Skolen som regionalt prosjekt. Jon P Knudsen Molde

Transkript

1 Skolen som regionalt prosjekt Jon P Knudsen Molde

2 To tilnærminger til utdanning og resultater for samfunnet Effekter finnes ved å måle en rekke variabler og beregne deres innbyrdes påvirkning Variablene antas å være generelle for alle samfunn Det finnes et én-til-én-forhold mellom økonomisk, kulturell og politisk modernisering Vi kan «skru» oss til en bedre skole og et bedre samfunn ved å gå inn i alle variablene og sammenhengene med systematikk Hattie, OECD + + Effekter finnes ved å se utdanningen i et kultur- og institusjonsanalytisk perspektiv Variablene fremstår som kulturspesifikke Moderniseringsløpene går i utakt med hverandre En gode skole har vi der samfunnet verdsetter skolen som institusjon og investerer sine verdier i den

3 Relative number of applicants to teacher training education aiming at the 1-7 grades according to county of origin. Deviation from national average, Source: SO Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Vestfold Hordaland Vest-Agder Nord-Trøndelag Aust-Agder Rogaland Oppland Sør-Trøndelag Østfold Nordland Finnmark Finnmárku Hedmark Buskerud Akershus Oslo Troms Romsa -1-0,5 0 0,5 1 1,5

4 Relative number of applicants to teacher training education aiming at the 5-10 grades according to county of origin. Deviation from national average, Source: SO Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Hordaland Sør-Trøndelag Hedmark Rogaland Vestfold Aust-Agder Finnmark Finnmárku Buskerud Oppland Østfold Troms Romsa Akershus Oslo -0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1

5 Primary teacher s evaluation of the status of their profession on a scale Deviation from national mean: 5, Source: Lærerundersøkelsen (N=7 500) Sogn&Fjordane Østfold Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Nord-Trønderlag Telemark Rogaland Nordland Hordaland Sør-Trønderlag Oslo Vestfold Akershus Troms Oppland Møre&Romsdal Finnmark -2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0

6 Spørsmål stilt til personer over 15 år, for å belyse grunnskolens omdømme (uavhengig av brukererfaring): Hvor god eller dårlig mener du følgende tjeneste er for de som mottar / bruker den?: Grunnskole Andel som har svart "God eller Svært god. Kilde: DIFI N= Sogn og Fj Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Oppland Aust-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Rogaland Nordland Vest-Agder Møre og R Total Telemark Troms Vestfold Østfold Finnmark Hordaland Oslo

7 Grunnskolen Sluttkarakterer Fylkesfordelt Fylke Sammenveid karaktersnitt, standpunkt engelsk, matematikk, norsk hovedmål Tre beste fylker Sogn og Fjordane 3,87 Akershus 3,87 Oslo 3,85 Tre svakeste fylker Telemark 3,64 Østfold 3,62 Finnmark 3,59

8 Grunnskolen Sluttkarakterer To Oslo-skoler Skole Sammenveid karaktersnitt, standpunkt engelsk, matematikk, norsk hovedmål Ris 4,14 Groruddalen 3,67

9 Litt mer om tolking av data for Møre og Romsdal Fylket skårer (svært) godt på rekrutteringsmålene Fylket skårer middels på de andre målene Det er ikke mulig å få data brutt ned på geografiske nivåer under fylke Noen antakelser: Fylket er heterogent for en rekke forhold: Data for (mellom)store byer dekker over gode verdier i rurale områder Representerer skolen på (Søre) Sunnmøre en forlengelse av S&F-skolen? Har denne skolen et bedre inngrep mot praksisfeltet enn S&Fskolen slik at forholdet mellom skoleresultater og regional utvikling samsvarer bedre?

10

11 Utdanning og regional utvikling. Tilfellet Sogn & Fjordane Noen empiriske trekk: S&F har svært gode verdier for: Utdanning. Deltakelse og resultater Sysselsetting Helse Levekår S&F har middels verdier for: Regional verdiskaping Personlig inntekt S&F har svært lave verdier for: Befolkningsvekst Urbanisering Innovasjon (slik vi måler det Dette motsetningsfulle bildet illustrerer til fulle utfordringene ved modernisering i utakt. Landets beste utdanningssystem gir ikke norgesmesterskap i regional utvikling.

12 Utdanningens rolle i noen samfunn (1) Sogn og Fjordane Svært gode resultater. Skolen bærer regionens verdier i det historiske nasjonsbyggingsprosjektet gjennom vektlegging av språk og kultur. Skolen verdsettes svært høyt som institusjon Oslo Strøksvis svært gode resultater. Skolen er lite verdsatt som institusjon. Utdanningen ses trolig mest som et middel til individuell karriereutvikling Finland Svært gode resultater. Skolen bærer (det finske) nasjonsbyggingsprosjektet opp mot svensk og russisk dominans. Lite bevissthet om skolens rolle utover dette.

13 Litt om utdanning og sosial struktur Sogn og Fjordane Skolen blir arena for inndraging mellom teori og bred praksis. Skolen er en del av et egalitært bygdefellesskap, bundet sammen av lærere i høvdingeroller. (Hierarkisk egalitarisme sprunget ut av en bestemt variant av tregenerasjons ættefamilie) Oslo Skolen øver opp til teoribasert praksis mot spesifikke deler av samfunnet. Skolen matcher og stimulerer individualisering og mobilitet (sosialt, økonomisk og geografisk). (Den absolutte kjernefamilie som dominerende familietype.) Finland Skolen følger et tradisjonelt mønster med sterk akademisk forankring. Skolen ser ut til å liten innveving med sosial struktur utover nasjonsbyggingsambisjonen. Skolen oppdaget ikke sin egen suksess før den ble meddelt utenfra.

14 Kan vi styre oss til en bedre skole? Ja, hvis vi lytter til de inntaksføringene som bestemmer skolens plass i samfunnet. Nei, hvis vi tror at skolen er et system der vi kan justere de enkelte komponentene uten å skjele til sammenhengen skolen står i.

15 Rangering av land mellommenneskelig tillit World Value Survey (Inglehart & Baker 2000) 1. Norge og tilliten synes å være likelig geografisk fordelt 2. Danmark 3. Sverige 4. Nederland 8. Finland 12. UK 19. USA Importerer vi styrings- og kontrollsystemer fra land med svakere tillitsnivå enn oss selv, og får vi i så fall nissen med på lasset i form av et dårligere tillitsnivå i egen befolkning?

16 «Ennå har det ikke kommet en mønsterplan som ikke er forenlig med min måte å undervise på.» (Lærer, anonym, Vestlandet)

17 Tesen om de to kjerneområdene og den doble periferi Vi har i Norge to, konkurrerende skoleideologier. Disse kan beskrives som den østlandske og den vestlandske modellen Aktørene og ideologiene er godt beskrevet (Dale, Helsvig, Vaage, Slagstad) Modellene artikulerer nasjonsbyggingsinteresser med skolen som arena De regionene som huset de to ideologiene gjør det stadig best i uttaksdimensjonen: Den østlandske modellen: klassedelte bysamfunn. Den vestlandske modellen: egalitære samfunn, by eller bygd. Resten av landet utgjør mer eller mindre periferi fordi man her ikke på samme måte gjenkjenner skolen som sitt regionale prosjekt. Altså: en dobbel periferi. Særlig utfordring: arbeidslivet lite inkorporert i skoleløpene. I Nord- Norge fiskeriene. På Sørlandet sjøfarten.

18 Kan en sterkere regionalisering av skolen gi oss en bedre skole? Aggregerte fylkesdata for skoleprestasjoner (uttakssiden) og for den regionale oppslutningen om skolen som institusjon (inntakssiden) kan antyde at skolen leverer godt dersom den har regional forankring og støtte. Tillit og regional innveving kan derfor være veien framover mot en styrket skole der skolen i dag sliter. Dette fordrer en sterkere aktivering av kommuners og fylkeskommuners eierskap i forhold til skolens innholdsdimensjon og en nedtoning av nasjonale kontrollregimer. Sammenlikning: Vi skaper internasjonal konkurransekraft i næringslivet ved å styrke regionale klynger og deres egenart. Kan vi gjøre det samme i skoleverket?

19 Noen tankekors om skolen i Sogn og Fjordane Hvorfor står ikke Norges beste skole, målt i f t ressursgrunnlaget, modell for nasjonal skoleutvikling. Hvorfor løper vi til Oslo og til Finland, samtidig som den gode skolen i mange østlands- og sørlandsbygder jages opp mot vannskillet (sammen med nynorsken)? Motviljen mot: å urbanisere, institusjonalisere og rekke handa ut over språkskillet gjør S&F til aktøren som vant slaget, men tapte krigen (Den hierarkiske egalitarismens forbannelse) Hvorfor griper ikke skolen i S&F inn i vår tids praksisrelasjoner og skaper løft i nye næringer, slik de kanskje gjør i nabofylket i nord? Med mer regional utvikling som resultat. Er arven etter Kristvik blitt så tung at vi hemmes i å utvikle en tjenlig postkristvikianisme

20 Hva gjør vi nå? De historiske skolemodellene kan ikke kopieres vi må enten videreutvikle dem eller finne opp nye Dette må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid Her må skoleeierne (kommuner i samarbeid og fylkeskommuner ta grep) Vi må flytte interessen fra å måle og rapportere på uttakssiden til å fylle på fra inntakssiden

21 Til videre lesing og debatt Knudsen, Jon P (2015): Skolen som regionalt prosjekt. I Langfeldt, Gjert (ed.): Skolens kvalitet skapes lokalt. Bergen: Fagbokforlaget. Knudsen, Jon P (2015): Education and Social Structure. In Johnsen, Hans Chr. Garmann, Torjesen, Stina and Richard Ennals (eds.): Higher Education in a Sustainable Society. A Case for Mutual Competence Building. Berlin: Springer. Knudsen, Jon P (2016): Un cas d ecclesiolae in ecclesia en Norvège à la lumière de la théorie culturelle d Emmanuel Todd. Social Compass, vol 63/1 (forthcoming) Sahlgren, Gabriel H (2015): Real Finnish Lessons. The true story of an education superpower. London: Centre for Policy Studies.