kulturendring der forventet studentinnsats blir kommunisert tydelig fra hele lærerkollegiet. Institutt for lærerutdanning Synliggjøring av studentenes innsats i alle emneplaner Tiltaket er gjennomført. Alle emneplaner er lagt inn i det elektroniske studie/emneplan programmet Emweb og samtlige emneplaner beskriver forventet studentinnsats. Dette er ikke tilstrekkelig, det må settes inn ytterligere tiltak for å øke gjennomstrømningen. Ved instituttene prioriteres kontakt med studenter, klassene følges opp, og studenter gis støtte for å bidra til positive læringsmiljøer. Dette gjøres gjennom løpende studentkontakt, samt regelmessige faglærerteammøter hvor studentene er representert Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy Tiltak: 1) Fortsette intern kursing av faglig ansatte 2) Videre utvikling av «Helgelandsmodellen» til å omfatte flere studier 3) Igangsette følgeforskning på GLU Helgeland. Vurdering av tiltak og måloppnåelse: Institutt for IKT IFI gjennomførte i 2013 et prosjekt i samarbeid med Studiesenter.no, og studiesentrene på Helgeland, med sikte på å starte et årsstudium i Informasjonssystemer der vi tar utgangspunkt i «Helgelandsmodellen». Studiet startet opp høsten 2013 med 37 studenter. Foreløpig ser det ut til at dette fungerer bra, og det vil bli foretatt en større evaluering i våren 2013 av både modell og gjennomføring. Institutt for sykepleie Institutt for sykepleierutdanning har startet opplæring av fagansatte i bruk av ulike digitale verktøy. 12 Side33

34 Institutt for lærerutdanning Intern kursing av faglige tilsatte NIFU har gjennomført en nasjonal studie av IKT i grunnskolelærerutdanningene. Studien viser at utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse ikke er godt nok forankret i ledelsen av utdanningene, utdanningene mangler en helhetlig tilnærming og de ansatte mangler kompetanse Ved HiNe har det vært gjennomført intern kursing i regi av Hallstein Hegerholm, Trude Gystad og Audun Toft bl.a. i mediepedagogikk og bruk av digitalt verktøy. Arbeidet med digital kompetanse i GLU må fortsette slik at både lærere og studenter utvikler profesjonsfaglig digital kompetanse. Det bør utarbeides en strategi for digitale ferdigheter i grunnskolelærerutdanningene ved HiNe. Videre utvikling av Helgelansmodellen til å omfatte flere studier Helgelandsmodellen for GLU 1-7 er utvidet til å omfatte flere kull og studiesteder. Det krever utstyr, plass/rom, oppfølging teknisk og kompetanse. Dette har vært prioritert på bekostning av å få flere studier inn i modellen. Igangsetting av følgeforskning på GLU Helgeland Følgeforskning i egen regi er ikke igangsatt. Som sagt har NIFU gjennomført en nasjonal studie av IKT i lærerutdanningene hvor HiNe har deltatt Programvurdering studieåret I rapporten er det vektlagt å synliggjøre kvalitet i de flerårige utdanningene. Emner (fag- og fagområder) er ikke belyst separat i rapporten. Det vises ellers til OUP studieportefølje (styresak november 2012), der alle emner / studietilbud gis en grundig gjennomgang mht. bærekraft Førskolelærerutdanningen Helhetlig vurdering Utdanningen har god og jevn søkning. Et positivt trekk er at andelen menn har økt ved siste opptak. Karakternivået er relativt høyt med tanke på at det ikke stilles karakterkrav for opptak. Andelen realkompetansesøkere er også relativ stor. Utdanninga tilfredsstiller krav om andel 1.kompetente med undervisningsansvar, men det er fremdeles behov for satsing på kompetanseheving for fagpersonalet i førskolelærerutdanningen videre framover. 13 Side34

35 Studentene er i stor grad fornøyd med utdanningen de har tatt ved HiNe, og flertallet mener at forventningene til studiet er innfridd. Faglærere får god tilbakemelding på engasjement, god veiledning og undervisning. Det er utviklet gode rutiner for samarbeid med praksisfeltet. Inntakskvalitet Søkning og opptak av studenter DEFU/BLU alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / / / /3 FU (*) alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn /1 (*) Eneste året siste fem år med heltidsopptak Programkvalitet Faglæreres kompetanse Stillingsnivå Prof/dos 1. komp Lektor Andel undervisning 5 % 18 % 77 % Samarbeid med praksisfeltet Det gjennomføres årlige møter med styrere og rektorer der praksisadministrasjonen og utdanningslederne deltar. Dialogen er god og det gis positive tilbakemeldinger på innhold og organisering av praksis. Det er opprettet styrings- og prosjektgruppe i forbindelse med utvikling av innhold og planer i ny Barnehagelærerutdanning der praksisfeltet er representert. Det har vært gjennomført regionale møter hvor planene for ny barnehagelærerutdanning har vært presentert. Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Det er blitt gjennomført emneevalueringer i de fleste fagene i førskolelærerutdanningen våren Tilbakemeldingene fra studentene er i alle fag meget gode med unntak av matematikkfaget. Hovedvekten av tilbakemelding i matematikk ligger på laveste nivå meget 14 Side35

36 liten grad i forhold til punktene i evalueringsskjemaet som er knyttet til undervisning og studentenes læringsutbytte i matematikkfaget. De øvrige fagene ligger fra middels grad til meget stor grad med vekt på stor grad. Det betyr ikke at det ikke finnes forbedringspotensialer i alle fag og hos studentene selv i forhold til det å møte forberedt til samlinger, delta mer aktivt i undervisningen, samt søke mer veiledning hos faglærere. Viktig for faglærere å ha gode kunnskaper om barnehagen. Det må arbeides mer med hospitering i barnehage, slik at faglærere som har lite kunnskap/kompetanse om hva som kan planlegges og gjennomføres av aktiviteter, særlig for barn under 3 i barnehagen, får tilegnet seg erfaringer. Dette er viktig særlig med tanke på barnehagelærerutdanningen hvor blant annet de minste barna i barnehagen skal ha større fokus Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F ,1% 25,0% 45,4% 19,9% 1,5% 5,1% ,4 % 29,7 % 35,7 % 18,4 % 3,2 % 7,6 % ,5 % 29,9 % 34,6 % 18,9 % 3,0 % 4,1 % Grunnskolelærerutdanningene Helhetlig vurdering Karaktersnitt for opptak er relativt høyt. Studentene opplever studiet som helhetlig integrert, og at læringsmiljøet er godt. Evalueringer viser også at studentene opplever god medvirkning i egen studiesituasjonen. Karakternivået i utdanningen viser et høyt snitt og lite stryk. Det brukes ekstern sensor for å kvalitetssikre nivået. Studenttallet i GLU 1-7 og 5-10 varierer litt fra år til år. Ved oppstarten av studieåret lå det an til å bli 20 studenter i GLU 1-7, og noen færre i 5-10, I starten av november er det registrert 17 studenter i 1-7, og 19 studenter i Det kan tyde på at organiseringen (Helgelandsmodellen) har gjort utdanningen gjennomførbar / interessant for flere, da HiNe over de to siste studieårene har flere søkere i 1-7 enn ved oppstarten i 2010 Studentevalueringene viser også at den desentraliserte strukturen med praksis på hjemplassen oppleves som positiv. 15 Side36

37 kullet rapporterer følgende utsagn ved evaluering i mai: - Bra organisering av utdanning. - Fin veksling mellom videoforelesninger, didaktisk arbeid, praksis og campussamlinger. - Organiseringen gir læringsutbytte - Ser mønstre med sammenheng mellom fag og didaktikk. Studentene gir også tilbakemelding om at faglærere må arbeide mer med videokonferansedagene i forhold til å bryte opp undervisning og tenke medie-pedagogisk har vektlagt stedbasert læring, naturbaserte arbeidsformer. Helse og friluftsliv har hatt et spisset fokus i løpet. Dette perspektivet er det lagt mye ressurser i forhold til rekruttering. Fokuset i forhold til friluftsliv og helse i en nasjonal sammenheng har ikke bidratt til å øke søkertallet slik en ønsket. Studenter rapporterer fra GLU : - Arbeid med aktive og stedsbaserte læringsformer gir overføringsverdi til skolen. - Det å prøve ut gir innsikt i forhold til eget arbeid og egne ideer - Det er berikende å ha fokus på hvordan lokale ressurser kan gjøre skolen mer spennende - Ser nødvendigheten av å arbeide med fag for å få læringsutbytte. - Opplever ei utdanning som vektlegger varierte arbeidsformer, helhetlige læreprosesser og fagkompetanse. Kompetansen hos faglærerne er relativ høy, og studentene gir gode tilbakemeldinger på undervisning og veiledning. Det må arbeides videre og mer systematisk i forhold til opplæring og bruk av nettklasserommet, og bruk av nettbaserte debatt- og diskusjonsfora. Stadig skifte av praksislærere oppleves som problematisk og kan føre til manglende kontinuitet. (Jfr. den gamle øvingslæreravtalen med fast tilsatte praksislærere.) Det er satt i gang prosjekter med fokus på samarbeid med praksisfeltet, der blant annet betydningen av faste praksislærere over tid er et viktig tema. Inntakskvalitet Søkning og opptak av studenter GLU 5-10 alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / / /6 GLU 1-7 alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / /2 16 Side37

38 /2 Programkvalitet Faglæreres kompetanse Professor /dosent 1. kompetanse Lektor GLU % 43 % 52 % GLU % 34 % 56 % Samarbeid med praksisfeltet Samarbeidet med praksisfeltet er krevende. Hvor godt vi lykkes, er avhengig av dialogen vi får til med den enkelte praksisskole, og samhandlingen mellom HiNe, rektor og praksislærere. Utfordringer kan være omfordeling av post, nettdialog og geografiske forhold. For å imøtekomme dette arbeides det systematisk med praksisoppfølging (praksislærermøter, telefonkontakt, nettdialog, mm). I GLU (Helgelandsmodellen) har praksislærere et utvidet ansvar, og en egen plan for oppfølging og dialog omkring denne organiseringen er utarbeidet. Det gjennomføres årlige møter med rektorer og styrere i regionen, der blant annet relevans og innhold i utdanningen drøftes. HiNe får gode tilbakemeldinger på dette og dialogen mellom ledelsen ved praksisskolene og HiNe er blitt stadig bedre. Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Det har blitt foretatt underveisevalueringer i GLU 2011-klassene. DALU 2009 har gjennomført evaluering ved avslutning av obligatorisk del i sitt utdanningsløp (etter 3.studieår). - Studentene mener at undervisningen som blir gitt har god sammenheng med emneplaner og praksis % av avgangsstudentene svarer at utdanningen har nådd utdanningsløpets læringsmål, og gir studiet karakter fra middels til høyt nivå når de skal vurdere utdanningen. - I forhold til gjennomføring av praksis gir studenter tilbakemelding om at informasjon og forberedelser til praksis kan bli bedre. HiNe får også varierende tilbakemeldinger på oppfølging i praksisfeltet. Studentene gir gode tilbakemeldinger på selve gjennomføringen av praksis, praksisskoler og praksislærere får gode skussmål. Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Studiet fremheves med dyktige fagfolk, mange flinke lærere, desentralisert struktur og praksis på hjemstedet. Dette er elementer som gjør utdanningen attraktiv. - De aller fleste opplever at nettklasserommet fungerer godt, samt at de har utbytte av mellomperiodearbeid på nett, men det påpekes at nettklasserommet som ressurs kan 17 Side38

39 utnyttes enda bedre. I tillegg ønsker noen studentene at det kan legges opp til diskusjoner og debatt i sosiale læringsarenaer på nett. - GLU studentene gir også tilbakemeldinger om at læringsutbytte gjennom undervisning og veiledning er fra middels til høyt. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt GLU1-7 A B C D E F ,2 % 27,9 % 39,5 % 16,3 % 5,4 % 0,7 % ,3 % 23,1 % 37,2 % 17,9 % 7,7 % 3,8 % ,6 % 41,7 % 33,3 % 13,9 % 5,6 % - GLU 5-10 A B C D E F ,2 % 30,2 % 33,3 % 15,1 % 5,0 % 3,1 % ,1 % 31,4 % 29,8 % 13,2 % 5,8 % 5,8 % ,3 % 30,5 % 28,6 % 20,0 % 5,7 % 1,0 % Bachelorstudium innenfor IKT Helhetlig vurdering Det ble ikke tatt opp nye studenter på opptaket til Bachelor i , og studiet har også i vært preget av dette i og med at vi bare har 1. og 3. årsstudenter. Antall 3. årsstudenter er lavt, og aktiviteten på Instituttet har dermed totalt sett vært relativt lav i studieåret. Søkingen til tilbudene for opptaket i 2013 er imidlertid bra og det har vært jobbet med et prosjekt for å etablere et desentralisert årskurs med samlinger over video. Her vil vi få grupper av studenter på 8 ulike steder i landet. Inntakskvaliteten har gått opp, og vi ser en dreining der vi har fått en god del søkere direkte fra v.g.skole. Vi hadde forventet en større andel av realkompetansesøkere i og med at vi etablerer det nettstøttede årskurset, men denne andelen har gått ned fra opptaket i Side39

