Segregering i Finland I en klasse for seg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Segregering i Finland I en klasse for seg"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Bedrev kadaverdisplin Portrettet 22 Til topps med høgdeskrekk Intervju 28 Eg ve te Bergen Gylne øyeblikk 33 Ti små dovregubber DESEMBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Segregering i Finland I en klasse for seg

2 Redaksjonen desember 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef 12 Gyllent øyeblikk Hovedsaken: SpeSialklaSSekultur Trollmusikk for småtroll ga Dorothy Donley i Oslo et gyllent øyeblikk. Nå lyder Edvard Griegs «Dovregubbens hall» rett som det er i Nordberg barnehage i Oslo. en kartlegging gjort av Utdanning i norsk grunnskole viste at over 5000 elever tas ut av normalskolen for undervisning i spesialskoler eller -klasser. i Finland tas over elever ut av normalskolen på tilsvarende måte. bildet er fra mattlidens skole i Finland. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Portrettet 22 Reportasje 26 Intervju 28 Aktuelt 31 Friminutt 32 Gylne øyeblikk 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Julekryssord 53 Minneord 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Filmskaperen Margreth Olins favorittlærer er Oddvar Størdal. Hun hadde et fantastisk godt språk, sier han og forteller at han ba om å få sende en av stilene hennes til lokalavisen «Sunnmøringen». Der kom den på trykk. 2 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Kraftfull barnehagemarkering Barnehagestreiken i Oslo forrige uke ble en kraftfull markering hvor både de ansatte i barnehagene og de foresatte ga tydelige signaler til de som styrer i Oslo. Selv utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaard fra Høyre, var imponert over at så mange samlet seg utenfor rådhuset en kald ettermiddag i desember. Det er kaldt, men budsjettet er enda kaldere. Byrådets forslag rammer den viktigste investeringen for framtida, nemlig barna våre, sa første nestleder i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen i sin appell. 22 Portrettet Det er den draumen Ragnhild Lied ber på: Eit Noreg med overskot av dyktige lærarar som vil ha jobb i skule og barnehage, som har ein kvardag med tid til å gjere ein god jobb, og ei løn som har auka godt. 28 Avskjed med leder-mimi Det er ikke regnet jeg lengter tilbake til, bedyrer Mimi Bjerkestrand. Tre år med helgependling til Bergen ble imidlertid nok: nå blir byen igjen basen for den avtroppende lederen av Utdanningsforbundet. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Finske Natalie har skrevet hilsen og takk til spesialpedagogen sin. Foto: Jørgen Jelstad Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Hele dagen, fra morgen til kveld, fikk streiken stor oppmerksomhet i media. Torger Ødegaard løp fra nyhetsstudio til nyhetsstudio, stort sett i spann med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ødegaards forsøk på å forsvare kuttene i hovedstaden ble ikke noe bedre av at det ble gjentatt hver eneste time. Bydelene får 177 millioner kroner mindre å rutte med, og det er åpenbart at dette vil få konsekvenser for bemanningen i barnehagene. Ødegaard forsøkte seg med en motoffensiv hvor han pekte på at kommunen har satt av mye penger til kompetanseheving av barnehagepersonalet, men det hjelper lite når ingen av dem har tid til å benytte seg av tilbudet. Rett og slett fordi bemanningen er for liten og fordi det ikke blir satt inn vikarer for dem som av ulike grunner er borte. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er kritisk til det som skjer i både Oslo og en del andre steder i landet. Hun og regjeringen har flere ganger sagt at de vil satse på kvalitet i barnehagen, og det får man ikke ved å kutte ned på antall medarbeidere. Men statsråden bør egentlig sitte musestille når alle protestene kommer, for regjeringen har gjort svært lite for å styrke bemanningen i barnehagene. Og når Halvorsen påstår at dette er et helt nytt problem, blir det nesten latterlig. Norge har vært blant landene innenfor OECD-området som har hatt den svakeste pedagogtettheten i mange år. Som påtroppende leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied påpeker, har kunnskapsministeren allerede fått en stor utvalgsrapport som anbefaler å lovfeste en bemanningsnorm i barnehagene. Det er ingen grunn til å vente lenger, vi trenger ikke flere utredninger om denne saken. Dette er den siste utgaven av Utdanning i Vi har lagt et begivenhetsrikt år bak oss på godt og vondt og ser fram til et nytt, spennende år. Ikke minst vil det bli preget av valgkampen foran stortingsvalget i september, en valgkamp der barnehage, skole og høyere utdanning blir viktige temaer. Vi ønsker alle våre lesere og forbindelser en riktig god og fredfull jul og et godt, nytt år! 3 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

4 Aktuelt Narkotikahunder i klasserommet Utdanningsetaten i Oslo har bedt elever ved videregående skoler i Oslo om samtykke til at politiet kan bruke narkotikahunder i klasserommet. Både Elevorganisasjonen og Elevombudet sier til NRK at elevene vanskelig kan si nei uten å bli mistenkeliggjort. Spesialpedagogikk Finsk lærerforbund skeptisk til mer inkludering En fersk lovendring i Finland har til hensikt å inkludere flere problemelever i normalskolen. Loven møter motstand fra én yrkesgruppe: lærerne. TEKST Jørgen Jelstad og Sonja Holterman I Finland tas nærmere fem prosent av elevene ut av normalskolen for å få undervisning i spesialklasser og spesialskoler, noe som er den høyeste andelen i Norden. Professor og utdanningsforsker ved Universitetet i Turku i Finland, Joel Kivirauma, mener lærernes fagforening, OAJ, har vært mye av grunnen til den sterke segregeringstendensen i den finske skolen. Hvis jeg skal gi én grunn, vil jeg si den svært mektige lærerorganisasjonen. Fagforeningen for lærere har alltid kjempet mot integrering og inkludering, hvis det betyr mindre spesialklasser eller spesialskoler, skriver Kivirauma i en e-post til Utdanning. PISA-forventninger Han får støtte av professor Marjatta Takala ved Universitetet i Oulu. Fagforeningen til lærerne er ikke særlig tilhenger av en politikk som innebærer å avvikle de fleste spesialskolene, sier professor Marjatta Takala. Marita Mäkinen, forsker ved Universitetet i Tampere, bekrefter at en del lærere er imot det nye systemet. Hun peker på de høye forventningene til å reprodusere de gode PISA-resultatene som en grunn til at flere lærere er skeptiske, fordi det til en viss grad fører til mer standardisering av undervisningen noe som vanskeliggjør mer inkludering. Og noen lærere er imot reformen fordi de allerede strever med å fylle behovene til en variert elevmasse, skriver Mäkinen i en e-post til Utdanning. Reformen for økt integrering i finsk skole har ikke ført til mer penger, påpeker den finske lærerorganisasjonen. FOTO: JØRGEN JELSTAD Brukes som sparetiltak Den finske fagforeningen for lærere, OAJ, er enig i at det nye trestegssystemet har økt integreringen i skolen, men de er negative til at reformen ikke har ført til ekstra midler. Det vil si at det ikke kommer mer ressurser til skolene, men at man bare skal anvende eksisterende midler mer e ektivt, skriver rådgiver i OAJ, Merja Koivisto, i en e-post til Utdanning. OAJ mener hele reformen iverksettes som et sparetiltak, og Koivisto lister opp flere grunner til at det finske lærerforbundet har vært skeptiske. Blant annet mangel på spesialpedagogisk kompetanse og mulighet for etterutdanning til tross for økt behov etter reformen, større undervisningsgrupper, at det lyttes mindre til lærernes pedagogiske ekspertise i undervisningsplanleggingen og økte krav til lærerne om dokumentasjon, uten at de får frigjort mer av arbeidstiden til dette. Når de forbereder nye reformer, må lovgiverne undersøke hvordan, og med hvilken tidsramme og utstrekning, det er mulig å iverksette målsettingene i praksis, skriver Koivisto, som mener det ikke er mulig å iverksette alle de nye anbefalingene i reformen fordi det mangler ressurser. Da får man en kontrovers mellom målsettingene og virkeligheten. En kontrovers som blant annet kommer til syne når man løfter frem klager, og det tolkes som trenering selv om det handler om å vektlegge elevenes rettigheter, skriver Merja Koivisto. OAJ holder for øyeblikket på med en utredning om deres syn på integrering og inkludering i den finske skolen. > Les også hovedsaken på side UTDANNING nr. 21/14. desember 2012

5 Lov om gruppestørrelse Det svenske barneombudet og fagforbundet Kommunal krever at en maksimalstørrelse for barnegruppene i den svenske barnehagen blir nedfelt i den svenske skoleloven, skriver bladet Förskolan. Barnehage som barnevern Konferansen «Barnehagen som barnevernstiltak - samarbeid mellom barnehage og barnevernstjeneste» blir arrangert i Trondheim 14. og 15. mars. Den er et samarbeid mellom Høgskolen Dronning Mauds Minne og NTNU Samfunnsforskning. Barnehagebemanning Fakta Oslo kommune har sagt opp avtalen om en minstenorm for bemanning i barnehagene. Dermed vil det kunne bli færre ansatte i barnehagene i Oslo. 177 millioner kroner kuttes i bydelene, noe som også vil gå hardt utover barnehagene. Barnehageloven har ingen krav til voksentetthet, men fastslår at bemanningen må være pedagogisk forsvarlig. Steffen Rogne, påtroppende leder for FAU i bydel Grünerløkka, og Selma (under) var blant de 700 som demonstrerte mot kutt i kommunale budsjetter på Rådhusplassen i Oslo. Pipekonsert og streik mot kuttforslag om lag 700 hadde møtt opp i den iskalde snoen på Rådhusplassen i oslo med håp om å snu den politiske vinden. TeksT og foto Kari Oliv Vedvik Ansatte i de kommunale barnehagene i Oslo streiket i tre timer 5. desember i protest mot kuttene i barnehagesektoren. Foreldrene har organisert seg og startet flere aksjoner for å påvirke beslutningstakerne. Siden 1987 har Oslo hatt en avtale om minstebemanning i barnehagene med en voksen på tre barn under tre år og en voksen på seks barn for dem over tre år. Denne avtalen er sagt opp. Flere fagforbund markerte sin misnøye med neste års budsjett. I rådhuset satt politikerne i budsjettforhandlinger. 177 millioner er foreslått kuttet i bydelene. På Grünerløkka må det for eksempel kuttes 10 millioner kroner i barnehagene. - Hvordan er det mulig uten at det går ut over tilbudet til barna, sier Steffen Rogne, påtroppende FAU-leder og pappa til Selma på 21 måneder, til Utdanning. - Det er iskaldt, men budsjettene er enda kaldere. Forslagene fra byrådet rammer framtidens viktigste investering, våre barn, sa Aina Skjefstad Andersen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet i Oslo, fra talerstolen. Foreldre til barnehagebarn i Oslo har blant annet startet en egen Facebook-gruppe. - Byrådet sier at målet er at alle barnehager skal ha høy kvalitet og et godt pedagogisk tilbud. Hvordan skal det løses hvis det ikke er nok hender og fang i barnehagene, sa Anette Torgunrud Kristiansen, leder for foreldreaksjonen, i sin appell. Foreldre og barn applauderte og ropte: «Nok er nok». Med få ansatte reduseres barnehagen til en oppbevaringsplass. Barneombud, ansatte og forskere er enige med oss i det. Nok ansatte på jobb er en forutsetning for kvalitet, sa Kristiansen. Foreldregruppa hadde samlet inn over 7500 underskrifter for å markere sin misnøye med kuttene. Ansvarlig byråd for barnehagene i Oslo, Torger Ødegaard (H), tok en pause for å møte de fremmøtte. Forsamlingen buet sånn at det ei tid var umulig å høre byråden. - Fryser dere? spurte han demonstrantene, som hadde stått i isende vintervind i over en time. - Nei, gjallet det tilbake, etterfulgt av taktfaste rop om at: «nok er nok». - Det er viktig at vi som foreldre engasjerer oss i kvaliteten i barnehagene, sa Ødegaard, noe som førte til enda mer buing. Alle forsøk fra Ødegaard ble møtt med misnøye, og til slutt prøvde han seg på en lovnad. Jeg lover å følge nøye med på kvaliteten og innholdet i Oslo sine barnehager, sa byråden og tok imot pakken som innholdt over 7500 protestunderskrifter. Han kom ikke med noen lovnader om å skjerme bemanningen i barnehagene. går til arbeidsrettssak Jeg ser ingen annen utvei enn at vi må gå til arbeidsrettssak om bemanningsnormen. Det vil tidligst skje i januar. Vi har hatt de møtene vi kan ha med kommunen uten å komme til enighet, sier Hanne Brunvoll, nestleder i Utdanningsforbundet Oslo. 5 UTdanning nr. 21/14. desember 2012

6 Aktuelt guttene best i matematikk guttene er bedre i matematikk enn jentene, men forskjellene er små. Derimot er det store forskjeller mellom fylkene i andelen elever på laveste mestringsnivå, viser resultatene av nasjonale prøver presentert på Skoleporten.no Arbeidsmiljø Mer vold mot lærere det blir stadig mer vold og trusler mot lærere i oslo. i fjor meldte lærere i hovedstaden om 824 tilfeller, og 34 av dem ble anmeldt til politiet. tekst Sonja Holterman De meldte tilfellene i fjor var seksti flere enn i Vi tar hvert enkelt tilfelle alvorlig. Etter en sånn hendelse har verken lærer eller elev det bra, og vi gjør det vi kan for å ta vare på dem, sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten i Oslo. 500 av trussel- og voldsepisodene skjedde på skoler som har spesialklasser eller er rene spesialskoler. - Oslo har et stort antall spesialskoler og spesialgrupper. Elever som går her, har ofte vansker med sosial tilpasning og samhandling med andre barn og voksne. Det forklarer en del av tilfellene, sier Andersen. Elever med atferdsvansker er oftere plassert i egne grupper og skoler i Oslo enn ellers i landet. Hele 53 skoler i hovedstaden har en egen spesialgruppe eller er ren spesialskole. Fire av dem har utelukkende elever med sosiale og emosjonelle vansker. - Hvis atferd er utfordringen til elevene på spesialgruppen, blir det flere hendelser. Samtidig har også de ansatte i slike grupper klare rutiner for hva de skal gjøre i slike situasjoner, sier Andersen. Få elever bak volden Hvor mange og hvilke elever som utfører volden, har ikke Utdanningsetaten opplysninger om, men de vet at det er flere hendelser enn voldelige elever. På de ordinære skolene ser det ut til at mellom én og tre elever står bak de fleste tilfellene. - Ofte er det relativt få elever som står bak de fleste av hendelsene. Mange av tilfellene er knytta til enkeltelever med atferdsvansker, sier Andersen. I ordinærskolen er det oftest gutter mellom 10 og 12 år som utøver vold og kommer med trusler. Andersen mener tilfellene av vold og trusler har holdt seg noenlunde stabilt de siste fem-seks årene, og at oppgangen det siste året er en del av en normal variasjon. - I et års perspektiv ser vi likevel at det kan ha blitt et tøffere miljø i skolen, og dette er kanskje et storbyfenomen, sier Andersen. Tar vare på læreren Bedriftshelsetjenesten i Oslo kommune hjelper lærere som har blitt utsatt for vold eller trusler. - Det hender at lærere som er utsatt for vold, blir sykemeldt, men det er få tilfeller av det. Vi har et team som kan komme til skolen etter en slik hendelse hvis det er ønsket, sier Andersen. Lærere som er utsatt for vold og trusler, reagerer ulikt. - Etter en voldsepisode føler man seg ofte utrygg, og da har vi et apparat som skal ivareta læreren og hjelpe, sier Andersen. Andersen kjenner ikke til at lærere må ha beskyttelse etter slike episoder. - I de færreste tilfeller blir volden eller truslene anmeldt. Dersom elevene er over den kriminelle lavalder og hendelsen er alvorlig nok, velger skolene å anmelde. Men det avgjør skolene selv, sier Andersen. - Vi har en rekke forebyggende programmer i Oslo-skolen som skal motvirke slike hendelser. Nå har vi begynt med denne kartleggingen, og den vil vi videreføre for å se om det er noe mer vi kan gjøre i arbeidet mot vold og trusler i skolen, sier Andersen. for få anmeldelser flere skoler må anmelde vold og trusler mot lærere, mener hovedverneombudet i oslo, knut Myhrer. Han mener antallet anmeldelser er for lavt i forhold til alle hendelsene. - Barn som nasker i en butikk, blir anmeldt og etterforsket av politiet, mens de kan utføre vold mot en lærer uten at det får konsekvenser, sier Myhrer. - Skolen har selv veldig få reaksjonsmuligheter overfor vold og trusler, derfor må dette anmeldes til politiet. Så får de vurdere hva som skal gjøres videre, sier Myhrer. Myhrer har hatt kontakt med flere lærere som er blitt utsatt for vold og trusler. - Noen lærere får ødelagt livet sitt av dette. Volden og truslene kan være veldig alvorlige, sier Myhrer. Han er ikke overrasket over at det meste av volden skjer i spesialgrupper og på spesialskolene. - Det er ingen tvil om at vi i Oslo-skolen har elever med tunge diagnoser som lærerne verken har ressurser eller kompetanse til å ta seg av. Enkelte er så utagerende at det må flere personer til for å stanse utageringen. I slike tilfeller brytes ofte opplæringsloven. Å overlate slike elever til en lærer er ikke riktig, sier Myhrer. 6 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

7 idrettsfaglinje fikk arbeidsmiljøpris Lærerne ved idrettsfaglinja på Vest-Lofoten videregående skole på Leknes har fått Nordland fylkes arbeidsmiljøpris. Skolen var truet med nedlegging, hadde liten søkning og stort frafall. Men dette har skolen klart å snu, melder Lofot-Tidende. Æ forandre æ for andre «Æ forandre æ for andre» er Trondheim kommunes slagord mot mobbing. Det er laget av 13 år gamle Helle Marie Nordrum. Hun tenkte ut slagordet da Lade skole hadde vennskapsuke i starten av året, melder Adresseavisen. Frafall «ny giv» har liten effekt Bare de aller svakeste elevene klarer å forbedre karakterene sine gjennom å delta i «ny giv». tekst Marianne Ruud Til eksamen i matematikk gjør «Ny giv»-elevene det dårligere enn andre elever i samme prestasjonssjikt. Det kom fram på en konferanse i Oslo 30. november, der Statistisk sentralbyrå, Nifu, Uni Roknansentret og Nordlandsforskning la fram sine underveisrapporter for prosjektlederne i «Ny giv». Effektene så langt er små, ubetydelige og vanskelige å måle, konkluderte de. «Ny giv» er regjeringens treårige prosjekt med mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Ifølge Kunnskapsdepartementet ser tiltaket så langt ut til å være vellykket. Forsker Solveig Holen fortalte på konferansen at for elever med karakteren 1 etter første termin i matematikk og norsk skriftlig og muntlig, var utviklingen etter første termin positiv for «Ny giv»-elevene. - Men den positive effekten forsvant for elever som hadde karakteren 2, og for elever med karakteren 3 gjorde intensivelevene det dårligere enn elever som ikke fikk intensivopplæring, fortalte hun. - Vi har ønsket å ha spesialsykepleiere eller noen som har lov til å bruke makt mot utagerende personer i disse skolene, men svaret er at selv om disse yrkesgruppene kommer inn i skolen, er det opplæringsloven som gjelder, og der er det helt klart at man ikke får bruke makt, sier Myhrer. Han har bare ett råd til lærere som føler seg truet: - Forlat åstedet og varsle en overordnet. Det er det eneste en lærer kan gjøre, sier Myhrer. Et lite antall elever står for den største delen av volden. Ofte er det barn med samhandlingsproblemer som tyr til vold. arkivfoto: BO MATHiSeN For elever med 1 i matematikk hadde «Ny giv» positiv effekt. illustrasjonsfoto: inger STeNVOLL > flere nyheter på utdanningsnytt.no > delta i debatten! 7 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

8 Aktuelt Fjernundervisning i samisk 170 personer fikk fjernundervisning i ett av de samiske språkene forrige skoleår. Undervisningen er særlig viktig for opplæring i sørsamisk og lulesamisk på videregående nivå. Kvaliteten på undervisningen er avhengig av de tekniske hjelpemidlene og lærerkompetansen på tilbyderskolen, skriver forskning.no Religion Ingen tvil om skolegudstjenester Skolens formålsparagraf er ikke til hinder for å arrangere skolegudstjenester, slår kunnskapsminister Kristin Halvorsen fast. TEKST Fred Harald Nilssen Statsråden viste i stortingsdebatten 20. november til at det i skolens formålsparagraf heter at opplæringa skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv. Det kan begrunne skolenes invitasjon til å delta i skolegudstjenester og markering av kristne høytider. Utgangspunktet for stortingsdebatten var at Elisabeth Aspaker (H) ville vite om statsråden vil vurdere å få laget en veileder for hvordan den moderniserte formålsparagrafen fra 2008 kan oppfylles og praktiseres på en best mulig måte. Gudstjenester kan være en del av skolens generelle kultur- og tradisjonsformidling, men skal ikke være den felles semesteravslutninga for alle barn, slo Halvorsen fast. Om skoler velger å avstå fra skolegudstjenester, kan det ha helt naturlige årsaker, som sammensetninga av elevgruppa og foreldrenes ønsker, sa Halvorsen Hun ga uttrykk for at alle elever vil ha nytte av å se innsida av en moské, en kirke, sikh-tempelet Forskning om IKT i videregående Alle elever og lærere i sju fylkeskommuner har vært med i en stor spørreundersøkelse om IKTbruk i videregående opplæring. Fylkene er Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Forskningsprosjektet har fått forkortelsen SMIL: Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring. Fylkeskommunene ønsker å lære mer Gudstjenester kan være en del av skolens kultur- og tradisjonsformidling, men skal ikke være den felles semesteravslutninga for alle barn, ifølge kunnskapsminister Kristin Halvorsen. ILLUSTRASJONSFOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX om kjennetegn på god pedagogisk praksis. Det tas også sikte på å få fram indikatorer som kan gi kjennetegn på godt skoleeierskap, melder KS. KS finansierer forskningsprosjektet, og forskere fra Digitalt læringsfellesskap, Universitetet i Bergen ledet av professor Rune Krumsvik, er tildelt forskningsoppdraget. Rapport skal være klar i april på Alna, eller et buddhistisk tempel, for den saks skyld. Halvorsen forsto at Aspaker kunne være bekymret for om alle skoler er trygge i praktiseringa av formålet med opplæringa. Statsråden var følgelig positiv til å vurdere å få laget en egen veiledning til skolene om hvordan arbeidet med verdiformidling kan være. Men jeg vil gjerne ha muligheten til å se det opp mot andre temaer, som jeg også vet at det er interesse for å styrke fra Skole-Norges side, sa Halvorsen. Stine Renate Håheim (Ap) oppsummerte at stortingsdebatten kom til å handle om mer enn skolegudstjenester ved at det ble sagt mye om verdiformidling i skolen. Det handler også om at skolen skal legge til rette for at elevene får innsikt i andre religioners høytidsdager og festdager, sa Håheim. 8 UTDANNING nr. 21/14. desember 2012

9 Mistillit til lønnsdannelse 55 prosent av svenske lærere har ikke tillit til at de avtalte kriteriene for lønnsøkning blir fulgt i de lokale lønnsforhandlingene. Det kommer fram i en undersøkelse som meningsmålingsfirmaet Skop har gjort for Lärarnas Tidning. Færre danske lærere I løpet av tre år er det blitt 5848 færre fulltidsstillinger i den danske grunnskolen. Det betyr et tap på ti prosent av lærerstillingene. Elevtallet er gått ned med to prosent i det samme tidsrommet, melder bladet Folkeskolen. Fagbevegelse I Norge har press for å akseptere den økonomiske rammen fra industrien ført til konflikt ved de to siste oppgjørene. ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK SUNDT Ulovlig å alkoteste elever Alkotesting er å anse som inngripende. Opplæringsloven gir ikke hjemmel for slike tiltak, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. TEKST Fred Harald Nilssen Kollektive avtaler er under press De nordiske lærerorganisasjonene mener kollektivavtalene er under press både i Norden og i resten av Europa. TEKST Knut Hovland Presset mot kollektivavtalemodellen var ett av hovedtemaene under høstmøtet i Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd (NLS) i Göteborg sist uke. Generalsekretær i NLS, Anders Rusk, gikk gjennom forholdene i de nordiske landene. I Sverige løp den gamle avtalen ut i april, partene ble ikke enige i vår og forhandlingene måtte fortsette i høst. Etter en lengre prosess ble det til slutt en bra avtale for svenske lærere, med et tillegg på 4,2 prosent, men det var en het debatt underveis om streik og aksjoner ville lønne seg. Norge er i en bedre økonomisk situasjon enn de andre landene, men også her er presset stort for å akseptere den økonomiske rammen som industrien setter i forhandlingene i privat sektor, fortalte leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Dette har ført til konflikt i de to siste hovedoppgjørene, både i 2010 og I Finland har det vært et hardt trykk fra arbeidsgiverne under forhandlingene, og det endte med et tillegg på relativt beskjedne 2,4 prosent. I Danmark er det nærmest kommet et diktat om at lærerne må arbeide flere timer per uke enn tidligere. Lederen for Danmarks Lærerforening hadde ikke tid til å være med på NLS-møtet denne gangen, situasjonen er for tilspisset. Det er kommet trusler om lockout, og det har aldri skjedd tidligere. Færøyene, Island og Grønland har opplevd forsøk på diktat fra arbeidsgiverhold og trenering av forhandlingene i løpet av de siste forhandlingene. Krisen i Europa rammer også Norden. Fylkesmannen konkluderer med at et skriftlig samtykke må til for et rettslig grunnlag for alkotesting i skolen. Et slikt tiltak kan ikke hjemles i skolens ordensreglement. Bakgrunnen for saka er at elever ved Midtstuen skole i or ble alkotestet i tilknytning til juleballet. Ei mor spurte i brev til Kunnskapsdepartementet om dette var lovlig. Spørsmålet har gått runden i Oslo kommune, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsetaten før Fylkesmannen nå har konkludert. Fylkesmannen viser til at Oslopolitiet og kommunen har inngått en avtale i forebyggende arbeid mot narkotika. Det vakte i or oppsikt at politiet hadde ransaket elever ved Skøyenåsen ungdomsskole og aksjonerte med narkohunder ved flere skoler. Saka kom opp i Stortinget, som vedtok å be regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikasanksjoner ved skolene. Selv om disse sakene gjelder politiets forebyggende arbeid mot ulovlige rusmidler, mener Fylkesmannen at samme prinsipper må legges til grunn for skolens arbeid for å sikre et rusfritt skoleball. 9 UTDANNING nr. 21/14. desember 2012

10 Aktuelt navn Skal gjøre utdannings - forskningen kjent Sølvi Lillejord vil bruke sosiale medier for å sikre at det nyopprettede kunnskapssenteret for utdanning er i god dialog med lærere og førskolelærere. tekst Marianne Ruud Foto Forskningsrådet Sølvi Lillejord (60) Hvem Professor i pedagogikk Aktuell Leder for Kunnskapssenter for utdanning. Har bakgrunn som lærer og skoleleder og har arbeidet ved Universitetet i Bergen i 15 år, samt vært instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Er også sakprosaforfatter og oversetter. «Et viktig mål for senteret er å koble forskning og praksis.» du tiltrådte som leder for Kunnskapssenter for utdanning 1. september. Hva blir senterets viktigste oppgaver? Vi skal lage systematiske kunnskapsoversikter over forskning som finnes på utdanningsfeltet og opprette en søkbar database. Et eksempel på systematiske kunnskapsoversikter er internasjonale metaundersøkelser over utdanningsforskning som blant annet forskeren John Hattie har gjennomført. Hvem kan ha nytte av kunnskapssenteret? Alle som er opptatt av utdanningsspørsmål og alle som arbeider i utdanningssektoren. Et viktig mål er å koble forskning og praksis. Hvordan skal dere nå ut til dem som arbeider i praksisfeltet? I tillegg til å samle inn og formidle forskningsresultater via vår hjemmeside, skal senteret aktivt lytte til hva praksisfeltet har behov for av kunnskap. Vi har blant annet tenkt å ta i bruk sosiale medier. Vi skal også arrangere konsensuskonferanser, der målet er å få fram hva som kan forklare uenighet mellom ulike forskningsmiljøer og hva man likevel kan være enige om kjennetegner god praksis. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Den handler om hvordan kunnskap blir til både innen forskning og innenfor praksisfeltet. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Udødelighetens elixir» av Gabi Gleichmann. Boka handler om den jødiske Spinoza-slektens historie. Hvem er din favorittpolitiker? Olof Palme. Han hadde et perspektiv på urettferdigheten i samfunnet som det er vel verdt å lytte til, og han var både inspirerende og veltalende. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Den svenske legen og professoren Hans Rosling. Han er kjent for sine foredrag der han formidler innsikter om global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø gjennom kreative metoder og visualisering av statistikk. Jeg sto i den uendelig lange køen for å høre hans forelesning på Universitetet i Oslo tidligere i år og fikk en av de siste plassene. Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? Jeg løper og trener styrke på treningssenter. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg har jobbet med skole og utdanning hele livet, så det må være å gi barn og unge en utdanning som fører til at de får tro på seg selv. Jeg har også jobbet med å utdanne doktorgradsstudenter i Sør-Afrika, det redder vel ikke akkurat verden, men det er i alle fall ett av mine bidrag. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? En sak om sørafrikanere som donerer radiatorer til frosne nordmenn og en sak om at Table Mountain i Cape Town offisielt er kommet med på listen over verdens sju naturunderverker. Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært? Journalist. 10 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

11 Hvordan bruker dere ikt på din skole? gratis nettressurs som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse. NettjeNesteN skolementor tilbyr systematisk kartlegging av skolens digitale tilstand. er en gratis tjeneste for refleksjon over skolens digitale praksis utfordrer skolen på seks sentrale områder knyttet til organisasjon og kompetanse. gir skolen forslag til tiltak i eget utviklingsarbeid.

12 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken SEGREGERING

13 Utenforlandet Finland er i verdenstoppen i lesing, matematikk og naturfag og på å plassere elever utenfor. Nå har landet endret loven for å få dem inn igjen. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken segregering Alle ser til den finske skolen på jakt etter verdens beste spesialundervisning. Men i Finland tar de fem ganger så mange elever ut av normalskolen som i Norge. tekst Sonja Holterman og Jørgen Jelstad FOtO Jørgen Jelstad Medaljens bakside Finlands mørke statistikk Siden den første PISA-seieren i 2001 har finsk skole endret seg på ett punkt. De har tatt ut enda flere elever av normalklassen. Spesialklassene og spesialskolene er blitt flere og større for hvert år. For to år siden ble loven om spesialundervisning endret for å få flere elever tilbake i klasserommet, men fortsatt er nesten fem prosent av grunnskoleelevene i Finland segregert. I Norge er andelen rundt én prosent. Vi har mye fulltids spesialundervisning i segregerte tilbud, og jeg er ikke så sikker på om det er noen god løsning, sier Marjatta Takala, professor i spesialundervisning ved Universitetet i Oulu i Finland. I et land hvor det, ifølge flere sentrale kilder i utdanningssektoren, knapt eksisterer skoledebatt i offentligheten fordi alle er fornøyde, har segregeringstrenden de siste årene vært så sterk at debatt om dette nå har tvunget seg fram. På bakgrunn av den «mørke statistikken», som Marjatta Takala kaller det, endret Finland skoleloven i Målet med lovendringen er å redusere andelen elever i spesialklasser og spesialskoler, sier Takala. Spesialrom - Disse elevene skal ikke ha de dårligste rommene. Heller de beste, sier Laila Andersson. Hun er rektor ved Mattlidens skole i Finland, som er en av de finske skolene som i mange år har kjempet mot det som har vært trenden i finsk skole, segregering. Andersson går opp en bratt vindeltrapp i spesialrommet. - Her er arbeidsplassen deres, sier Andersson og peker på en tom stol foran et enormt vindu. De ti elevene som holder til her, får det finnene kaller særskilt støtte. Det er den mest segregerte formen for spesialundervisning man får i Finland. Over 20 prosent av elevene mottar spesialundervisning på deltid, eller det finnene nå kaller allmenn og intensivert støtte. Dette foregår i liten grad utenfor normalklassen. Men over 8 prosent får særskilt støtte, som også kalles fulltidstilbud. 60 prosent av dem får mer enn halvparten av undervisningen i en spesialklasse eller spesialskole. Det er disse som utgjør de fem prosentene av den totale elevmassen som er segregert ut av normalskolen. Valmire (14) gransker dataskjermen. Sakte forfatter hun en setning på finsk. Mattlidens er en svensk-finsk skole, og i denne timen skal Valmire lære seg finsk. Spørrende snur hun seg mot assistenten og får et godkjennende nikk. - Man får mer hjelp her, sier Valmire. I finsk og matematikk er hun i spesialklassen, ellers sitter hun bak pulten i ordinærklassen. - Det er jo ganske vanlig nå, det å bli tatt ut av klassen for å få spesialundervisning, og derfor tror jeg stemplingen er mindre. Elevene synes ikke det er flaut å få ekstra hjelp, sier Andersson. Hun er rektor for både barne- og ungdomsskolen. Mattlidens har 650 elever, veldig mange av dem får allmenn spesialundervisning de første årene, 70 får intensivert spesialundervisning og 16 elever får særskilt støtte. I den siste gruppen er det flere som går i den særskilte spesialklassen. I tillegg har skolen en klasse for elever i niende og siste årskull som er umotivert for skole. - Elevene i spesialklassen er så mye som mulig i sin ordinære klasse. Spesiallærerne våre er ganske tøffe med lærerne, de dytter elevene tilbake til klasserommet så fort som mulig. Her kan ikke lærerne sende elevene fra seg, sier Andersson. Skolen ønsker å inkludere, også de elevene som har spesialundervisning på heltid. - I Finland er det en kultur for segregering. Man sender fra seg elever som trenger mye ekstra støtte. På vår skole forsøker vi å få lærerne til å støtte dem i klassen, sier Johanna Bjørklund. Hun er én av tre spesiallærere på Mattlidens, og mener jobben med å sende elever tilbake til klasserommet ikke er vanskelig. - Elevene i spesialklassen er med klassen i alle fagene de kan, sier Johanne. Spesialklassekultur En omfattende kartlegging Utdanning gjennom- 14 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

15 Elevene bruker brikker og terninger i matematikken. Spesiallærer Monica Hamberg lærer elevene matematikk på spesialrommet. Mattlidens skole Ligger i Esbo i Finland og har 650 elever. Barnehage, barneskolen og ungdomstrinnet holder til i sammenhengende bygninger. Skolen har en spesialklasse med 10 elever fra ungdomstrinnet. I tillegg har skolen en nyoppstartet spesialklasse for 9.-klassinger som er skoleleie. førte i grunnskolen i Norge, avdekket at over 5000 elever tas ut av normalskolen for å få undervisning i spesialskoler eller spesialklasser, og at myndighetene verken har oversikt over hvem disse elevene er eller hva slags tilbud de får. Flere sentrale skoleforskere mener det er et altfor høyt antall og at skolepolitikernes årelange prat om en inkluderende skole har spilt fallitt. Men i foregangslandet Finland tas over elever ut av normalskolen på tilsvarende måte. Ifølge en artikkel fra forskere ved Høgskolen i Hedmark er det i Finland spesialskoler og spesialklasser for elever med atferdsproblemer, for «evneveike», for døve og blinde, for mentalt funksjonshemmete og for fysisk funksjonshemmete. Og andelen elever i slike tilbud har økt kraftig de siste ti årene. Det har vært en sterkere kultur for å overføre elever til spesialklasser og spesialskoler i Finland sammenlignet med resten av Skandinavia. Det er også forståelig at mange foreldre foretrekker at barna deres får denne type spesialundervisning, fordi det utløser mer ressurser og ekstra kompetente lærere, sier Takala. Hun støtter integreringsarbeidet som er i gang. Jeg har jobbet på dette feltet i 23 år, og jeg har besøkt mange av disse spesialtilbudene. Noen av dem er perfekte for barn med spesielle behov, men det er barn som i dag plasseres i slike spesialtilbud, som ville hatt mer nytte av å være i en normal klasse, sier Takala. Forskning viser at det blant elevene i segregerte spesialtilbud er en klar overvekt av barn og ungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn, barn fra skilsmissefamilier og en stor gruppe innvandrere. Flere finske forskere har vært kritiske til at spesialskolene og spesialklassene stigmatiserer grupper av mennesker og reproduserer sosiale ulikheter. Takala etterlyser en grundigere oppfølging av kvaliteten på tilbudet som gis i spesialklasser og spesialskoler. Og vi må ha en debatt om hvem som bør bestemme når en elev skal overføres til en spesialklasse eller spesialskole. Vi må unngå at lærere overfører elever bare på bakgrunn av at de er vanskelige å håndtere i normalklassen, og at det derfor er behagelig å sende dem ut i spesialtilbud, sier Takala. Deltidsmodellen På Mattlidens skole sitter fire jenter bøyd over mattebøkene. De går i 4B, men nå har de matematikk med Sara Berglund. Timen begynte sammen med resten av klassen, men etter en kort orientering og ti minutter gikk de fire jentene inn på spesialrommet. Et rundt bord, en tavle og fargerike plakater på veggene. Dette er også et av rommene som skal være hyggeligere enn de andre. Hit kommer de yngste elevene for å få ekstra støtte gjennom det finske systemet med deltids spesialundervisning. Det er denne spesialundervisningen basert på tidlig innsats som Finland er mest kjent for. På Mattlidens har tre spesiallærere hvert sitt rom. Alle ligger vegg i vegg med de vanlige klasserommene, og de har plass til mellom fire og åtte elever. - Det er forskjellige elever i de ulike fagene som plukkes ut til å få ekstra hjelp. Akkurat nå er det disse fire jentene, sier Sara Berglund. - De fleste har lyst på hjelp, og mange ganger er det kø for å komme inn hit, sier hun. De ansatte har jobbet mye for at det å være på spesialrommet ikke skal kjennes som et nederlag. - Jeg tror vi har fått elevene til å forstå at det å ha problemer med å regne, er like greit som ikke å være flink til å synge, sier rektor Laila Andersson. I første klasse kjører Mattlidens et intensivt opplegg med leseinnlæring. Førskolen holder til i samme bygning som barne- og ungdomsskolen, og barna der blir testet før de begynner på skolen. Ut fra resultatene i testen deles førsteklassingene inn i fem grupper. Spesiallærerne er i barnehagen og finner ut hva barna trenger av grunnleggende opplæring, > 15 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

16 Hovedsaken segregering «Det er barn som i dag plasseres i slike spesialtilbud som ville hatt mer nytte av å være i en normal klasse.» Marjatta Takala, professor i spesialundervisning ved Universitetet i Oulu sier Andersson. Det første halvåret har skolen fokus på å lære elevene å lese. Gruppene er på færre enn tjue elever, og lærere, spesiallærere og assistenter er inne i gruppene. - Vi bruker veldig mye ressurser på førsteklassingene. Lesing ligger i bunn for god læring senere på skolen, og elever som sliter, får tidlig hjelp. Hos oss er det ingen skam å få ekstra hjelp. Det er bra å vite hva man ikke er så flink til, så får man den hjelpen man trenger, sier Andersson. På Mattlidens har klasselærerne mange å støtte seg til dersom de trenger ekstra hjelp med en elev. En psykolog, en kurator, en helsesøster, en rådgiver og tre spesiallærere jobber full tid på skolen og er tilgjengelige for både lærere og elever. - Dette miljøet gjør det mulig for oss å ta vare på alle elever. Vi er heldige som er en så stor skole og har mulighet til å ha alle de ulike ekspertene her. Alle profesjonene har ulike styrker, og sammen hjelper vi elevene, sier Andersson. Avgjørende for finsk suksess Av de 20 prosentene av finske grunnskoleelever som mottar deltids spesialundervisning, får langt de fleste det i løpet av de to første skoleårene. Ansvaret for å bestemme hvem som skal få deltids spesialundervisning er i all hovedsak overlatt til læreren, i samarbeid med spesiallærerne på skolene, og det er svært lite byråkrati knyttet til denne formen for tidlig ekstratiltak. Det ser ut til at deltids spesialundervisning med tidlig innsats er avgjørende for den finske suksessen i PISA-testene, sier professor Marjatta Takala. Hun får støtte av forsker Marita Mäkinen ved Universitetet i Tampere. Hun peker på at PISAundersøkelsen viser at Finland har minst spredning i kunnskapsnivået til elevene. Rundt 25 prosent av alle elevene får denne type deltids støtte i skolehverdagen. Så jeg antar at dette er en unik modell, som også har oppmuntret lærere til å samarbeide med hverandre. På bakgrunn av dette kan man se på den finske PISAsuksessen i lesing og skriving fortrinnsvis som et resultat av deltids spesialundervisning, skriver Mäkinen i en e-post til Utdanning. Hun skriver at enkelte ønsker å avvikle hele det finske spesialundervisningssystemet for å få en inkluderende skole, men selv kaller hun disse for fanatikere. Jeg mener det er en menneskerett å motta den mest hensiktsmessige støtten, og at det er den ultimate formen for inkluderende utdanning, skriver Mäkinen. Klippet og klart Saksa kapper hjørnet i matteboka. - Sånn, nå er vi ferdige med den, sier spesiallærer Monica Hamberg. De tre elevene hun jobber med denne timen, har matematikk. Litt hos henne og litt i klasse 3B. - Vi klipper av hjørnet på de sidene elevene har gått gjennom. På den måten vet både de selv, klasselærer og foreldre at dette er vi ferdige med, sier Hamberg. På Mattlidens er veien til spesialrommet kort, og det samme gjelder for resten av Finland. En lovendring i 2010 delte spesialundervisningen inn i tre deler: allmenn støtte, intensivert støtte og særskilt støtte. Allmenn spesialundervisning er lavterskeltilbud. Klasselærer og spesiallæreren bestemmer både omfang og type undervisning eleven skal få. - Klasselærerne ser hvilke elever som har behov for ekstra støtte og fyller ut et skjema. Spesiallærerne fyller også ut et skjema, og vi blir enige om hva eleven trenger, sier Johanna Bjørklund. Neste trinn er intensivert støtte. Her er klasselærer, spesiallærer, rektor og helsesøster med i noe som kalles «elevvårdsgruppen», og de går gjennom skjemaene og lager en plan. Alle utredninger skjer innen skolen og av de ansatte. Psykologen, kuratoren og helsesøstrene kan også bli brukt i det Rektor Laila Andersson på Mattliden skole sier skolen jobber mye med integrering av elever. «Jeg tror vi har fått elevene til å forstå at det å ha problemer med å regne, er like greit som ikke å være flink til å synge.» Rektor Laila Andersson 16 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

17 < Valmire (14) lærer finsk av assistent Katja Londen. Elever i spesialskoler og spesialklasser Finland 5 % 8,1 prosent av elevmassen fikk fulltids spesialundervisning i prosent av disse fikk minst halvparten av undervisningen i en spesialklasse/spesialskole, det vil si over elever. Det tilsvarer nesten 5 prosent av den totale elevmassen. Av disse igjen får over 40 prosent all sin undervisning i spesialklasse/spesialskole. danmark 4,5 % I 2011/2012 fikk omkring elever i grunnskolen spesialundervisning i spesialklasser eller spesialskoler. Det tilsvarer rundt 4,5 prosent av det totale elevtallet. De ansatte på Mattliden skole er fornøyd med elevenes arbeidsinnsats, og synes de har respekt forl ærerne. arbeidet, men kommunen involveres ikke. - Vi foretar den pedagogiske utredningen, sier Johanna Bjørklund. Det er bare skjemaer til elever som trenger særskilt støtte som blir sendt til undervisningssjefen i kommunen. I motsetning til i Norge, hvor enkeltvedtak for spesialundervisning er nødvendig i alle tilfeller, er det i Finland kun denne siste formen for spesialundervisning som krever en egen opplæringsplan med individuelle mål. Skolene i Finland får økonomisk støtte til spesialundervisning avhengig av hvor mange elever de har totalt, og så er det opp til skolene selv å disponere pengene. Tidligere hadde Finland samme ordning som i Norge, hvor pengene følger eleven. - For vår skole har omleggingen av støtteordningen ført til ekstra ressurser. Jeg synes det er et bedre system fordi det anerkjenner at spesialpedagogikken skal komme alle elevene til gode, sier Andersson. Sverige 1,2 % Opererer med et litt annet system med særskoler og noen få spesialskoler. I 2011/2012 gikk elever i særskoler og 500 elever i spesialskoler. Det tilsvarer omkring 1,2 prosent av elevene i grunnskolen. norge 0,8 % Spesialgrupper og spesialskoler går nå under samlebetegnelsen «forsterkete avdelinger», men det er lite offentlig statistikk på hvor mange elever som går der og hva slags tilbud de får. Ifølge en kartlegging Utdanning har gjennomført, gikk over 5000 norske elever i forsterkete avdelinger i 2011/2012. Det tilsvarer 0,8 prosent av den totale elevmassen. Kilder: Statistics Finland, svenske Skolverket, Danmarks statistik Finsk reform for mer inkludering gammel tostegsmodell inntil 2010: 1. Deltids spesialundervisning. Lite byråkrati. Lærer og skole avgjør tilbudet. Mest på lavere klassetrinn. Over 23,3 prosent av elevene fikk et deltidstilbud i Fulltids spesialundervisning. Krever gjerne mer utredning og vedtak. Inkluderer spesialklasser og spesialskoler. Over 8,5 prosent av elevene fikk et slikt fulltidstilbud i Intensivert støtte Særskilt støtte Utviklingen i andel elever som får fulltids spesialundervisning i Finland. Intensivert støtte kom med etter lovendringen i ny trestegsmodell fra 2011: 1. Allmenn støtte. Lavterskeltilbud. Tilsvarer en form for tilpasset undervisning med differensiering og ekstra støtte. Tidlig innsats sentralt. 2. Intensivert støtte. Klasselærer, spesiallærer, rektor og helsesøster (elevvårdsgruppen) vurderer og lager en plan. Psykologen, kuratoren og helsesøstrene kan også bli brukt, men alle utredninger skjer innenfor skolen og av de ansatte. 3. Særskilt støtte. Krever et vedtak gjennom skoleeier (kommunen). Medfører egne mål for elevene med individuell plan og ofte smågrupper/spesialklasser. Målet er at den intensiverte støtteordningen skal føre til at flere forblir i normalklassen, og at det blir vanskeligere å overføre elever til egne spesialklasser. I den gamle modellen fulgte pengene elevene ut ifra vedtak. Med den nye modellen får hver skole en pott med penger til spesialundervisning ut ifra hvor mange elever de har. Med dette ønsker man å unngå at vedtak om spesialundervisning i seg selv gir økonomisk gevinst for skolene. I 2011 fikk 21,7 prosent allmenn støtte (deltids spesialundervisning), 3,3 prosent fikk intensivert støtte og 8,1 prosent fikk særskilt støtte (fulltids spesialundervisning). 17 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

18 Kort og godt «Få ting er vanskeligere å avfinne seg med enn ergrelsen over et godt eksempel.» Mark Twain Lærertalent -Utrolig god til å forklare Utstilling Mennesket i kunsten I Kunst i Skolens nye digitale presentasjon, «Menneskeskildringer i kunsten», ser vi eksempler på hvordan mennesket er blitt framstilt i forskjellige tidsepoker og i forskjellige kulturer. Menneskeskildringene spenner fra enkle fruktbarhetssymboler til hvordan moderne kunstnere har kommentert sosiale problemer og lagt vekt på personlige framstillinger. «Hadde han ikke vært konge, ville han vært lærer. Han er utrolig god til å forklare og få folk til å forstå. Han er dessuten ekstremt tålmodig og gir folk mange sjanser til å lære. I tillegg liker han å omgås unge mennesker.» Prinsesse Märtha Louise om sin far kong Daværende kronprins Harald feiret 30-årsdagen sin med barneselskap for 42 barn fra hele landet. Datteren mener han hadde blitt en flott lærer. FOTO: JOHN MYHRE/AFTENPOSTEN Harald i boka «Kong Harald V Seileren som ble en av gutta» av Jon Amtrup. Keiser Konstantin hadde i hvert fall en stor fot, skal vi tro kunstneren. FOTO: KUNST I SKOLEN Pris Årets entreprenørskapslærer 2012 FOTO: KERSTIN MERTENS / SAMFOTO Utdanning ønskjer alle lesarar god jul og eit godt nyttår! Elisabeth Hunnestad, Guro-Mette Hedemark og Anne K. Eggen Lervik har etablert entreprenørskapslinja ved Drammen videregående skole. For dette er de priset som årets entreprenørskapslærere. De tre startet entreprenørskapslinja i Elevene samarbeider systematisk med lokalt arbeids- og næringsliv og bruker de ulike fagene i en praktisk sammenheng, sier hovedorganisasjonen Virke i en pressemelding. Det er Virke som deler ut prisen «Årets entreprenørskapslærer». Hensikten er ifølge organisasjonen å framheve dyktige lærere som setter entreprenørskap på timeplanen og som trekker næringslivet inn i skolen. 18 UTDANNING nr. 21/14. desember 2012

19 Ut i verda Verda Italia Elevar stengjer skolar 13. november låste elevar ved Nomentano skole nord i Roma skoleporten med kjettingar og blokkerte dørene med stolar frå klasseromma. Ved denne og fleire andre skolar protesterte elevane mot regjeringa og sparepolitikken som blir ført. Dei gjekk i tog i gatene og vart møtt av politi med tåregass, rapporterer Reuters. FOTO MAX ROSSI/REUTERS Washington Færre barn får hiv/aids Utvist frå barnehagen I fjor fekk barn hiv/aids. Sjølv om talet er skremmande høgt, er det 24 prosent lågare enn i Det er tal frå FN som viser dette. 34 millionar menneske verda over har virus som gir aids. Til BBC News seier Michel Sidibe i FN at Etiopia, Malawi og Botswana kan vise til svært gode resultat i å avgrense hiv/ aids-epidemien. Dei har klart å gå frå politisk retorikk til skikkelege program for handling. I alt har 24 land klart å redusere aids-epidemien med femti prosent. Men nokre land handlar ikkje. I Russland, til dømes, aukar framleis talet på nye hiv/aidssjuke, seier han. 336 barn vart utviste frå barnehagen i Washington i fjor, har Washington Post talt opp. I alt barnehagebarn og småskolebarn fekk dagar med utvising som straff for å ha oppført seg dårleg. Fleire kritiserer dette og meiner små barn ikkje kan straffast på dette viset. Men lærarane meiner utvisingsstraff er viktig for å oppdra barna. Den fire år gamle sonen til Rajuawn Thompkins vart utvist frå barnehagen da han i sinne sparka av seg skoa og ropte høgt. TUREN! VIL TA A M N I O T S U G ENE OR DE OG FAG E BOKA F N E V E DE EL MED BÅ rening tfo rske Turis o N n e D fra I LEK OG LÆR finner du forslag til ulike aktiviteter både med og uten faglig fokus. I tillegg har vi tatt med noen enkle matoppskrifter og turtips. Vi håper denne boka kan bidra til mer og bedre uteaktivitet i skoler, barnehager, klubber, organisasjoner og familien. 249,- BESTILL BOKA PÅ: turistforeningen.no/nettbutikk DNT_lekoglær_197x130.indd :46 19 UTDANNING nr. 21/14. desember 2012

20 Min favorittlærer Bedrev kadaverdisipli Eleven Hvem Margreth Olin Mykløen (42) Prisbelønnet regissør. aktuell med dokumentaren «de andre». Kjent for å lage dokumentarer om kontroversielle temaer. Læreren Hvem Oddvar Størdal (63) Nå rektor ved lensvik skole i Sør-trøndelag. lærer ved Stranda ungdomsskule i 15 år. «Det var denne klassen som lærte meg å bli lærer.» Oddvar Størdal «Hold kjeft» ropte en meget opprørt tenåringselev til læreren. Etter den episoden grodde et spesielt lærer/elev-forhold fram. Den dag i dag har de sporadisk kontakt. tekst og Foto Kari Oliv vedvik Margreth Olin Mykløen gikk i en harmonisk og hardtarbeidende klasse på barneskolen. Ungdomsskolen stod for tur, klasseforstanderen hadde som mål at han skulle sette seg i respekt og fant seg ikke i det minste tull. En episode hadde skjedd. Læreren kjørte hardt ut for å finne ut hvem synderen var. En av jentene tok til tårene. Da fikk klassens tillitselev nok. Jeg ropte at han skulle holde kjeft, og noe om at en voksen ikke kunne snakke slik til barn. Han snudde ryggen til og ba oss ta opp matteboka. Etterpå hadde vi en samtale. Han snakket også med mine foreldre og fortalte at det var aller første gang noen hadde bedt han holde kjeft, forteller Margreth Olin til Utdanning. Episoden virket forløsende, og sakte men sikkert lempet den strenge læreren på kravene. Oddvar Størdal ble en lærer som gikk med oss, ikke mot oss. Husker med glede Jeg hadde ikke jobbet så mange år som lærer da jeg fikk den klassen. Det var en fantastisk klasse, med mange modne elever. De var engasjerte og hadde meninger, minnes Størdal over telefon, som blant annet underviste i norsk og samfunnsfag. Han husker Margreth kun med glede, hun utfordret læreren og viste stort samfunnsengasjement. Det var ikke vanlig på den tiden å opponere, men denne klassen turte å si ifra. Det var denne klassen som lærte meg å bli lærer, konstaterer mannen som i dag er rektor ved Lensvik skole i Sør-Trøndelag. Gode kritikker Margreth hadde stor glede av å uttrykke seg skriftlig både i prosaform og via verselinjer. Ofte ble diktene og stilene hennes lest opp. Jeg kunne skrive ut en stilbok i slengen. Størdal gav meg grundig og konstruktiv kritikk som jeg høstet stor lærdom av. Det ansporet meg til å skrive for å utfordre han. Med sinnrike historier om forbrytelser og sterke følelser som dampet, forskrekket jeg han vel en smule, tror Margreth. Margreth hadde et fantastisk godt språk. Jeg prøvde å gi henne spillerom. Mange av diktene og fortellingene hennes var så fabelaktige, forteller Størdal. En av stilene hennes var så spesiell at han spurte om å få sende den til lokalavisen «Sunnmøringen». Til både læreren og elevens store glede kom den på trykk. Det skulle med tiden bli mange dikt og fortellinger fra den ordrike damens hånd som ble massedistribuert. Størdal formidlet at jeg hadde talent. På heldagsprøver kunne jeg merke at han kikket over skulderen min for å se hvilken oppgave jeg hadde 20 Utdanning nr. 21/14. desember 2012

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer