Økonomiske. aspekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske. aspekter"

Transkript

1 Utvikling av indikatorer for økoeffektivitet i norsk dagligvarebransje Økonomiske aspekter iljø- eller økologiske aspekter Indikatorer for miljøbevissthet og -forståelse Sosiale aspekter B æ r e k r a f t i g u t v i k l i n g NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse nnik agerholm Fet Jørund Buen Lars Brede Johansen og rne Eik IØT rapport 05/01

2 NTNU Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Tittel: Utvikling av indikatorer for økoeffektivitet i norsk dagligvarebransje Prosjekt: Utvikling av bærekraftsindikatorer i norsk dagligvarebransje Oppdragsgiver: Dagligvarebransjens iljø- og emballasjeforum (DF) ved Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Boks 2900 Solli, N-0230 Oslo, Norway Forfattere: nnik agerholm Fet, Jørund Buen, Lars Brede Johansen, rne Eik nsvarlig: Norwegian University of Science and Technology, Helge Gravås Postadresse: 7491 Trondheim Besøksadresse:. Getz vei 1 Telefon: Telefaks: Org.nr Report no.: IØT 05/01 (Working paper) Project no.: Dato: 30/11/01 ntall sider: 42 ntall vedlegg: 8 Oppdragsgivers ref. : Kate Lindgjerdet Signatur: Signatur: Oppsummering: Denne rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet "Utvikling av bærekraftsindikatorer i norsk dagligvarebransje". Prosjektansvarlige er Dagligvarebransjens iljø og emballasjeforum (DF) i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) ved Kate Lindgjerdet. Prosjektleder er professor nnik agerholm Fet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Prosjektmedarbeidere har vært stipendiat Jørund Buen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, stipendiat Lars Brede Johansen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og stipendiat rne Eik, Program for industriell økologi, alle NTNU. Prosjektarbeidet er gjennomført med innspill fra aktører i Coop Norge, Hakon Gruppen S, NorgesGruppen og Reitan Narvesen S. Rapporten omfatter beskrivelse av bransjen, teoretisk begrunnelse for hvilke dimensjoner innen bærekraftig utvikling som er vektlagt, en beskrivelse av ulike typer indikatorer. Resultatet er et sett indikatorer for økoeffektivitet i norsk dagligvarebransje. De valgte indikatorene er gruppert i fire hovedgrupper; innkjøp, transport, energi og avfall. Disse er testet ut hos et utvalg av aktører i dagligvarebransjen, både på butikknivå (delt i tre segmenter), distribusjonssenter, kjede- og konsernledelse. Rapporten inneholder også en skisse til anbefalte videreføringstiltak. Nøkkelord: økoeffektivitet, indikatorer, dagligvarebransjen, Dagligvarebransjens miljø- og emballasjeforum Distribusjon/Tilgang: Åpen ii

3 FORORD Denne rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet "Utvikling av bærekraftsindikatorer i norsk dagligvarebransje". Prosjektansvarlige er Dagligvarebransjens iljø og emballasjeforum (DF) ved Kate Lindgjerdet. Prosjektleder er professor nnik agerholm Fet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Prosjektmedarbeidere har vært stipendiat Jørund Buen, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, stipendiat Lars Brede Johansen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og stipendiat rne Eik, Program for industriell økologi, alle NTNU. Prosjektarbeidet er gjennomført med innspill fra aktører i Coop Norge, Hakon Gruppen S, NorgesGruppen og Reitan Narvesen S både på konsernnivå, distribusjonssentre og butikknivå. Prosjektets budsjettramme er kr , og er finansiert med støtte fra Norges Forskningstråd og dagligvarebransjen. Prosjektet er gjennomført i perioden januar oktober Vi takker arianne Jahre, BI, for verdifulle innspill til litteratur, og for å ha sendt oss annet relevant materiale. Vi vil også takke Dimitri Oetiker, Stabburet, for nyttige innspill underveis, og ikke minst for at vi har fått bruke hans hovedoppgave (se referanseliste) i vårt arbeid. nders Haugen, HSH, ga viktig bistand i oppstartsfasen av prosjektet. Han takkes sammen med Torgeir Dingsøyr, mund Tveit, argit Hermundsgård, Kjetil Røine og Emil Røyrvik, alle fra NTNU og SINTEF, som også deltok i denne perioden. Trondheim november 2001 nnik agerholm Fet - prosjektleder - iii

4 FORKORTELSER SKO Butikk I Butikk II Butikk III CO 2 Coop Norge CSR DF DS EN ES FN GRI GRIP HSH IKT IØT KFK Kj Ko PI NO X NTNU OECD PRICT SO X UNCED UNEP WBCSD WCSD Regionale engrosenheter under den sentrale enheten Joh-System S som i sin tur arbeider opp mot NorgesGruppen Butikk i lavprissegmentet Supermarked Stort supermarked Karbondioksid Tidligere Norges Kooperative Landsforening (NKL) Corporate Social Responsibility (bedrifters samfunnsansvar) Dagligvarebransjens miljø- og emballasjeforum Distribusjonssenter European rticle Numbering Eco-anagement and udit Scheme (EU) Forente Nasjoner (eng.: UN) Global Reporting Initiative Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk (opprinnelig GRønt rbeidsliv I Praksis) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Klorofluorkarboner Kjedeledelse Konsernledelse iljøprestasjonsindikator Nitrøse gasser Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Organisation for Economic Co-operation and Development Price/sales catalogue message Svoveloksider United Nations Conference on Environment and Development United Nations Environment Program World Business Council for Sustainable Development World Commission for Sustainable Development iv

5 INNHOLDSLISTE FORORD iii FORKORTELSER iv INNHOLDSLISTE 1 1. INNLEDNING Bakgrunn Prosjektets målsetting Prosjektorganisering og gjennomføring etodologiske aspekter 6 2. DGLIGVREBRNSJEN Struktur vgrensninger Bransjemessige forhold Interessenter og aktører iljøaspekter O INDIKTORER FOR ØKOEFFEKTIVITET Bærekraftig utvikling og økoeffektivitet Bærekraftig utvikling Samfunnsansvar Corporate Social Responsibility (CSR) iljøprestasjonsindikatorer Indikatorer for økoeffektivitet Bruken av indikatorene Innledning - krav til nyttige indikatorer for økoeffektivitet Intern forbedring Rapportering Benchmarking INDIKTORER FOR ØKOEFFEKTIVITET - FORSLG ED BEGRUNNELSE Innledning Innkjøpsindikatorer Transportindikatorer Indikatorer for energibruk vfallsindikatorer Oppsummering av indikatorer Bruk av indikatorer Eksempler på bruk av indikatorene Butikk Distribusjonssenter 30 1

6 5.1.3 Konsern Eksempler på god praksis Benchmarking DISKUSJON OG NBEFLINGER Foreslåtte indikatorer for økoeffektivitet nbefalt videreføring IKT-verktøy som støtter bruk av indikatorer for økoeffektivitet med sikte på kontinuerlige forbedringer Videreføringsprosjekt Øko-effektive verdikjeder 36 REFERNSER 37 Nyttige nettsider og referanser til litteratur 38 Vedlegg 1: dresseliste over informantene i prosjektet Vedlegg 2: Seminarprogram Vedlegg 3: Intervjuguide Vedlegg 4: iljøfyrtårn, bransjekrav dagligvare Vedlegg 5: iljøfyrtårn, bransjekrav kjøpesenter Vedlegg 6: Indikatorer Vedlegg 7: Eksempler på god praksis Vedlegg 8: ulig IKT-arkitektur Tabeller Tabell 2.1. Struktur i dagligvarebransjen med eksempler på kjeder som konsernet ønsker å profilere. 9 Tabell 4.1. Oversikt over indikatorer for økoeffektivitet samt måle- og aggregeringsnivå for kategorien innkjøp 20 Tabell 4.2. Oversikt over indikatorer for økoeffektivitet samt måle- og aggregeringsnivå for kategorien transport 21 Tabell 4.3. Oversikt over indikatorer for økoeffektivitet samt måle- og aggregeringsnivå for kategorien energibruk 23 Tabell 4.4. Oversikt over indikatorer for økoeffektivitet samt måle- og aggregeringsnivå for kategorien avfall 25 Tabell 4.5. Rapportering for dagligvarebransjen (Samlet oversikt) 28 Tabell 5.1. Kilde: Utfylt skjema fra Varehussjef Jonny Sand, Coop OBS City Syd. 29 Tabell 5.2. Kilde: Utfylt skjema fra Sikkerhets- og vedlikeholdssjef Inge-Peter yrmoen, Rema 1000 Region Øst. 30 Tabell 5.3. Kilde: Utfylt skjema fra iljøkoordinator Knut Lutnæs, Coop Norge. 31 Tabell 0.1. Rapportering for butikker (Butikk I-III) 49 Tabell 0.2. Rapportering for distribusjonssenter (DS) 50 Tabell 0.3. Rapportering for kjedeledelsen (Kj) 51 Tabell 0.4. Rapportering for konsernledelsen (Ko) 52 Ligninger Ligning 3.1. Økoeffektivitet knyttet til produktverdi 13 Ligning 3.2. Økoeffektivitet knyttet til serviceverdi 13 2

7 SENDRG Dagligvarebransjen står overfor en stor utfordring: å oversette målsetningen om bærekraftig utvikling til konkret handling i organisasjonene. Et viktig grep i dette arbeidet er å utvikle økoeffektivitetsindikatorer som er dekkende for bransjens aktiviteter. Dagligvarebransjens miljø- og emballasjeforum (DF) er den norske dagligvarebransjens eget organ for miljøsaker. DF fattet våren 2000 et bindende styrevedtak om å arbeide for etableringen av felles miljøprestasjonsindikatorer. Utgangspunktet for prosjektet var spørsmålet om hvordan dagligvarebransjen kan styrke sitt arbeid i forhold til bærekraftig utvikling gjennom systematisk bruk av indikatorer for bærekraftig utvikling. ålsettingen for prosjektet er å utarbeide et sett indikatorer for måling av økoeffektivitet i dagligvarebransjen. Prosjektets delmål er å skissere et indikatorsystem for måling av dagligvarebransjens prestasjoner i forhold til målsetningen om bærekraftig utvikling. Det andre delmålet var å skissere plan for videreføring av prosjektet i form av en kartlegging av forutsetninger for IKTstøtte til bærekraftsprestasjonsindikatorer problemstillinger for doktorgradsarbeider innen området. Prosjektet er definert som et forprosjekt for videre forskningsaktiviteter rundt temaet som er diskutert i rapporten. Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Dagligvarebransjens miljø- og emballasjeforum (DF) og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Rapporten foreslår på bakgrunn av det gjennomførte arbeidet et indikatorsystem som omfatter detaljister, distribusjonssentre (inklusive transportører), kjedeledelse og konsernledelse som helhet. Dagligvarebransjen fokuserer på økonomisk lønnsomhet. Dette blir gjenspeilet i prosjektet ved fokus på indikatorer for økoeffektivitet. I tillegg er det til en viss grad innarbeidet noen få indikatorer som er rettet mot etiske produkter. For indikatorsystemet som er valgt er det lagt vekt på at indikatorene er representative, er lette å tolke for brukerne, de viser utvikling over tid, de gir muligheter for sammenligninger, og at de har en grense- eller referanseverdi som den kan sammenlignes mot. De skal benyttes i rapportering og for benchmarking. Indikatorene som fremkommet dekker områden innkjøp, energi, transport og avfall, og rapporten inneholder en rekke forslag til slike økoeffektivitetsindikatorer. Disse er testet ut for et utvalgte aktører for bransjen. Basert på resultatene fra uttesting gis det anbefalinger om hvilke indikatorer som egner seg. Rapporten oppsummerer resultatene i prosjektet i siste kapittel og gir anbefalinger for videreføring av forskningsprosjekt i form av utvikling av økoeffekitivitetesindikatorer for verdikjeder. Rapportens vedlegg inneholder oversikt over iljøfyrtårns bransjekrav for dagligvarebransjen, utdypende tabeller med indikatorer og en rekke eksempler på god praksis i tillegg til en skisse for mulig datasystem for intern rapportering av indikatorer. 3

8 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Dagligvarebransjen står overfor en stor utfordring: å oversette målsetningen om bærekraftig utvikling til konkret handling i organisasjonene. Et viktig grep i dette arbeidet er å utvikle økoeffektivitetsindikatorer som er dekkende for bransjens aktiviteter. Dagligvarebransjens miljø- og emballasjeforum (DF) er den norske dagligvarebransjens eget organ for miljøsaker. DF fattet våren 2000 et bindende styrevedtak om å arbeide for etableringen av felles miljøprestasjonsindikatorer. iljøprestasjonsindikatorer benyttes blant annet til å formidle informasjon om en virksomhets prestasjon på miljøområdet. Organisasjoner som United Nations Environment Program (UNEP), World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) har sterk innflytelse på krav til miljørapportering, og det er utarbeidet retningslinjer for ordinær miljørapportering samt rapportering av økoeffektivitet og bærekraftighet. ens miljørapportering handler om å gi informasjon om en bedrifts miljøaspekter, skal rapportering av økoeffektivitet gi informasjon om både miljø- og økonomiske aspekter. Rapportering av bærekraftighet skal i tillegg til informasjon om miljø og økonomi dekke, sosiale aspekter. Økoeffektivitet er et av de sentrale punktene i filosofien til WBCSD. I deres arbeid inngår følgelig både utvikling av indikatorer for økoeffektivitet, og en systematisk metode for å måle og rapportere økoeffektivitet. Gode målinger vil kunne hjelpe bedriftsledere i beslutningsprosesser, og til å sette klare måltall for forbedringer. Dette prosjektet er igangsatt for å bidra til utviklingen av miljøprestasjonsindikatorer, indikatorer for økoeffektivitet og bærekraftighet for dagligvarebransjen. 1.2 Prosjektets målsetting Utgangspunktet for prosjektet var spørsmålet om hvordan dagligvarebransjen kan styrke sitt arbeid i forhold til bærekraftig utvikling gjennom systematisk bruk av indikatorer for bærekraftig utvikling. ålet med prosjektet var opprinnelig å utarbeide et sett indikatorer for måling av bærekraftsprestasjoner i dagligvarebransjen. I det innledende arbeidet i prosjektet ble det imidlertid fra aktører i bransjen gitt tilbakemeldinger om at det er viktig å koble økonomisk og miljømessig informasjon sammen. Hovedproblemstillingen for prosjektet er derfor revidert til hvordan dagligvarebransjen kan styrke sitt arbeid i forhold til bærekraftig utvikling gjennom systematisk bruk av indikatorer for økoeffektivitet. ålsettingen for prosjektet er derfor å utarbeide et sett indikatorer for måling av økoeffektivitet i dagligvarebransjen. 4

9 Prosjektets delmål: 1. Skissere et indikatorsystem for måling av dagligvarebransjens prestasjoner i forhold til målsetningen om bærekraftig utvikling. 2. Skissere plan for videreføring av prosjektet i form av en kartlegging av forutsetninger for IKT-støtte til bærekraftsprestasjonsindikatorer problemstillinger for doktorgradsarbeider innen området. Prosjektet er definert som et forprosjekt for videre forskningsaktiviteter rundt temaet som er diskutert i rapporten. 1.3 Prosjektorganisering og gjennomføring Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Dagligvarebransjens miljø- og emballasjeforum (DF) og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Bransjens eget bidrag underveis i prosjektet har bortsett fra svært verdifulle intervjuer og diskusjoner med folk i bransjen i stor grad vært kanalisert gjennom DF. DF har koordinert utvelging av relevante butikker og forberedt disse på prosjektet, gitt informasjon om miljøinitiativer i bransjen, og til slutt gitt innspill gjennom intervjuer og prosjektmøter. Prosjektarbeidet er gjennomført med innspill fra miljøkoordinatorene til de fire konsernene Hakon Gruppen S, Reitan Narvesen S, NorgesGruppen og Coop Norge; enkeltbutikkene Rimi Buran, Coop Obs City Syd, atvarehuset Ultra (Nedre Elvehavn) og Rema 1000 Torvet, alle i Trondheimsområdet; samt distribusjonssentrene Coop Norge avd. idt-norge og SKO Kjeldsberg avd. idt-norge, se vedlegg 1 med adresseliste over informantene i prosjektet. Prosjektperioden har vært til Hovedaktivitetene i prosjektet har vært: 1. Kartlegging av bransjens struktur og gjeldende krav og systemer for rapportering. 2. Utarbeiding av oversikt over state of the art for forskning på og utvikling av miljøprestasjonsindikatorer, indikatorer for økoeffektivitet og bærekraft. 3. Kartlegging av hvilke interne interessenter som trenger tilpasset miljøinformasjon, og hvilken informasjon de trenger. 4. Intervju og innsamling av data. 5. Utarbeiding av forslag til indikatorer for økoeffektivitet og høringsuttalelse. 6. Testing av indikatorene og justering av forslag. 7. Seminar og utarbeidelse av plan for videreføring. Prosjektresultatene ble formidlet på et avslutningsseminar der invitasjon ble sendt til nøkkelrepresentanter for dagligvarebransjen, DF, Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk (GRIP) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), se vedlegg 2. Hensikten med seminaret var å sikre tilslutning til arbeidet med økoeffektivitetsindikatorer fra konsernledelse via kjedeledelse, regionavdelinger og distribusjonssentre til butikkene. 5

10 I planen for videreføring av prosjektet skal det blant annet ligge en plan for videreutvikling av indikatorer for økoeffektivitet egnet for dagligvarebransjens interne og eksterne interessenter, og problemstillinger for doktorgradsarbeider innen bærekraftig utvikling i dagligvarebransjen. 1.4 etodologiske aspekter Det er ulike tilnærmingsmåter ved valg av indikatorer. Den internasjonale metoden som fremmes blant annet av FNs miljøprogram (UNEP) gjennom initiativet the Global Reporting Initiative (GRI) 4 består av de fem punktene: 1. Felles definisjoner og terminologi for miljø og verdirelaterte indikatorer 2. Et anbefalt sett av kjerneindikatorer som følger en anerkjent målemetode og som er relevante for alle virksomheter 3. En prosess for å utvikle bransjevise tilleggsindikatorer 4. En måte å kvantifisere sammenhengen mellom økonomi/verdiprestasjon og miljøprestasjon ved å bruke indikatorer for økoeffektivitet 5. nbefalte fremgangsmåter for å kommunisere indikatorer for økoeffektivitet klart og transparent til ledelsen og eksterne interessenter. I prosjektet er i hovedsak punktene 1, 2 og 4 ovenfor gjennomgått. rbeidsmetoden som i hovedsak er fulgt i prosjektet er illustrert ved Figur Litteraturstudie og diskusjoner for å etablere en grunnleggende forståelse av miljøprestasjonsindikatorer og økoeffektivitet blant de nærmeste samarbeidsaktørene i prosjektet. 2. Kartlegge strukturer og rapporteringssystemer i dagligvarebransjen. 3. Kartlegging av behov for informasjon i ulike ledd i dagligvarebransjen ved hjelp av intervjuer og innsamling av data. 4. Gjennomføre interessentanalyser og undersøke hva som er den mest relevante informasjonen for økoeffektivtet. 5. Foreslå egnede økoeffektivitetsindikatorer og teste disse ut, samt gi anbefalinger om anvendelsen av disse. Figur 1-1. rbeidsmetode fram mot forslag til indikatorer for økoeffektivitet. Utvelgelsen av indikatorer er basert på - Kvalitative, åpne intervjuer og annen kommunikasjon med de valget aktørene (Intervjuguiden er gjengitt i vedlegg 3, og oversikt over dem som er intervjuet i vedlegg 1). 4 Se side 25, for et generelt rammeverk som er publisert av GRI (www.globalreporting.org). 6

11 - Gjennomgang av erfaringer gjort på feltet tidligere, inkludert nasjonale og internasjonale standarder og retningslinjer inkludert bransjekravene for iljøfyrtårn, se vedlegg 4 og 5, for dagligvarebransjen i Norge. Intervjuene er tillagt mest vekt i utformingen av indikatorer. Dette for å sikre at indikatorene er mulige å måle i praksis, og har mest mulig praktisk nytteverdi både for enkeltbutikker og resten av organisasjonen på miljøområdet i dagligvarekonsernene. Prosjektet har valgt ut butikker som er forskjellige i forhold til størrelse 5, konsept, vareutvalg og konsern. Det vil si at butikker i alle de fire store dagligvarekonsernene i Norge er inkludert i undersøkelsen. En variabel det har blitt tatt begrenset hensyn til i prosjektet, er lokalisering. Selv om de nasjonale forskjellene til en viss grad har blitt klargjort gjennom intervjuer med miljøkoordinatorer på konsernnivå og folk på distribusjonssentre, er butikkene lokalisert i Trondheim. Dette kan ha konsekvenser for vurderinger gjort både på avfallssiden (fordi det kan være ulike avfallsordninger i kommunene), transport (butikkenes avstand til distribusjonssentrene), energibruk (for eksempel muligheter for fjernvarme ) og innkjøp (infrastrukturen for innkjøp av økologisk mat i Trondheim er kanskje bedre enn i Finnmark, men kanskje dårligere enn i Vestfold). Rapporten foreslår på bakgrunn av det gjennomførte arbeidet et indikatorsystem som omfatter detaljister, distribusjonssentre (inklusive transportører), kjedeledelse og konsernledelse som helhet. 5 Størrelsen på butikkene kan slå begge veier mhp. økoeffektivitet. På den ene siden krever alle butikker en infrastruktur, for eksempel ventilasjon, kjølemaskin, og distribusjon, uavhengig av størrelse. Større butikker kan gi mer omsetning for denne infrastrukturen enn mindre butikker, og har større muligheter til å ta sjeldne, men omfattende transporter. Dessuten vil mulighetene for utnyttelse av varmegjenvinning være større jo større butikken er. På den annen side vil supermarkeder ha mere ferskvarer i kjøledisker slik at energiforbruket kan trekkes relativt mer opp enn omsetningen. 7

12 2. DGLIGVREBRNSJEN 2.1 Struktur De fire aktørene Reitan Narvesen S, Hakon Gruppen S, Coop Norge og NorgesGruppen deler nesten hele det norske dagligvaremarkedet mellom seg med en markedsandel på over 99%. Den totale omsetning for dagligvarebransjen i Norge var i 1999 på ca. 103 milliarder kroner (SSB 1999). Graden av vertikal koordinasjon, dvs. eierskap eller langsiktige avtaler med grossister og detaljister, i disse fire konsernene varierer noe, men tendensen er klart økende, og mer bevisst strategisk lederskap sentralt er en konsekvens. Konsernene forstås derfor mest som nettverksorganisasjoner med viktige fellesfunksjoner snarere enn bestående av "uavhengige" detaljister. Denne typen organisasjoner gir store muligheter for samordnede miljøtiltak. Imidlertid kan denne strukturen også bli en sovepute i forhold til nødvendige endringsprosesser dersom de virker konkurransehemmende. I forbindelse med dette advarer Konkurransetilsynet i sin rapport om konkurranseforhold i dagligvarebransjen 6, mot at få og sterke eiere samt vertikal integrasjon gjennom verdikjeden kan forvanske markedstilgang for nye aktører (Konkurransetilsynet 2000). ndelen selveierbutikker varierer, men det strategiske arbeidet foregår i stor grad fra sentralt hold, også på miljøområdet. En skisse av strukturen i den norske dagligvarebransjen, med unntak av det økende salget gjennom kiosker, bensinstasjoner og storhusholdninger, er gjengitt i Figur 2-1 og Tabell 2.1 nedenfor. Konsern Distribusjonssenter Kjedeledelse 1 Kjedeledelse 2 Kjedeledelse 3 Kjedeledelse 4 Butikk 2 Butikk 8 Butikk 9 Butikk 1 Butikk 3 Butikk 7 Butikk 10 Butikk 5 Butikk 4 Butikk 6 Figur 2-1. Skisse av strukturen i et dagligvarekonsern og informasjonsstrømmene knyttet til et rapporteringssystem. 6 Se også spørsmål fra Elsa Skårbøvik (KrF) 11. sept (Dok. 15 spm. 450 ( )) og Forslag fra stortingsrepresentantene nita pelthun Sæle, Erna Solberg, Torbjørn ndersen, agnhild eltveit Kleppa, Karin ndersen og Terje Johansen om nærmere undersøkelser av konkurranseforhold med bakgrunn i situasjonen i dagligvaremarkedet: 8

13 Tabell 2.1. Struktur i dagligvarebransjen med eksempler på kjeder som konsernet ønsker å profilere. Konsern: NorgesGruppen Reitan Narvesen Hakon Coop Norge S Gruppen S ntall butikker Nær 2000 ~500 ~ Lokalisering Hovedsakelig sør for (Oslo) (Oslo) Hele landet (Oslo) (hovedkontor i parentes) Trondheim (Oslo) I. Lavpris Kiwi RE1000 RII Coop Prix II. Supermarked III. Stort supermarked Viktigste grossister Kjede og butikknivå: Distribusjonsterminaler: navn og antall Spar - IC Supermarked Coop ega, Coop arked eny - axi Coop Obs! Bama, Joh. Johansson, Bama vdeling, SKO Kjeldsberg (22 selskaper) BaRe, Egon, Tine bryggerier 6 (Langhus, Stavanger, Bergen, olde, Trondheim, Narvik) Hakon Distribusjon (55-60 %),Ringnes, Coca Cola, Tine, Norgesfrukt 23, men skal reduseres til 7 (Trondheim, Narvik, rendal, Bergen, og 3 i Oslo) Coop NKL 8 (Trondheim, Oslo (Grorud), Hamar, Stavanger, Bergen, Ålesund, Bodø, Tromsø) 2.2 vgrensninger Bransjemessige forhold De fire store aktørene i dagligvarebransjen har den siste tiden kjøpt opp eller inngått samarbeid med aktører innenfor kiosk- og bensinstasjonsmarkedet (for eksempel gjennom samarbeidet mellom Reitan og Narvesen, og IC og Statoil). Denne utviklingen har konsentrert den overordnede styringen av størstedelen av det samlede dagligvaremarkedet til ledelsen i de fire konsernene. Samtidig går som nevnt trenden i retning av sentrale og langsiktige avtaler mellom konsernene og de viktigste leverandørene og grossistene. Til sammen gir dette gode muligheter for samordnede tiltak på miljøområdet. en varestrømmene og dermed miljøbelastningene knyttet til virksomheten til dagligvarebransjen befinner seg i økende grad utenfor Norge. Dette har for eksempel sammenheng med at de norske aktørene ekspanderer utenfor Norge eller inngår samarbeid med andre aktører utenfor Norge, at mer effektiv logistikk og høyt kostnadsnivå i Norge gjør varetransport over lange avstander lønnsomt, at nye kjøle- og frysemetoder gjør slik transport mulig for flere typer varer, og at nordmenn etterspør flere internasjonale varer enn tidligere. For å utforme indikatorer som dekker en større del av miljøbelastningene til bransjen ville det derfor vært ønskelig å inkludere produsentleddet. I indikatorene som foreslås i dette prosjektet, er imidlertid produsentleddet bare ivaretatt gjennom indikatorer for innkjøp. 9

14 2.2.2 Interessenter og aktører Dagligvarebransjen omfatter et relativt stort antall interessenter, både eksterne og interne. Det er ikke gjennomført noen omfattende kartlegging av eksterne interessenter og hvilke behov disse har for miljøinformasjon.. Det er imidlertid et informasjonsbehovet til aktører på forskjellige nivåer internt i bransjen. Disse interne interessentene er i henhold til den beskrevne strukturen i bransjen i tabell 2.1: Konsernledelse Kjedeledelse Distribusjonssentre Butikk: o Butikk I: Lavpris, o Butikk II: Supermarked, o Butikk III: Stort supermarked ktørene på hvert av nivåene bør måle og rapportere indikatorer som reflekterer de områdene de kan påvirke. Konsern- og kjedeledelse bør dessuten kunne rapportere aggregerte verdier fra de leddene de kan påvirke gjennom sin virksomhet. Områder for rapportering vil bli beskrevet nærmere når det er gjort rede for hvilke indikatorer som vil bli anbefalt, se kapittel 4.6. I dagligvarekonserner må en utforme systemer for datainnsamling, aggregering og handling. Slike systemer må ta utgangspunkt i de ulike aktørenes kunnskap om og innflytelse på de aktuelle problemstillingene. ens detaljistene kan forventes å arbeide aktivt med energisparing i bygningene, sortering av avfall og synliggjøring av miljømerkede varer, vil strategiske beslutninger knyttet til sortiment og profil ligge hos kjede- eller konsernledelsen. Konsernledelsen vil i samspill med grossistene også være de viktigste aktørene knyttet til bedring av økoeffektiviteten for den samlede logistikken iljøaspekter Et miljøaspekt er definert som "Del av en organisasjons aktiviteter, produkter eller tjenester som kan virke på miljøet." Og som kommentar: "Et betydelig miljøaspekt er et miljøaspekt som kan medføre vesentlige miljøbelastninger." (ISO 14001:1996, definisjon 3.3) Denne rapporten fokuserer på kvantifiserbare indikatorer på områdene avfall, energi, transport og innkjøp. Den inkluderer ikke indikatorer for hvorvidt miljøstyringssystemer fungerer (for eksempel om virksomheten har en miljøansvarlig, ansvarsfordeling og prosedyrer for miljøarbeidet, eller utgir en årlig miljørapport). Indikatorer for kvaliteten på arbeidsmiljøet i virksomhetene er heller ikke inkludert. Det er viktig å merke seg at utslipp til vann og luft indirekte fanges opp av de andre indikatorene selv om de ikke behandles direkte. Denne situasjonen vil være typisk for mange bransjer innen handels- og servicenæringene, fordi disse ikke driver industriell produksjon direkte, men kun håndterer produktene fra de forlater "fabrikken" og fram til kunden. iljødokumentasjonen fra virksomheter i handels- og servicenæringene må følgelig få en annen form og et innhold som skiller seg fra tilsvarende for industribedrifter. 7 Eksempler på eksterne interessenter er iljøverndepartementet, EU, og frivillige organisasjoner knyttet til miljøspørsmål, arbeiderrettigheter i Norge og den tredje verden, og matvarespørsmål. 10

15 3. O INDIKTORER FOR ØKOEFFEKTIVITET 3.1 Bærekraftig utvikling og økoeffektivitet Dagligvarebransjen fokuserer på økonomisk lønnsomhet. Dette blir gjenspeilet i prosjektet ved fokus på indikatorer for økoeffektivitet. Slike indikatorer kombinerer økonomi og miljøhensyn, noe som også er et klart ønske fra bransjen. Flere av de vi har intervjuet hadde som krav til indikatorene at miljøområdet relateres til økonomisk verdiskapning. I tillegg opplever bransjen økende oppmerksomhet fra frivillige organisasjoner, medier og forbrukere om etiske produkter. Vi har derfor valgt å innarbeide noen få indikatorer som er rettet mot dette området. Figur 3.1 viser at bærekraftig utvikling omfatter tre dimensjoner: den sosiale den økonomiske den økologiske eller miljømessige Disse er vist som hjørnene i figuren. Figuren fokuserer begrepet økoeffektivitet, som kombinerer økonomiske og økologiske hensyn. Sosiale aspekter er også merket av fordi prosjektet har inkludert indikatorer knyttet til rettferdig handel. Disse begrepene er gjort nærmere rede for i dette kapitlet. Økonomiske aspekter iljø- eller økologiske aspekter Indikatorer for miljøbevissthet og -forståelse Sosiale aspekter B æ r e k r a f t i g Figur 3-1. Dimensjonene i bærekraftig utvikling u t v i k l i n g åling av prestasjonen til en aktør i forhold til det overordnede målet om bærekraftig utvikling, er vanskelig og det finnes ikke fasitsvar. 11

16 3.1.1 Bærekraftig utvikling Den vanligste definisjon på bærekraftig utvikling er: "...en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov..." (WCSD 1987). Dette omfatter også sosiale dimensjoner som inkluderer folks menneskerettigheter som borgere og arbeidstakere, og økonomiske hensyn. Dokumentet genda 21 fra Rio-konferansen (UNCED 1992) 8 videreførte prinsippene om bærekraftig utvikling, men vektla praktisk bruk etter innspill fra næringsliv, myndigheter og frivillige organisasjoner. Utviklingen av ulike typer indikatorer som fokuserer på hele eller deler av bredden i bærekraftig utvikling, kan i siste instans sees i sammenheng med disse prosessene i FN 9. rbeidet fra FN fortsatte med Rio+5 i 1997 og videreføres i Rio+10 i Samfunnsansvar Et begrep som har blitt vanlig i bruk de senere årene, særlig av større selskaper, er bedrifters samfunnsansvar. Kort sagt viser et individ eller en virksomhet samfunnsansvar når hun/han/det samvittighetsfullt forsøker å la "universelle idealer" bli en del av deres opptreden. Et eksempel er FNs initiativ The Global Compact (http://www.unglobalcompact.org). Generalsekretæren Kofi nnan kunne sette initiativet ut i live den 26. juli 2000, og presentere 9 prinsipper som hadde blitt utviklet i samråd med næringsliv og organisasjoner etter invitasjon fra nnan under World Economic Forum i Davos 31. desember Prinsippene fordeler seg slik: Støtte internasjonale menneskerettigheter (Prinsipp 1 og 2) Gjelder egen virksomhet og påvirkningssfæren der man opererer. rbeid (Prinsipp 3 til 6) Organisasjonsfrihet og rett til felles forhandlinger, unngå tvunget og pålagt arbeid, avskaffelse av barnearbeid og fjerne all diskriminering. iljø (Prinsipp 7-9) Støtte en føre var-tilnærming til miljøutfordringer, gjennomføre tiltak for å oppnå større miljøansvar og støtte opp under utvikling og utbredelse av miljøvennlig teknologi. På lista over bedrifter som har tilsluttet seg disse prinsippene (http://www.un.org/partners/business/gcevent/participants_c.htm) finner vi både Norsk Hydro, Statoil og Unilever. Sistnevnte produserer i hovedsak dagligvarer. Dagligvarebransjen har i denne omgangen valgt å legge størst vekt på miljødimensjonen i bærekraftig utvikling, og det er derfor ikke naturlig å sette "samfunnsansvar" som overskrift for arbeidet. Til tross for dette presenteres et begrep som er stadig vanligere i bruk, og som tar for seg den sosiale dimensjonen i bærekraftig utvikling Corporate Social Responsibility (CSR) CSR brukes oftest for å omtale arbeid som retter seg mot den sosiale dimensjonen i bærekraftig utvikling. Fra hjemmesidene til World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) leser vi (vår oversettelse) at: CSR er at næringslivet forplikter seg 8 Ligger i sin helhet på nettet: Se bl.a. kap. 30: Strengthening the role of business and industry. 9 Kapittel 40 i genda 21 har tittelen: "Information for decision-making", og som en del av oppfølgingen arbeides det med å utvikle Indicators for sustainable development (ISD). FN har sekretariatsfunksjonen i arbeidet (se: v mer uavhengig forskning på området anbefales Hartmut Bossel (1999), "Indicators for Sustainable Development, Theory, ethod and pplications", International Institute for Sustainable Development, 12

17 til å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling gjennom samarbeidet med ansatte, deres familier, lokal- og storsamfunn for å forbedre deres livskvalitet." iljøprestasjonsindikatorer Ofte benyttes miljøprestasjonsindikatorer (PIer 10 ) til å informere om miljøprestasjon i en virksomhet. I standarden ISO (14031:1999) foreslås det at miljøprestasjonen grupperes i ledelsesrelevante, driftsrelevante og miljøtilstands indikatorer. Standarden foreslår videre at de driftsrelaterte miljøprestasjonsindikatorerne grupperes slik at de blant annet informerer om: aterialbruk Energibruk vfall Utslipp til luft jord eller vann; støy, stråling, vibrasjoner Dette prosjektet er i hovedsak konsentrert om driftsrelaterte PIer. 3.2 Indikatorer for økoeffektivitet WBCSD har definert økoeffektivitet som verdiskapning per miljøbelastning. Det kan også defineres som: Pr oduktverdi Økoeffektivitet = iljøpåvirkning Ligning 3.1. Økoeffektivitet knyttet til produktverdi Økoeffekti vitet = Ligning 3.2. Økoeffektivitet knyttet til serviceverdi Serviceverdi iljøpåvirkning En fersk rapport om økoeffektivitet (Verfaillie og Bidwell 2000) understreker at bedrifter må vektlegge sin praktiske nytte når de velger hvordan teller og nevner i brøkene skal beregnes. Det er viktig å understreke at kombinasjoner av økonomiske og miljømessige aspekter bare bør brukes i de tilfellene som gir bedre grunnlag for å ta beslutninger. Prosjektet foreslår både enkeltstående miljøprestasjonsindikatorer og økoeffektivitetsbrøker. WBCSD foreslår følgende uttrykk for verdi og miljøpåvirkning (Verfaillie og Bidwell 2000: 8): Produkt- eller serviceverdi Volum eller masse pengeverdi funksjon iljøpåvirkning knyttet til produkt- og serviceverdi energiforbruk materialbruk forbruk av naturressurser 10 Den engelske forkortelsen EPI (Environmental Performance Indicators) brukes av og til også i norsk litteratur. 13

18 uønskede biprodukter uønskede hendelser iljøpåvirkning knyttet til bruksfasen til produkt og serviceverdi egenskaper ved produkt eller service emballasjeavfall energiforbruk utslipp ved bruk og avfallshåndtering ed bakgrunn i ønsket fra dagligvarebransjen om å koble økonomi og økologi, anbefaler vi bruk av økoeffektivitet som rammeverk for målinger av miljøprestasjonen. Det er nødvendig å selge inn tiltak både med økonomiske og miljømessige argumenter. Et godt eksempel er en ny teknologi knyttet til tørking av matavfall som reduserer volumet samtidig som holdbarheten øker. Slik kan vi faktisk redusere henting av matavfall fra 104 ganger i året til 4. Det sier seg selv at vi reduserer transporten betraktelig. I tillegg brukes avfallet til noe fornuftig, dyrefor. Kate Lindgjerdet, NorgesGruppen I tillegg til økoeffektivtetsindikatorer bør en også vurdere den sosiale dimensjonen. Bransjen fører en rekke produkter som produseres i områder av verden der menneskerettigheter og arbeidsforhold kan være vel så kontroversielt som den økologiske dimensjonen. Velkjente eksempler er produksjon av bananer og kaffebønner. 3.3 Bruken av indikatorene Innledning - krav til nyttige indikatorer for økoeffektivitet I tillegg til kravet om at miljøprestasjon relateres til økonomisk verdiskapning bør en god indikator har flest mulig av disse egenskapene: den er representativ, dvs. viktige egenskaper ved fenomenet blir belyst den er lett å tolke for brukerne den viser utvikling over tid (trend) den gir muligheter for sammenligninger den har en grense- eller referanseverdi som den kan sammenlignes mot. den har høy datakvalitet Den skal i tillegg være basert på en akseptert og godt dokumentert metodikk ved utvelgelse samt at dataene skal være rimelig lett tilgjengelige og bli oppdatert med faste intervaller. Den skal brukes til interne forbedringsprosesser, til ekstern rapportering og til benchmarking Intern forbedring Flere miljøer har foreslått sett av indikatorer for måling av økoeffektiviteten til virksomheter. WBCSD er den kanskje viktigste kilden til informasjon blant aktørene som jobber direkte på vegne av næringslivet. rbeidet til WBCSD er blant annet oppsummert i dokumentene State- 14

19 of-play in eco-efficiency metrics and reporting (Lehni 1998a) og Eco-efficiency Indicators: Tool for Better Decision-aking (Lehni 1998b). Konkret har de utviklet et sett av sju komponenter som virksomheter kan forbedre økoeffektiviteten sin langs. Disse komponentene er: redusere materialintensiteten til varer og tjenester; redusere energiintensiteten til varer og tjenester; redusere spredningen av giftige forbindelser; øke resirkuleringsgraden til materialer; maksimere bærekraftig bruk av fornybare ressurser; forlenge produkters levetid; og øke service-intensiteten til varer og tjenester. Viktige egenskaper ved indikatorer for økoeffektivitet er: a) De gir en samlet oversikt over relevant informasjon I kapitlene 4.2 til 4.5 begrunnes det hvorfor det er fokusert på innkjøp, transport, energi og avfall ved måling av økoeffektivitet i dagligvarebransjen. Enkelt sagt er årsaken at innkjøp omfatter beslutninger og praksis i konsernene som påvirker delen av livsløpet fra jord eller annen produsent til mottak hos grossist ("vugge til port" eller jord til bord ). Transport og energi dekker faktorer knyttet til drift av konsernene ( port til port ). vfall dekker beslutninger og praksis som påvirker port til grav". På denne måten vil de fire kategoriene som indikatorer for økoeffektivitet gjenspeiler, til sammen dekke hele livsløpet til produktene, "fra vugge til grav." b) De gir grunnlag for mål og program for forbedring, samt viser endring over tid Sammenstilling av indikatorer for økoeffektivitet gir en ryddig framstilling av prestasjonen på de viktigste miljøaspektene. Indikatorene brukes til å følge resultater over tid, og til å sette måltall for forbedringer. Slik informasjon kan motivere organisasjonen til innsats på området De er praktiske hjelpemidler i et miljøledelsessystem Rapportering Indikatorer benyttets i stor grad ved rapportering til både interne og eksterne interessenter. For eksempel kan indikatorer på formen som er foreslått i denne rapporten, forberede dagligvarebransjen på framtidige krav som myndighetene vil sette til rapportering. Per i dag berøres bransjen i liten grad av slike krav da disse kun gjelder avgrensede områder som KFKgasser og avfallshåndtering. Trenden peker likevel i retning av at disse kravene på sikt vil utvides til å omfatte helhetlig innrapportering av prestasjoner knyttet til bærekraftig utvikling. I tillegg må bransjen regne med økende oppmerksomhet fra frivillige organisasjoner og forbrukere. ed utgangspunkt i skikkelig dokumentasjon av prestasjonene knyttet til deler av bærekraftig utvikling, vil dialogen med disse gruppene kunne bli åpen og konstruktiv Benchmarking Et viktig bruksområde for øko-effektiviteteindikatorer er benchmarking mellom de ulike aktørene i bransjen. Benchmarking bør skje i forhold til aktører i samme markedsnisje, for eksempel innen hver av de tre butikk-gruppene I, II og III (se tabell 2.1). Det er flere fordeler 15

20 ved en slik benchmarking, blant annet for oppfølging og planlegging av hvor forbedringstiltak bør settes inn. Eventuelle forskjeller i miljøprofil mellom butikktypene blir enklere å synliggjøre. Et tenkt tilfelle: Et supermarked kan ha god miljøprofil sammenlignet med andre supermarkeder, men kan til sammenligning være dårligere enn lavpriskonseptet. 11 Det presiseres imidlertid at dette resonnementet bare gjelder hvis det er slik at varene er dyre fordi kostnadene er større i produksjons- og distribusjonskjeden frem til konsernenes innkjøpsansvarlige. En situasjon hvor bransjen selv tar kraftig avanse på slike produkter, og deretter bruker høy pris som unnskyldning for å ikke ta inn flere slike varer, må unngås. 16

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Bakgrunn Ved brev av 24.06.2004 (vedlegg 1) tok klager kontakt med en rekke virksomheter, herunder Lidl og ba om svar på følgende spørsmål:

Bakgrunn Ved brev av 24.06.2004 (vedlegg 1) tok klager kontakt med en rekke virksomheter, herunder Lidl og ba om svar på følgende spørsmål: NEMNDSVEDTAK Saknr: 2004/10 Klager: Nettverk for Mat og Miljø Grensen 9b 0159 Oslo Innklaget: Lidl Norge NAF Postboks 6599 Etterstad 0607 Oslo Saken gjelder Saken gjelder klage på Lidl Norges behandling

Detaljer

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold Unrestricted Side 1 av 6 SINTEF HMS HÅNDBOK Innhold 1. Formål... 2 2. Omfang... 2 3. Organisering... 2 4. Politikk... 3 SINTEFs politikk for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 3 SINTEFs miljøpolitikk...

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

forbrukerlæring Hva kan butikken gjøre -og hva gjør den? Odd Rune Andersen direktør Coop NKL BA København 21. april 2008

forbrukerlæring Hva kan butikken gjøre -og hva gjør den? Odd Rune Andersen direktør Coop NKL BA København 21. april 2008 Bæredyktig forbrukerlæring Hva kan butikken gjøre -og hva gjør den? Odd Rune Andersen direktør Coop NKL BA København 21. april 2008 Coop NKL fellesorganisasjonen De første (kooperativer) samvirkelagene

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt

16.2.2010. Dagligvareprosjektet 2009. Dagligvareprosjektet 2009. Historikk - 2006 Nasjonalt tilsynsprosjekt Nasjonalt tilsynsprosjekt i kjedetilknyttede dagligvarebutikker. Solveig Eriksrud. DK Asker og Bærum, Norge Historikk Gjennomføring Resultater Utvikling i bransjen Tiltak som har ført til forbedringer

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Sidenummer eller nettadresse revidert

Sidenummer eller nettadresse revidert AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2013: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om samfunnsansvar er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar

Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar Utdeling av Prisen for beste miljørapportering 2002 Radisson SAS Scandinavia Hotel Oslo, 4. november 2003 Program

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING FOR For 2012 Del 1 - Nøkkelinformasjon fra medlemsrapporten Generell informasjon om IEH-medlemmet: Navn på IEH-medlem: Innmeldingsår i IEH: 2003 Kontaktperson i IEHs sekretariat:

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Agenda i kundens tidsalder Dagens dagligvaremarked, fra fugleperspektiv Forbrukertrender Stortingets

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Skagerak Energis GRI-indeks

Skagerak Energis GRI-indeks Skagerak Energis GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er en internasjonal organisasjon som har utarbeidet et svært anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar. Rammeverket utvikles etter

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

miljøstrategi for norsk idrett

miljøstrategi for norsk idrett miljøstrategi for norsk idrett 1. INNLEDNING Idrettsstyret vedtok miljøstrategi for norsk idrett 28. februar 2011. Som Norges største frivillige bevegelse, er det viktig at idretten viser et samfunnsansvar

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad Difi, 19.november Camilla Skjelsbæk Gramstad Kort om Virke Historikk og formål Stiftet 1990 som Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Medlemsutvikling 20 000 19 300 medlemmer 220 000 ansatte

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Miljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013

Miljøfokus bil. Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljøfokus bil Oslo og Omegn Bilbransjeforening 24.09.2013 Miljø i Bertel O. Steen Vedtak i Konsernledelsen i 2010: Bertel O. Steen-konsernet er sitt samfunnsansvar bevisst og tar miljø og miljørelaterte

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

MILJØSTYRING. i NHO Service

MILJØSTYRING. i NHO Service MILJØSTYRING i NHO Service Miljøledelse Det er selvsagt med stolthet, men enda mer med glede, vi som organisasjon kan smykke oss med ISO 14001 sertifikat. Glede fordi prosessen har gjort noe med oss som

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell Ansvarlighet i hele produktets livssyklus Ditt valg gjør en forskjell Vi utvikler produktene slik at forbruket reduseres. Bruk mindre, spar mer Du kan fokusere på forretningsdriften og være trygg på at

Detaljer

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge HMS-faglig forum, avd. Midt- og Nord-Norge, Trondheim, 2008-11-06 Miljøkommunikasjon

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

Skagerak Energis GRI-indeks

Skagerak Energis GRI-indeks Skagerak Energis GRI-indeks Global Reporting Initiative (GRI) er en internasjonal organisasjon som har utarbeidet et svært anerkjent rammeverk for rapportering på samfunnsansvar. Rammeverket utvikles etter

Detaljer

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013

Grønn Vekst. Hvem er Per Espen Stoknes? Presentasjon programmet 1.mars.2013 Executive Master of Management EFMD MASTER OF MANAGEMENT Grønn vekst Grønn Vekst Presentasjon programmet 1.mars.2013 1 Hvem er Per Espen Stoknes? Norge i verden: FREMTIDSBILDER 2030 2007 2010 2020 2030

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Tork Miljøbrosjyre. Et naturlig valg

Tork Miljøbrosjyre. Et naturlig valg Tork Miljøbrosjyre Et naturlig valg Ansvarlig vekst i bedriften Bedrifter som viser samfunnsansvar høster ikke bare anerkjennelse fra sine kunder, sine investorer og storsamfunnet, men også fra sine ansatte.

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige

* Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige * Våre valg i dag gjør verden bedre i morgen. bærekraft helt utenom det vanlige sammen gjør vi en forskjell Bærekraft er ikke en ny idé for oss, eller for morselskapet SCA. Vi har tatt initiativ til å

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører. Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef

Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører. Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef Leverandørmarkedets holdninger til og arbeid med etisk handel: En undersøkelse blant 60 rammeavtaleleverandører til Bærum kommune Knut Arve Orten Lie Anskaffelsessjef Agenda Hvorfor en undersøkelse om

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010

Miljøledelse og sertifisering i. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Miljøledelse og sertifisering i framtidens byer Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere 14. sept 2010 Innhold -- Hva er miljøledelse? -- Ulike ordninger -- Hva passer for hvilke virksomheter -- Status i Framtidens

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

I en miljøbevisst virksomhet

I en miljøbevisst virksomhet I en miljøbevisst virksomhet Fokus: hvilken atferd ønskes (ikke hvordan endring) Tenk synergi: miljø, IK og langsiktig økonomi Husk virkning på: Virksomhetens effektivitet understøtter hovedmål? De ansatte

Detaljer

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Hvor har det blitt av C-en i CSR? Samfunnsansvar og forretningsmodellinnovasjon --rebmi-- Sveinung Jørgensen Høgskolen i Lillehammer www. sveinung.jorgensen@hil.no 1 Hvor har det blitt av C-en i CSR? 2 Tradisjonelt: trade-off LØNNSOMHET

Detaljer

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter

Årsrapport. Innledning. Økonomi. Aktiviteter Årsrapport Innledning Navn på programmet: Bedriftenes samfunnsansvar og økonomisk kriminalitet Programmets hovedmål: Satsingen mål er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om bedriftenes samfunnsansvar

Detaljer