«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet."

Transkript

1 RAPPORT 2011

2 side 3

3 Jan Ove Årsæther, nyhetsredaktør TV 2 Klokka er Alle nyheitsstasjonar i verda sender direkte. Statsminister Jens Stoltenberg snakkar i kamera, berre få timar etter at terror har ramma Utøya og i Oslo. Kven som står bak er enno ikkje kjent. Verda ventar ord om nådelause reaksjonar mot terrorisme. Det som kjem er noko heilt anna: «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet. Statsminister Jens Stoltenberg Desse orda vil kanskje vere det Stoltenberg vil verte hugsa best for i si politiske karriere. Politikarar og media verda over har merka seg den uvanlege norske responsen på ufatteleg brutalitet. I sosiale medier vert Stoltenberg framleis utropt som a hero of Det var ikkje bodskap om humanitet og openheit resten av verda venta. Kontrasten til regjeringssjefar som skal markere handlestyrke gjennom å love hemn og utslettelse når terror rammar, kunne ikkje vore større. Spørsmålet er, har det vorte meir demokrati, openheit og humanitet? Som nyhetsredaktør er eg mest oppteken av openheit. Som i mitt hovud også er sjølve grunnlaget for dei to andre omgrepa. Eit lukka samfunn kan aldri vere spesielt demokratisk eller humant. Overraskande mange har valgt glatt å ignorere Stoltenberg sine ord. Ansvarlege personer som nyt stor tillit. La meg ta dei grellaste døma: Regjeringa sin eigen granskingskommisjon hadde knapt sett seg i arbeid før den ba seg unntatt frå offentleglova. Kommisjonen meinte den måtte få lov å arbeide utan at nokon skulle kike den i korta, gjennom dei lovfesta innsynsrettane vi har i det norske demokratiet. Det vert ofte teke til orde for den slags, også i denne saka, nemleg at domstolar og granskingskommisjonar må få arbeide utan innsyn. Underforstått; kommisjonar og domstolar gjer aldri feil. Det er ei grov mistyding. Den som er usamd i dette bør lese seg opp på lagnaden til Fritz Moen og konsekvensane av at media hadde ei haldning om at domstolen alltid har rett. Dei pårørande har gong etter gong fått avslag på førespurnader om å få høyre lydloggane etter nødtelefonane til politiet, der deira kjære ba fortvila om hjelp. Avslaget er vanskeleg å forstå. At dei pårørande har behov for å høyre opptaka og vite mest mogleg, er tilsvarande lett å skjøne. Det betyr slett ikkje at vi i media skal kringkaste opptaka. side 4

4 Mange har teke til orde for at heile saka bør tiast ihjel, også rettsmøter, fengslingsmøter og høringar i Stortinget. Framleis kjem det slike henvendelsar til media. Men tvert imot er det viktig å vise at gjerningsmannen er i samfunnets varetekt og rettssamfunnet går sin gang. Politiet har framstått som svært lukka. Den manglande viljen til å gi innsyn og vere audmjuk har skapt sterke reaksjonar. Også internt i politiet. Politiet burde valgt meir openheit. Hemmeleghaldet er skadeleg, har Arne Johannessen i Politiets fellesforbund uttalt. Han er kritisk til at til dømes rapporten frå Nordre Buskerud politidistrikt framleis er hemmeleg, lang tid etter at den var ferdig utarbeida. Dette er ein nøkkelrapport i forhold til tidsbruken til politiet. «Det vil vere utidig innblanding Statssekretær Hans Kristian Amundsen Min konklusjon er dermed eintydig, vi har underleg nok fått mindre openheit etter 22. juli. Men kan Stoltenberg klandrast for det? Han har rykka ut og sagt han ikkje var komfortabel med den debatten om ytringsfridom generelt og omgrepet ytringsansvar spesielt. Altså gått i rette med AUF-leiar Eskil Pedersen som lanserte omgrepet. Statsministerens kontor gir også kommisjonen innsyn i alle regjeringa sine interne notat og protokollar, som normalt er hemmelege. Paradokset er at ingen andre har tatt signalet frå Stoltenberg. Og hans kontor har heller ikkje sendt ut eit einaste dekret til departement og underliggande etatar med sterk oppmoding om å vise openheit og kvifor dette er viktig for meir demokrati. Det var heilt sjølvsagt at media dekka rekonstruksjonen med Vidkun Quisling på Trandum. Tittelen over bildet i Aftenposten i 1945 var Quisling tilbake i dødsskogen. Men det var feil ifølge mange, at VG dekka ein tilsvarande rekonstruksjon på Utøya i fjor haust. Vi har hatt ein lang og lite verdig debatt om ytringsfridom i haust; kva er lov og kva er ikkje lov til å uttrykke. Berre det er eit prov på at mange ikkje har teke oppmodinga om openheit som vart kringkasta allereie første kvelden etter terroren. Media sine viktigaste oppgåver i dekninga av terroraksjonane er å bidra til å: 1) forklare korleis terroren kunne skje, 2) avkle ideologien 3) peike på eventuelle svakheiter i systemet, slik at det ikkje skjer igjen. Stortingsrepresentant Trine Skei Grande er den som har uttrykt dette aller mest presist: Det viktigste en stat kan gjøre er å beskytte sine innbyggere, og det klarte vi ikke. Journalistikk som bidrar til at svakheiter blir retta opp må imøtekomast på det sterkaste og ikkje stengast ute. Først då kan vi snakke om meir demokrati. Det vil vere utidig innblanding, har statssekretær Hans Kristian Amundsen sagt på spørsmål om dette. Der er eg sterkt usamd. Det vil tvert om vere både tillitsskapande og ansvarsfullt å setje makt bak dei flotte orda, som alle er samde om har sett både regjeringssjefen og landet vårt i eit godt lys. Når så få har lytta til orda, endar det opp med å vere nettopp det. Berre ord. Kva så med media? Vi er ikkje kjende for å vise openheit. Og i alle fall ikkje for å vise evne til å lære av feil. Rett nok stiller vi arbeidet vårt til skue kvar einaste dag. Men kva med metodane og refleksjonane bak? Kva med det sjåarane og leserane aldri får vite om? På side kan du lese om dei uvanleg mange etiske dilemma og journalistiske prøvene vi stod ovenfor. Dette er, utan samanlikning, den vanskelegaste oppgåva norsk presse nokon gong har møtt, så vel fagleg som menneskeleg og emosjonelt. Evalueringsrapporten vår er basert på ei stor mengde intervju med tilsette og eksterne, men også på reaksjonar frå pårørande og sjåarar. Vi tek Stoltenberg på ordet og publiserer noko vi aldri har gjort tidlegare: Ei evaluering som gjer greie for vala vi tok og kanskje aller viktigast; feila vi gjorde. Berre slik kan vi lære. side 5

5 Innhold Leder ved Jan Ove Årsæther De ansattes egne historier Da terroren kom til Norge De kritiske spørsmålene Nøkkeltidspunkter for TV 2s dekning Journalistfaglige konklusjoner Dekning/seertall Nederlagsdømt suksesshistorie De gode lytterne Prisdryss i 2011 Kontrastenes år for Steinar Nyhetsledelsen i TV 2 Fokus på etikk og lovverk side 4 side 8 side 17 side 32 side 34 side 36 side 37 side 38 side 45 side 47 side 49 side 51 side 54 Redaktør: Prosjektleder: I redaksjonen: Foto: Layout/design: Trykk: Jan Ove Årsæther Katrine Wergeland Aleksander Valestrand Johanne Viken Sandnes Håvard Solem Kim Erlandsen (forside) Scanpix Håvard Solem Paal Audestad Runar Storeide Fagbladet Journaliten TV 2 Runar Storeide Allkopi Side side 6

6 Alt kan skje side 7

7 NYHETSÅRET 2011 de ansattes egne historier Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen Nyhetsanker Dyveke Buanes side Side 8 8

8 - Jeg er glad for at redaksjonen lot oss bli i Japan og jobbe, sier Elin Sørsdahl. Alle andre norske redaksjoner evakuerte det hardt rammede landet på grunn av strålefare. - Vi fløy til Osaka. På flyplassen møtte vi en desperat tysk familie, som forsøkte å komme seg ut av Japan. De bodde i Tokyo og stolte ikke på myndighetenes informasjon om strålefaren. Bare minutter etter at vi hadde landet laget vi den første saken fra katastrofen og den handlet om denne familien. - Hva var den største utfordringen mens du var i Japan? - Språket. Vi samarbeidet med en italiensk journalist som kunne japansk. Som motytelse leide vi bil og hjalp ham med et par standuper. Norsk utålmodighet og direkte tale krasjer også fundamentalt med japansk kultur og væremåte. Strålefaren var selvsagt også et problem. Blant annet var det umulig å kjøre bil nordover til områdene som var hardest rammet av jordskjelvet og tsunamien. - Hva fungerte best jobbmessig? - Få minutter før 21-sendingen søndag kveld kjørte vi inn i byen Kesenuma og så de første ødeleggelsene. Det var bekmørkt, men ved hjelp av frontlyktene på bilen, kameralys, satellittantenne og satellittelefon kunne vi rapportere direkte om det vi så. Ellers var jeg glad for at redaksjonen hjemme holdt hodet kaldt og lot oss bli i Japan, da alle de andre norske journalistene forlot Japan av frykt for stråling. Vi holdt hele tiden distanse til atomkraftverket og oppdaterte evakueringsplanen kontinuerlig. - Hva er det sterkeste minnet du har fra oppdraget? - Japanernes ro og organisering. Det var helt ulikt andre katastrofer jeg har dekket. Det var også sterkt å komme tilbake på natten til Kesenuma, som var våt og ødelagt av tsunami, men likevel stod restene av byen i brann, trolig på grunn av oljelagre som hadde tatt fyr. side 9

9 Linkoperatør Bjørn Roger Brevik ble kastet ut i en uvirkelig situasjon den 22. juli Å se døde og skadde ligge i gatene rundt Regjeringskvartalet er noe jeg aldri glemmer, sier han. - Jeg var på jobb, og det første vi hørte var at VG-huset var blitt sprengt. Jeg kom meg i bilen og kjørte rett over Stortorvet. Oppover den folketomme Grubbegata føltes det helt uvirkelig å kjøre blant vrakrestene. Da jeg så en regjeringsbil som var sprengt i fillebiter og at det kom røyk ut av øverste etasje i R4 forstod jeg at det ikke var VG, men regjeringen som var rammet av en bombe. Jeg så ingen skadde da, men hele kantinen og første etasje i høyblokka var åpen tvers igjennom. Det eneste jeg tenkte var at dette er en historisk hendelse og vi at må få i gang kameraene så fort som mulig. - Hva var den største utfordringen? - TV 2-huset ble evakuert og ingen fikk med biler og ekstra utstyr ut. Flere ENGteam manglet batterier og taper. Jeg stod da på Youngstorget med Deng 2, ladet batterier, gikk live og fungerte som overspillingspunkt for ENG-teamene. - Hva fungerte best jobbmessig? - Det beste er selvfølgelig å se hvordan alle TV 2ere yter langt ut over det som kan kreves. Dette skjedde fredag ettermiddag, midt i ferien og vi var ekstremt tynt bemannet. At vi jobber og hjelper hverandre var grunnen til at vi klarte å levere så solid som vi gjorde. - Hva er ditt sterkeste minne? - Mine sterkeste inntrykk fikk jeg dagene etter på Sundvollen, den nasjonale massesorgen og blomsterhavet utenfor Domkirken. Det å se døde og skadde ligge i gatene rundt Regjeringskvartalet er noe jeg heller aldri glemmer. side 10

10 - Hva var den største utfordringen mens du var der? - Det største problemet var å finne ut hva som hadde skjedd. Jeg tenkte at det kanskje var en gasseksplosjon, en ulykke av noe slag. Det var også helt klart at det måtte være mange skadde og også noen drepte. Men det var ingen som kunne si noe om årsaken. - Hva fungerte best jobbmessig? Finn Ove Hågensen hadde vært på Utøya på opptak på dagen den 22. juli, og var blant de første som kom til Regjeringskvartalet. Jeg husker de hvite skjortene som hang utenfor buksene hos vaktene i Regjeringskvartalet. - Hvordan ble din ettermiddag på jobb den 22. juli? - Fotograf Magnus Nøkland og jeg kom kjørende inn til TV 2 fra Utøya akkurat klokken Det føltes som om bilen letta fra bakken da det smalt. Magnus kjørte bilen ned i garasjen mens jeg løp bort mot Regjeringskvartalet. Folk kom løpende imot da jeg ankom Grubbegata. Jeg ringte vaktsjefen og sa at jeg var på plass og at jeg kunne gå live på telefonen nå! Fra inngangen kom vaktene løpende imot. De skrek at vi måtte komme oss vekk. - Det kan komme en ny bombe, ropte de, og jeg la merke til at de hvite skjortene hang utenfor buksene. Et uvanlig syn på de ellers korrekte vaktene. Jeg tenkte at jeg kanskje burde trekke meg litt tilbake, og da jeg kom til krysset Grubbegata og Apotekergata møtte jeg to TV 2-fotografer - imponerende. Vi forsøkte å gå tilbake mot inngangen til høyblokka, men vaktene var kommet etter. De anmodet oss sterkt om å komme oss unna. En blodig dame virra rundt og spurte etter veska si. Jeg hadde akkurat sett en dameveske på bakken og bestemte meg for å hente den. Jeg ringte på nytt vaktsjefen og sa: Sett meg på, for faen! Det jeg ikke var klar over var at vi ikke hadde noe bemannet studio. På grunn av ferien var vi i loop, og studio skulle ikke inn før kl Tror kanskje jeg var litt hissig der og da. - Spørsmålet er vel om noe fungerte jobbmessig i det hele tatt den første halvtimen. Jeg hadde store problemer med å nå fram til desken. Fikk en følelse av at jeg var til bry da jeg snakket med vaktsjefene, både i Oslo og i Bergen. Jeg ringte til Bergen i frustrasjon etter som jeg ikke fikk gehør i Oslo. Jeg fikk beskjed om å vente. Og jeg venta og venta og hørte ingenting. Ingen ringte meg tilbake. Besynderlig, tenkte jeg der og da. Men jeg forstår at det var rimelig hektisk i redaksjonen. - Hva er det sterkeste minnet? - I ettertid er det tre bilder som representerer min opplevelse i det jeg ankom Regjeringskvartalet: De hvite skjortene som hang utenfor buksene hos vakten, en forvirra dame med blodet rennende fra ansiktet som lette etter veska si og pleddet som ble lagt over mennesket som lå på bakken utenfor hovedinngangen til Finansdepartementet. side 11

11 Da terroren rammet begynte hele verden å ringe TV 2. Det var så travelt at jeg ikke fikk tid til å absorbere hva som skjedde den kvelden, sier Gunhild Tinmannsvik. - Jeg jobbet på Nyhetskanalen denne dagen, og satt og forberedte 17-sendingen. Da kom Sturla Dyregrov, som var vaktsjef på hovedsendingene, og viste meg NTB-meldingen som hadde kommet om eksplosjonen i Regjeringskvartalet. Jeg fikk gåsehud, og prøvde å få oversikt. Det gikk kort tid før jeg gikk over til å jobbe som utenrikskoordinator sammen med Line Jansrud som var på jobb den dagen. Mengden henvendelser fra utenlandsk media var enorm. - Hva var den største utfordringen - Det var den enorme mengden henvendelser. Telefonen ringte ustanselig, og det tikket inn mail i et tempo som gjorde at det var umulig å svare folk. Det var også en stor utfordring at det var ferietid på teknisk avdeling i Oslo, at flere SNGer var på Tour de France, samt at kontoret i Oslo ble evakuert. For å serve utlandet må vi ha mannskap, teknikk, oversikt og informasjon. I tillegg ble vi presentert for mange nye typer henvendelser og problemstillinger som vi ikke hadde fått før, og som vi ikke visste pris, rutiner og restriksjoner på. - Hva fungerte best jobbmessig? - Det var fantastisk å se hvordan folk sto på, prøvde å finne løsninger og fikk gjort mye under det enorme presset. Utenrikskoordinatorene jobbet tett og godt med teknisk avdeling i Oslo, linjekontrollen, Media Manager og andre folk rundt om i organisasjonen. Reportere stilte opp for utenlandsk media når de kunne. For vår del fungerte ting mer effektivt etter at vi fikk oversikt og rutiner på plass. - Hva er det sterkeste minnet fra kvelden? - Presset fra utenlandske medier som aldri ga seg, gjorde at jeg ikke følte at jeg fikk tid til å absorbere og faktisk ta innover meg hva det var som skjedde. Følelsen da jeg kom hjem fra jobb om natten akkurat i tide til politiets pressekonferanse der de annonserte at det var 80 drepte, sitter i. Foruten det er det samarbeidet jeg sitter igjen med. Hva man faktisk får til når man må. side 12

12 - Jeg fryktet for barn og barnebarn til folk jeg kjenner, sier Alf Hildrum. Utøya-massakren fikk også en personlig side for sjefredaktøren, som avbrøt ferien og fløy rett til Bergen da terroren rammet. - Jeg kom fra ferie i Trøndelag og valgte å reise til Bergen, mens Jan Ove (Årsæther) dro til Oslo. Jeg var der ved 20-tiden og møtte konsentrerte medarbeidere som strevde med å få oversikt over tragediens omfang og formidle det til seerne. Jeg ble intervjuet av Morten i 21-sendingen ettersom jeg har en fortid fra Utøya, både som leirdeltaker og som leder. Jeg kunne derfor både fortelle litt om øya og om miljøet og kulturen i samlingene der. - Hva var det største utfordingen? Jeg var diskusjonspartner med Sturla (vaktsjefen) i bruk av bilder og hadde jevnlig kontakt med Jan Ove der vi drøftet offentliggjøring av enkeltheter, herunder drapsmannens identitet. Vi brukte noe tid på selve terrorbegrepet for å være trygge på at vi satte riktig stempel det som hadde skjedd. For øvrig var jeg der først og fremst som støtte og blandet meg lite i de løpende redaksjonelle avgjørelsene. - Hva fungerte best? Sett i ettertid tror jeg det viktigste var at vi valgte å formidle mer enn å starte med dypsindige analyser. Etter hvert som hendelsene ble personifisert var dette det viktigste: Å gi seerne et riktig bilde av omfanget og å bruke sendingene til det tv er aller best til, nemlig å levendegjøre skjebnene og den tragedien som rammet ungdommene på Utøya. - Hva er ditt sterkeste minne fra kvelden? Det var nok da omfanget seg inn over oss, ikke bare som et rykte, men som et faktum. Men det fikk også en personlig side, som jeg fryktet var det barn og barnebarn av gamle kjente på øya. Sent på kvelden fikk jeg tekstmelding fra faren til en av dem som var kommet i land, og fikk således bidratt til at vi fikk vårt første intervju med en av de overlevende, Sofie Tømmerås Lyshagen, som jeg har kjent siden hun var 10 år. Jeg ante ikke at hun var der, men hun gjorde et sterkt inntrykk på alle som så innslaget. side 13

13 Anker Dyveke Buanes kom på jobb natt til 23. juli og var den som var i studio da det høye dødstallet ble kjent. - Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen, sier Dyveke. - Hvordan ble din vakt på jobb natt til 23. juli? - Alle var veldig konsentrerte - og veldig travle. Jeg hadde selvsagt sittet klistret til tv og radio hele ettermiddagen og kvelden, og prøvd å få med meg så mye som mulig, forteller Dyveke. - Likevel føltes det som å bli møtt av lettere kaos da jeg kom på jobb. Det var vel knapt noen kjøreplan å forholde seg til - veien ble til mens vi gikk. Avtroppende anker, Morten Sandøy, tok seg heldigvis tid til en brief før han gikk hjem. Jeg satt i studio med Kjetil H. Dale frem til ca. klokken ett om natten. - Hva var den største utfordringen mens du var der? - Det aller tøffeste var å sitte alene etter at Kjetil var gått av vakt. Når man er to i studio, kan den ene tenke mens den andre snakker, og man kan gjøre research på nettet mens den andre er i kamera. Gjorde selvsagt dette under VB er og LOT er, men som sagt hadde jeg knapt noen kjøreplan å forholde meg til. Vi er jo vant til å ta mye på sparket i Nyhetskanalen, men dette var heftig. Det var sommerbemanning, og vikarer både på desk og i vaktsjefstolen. Dermed følte jeg meg ganske overlatt til meg selv i studio. I ettertid er jeg likevel veldig glad for at jeg jobbet med denne grusomme hendelsen. Rett og slett fordi jobben som journalist føles veldig viktig når det skjer hendelser som dette. Jeg vil være der og gi folk den informasjonen de trenger. Og det vil vel side 14 knapt noen gang bli viktigere enn etter terroren 22. juli. - Hva fungerte best jobbmessig? - Våre folk ute i felten var utrolig flinke. Det å ha de inne på link var redningen. - Hva er det sterkeste minnet? - Rundt klokken under pressekonferansen der politidirektør Øystein Mæland forteller at minst 80 er drept. Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen, og hårene reiste seg inne i studio. En natt der klisjeer plutselig blir passende beskrivelser.

14 - Det sterkeste var historiene de overlevende fortalte. Det sier Yvonne Fondenes som gikk direkte fra Sundvollen hele natt til 23. juli. Hva møtte deg da du kom til Sundvollen/Utøya? - Hva var den største utfordringen mens du var der? - Hva er det sterkeste minne fra turen? - Jeg møtte mennesker i dyp krise. Samtidig gikk jeg også rett inn i de mest ekstreme følelsesmessige motsetninger. Det var foreldre i gledestårer over å ha fått barna sine hjem i fysisk god stand, det var foreldre som lette etter barna sine, og unge som lette etter venner. Det var mennesker i ubeskrivelig tung sorg som ennå ikke visste hvordan det var gått med deres nærmeste. Jeg hadde snappet opp noe informasjon fra ambulansepersonellet på veien oppover. Vi visste tidlig at det var et stort antall drepte på øya. Men jeg var bevisst på at jeg måtte være forsiktig med hva jeg sa. På det tidspunktet var det vanskelig å få bekreftet noe sikkert. - Å intervjue noen i en slik situasjon er spesielt. Jeg kunne ikke følge de vanlige prinsippene. Jeg måtte gi folk valget - være både formidler og medmenneske. Jeg måtte vurdere hvem det var tilrådelig å sette foran kamera. Men jeg så også at mange hadde behov for å snakke. At det var maktpåliggende for dem å få det ut. - Hva fungerte best jobbmessig? - Vi var tre som jobbet sammen i mitt team. Og det er på denne typen jobber du virkelig oppdager hvor godt arbeidsmiljø vi har på jobb, hvor flinke vi er til å ta vare på hverandre. Det er avgjørende i en så presset jobbsituasjon som 22. juli var. - De sterkeste minnene jeg har er historiene jeg ble fortalt. Ungdommenes vitneskildringer og opplevelser gjorde sterkt inntrykk. Det er særlig ett intervju jeg tenker på innimellom. Sent på natten gjorde jeg et live-on-tape intervju med en ung jente, det var det sterkeste intervjuet jeg gjorde den natten. Hun fortalte hvordan hun hadde sett ti av vennene sine bli drept, en etter en av Anders Behring Breivik. Hun stod på sokkelesten, var våt i håret og stod sammen med moren sin. Hun fortalte også hvordan hun hadde klart å redde seg selv ved å hoppe i vannet. side 15

15 Bent Skjærstad var i Libya under frigjøringen i landet sammen med fotograf Aage Aune - Det å ha en makker du stoler 100 prosent på er avgjørende i slike situasjoner, sier Bent. - Hva møtte deg i Libya? - Da vi reiste inn til i Libya i september var situasjonen svært uoversiktlig, sier Bent. Vi visste at opprørerne hadde rykket inn i Tripoli fra flere kanter, og da vi kom inn til byen raste kampene fortsatt. - Hva var den største utfordringen? - Den største utfordringen var at det fortsatt pågikk kamper og at vi ikke hadde noen sikre kilder å forholde oss til. - Hva fungerte best jobbmessig? - Samarbeidet med Aage fungerte perfekt. Det å ha en makker du stoler 100 prosent på er avgjørende i slike situasjoner. Både når det gjelder sikkerhet og problemer som skal løses journalistisk og teknisk. Det som var perfekt på denne turen, var at vi rykket på et svært tidlig tidspunkt og havnet dermed i Tripoli mens situasjonen var svært dramatisk og uavklart. Situasjonen endret seg fra time til time, og på den måten var det mye å formidle. Vi havnet samtidig i mange sitasjoner som bidro til at vi kunne levere spennende og godt tv. - Hva er det sterkeste minne fra turen? - Et sterkt minne var møtet med to år gamle Mohammed på et av de overfylte sykehusene i Tripoli. Han lå på intensivavdelingen og legene hadde gitt opp håpet om å redde ham. Mohammed fikk en kule i hodet da bestefaren tok ham med ut mens opprørerne feiret Tripolis fall med ellevill skyting i luften. Men et minne som er vel så sterkt er fra siste kvelden vi var i Tripoli. Det var den første kvelden da sivilbefolkningen for alvor turde å gå ut og feire. Tusener av mennesker, menn, kvinner og barn strømmet til det som nå heter Martyrplassen for å med egne øyne se at det var sant at Gaddafi og hans familie faktisk hadde rømt fra Tripoli. Gledesscenene vi var vitne til den kvelden kommer jeg aldri til å glemme. side 16

16 EN ETISK OG JOURNALISTISK VURDERING Tekst: Tuva Raanes Bogsnes Sjef utenriksavdelingen Tor Godal Sjef samfunnsavdelingen, Oslo Niklas Lysvåg Nyhetssjef innenriks, Oslo Silje Hovland, Sjef Nyhetskanalen Arne Rovick Sjef lokalkontor Roy Tore Jensen Administrerende nyhetssjef Jarle Mindor Marøy sjefprodusent Kjersti Johannessen Vaktsjef, nettdesken side Side 17 17

17 Eksplosjonen skjer klokken TV 2-huset i Oslo rister. Vrakdeler lander på glasskuplene på taket og svart støv drysser ned i sentralredaksjonen i 4. etasje. Trykket er så voldsomt at selv om TV 2s lokaler ligger noen hundre meter unna, så blåser enkelte vinduer ut. Inne i TV 2s redaksjonslokaler oppstår panikk. Noen løper rundt og roper av frykt. Så skal tidenes mest omfattende nyhetssak dekkes. TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen sender deretter sammenhengende i 56 timer og 11 minutter uten pause. I den mest omfattende dekningen TV 2 har stått bak siden oppstarten i 1992, vet vi at vi høyst sannsynlig kommer til å gjøre enkelte feil. Noen av rent journalistisk karakter, andre igjen opp mot - og kanskje over etiske grenser. Ikke minst fordi vi selv var følelsesmessig preget. Medarbeidere og ledere gikk rundt med gråten i halsen. I slike tilfeller blir dømmekraften satt på prøve. Vi bestemte oss derfor for å være ekstra varsomme. Det ble avholdt hyppigere redaksjonsmøter enn ellers. Var vi usikre i en sak, droppet vi det konsekvent. I ettertid har vi gått gjennom dekningen, minutt for minutt. Vi redegjør her for de største og mest kompliserte dilemmaene vi stod overfor. De valgene vi endte opp med å ta. Og ikke minst, de feilene vi gjorde. side 18

18 DE VANSKELIGE VALGENE Da bomben eksploderte i Regjeringskvartalet 22. juli ble alle ansatte i TV 2 Nyhetene kastet inn i en virkelighet ingen hadde kunnet forutse. Situasjonen ble ikke lettere da det ble klart hvilket drama som utspant seg på AUFs sommerleir på Utøya. Midt i det som var en nasjonal tragedie, som rammet mange mennesker, skulle vi formidle nyheter og være de som skulle fortelle folk hva som hadde skjedd, og forsøke å finne forklaringen på hvordan og hvorfor dette skjedde. Vi var plutselig stilt overfor en brutalitet av et omfang vi ikke har erfart i Norge siden andre verdenskrig. Dilemmaene var mange. Vi måtte tenke nøye gjennom hva vi publiserte, hvordan vi skulle presentere de grusomme detaljene som etter hvert åpenbarte seg, og ikke minst hva som ikke måtte publiseres av hensyn til pårørende, etterforskningen og av hensyn til seerne. Som tv-medium har vi et særskilt ansvar med tanke på bildebruk. Tv-mediet er svært sterkt, og vi måtte derfor ha ekstra fokus på å være varsomme med bildebruken. Her følger en oversikt over noen av de etiske dilemmaene vi opplevde i løpet av de første dagene etter 22. juli. Side 19 side 19

19 side 20

20 DE UNGE VITNENE Da det ble klart hva som hadde skjedd på Utøya, sendte vi flere team til Sundvollen hvor pårørende og overlevende var samlet. På Sundvollen fikk vi møte de første overlevende fra Utøya. Vi intervjuet ungdommer i sjokk og fortvilelse. Vi møtte mennesker i deres dypeste sorg. Det er fort gjort å trå feil. Vær varsom-plakaten sier eksplisitt at pressen skal være varsom i møte med mennesker i sjokk og særlig i forhold til barn. I møte med unge mennesker som hadde overlevd massakren på Utøya, stod reporterne overfor disse dilemmaene i en målestokk vi aldri tidligere har opplevd. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norges presseforbund: Vår reporter som var på Sundvollen de «Journalister på stedet i en dramatisk situasjon har forpliktelser. Det er ikke alltid opplagt at man må tviholde på de regler som gjelder under normale omstendigheter. første dagene og snakket med de overlevende, meldte hyppig tilbake og forankret de avgjørelsene hun måtte ta ute i felt. Enkelte av ungdommene ble vurdert som at de var for preget av situasjonen til at vi kunne gjennomføre et intervju eller publisere det. side 21

21 side 22

22 Natt til lørdag får vi via kilder vite at ei jente som har overlevd vil snakke med oss. Det er den 17 år gamle AUF-eren Sofie Tømmerås Lyshagen. Dette blir den aller første øyenvitnebeskrivelsen vi får av hva som skjedde på Utøya. Og Sofies historie er sjokkerende i all sin grusomhet: Hun og flere venner gjemte seg for drapsmannen. Men flere valgte å komme frem da ABB sa han var politi. Sofie så hvordan han kaldt og rolig avrettet vennene som kom frem fra sine skjulesteder. Sofie la på svøm, ble skutt etter, men ble til slutt reddet. Det var en grufull og uvirkelig skildring og vi ser at Sofie er tydelig berørt av det som har skjedd. Vår reporter Yvonne Fondenes forteller: «Sofie Tømmerås Lyshagen var det sterkeste intervjuet jeg gjorde den første natten. Det var ikke gjort live, men live-on-tape. Hun hadde opplevd å se ti av venninnene sine bli drept. Etter intervjuet var ferdig forsikret jeg meg en gang til om at hun ville vi skulle sende dette. Både hun og mor var tydelige på at det var viktig at resten av landet fikk vite hva som hadde skjedd på øya. I ettertid har jeg også vært i kontakt med samtlige av de jeg intervjuet for å høre om hva de tenker i ettertid. De har alle svart at de er glade for at de der og da fortalte historien sin. mistet søsken og lignende. Men for å få kontakt med pårørende til ungdommer som vi visste var omkommet, tok vi kontakt via andreperson, herunder advokat, venner av familien eller andre. I skrivende stund har vi fortsatt ikke opplysninger om at intervjuobjekter angrer på intervjuer som ble publisert på TV 2. BILDEBRUKEN Vi fikk tidlig inn svært dramatiske bilder både fra Regjeringskvartalet, og senere fra Utøya. Flere av disse bildene viste døde mennesker, mennesker med store skader, samt mennesker i sjokk. Vi ønsket ikke å vise nærbilder av mennesker i sjokk, samt at vi besluttet å ikke vise nærbilder av avdøde ungdommer. Men vi viste ungdommer som åpenbart var sårbare, de stod kun iført håndklær og gråt. Vi mottok noen reaksjoner på bildebruken de første dagene. Det er spesielt bildene av ungdommene som nylig er kommet i land fra Utøya, samt bilder av en hardt skadd kvinne ved Regjeringskvartalet. Klokka 02.10, natt til lørdag skrev nyhetsredaktøren til alle i nyhetene: Foreløpig har vi vore varsame med dei mest grufulle detaljane. Det skal vi halde fram med i denne nasjonale tragedien. Og alle pårørande skal behandlast med største respekt, slik det ser ut til at vi har gjort så langt. TV 2 Nyhetene hadde i dagene før den 22. juli dekket AUFs årlige sommerleir på Utøya tett. Forskjellige reportere hadde vært med på åpningen av sommerleiren med Eskil Pedersen, med Jonas Gahr Støre på besøk hos AUF og ikke minst Gro Harlem Brundtland på Utøya i timene opp mot drapene. I dagene som fulgte jobbet flere reportere utelukkende med å få kontakt med overlevende og pårørende for bedre å kunne informere seerne om hva som hadde skjedd på Utøya den historiske fredagen. Vi tok direkte kontakt med overlevende som vi visste ikke hadde side 23

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Innsendt uke 33 Fra Vilde P 8 år Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Jeg sender mine kondolanser til alle som er rammet av den store massakren

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik Marit Christensen Moren Historien om Wenche Behring Breivik Om forfatteren: MARIT CHRISTENSEN er journalist og forfatter. Etter avsluttede universitetsstudier utdannet hun seg til journalist og arbeidet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Utarbeidet av Kjetil Hjertvik, BRV 19. februar 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Fakta om mediedekningen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i Månedens prosjekt Regjeringskvartalet Rydder i regjeringskv 18 anleggsmaskinen 10-2011 kvartalet Det har gått tre måneder siden de grusomme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Fremdeles er det usikkerhet

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening

Når ulykken rammer. Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening Når ulykken rammer Kristiansand, 20. april 2012 LLAs landsmøte Arne Jensen Norsk Redaktørforening 22.juli og presseetikken Akuttrapporteringen Tilnærmingen til ofre og pårørende Detaljer fra handlingene

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html Til: SKUPs prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad METODERAPPORT «CARL I HAGEN OG SE OG HØR» 1. Navn på journalist(ene) som har gjort jobben. Sigvald Sveinbjørnsson og David

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Etterlatte i krise - når katastrofen har rammet. Erfaringer fra 22.juli Trond Henry Blattmann

Etterlatte i krise - når katastrofen har rammet. Erfaringer fra 22.juli Trond Henry Blattmann Etterlatte i krise - når katastrofen har rammet Erfaringer fra 22.juli Trond Henry Blattmann Hva jeg har tenkt å snakke om Noe skjer på Utøya -Akuttsituasjonen kvelden og natta Kriseteam Nasjonal Støttegruppe

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter

Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Metoderapport for saken Thon sparker brune dørvakter Journalist: Fredrik Solvang Sannergata 5c 0557 OSLO Redaksjon: NRK Dagsnytt Bj. Bjørnsonsplass 1 0340 OSLO Publisert: NRK Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE:

PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE: PFU-SAK NR. 266/15 KLAGER: Stine Sønju ADRESSE: Elise Sverdrupsvei 9, 3610 Kongsberg PUBLIKASJON: Eikernytt.no PUBLISERINGSDATO: 01.09.2015 STOFFOMRÅDE: Ulykke SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Identifisering

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Møtet med media. Medienes rolle

Møtet med media. Medienes rolle Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller Stor katastrofe -Liten legevakt Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Et tidlig innlegg om: Den lille legevakt i den store katastrofe EN LÆRINGS- og ERFARINGSOPPLEVELSE av

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

PFU-SAK NR. 354/15. «Sjekk en gang. Sjekk helst en eller to ganger til før du bestiller mobilt bredbånd fra Ice net.»

PFU-SAK NR. 354/15. «Sjekk en gang. Sjekk helst en eller to ganger til før du bestiller mobilt bredbånd fra Ice net.» PFU-SAK NR. 354/15 KLAGER: Ice Norge AS (ice.net) ADRESSE: PUBLIKASJON: Troms Folkeblad (papir og nett) PUBLISERINGSDATO: 09.11.2015 STOFFOMRÅDE: Forbruker SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kildebruk

Detaljer