40 Inntakskvalitet Søkning og opptak av studenter alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / / /9 Programkvalitet Faglæreres kompetanse Stillingsnivå Lektor Høgskolelærer Andel undervisning 75 % 25 % Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Det er ikke gjennomført studentevalueringer vår Vårt generelle inntrykk etter samtaler med studentene er imidlertid at de trives og at læringsmiljøet er tilfredsstillende. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F ,7 % 26,1 % 47,8 % 13,0 % 4,3 % ,8 % 17,6 % 47,1 % 17,6 % 5,9 % 0,0 % ,0 % 13,4 % 25,6 % 11,0 % 9,1 % 11,6 % 19 Side40

41 Sykepleierutdanningen Helhetlig vurdering Søkningen til studiet er god, og vi opplever et økende antall studenter fra andre områder av landet enn Helgelandsregionen. Sykepleiepraksisen ved Cross Road Children s Home i Matatiele, Sør Afrika oppleves verdifull og viktig både for den enkelte student og utdanningen forøvrig. De to siste årene har imidlertid få studenter ønsket denne praksisen. Vi gjennomførte derfor ikke praksis i Matatiele studieåret Utdanningen bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør i gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland Krav om andel førstekompetanse dekkes ved innleide forelesere. Det arbeides systematisk med kompetanseløft av fagpersonell. Arbeidet er intensivert høsten 2012, og NOKUT- kravet om andel førstekompetanse forventes innfridd i løpet av neste studieår. Krav til studentoppmøte, arbeidsinnsats mellom samlingene og grunnlag for studieprogresjon er strammet inn og tydeliggjort. Lokalene er slitt med dårlig luftkvalitet og periodevis mye støy. Noe utstyr og øvingsmateriell er foreldet. Inntakskvalitet Søkning og opptak av studenter alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / / / /6 Programkvalitet Kompetanse fagansatte Stillingsnivå Professor /dosent 1. kompetanse Lektor Andel undervisning 1 % (Drama) 5 % 95 % 20 Side41

42 Samarbeid med praksisfeltet Det er god dialog med praksisfeltet, det avholdes praksisråd, felles med UiN, avd Rana, Spesialisthelsetjeneste, Kommunehelsetjenesten, i Mosjøen og Sandnessjøen Det er inngått skriftlig avtale (vår 2012) med Helgelandssykehuset om praksisgjennomføring Faglærere og kontaktsykepleiere er sammen med studenter i pasientnære situasjoner med individuell veiledning og oppfølging Praksisfeltet er bevisst på veilederrollens betydning for studentens praksisopplæring, og det er gjennomført et 2 dagers kurs om veilederrollen for kontaktsykepleiere i studieåret med god tilbakemelding. Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Hver samling evalueres, samt at hele studiet evalueres ved studieslutt. - Studentene er godt fornøyd med studieinnretningen og den samlingsbaserte organiseringen/ gjennomføringen. - Enkelte studenter med praksis utenfor Helgeland ønsker en tettere tilknytning til eget utdanningsmiljø i praksisperiodene. De etterspør mer bruk av teknologi i veiledningsarbeidet. - Økende andel studenter ønsker og forventer praksisgjennomføring utenfor Helgeland. Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Studentene opplever faglærerne som engasjerte og nærværende. De opplever det positivt at vi også har innleide forelesere på noen tema. - Studentene opplever det positivt at det blir stilt tydeligere krav til innsats mellom samlingsuker - Viktig å bli utfordret på egne selvstendige vurderinger og refleksjoner gjennom hele studiet. - Positivt med årlig pensumliste i stedet for 4-årig. - Blandet erfaring med basisgruppearbeid. - Avgangsstudentene opplevde seg godt forberedt til sykepleiegjerningen og følte stolthet over egen utdanning. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F ,6 % 16,7 % 30,6 % 23,1 % 7,4 % 16,7 % ,0 % 11,9 % 27,7 % 23,8 % 17,8 % 13,9 % ,0 % 16,5 % 28,0 % 22,6 % 14,0 % 15,9 % 21 Side42

43 Master i profesjonsretta naturfag Helhetlig vurdering Master i profesjonsretta naturfag er inne i en veldig fin utvikling. Studiepoengsproduksjonen har økt jevnt de siste 3 årene, og dette har sammenheng med at vi har flere studenter og større andel heltidsstudenter. Dette vil forsterke seg ytterligere siden vi høsten 2013 for første gang har tatt opp GLU studenter som tar masteren som en 2-årig påbygging av studiet sitt etter det 3. året i GLU, slik at de får en 5-årig masterutdanning. Vi rekrutterer også inn GLU studenter utenfra. Samtidig ser vi at det er en fordel også å ha et deltidsløp siden dette rekrutterer lærere som allerede er i jobb og som dermed krever litt tilpassing og redusert arbeidsbelastning, og med et fastlagt opplegg på 3 år ser vi at de er bedre i stand til å holde progresjonen sin. Inntakskvalitet alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / /2 2012* / /2 *Utlyst både som fulltid og deltidsutdanning (over tre år) Programkvalitet Kompetanse fagansatte Stillingsnivå Prof/Dos 1. komp Lektor Andel undervisning 12 % 63 % 25 % Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Basert på skriftlig evaluering våren 2013 og høst Studentene er generelt sett godt fornøyd med informasjon og organisering av studiet, og det er en fin utvikling med at studenter tatt opp siste året er enda mer fornøyde. Vi har likevel en jobb å gjøre med å få arbeidsbelastningen til å bli mer lik innen henholdsvis 5- og 10-studiepoengkursene. En annen utfordring er å gjøre emnene enda mer profesjonsrettet. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre emneplanene samt å gjøre planen enda mer til styrende dokumenter for undervisningen. Vi kommer til fortsatt å ha et fokus på dette, bl.annet ved at emneplanene skal gjennomgås med studentene ved oppstarten av hvert enkeltemne. - Studentene er minst fornøyd med Datastøtte og Moodle (som likevel skårer tilfredsstillende), men her er det også forskjeller mellom de som startet i 2011 og 22 Side43

44 tidligere, og de som startet i Studentene som startet opp i 2012 er mye mer fornøyde (henholdsvis 5,0 mot 3,0 på Moodle og 4,6 mot 3,7 på datastøtte, 6 er maksimalt skår). Dette viser at tiltak vi har satt i gang har virket. Vi har nå en felles oppstartsdag der alle sider ved studiet blir presentert og informert om, og slik at studentene får litt innføring i de forskjellige programmer/moodle og vet hvor de skal hente hjelp. Vi har også fått nye datamaskiner på masterrommet. Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Vi har hatt sluttevalueringer av alle enkeltemner høst 2012 og vår 2013 (over 75 % svarprosent i alle emner), og vi hadde i tillegg også midtveisevaluering av masteroppgaven (100 % svarprosent). - I de fleste emnene var studentene godt fornøyd med alle punktene de ble spurt om, og der det var kommentarer og (f. eks. til pensum og manglende tilbakemeldinger på innleveringer) blir dette formidlet videre til de ansvarlige faglærerne. Ett kurs som har fått tilbakemeldinger som må følges opp særskilt (Biologi økologi og evolusjon), og i tillegg kom det en del kommentarer til arbeidsbelastningen på Naturfagdidaktikk 2. - Når det gjelder arbeidsbelastning på Naturfagdidaktikk 2 har faglærerne vurdert disse kommentarene og tar dette med seg i planlegging av kurset som skal gå neste gang, våren Studentene er uansett veldig godt fornøyd med kurset, og at de legger mye arbeid i det er mest et uttrykk for at de har ambisjoner om å gjøre det bra. - Emnet Biologi økologi og evolusjon går ikke studieåret 2013/2014, men skal gå igjen høsten Naturfagseksjonen vil gå nøye gjennom det som har kommet frem i evalueringen og kommentarer fra studentene etter gjennomføringen høsten 2012, og ta hensyn til dette når de skal planlegge kurset neste gang. Det er viktig med en grenseoppgang mellom dette masterkurset og andre biologi/naturfag kurs med hensyn på innhold og nivå, ikke minst siden hovedtyngden av våre studenter nå kommer fra eget GLU-løp der de har hatt naturfag 1 og 2. Et organisatorisk grep som er gjennomført med dette kurset, er at dette fra høsten 2014 er et emne på 2. året i masterstudiet, mot at det var i 1. semester tidligere. Dette gjør det enklere å gjennomføre feltkurset tidlig på høsten, eventuelt allerede fra slutten av juni av, siden vi vet hvem studentene er og kan gjøre avtaler om tid og sted mye tidligere. - For emnet Spesialpensum: Litteratur i naturfagdidaktikk er studentene generelt sett godt fornøyd, men foreslår å kjøre undervisningsdelen av det tidligere. Vi har bevisst lagt spesialpensumuka til etter at masteroppgaven er levert, men vi vil vurdere å legge den tidligere i semesteret. 23 Side44

45 Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F 2012/ ,3 % 38,1 % 19,0 % 19,0 % 9,5 % 2011/ % 38 % 24 % 8 % 10 % 16 % Master i musikkvitenskap Helhetlig vurdering Etter å ha blitt tilbydd desentralisert i Levanger i samarbeid med HiNt de siste årene. Studietilbudet i Levanger har hatt god søkning, og studentene har vært svært fornøyd med den samlingsbaserte organiseringen, og har gitt positive tilbakemeldinger på undervisning og veiledning. Samarbeidsavtalen med HiNt er ikke blitt forlenget, og studiet ble ikke utlyst studieåret Studietilbudet ble for studieåret utlyst desentralisert i Bodø ved UiN. Masterstudiets ulike emner er alle forsøkt fokusert rundt musikk og musikkpraksiser i nord. Vi har bevisst profilert studiet mot musikk i Nordområdene, både fordi dette er et lite utforsket geografisk område, og fordi en slik profilering skiller oss fra andre musikkvitenskapelige miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Kompetansen til fagansatte er høy, og karakternivået hos studentene er tilfredsstillende. (Tre av studentene fra tidligere kull er i ettertid tatt opp på dr. gradsprogram ved andre institusjoner NMH og UiA.) Inntakskvalitet alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / (ikke utlyst) /3 Programkvalitet Kompetanse fagansatte Stillingsnivå Prof/Dos 1. komp Andel undervisning 62 % 38 % 24 Side45

46 Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Det er ikke gjennomført studieevaluering studieåret Tidligere evalueringer viser: - Studentene er svært fornøyde med samlingsbasert master Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) Det er ikke gjennomført studieevaluering studieåret Tidligere evalueringer viser: - Dyktige forelesere, godt at begreper blir forklart underveis, grundig gjennomgang av de ulike emnene. - Studentene er fornøyde med at det blir satt fokus på masteroppgaven fra første stund. - Interessante tema. Noen mener det er mye fokus på folkemusikk og musikk i nord, men sier samtidig at dette er overførbart til andre sammenhenger. - Gode opplegg med arbeidsoppgaver og studentpresentasjoner, men skuffende oppmøte og disiplin fra studentene. Ikke alltid like klar sammenheng mellom håndverkslære og teorifag. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F Ant.eksamener 2012/ % 17 % 17 % / % 28 % 38 % 20 % 6 % Side46

47 2.3. Mål og tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Institutt for IKT Mål: Videreutvikle studieporteføljen Tiltak: 1) Analyse av samfunnsbehov og relevans for våre studietilbud 2) Utvikling av fellesgrader i samarbeid med andre i UH både nasjonalt og internasjonalt. 3) Utarbeide studieprogram med grunnlag i analysen Mål: Være en synlig kompetanseaktør på Helgeland Tiltak: 1) Utvikle nye studietilbud i Campus Helgeland 2) Utvikle og levere nye studietilbud i samarbeid med studiesentrene på Helgeland. 3) Øke markedsføring av lokale FoU-arrangement 4) Øke samarbeidet med praksisfelt og næringsliv om FoU aktivitet Mål: Øke andelen vitenskapelig publisering Tiltak: 1) Kurs / informasjon om publiseringskanaler. 2) Bruke instituttenes insentivmidler til målretta tiltak for ekstern finansiering og samarbeid med andre institusjoner Mål: Øke andelen førstekompetente Tiltak: 1) Hvert institutt kartlegger kompetansebehov og utvikler en kompetanseplan, der den enkelte medarbeider bidrar med sin egen plan for kompetanseheving 2) Fokus på kompetanseheving i medarbeidersamtaler og samtaler med den enkelte seksjon 3) Arrangere seminarer, kurs, etc med fokus på skriveprosess og publisering (Førstelektorforum) 4) Styrking av FOU-ledelse 26 Side47

48 Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø Tiltak: 1) Fortsatt prioritering tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner 2) Øke sammenhengen mellom forskning og undervisning 3) Øke andelen forskning knyttet til praksisfeltet på Helgeland Mål: Øke andel studenter som gjennomfører på normert tid Tiltak: 1) Fortsatt synliggjøring av studentinnsats i alle emneplaner. Arbeide videre med å skape bevisstgjøring og kultur for studentinnsats i forhold i alle fag og utdanninger Institutt for sykepleie Mål: IFS sin aktiviteter skal være bærekraftig Tiltak: 1) Arbeide frem best mulige grunnlagsdata før beslutning 2) Tilby studier innen sykepleie og helse som samfunnsaktører lokalt og nasjonalt etterspør. Mål: IFS skal bli mer synlig og tydelig i internt og eksternt fagmiljø. Tiltak: 1) Skrive i månedsinfo og lokalaviser 2) Delta i regionale og nasjonale fagnettverk 3) Øke vitenskapelige publikasjoner 27 Side48

49 Mål: IFS skal nå og styrke NOKUT-kravet på 20 % førstekompetanse Tiltak: 1) Søke ekstern finansiering for 0,5 stipendiatstilling. 2) Lyse ut 2 stipendiatstillinger 3) Utarbeide førstelektorløp over 2 år Mål: IFS skal arbeide for økt kvalitet i praksisutdanningen Tiltak: 1) Inngå praksisavtaler med kommunene på Helgeland 2) Utarbeide tydeligere kriterier for praksistildeling 3) Utarbeide tydeligere kriterier for godkjent praksis i trå med tilsvarende arbeid nasjonalt Institutt for lærerutdanning Mål: Utvikle undervisningskvaliteten slik at studentenes læringsutbytte øker Tiltak: 1) Følge opp emneevalueringer og programevalueringer 2) Pedagogikk for høgskoletilsatte (for eksempel emner i høgskoledidaktikk, kurs i presentasjonteknikk og kommunikasjon/språk) Mål: Utvikle emne/programplaner i tråd med kvalifikasjonsrammeverkets kunnskapssyn som ivaretar integrering, profesjons/yrkesretting og forskning Tiltak: 1) Dialogseminar om kunnskapssyn 2) Utvikle en plan for studentenes deltakelse i FoU 3) Erstatte praksisseminaret med et profesjonsseminar i samarbeid med praksisfeltet, og evt organisasjonene 28 Side49

50 Mål: Øke andel studenter som gjennomfører på normert tid Tiltak: 1) Arbeide videre med å skape bevisstgjøring og kultur for studentinnsats 2) Synliggjøre studentinnsats og studenter som er gode rollemodeller på nett og andre steder (Årets student?) Mål: Være en synlig kompetanseaktør på Helgeland Tiltak: 1) Øke markedsføring av lokale FoU-arrangementer 2) Øke andelen forskning knyttet til praksisfeltet og samarbeidet med praksisfelt og næringsliv om FoU aktivitet på Helgeland 3) Definere HiNes forskningsområder og gjøre forskningsteam, forskningstema og publiseringer synlig på nett 4) Øke fokuset på omdømmebygging for HiNe 5) Vurdere etablering av ny skriftserie i samarbeid med andre institusjoner 6) Gi skoler, barnehager, sykehjem o.a. adgang til å søke om HiNe om forskningsprosjekter og ressurser 7) Utnytte satsning på skolebasert kompetanseutvikling til å gjennomføre aksjonsforskning/forskning i praksisfeltet/praksisretta forskning Mål: Øke antall vitenskapelige publiseringer Tiltak: 1) Etablering av forskningsteam under ledelse av professor/dosent 2) Prioritere FoU-midler til gode forskerteam og forskere som publiserer 3) Høgskolelektorer må delta i forskningsprosjekt under ledelse av forsker (med forskningskompetanse) for å få midler til forskning 4) Bruke instituttenes insentivmidler til målretta tiltak for ekstern finansiering og samarbeid med andre institusjoner Mål: Øke andelen førstekompetente Tiltak: 1) Førstelektorprogram ved hvert institutt 2) Alle tilsatte (uten toppkompetanse) skal være innenfor et kvalifiseringsløp eller ha en plan for egen kompetanseheving 3) FOU-ledelse 29 Side50

51 Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy Tiltak: 1) Utvikle en strategi for digital kompetanse i utdanning 2) Nettbaserte studier 30 Side51

52 3. Kvalitet i støttefunksjonene 3.1. Oppfølging av Kvalitetsrapporten I Kvalitetsrapporten for ble det beskrevet hvilke tiltak de ulike administrative enhetene skulle iverksette i løpet av studieåret for å bedre kvaliteten i sine respektive enheter. Nedenfor følger en kort rapportering på disse tiltakene Rektor/direktørens stab Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Tiltak 1: Fornying av grønne planter innendørs ved hovedcampus Dette er gjennomført ved hjelp av ekstern leverandør. Tiltak 2: Forbedring av trådløsnett ved hovedcampus Utført ved innføring av systemet Eduroam. Tiltak 3: Innflytting i nye lokaler for informatikkutdanningen på Mo i Rana, Campus Helgeland Gjennomført i henhold til plan Tiltak 4: Utarbeidelse av kravspesifikasjon for nye lokaler til sykepleierutdanningen Utført Tiltak 5: Ytterligere optimalisering av nettsidene Nye nettsider publiseres 1 jan 2014 Tiltak 6: Gjennomgang av vurderings- og eksamensformer i utdanningene Dette arbeidet har blitt ivaretatt av utdanningslederne. Tiltak 7: Fullføre implementeringen av QualiWare, med reviderte prosess- og rutinebeskrivelser. Dette arbeidet er i gang, og er planlagt fullført våren Bibliotek Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Tiltak 1: Implementere QualiWare for biblioteket. Beskrivelser, rutiner og lenker for bibliotekets områder er lagt inn i QualiWare 31 Side52

53 Tiltak 2: Sikre god kvalitet for høgskolens studenter og ansatte i felles bibliotek i Campus Helgeland (Rana). Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i Campus Helgeland i august Kvalitet i tjenester til studenter og ansatte sikres gjennom avtale med Universitetet i Nordland (UiN) på studiestedet og gjennom våre nettjenester. Avtalen med UiN ferdigstilles høst Tiltak 3: Sikre åpen tilgang til høgskolens offentlig finansierte forskning (jmf. kap i St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning,). Prosjekter og publikasjoner registreres fortløpende i Cristin (Current Research Information System in Norway). Digitale utgivelser (fulltekst) registreres fortløpende i Brage (åpent elektronisk institusjonsarkiv) og lastes videre opp i Nora (Norwegian Open Research Archive). Dette materialet er også søkbart gjennom databasen Bibsys Ask/Oria og i nettlesere som f. eks. Google. (Se også Tiltak 3, punkt 1) Tiltak 4: Registrere ansattes vitenskapelig/faglige publikasjoner i høgskolens elektroniske arkiv, Brage HiNe. Ved å inngå avtale direkte med kommersielle aktører (forlag, tidsskrifter), kan vi få tillatelse til å publisere våre ansattes vitenskapelige /faglige artikler i Brage i fulltekst. På denne måten spres resultater av vår forskningsaktivitet gjennom flere kanaler (se Tiltak 3, punkt 2) Studieadministrasjon Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Tiltak 1: Videre fokus på økning av servicenivået i Servicetorget Det er gjort en del fysiske tilpasninger med å sette opp vegg inn mot ekspedisjonen for å hindre gjennomgang og støy. Dør ut mot vrimleområdet er nå satt permanent åpen på dagtid for å lette tilgang til eksamens- og opptakskontor, og det er bestilt skilt for bedre merking av funksjoner i servicetorget. Det er opprettet to nye arbeidsstasjoner i ekspedisjonen, med avskjerming mot vrimleområdet hvor en skal kunne sitte og arbeide uforstyrret. Nytt sentralbord er ennå ikke kommet på plass, men løsninger er nå testet ut og nye servere er i bestilling og vil kunne være operativt rundt årsskiftet. Tiltak 2: Implementere EmWeb Det er foretatt ny utarbeidelse av samtlige studieplaner etter mal i EmWeb og alle studieplaner er nå samlet i dette verktøyet. Det mangler fortsatt noen godkjenninger, som det tas sikte på skal være på plass i løpet av november. Dette har vært et stort arbeide som har tatt noe lengre tid enn først forutsatt, men med at alle planer nå er lagt inn i EmWeb, selv om noen godkjenninger mangler før publisering, anser vi arbeidet med selve implementeringen som ferdigstilt. 32 Side53

54 Tiltak 3: Ny profil for høgskolen, samt endring av logo Ny logo for høgskolen er nå på plass, og tilpasset det meste av materiell som er og fortsatt skal være i daglig bruk. Samtidig er det utarbeidet ny profilhåndbok, med maler for skrift, farger, annonser osv. som skal bidra til en standardisert og lik profilering utad. Tiltak 4: Forbedre våre nettsider Høgskolestyret har bevilget inntil kroner ,- fra avsetning til utvikling og arbeid med ny nettside for høgskolen. Det er inngått avtale med konsulentfirmaet Ramsalt, som bistår oss i utviklingen. Nettsiden blir utarbeidet i responsivt design, tilpasset bruk fra pc, nettbrett og mobiltelefoner. Ny nettside er planlagt ferdigstilt og tatt i bruk fra januar Økonomi og personal Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Tiltak 1: B-bygget, som inneholder formingsavdelingen, skal gjennomgå en delvis renovering. Det er Statsbygg som gjennomfører dette arbeidet. Arbeidet er gjennomført etter planen. Dette gjelder renovering av kontorer og omliggende arealer. Tiltak 2: Virksomheten på Mo i Rana skal flytte inn i nye lokaler, samlokalisert med UiN og HiN. Gjennomført som planlagt Tiltak 3: Det skal etableres nettundervisningsstudio i Sandnessjøen Gjennomført som planlagt 3.2.Vurdering av støttefunksjonene studieåret I kvalitetsvurderingen av støttefunksjonene sees det på ulike sider av den administrative forvaltningen og -støtteapparatet som har betydning for kvaliteten i utdanningene Studieadministrasjonen Rekruttering/ markedsføring og Webredaksjon Ny logo og profil for høgskolen er blitt utarbeidet og er nå innarbeidet i det materiell som brukes i markedsføring og profilering av høgskolen. For studiemagasin vil man følge samme fremgangsmåte som i fjor, med å redusere trykk av et ressurskrevende studiemagasin til et minimum og øker trykk av en mindre og billigere brosjyre, for å nå ut til flere husstander. Det legges fortsatt stor vekt på å gjennomføre besøk ved de videregående skoler i fylket, samt 33 Side54

55 videregående skoler i Nord-Trøndelag, dette gjennom felles «universitetsturne», men også i egen regi. Pr tiden planlegges også et samarbeid med UiN om besøk i de videregående skoler med spesielt vekt på lærerutdanningene. I tillegg forsøker en å få fagansatte i større grad med i selve rekrutteringen. Det er utlyst «stillinger» som studentambassadører, hvor en tar sikte på å knytte til seg ca. 10 stk, som kan være med å representere høgskolen i de fora vi markedsfører. Disse vil få en felles opplæring, lønn for den tiden de er engasjert og en attest for arbeidet. Tanken er at dette skal stimulere til en god innsats for høgskolen. Det er lagt ned mye arbeid med utvikling av nye nettsider for høgskolen, her har man også leid inn konsulentbyrået Ramsalt som bistår oss med utviklingen. Nettsiden utvikles i responsivt design som er tilpasset bruk også på mobiltelefoner og nettbrett. Ny nettside vil bli tatt i bruk i løpet av januar Sentrale markedsføringsaktiviteter: Deltakelse på regionale og nasjonale utdanningsmesser Besøk på videregående skoler Gjennomført felles rekrutteringsturne med UiN til videregående skoler i fylket. Åpen uke ved HiNe Annonsering i media (nett, aviser, magasin, utdanningsportaler etc.) Sosiale medier (Facebook og Twitter) Studiemagasin (opplag 5000) Brosjyre (opplag ) Service/førstelinjetjeneste Samlokalisering av eksamenskontor og opptakskontor i lag med servicesenteret til et utvidet servicetorg var først tenkt inn i en teamorganisering. Dette er nå lagt bort, og en arbeider nå i stor grad med samme inndeling som før, men allikevel med en god del mer overlapping mellom de ulike områder enn før. Det meste av arbeidet i førstelinjetjenesten har vært i forhold til fysisk tilpasning av lokalene. Nytt sentralbord er ennå ikke kommet på plass, men en har likevel klart og få opprettet skjermede arbeidsstasjoner for de som arbeider i ekspedisjonen. Forvaltning Implementering av EmWeb og tilhørende arbeid med å utarbeide nye studieplaner i EmWeb har vært hovedutfordringen her. Dette arbeidet har vist seg å bli større og mer tidkrevende enn først antatt. Alle studieplaner er nå innarbeidet i Emweb, men det mangler fortsatt noen endelige godkjenninger. Selve «verktøyet» synes å ha funger godt og har gjort arbeidet med studieplaner oversiktlig, noe som har manglet tidligere og gjort det vanskelig å ferdigstille studieplanene i rett tid. Neste steg vil være revisjon av studieplanene neste år og hvor dette vil være en liten jobb i forhold til tidligere. Det arbeides fortsatt med å få på plass saksflyt og rutinebeskrivelser for alle områder i studieadministrasjonen i kvalitetssystemet, og man regner med at dette skal være ferdig i løpet av desember Biblioteket Bibliotekets målsetting er at biblioteket, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studienes mål. Målsettingen bygger på 34 Side55

56 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Tilsynsforskriften, NOKUT, januar 2011): Institusjonen skal ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek som er tilpasset primærvirksomheten og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Lokaler/utstyr Biblioteket tilbyr lokaler og utstyr som gir studenter og ansatte et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø. Studiested Nesna har moderne lokaler med gode fasiliteter for studenter og ansatte. Studiested Sandnessjøen har tilfredsstillende lokaler med relevant litteratur og arbeidsplasser for studenter. Studiested Mo i Rana har moderne lokaler med gode fasiliteter for studenter og ansatte i Campus Helgeland. Andre studiesteder oppfyller målsetting gjennom samarbeidsavtaler med lokale folkebibliotek. Samlinger Biblioteket tilbyr samlinger med relevans for høgskolens studie- og forskningsprofil. Studenter og ansatte har tilgang til bibliotekets samlinger og digitale ressurser gjennom Klasserom på nett (læringsplattform). Biblioteket skal sikre tilgang til relevant faglitteratur og sikre at pensum er oppdatert og i samsvar med fag- og studieplaner. Biblioteket skal gi tilgang til digitale ressurser gjennom nasjonale konsortieavtaler, høgskolens egne abonnement og gratis ressurser/baser på nett (Open access). Brukerstøtte/tjenester Biblioteket tilbyr relevante bibliotektjenester og brukerstøtte til studenter ved alle studiesteder timeplanfestet brukerundervisning til studenter, - omfatter bibliotektjenester, læringsplattform, IKT brukerstøtte og veiledning gis til studenter direkte eller via nett, læringsplattform, telefon, o.l. - omfatter bibliotektjenester, læringsplattform, IKT Rektor/direktørens stab Lokaler Bygningsmassen på campus Nesna har fått utvendig og innvendig skilting. I samarbeid med Statsbygg har en ekstern arkitekt vært innleid for å vurdere den samlede arealutnyttelsen på Nesna. Foreløpig rapport foreligger pr.d.d. og vil bli fulgt opp. 35 Side56

57 Renovering av B-bygget har vært tatt opp i møter med Statsbygg, men foreløpig har vi ikke nådd opp i prioriteringen. Renoveringen er utsatt til Delprosjekt «kontor» er gjennomført. Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har behov for bedre lokaler. Det er lytt, dårlig ventilasjon og lite funksjonelt. Det er utarbeidet en kravspesifikasjon. Nåværende leieavtale går ut i Informatikkutdanningen i Mo i Rana har flyttet inn det nye kunnskapssenteret, Campus Helgeland. I tillegg gjennomføres det lærerutdanning der. I forbindelse med økt aktivitet er det behov for flere kontorplasser, HiNe er i prosess med Rana kommune for å finne muligheter for dette. Læringsmiljøundersøkelse Det ble gjennomført en læringsmiljøundersøkelse blant studentene våren Undersøkelsen viste at våre studenter trives godt og har store ambisjoner. Et utdrag fra resultatene vises her: - 78 % er fornøyd/meget fornøyd med studiestedet - 63 % ønsker å prestere faglig over gjennomsnittet, 23 % på gjennomsnittet - 81 % trives godt/meget godt, 14 % middels godt - 66 % av studentene har jobb ved siden av studiene % av studentene som har jobb ved siden av studiene oppgir at jobben «i noen/stor grad» skaper problemer for gjennomføringen av studiet. - 6 % av studentene har observert at medstudenter har blitt utsatt for mobbing, vold eller trakassering % er fornøyd/meget fornøyd med informasjon om forhold rundt gjennomføring av eksamen - 65 % er fornøyd/meget fornøyd med informasjon om faglige forhold og gjennomføring av undervisningen - De faktorene som har størst positiv betydning for studentenes trivsel her: o Det sosiale miljøet (77 % stor positiv/positiv betydning) o Kvalitet på undervisning (76 % stor positiv/positiv betydning) o Studieveiledning (61 % stor positiv/positiv betydning) - De faktorene som har størst negativ betydning for studentenes trivsel her: o Boforholdene (14 % negativ/stor negativ betydning) o Studieinformasjon (13 % negativ/stor negativ betydning) Kvalitetssikring Det er arbeidet med å utarbeid et nytt kvalitetssikringssystem. Dette arbeidet innebærer en fullstendig revisjon av nåværende kvalitetssikringssystem. Implementering av det nye kvalitetssikringssystemet forventes vinteren 2013/2014. Det er anskaffet et nytt undersøkelses-/survey-verktøy. Ved hjelp av dette verktøyet ble det gjennomført emneevaluering på alle emner våren Ved hjelp av det nye verktøyet kan vi nå blant annet aggregere data til emne, institutt og institusjonsnivå. Dette dataverktøyet vil brukes ved alle fremtidige emneevalueringer. 36 Side57

58 Økonomi og personal Lokaler Det er gjennomført vernerunder i lokalene uten at det er avdekket forhold som kan være en trussel for studiekvaliteten. Utstyr Det er gjort ytterlige innkjøp av videokonferanseutstyr for nettundervisning. Forvaltning Det er igangsatt saksbehandlerforum med opplæring for administrativt personale. HiNe gir fristasjon for kantinedrift ved campus Nesna. HiNe stiller også svømmehall, idrettshall, kunstgressbane og undervisningslokaler til disposisjon for studenter på kveldstid. Høgskolen har innført felles elektronisk identitet FEIDE, som er kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Utrulling er foretatt for alle ansatte og innføres nå også for studenter. Høgskolen har avtale om bedriftshelsetjeneste med Helse & Sikkerhet BA, et firma som er sertifisert i henhold til kvalitet ISO-standard 9001 og miljø ISO-standard I samarbeid med bedriftshelsetjenesten gjennomføres det vernerunder. 37 Side58

59 3.3.Tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Rektor/direktørens stab Implementering av nytt kvalitetssikringssystem Innføre nytt arkivsystem, Public 360 Tilsetting av 1 ny medarbeider på økonomi. Økt fokus på oppfølging av BOA, bl. a. ved ny medarbeider økonomi. Tilsetting av direktør Økonomi og personal Oppgradere økonomihandboka, og etablere denne i personalportalen på intranettet (Compendia). Informere om aktuelle forhold som angår personal og økonomi gjennom Månedsinfo. Risikovurdering av datablad i stoffkartoteket Biblioteket Ny søkemotor Oria (Bibsys) - Introduksjon og opplæring i nytt system for informasjonssøk for studenter og ansatte i UHR-sektoren Nye nettsider - Utarbeide struktur og innhold for biblioteket i høgskolens nye nettsider QualiWare - Fortsette arbeidet med kvalitetssikring av bibliotekets ansvarsområder og rutiner i kvalitetssystemet - Fortsette arbeidet med kvalitetssikring av rutiner i forbindelse med læringsplattform (Moodle) se også punkt 4 Ny versjon av læringsplattform (Moodle 2.5.2) - Bygge opp nye studiesider (klasserom) i den nye versjonen av Moodle - Opplæring og veiledning av studenter og ansatte i bruk av den nye versjonen Studieadministrasjonen Innarbeide saksflyt og rutinebeskrivelser for alle områder i studieadministrasjonen i kvalitetssystemet. Øke fokus om rekruttering som jobb nr 1, herunder også få med fagansatte i større grad i rekrutteringen. Det planlegges felles rekruttering med UiN, med besøk i videregående skoler, og med spesielt fokus på lærerutdanningene. 38 Side59

60 Vedlegg Emneevaluering våren 2013 Gjennomsnittsscore for alle evaluerte emner. Svar gitt på 5-punktskala hvor, 1 = «I meget liten grad» og 5 = «I meget stor grad». 544 respondenter. Spørsmål knyttet til læringsmiljøet i klassen I hvilken grad: Gjennomsnitt - har du fått tilstrekkelig informasjon om emnets forventede læringsutbytte? 3,60 - har du fått tilstrekkelig informasjon om emnets organisering? 3,52 - har du fått tilstrekkelig informasjon om forventet egeninnsats? 3,66 - har du møtt forberedt til undervisningen? 3,49 - har du bidratt til faglige diskusjoner i undervisningen? 3,48 - har du opplevd et godt samarbeidsklima blant studentene som tar emnet? 4,00 - har du hatt faglig nytte av dine medstudenter? 3,95 Spørsmål knyttet til undervisning og læringsformer I hvilken grad: Gjennomsnitt - har undervisningen bidratt til din forståelse av emnet? 3,81 - har undervisningen utfordret til faglig diskusjon og refleksjon? 3,88 - har du opplevd/erfart varierte undervisningsformer i emnet? 3,48 I hvilken grad har følgende undervisnings- og læringsformer bidratt til ditt læringsutbytte? Gjennomsnitt - forelesning 3,78 - gruppearbeid 3,58 - prosjektarbeid 3,31 - praktiske øvelser (lab, musisering etc.) 3,31 Spørsmål knyttet til pensumlitteraturen I hvilken grad har: Gjennomsnitt - pensumlitteraturen hjulpet deg til å forstå det faglige innholdet? 3,76 - du satt deg inn i pensum? 3,64 - du opplevd sammenheng mellom pensum og forventet læringsutbytte? 3,68 Spørsmål knyttet til vurdering og veiledning I hvilken grad: Gjennomsnitt - opplever du at de obligatoriske arbeidskravene har vært hensiktsmessig for din læring i emnet? 3,84 - har du opplevd sammenheng mellom vurderingsformer og forventet læringsutbytte? 3,53 - har du søkt faglig veiledning? 3,13 - har du fått dekket ditt behov for faglig veiledning? 3,54 - har faglærers tilbakemeldinger, muntlig eller skriftlig, bidratt til din læring? 3,71 Spørsmål knyttet til relevans I hvilken grad: Gjennomsnitt - oppleves emnets innhold som relevant i forhold til yrke/arbeidsliv? 4,06 - oppleves emnets arbeidsformer som relevant i forhold til yrke/arbeidsliv? 3,79 - er emnet motiverende for videre studier? 3,83 39 Side60

61 Arkiv: 02 Arkivsaksnr: 2013/718-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 56/ Forslag til Strategisk plan Saksopplysninger Administrasjonens forslag til strategisk plan er planlagt fremlagt ved hjelp av en Powerpointpresentasjon på styremøtet. Prosess Prosessen med utarbeidelse av ny strategisk plan startet på styreseminar i Brønnøysund 24. april 2013, hvor høgskolestyret hadde en workshop om strategisk plan. Resultatet av dette arbeid ble innarbeidet i en skisse til strategisk plan som ble fremlagt styret 5. juni I løpet av juli og august ble det gjennomført en intern evaluering av høgskolens arbeid med,- og oppfølging av, Strategisk plan I ledermøter høsten 2013 har ledelsen ved Høgskolen i Nesna tatt en gjennomgang, og gjort opp en status, for hvert av de strategiske satsingsområdene i Strategisk plan Ledelsen har videre sett på eksterne forhold som vil kunne ha innvirkning på høgskolen i neste 4-års periode, og interne styrker og svakheter innen de fire hovedområdene utdanning, forskning og utvikling, samfunnskontakt og organisasjon. Underveis i prosessen er det avholdt interne personalmøter hvor disse forholdene er blitt diskutert. Med bakgrunn i dette arbeidet ble det utarbeidet et strategisk bakgrunnsdokument for Strategisk plan I møte 31. oktober fikk styret fremlagt: - Resultater fra intern evaluering av Strategisk plan Strategisk bakgrunnsdokument for Strategisk plan (utredningsdelen til ny strategisk plan) - Ny justert skisse til Strategisk plan De samme sakspapirene ble sendt på intern høring 5. november. Samtidig gikk det ut en henvendelse til regionrådene- og RKK-kontorene på Helgeland, Helgeland museum, Bioforsk Nord, Helgeland Museum og Kunnskapsparken Helgeland, hvor de ble invitert til å komme med innspill i forhold til høgskolens visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag. Det ble videre invitert til å gi en tilbakemelding på hvilke forventninger de har til Høgskolen i Nesna de kommende årene innenfor de fire Side61

62 hovedområdene utdanning, forskning og utvikling, samfunnskontakt og organisasjon. Høringsuttalelser og innspill til strategisk plan ligger vedlagt. Med bakgrunn intern evaluering av Strategisk plan , strategisk bakgrunnsdokument, drøftinger i styret, interne og eksterne innspill er endelig forslag til ny strategisk plan utarbeidet. Forslaget til strategisk plan for perioden innebærer noen justeringer av tidligere vedtatt målstruktur for høgskolen. Om forslag til Strategisk plan Etter administrasjonens vurdering er det ikke hensiktsmessig med en for detaljert strategisk plan. Det er forsøkt utarbeidet en strategisk plan som gir retning for arbeidet i organisasjonen, og som sier noe om de viktigste virkemidlene/grepene det bør fokuseres på for å nå de målene som er satt. Konkrete tiltak bør etter administrasjonens vurdering fremkomme i flerårige handlingsplaner for hvert hovedområde. Det flerårige handlingsplanene bør godkjennes, og revideres årlig, av høgskolestyret. Forslag til vedtak: 1. Det fremlagte forslag til Strategisk plan for vedtas. 2. Målstrukturen for Høgskolen i Nesna endres iht. Strategisk plan Side62

63 Strategisk plan Side63

64 Strategisk plan Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, tilbyr utdanning- og forskning med høy kvalitet. Høgskolen i Nesna skal bidra til utvikling og bosetning i distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen følgende områder: Barnehage Skole Helse Kultur og idrett IKT Høgskolen skal se sin virksomhet i et nord-norsk perspektiv, og ha en nasjonal rolle innen fagområder der høgskolen har forutsetning for dette. Høgskolen i Nesna legger vekt på nærhet til studentene. De skal bli sett og være delaktige, slik at de oppnår personlig vekst og danning. Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. På Helgeland skal høgskolen tilby studier i regionsentrene Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, avhengig av behov og finansiering. Høgskolen tilbyr studier i inn- og utland der dette støtter opp under høgskolens aktivitet på Helgeland. Verdigrunnlag Høgskolen i Nesnas virksomhet er forankret i akademiske og humanistiske idealer med fokus på toleranse, faglig kritikk og konstruktivt samarbeid. Virksomheten skal bygge på faglig kvalitet og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling. Side64 2

65 Strategisk plan Hovedområde 1 - Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høyere utdanning av høy kvalitet som er relevant, bærekraftig og i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur/idrett og IKT. Høgskolen i Nesna skal: Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med nasjonale og regionale aktører. Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler om arbeidsdeling eller fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Prioritere ressursene mot de langsiktige kompetansebehovene i regionen. Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert. Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Høgskolen i Nesna skal: Videreutvikle og tilby flere fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller. Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud. Høgskolen skal være oppdatert på, og utnytte mulighetene som ligger i bruk av moderne teknologi for distribusjon og formidling av undervisning. Side65 3

66 Strategisk plan Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene lykkes og fullfører på normert tid. Høgskolen i Nesna skal: Gi studentene god individuell oppfølging, og videreutvikle en mestringskultur hvor studentene deltar aktivt i egen læring. Ha et effektivt kvalitetssystem som bidrar til forbedring av utdanning og læringsmiljø. Videreutvikle studentvelferden i samarbeid med studentrådet, studentsamfunnet og studentsamskipnaden. Ha en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger. Ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for et godt studiemiljø på campus. Virksomhetsmål 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Høgskolen i Nesna skal: Tilby studier i inn- og utland. Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene i utlandet. Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har studietilbud i utlandet. Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold som del av studiet ved høgskolen. Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere utenlandske studenter til høgskolen. Vurdere å søke om kvotestudenter. Side66 4

67 Strategisk plan Hovedområde 2 - Forskning og utvikling (FoU) Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for praksisrettet forskning, faglig utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studieporteføljen. Høgskolen i Nesna skal: Ha økt satsing på FoU. Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle, forskningsgrupper-/programmer som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene. Prioritere ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper enten interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale. Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk. Virksomhetsmål 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Høgskolen i Nesna skal: Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og forskningsgrupper. Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt for å ivareta målene om vitenskapelig publisering. Ha incentivordning for vitenskapelig publisering. 5 Side67

68 Strategisk plan Hovedområde 3 - Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en foretrukket samarbeidspartner for utvikling og verdiskaping på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Høgskolen i Nesna skal: Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov. Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.). Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv. Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse. Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av forsknings- og utviklingsarbeid. Høgskolen i Nesna skal: Motivere til formidling av FoU-aktivitet gjennom media: aviser, sosiale medier, radio, TV og egne nettsider. Prioritere å formidle FoU-aktiviteten på høgskolens internettsider. Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av FoU-arbeid. Side68 6

69 Strategisk plan Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Høgskolen i Nesna skal: Ha høy kvalitet på forvaltning av menneskelige, materielle og økonomiske ressurser. Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i studiepoengsproduksjonen. Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav. Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Høgskolen i Nesna skal: Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte. Ha robuste fagmiljø, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid. Tilstrebe en god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier. Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon. Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha et godt arbeidsmiljø preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Høgskolen i Nesna skal: Ha en tilstedeværende og tydelig ledelse på alle nivåer. Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig. Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning. Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for sosiale arrangement for de ansatte. 7 Side69

70 Skisse til Strategisk plan Side70

71 Skisse til Strategisk plan ( ) Visjon Høgskolen i Nesna vil være med å løfte utdanningsnivået i Nordland, og spesielt på Helgeland, gjennom å tilby profesjonsutdanninger som samfunnet trenger. Snevert? - hva med våre andre utdanninger bachelor osv Virksomhetsidé Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: Barnehage Skole Helse Kultur IKT Høgskolen i Nesna skal bidra til at folk kan bo i og utvikle distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen de nevnte områder. Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. På Helgeland skal høgskolen tilby studier i regionsentrene Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, avhengig av behov og finansiering. Ut over Helgeland tilbyr høgskolen studier der tilstrekkelig behov er til stede, og der dette støtter opp under høgskolens aktivitet på Helgeland. Verdigrunnlag Høgskolen i Nesna skal forankre sin virksomhet i akademiske og humanistiske idealer med fokus på toleranse, faglig kritikk og konstruktivt samarbeid. Virksomheten skal bygge på faglig kvalitet og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling. Side71 2

72 Skisse til Strategisk plan ( ) Hovedområde 1 - Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Bør det sies noe om utdanningsledelse? (jmf forskningsledelse / organisasjonsledelse) Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med nasjonale og regionale aktører. Ha en studieportefølje bestående av studier som bygger på oppdatert nasjonal og internasjonal forskning, og det skal avspeiles i pensumlitteraturen (hele setninga er litt merkelig hva betyr det?? Hva med praksisfeltet? Hva med å bruke begrepet «Forskningsbasert undervisning» Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler om arbeidsdeling eller felles grader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Prioritere ressursene mot de fagområdene der behovet og etterspørselen etter kompetanse på Helgeland er størst. Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Videreutvikle og tilby fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller. [herunder MOOC] unngå spesifiserte teknologiske løsninger Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud Bruke moderne teknologi for distribusjon av undervisning, gjerne i samarbeid med andre institusjoner Side72 3

73 Skisse til Strategisk plan ( ) Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene gjennom god oppfølging får utviklet sitt fulle potensial, lykkes og har en god gjennomstrømming. Er målet profilering eller kvalitet? Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha et effektivt kvalitetssystem som bidrar til forbedring av utdanning og læringsmiljø Videreutvikle studentvelferden i samarbeid med studentrådet, studentsamfunnet og studentsamskipnaden Ha en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger Ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for et godt studiemiljø på campus Virksomhetsmål 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Tilby studier i inn- og utland Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene i utlandet Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har studietilbud i utlandet Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold ved annen institusjon som del av studiet ved høgskolen Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere utenlandske studenter til høgskolen Vurdere å søke om kvotestudenter kan man ha som strategi å vurdere? Side73 4

74 Skisse til Strategisk plan ( ) Hovedområde 2 - Forskning og utvikling (FoU) Universiteter og høgskoler skal, i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. bruk studieportefølje Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha økt satsing på forskning innen regionens opplevde behov. I forhold til hva Ta initiativ til en felles FoU-strategi på Helgeland innen de fagområdene høgskolen tilbyr flerårige studietilbud Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle, forskningsgrupper-/programmer som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene Prioritere forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper enten interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale. Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk Virksomhetsmål 2.2: er ikke dette et tiltak under punkt 2.1 Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Og dette er en indikator Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og forskningsgrupper. Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt skal for å ivareta målene om vitenskapelig publisering Ha insentivordning for vitenskapelig publisering Side74 5

75 Skisse til Strategisk plan ( ) Prioritere/kreve Legge til rette for publisering i Open Access kanaler (publisering i open access tidsskrifter medfører ofte utgifter i form av betaling av deler av publiseringskostnader til utgiver) Virksomhetsmål 2.3: Høgskolen i Nesna vil *kvantifisere og synliggjøre resultatene av **kunstnerisk utviklingsarbeid. *Telling og publisering kan ikke være målet, men tiltak for å nå et mål ** en del av punkt 2.1- skal det gjentas i eget punkt? Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Fremme og stimulere til kunstnerisk samarbeid med anerkjente regionale, nasjonale og internasjonale institusjoner, som teaterscener, konsertsaler og gallerier, og ved anerkjente prosjektbaserte og ikke-institusjonelle scener, som festivaler og performance. dette er målet Bidra til omtale og anmeldelse i relevante regionale, nasjonale og internasjonale medier som tidsskrifter, aviser, nettmedier mv. Referere til det kunstneriske utviklingsarbeidet i og gjennom andre kunstneriske, kunstteoretiske eller vitenskapelige arbeid, som andre forestillinger, anmeldelser, eller vitenskapelige artikler Ta del i etablerte og operative nettverk av tverrkunstnerisk og tverrfaglig karakter, inkludert samarbeid med samfunnsområder utenfor kunsten som næringsliv, skole, helse og andre deler av kulturlivet Punktene her gjelder for alle fagområder Hovedområde 3 - Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Side75 6

76 Skisse til Strategisk plan ( ) Virksomhetsmål 3.1: BOA?? Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov jmf punkt 1.1 Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus Helgelandssykehuset, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.) Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse. [herunder Nordlandsløftet, fylkeskommuner, kommuner m.m.] Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forskningsog utviklingsarbeid. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha en formidlingsplan??? hvor alle FoU-prosjekter inngår Ha FoU-resultatene ved institusjonen lett tilgjengelig på høgskolens internettsider. Her må man kanskje heller si noe om bruk av de nasjonale formidlingskanalene: Cristin, Brage/Nora Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av FoU-arbeid Innføre en incentivordning for formidling av forskning gjennom media: aviser, facebook o.l., twitter, radio, TV, YouTube, egne nettsider. Dette er helt umulig å gjennomføre hvordan skal dette vektes? Å delta som samfunnsaktør på ulike områder bør være en del av den ordinære virksomheten som fagansatt Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Side76 7

77 Skisse til Strategisk plan ( ) Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ligge i front i forhold til bruk av teknologiske løsninger bør man ligge i front? Krever store ressurser å ligge i front i forhold til testing av f. eks nye administrative løsninger Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i studiepoengproduksjonen finne et mer positivt ladet ord? Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav [herunder BOA] viktigste punkt! Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv (i nasjonal / global målestokk?? må dras ned til institusjonsnivå eks: like muligheter for alle ansatte) Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte Ha robuste fagmiljøerne, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid Tilstrebe en god kjønnsbalanse i førstestillinger og toppstillinger [alle stillingskategorier?] Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha en tilstedeværende ledelse på alle nivåer Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig (Legge til rette for å) fatte beslutninger på lavest mulig nivå Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for faglige og sosiale arrangement for de ansatte Side77 8

78 Uttalelse fra Utdanningsforbundet om strategisk plan Utdanningsforbundet mener HiNes opplegg for revidering av Strategisk plan har vært en forsvarlig prosess. Vi har imidlertid noen kommentarer til utkastet: Visjon - (s. 2) Under pkt. om visjon ønsker vi at følgende formulering skal inn: Høgskolen i Nesna er sjølstendig høyskole med eget styre og et eget studieprogram. Hine vil utvikle et allsidig og grunnleggende samarbeidet med andre høgskoler og universitetet. Høgskolen i Nesna vil være med å løfte utdanningsnivået i Nordland, og spesielt på Helgeland, gjennom å tilby profesjons- og akademiske utdanninger som samfunnet trenger. Virksomhetside Her er dette formulert: Høgskolen i Nesna skal bidra til at folk kan bo i og utvikle distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen de nevnte områder. Denne virksomhetsideen kan framstå som en selvmotsigelse siden satsingen som blir beskreveti planen ikke er spesielt knytta til distriktene (men mer målrettet mot befolkning i byer/befolkningssentre). Virksomhetsideen for distriktene kan konkretisere til HiNes satsinger på fleksible studier som tilbud til distriktene. Denne setningen bør endres fra : Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. Til dette: Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna med nødvendige organisatoriske og faglige funksjoner, og permanent studievirksomhet i egne lokaler og med egen organisatorisk støtte ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. Hovedområde (Ho)1 Utdanning (s. 3) Virksomhetsmål(Vm) 1.1 Begrepet Bærekraftig nevnes, men begrepet bærekraft er så viktig for HiNes utvikling av studieprogram at det bør beskrives, konkretiseres og innarbeides generelt og i flere Virksomhetsmål. Begrepet Bærekraft er tidligere definert som strategisk støttende - samfunnskontrakt - økonomisk Vm1,2 HiNes utdanninger er i dag stort sett fleksibel. Det er viktig at begrepsbruken avspeiler de ulike formene for fleksibel og distribuert undervisning. Både begrepet og utdanningsformen Mooc (massiv open online courses) er i dag så uavklart at det ikke bør benyttes i strategisk plan Begrepet Internasjonale settes inn slik at setningen blir: dekke både regionale, nasjonale og internasjonale kompetansebehov Side78

79 Vm 1.3 Strategisk plan må bidra til å tilrettelegging for videre og styrka satsing i Sandnessjøen og Rana ved å understreke at HiNe har tre campus: Inn med tillegget: --.- på HiNes tre campus slik at setningen blir slik: HiNe skal tilby et profilert læringsmiljø på HiNes tre campus hvor studentene gjennom god oppfølging får Og videre: Kulepkt. 2: Videreutvikle studentvelferden i samarbeid på HiNes tre campus Kulepkt. 4 Ha en studieportefølje som sikrer nødvendig basis. på HiNes tre campus Vm 1.4 HiNes internasjonale satsing (og 35% inntekt), må skrives enda bedre inn i strategisk plan ellers vil vi fortsatt møte sentrale innvendinger mot denne satsingen. Ho3 Samfunnskontrakt (s. 6) Vm3.1. Nytt kulepunkt styrke Hines Sentre i samarbeidet med eksterne partnere Sentrene ved HiNe (musikk, Informatikk/Sidsel og lignende) har periodevis vært viktige støttespillere og kontaktflate for HiNes eksterne virksomhet og samfunnskontrakt. Ho4 Høgskolen som Organisasjon (s. 7). Vm1 Nytt kulepunkt (viktig!?) ved HiNes tre campus skal det gis teknisk og organisatorisk støtte til undervisning. Fleksibel undervisning skal også ha pedagogisk støtte. Side79

80 Indre Helgeland Regionråd AU AU-35/13 Innspill til strategisk plan Høgskolen i Nesna Vi har mottatt forespørsel fra Høgskolen i Nesna om å gi innspill til arbeidet med ny strategisk plan for høgskolen (vedlagt). 1.) Det vises til høgskolens visjon, virksomhetsidè og verdigrunnlag slik det er formulert i strategisk plan for inneværende periode. 2.) Det bes om innspill til strategier knyttet opp mot de overordnede mål for virksomheten som høgskolene skal rapportere til Kunnskapsdep. IHR har ved tidligere anledninger gitt høringsuttalelser som signaliserer kommunenes forventninger og ønsker knyttet til høgskolens virksomhet. I vedtatt strategisk plan for IHR er bl.a. følgende formuleringer: Følgende strategier legges til grunn for oppfølging av satsingsområdet i perioden: 1. Arbeide for at det skal etableres et forskningsselskap lokalisert til vår region. 2. Styrke samarbeidet mellom kommunene i regionen og Universitet/Høgskoler 3. Bidra til å styrke Høgskolen i Nesna og støtte opp om kunnskapssenteret i Rana 4. Bidra til å styrke mulighetene til fjernundervisning / desentralisering i kommunene. 5. Samarbeide med fylkeskommunen om bedre lærlingtilbud og nye traineeordninger. 6. Legge opp til systematisk styrking av studietilbud som ivaretar de behov næringslivet etterspør på Helgeland. Med bakgrunn i dette vil jeg foreslå følgende innspill: Generelt om høgskolens strategiarbeid. Høgskolen i Nesna gikk på 90-tallet fra å være en lærerhøgskole til å bli en egen selvstendig statlig regional høgskole med et breiere fagtilbud. Høgskolens profil har i hovedsak vært innrettet mot sentrale deler av kommunal og annen offentlig virksomhet i regionen (utdanning, helse, kultur osv) Den politiske begrunnelse for at høgskolen ble selvstendig institusjon var å fylle oppgaven som helgelandsregionenes viktigste inngangsportal til offentlig høyere utdanning og forskning. Hensynet til nærhet og samhandling med de 18 kommunene i helgelandsregionen har med andre ord vært institusjonens viktigste oppgave - ved siden av egen fagprofil. Det har derfor også vært viktig at institusjonen ble styrt fra Helgeland. Side80

81 Samtidig er det viktig at høgskolen holder fast ved sin primære, og historiske, rolle som en spydspiss for lærerutdanning. Kommunene på Helgeland har hatt langt bedre lærerdekning enn mange andre distriktskommuner. Dette skyldes i stor grad at HiNe har utdannet lærere med tilknytning til Helgelandsregionen. Dette må fortsatt være høgskolens primære innretning. Visjon. Vår visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland. Visjonen er i tråd med regionens forventning. Bevisstheten om at det er Helgeland som er institusjonens primærregion må stå fast. Vi mener høgskolens oppgave som det fremste statlige verktøy for kompetanseutvikling i de 18 kommunene på Helgeland også bør komme tydelig fram i institusjonens samlede planverk og gi klare føringer for høgskolens studieprogram og faglige prioriteringer. Det viktige blir å utforme strategiske mål og tiltak der institusjonen konkretiserer sine ambisjoner, både innen egen fagportefølje - og som tilrettelegger for andre. Virksomhetsidè. Strategisk plan for inneværende periode beskriver i stor grad dagens virksomhet ved HiNe, men gir i liten grad retning for videre utvikling av høgskolen. Slik dette punktet er utformet i dag vil ambisjonene kunne oppfattes som begrensende ut over å utdanne/kvalifisere yrkesutøvere innen fem angitte områder. Punktet gir i tillegg føringer for organisering av virksomheten. Det sentrale bør etter vår oppfatning være å løfte fram høgskolens ambisjon og selve begrunnelsen for at det skal være en statlig regional høgskole på Helgeland. Ut fra dette vil kanskje avsnittet Virksomhetsidè i ny strategisk plan kunne vike plass for avsnitt med noe klarere retning og beskrivelse av: - Ambisjon - Fagprofil - Utvikling De fire sektormålene fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Forslag: Høgskolens studietilbud skal være relevant for samfunns- og arbeidslivet i regionen og stimulere til utvikling, entreprenørskap og innovasjon. Side81

82 Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Forslag: Det er et prioritert mål å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter i samarbeid med kommuner, næringsliv og andre kompetansemiljø i egen region. Regionen inviteres til å komme med innspill til FOU-prosjekter, samt delta i referansegrupper og lignende Høgskolen skal utvikle nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner der langsiktige og robuste avtaler som er organisatorisk forankret, legges til grunn. Høgskolen skal markere seg med et høyt nivå på publisering i anerkjente kanaler. Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Forslag: Høgskolen i Nesna skal være en foretrukket dialogpartner for samfunns- og arbeidsliv på Helgeland inn mot offentlige forsknings- og utdanningsmiljø. Høgskolen skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling, regionalt og nasjonalt, gjennom deltakelse i samarbeidsprosjekter. Gjennom samhandling med utenlandske aktører skal høgskolen bidra til internasjonalisering i regionen Forslag til vedtak: I. Sekretariatets forslag oversendes som foreløpige innspill fra IHR til strategisk plan for Høgskolen i Nesna. II. Regionrådet ber om at et endelig utkast til ny strategisk plan for Høgskolen i Nesna sendes kommunene til høring. Vedtak: Som innstilt. Mo Arne Langset sekretariatsleder Side82

83 Høgskolen i Nesna Blir sendt som epost. Sandnessjøen den 22. november 2013 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKBEHANDLER Helgeland Regionråd Styresak 82/13 She Helgeland Region har mottatt henvendelse fra Høgskolen i Nesna om å gi innspill til arbeidet med ny strategisk plan for høgskolen Vedtak: : Helgeland Regionråd er svært opptatt at høgskolen på Nesna har en positivutvikling fremover og kommer med disse innspillene til arbeidet med strategiskplan. 1.) Det vises til høgskolens visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag slik det er formulert i strategisk plan for inneværende periode. 2.) Det bes om innspill til strategier knyttet opp mot de overordnede mål for virksomheten som høgskolene skal rapportere til Kunnskaps Dep. Generelt om høgskolens strategiarbeid. Høgskolen i Nesna gikk på 90-tallet fra å være en lærerhøgskole til å bli en egen selvstendig statlig regional høgskole med et breiere fagtilbud. Høgskolens profil har i hovedsak vært innrettet mot sentrale deler av kommunal og annen offentlig virksomhet i regionen (utdanning, helse, kultur osv) Det blir viktig å fokuseres på hva som gjør HiNe spesiell. Det er en liten, men velfungerende høgskole. «Small is beautiful» er et slagord, som har versert i mange år En må vurdere om bevisstheten om at det er Helgeland som er institusjonens primærregion er nok for fremtiden. Vi mener at det fremdeles er høgskolens oppgave som det fremste statlige verktøy for kompetanseutvikling i de 18 kommunene på Helgeland. Det likevel nødvendig å ta inn over seg den teknologiske utviklingen når det gjelder utdannings- og kompetansetilbud. Utviklingen har ført til at geografien og avstander ikke lenger har hovedfokus. Etablering av Campus Helgeland på Mo i Rana og dens betydning for HiNe bør en og vurdere i utarbeidelsen av ny strategisk plan. Det viktige blir å utforme strategiske mål og tiltak der institusjonen konkretiserer sine ambisjoner, både innen egen fagportefølje - og som tilrettelegger for andre. Telefon: Besøksadresse: T. Kveldulvsonsgt 5-7 E-post: Telefaks: Postboks 405 Org. Nr: NO Mobil: Postadresse: 8801 SANDNESSJØEN Bank: Side83

84 Rett utskrift fra møtebok Det sentrale bør etter vår oppfatning være å løfte fram høgskolens ambisjon og selve begrunnelsen for at det skal være en statlig regional høgskole på Helgeland. Ut fra dette vil kanskje avsnittet Virksomhetsidé i ny strategisk plan kunne vike plass for avsnitt med noe klarere retning og beskrivelse av: - Ambisjon - Fagprofil - Utvikling -Forvaltning Sektormålene fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Sektormål 1: Innspill: Høgskolens studietilbud skal være relevant for samfunns- og arbeidslivet i regionen og stimulere til utvikling, entreprenørskap og innovasjon. Sektormål 2: Innspill: Det er et prioritert mål å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter i samarbeid med kommuner, næringsliv og andre kompetansemiljø. HiNe skal være en pådriver og komme med innspill til FOUprosjekter i nært samarbeid med aktører uten for skolen. HiNe skal bidra til å utvikle en arena for FOU-prosjekter. Høgskolen skal utvikle nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner der langsiktige og robuste avtaler som er organisatorisk forankret, legges til grunn. Høgskolen skal markere seg med et høyt nivå på publisering i anerkjente kanaler. Sektormål 3: Innspill: Høgskolen i Nesna skal være en foretrukket dialogpartner for samfunns- og arbeidsliv på Helgeland inn mot offentlige forsknings- og utdanningsmiljø. Høgskolen skal medvirke til samfunnsutvikling, regionalt og nasjonalt, gjennom deltakelse i samarbeidsprosjekter. Gjennom samhandling med utenlandske aktører skal høgskolen bidra til internasjonalisering i regionen Sektormål 4: Innspill: Høgskolen i Nesna skal gjennom langsiktig planverk forvalte ressursene og utvikle skolen slik at den fremstår attraktiv både når det gjelder kompetansemiljø og som utdanningsinstitusjon. Regionrådet ber om at et endelig utkast til ny strategisk plan for Høgskolen i Nesna sendes til høring i kommunene/ regionrådene Med vennlig hilsen Sissel Hesjedal Helgeland Regionråd Telefon: Besøksadresse: T. Kveldulvsonsgt 5-7 E-post: Telefaks: Postboks 405 Org. Nr: NO Mobil: Postadresse: 8801 SANDNESSJØEN Bank: Side84

85 Fra: Øyvind Steinslett Sendt: 18. november :39 Til: Emne: VS: Innspill til Strategisk plan Fra: RKKYH Sendt: 12. november :13 Til: Øyvind Steinslett Emne: SV: Innspill til Strategisk plan Hei Øyvind Med fare for å virke veldig negativ våger jeg meg allikevel på å komme med følgende kommentarer: Først og fremst, å ha en operasjonell strategisk plan er for vårt kontor helt avgjørende for om vi skal kunne utvikles. Jeg vet ikke om det fungerer slik hos dere. Mine kommentarer er i hvert fall begrunnet i at den strategiske planen skal gi retning, være motiverende og øke innsatsviljen for alle som jobber i virksomheten. Vi må vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Visjon Vår visjon er å løfte utdannings- og kompetansenivået på Helgeland. Beklager Øyvind, men dette er verkende inspirerende eller særlig visjonært (noe å strekke seg etter) og dessuten ganske upresis. Denne e«visjonen» er jo noe dere faktisk gjør hver dag. Dere har hele tiden studenter hos dere fra Helgeland som får løftet sitt utdannings- og kompetansenivå. Eller menes det at alle på Helgeland skal få dette løftet hos dere? Da er det ikke en visjon, men en urealistisk tanke å tro at alle skal studere på Nesna. Spesielt siden vi vet at de fleste av våre ungdommer drar sørover for å studere. Et annet spørsmål som melder seg: Er en ikke interessert i studenter fra andre deler av landet? Her tenker jeg at det må fokuseres på hva som gjør dere spesiell. Dere er en liten, men velfungerende høgskole. «Small is beautiful» er et slagord, som har versert i mange år. Nå har dere på en måte fått konkurranse fra Campus Helgeland. Forstår det slik (etter å ha leste et avisinnlegg) at fylkesrådet for næring ser for seg at Campus Helgeland både skal bli det største campuset på Helgeland og i tillegg være et studiesenter for hele Helgeland. Begge forståelsene av de to begrepene blir, slik jeg ser det, helt feil. Det eneste campuset på Helgeland er HiNe sitt på Nesna. Alt annet er en hybrid. Studiesentrene skal være et supplement til campus og kan aldri erstatte et campus. Dette var en digresjon, men jeg syns det er viktig at dere forholder dere til at det finnes både beslutningstakere og andre «synsere» i fylket som ikke har helt styring på begrepene og spesielt ikke innenfor akademia. Faktum er at det er mange som nå kan identifisere seg med deres gamle visjon og som kan Side85

86 påberope seg å heve kompetansenivået på Helgeland. Deres nye visjonen må fortelle noe om hvorfor dere syns det er kjempeviktig at nettopp dere skal være høgskolen på Helgeland, nå og i fremtiden. Hvorfor har dere en berettigelse? Hva er det dere tror på og brenner for? Hvordan kan dere utmerke dere i forhold til Campus Helgeland? Lykke til med prosessen! Jeg ser frem til resultatet. (Jeg syns for øvrig universitetet i Oslo har en fin strategisk plan og har gjort et grundig forarbeid) Mvh Monica Side86

87 HiNe Forskerforbundet Erik Bratland Høringsuttalelse til ny strategisk plan Forskerforbundet har følgende kommentarer og merknader til det fremlagte forslaget til ny strategisk plan for HiNe: Kvalitet I utkastet til strategisk plan finnes det ingen definisjon, eller fremstilling av hva som menes med kvalitet, til tross for at begrepet brukes flere ganger. Etter Forskerforbundets oppfatning er det helt vesentlig at høgskolen gir dette begrepet et klart innhold. Kvalitet i høgskolen kan ikke defineres som noe som er identisk med Helgelandssamfunnets behov, fornøyde studenter eller det såkalte kvalitetssikringssystemet. Kvalitetsbegrepet i høgskolen hviler på iboende standarder i det akademiske felt. Disse standardene omfatter bl a forskningsbasert undervisning, akademisk og forskningsbasert kunnskap, dannelse av kritiske og aktive samfunnsborgere, studentaktive og dialogbaserte undervisningsformer. Dette er interne standarder som er anerkjent i feltet. HiNe må basere sin virksomhet på anerkjente kvalitetsstandarder, hvor det legges vekt på at utdanning og forskning er et mål i seg selv. Sterk satsning på nettbaserte studier og MOOC I utkastet til strategisk plan åpnes det opp for en sterk satsning på nettbaserte studier og MOOC (Massive Open Online Courses). Forskerforbundet savner en faglig og kritisk drøfting av dette forslaget. Forslaget kan komme til å undergrave flere av de andre målene i ny strategisk plan. Det er etter Forskerforbundets oppfatning en rekke problemer med dette forslaget. Vi vil her kort nevne noen momenter: - En sterk vektlegging av nettstudier og MOOC kan bety at høgskolens legitimitet som regional høgskole forvitrer lokalt og nasjonalt. Dette er den viktigste grunnen til Side87

88 statens økonomiske understøttelse av høgskolen. Høgskolen kan med denne utviklingen risikere å avskaffe sitt eget eksistensgrunnlag. - Kvalitet er et problem i nettbaserte studier. Disse studiene forutsetter, i et markeds- og konkurransebasert system, standardiserte former for undervisning. Lave kostnader og storskala potensial er viktige faktorer, noe som gjør rene nettstudier til et populært alternativ hos myndigheter, politikere og ledere. Hvis formålet med utdanningen ved høgskolen er å tilby standardpakker med tilhørende vurdering eller tester ( teach to test ), og kvalitet forstås som enkle og målbare resultater (a la PISA), så kan dette være et alternativ. Hvis vi ønsker å legge vekt på de standardene som er nedfelt i det akademiske felt, så er nettstudier trolig et lite egnet alternativ. MOOC- eksamensbevis innfrir heller ikke standardene til NOKUT, eller de norske institusjonenes standarder. - HiNes profesjonsutdanninger skal utdanne studenter til et yrke. Det er liten grunn til å tro at nettstudier vil gjøre studentene til gode lærere eller sykepleiere. Noen institusjoner, som Universitetet i Agder, har forstått dette, og sier i en rapport at nettstudier bare i begrenset omfang bør benyttes innen lærerutdanningene fordi en del sentrale kunnskaper og ferdigheter best kan læres i samspill med medstudenter og lærere (Fremtidig modell for lærerutdanningene ved Universitetet i Agder, 2009). - Mange nettstudier har et stort frafall av studenter, i noen tilfeller opp til 90 %. - Hvis MOOC blir anerkjent i Norge, og det åpnes opp for å gi studentene bachelor- og mastergrader på nett, vil det trolig bli en sterk konkurranse i det nasjonale utdanningsmarkedet, fra institusjoner som NTNU, og ikke minst fra amerikanske eliteuniversiteter. Hvis Nesna ønsker å konkurrere i dette markedet, er det da noen grunner til at de studiesøkende i Nordland eller på Helgeland vil foretrekke HiNes nettstudietilbud? Kan Nesna konkurrere med de store institusjonene om å gi nettundervisning, eller for den del konkurrere med forelesere og nobelprisvinnere fra Harvard? - En sterk satsning på nettstudier vil bety at det blir ennå færre studenter på campusen i Nesna. Side88

89 Integrert master i grunnskolelærerutdanningen Forskerforbundet støtter målet om å utvikle integrert master i grunnskolelærerutdanningen. Det er nærliggende å satse på en master innenfor 5-10 løpet. Det bør være et mål at Høgskolen i dette integrerte løpet gir tilbud om flere masterutdanninger i skolens fag (etter Tromsømodellen). Dette er et av de viktigste grepene i ny strategisk plan. Regjeringsskiftet vil trolig bety at langt flere institusjoner vil tilby integrerte mastere i grunnskolelærerutdanningene, en utvikling som kan føre til en ytterligere svekking av HiNes posisjon i konkurransen om studentene. Fortrinnsvis bør HiNe utvikle integrerte mastere i fag på egen kjøl, og ikke bli et underbruk, hvor vi satser på samarbeidsavtaler, som gir studenter opptak til masterstudier ved andre institusjoner. Samarbeidsavtaler, med studietilbud gitt av andre institusjoner, gir ikke nødvendigvis et fortrinn i konkurransen om studentene, og er lite egnet til å utvikle HiNes profil og studieportefølje. UiN, som vil være den mest aktuelle samarbeidspartneren, har nedprioritert grunnskolelærerutdanningene, og har i liten grad utviklet kompetansen til de faglig tilsatte, og vil således ha lite å bidra med i utviklingen av integrerte mastere i fag i grunnskolelærerutdanningen. FoU Forskerforbundet har ved en rekke anledninger stilt seg kritisk til høgskolens FoU politikk. Vi ønsker et mindre byråkratisk og et mer forutsigbart tildelingssystem for FoU. Vi har videre pekt på at den sterke detaljstyringen av FoU står i direkte motstrid til målene i FoU - planen. Særlig gjelder dette for prioriteringene innenfor lærerutdanningene, hvor vitenskaplig tilsatte er henvist til å forske temaer som kvalitet i barnehagen og læringsutbytte. Dette er begrensninger av forskningstemaer som neppe vil øke produksjonen av vitenskaplig forskning, eller gi en økning i publiseringspoeng ved HiNe. Her kan det dessuten bemerkes at en betydelig andel av den vitenskaplige publiseringen ved HiNe produseres av forskere som ikke er en del av større forskergrupper og forskningsprosjekter. Den omtalte detaljstyringen legger dessuten sterke begrensninger på muligheten for å utvikle de tilsattes kompetanse, og den gir reduserte muligheter for samarbeid med forskere fra andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Det er liten grunn til å tro at forskere ved andre institusjoner frivillig vil redusere samarbeidsprosjekter til denne type begrensede temaer. HiNe bør satse mindre på detaljstyring, snevre temaer og interne forskningsgrupper, og åpne opp for mer tverrinstitusjonell forskning i nettverk nasjonalt og internasjonalt. Dette er trolig en forutsetning for å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet. Side89

90 PARAT S HØRING AV HØGSKOLENS STRATEGISKE PLAN Parat har hatt forslag til strategisk plan for til høring og vi har følgende kommentarer /forslag til planen. Strategisk plan skal være en retningslinje, en rettesnor for vårt daglige arbeide. - Når vi sier at rekruttering er mål nr. 1, så må også dette komme godt fram i planen. Vi synes ikke det kommer godt nok fram i forslaget til strategisk plan. - Viktig av planen poengterer hva vi mener når vi sier «robuste fagmiljø», eller «kvaliteten» i et eller annet. Det skal ikke være tvil hva som er vårt standpunkt. Parat har i tillegg sett på en del punkter og vil kommentere dette der hvor vi føler dette hører hjemme i planen. Side90

91 Visjon Høgskolen i Nesna vil være med å løfte utdanningsnivået i Nordland, og spesielt på Helgeland, gjennom å tilby profesjonsutdanninger som samfunnet trenger. - Mer slagferdig visjon, eksempelvis: En kilde til kompetanseheving i Nordland, En institusjon for kunnskapsutvikling, Hos oss blir du ikke borte i mengden, - Her blir du sett (Viser til eksempelvis HSB: En drivkraft for vekst KPH: Samspill skaper vekst REMA 1000: Det enkle er ofte det beste) - Visjonen nevner bare profesjonsutdanningene? Hvor er musikk, idrett og andre f.eks. evu. Virksomhetsidé Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: Barnehage Skole Idrett Helse Kultur IKT Høgskolen i Nesna skal bidra til at folk kan bo i og utvikle distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen de nevnte områder. Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. På Helgeland skal høgskolen tilby studier i regionsentrene Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, avhengig av behov og finansiering. Ut over Helgeland tilbyr høgskolen studier der tilstrekkelig behov er tilstede, og der dette støtter opp under høgskolens aktivitet på Helgeland. Høgskolen i Nesna skal være en selvstendig institusjon de neste 4 årene og søke samarbeid der det er naturlig. Verdigrunnlag Høgskolen i Nesna skal forankre sin virksomhet i akademiske og humanistiske idealer med fokus på toleranse, faglig kritikk og konstruktivt samarbeid. Virksomheten skal bygge på faglig kvalitet og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling. Side

92 Hovedområde 1 - Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med nasjonale og regionale aktører. - Ha en studieportefølje bestående av studier som bygger på oppdatert internasjonal forskning, og det skal avspeiles i pensumlitteraturen - Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler om arbeidsdeling eller fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. - Prioritere ressursene mot de fagområdene der behovet og etterspørselen etter kompetanse på Helgeland er størst. - Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert Hva med våre utenlandsstudier? Hvor stor andel har vi ambisjoner om å få hit? Det utvidede klasserommet satsing på friluftsliv Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Videreutvikle og tilby fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller. [herunder MOOC] - Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud - Bruke moderne teknologi for distribusjon av undervisning, gjerne i samarbeid med andre institusjoner Er ikke dette en selvfølge? Hva med at høgskolen er en institusjon som er innovativ i å ta i bruk ny teknologi Side

93 Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene gjennom god oppfølging får utviklet sitt fulle potensial, lykkes og har en god gjennomstrømming. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Ha et effektivt kvalitetssystem som bidrar til forbedring av utdanning og læringsmiljø - Videreutvikle Studentvelferden i samarbeid med studentrådet, studentsamfunnet og studentsamskipnaden - Ha en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger - Ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for et godt studiemiljø på campus Virksomhetsmål 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Tilby studier i inn- og utland - Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene i utlandet - Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har studietilbud i utlandet - Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold ved annen institusjon som del av studiet ved høgskolen - Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere utenlandske studenter til høgskolen - Vurdere å søke om kvotestudenter - Hvordan foregår rekrutteringen av de som går på våre studier i utlandet, spesielt for å få disse til å fortsette på et annet studium på Nesna (en del idrettsstudenter fortsetter, kan vi nå tak i noen som går ex-phil eller ex.fac). - Hva gjøres i dag i forbindelse med rekruttering av studentene som allerede går på høgskolen (årsenhetsstudenter for å få disse til å gå på et annet studiet, eks profesjonsstudiene) Side

94 Hovedområde 2 - Forskning og utvikling (FoU) Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Ha økt satsing på forskning innen regionens opplevde behov. - Ta initiativ til en felles FoU-strategi på Helgeland innen de fagområdene høgskolen tilbyr flerårige studietilbud - Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle, forskningsgrupper-/programmer som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene - Prioritere forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper enten interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale. - Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk Virksomhetsmål 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og forskningsgrupper. - Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt skal for å ivareta målene om vitenskapelig publisering - Ha insentivordning for vitenskaplig publisering - Prioritere/kreve publisering i Open Access kanaler Side

95 Virksomhetsmål 2.3: Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): -Fremme og stimulere til kunstnerisk samarbeid med anerkjente regionale, nasjonale og internasjonale institusjoner, som teaterscener, konsertsaler og gallerier, og ved anerkjente prosjektbaserte og ikke-institusjonelle scener, som festivaler og performance -Bidra til omtale og anmeldelse i relevante regionale, nasjonale og internasjonale medier som tidsskrifter, aviser, nettmedier mv. -Referere til det kunstneriske utviklingsarbeidet i og gjennom andre kunstneriske, kunstteoretiske eller vitenskaplige arbeid, som andre forestillinger, anmeldelser, eller vitenskaplige artikler -Ta del i etablerte og operative nettverk av tverrkunstnerisk og tverrfaglig karakter, inkludert samarbeid med samfunnsområder utenfor kunsten som næringsliv, skole, helse og andre deler av kulturlivet Virksomhetsmål 2.3. mener Parat bør tas bort, eller gjøres om. En del av punktene er greie, men det bør kanskje inneholde virksomhetsmål for flere fagområder en drama/kunst og håndverk/musikk. Hva med å ta med noen punkter fra FOU-planen som strategiske valg? Hovedområde 3 - Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov -Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.) -Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv -Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse. [herunder Nordlandsløftet, fylkeskommuner, kommuner m.m.] Øke vår andel av oppdrag Side

96 Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forsknings- og utviklingsarbeid. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Ha en formidlingsplan hvor alle FoU-prosjekter inngår - Ha FoU-resultatene ved institusjonen lett tilgjengelig på høgskolens internettsider. - Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av FoU-arbeid - Innføre en incentivordning for formidling av forskning gjennom media: aviser, facebook o.l., twitter, radio, TV, YouTube, egne nettsider. Siste punkt står ikke dette under pkt. 2.2? Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Hva med service? Kan vi få med noe om det her? Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Ligge i front i forhold til bruk av teknologiske løsninger - Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i studiepoengsproduksjonen - Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav [herunder BOA] Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte - Ha robuste fagmiljøene, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid - Hva er robust fagmiljø hva legger vi i dette? - Tilstrebe en god kjønnsbalanse i førstestillinger og toppstillinger [alle stillingskategorier?] - en god kjønnsbalanse i hele organisasjonen - Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon - Ha en helsefremmende (og forebyggende) arbeidsplass. Side

97 Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): - Ha en tilstedeværende ledelse på alle nivåer - Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig - Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning - Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for sosiale arrangement for de ansatte Side

98 Side

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS, Sandnessjøen Dato: 31.10.2013 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland, Mo i Rana Dato: 12.09.2013 Tidspunkt: 09:30 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Hallstein

Detaljer

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Thon hotels, Brønnøysund Dato: 24.04. 25.04. 2013 Tidspunkt: 24.04. kl. 13 til 25.04. kl. 12 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Hanne Reistad

Detaljer

Høgskolestyret. Møteprotokoll. Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 24.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30

Høgskolestyret. Møteprotokoll. Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 24.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 24.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Mo i Rana Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern Kristine

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Audun Risøy

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Audun Risøy Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Nesna Dato: 05.06.2013 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern Hallstein

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015

MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 Dato: 16.02.2015 kl. 10:00 13.30 Sted: Campus Helgeland, rom C-205 Mo i Rana Arkivsak: 14/01634 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Tor-Helge Allern

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Tor-Helge Allern Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS Sandnessjøen Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 09:30 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Tor-Helge

Detaljer

Svein-Halvard Jørgensen for Tor-Helge Allern. Innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 16. mars 2015

Svein-Halvard Jørgensen for Tor-Helge Allern. Innkalling og dagsorden - høgskolestyrets møte 16. mars 2015 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret 15.11.2014-31.12.2015 Dato: 16.03.2015 kl. 10:30 15:00 Sted: D-210 Høgskolen i Nesna, Nesna Arkivsak: 14/01634 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører:

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Bjørn Audun Risøy, Hanne Maren Reistad og Kristian Sivertsen. 17/15 15/00135-9 Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2

Bjørn Audun Risøy, Hanne Maren Reistad og Kristian Sivertsen. 17/15 15/00135-9 Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2 MØTEPROTOKOLL Styret for Høgskolen i Nesna Dato: 20.05.2015 kl. 10:00 13:30 Sted: Rom D-210 Høgskolen i Nesna Arkivsak: 14/01634 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Aslaug

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Magnar Solbakk Alf-Magne Jacobsen

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen Magnar Solbakk Alf-Magne Jacobsen Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Fru Haugans hotell, Mosjøen Dato: 27.04.2012 Tidspunkt: 09:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Aslaug Mikkelsen

Detaljer

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012 - Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012 Innhold 1. Innledning...3 2. Kvalitet i området utdanning...3 2.1. Oppfølging av Kvalitetsrapporten 2010-2011...3 2.2. Mål og tiltak for kvalitetsforbedring

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland MEDL

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Barbro Fossland MEDL Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Rica Nidelven hotel, Trondheim Dato: 22.11. 23.11.2012 Tidspunkt: Fra kl. 13:00 den 22.11 til kl. 11:30 den 23.11 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Alf Magne Jacobsen Kristine Toft Rosland Hallstein Hegerholm

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Alf Magne Jacobsen Kristine Toft Rosland Hallstein Hegerholm Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Lovund rorbuhotell Dato: 15.06.2012 Tidspunkt: 14.06. kl. 19:30 21:00 og 15.06. kl. 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24-25.05.2011 Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 15.40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU

Forfall: Navn Funksjon Representerer Gisle Pettersen MEDL TEK Arne Hjalmar Hansen NESTL EKS Johanne Alteren MEDL FAG Kristoffer Grorud MEDL STU MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 4/2014 Møtested: Stokmarknes, Universitetet i Nordland, Campus Vesterålen Dato: 01.10.2014 Tidspunkt: 13:30-16:30 Til stede: Rita

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 15. oktober 2013. kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 15. oktober 2013 kl.08:30 14.00 på Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: 10.04.2012 Tid: kl 08.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Bodil Børset Inge Myrvoll

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 09: Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 09: Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 22.02.2012 Tidspunkt: 09:00 14.30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30.

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 27. mai 2014 på Styrerommet, HiN Møtets varighet. 11.30-15.00 Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Arlene Hall Ragnhild Johanne

Detaljer

Rapport og planer 2013-2014

Rapport og planer 2013-2014 Rapport og planer 2013-2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Dokumentets innretning og oppbygning... 3 1.2 Styrets arbeid og overordnet status for 2013, herunder prioriteringer for 2014... 3 2

Detaljer

Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl. 09.00 til kl. 14.00.

Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl. 09.00 til kl. 14.00. Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: HOK-bygget, Mo i Rana, Midtre gate 4 Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: Kl. 09-14 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE. Dato: 28. februar 2005. Varighet: kl. 12.00 16.00. Varamedlemmer: Helge Ramsdal.

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE. Dato: 28. februar 2005. Varighet: kl. 12.00 16.00. Varamedlemmer: Helge Ramsdal. HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE Dato: 28. februar 2005 Varighet: kl. 12.00 16.00 Sted: Avd. for helse og sosialfag, Kråkerøy, Fredrikstad Medlemmer: Knut Aarvak, Eva Skærbæk, Jon T. Pihlstrøm,

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Kjetil Haugen

Detaljer

Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. juni kl. 09:30 på rom G- 1030 (drama seminarrom).

Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. juni kl. 09:30 på rom G- 1030 (drama seminarrom). Møteinnkalling Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Høgskolen i Nesna, rom G-1030, Nesna Dato: 05.06.2013 Tidspunkt: 09:30 15:00 Det kalles herved inn til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen:

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen: MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Styret Eirik Birkeland, Hege Brodahl, Peter Tornquist, Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Tore Simonsen, Inger Hegstad Krüger,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen!

Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen! Studieoppstart av Grunnskolelærerutdanning 5-10 høsten 2015 Velkommen! Studiet er en profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning i samarbeid med praksisfeltet. Ved Høgskolen i Nesna vil aktivitet,

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dragebygget, Holmenkollen Park Hotel, Oslo Dato: 01.11.2011 Tid: 08:30 16:00

Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dragebygget, Holmenkollen Park Hotel, Oslo Dato: 01.11.2011 Tid: 08:30 16:00 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dragebygget, Holmenkollen Park Hotel, Oslo Dato: 01.11.2011 Tid: 08:30 16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Kjetil Haugen Svein Bråthen

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 5/2007 7. september 2007 Til stede: Håkon With Andersen Åge Danielsen Ellen Øseth Sidsel Kruuse-Meyer Elisabeth Romàn Bjørn Reidar Sørensen Annette Meidell Per Johan Nicklasson

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 439 Arkivsaksnr.: 13/1251 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Rådmannens innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30. på Styrerommet, HiN

STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30. på Styrerommet, HiN Vedtaksprotokoll fra STYREMØTE 12. februar 2014 kl.09:00 14.30 på Styrerommet, HiN Deltakere: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL STYREMØTE. Dato: 24. november 2006. Varighet: kl. 09.00 14.00. Varamedlemmer: Gerd Berit Odberg Terje Bure.

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL STYREMØTE. Dato: 24. november 2006. Varighet: kl. 09.00 14.00. Varamedlemmer: Gerd Berit Odberg Terje Bure. HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE Dato: 24. november 2006 Varighet: kl. 09.00 14.00 Sted: Styrerom A2-229 på Remmen i Halden Medlemmer: Elin Nesje Vestli, Helge Ramsdal, Jon T. Pihlstrøm, Petter

Detaljer

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3 MØTEINNKALLING Fakultetsstyre Profesjonshøgskolen Dato: 03.06.2015 kl. 9:00 Sted: Arkivsak: 15/02668 Arkivkode: Møterom 3428.16 (Grønne møterommet i administrasjonen) Mulige forfall meldes snarest til

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget.

Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Protokoll Protokoll fra Høgskolestyrets møte på Blæstad 13. juni 2012. Møtet ble holdt i Festsalen, Hovedbygget. Til stede: Gerd Wikan, Morten Ørbeck, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Maren

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15 Til stede: Navn Funksjon Magnus Rindal styreleder ekstern Åshild Nordnes medlem ekstern Inge Myrvoll

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer