FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIER OG KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIER OG KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS"

Transkript

1 FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIER OG KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS Komparativ kartlegging og analyse av de av HiOs heltids bachelorstudier som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplan. Av høgskolelektor Trine Grønn, HiO, på oppdrag fra rektoratet ved HiO HiO april 2010

2 2

3 FORORD Engasjementet for praksisstudiene er stort og positivt ladet ved alle utdanninger. Den kartleggingsundersøkelsen denne rapporten oppsummerer, er på ingen måte dekkende for alt som angår praksisstudiene ved HiO. Den får heller ikke godt nok fram all den faglige og administrative innsatsen som gjøres hver dag året rundt, år etter år, for å sikre studentene gode læringsopplevelser og godt læringsutbytte i praksisfeltet. I den grad resultatene av denne undersøkelsen og drøftingen av dem kan oppfattes som kritikk av nåværende ordninger og hvordan ting gjøres, er intensjonen at dette skal være konstruktiv kritikk: Hva av det som trekkes fram i denne rapporten, kan brukes av HiO som organisasjon, av avdelingene og av utdanningene i det videre arbeidet med å forbedre praksisstudiene både når det gjelder innsatskvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet? Det er blitt en omfattende rapport basert på et omfattende materiale. I sitt fulle omfang, inklusive vedleggene, er den nok mest interessant for de spesielt interesserte. For dem som kun vil ha en rask oversikt, men mer enn sammendraget her foran, er kapitlene 7 og 8 mest interessante: Her blir funn og resultater fra de foregående kapitlene drøftet og oppsummert. Premissene for analysene legges i de innledende kapitlene (2, 3 og 4), ettersom fenomenene som skulle undersøkes, først måtte utforskes og avgrenses på begrepsnivå. Stor takk til alle ved de ti utdanningene som har bidratt med grunnlagsmateriale og gode samtaler om utfordringer og gleder ved ansvaret for organisering og gjennomføring av praksisstudiene ved sin utdanning. En særlig takk til seniorrådgiver Gro M. Moldstad, som har bidratt med oversikt og innsikt i forhold til avtale- og samarbeidsstrukturen for forholdet mellom HiO og praksisfeltet, og oversikt over prosjektporteføljen basert på tildeling av samarbeidsmidler til prosjekter i praksisfeltet. Oslo, 24.april 2010 Trine Grønn 3

4 4

5 SAMMENDRAG På oppdrag fra rektoratet er det i perioden høst 2008 til høst 2009 gjort en kartleggingsundersøkelse praksisstudiene ved de ti heltids bachelorstudiene ved HiO som har ekstern praksis som krav i rammeplan. Oppdraget gikk ut på å gi en samlet og komparativ framstilling og analyse av ulike modeller for praksisstudier ved de ti utdanningene. Hensikten var å få fram et materiale som kan bidra til at høgskolen kan få et bedre grunnlag for å vurdere og foreta forbedringer av kvaliteten i praksisstudiene. Undersøkelsen er gjennomført ut fra et eksplorerende design som betyr at resultatene og analysene som presenteres i denne rapporten, må betraktes som en forundersøkelse. Den kan kaste lys over visse sider ved det komplekse fenomenet som praksisstudier er, og gi opphav til mer presise problemstillinger som nye undersøkelser og forsknings- og utviklingsprosjekter kan ta utgangspunkt i. Analysene er basert på gjennomgang av sentrale styringsdokumenter, rapporter om utdanningskvalitet fra avdelingene og til HiOs styre, og utvikling og bruk av to modell-maler for registrering og sammenligning av informasjon om utvalgte sider ved utdanningenes praksismodeller på en rimelig standardisert måte. Fokus for kartleggingsarbeidet har vært på å få fram likheter og forskjeller i utdanningenes løsningsmodeller for organisering og gjennomføring av praksisstudiene og for utplassering av studentene til praksisfeltet. Hovedtrekke ved utdanningenes arbeid med kvalitetssikring av praksisstudiene er forsøkt oppsummert, og det samme er måten det rapporteres på om praksiskvalitet innenfor rammen av kvalitetssikringssystemet ved HiO. Kartleggingen viser at det er vesensforskjeller mellom utdanningene allerede i utgangspunktet for å snakke om og beskrive praksisstudiene: Hva er praksis? Eller mer presist: Hvilke aktiviteter regnes som del av praksisstudiene, også sett i forhold til kravet til veiledet praksis? Hva er et studiepoeng i praksissammenheng, og hva er kravene til et studentukeverk i praksisfeltet? Avhengig av hvordan det tenkes omkring slike spørsmål, kan det stilles spørsmålstegn ved om alle studieprogrammene oppfyller rammeplanens minimumskrav til omfang ekstern, veiledet praksis. Resultatene basert på utplasseringsmodellen viser at hver utdanning forholder seg til et svært stort antall praksissteder per praksisperiode per årskull. Omfanget må bety en enorm ressursmessig utfordring både administrativt og faglig for å få til en god organisering og kvalitetssikring av praksisstudiene. Utplasseringsprofilen per utdanning viser også at den dominerende veiledningsmodellen for helse- og sosialfagutdanningene er en 1:1-modell: En student per veileder. Sykepleierutdanningen er unntaket, der bevisst satsing på innføring av tospannmodellen gjør den til det mest brukte utplasseringsmoduset. Flertallet av disse utdanningene skal kvalifisere studentene til arbeid på typisk fler- og tverrfaglig organiserte yrkesarenaer. Det er få tegn til at utdanningene samarbeider på faglig side om felles praksisutplassering, felles veiledning og noen felles læringsmål for studenter i praksis. Skulle det bli aktuelt, er dagens løsningsmodeller for praksis et hinder for mange av utdanningene: De valgene utdanningene har gjort i forhold til lengden på praksisperiodene, når i studiet de er plassert og hvor mange yrkesarenaer praksisperiodene dekker over studieforløpet (bredde versus fordypning), gjør at det knapt er noe tidspunkt over studieforløpet der aktuelle utdanninger har studenter ute i praksis samtidig eller i samme type praksis. Kvalitetssikringsarbeidet ved utdanningene er primært fokusert på forhold av betydning for innsatsog prosesskvalitet i praksisstudiene, med hovedvekt på forholdet til praksisveilederne og styrking av deres kompetanse. Resultatkvalitet skal være sikret gjennom forskjellige opplegg for vurdering av studentenes nærvær i praksisfeltet, men det er få tegn til at tenkningen omkring kvalitetsutfordringer ved praksisstudiene tar utgangspunkt i disse vurderingsordningene som mål for studentenes læringsutbytte per praksisperiode. HiOs mal for avdelingenes rapportering om kvalitet i praksisdelen av studiene gir få holdepunkter for hvordan kvalitet i praksisstudiene skal forstås og 5

6 måles. Risikoen for at kvalitetsrapporteringen blir en byråkratisk øvelse mer enn et verktøy for utdanningenes eget arbeid med kvalitetsutvikling av praksisstudiene, er derfor til stede De påviste variasjonene på utdanningsnivå etterlater et totalinntrykk av en underliggende spenning i disse utdanningene som kan knyttes til en kamp om definisjonsmakt mellom utdanningene og praksisfeltet: Hva er en god læringsarena, når i studieforløpet er det riktig å bruke den, hva er en god praksisplass og en god læringssituasjon på denne arenaen, hva er gode læringsmål, hvilket læringssyn skal legges til grunn for valg av veiledningsmodell i praksisfeltet og veileders arbeid med studentene og hvilke krav må da kunne stilles til hvem som får oppdraget som praksisveileder? Praksisfeltet er en læringsarena der høgskolen og utdanningene ikke har direkte kontroll med noen av de sentrale innsats- og prosesskvalitetsindikatorene som er nevnt over. Denne ubalansen i formelt ansvar for kvalitet i praksisstudiene, og måtene utdanningene prøver å overkomme den på, kan tyde på at det er ulike syn i fagmiljøene på hva praksisstudiene er og bør være. Ubalansen i maktforholdet mellom praksisfeltet og utdanningene, og ulikheter i synet på hvor god læring det å være i praksisfeltet kan gi, kan da også komme til uttrykk som en kamp om tiden: Hvor mye tid skal brukes til hva? Det er også tegn til kamp om ressursene, i den forstand at noen utdanninger bruker mer egne folk og/eller midler til å kvalitetssikre studentenes læring ute i praksisfeltet enn andre. Sett utenifra, henger de omtalte spenningsdimensjonene tett sammen med en gjenganger i den offentlige debatten om de korte profesjonsutdanningene: Skal disse bachelorstudiene levere ferdigvare? Hovedinntrykket er at de utdanningene som er undersøkt her, stiller krav til seg selv om å klare å levere godt kompetente yrkesutøvere med en god akademisk grunnkompetanse på 3 år (4 år for grunnskolelærerutdanningen). Og slik er også forventningene til utdanningene formulert i de 10 rammeplanene. Det store spørsmålet er hvor realistisk dette prosjektet er og når tiden er moden for å se på andre utdanningsmodeller som tar utgangspunkt i et lengre tidsperspektiv, likestiller de to læringsarenaene og fordeler ansvar og oppgaver på en bedre måte mellom utdanningssektoren, praksisfeltet og profesjons- og bransjeorganisasjonene. 6

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og mandat for oppdraget Avgrensing av mandatet Utvalget Metodiske utfordringer og metodevalg Oppbygging av rapporten Hva er praksis? Rammeplaner og fagplaner Begrepsbruk knyttet til praksis Hvordan praksisbegrepet brukes i de inkluderte bachelorstudiene Medisinerutdanningenes bruk av praksisbegrepet Yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU (2005/36/EU) og andre internasjonale føringer Framstillingen av praksis som en integrert del av studieopplegget Likheter og forskjeller ut fra styringsparametre fra Kunnskapsdepartementet Departemental styring med studentvolum/-opptak Departemental styring med lokal utforming av selve studiemodellen Departemental styring med utformingen av praksisstudiene/ praksisopplæringen Praksisbegrepet slik det blir brukt i denne undersøkelsen Hvordan forstå begrepet kvaliteten i praksisstudiene? Bolognaprosessen og EU - bak dagens føringer for kvalitetssikring av høyere utdanning NOKUT og tilsynet med institusjonenes kvalitetssikringssystem Tilnærmingen til kvalitet i praksisstudiene i denne kartleggingsundersøkelsen Hva er en praksismodell? Hvordan praksismodellbegrepet er brukt av andre Praksismodell som begrep for måten visse sider ved praksisstudier er organisert på Praksismodell som begrep for typer av veiledningsmodeller Hvordan praksismodellbegrepet blir brukt i denne kartleggingsundersøkelsen Forklaring av modellkonstruksjonene: En leserveiledning Forklaring av praksismodellen som gjennomføringsmodell Sykepleierutdanningens gjennomføringsmodell som referansemodell Forklaring av praksismodellen som utplasseringsmodell Gjennomførings- og utplasseringsmodellen for 10 utdanninger (11 studieprogram). Komparativ analyse av likheter og forskjeller

8 5.1 Hva regnes som ekstern praksis? Studiepoengregnskapet for praksisdelen av studiet Sykepleierutdanningens praksismodell som referansemodell for praksistidregnskapet De andre utdanningenes praksistidregnskap i lys av sykepleiermodellen som referansemodell Noen hovedtrekk ved gjennomføringsmodellen for 11 studieprogram, med fokus på likheter og forskjeller Gjennomføringsmodellenes faglige profil Praksistyper i bruk Profil over 3 år med hensyn til innplassering av lengre perioder med veiledet temapraksis (periodepraksis), periodenes lengde og mengde Profiler med hensyn til praksisarenaer i bruk Noen hovedtrekk ved 11 praksismodeller analysert som utplasseringsmodeller (modell 2) Organisering av utplassering Vanligste utplasseringsmodus Antallet praksissteder involvert per praksisperiode Om kvalitetssikring av praksisstudiene Hva vet institusjonen HiO om status for kvalitet i praksisstudiene? Styrets føringer for arbeidet med kvalitetssikring av praksisstudiene i perioden Oppsummering av avdelingenes kvalitetsrapporter for Trekk ved utdanningenes arbeid med kvalitetssikring av praksisstudiene Noen nøkkelfaktorer på avdelingsnivå av relevans for innsatskvalitet Noen nøkkelfaktorer på utdanningsnivå av relevans for prosesskvalitet Hvordan måles resultatkvalitet i praksisstudiene? Drøfting av funn i form av spørsmål som kan stilles Spørsmål å stille ut fra funn relatert til studiepoengregnskapet for praksisstudiene i de 11 inkluderte studieprogrammene Et alternativt praksistidregnskap, satt opp for 11 studieprogram Spørsmål basert på sammenligningen av gjennomførings-modellene og annen informasjon fra og om utdanningene Noen aktuelle problemstillinger og spørsmål ut fra funn basert på utplasseringsmodellen Problemstillinger og spørsmål ut fra funn knyttet til kvalitetssikringsarbeidet Implementeringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk når det gjelder praksisdelen av studiene Et kritisk blikk på kvalitetsrapporteringen ved HiO angående praksis: Som man spør får man svar Oppsummering av hovedfunn og noen forslag til tiltak og nye grep

9 8.1 Oppsummering av hovedfunn med noen kommentarer Resultatene sett i en større sammenheng: En kamp om definisjonsmakten? Hvem bør ha definisjonsmakten i forhold til overordnete læringsutbyttebeskrivelser for de korte profesjonsutdanningene? Stjernø-utvalgets høyttenkning Noen ideer til flere typer kvalitetsindikatorer for ekstern, veiledet praksis Skikkethetsvurdering som del av kvalitetssikring av praksis Studienes yrkesrelevans, og praksis som et sentralt element Samarbeidsmidlene (gjelder helse- og sosialfagutdanningene) INTERKULT-prosjektet og muligheter det gir for prosjekter av betydning for kvalitetssikring av praksisstudiene TABELLER Tabell 1 Oversikt over inkluderte bachelorstudier og studentvolum studieåret Tabell 2 Noen faktatall våren 2008 for 10 inkluderte bachelorstudier (rammeplanstyrte heltidsstudier med oblig. ekstern veiledet praksis) Tabell 3 Forskjeller i grad av rammeplanstyring av praksisstudiene/praksisopplæringen Tabell 4 Sykepleierutdanningens gjennomføringsmodell Tabell 5 Antall praksissteder involvert i gjennomføringen av hver praksisperiode , fordelt ut fra hvor mange studenter/grupper hvert praksissted har inne samtidig per praksisperiode (kategori 1-8) Tabell 6 Utdanningenes angivelse av omfang praksisstudier over studieforløpet (11 studieprogram) 42 Tabell 7 Oppsummering av funn basert på praksismodellen som gjennomføringsmodell. 11 studieprogram, studieåret Tabell 8 Oversikt over vanligste utplasseringsmodus for antall studenter til samme praksissted samtidig. I prosent (%) av totalt antall praksissteder involvert i praksisgjennomføring for 3 årskull i Tabell 9 Oversikt over involverte departementer med underliggende aktører og sentrale praksisarenaer Tabell 10 To måter å sette opp et praksistidregnskap på for 11 studieprogram Tabell 11 Oversikt over antall og type prosjekter som har fått støtte i perioden FIGURER Figur 1 Hovedelementer i konstruksjonen av lærerutdanningene Figur 2 Hovedelementene i konstruksjonen av helse- og sosialfagutdanningene Figur 3 Praksis og kvalitet helhet og deler Figur 4 Variasjon mellom studieprogrammene mht når i studiet det er periodepraksis Figur 5 Variasjon i antall uker per veiledet periodepraksis på tvers av 11 studieprogram

10 Figur 6 Variasjon mellom utdanningene i totalvolum ekstern, veiledet praksis per årskull Figur 7 Innplasseringsprofil over 3 år for veiledete praksisperioder i gjennomføringsmodellen for sosionomutdanningen og barnevernspedagogutdanningen Figur 8 Innplasseringsprofil over 3 år for veiledete praksisperioder i gjennomføringsmodellen for ergoterapeututdanningen og fysioterapeututdanningen Figur 9 Innplasseringsprofil over 3 år for veiledete praksisperioder i gjennomføringsmodellen for sykepleier-, sosionom-, ergoterapeut- og fysioterapeututdanningen Figur 10 To innfallsvinkler til hvordan utdanningene kan få definert mål for utdanningen og praksisstudiene på en måte som sikrer kvalitet og relevans for hver av utdanningene

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat for oppdraget Ved behandling av rapport om høgskolens kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for studieåret fattet styret bl.a. følgende vedtak: "Styret ber om at arbeidet med kvalitetssikring av praksis intensiveres, og at det iverksettes arbeid som kan bidra til å styrke praksis som læringsarena" (S-sak 2/2007). Sensommeren 2008 ble det bestemt å starte et prosjekt om utvalgte praksisstudier ved HiO, og i oktober 2008 var mandatet klart (vedlegg 1): Mandat Hensikten med prosjektet er å gi en samlet framstilling og analyse av ulike modeller for praksisstudier og identifisere utfordringer for kvalitetssikring og -utvikling av praksis. Arbeidet vil kunne gi avdelingene grunnlag for å vurdere og foreta forbedringer av kvaliteten i praksisstudiene. I et komparativt perspektiv skal det foretas en kartlegging og analyse av: - hvilke praksismodeller som er i bruk ved utdanningene ved HiO, hvilke begrunnelser de har og hvordan arbeidet med dem er organisert - hvordan det arbeides med kvalitetssikring av praksisstudiene i avdeling og utdanning. Herunder: o kvalitetssikringsmodell og -metodikk per utdanning o arbeid som pågår eller er planlagt som skal bidra til å styrke praksis som læringsarena o hvordan minoritetsstudenters erfaringer med praksisstudiene blir kartlagt, og i hvilken grad det vurderes som nødvendig med særskilte tiltak i denne sammenheng o hvordan flerkulturelle og internasjonale dimensjoner kommer til uttrykk i praksisstudiene o kunnskapsstatus på feltet: hvordan analyser av praksisstudier fra sammenlignbare utdanninger og institusjoner kan bidra til analysen av utfordringer og muligheter for HiO. Vi forutsetter at avdelinger og enheter stiller opp og bidrar til tilgang på nødvendig informasjon, slik at høgskolen gjennom dette prosjektet kan få et best mulig bilde av sterke og svake sider ved praksisdelen av studiene. Dette skal danne grunnlag for styrking av kvalitet og utvikling av gode systemer for kvalitetssikring av praksisstudiene. (ref. ephorte sak 08/3665) Prosjektoppdraget blir også satt i sammenheng med HiOs ambisjon om å utvikle seg til å bli et universitet for yrkesrelevante studier og profesjonsrettet forskning (notat fra rektoratet). Rektoratet ønsker at resultatene av praksisprosjektet skal bidra til at følgende problemstilling blir diskutert nærmere: Praksisopplæringen og forholdet til arbeidslivet er sentralt for de fleste av våre utdanninger. Hvordan kan vi som universitet ivareta og videreutvikle disse sidene ved vår virksomhet? Mandatet omtaler oppdraget som et prosjekt. Det er viktig å presisere innledningsvis at oppdraget IKKE er et prosjekt ut fra en vanlig tolkning av hva som ligger i prosjektbegrepet. I organisasjons- og ledelseslitteratur brukes prosjektbegrepet til å beskrive en egen (liten) organisasjon som blir etablert for en tidsavgrenset periode, sammensatt av flere folk med komplementær kompetanse og med tilgang til nødvendige ressurser innenfor gitte økonomiske rammer. (Andersen, 2007) Altså defineres prosjekt som en temporær organisasjon som blir etablert for å løse en oppgave for den organisasjonen som etablerer prosjektet (basisorganisasjonen). Hensikten er vanligvis at leveransene fra prosjektet skal brukes av oppdragsgiver som ledd i ønsket utvikling og endring i 11

12 basisorganisasjonen og/eller dens forhold til sin omverden. Det var ikke lagt opp til en slik prosjektorganisering for dette oppdraget. Arbeidet er utført av en person ved HiO, med en styringsgruppe fra HiOs ledelse som har fulgt prosjektet. Arbeidet har trukket ut i tid på grunn av at prosjektleder fra januar 2009 gikk over i halv stilling for Universitets- og høgskolerådet. Oppdragsgiver ønsker å kunne bruke resultatene av kartleggingsarbeidet som utgangspunkt for nødvendige diskusjoner om kvalitet i praksisdelen av studieprogrammene ved HiO. Det kan i sin tur lede til at det blir iverksatt utviklings- og endringsprosjekter og forskning relatert til problemstillinger kartleggingen avdekker. 1.2 Avgrensing av mandatet Prosjektleder fikk støtte fra styringsgruppen for at kartlegging av minoritetsstudenters erfaringer med praksisstudiene og hvordan flerkulturelle og internasjonale dimensjoner kommer til uttrykk i praksisstudiene, ikke skulle inngå i mandatet. Dette anser prosjektleder å være et prosjekt i seg selv, som både i metodikk og omfang vil kreve en annen tilnærming enn de øvrige punktene i mandatet. Prosjektleders forslag var at kunnskapsbehovet på dette punktet koples til INTERKULT-satsingen ved HiO. 1.3 Utvalget Styringsgruppen for prosjektet har avgjort at følgende 10 heltids bachelor (BA)-studier er inkludert i kartleggingsstudien: Sykepleierutdanning (avd SU), bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut- og radiografutdanning (avd HF), barnevernpedagog- og sosionomutdanning (avd SAM), allmennlærerog førskolelærerutdanning (avd LUI), og faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk (avd EST). Fellesnevnerne for disse 10 studiene er at de er rammeplanstyrte, 3-årige heltids bachelorstudier med ekstern veiledet praksis som obligatorisk del av studiet. Det finnes andre bachelorstudier ved HiO som også har ekstern praksis med og uten veiledning, men de er da enten ikke rammeplanstyrt eller de er deltidsstudier. Tabell 1 (under) gir en oversikt over de inkluderte studieprogrammene, grad av valgfrihet i opplegget per utdanning, og opptaks- og studentvolum studieåret

13 Tabell 1 Oversikt over inkluderte bachelorstudier og studentvolum studieåret involverte studier Utvalget: 10 heltids BAstudier om BA-studiet (studiepoeng=sp) studiets omfang (i sp) valgfrihet (omfang i sp) kunnskapsdept.=kd KD's aktivitetskrav ) HiO-tall høst-07 opptak 2) =registrerte 1.årsstud. høst-07 DBH-tall vår-08 Avd SU sykepleier Avd HF radiograf ergoterapeut fysioterapeut bioingeniør Avd SAM sosionom har ikke barnevern har ikke Avd LUI allmennlærer har ikke førskolelærer har ikke Avd EST faglærer FKH har ikke SUM BA-stud i utvalget våren ant. BA-stud HiO totalt våren ant. Studenter HiO totalt våren registrerte heltids BA-stud. vår-08 3) (3 årskull inne) 1) Aktivitetskrav angir "det antall 60-studiepoengsenheter som må avlegges det første studieåret" per utdanning. Stabilt over år. 2) opptakstallet per utdanning: Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. 3) volumet studenter som kan være ute i 1., 2. eller 3.års praksis i studieåret Ifølge NSDs database for statistikk for høgre utdanning (DBH) hadde de 10 aktuelle heltids grunnutdanningene våren 2008 til sammen 4312 registrerte studenter (1., 2. og 3.årsstudenter). Dette utgjør over 50% av alle HiOs bachelorstudenter på samme tidspunkt (8347), og drøyt 40% av HiOs totale studentmasse våren i tillegg kommer mange andre studieprogram ved HiO uten rammeplan som også har praksis som del av studieforløpet. Dette omfanget tilsier at praksis og kvalitet i praksisstudier er, og må være, et hovedanliggende for HiO. 13

14 1.4 Metodiske utfordringer og metodevalg De to kjernebegrepene i mandatet for dette kartleggingsoppdraget er praksis og kvalitet. Konteksten er HiO s ansvar for å kvalitetssikre og kvalitetsutvikle praksisdelen av studiene. Og man ønsker en samlet framstilling og analyse av ulike modeller for praksisstudier for å identifisere utfordringer for kvalitetssikring og -utvikling av praksis. Ingen av disse begrepene er entydige eller enkle å avgrense. Hva er praksis? Hva er en praksismodell? Går det an å skille ut praksisdelen av studiene på en måte som ikke tilslører den betydningen den planlagte sammenhengen mellom det som foregår når studentene er på skolen ( inne ) og det som skjer når de er i praksis ( ute ), har for utdanningens totale kvalitet? Hva menes med kvalitet? Hvordan forstås, måles og evalueres den? Alle disse spørsmålene meldte seg umiddelbart, og gjorde det klart at en løsning av oppdraget måtte bygge på et eksplorerende design: Eksplorerende design brukes som regel når problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller hvor man ikke kan stille opp klare hypoteser. Designet er spesielt anvendelig i situasjoner hvor man står overfor et fenomen man ønsker å vite mer om, og hvor man ikke har noen klare ideer om hvordan fenomenet eller problemet skal analyseres. (K. Sander, Kunnskapssenteret.com) En framgangsmåte i flere trinn ble valgt: 1) Først ble det gjort en analyse av sentrale styringsdokumenter for de aktuelle utdanningene, med vekt på å avklare begrepsbruk og styringsparametre relatert til praksis som del av de aktuelle bachelorstudiene, og til kvalitet i praksisstudiene. På dette grunnlaget ble referanserammen for oppdraget fastlagt, og en beslutning tatt om hvordan praksisbegrepet avgrenses og brukes i denne undersøkelsen. 2) Så ble de årlige rapportene til HiOs styre om utdanningskvalitet for perioden gjennomgått. For studieåret ble de aktuelle avdelingsrapportene gjennomgått, med særlig vekt på omtalen av kvalitetssikring av praksisstudiene. Avdelingsrapportene har mer informasjon per studieprogram enn den aggregerte rapporten for hele virksomheten som går til styret. 3) Med utgangspunkt i gjennomgangen av alle rammeplanene, ble det utviklet to modell-maler for registrering av ulike sider ved utdanningenes praksismodeller på en rimelig standardisert måte: Praksismodellen som gjennomføringsmodell, med utgangspunkt i rammeplanenes krav til innhold i og omfang av praksis. I samarbeid med det enkelte studieprogram, og sett i lys av gjeldende fagplan, ble modell-malen brukt til å få fram en beskrivelse av gjennomføringsmodellen per studieprogram for året på de premisser modellen satte opp. Gjennomføringsmodellene som presenteres, er godkjent av utdanningenes studieledere. Praksismodellen som utplasseringsmodell, en modell som bygger på den utfylte gjennomføringsmodellen. Hensikten er å få fram data som sier noe om hvor mange praksissteder hver utdanning benytter per praksisperiode og totalt gjennom et studieår for å gi studentene i alle årskull ekstern praksis av den type og det omfang som ramme- og fagplan forutsetter. Datatilfanget her er alle studieprogrammenes praksisutplasseringsoversikter for alle årskull studieåret Utfyllingen av utplasseringsmodellen per studieprogram skjedde i nært samarbeid med de administrativ ansvarlige for studieprogrammene. Både underveis i modellutviklingsarbeidet og ut fra de ferdige modellene, har det vært hyppig kontakt mellom prosjektleder og nøkkelpersoner i arbeidet med praksisstudiene ved utdanningene. Prosjektleder har fått tilbakemelding om at spørsmålsrundene har ført til nyttige diskusjoner internt ved flere utdanninger, og allerede på noen punkter påvirket tenkning og handling rundt 14

15 praksisstudiene. Del-resultater fra prosjektet er også presentert i noen interne sammenhenger, og innspill fra slike møter har vært nyttige for analysearbeidet. Begrepsavklaringer og kartlegginger tar altså utgangspunkt i rammeplaner, underliggende fagplaner, undervisningsplaner, praksisplaner og andre dokumenter som definerer og beskriver praksisstudienes hensikt, mål, organisering, gjennomføring og evaluering. I en utforskende tilnærming er disse styringsdokumentene data i seg selv. Systematiseringen av informasjonen fra dokumentene brukes som bakgrunnsmateriale for innhenting av annen informasjon fra utdanningene, og for samtaler med nøkkelpersonell involvert i planlegging, gjennomføring og evaluering av praksisdelen av studieløpene. Den eksplorative tilnærmingen som er benyttet, betyr at resultatene og analysene som presenteres i denne rapporten, må betraktes som en forundersøkelse. Den kan kaste lys over praksisstudier som et meget komplekst fenomen, og gi opphav til mer presise problemstillinger som nye undersøkelser kan ta utgangspunkt i. 1.5 Oppbygging av rapporten Kapittel 2, 3 og 4 omhandler og avklarer bruken av begrepene praksis, kvalitet i praksisstudiene og praksismodell. Bakgrunnsmaterialet her er primært lovverk, rammeplaner, fagplaner og andre styringsdokumenter som påvirker utdanningene, som begrepsbruk og føringer vedrørende kvalitet og praksisstudier hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUTs begrepsbruk og tilnærming følger av Norges forpliktelser i forhold til Bologna-prosessen og utviklingen innenfor høyere utdanning i EU, konkretisert i arbeidet med implementering av et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning innen Kapittel 5 oppsummerer resultatene av analysen av likheter og forskjeller mellom de 10 inkluderte bachelorstudiene (11 studieprogram), basert på to rammemodeller utviklet for formålet: En gjennomføringsmodell med fokus på organiseringen av praksisstudiene over studieforløpet på 3 år, og en utplasseringsmodell med fokus på hvor mange praksissteder som var involvert i utplasseringen av studenter per praksisperiode per utdanning, og hvordan studentene var fordelt på disse stedene. Grunnlagsmaterialet for kapittel 5 er samlet i vedlegg 2, som viser bruken av gjennomførings- og utplasseringsmodellen for hvert av de 11 studieprogrammene, med noen kommentarer. Kapittel 6 oppsummerer funn relatert til kvalitetsrapporteringen til HiOs styre i perioden (årlige rapporter om Utdanningskvalitet), og trekk ved avdelingers og utdanningers kvalitetsarbeid relatert til praksisstudiene. Kapittel 7: Hovedfunn i et komparativt perspektiv gjennomgås. Oppdragets vide tilnærming til hva som skulle undersøkes og kravet om komparativ analyse, la føringene for en eksplorerende tilnærming. Hensikten fra oppdragsgiver var å få et materiale som vil kunne gi HiO, avdelingene og utdanningene et bedre grunnlag for..å identifisere utfordringer for kvalitetssikring og -utvikling av praksis (fra mandatet). Drøftingen av hovedfunn i kartleggingsundersøkelsen på tvers av 10 bachelorstudier er presentert i form av problemstillinger som blir synlige, og spørsmål som kan stilles til de valg som er gjort eller ikke gjort på alle nivå i HiO relatert til praksis, praksismodeller og kvalitet i praksisstudiene. Kapittel 8 er en oppsummering av hovedfunn i kartleggingsundersøkelsen, med noen kommentarer. Kapittel 9 fremmer forslag om at HiO etterspør mer systematiserte data om noen praksisrelevante prosedyrer og prosjekter som kan bidra til å styrke kvalitetsrapporteringen ved HiO. 15

16 2 Hva er praksis? I kapittel 2 gjennomgås styringsdokumenter og andre føringer som kan bidra til en konkretisering av nøkkelbegrepet praksis til grunn for denne kartleggingen. Denne begrepsavklaringen er både en nødvendig del av løsningen på oppdraget, og et rammeverk for de beskrivelsene og den sammenlignende analysen som senere gjøres av studieprogrammene som er inkludert i undersøkelsen. 2.1 Rammeplaner og fagplaner Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler (2005) fastsetter Kunnskapsdepartementet nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger. Rammeplanen er forpliktende for institusjonene, de tilsatte, studentene og representanter for praksisopplæringen og skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. 1 Rammeplanene for de involverte studiene gir alle meget konkrete og til dels detaljerte føringer for definisjoner av hva praksis er, hvilket omfang den skal ha, hvilke arenaer som er aktuelle, samt føringer for institusjonenes arbeid med videre spesifisering av mål for og organisering av praksis. Rammeplanene om fagplaner 2 Fagplanen for det enkelte studium utarbeides av institusjonen og utdanningen selv. Den skal, ifølge rammeplanenes føringer, vise hvordan de organiserer og tilrettelegger studieprogrammer innenfor de grenser rammeplanen setter. For sosialfagutdanningene sies for eks følgende: Høgskolen skal i fagplanene beskrive og begrunne praksisperiodenes form, antall, lengde, målsetting, innhold og plassering i studieløpet. Utdanningsinstitusjonene pålegges også å utforme fagplanene på en slik måte at de oppfyller krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. Fagplanene skal godkjennes av institusjonens styrende organer. Styret selv eller det organ det har delegert slik myndighet til, skal godkjenne fagplanene, samt de regler og rutiner som skal gjelde for gjennomføring og vurdering av studentenes læring i praksis. Gitt at rammeplanene er tydelige på at alt skal framgå av fagplanene, er de fleste fagplanene overraskende vage mht å beskrive praksisdelen av studiene. Det kan synes som man dermed ønsker å beholde en frihetsgrad på utdanningsnivå mht organisering og gjennomføring av praksis. En slik tolking kan stemme godt overens med Stjernø-utvalgets påpekning av at tidligere undersøkelser har vist at det er høyst forskjellig hvordan ulike høgskoler følger opp de nasjonale rammeplanene i sine fagplaner (NoU 2008:3) Et annet poeng er at fagplanene ved alle utdanningene endres ofte. Fagplanendringer vil ofte også berøre praksisdelen av studiet, ettersom praksis gjennomgående skal være en integrert del av alle hovedtema i studiet. 2.2 Begrepsbruk knyttet til praksis Hvordan praksisbegrepet brukes i de inkluderte bachelorstudiene Begrepsbruken knyttet til praksis er noe forskjellig mellom lærerutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene: De tre lærerutdanningenes rammeplaner (RP) bruker ikke begrepet praksis, men man beskriver utførlig hensikt og mål med praksisopplæringen, som da skal skje som reell yrkestrening i samarbeidende skoler, barnehager og bedrifter. 1 fra Rammeplan for sykepleierutdanning, av Studieplaner tilsvarer fagplaner mht nivå og innhold, men styres ikke av nasjonale rammeplaner. 16

17 De tre rammeplanene for lærerutdanning omtaler praksisopplæringen som en del av selve presentasjonen av hva en lærerutdanning er: Praksisfeltet omtales da som én av tre læringsarenaer som til sammen skal gjøre lærerutdanningen til et pedagogisk verksted for utvikling mot det å bli lærer. Figur 1 Hovedelementer i konstruksjonen av lærerutdanningene For de syv helse- og sosialfaglige utdanningene brukes praksisbegrepet slik at det dekker to obligatoriske elementer: Ferdighetstrening og praksisstudier. Rammeplanene er tydelige på totalomfanget av de to praksistypene, det relative omfanget i studiepoeng tildelt hver av dem og i hvilken grad utdanningene gis slingringsmonn i den sammenheng Det er kun små nyanser i hvordan disse utdanningenes rammeplaner definerer ferdighetstrening. Kort sagt synes ferdighetstrening å omhandle utvikling av personlig kunnskap( ) gjennom utprøving og egen erfaring (fra RP for barnevernspedagogutdanning). De trener da eventuelt på hverandre eller de har laboratorieundervisning internt, og det hele skal fungere som en forberedelse til videre utvikling og læring i ekstern praksis. I ferdighetstreningen forholder studentene seg altså ikke til reelle yrkeskontekster, men opptrer i praksislike settinger internt i høgskolen som del av undervisningen. Figur 2 Hovedelementene i konstruksjonen av helse- og sosialfagutdanningene 17

18 Ut fra rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene er begrepet praksisstudier meget klart forbeholdt læringssituasjoner der studentene skal ut i yrkesfeltet og delta i reelle totalsituasjoner i flerfaglige og tverrfaglige settinger med pasienter/klienter/brukere, og der de skal motta veiledning fra kompetente yrkesutøvere på det aktuelle praksisstedet. For mange av utdanningene stilles det som krav at veiledningen i ekstern praksis utføres av yrkesutøvere fra den profesjonen studiet utdanner til. I tillegg finnes noen spesialvarianter av intern praksis ved HiO som må beskrives og plasseres i forhold til det overordnete praksisbegrepet: Bioingeniørutdanningen kaller studentenes praktiske læring på høgskolens egne laboratorier for interne praksisstudier. Men det er ikke slik at studentene da forholder seg til og løser reelle laboratorieoppdrag fra eksterne kunder, slik driften av et HiO-eksternt laboratorium er basert på. Det som foregår i bioingeniørutdanningens interne praksisstudier er derfor, i både hensikt og innhold, å regne som ferdighetstrening, slik det er definert over. De to fysioterapeututdanningene ved HiO har lange tradisjoner for å motta pasienter til behandling i egnete lokaler ved utdanningen. Fysioterapeututdanningen kaller dette behandlingsarealet for sin praksisavdeling, mens mensendieckutdanningen kaller det sin poliklinikk. Studentene er da reelle behandlere, tett fulgt opp av veiledere. Disse er i hovedsak ansatt som lærere og veiledere ved utdanningene. Her mottar man reelle pasienter og har derfor, i hvert fall delvis, en reell praksissituasjon internt i HiOs lokaliteter. Men konteksten for læringen er fortsatt skolen, veilederne inngår i lærerstaben, og få av dem arbeider selv i praksisfeltet. Det kan derfor stilles spørsmålstegn ved i hvilken grad studentene her opplever reelle yrkessituasjoner og reelle utfordringer med det å være fysioterapeut ute i verden, noe som synes å være en hovedbegrunnelse i rammeplanene for bruken av obligatorisk, ekstern praksis. Fysioterapeututdanningen selv er klar på at det å hente pasienter inn til en skolebasert behandlingskontekst, gir utdanningen mulighet for god sikring av kvaliteten i læringen for studentene: - Utdanningen sørger for at de får erfaring med å møte de riktige målgruppene på riktig tidspunkt i studiet, ut fra progresjonen i studiet. Studentene får da anledning til å behandle eller trene pasienter og folk som fysioterapeuter vil ha mye med å gjøre i privat sektor (institutter og bedriftshelsetjeneste) og i kommunehelsetjenesten. - Veilederne (HiOs egne) har avsatt tid i stilling til å veilede, og til å være tilgjengelige for studentene Utdanningen har dermed selv kontroll med viktige forutsetninger for at lærings- og kompetansemålene for praksisstudiene kan nås for den enkelte student Medisinerutdanningenes bruk av praksisbegrepet De fire medisinske fakultetenes bruk av praksisbegrepet kan fungere som en interessant sammenligning: Praksisbegrepet ved alle 4 studieprogrammene for profesjonsstudiet i medisin koples til begrepet utplassering, som handler om utplassering av studenter til legekontorer og allmennlegetjeneste i primærhelsetjenesten, og til andre sykehus enn det /de universitetssykehusene hvert studieprogram har som sin hjemmearena. All pasientkontakt og klinisk læring ved eget universitetssykehus er klinisk undervisning som ikke omtales eller regnes som praksis. Utplasseringen til praksis utenfor egen hjemmearena er også i hovedsak plassert sent i studieprogrammene (5. og 6. studieår), og det forventes at studentene da kan arbeide rimelig 18

19 selvstendig under veiledning av ansvarlig lege. Unntaket er Universitetet i Tromsø, som også har lang tradisjon for å sende 1.årsstudentene ut i en kort observasjonspraksis ved sykehjem og hjembasert omsorg og 1 uke i allmennpraksis, med vekt på å møte og lytte til pasienter Yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EU (2005/36/EU) 3 og andre internasjonale føringer. Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2005/36 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner, spesifiserer kravene til innhold i visse profesjonsutdanninger, herunder medisinsk grunnutdanning og sykepleierutdanning. Mens direktivet nøyer seg med å forvente tilstrekkelig klinisk erfaring på sykehus under nødvendig tilsyn (Artikkel 25, pkt 3d) for medisinerutdanningen, er kravene til grunnutdanning i sykepleie langt mer spesifikke: Minst tre års studium eller 4600 timer med teoretisk og klinisk opplæring, der varigheten av den teoretiske utdanningen utgjør minst en tredjedel og varigheten av den kliniske utdanningen minst halvparten av den samlede utdanningens minimumsvarighet. Det som er særlig interessant i vår sammenheng, er den definisjonsmessige avgrensingen mellom teoretisk utdanning og klinisk utdanning (artikkel 31, pkt 3-5): - Teoretisk utdanning defineres som den del av sykepleierutdanningen der sykepleiere får de yrkeskunnskaper, den innsikt og de ferdigheter som er nødvendig for å organisere, gi og evaluere generelle helsetjenester. (..) - Klinisk utdanning defineres som Den delen der sykepleierelever, som en del av et lag og i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og/eller grupper, lærer å organisere, gi og evaluere den nødvendige samlede sykepleie, på grunnlag av den kunnskap og de ferdigheter de har tilegnet seg. (osv) Av disse definisjonene kan man avlede at tid avsatt til ferdighetstrening ved utdanningen, ikke inngår i det som omtales som klinisk utdanning under dette EU-direktivet. 2.3 Framstillingen av praksis som en integrert del av studieopplegget Alle rammeplanene som her undersøkes, har en skjematisk og detaljert framstilling av studiepoengfordelingen mellom innholdselementene det stilles krav om for fullføring av enten en 3- årig bachelorgrad) eller en 4-årig yrkesutdanning for allmennlærere. Men praksisdelen av utdanningene settes ikke opp som eget innholdstema i noen av disse framstillingene. Gjennomgående blir det i stedet presisert at obligatorisk praksis skal inngå som en integrert del av alle, eller av nærmere angitte, hovedemner i studiet eller som det sies for lærerutdanningene: praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene. Praksiselementet i helsefagutdanningene blir gjennomgående beskrevet under kapittelet Organisering i rammeplanene, der det skilles mellom Studieorganisering og Praksisorganisering. For sosialfagutdanningene beskrives praksis under kapittelet Læringsmiljø og arbeidsformer. For lærerutdanningene stiller rammeplanene krav om at institusjonen lager en plan for praksisopplæringen som skal bygge på målene for de enkelte fagstudiene og for utdanningen som helhet. Planen skal beskrive hvordan praksisopplæringen er organisert og hvordan progresjonen er sikret gjennom studieforløpet. Det kan altså se ut til at praksis (ferdighetstrening og praksisstudier for helse- og sosialfagutdanningene, praksisopplæring for lærerutdanningene) primært forstås som viktige pedagogiske arbeidsformer som må organiseres spesielt fordi de anvendes på egne læringsarenaer. 3 Direktiv 2005/36: 19

20 Men flere av ramme- og fagplanene legger vekt på at praksis også er innhold, selv om det altså er innhold ut fra å være integrert i opplegget for større moduler eller enheter i studiet. Tre eksempler: Rammeplanene for sosialfagutdanningene sier det slik: Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogiske begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold Fagplanen for fysioterapeututdanningen sier det slik (s.18): Fagplanens grunnleggende premiss er at praksis er læringsarena, arbeidsmåte og studieinnhold. Praksisstudier anvendes således både for oppdagelse og begrunnelse av fysioterapifaglige problemstillinger Rammeplanene for de tre lærerutdanningen har felles formuleringer om praksisopplæringens innretting og plass i studiene: Den praktiske opplæringen i barnehage, skole og bedrift skal være styrende for en yrkesrettet lærerutdanning. Og: praksisfeltet må også brukes i fagstudiet, ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Rammeplanenes struktur og formuleringer og fagplanenes operasjonalisering av de føringer som er gitt, kan altså tyde på at det råder en viss uklarhet omkring praksisstudienes/praksisopplæringens plass og rolle i selve studieopplegget for disse utdanningene. 2.4 Likheter og forskjeller ut fra styringsparametre fra Kunnskapsdepartementet Ser man etter likheter og forskjeller mellom de 10 inkluderte profesjonsutdanningene på dette styringsnivået, er det noen interessante dimensjoner som trer fram (se tabell 2, under): Departemental styring med studentvolum/-opptak Helsefagutdanningene (5), sosialfagutdanningene (2) og lærerutdanningene (3) har ulik grad av styring fra departementalt hold med hensyn til dimensjonering av den enkelte utdanning: For de 5 helsefagutdanningene fastsetter departementet hvert år hvor mange studenter per utdanning som forventes å fullføre 1. studieår med 60 studiepoeng (sp). Dette kalles aktivitetstall. HiO legger da opp til et høyere opptakstall til førsteåret for disse utdanningene, for å ta høyde for et visst erfaringsmessig frafall første studieår. Et eksempel: For studieåret var DBHs aktivitetstall for sykepleierutdanningen ved HiO 368 studenter, mens opptaket per oktober 2007 var på 460 studenter. Opptakstall og aktivitetstall er altså to forskjellige størrelser. I den grad helsefagutdanningene legger opp til ekstern veiledet praksis i første studieår, kan det føre til problemer i dialogen med sykehusene, som viser til departementets aktivitetstall som det tallet de er forpliktet i forhold til, ut fra det årlige oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). En annen utfordring her er departementets mulighet til direkte detaljstyring av volum per høgskole ved å endre aktivitetstallet ned eller opp: Går aktivitetstallet vesentlig ned for et studieprogram blir det nok lettere å skaffe nok plasser i praksisfeltet, men fag- og studiemiljøet svekkes og blir sårbart både mht antall personer og kompetanse, og samspillet med praksisfeltet om kvalitet i studiene blir vanskeligere når miljøene og kullene blir små. Går aktivitetstallet opp (nye studieplasser tildelt) utfordres samspillet mellom utdanning og praksisfelt både på volum og kvalitet. Sosialfagutdanningene og lærerutdanningene er ikke regulert på samme måten med hensyn til opptak. Her er det måltall som gjelder, og disse fastsettes av høgskolen selv. 20

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger Universitetslektor Åse Bårdsen og Hege Solgård, Fysioterapeututdanningen, UiT Norges Arktiske universitet Mål - kombinerte

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet. Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Status

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER Bachelor i sykepleie Skoleåret 2016-2017 NTNU i Gjøvik Avdeling helse, omsorg og sykepleie Seksjon for sykepleie NTNU i Gjøvik, HOS, Seksjon for sykepleie. Juni 2016. Rett til

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER Kort om interesseorganisasjonen Universitets-

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo / i~ Aker universitetssykehus HF høgskolen i oslo Samarbeidsavtale - nivå i om Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo og Aker universitetssykehus

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER

HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER Bachelor i sykepleie Skoleåret 2015-2016 Høgskolen i Gjøvik, Avdeling helse, omsorg og sykepleie Seksjon for sykepleie Høgskolen i Gjøvik, HOS, Seksjon for sykepleie. Juni 2015.

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011. Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger

SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011. Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger SPS ARBEIDSNOTAT 1/2011 Praksis og teori En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger Ida K. R. Hatlevik, Joakim Caspersen, Kjersti Nesje og Jorunn Vindegg April 2011 Forord

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Vi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning.

Vi takker for mottatt samarbeidsavtale i forbindelse med samarbeid om utdanning, fagutvikling og forskning. mottp..11 TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen 14MiNå V 13 Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Eva Rinnan 11 /7645//A50/&01/ 16.05.2013 oppgis ved alle henv. Signert

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Konklusjoner og anbefalinger http:///documents/praksisprosjektet_sluttrapport_ver2.pdf Grete Ottersen Samstad,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status mars 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIENE I HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE

FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIENE I HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE FOKUS PÅ PRAKSISSTUDIENE I HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE *** Rapport fra UHRs kartleggingsundersøkelse av ekstern, veiledet praksis som del av studieforløpet for 115 helseog sosialfagutdanninger. UHR-rapport,

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie

Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgave i sykepleie Emnekode: BSYBAC_3, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før våren 2009. Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Særavtale praksisstudier

Særavtale praksisstudier Jfl/./ " æ','....z / v. I HØGSKOLEN IAL suuo HELSEMØREoc RoMsDAL Morwm *~*-**~**v "d~"= 9" INTERNT 13APR.2015 Moldeunivershycoflege A HfDGSKULENI VOLDA Særavtale praksisstudier om Tiileggsavtale mellom

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. NO EN KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp. I dette emnet lærer studenten om barn og unge med spesielle behov (spesialpedagogiske prinsipp, opplæringsloven, lov om barnehager og rammeplan

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Arbeidsplan for 2008 2009 I henhold til reglementet for de nasjonale rådene som ble vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober 2005 (sist justert i styremøte 05.04.06) skal de nasjonale

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer