FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIER OG KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIER OG KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS"

Transkript

1 FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIER OG KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS Komparativ kartlegging og analyse av de av HiOs heltids bachelorstudier som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplan. Av høgskolelektor Trine Grønn, HiO, på oppdrag fra rektoratet ved HiO HiO april 2010

2 2

3 FORORD Engasjementet for praksisstudiene er stort og positivt ladet ved alle utdanninger. Den kartleggingsundersøkelsen denne rapporten oppsummerer, er på ingen måte dekkende for alt som angår praksisstudiene ved HiO. Den får heller ikke godt nok fram all den faglige og administrative innsatsen som gjøres hver dag året rundt, år etter år, for å sikre studentene gode læringsopplevelser og godt læringsutbytte i praksisfeltet. I den grad resultatene av denne undersøkelsen og drøftingen av dem kan oppfattes som kritikk av nåværende ordninger og hvordan ting gjøres, er intensjonen at dette skal være konstruktiv kritikk: Hva av det som trekkes fram i denne rapporten, kan brukes av HiO som organisasjon, av avdelingene og av utdanningene i det videre arbeidet med å forbedre praksisstudiene både når det gjelder innsatskvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet? Det er blitt en omfattende rapport basert på et omfattende materiale. I sitt fulle omfang, inklusive vedleggene, er den nok mest interessant for de spesielt interesserte. For dem som kun vil ha en rask oversikt, men mer enn sammendraget her foran, er kapitlene 7 og 8 mest interessante: Her blir funn og resultater fra de foregående kapitlene drøftet og oppsummert. Premissene for analysene legges i de innledende kapitlene (2, 3 og 4), ettersom fenomenene som skulle undersøkes, først måtte utforskes og avgrenses på begrepsnivå. Stor takk til alle ved de ti utdanningene som har bidratt med grunnlagsmateriale og gode samtaler om utfordringer og gleder ved ansvaret for organisering og gjennomføring av praksisstudiene ved sin utdanning. En særlig takk til seniorrådgiver Gro M. Moldstad, som har bidratt med oversikt og innsikt i forhold til avtale- og samarbeidsstrukturen for forholdet mellom HiO og praksisfeltet, og oversikt over prosjektporteføljen basert på tildeling av samarbeidsmidler til prosjekter i praksisfeltet. Oslo, 24.april 2010 Trine Grønn 3

4 4

5 SAMMENDRAG På oppdrag fra rektoratet er det i perioden høst 2008 til høst 2009 gjort en kartleggingsundersøkelse praksisstudiene ved de ti heltids bachelorstudiene ved HiO som har ekstern praksis som krav i rammeplan. Oppdraget gikk ut på å gi en samlet og komparativ framstilling og analyse av ulike modeller for praksisstudier ved de ti utdanningene. Hensikten var å få fram et materiale som kan bidra til at høgskolen kan få et bedre grunnlag for å vurdere og foreta forbedringer av kvaliteten i praksisstudiene. Undersøkelsen er gjennomført ut fra et eksplorerende design som betyr at resultatene og analysene som presenteres i denne rapporten, må betraktes som en forundersøkelse. Den kan kaste lys over visse sider ved det komplekse fenomenet som praksisstudier er, og gi opphav til mer presise problemstillinger som nye undersøkelser og forsknings- og utviklingsprosjekter kan ta utgangspunkt i. Analysene er basert på gjennomgang av sentrale styringsdokumenter, rapporter om utdanningskvalitet fra avdelingene og til HiOs styre, og utvikling og bruk av to modell-maler for registrering og sammenligning av informasjon om utvalgte sider ved utdanningenes praksismodeller på en rimelig standardisert måte. Fokus for kartleggingsarbeidet har vært på å få fram likheter og forskjeller i utdanningenes løsningsmodeller for organisering og gjennomføring av praksisstudiene og for utplassering av studentene til praksisfeltet. Hovedtrekke ved utdanningenes arbeid med kvalitetssikring av praksisstudiene er forsøkt oppsummert, og det samme er måten det rapporteres på om praksiskvalitet innenfor rammen av kvalitetssikringssystemet ved HiO. Kartleggingen viser at det er vesensforskjeller mellom utdanningene allerede i utgangspunktet for å snakke om og beskrive praksisstudiene: Hva er praksis? Eller mer presist: Hvilke aktiviteter regnes som del av praksisstudiene, også sett i forhold til kravet til veiledet praksis? Hva er et studiepoeng i praksissammenheng, og hva er kravene til et studentukeverk i praksisfeltet? Avhengig av hvordan det tenkes omkring slike spørsmål, kan det stilles spørsmålstegn ved om alle studieprogrammene oppfyller rammeplanens minimumskrav til omfang ekstern, veiledet praksis. Resultatene basert på utplasseringsmodellen viser at hver utdanning forholder seg til et svært stort antall praksissteder per praksisperiode per årskull. Omfanget må bety en enorm ressursmessig utfordring både administrativt og faglig for å få til en god organisering og kvalitetssikring av praksisstudiene. Utplasseringsprofilen per utdanning viser også at den dominerende veiledningsmodellen for helse- og sosialfagutdanningene er en 1:1-modell: En student per veileder. Sykepleierutdanningen er unntaket, der bevisst satsing på innføring av tospannmodellen gjør den til det mest brukte utplasseringsmoduset. Flertallet av disse utdanningene skal kvalifisere studentene til arbeid på typisk fler- og tverrfaglig organiserte yrkesarenaer. Det er få tegn til at utdanningene samarbeider på faglig side om felles praksisutplassering, felles veiledning og noen felles læringsmål for studenter i praksis. Skulle det bli aktuelt, er dagens løsningsmodeller for praksis et hinder for mange av utdanningene: De valgene utdanningene har gjort i forhold til lengden på praksisperiodene, når i studiet de er plassert og hvor mange yrkesarenaer praksisperiodene dekker over studieforløpet (bredde versus fordypning), gjør at det knapt er noe tidspunkt over studieforløpet der aktuelle utdanninger har studenter ute i praksis samtidig eller i samme type praksis. Kvalitetssikringsarbeidet ved utdanningene er primært fokusert på forhold av betydning for innsatsog prosesskvalitet i praksisstudiene, med hovedvekt på forholdet til praksisveilederne og styrking av deres kompetanse. Resultatkvalitet skal være sikret gjennom forskjellige opplegg for vurdering av studentenes nærvær i praksisfeltet, men det er få tegn til at tenkningen omkring kvalitetsutfordringer ved praksisstudiene tar utgangspunkt i disse vurderingsordningene som mål for studentenes læringsutbytte per praksisperiode. HiOs mal for avdelingenes rapportering om kvalitet i praksisdelen av studiene gir få holdepunkter for hvordan kvalitet i praksisstudiene skal forstås og 5

6 måles. Risikoen for at kvalitetsrapporteringen blir en byråkratisk øvelse mer enn et verktøy for utdanningenes eget arbeid med kvalitetsutvikling av praksisstudiene, er derfor til stede De påviste variasjonene på utdanningsnivå etterlater et totalinntrykk av en underliggende spenning i disse utdanningene som kan knyttes til en kamp om definisjonsmakt mellom utdanningene og praksisfeltet: Hva er en god læringsarena, når i studieforløpet er det riktig å bruke den, hva er en god praksisplass og en god læringssituasjon på denne arenaen, hva er gode læringsmål, hvilket læringssyn skal legges til grunn for valg av veiledningsmodell i praksisfeltet og veileders arbeid med studentene og hvilke krav må da kunne stilles til hvem som får oppdraget som praksisveileder? Praksisfeltet er en læringsarena der høgskolen og utdanningene ikke har direkte kontroll med noen av de sentrale innsats- og prosesskvalitetsindikatorene som er nevnt over. Denne ubalansen i formelt ansvar for kvalitet i praksisstudiene, og måtene utdanningene prøver å overkomme den på, kan tyde på at det er ulike syn i fagmiljøene på hva praksisstudiene er og bør være. Ubalansen i maktforholdet mellom praksisfeltet og utdanningene, og ulikheter i synet på hvor god læring det å være i praksisfeltet kan gi, kan da også komme til uttrykk som en kamp om tiden: Hvor mye tid skal brukes til hva? Det er også tegn til kamp om ressursene, i den forstand at noen utdanninger bruker mer egne folk og/eller midler til å kvalitetssikre studentenes læring ute i praksisfeltet enn andre. Sett utenifra, henger de omtalte spenningsdimensjonene tett sammen med en gjenganger i den offentlige debatten om de korte profesjonsutdanningene: Skal disse bachelorstudiene levere ferdigvare? Hovedinntrykket er at de utdanningene som er undersøkt her, stiller krav til seg selv om å klare å levere godt kompetente yrkesutøvere med en god akademisk grunnkompetanse på 3 år (4 år for grunnskolelærerutdanningen). Og slik er også forventningene til utdanningene formulert i de 10 rammeplanene. Det store spørsmålet er hvor realistisk dette prosjektet er og når tiden er moden for å se på andre utdanningsmodeller som tar utgangspunkt i et lengre tidsperspektiv, likestiller de to læringsarenaene og fordeler ansvar og oppgaver på en bedre måte mellom utdanningssektoren, praksisfeltet og profesjons- og bransjeorganisasjonene. 6

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og mandat for oppdraget Avgrensing av mandatet Utvalget Metodiske utfordringer og metodevalg Oppbygging av rapporten Hva er praksis? Rammeplaner og fagplaner Begrepsbruk knyttet til praksis Hvordan praksisbegrepet brukes i de inkluderte bachelorstudiene Medisinerutdanningenes bruk av praksisbegrepet Yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU (2005/36/EU) og andre internasjonale føringer Framstillingen av praksis som en integrert del av studieopplegget Likheter og forskjeller ut fra styringsparametre fra Kunnskapsdepartementet Departemental styring med studentvolum/-opptak Departemental styring med lokal utforming av selve studiemodellen Departemental styring med utformingen av praksisstudiene/ praksisopplæringen Praksisbegrepet slik det blir brukt i denne undersøkelsen Hvordan forstå begrepet kvaliteten i praksisstudiene? Bolognaprosessen og EU - bak dagens føringer for kvalitetssikring av høyere utdanning NOKUT og tilsynet med institusjonenes kvalitetssikringssystem Tilnærmingen til kvalitet i praksisstudiene i denne kartleggingsundersøkelsen Hva er en praksismodell? Hvordan praksismodellbegrepet er brukt av andre Praksismodell som begrep for måten visse sider ved praksisstudier er organisert på Praksismodell som begrep for typer av veiledningsmodeller Hvordan praksismodellbegrepet blir brukt i denne kartleggingsundersøkelsen Forklaring av modellkonstruksjonene: En leserveiledning Forklaring av praksismodellen som gjennomføringsmodell Sykepleierutdanningens gjennomføringsmodell som referansemodell Forklaring av praksismodellen som utplasseringsmodell Gjennomførings- og utplasseringsmodellen for 10 utdanninger (11 studieprogram). Komparativ analyse av likheter og forskjeller

8 5.1 Hva regnes som ekstern praksis? Studiepoengregnskapet for praksisdelen av studiet Sykepleierutdanningens praksismodell som referansemodell for praksistidregnskapet De andre utdanningenes praksistidregnskap i lys av sykepleiermodellen som referansemodell Noen hovedtrekk ved gjennomføringsmodellen for 11 studieprogram, med fokus på likheter og forskjeller Gjennomføringsmodellenes faglige profil Praksistyper i bruk Profil over 3 år med hensyn til innplassering av lengre perioder med veiledet temapraksis (periodepraksis), periodenes lengde og mengde Profiler med hensyn til praksisarenaer i bruk Noen hovedtrekk ved 11 praksismodeller analysert som utplasseringsmodeller (modell 2) Organisering av utplassering Vanligste utplasseringsmodus Antallet praksissteder involvert per praksisperiode Om kvalitetssikring av praksisstudiene Hva vet institusjonen HiO om status for kvalitet i praksisstudiene? Styrets føringer for arbeidet med kvalitetssikring av praksisstudiene i perioden Oppsummering av avdelingenes kvalitetsrapporter for Trekk ved utdanningenes arbeid med kvalitetssikring av praksisstudiene Noen nøkkelfaktorer på avdelingsnivå av relevans for innsatskvalitet Noen nøkkelfaktorer på utdanningsnivå av relevans for prosesskvalitet Hvordan måles resultatkvalitet i praksisstudiene? Drøfting av funn i form av spørsmål som kan stilles Spørsmål å stille ut fra funn relatert til studiepoengregnskapet for praksisstudiene i de 11 inkluderte studieprogrammene Et alternativt praksistidregnskap, satt opp for 11 studieprogram Spørsmål basert på sammenligningen av gjennomførings-modellene og annen informasjon fra og om utdanningene Noen aktuelle problemstillinger og spørsmål ut fra funn basert på utplasseringsmodellen Problemstillinger og spørsmål ut fra funn knyttet til kvalitetssikringsarbeidet Implementeringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk når det gjelder praksisdelen av studiene Et kritisk blikk på kvalitetsrapporteringen ved HiO angående praksis: Som man spør får man svar Oppsummering av hovedfunn og noen forslag til tiltak og nye grep

9 8.1 Oppsummering av hovedfunn med noen kommentarer Resultatene sett i en større sammenheng: En kamp om definisjonsmakten? Hvem bør ha definisjonsmakten i forhold til overordnete læringsutbyttebeskrivelser for de korte profesjonsutdanningene? Stjernø-utvalgets høyttenkning Noen ideer til flere typer kvalitetsindikatorer for ekstern, veiledet praksis Skikkethetsvurdering som del av kvalitetssikring av praksis Studienes yrkesrelevans, og praksis som et sentralt element Samarbeidsmidlene (gjelder helse- og sosialfagutdanningene) INTERKULT-prosjektet og muligheter det gir for prosjekter av betydning for kvalitetssikring av praksisstudiene TABELLER Tabell 1 Oversikt over inkluderte bachelorstudier og studentvolum studieåret Tabell 2 Noen faktatall våren 2008 for 10 inkluderte bachelorstudier (rammeplanstyrte heltidsstudier med oblig. ekstern veiledet praksis) Tabell 3 Forskjeller i grad av rammeplanstyring av praksisstudiene/praksisopplæringen Tabell 4 Sykepleierutdanningens gjennomføringsmodell Tabell 5 Antall praksissteder involvert i gjennomføringen av hver praksisperiode , fordelt ut fra hvor mange studenter/grupper hvert praksissted har inne samtidig per praksisperiode (kategori 1-8) Tabell 6 Utdanningenes angivelse av omfang praksisstudier over studieforløpet (11 studieprogram) 42 Tabell 7 Oppsummering av funn basert på praksismodellen som gjennomføringsmodell. 11 studieprogram, studieåret Tabell 8 Oversikt over vanligste utplasseringsmodus for antall studenter til samme praksissted samtidig. I prosent (%) av totalt antall praksissteder involvert i praksisgjennomføring for 3 årskull i Tabell 9 Oversikt over involverte departementer med underliggende aktører og sentrale praksisarenaer Tabell 10 To måter å sette opp et praksistidregnskap på for 11 studieprogram Tabell 11 Oversikt over antall og type prosjekter som har fått støtte i perioden FIGURER Figur 1 Hovedelementer i konstruksjonen av lærerutdanningene Figur 2 Hovedelementene i konstruksjonen av helse- og sosialfagutdanningene Figur 3 Praksis og kvalitet helhet og deler Figur 4 Variasjon mellom studieprogrammene mht når i studiet det er periodepraksis Figur 5 Variasjon i antall uker per veiledet periodepraksis på tvers av 11 studieprogram

10 Figur 6 Variasjon mellom utdanningene i totalvolum ekstern, veiledet praksis per årskull Figur 7 Innplasseringsprofil over 3 år for veiledete praksisperioder i gjennomføringsmodellen for sosionomutdanningen og barnevernspedagogutdanningen Figur 8 Innplasseringsprofil over 3 år for veiledete praksisperioder i gjennomføringsmodellen for ergoterapeututdanningen og fysioterapeututdanningen Figur 9 Innplasseringsprofil over 3 år for veiledete praksisperioder i gjennomføringsmodellen for sykepleier-, sosionom-, ergoterapeut- og fysioterapeututdanningen Figur 10 To innfallsvinkler til hvordan utdanningene kan få definert mål for utdanningen og praksisstudiene på en måte som sikrer kvalitet og relevans for hver av utdanningene

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat for oppdraget Ved behandling av rapport om høgskolens kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for studieåret fattet styret bl.a. følgende vedtak: "Styret ber om at arbeidet med kvalitetssikring av praksis intensiveres, og at det iverksettes arbeid som kan bidra til å styrke praksis som læringsarena" (S-sak 2/2007). Sensommeren 2008 ble det bestemt å starte et prosjekt om utvalgte praksisstudier ved HiO, og i oktober 2008 var mandatet klart (vedlegg 1): Mandat Hensikten med prosjektet er å gi en samlet framstilling og analyse av ulike modeller for praksisstudier og identifisere utfordringer for kvalitetssikring og -utvikling av praksis. Arbeidet vil kunne gi avdelingene grunnlag for å vurdere og foreta forbedringer av kvaliteten i praksisstudiene. I et komparativt perspektiv skal det foretas en kartlegging og analyse av: - hvilke praksismodeller som er i bruk ved utdanningene ved HiO, hvilke begrunnelser de har og hvordan arbeidet med dem er organisert - hvordan det arbeides med kvalitetssikring av praksisstudiene i avdeling og utdanning. Herunder: o kvalitetssikringsmodell og -metodikk per utdanning o arbeid som pågår eller er planlagt som skal bidra til å styrke praksis som læringsarena o hvordan minoritetsstudenters erfaringer med praksisstudiene blir kartlagt, og i hvilken grad det vurderes som nødvendig med særskilte tiltak i denne sammenheng o hvordan flerkulturelle og internasjonale dimensjoner kommer til uttrykk i praksisstudiene o kunnskapsstatus på feltet: hvordan analyser av praksisstudier fra sammenlignbare utdanninger og institusjoner kan bidra til analysen av utfordringer og muligheter for HiO. Vi forutsetter at avdelinger og enheter stiller opp og bidrar til tilgang på nødvendig informasjon, slik at høgskolen gjennom dette prosjektet kan få et best mulig bilde av sterke og svake sider ved praksisdelen av studiene. Dette skal danne grunnlag for styrking av kvalitet og utvikling av gode systemer for kvalitetssikring av praksisstudiene. (ref. ephorte sak 08/3665) Prosjektoppdraget blir også satt i sammenheng med HiOs ambisjon om å utvikle seg til å bli et universitet for yrkesrelevante studier og profesjonsrettet forskning (notat fra rektoratet). Rektoratet ønsker at resultatene av praksisprosjektet skal bidra til at følgende problemstilling blir diskutert nærmere: Praksisopplæringen og forholdet til arbeidslivet er sentralt for de fleste av våre utdanninger. Hvordan kan vi som universitet ivareta og videreutvikle disse sidene ved vår virksomhet? Mandatet omtaler oppdraget som et prosjekt. Det er viktig å presisere innledningsvis at oppdraget IKKE er et prosjekt ut fra en vanlig tolkning av hva som ligger i prosjektbegrepet. I organisasjons- og ledelseslitteratur brukes prosjektbegrepet til å beskrive en egen (liten) organisasjon som blir etablert for en tidsavgrenset periode, sammensatt av flere folk med komplementær kompetanse og med tilgang til nødvendige ressurser innenfor gitte økonomiske rammer. (Andersen, 2007) Altså defineres prosjekt som en temporær organisasjon som blir etablert for å løse en oppgave for den organisasjonen som etablerer prosjektet (basisorganisasjonen). Hensikten er vanligvis at leveransene fra prosjektet skal brukes av oppdragsgiver som ledd i ønsket utvikling og endring i 11

12 basisorganisasjonen og/eller dens forhold til sin omverden. Det var ikke lagt opp til en slik prosjektorganisering for dette oppdraget. Arbeidet er utført av en person ved HiO, med en styringsgruppe fra HiOs ledelse som har fulgt prosjektet. Arbeidet har trukket ut i tid på grunn av at prosjektleder fra januar 2009 gikk over i halv stilling for Universitets- og høgskolerådet. Oppdragsgiver ønsker å kunne bruke resultatene av kartleggingsarbeidet som utgangspunkt for nødvendige diskusjoner om kvalitet i praksisdelen av studieprogrammene ved HiO. Det kan i sin tur lede til at det blir iverksatt utviklings- og endringsprosjekter og forskning relatert til problemstillinger kartleggingen avdekker. 1.2 Avgrensing av mandatet Prosjektleder fikk støtte fra styringsgruppen for at kartlegging av minoritetsstudenters erfaringer med praksisstudiene og hvordan flerkulturelle og internasjonale dimensjoner kommer til uttrykk i praksisstudiene, ikke skulle inngå i mandatet. Dette anser prosjektleder å være et prosjekt i seg selv, som både i metodikk og omfang vil kreve en annen tilnærming enn de øvrige punktene i mandatet. Prosjektleders forslag var at kunnskapsbehovet på dette punktet koples til INTERKULT-satsingen ved HiO. 1.3 Utvalget Styringsgruppen for prosjektet har avgjort at følgende 10 heltids bachelor (BA)-studier er inkludert i kartleggingsstudien: Sykepleierutdanning (avd SU), bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut- og radiografutdanning (avd HF), barnevernpedagog- og sosionomutdanning (avd SAM), allmennlærerog førskolelærerutdanning (avd LUI), og faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk (avd EST). Fellesnevnerne for disse 10 studiene er at de er rammeplanstyrte, 3-årige heltids bachelorstudier med ekstern veiledet praksis som obligatorisk del av studiet. Det finnes andre bachelorstudier ved HiO som også har ekstern praksis med og uten veiledning, men de er da enten ikke rammeplanstyrt eller de er deltidsstudier. Tabell 1 (under) gir en oversikt over de inkluderte studieprogrammene, grad av valgfrihet i opplegget per utdanning, og opptaks- og studentvolum studieåret

13 Tabell 1 Oversikt over inkluderte bachelorstudier og studentvolum studieåret involverte studier Utvalget: 10 heltids BAstudier om BA-studiet (studiepoeng=sp) studiets omfang (i sp) valgfrihet (omfang i sp) kunnskapsdept.=kd KD's aktivitetskrav ) HiO-tall høst-07 opptak 2) =registrerte 1.årsstud. høst-07 DBH-tall vår-08 Avd SU sykepleier Avd HF radiograf ergoterapeut fysioterapeut bioingeniør Avd SAM sosionom har ikke barnevern har ikke Avd LUI allmennlærer har ikke førskolelærer har ikke Avd EST faglærer FKH har ikke SUM BA-stud i utvalget våren ant. BA-stud HiO totalt våren ant. Studenter HiO totalt våren registrerte heltids BA-stud. vår-08 3) (3 årskull inne) 1) Aktivitetskrav angir "det antall 60-studiepoengsenheter som må avlegges det første studieåret" per utdanning. Stabilt over år. 2) opptakstallet per utdanning: Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. 3) volumet studenter som kan være ute i 1., 2. eller 3.års praksis i studieåret Ifølge NSDs database for statistikk for høgre utdanning (DBH) hadde de 10 aktuelle heltids grunnutdanningene våren 2008 til sammen 4312 registrerte studenter (1., 2. og 3.årsstudenter). Dette utgjør over 50% av alle HiOs bachelorstudenter på samme tidspunkt (8347), og drøyt 40% av HiOs totale studentmasse våren i tillegg kommer mange andre studieprogram ved HiO uten rammeplan som også har praksis som del av studieforløpet. Dette omfanget tilsier at praksis og kvalitet i praksisstudier er, og må være, et hovedanliggende for HiO. 13

14 1.4 Metodiske utfordringer og metodevalg De to kjernebegrepene i mandatet for dette kartleggingsoppdraget er praksis og kvalitet. Konteksten er HiO s ansvar for å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle praksisdelen av studiene. Og man ønsker en samlet framstilling og analyse av ulike modeller for praksisstudier for å identifisere utfordringer for kvalitetssikring og -utvikling av praksis. Ingen av disse begrepene er entydige eller enkle å avgrense. Hva er praksis? Hva er en praksismodell? Går det an å skille ut praksisdelen av studiene på en måte som ikke tilslører den betydningen den planlagte sammenhengen mellom det som foregår når studentene er på skolen ( inne ) og det som skjer når de er i praksis ( ute ), har for utdanningens totale kvalitet? Hva menes med kvalitet? Hvordan forstås, måles og evalueres den? Alle disse spørsmålene meldte seg umiddelbart, og gjorde det klart at en løsning av oppdraget måtte bygge på et eksplorerende design: Eksplorerende design brukes som regel når problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller hvor man ikke kan stille opp klare hypoteser. Designet er spesielt anvendelig i situasjoner hvor man står overfor et fenomen man ønsker å vite mer om, og hvor man ikke har noen klare ideer om hvordan fenomenet eller problemet skal analyseres. (K. Sander, Kunnskapssenteret.com) En framgangsmåte i flere trinn ble valgt: 1) Først ble det gjort en analyse av sentrale styringsdokumenter for de aktuelle utdanningene, med vekt på å avklare begrepsbruk og styringsparametre relatert til praksis som del av de aktuelle bachelorstudiene, og til kvalitet i praksisstudiene. På dette grunnlaget ble referanserammen for oppdraget fastlagt, og en beslutning tatt om hvordan praksisbegrepet avgrenses og brukes i denne undersøkelsen. 2) Så ble de årlige rapportene til HiOs styre om utdanningskvalitet for perioden gjennomgått. For studieåret ble de aktuelle avdelingsrapportene gjennomgått, med særlig vekt på omtalen av kvalitetssikring av praksisstudiene. Avdelingsrapportene har mer informasjon per studieprogram enn den aggregerte rapporten for hele virksomheten som går til styret. 3) Med utgangspunkt i gjennomgangen av alle rammeplanene, ble det utviklet to modell-maler for registrering av ulike sider ved utdanningenes praksismodeller på en rimelig standardisert måte: Praksismodellen som gjennomføringsmodell, med utgangspunkt i rammeplanenes krav til innhold i og omfang av praksis. I samarbeid med det enkelte studieprogram, og sett i lys av gjeldende fagplan, ble modell-malen brukt til å få fram en beskrivelse av gjennomføringsmodellen per studieprogram for året på de premisser modellen satte opp. Gjennomføringsmodellene som presenteres, er godkjent av utdanningenes studieledere. Praksismodellen som utplasseringsmodell, en modell som bygger på den utfylte gjennomføringsmodellen. Hensikten er å få fram data som sier noe om hvor mange praksissteder hver utdanning benytter per praksisperiode og totalt gjennom et studieår for å gi studentene i alle årskull ekstern praksis av den type og det omfang som ramme- og fagplan forutsetter. Datatilfanget her er alle studieprogrammenes praksisutplasseringsoversikter for alle årskull studieåret Utfyllingen av utplasseringsmodellen per studieprogram skjedde i nært samarbeid med de administrativ ansvarlige for studieprogrammene. Både underveis i modellutviklingsarbeidet og ut fra de ferdige modellene, har det vært hyppig kontakt mellom prosjektleder og nøkkelpersoner i arbeidet med praksisstudiene ved utdanningene. Prosjektleder har fått tilbakemelding om at spørsmålsrundene har ført til nyttige diskusjoner internt ved flere utdanninger, og allerede på noen punkter påvirket tenkning og handling rundt 14

15 praksisstudiene. Del-resultater fra prosjektet er også presentert i noen interne sammenhenger, og innspill fra slike møter har vært nyttige for analysearbeidet. Begrepsavklaringer og kartlegginger tar altså utgangspunkt i rammeplaner, underliggende fagplaner, undervisningsplaner, praksisplaner og andre dokumenter som definerer og beskriver praksisstudienes hensikt, mål, organisering, gjennomføring og evaluering. I en utforskende tilnærming er disse styringsdokumentene data i seg selv. Systematiseringen av informasjonen fra dokumentene brukes som bakgrunnsmateriale for innhenting av annen informasjon fra utdanningene, og for samtaler med nøkkelpersonell involvert i planlegging, gjennomføring og evaluering av praksisdelen av studieløpene. Den eksplorative tilnærmingen som er benyttet, betyr at resultatene og analysene som presenteres i denne rapporten, må betraktes som en forundersøkelse. Den kan kaste lys over praksisstudier som et meget komplekst fenomen, og gi opphav til mer presise problemstillinger som nye undersøkelser kan ta utgangspunkt i. 1.5 Oppbygging av rapporten Kapittel 2, 3 og 4 omhandler og avklarer bruken av begrepene praksis, kvalitet i praksisstudiene og praksismodell. Bakgrunnsmaterialet her er primært lovverk, rammeplaner, fagplaner og andre styringsdokumenter som påvirker utdanningene, som begrepsbruk og føringer vedrørende kvalitet og praksisstudier hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUTs begrepsbruk og tilnærming følger av Norges forpliktelser i forhold til Bologna-prosessen og utviklingen innenfor høyere utdanning i EU, konkretisert i arbeidet med implementering av et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning innen Kapittel 5 oppsummerer resultatene av analysen av likheter og forskjeller mellom de 10 inkluderte bachelorstudiene (11 studieprogram), basert på to rammemodeller utviklet for formålet: En gjennomføringsmodell med fokus på organiseringen av praksisstudiene over studieforløpet på 3 år, og en utplasseringsmodell med fokus på hvor mange praksissteder som var involvert i utplasseringen av studenter per praksisperiode per utdanning, og hvordan studentene var fordelt på disse stedene. Grunnlagsmaterialet for kapittel 5 er samlet i vedlegg 2, som viser bruken av gjennomførings- og utplasseringsmodellen for hvert av de 11 studieprogrammene, med noen kommentarer. Kapittel 6 oppsummerer funn relatert til kvalitetsrapporteringen til HiOs styre i perioden (årlige rapporter om Utdanningskvalitet), og trekk ved avdelingers og utdanningers kvalitetsarbeid relatert til praksisstudiene. Kapittel 7: Hovedfunn i et komparativt perspektiv gjennomgås. Oppdragets vide tilnærming til hva som skulle undersøkes og kravet om komparativ analyse, la føringene for en eksplorerende tilnærming. Hensikten fra oppdragsgiver var å få et materiale som vil kunne gi HiO, avdelingene og utdanningene et bedre grunnlag for..å identifisere utfordringer for kvalitetssikring og -utvikling av praksis (fra mandatet). Drøftingen av hovedfunn i kartleggingsundersøkelsen på tvers av 10 bachelorstudier er presentert i form av problemstillinger som blir synlige, og spørsmål som kan stilles til de valg som er gjort eller ikke gjort på alle nivå i HiO relatert til praksis, praksismodeller og kvalitet i praksisstudiene. Kapittel 8 er en oppsummering av hovedfunn i kartleggingsundersøkelsen, med noen kommentarer. Kapittel 9 fremmer forslag om at HiO etterspør mer systematiserte data om noen praksisrelevante prosedyrer og prosjekter som kan bidra til å styrke kvalitetsrapporteringen ved HiO. 15

16 2 Hva er praksis? I kapittel 2 gjennomgås styringsdokumenter og andre føringer som kan bidra til en konkretisering av nøkkelbegrepet praksis til grunn for denne kartleggingen. Denne begrepsavklaringen er både en nødvendig del av løsningen på oppdraget, og et rammeverk for de beskrivelsene og den sammenlignende analysen som senere gjøres av studieprogrammene som er inkludert i undersøkelsen. 2.1 Rammeplaner og fagplaner Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler (2005) fastsetter Kunnskapsdepartementet nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger. Rammeplanen er forpliktende for institusjonene, de tilsatte, studentene og representanter for praksisopplæringen og skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. 1 Rammeplanene for de involverte studiene gir alle meget konkrete og til dels detaljerte føringer for definisjoner av hva praksis er, hvilket omfang den skal ha, hvilke arenaer som er aktuelle, samt føringer for institusjonenes arbeid med videre spesifisering av mål for og organisering av praksis. Rammeplanene om fagplaner 2 Fagplanen for det enkelte studium utarbeides av institusjonen og utdanningen selv. Den skal, ifølge rammeplanenes føringer, vise hvordan de organiserer og tilrettelegger studieprogrammer innenfor de grenser rammeplanen setter. For sosialfagutdanningene sies for eks følgende: Høgskolen skal i fagplanene beskrive og begrunne praksisperiodenes form, antall, lengde, målsetting, innhold og plassering i studieløpet. Utdanningsinstitusjonene pålegges også å utforme fagplanene på en slik måte at de oppfyller krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. Fagplanene skal godkjennes av institusjonens styrende organer. Styret selv eller det organ det har delegert slik myndighet til, skal godkjenne fagplanene, samt de regler og rutiner som skal gjelde for gjennomføring og vurdering av studentenes læring i praksis. Gitt at rammeplanene er tydelige på at alt skal framgå av fagplanene, er de fleste fagplanene overraskende vage mht å beskrive praksisdelen av studiene. Det kan synes som man dermed ønsker å beholde en frihetsgrad på utdanningsnivå mht organisering og gjennomføring av praksis. En slik tolking kan stemme godt overens med Stjernø-utvalgets påpekning av at tidligere undersøkelser har vist at det er høyst forskjellig hvordan ulike høgskoler følger opp de nasjonale rammeplanene i sine fagplaner (NoU 2008:3) Et annet poeng er at fagplanene ved alle utdanningene endres ofte. Fagplanendringer vil ofte også berøre praksisdelen av studiet, ettersom praksis gjennomgående skal være en integrert del av alle hovedtema i studiet. 2.2 Begrepsbruk knyttet til praksis Hvordan praksisbegrepet brukes i de inkluderte bachelorstudiene Begrepsbruken knyttet til praksis er noe forskjellig mellom lærerutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene: De tre lærerutdanningenes rammeplaner (RP) bruker ikke begrepet praksis, men man beskriver utførlig hensikt og mål med praksisopplæringen, som da skal skje som reell yrkestrening i samarbeidende skoler, barnehager og bedrifter. 1 fra Rammeplan for sykepleierutdanning, av Studieplaner tilsvarer fagplaner mht nivå og innhold, men styres ikke av nasjonale rammeplaner. 16

17 De tre rammeplanene for lærerutdanning omtaler praksisopplæringen som en del av selve presentasjonen av hva en lærerutdanning er: Praksisfeltet omtales da som én av tre læringsarenaer som til sammen skal gjøre lærerutdanningen til et pedagogisk verksted for utvikling mot det å bli lærer. Figur 1 Hovedelementer i konstruksjonen av lærerutdanningene For de syv helse- og sosialfaglige utdanningene brukes praksisbegrepet slik at det dekker to obligatoriske elementer: Ferdighetstrening og praksisstudier. Rammeplanene er tydelige på totalomfanget av de to praksistypene, det relative omfanget i studiepoeng tildelt hver av dem og i hvilken grad utdanningene gis slingringsmonn i den sammenheng Det er kun små nyanser i hvordan disse utdanningenes rammeplaner definerer ferdighetstrening. Kort sagt synes ferdighetstrening å omhandle utvikling av personlig kunnskap( ) gjennom utprøving og egen erfaring (fra RP for barnevernspedagogutdanning). De trener da eventuelt på hverandre eller de har laboratorieundervisning internt, og det hele skal fungere som en forberedelse til videre utvikling og læring i ekstern praksis. I ferdighetstreningen forholder studentene seg altså ikke til reelle yrkeskontekster, men opptrer i praksislike settinger internt i høgskolen som del av undervisningen. Figur 2 Hovedelementene i konstruksjonen av helse- og sosialfagutdanningene 17

18 Ut fra rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene er begrepet praksisstudier meget klart forbeholdt læringssituasjoner der studentene skal ut i yrkesfeltet og delta i reelle totalsituasjoner i flerfaglige og tverrfaglige settinger med pasienter/klienter/brukere, og der de skal motta veiledning fra kompetente yrkesutøvere på det aktuelle praksisstedet. For mange av utdanningene stilles det som krav at veiledningen i ekstern praksis utføres av yrkesutøvere fra den profesjonen studiet utdanner til. I tillegg finnes noen spesialvarianter av intern praksis ved HiO som må beskrives og plasseres i forhold til det overordnete praksisbegrepet: Bioingeniørutdanningen kaller studentenes praktiske læring på høgskolens egne laboratorier for interne praksisstudier. Men det er ikke slik at studentene da forholder seg til og løser reelle laboratorieoppdrag fra eksterne kunder, slik driften av et HiO-eksternt laboratorium er basert på. Det som foregår i bioingeniørutdanningens interne praksisstudier er derfor, i både hensikt og innhold, å regne som ferdighetstrening, slik det er definert over. De to fysioterapeututdanningene ved HiO har lange tradisjoner for å motta pasienter til behandling i egnete lokaler ved utdanningen. Fysioterapeututdanningen kaller dette behandlingsarealet for sin praksisavdeling, mens mensendieckutdanningen kaller det sin poliklinikk. Studentene er da reelle behandlere, tett fulgt opp av veiledere. Disse er i hovedsak ansatt som lærere og veiledere ved utdanningene. Her mottar man reelle pasienter og har derfor, i hvert fall delvis, en reell praksissituasjon internt i HiOs lokaliteter. Men konteksten for læringen er fortsatt skolen, veilederne inngår i lærerstaben, og få av dem arbeider selv i praksisfeltet. Det kan derfor stilles spørsmålstegn ved i hvilken grad studentene her opplever reelle yrkessituasjoner og reelle utfordringer med det å være fysioterapeut ute i verden, noe som synes å være en hovedbegrunnelse i rammeplanene for bruken av obligatorisk, ekstern praksis. Fysioterapeututdanningen selv er klar på at det å hente pasienter inn til en skolebasert behandlingskontekst, gir utdanningen mulighet for god sikring av kvaliteten i læringen for studentene: - Utdanningen sørger for at de får erfaring med å møte de riktige målgruppene på riktig tidspunkt i studiet, ut fra progresjonen i studiet. Studentene får da anledning til å behandle eller trene pasienter og folk som fysioterapeuter vil ha mye med å gjøre i privat sektor (institutter og bedriftshelsetjeneste) og i kommunehelsetjenesten. - Veilederne (HiOs egne) har avsatt tid i stilling til å veilede, og til å være tilgjengelige for studentene Utdanningen har dermed selv kontroll med viktige forutsetninger for at lærings- og kompetansemålene for praksisstudiene kan nås for den enkelte student Medisinerutdanningenes bruk av praksisbegrepet De fire medisinske fakultetenes bruk av praksisbegrepet kan fungere som en interessant sammenligning: Praksisbegrepet ved alle 4 studieprogrammene for profesjonsstudiet i medisin koples til begrepet utplassering, som handler om utplassering av studenter til legekontorer og allmennlegetjeneste i primærhelsetjenesten, og til andre sykehus enn det /de universitetssykehusene hvert studieprogram har som sin hjemmearena. All pasientkontakt og klinisk læring ved eget universitetssykehus er klinisk undervisning som ikke omtales eller regnes som praksis. Utplasseringen til praksis utenfor egen hjemmearena er også i hovedsak plassert sent i studieprogrammene (5. og 6. studieår), og det forventes at studentene da kan arbeide rimelig 18

19 selvstendig under veiledning av ansvarlig lege. Unntaket er Universitetet i Tromsø, som også har lang tradisjon for å sende 1.årsstudentene ut i en kort observasjonspraksis ved sykehjem og hjembasert omsorg og 1 uke i allmennpraksis, med vekt på å møte og lytte til pasienter Yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU (2005/36/EU) 3 og andre internasjonale føringer. Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2005/36 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner, spesifiserer kravene til innhold i visse profesjonsutdanninger, herunder medisinsk grunnutdanning og sykepleierutdanning. Mens direktivet nøyer seg med å forvente tilstrekkelig klinisk erfaring på sykehus under nødvendig tilsyn (Artikkel 25, pkt 3d) for medisinerutdanningen, er kravene til grunnutdanning i sykepleie langt mer spesifikke: Minst tre års studium eller 4600 timer med teoretisk og klinisk opplæring, der varigheten av den teoretiske utdanningen utgjør minst en tredjedel og varigheten av den kliniske utdanningen minst halvparten av den samlede utdanningens minimumsvarighet. Det som er særlig interessant i vår sammenheng, er den definisjonsmessige avgrensingen mellom teoretisk utdanning og klinisk utdanning (artikkel 31, pkt 3-5): - Teoretisk utdanning defineres som den del av sykepleierutdanningen der sykepleiere får de yrkeskunnskaper, den innsikt og de ferdigheter som er nødvendig for å organisere, gi og evaluere generelle helsetjenester. (..) - Klinisk utdanning defineres som Den delen der sykepleierelever, som en del av et lag og i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og/eller grupper, lærer å organisere, gi og evaluere den nødvendige samlede sykepleie, på grunnlag av den kunnskap og de ferdigheter de har tilegnet seg. (osv) Av disse definisjonene kan man avlede at tid avsatt til ferdighetstrening ved utdanningen, ikke inngår i det som omtales som klinisk utdanning under dette EU-direktivet. 2.3 Framstillingen av praksis som en integrert del av studieopplegget Alle rammeplanene som her undersøkes, har en skjematisk og detaljert framstilling av studiepoengfordelingen mellom innholdselementene det stilles krav om for fullføring av enten en 3- årig bachelorgrad) eller en 4-årig yrkesutdanning for allmennlærere. Men praksisdelen av utdanningene settes ikke opp som eget innholdstema i noen av disse framstillingene. Gjennomgående blir det i stedet presisert at obligatorisk praksis skal inngå som en integrert del av alle, eller av nærmere angitte, hovedemner i studiet eller som det sies for lærerutdanningene: praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene. Praksiselementet i helsefagutdanningene blir gjennomgående beskrevet under kapittelet Organisering i rammeplanene, der det skilles mellom Studieorganisering og Praksisorganisering. For sosialfagutdanningene beskrives praksis under kapittelet Læringsmiljø og arbeidsformer. For lærerutdanningene stiller rammeplanene krav om at institusjonen lager en plan for praksisopplæringen som skal bygge på målene for de enkelte fagstudiene og for utdanningen som helhet. Planen skal beskrive hvordan praksisopplæringen er organisert og hvordan progresjonen er sikret gjennom studieforløpet. Det kan altså se ut til at praksis (ferdighetstrening og praksisstudier for helse- og sosialfagutdanningene, praksisopplæring for lærerutdanningene) primært forstås som viktige pedagogiske arbeidsformer som må organiseres spesielt fordi de anvendes på egne læringsarenaer. 3 Direktiv 2005/36: 19

20 Men flere av ramme- og fagplanene legger vekt på at praksis også er innhold, selv om det altså er innhold ut fra å være integrert i opplegget for større moduler eller enheter i studiet. Tre eksempler: Rammeplanene for sosialfagutdanningene sier det slik: Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogiske begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold Fagplanen for fysioterapeututdanningen sier det slik (s.18): Fagplanens grunnleggende premiss er at praksis er læringsarena, arbeidsmåte og studieinnhold. Praksisstudier anvendes således både for oppdagelse og begrunnelse av fysioterapifaglige problemstillinger Rammeplanene for de tre lærerutdanningen har felles formuleringer om praksisopplæringens innretting og plass i studiene: Den praktiske opplæringen i barnehage, skole og bedrift skal være styrende for en yrkesrettet lærerutdanning. Og: praksisfeltet må også brukes i fagstudiet, ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Rammeplanenes struktur og formuleringer og fagplanenes operasjonalisering av de føringer som er gitt, kan altså tyde på at det råder en viss uklarhet omkring praksisstudienes/praksisopplæringens plass og rolle i selve studieopplegget for disse utdanningene. 2.4 Likheter og forskjeller ut fra styringsparametre fra Kunnskapsdepartementet Ser man etter likheter og forskjeller mellom de 10 inkluderte profesjonsutdanningene på dette styringsnivået, er det noen interessante dimensjoner som trer fram (se tabell 2, under): Departemental styring med studentvolum/-opptak Helsefagutdanningene (5), sosialfagutdanningene (2) og lærerutdanningene (3) har ulik grad av styring fra departementalt hold med hensyn til dimensjonering av den enkelte utdanning: For de 5 helsefagutdanningene fastsetter departementet hvert år hvor mange studenter per utdanning som forventes å fullføre 1. studieår med 60 studiepoeng (sp). Dette kalles aktivitetstall. HiO legger da opp til et høyere opptakstall til førsteåret for disse utdanningene, for å ta høyde for et visst erfaringsmessig frafall første studieår. Et eksempel: For studieåret var DBHs aktivitetstall for sykepleierutdanningen ved HiO 368 studenter, mens opptaket per oktober 2007 var på 460 studenter. Opptakstall og aktivitetstall er altså to forskjellige størrelser. I den grad helsefagutdanningene legger opp til ekstern veiledet praksis i første studieår, kan det føre til problemer i dialogen med sykehusene, som viser til departementets aktivitetstall som det tallet de er forpliktet i forhold til, ut fra det årlige oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). En annen utfordring her er departementets mulighet til direkte detaljstyring av volum per høgskole ved å endre aktivitetstallet ned eller opp: Går aktivitetstallet vesentlig ned for et studieprogram blir det nok lettere å skaffe nok plasser i praksisfeltet, men fag- og studiemiljøet svekkes og blir sårbart både mht antall personer og kompetanse, og samspillet med praksisfeltet om kvalitet i studiene blir vanskeligere når miljøene og kullene blir små. Går aktivitetstallet opp (nye studieplasser tildelt) utfordres samspillet mellom utdanning og praksisfelt både på volum og kvalitet. Sosialfagutdanningene og lærerutdanningene er ikke regulert på samme måten med hensyn til opptak. Her er det måltall som gjelder, og disse fastsettes av høgskolen selv. 20

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Universitetslektor Åse Bårdsen og Hege Solgård, Fysioterapeututdanningen, UiT Norges Arktiske universitet Mål - kombinerte

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo / i~ Aker universitetssykehus HF høgskolen i oslo Samarbeidsavtale - nivå i om Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo og Aker universitetssykehus

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra

Detaljer

SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011. Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger

SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011. Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011 Praksis og teori En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger Ida K. R. Hatlevik, Joakim Caspersen, Kjersti Nesje og Jorunn Vindegg April 2011 Forord

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIENE I HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE

FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIENE I HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIENE I HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE *** Rapport fra UHRs kartleggingsundersøkelse av ekstern, veiledet praksis som del av studieforløpet for 115 helseog sosialfagutdanninger. UHR-rapport,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Særavtale praksisstudier

Særavtale praksisstudier Jfl/./ " æ','....z / v. I HØGSKOLEN IAL suuo HELSEMØREoc RoMsDAL Morwm *~*-**~**v "d~"= 9" INTERNT 13APR.2015 Moldeunivershycoflege A HfDGSKULENI VOLDA Særavtale praksisstudier om Tiileggsavtale mellom

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID RAMMEAVTALE mellom HØGSKOLEN I OSLO og HELSE SØR-ØST RHF om SAMARBEID OM UNDERVISNING OG FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID 1 INNLEDNING Denne rammeavtalen bygger på bestemmelsene i Lov om helseforetak m.m.

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge KVALITET I PRAKSIS I PRAKSIS. I praksisstudier I virkeligheten -Tre «bilder» -En fortelling -Noen påstander NILS A. RETTERSTØL Nils Retterstøl var en av Norges betydeligste psykiatere. Som behandlende

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer