Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser"

Transkript

1 Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling Niels Arvid Sletterød NTF-rapport 2001:2

2 INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling Niels Arvid Sletterød NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001

3 Tittel Forfatter NTF-rapport : 2001:2 : INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER. Teoretisk og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling. : Niels Arvid Sletterød ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1227 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeider(e) Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Bedriftsutvikling uten grenser : Interreg / Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag : Niels Arvid Sletterød : Gjermund Wollan : Roald Lysø Anders Sønstebø : Rapporten diskuterer perspektiv, krav og betingelser knyttet til følgeevaluering og følgeforskning, sammenhengen mellom dem og de tilhørende roller. : Norsk Dato : Februar 2001 Antall sider : 63 Pris : 75, Utgiver : Interreg, Bedriftsutvikling, Følgeevaluering, Følgeforskning : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefax

4 i FORORD Hensikten med rapporten er å sette et teoretisk og metodisk fokus på følgeevaluering og følgeforskning. Det kan bidra til at følgeevaluering og følgeforskning blir sett på som viktige aktiviteter for å kvalitetssikre prosesser og resultater underveis mens disse forløper. NTF har håp om at rapporten kan bidra både til at oppdragsgivere blir bedre til å kravspesifisere evaluering, og at evaluatorer får et kritisk blikk på egen aktivitet, utvikler gode design og gjennomfører evaluering slik at den faktisk bidrar til prosess- og resultatutvikling. Rapporten er et resultat av at Arbetslivsinstitutet i Ôstersund og Nord- Trøndelagsforskning i Steinkjer har hatt et forskningsfaglig samarbeid i Interregprosjektet; Bedriftsutvikling uten grenser. I dette prosjektet ble det satt i gang forandringsarbeid i 31 norske og 30 svenske små og mellomstore bedrifter i Jämtland og Trøndelag. Arbetslivsinstitutet har vært hovedarkitekt for prosjektet og hatt hovedansvar for gjennomføringen inklusive forskningsdelen på svensk side. Nord-Trøndelagsforskning har hatt følgeevalueringen av og følgeforskningen på arbeidsmetoder, utviklings-koalisjoner og utviklerroller. Med utviklingskoalisjoner menes samarbeidskonstellasjonene internt i de enkelte konsulentteam samt konsulentteamene, bedrifter, offentlige etater, forskere og evaluatorer. På svensk side har flere typer konsulenter vært involvert, mens det på norsk side har vært Aetat Arbeidslivstjenesten i Nord- og Sør-Trøndelag i samarbeid med Bedriftshelsetjenester i Nord-Trøndelag som har utgjort kjerneteamene. Oppdragsgiver for NTF sin følgeevaluering har vært Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag og Forsäkringskassan i Jämtland. Nord-Trøndelagsforskning takker for en meget god og konstruktiv dialog med direktør Åke Eriksson på svensk side og direktør Ivar Lyngstad på norsk side. En spesiell takk rettes til konsulentene på norsk og svensk side som har vært ansvarlig for utviklingsarbeidet i bedriftene. Det har vært et spesielt nært samarbeid med Aetat Arbeidslivstjenesten både i Nord- og Sør-Trøndelag samt med utvalgte Bedriftshelsetjenester i regionen. Uten deres innsats hadde prosjektet vanskelig latt seg gjennomføre. Leder Rose M. Flatmo ved Aetat Arbeidslivstjenesten har vært norsk prosjektleder.

5 ii Prosjektet har bidratt til å styrke de faglige båndene mellom NTF og ALI samt Høgskolen i Ôstersund. Det er skapt særs gode personlige relasjoner, nettverk og faglige synergier som NTF i fortsettelsen vil prøve å vedlikeholde og raffinere framover gjennom prosjektsamarbeid, faglig utviklingsarbeid og mer institusjonelle samarbeidsformer. De deltakende 61 bedrifter ønskes lykke til med innsatsen videre for å utvikle egen organisasjon og positive økonomiske resultater. En spesiell takk rettes til vitenskaplig rådgiver dr. philos Gjermund Wollan for innsiktsfullhet og skarpsindighet. Kollega Roald Lysø har vært samarbeidspartner i mange følgeevalueringer som NTF har gjennomført på nittitallet. Lysø takkes for et særdeles kreativt og utviklende samarbeide også i dette prosjektet, og har følgelig satt sin valør på det teoretisk-metodiske konseptet som presenteres og drøftes i rapporten. Steinkjer, februar 2001 Niels Arvid Sletterød Seniorforsker

6 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE SAMMENDRAG i iii v vii 1. HVA ER EVALUERING? Hvorfor evaluere? Evalueringsnytte? Dynamisk eller statisk perspektiv? Former for evaluering 3 2. FØLGEEVALUERING AV OG FØLGEFORSKNING PÅ BEDRIFTSUTVIKLING Hva innebærer følgeevaluering? Endringsagent, evaluator eller forsker samspill eller konflikt? Følgeevaluering er nært beslektet med aksjonsforskning Retninger i nordisk aksjonsforskning Utviklingsfaser i norsk aksjonsforskning og følgeevaluering Korrespondanse mellom aksjonsforskning og følgeevaluering Hva forstår vi med følgeforskning? Følgeforskningen skal utvikle kunnskap for handling Finnes det en forandringens etikk? HUMANISTISKE BETINGELSER FOR UTVIKLING OG ENDRING Effektiv og kreativ humankapital Humanistiske produksjons- og motivasjonsbetingelser Kommunikasjon som forutsetning for god avkastning på investert humankapital Tillit og lagånd 24

7 iv Læring i lag Nærværskvalitet og humane produksjonsbetingelser Er lagånd en utopisk ambisjon? Lagånd som kritisk betingelse for endring og utvikling Følgeevalueringens ATKML-perspektiv på bedriftsutvikling VIKTIGE PERSPEKTIV PÅ KOMMUNIKASJON Å forstå dialog som kommunikativ praksis Evaluatorrollens kommunikative konsekvenser Alternativ konstruktivisme og diskurser Forskjellen på den ideelle samtalesituasjon og den gode dialog Dialogens diskursive vurderingskriterier Dialogformer og utvikling av handlingsfornufter VITENSKAPSTEORETISK FOKUS PÅ FØLGEEVALUERING Vitenskapsteoretisk er følgeevaluering forankret i det abduktive paradigmet Følgeevaluering som refleksiv praksis eller værensontologi? Refleksiv praksis eller værensontologi svaret er ikke "et enten eller", men "et både og!" 46 LITTERATURLISTE 49

8 v FIGURLISTE Figur side 2.1 Dynamisk design på følgeevaluering 6 3.1: Utviklingsmodellen : Utviklingspyramiden : Dialogmodellen 34

9

10 vii SAMMENDRAG Rapporten setter et kritisk og konstruktivt teoretisk-metodisk blikk på følgeevaluering, evaluatorrollen og følgeforskning mht bedriftsutvikling. Hensikten med dette er å bidra til at følgeevaluering og følgeforskning blir forstått og sett på som viktige aktiviteter for å kvalitetssikre nøkkelprosesser og resultater underveis mens prosjekter forløper. NTF har dessuten håp om at rapporten kan bidra til at oppdragsgivere blir flinkere til å kravspesifisere evaluering, at evaluatorer får et kritisk konstruktivt blikk på egen aktivitet og rolle slik at følgeevalueringsopplegg blir utformet slik at de tilhørende aktiviteter faktisk bidrar til å kvalitetssikre målsatt prosess- og resultatutvikling. Kapittel 1 gir en kortfattet introduksjon på hva evaluering er og hvorfor det er viktig å evaluere, hvilken nytte evaluering kan representere i utviklingsarbeid, hvilke hovedformer evaluering som finnes og hvilke kombinasjoner som kan være relevante for å kvalitetssikre prosess- og resultatutvikling. Kapittel 2 drøfter evaluatorrollen og mulige rollekonflikter og dilemmaer som kan oppstå. Videre klargjøres følgeevaluering som kunnskapsutviklende aktivitet i forhold til aksjonsforskning. Dernest forsøkes klargjort; (1) hva som menes med følgeforskning, og (2) den konseptuelle sammenhengen mellom følgeevaluering og følgeforskning. Kapittel 3 klargjør de viktigste humanistiske betingelser for utviklings- og endringsprosesser generelt og for bedriftsvikling spesielt. Kapitlet vektlegger det å utvikle lagånd som helt avgjørende element for å skape optimal bedriftsutvikling. I den sammenheng introduseres NTF sitt konsept benevnt ATKML-perspektivet. Det er et relasjonelt perspektiv som retter fokus både mot samarbeidsprosessene, f.eks. i utviklingskoalisjoner av ulike typer, og de arbeidsmetoder for bedriftsutvikling som nyttes De ulike bokstavene representerer sine spesielle fokus for å kvalitetssikre endrings- og utviklingsprosesser: A = retter fokus på om partene i en utviklingskoalisjon mottar eller gir hverandre anerkjennelse som kompetent utøvere med adekvat faglig bakgrunn eller erfaring.

11 viii T = retter fokus mot tilliten mellom partene i relasjonen og hva denne bygger på K = retter fokus mot de muntlige så vel som den skriftlige kommunikasjonen mellom partene i utviklingskoalisjoner som skal samarbeide. I praksis dreier det seg om å avklare om partene i utviklingskoalisjonene etablerer en erkjennelses- og utviklingsorientert kommunikasjon (dialogisk) versus en er forhandlingsorientert og maktsementerende (retorisk) form. M = retter fokus mot mobiliseringsprosessen, dvs hva engasjementet til partene i utviklingskoalisjonen er basert på. Er engasjementet basert på verdier/ideologi eller legitime behov/krav. Medvirkning er et samlet uttrykk for den reelle deltakelse og innflytelse som partene i relasjonen erfarer under prosess- og resultatutviklingen. L = retter fokus mot betingelser og premisser for læring og utvikling av lagånd blant partene i de aktuelle relasjonene. Lagånd skaper sterke motiver for læring i lag i utviklingskoalisjonen, fordi den enkelte aktør vil være opptatt av adekvat og relevant læring for å skape en utviklingskoalisjon alle parter har fordeler av skal være best mulig. Kapittel 4 går nærmere inn på dialogisk kommunikasjon som essensiell faktor for endrings og utvikling generelt og for bedriftsutvikling spesielt. Kapittel 5 klargjør kort den vitenskapsteoretiske forankringen som NTF sitt konsept på følgeevaluering har. I en slik klargjøring ligger implisitt den nødvendige og komplementære relasjon som NTF oppfatter det er mellom følgeforskning og følgeevaluering som kunnskapsproduserende aktiviteter og læringsprosesser.

12 1 1. HVA ER EVALUERING? Enhver refleksjon over eller vurdering av en prosess og de tilhørende resultater krever en begrunnelse for å kunne bli en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Evaluering må alltid være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Enhver evaluering bør derfor være skikkelig begrunnet. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess. I det følgende skal vi stikkordsmessig presentere gode grunner for å evaluere, hvilken nytte man kan ha av å evaluere, om man bør velge et dynamisk fokus eller statisk fokus på prosess og resultat, hvilke former for evaluering som kan anvendes og hvilke kombinasjoner det vil kunne være aktuelt å integrere i et design for å kvalitetsikre prosess- og resultatutvikling i et prosjekt for å forbedre egen virksomhet/bedrift. 1.1 Hvorfor evaluere? Det finnes mange gode grunner for å evaluere. Følgende liste er ikke uttømmende, men rommer viktige momenter: kartlegge, forstå og forklare virkninger av innsatser, virkemidler og organisatoriske grep avdekke, kalkulere og redusere usikkerhet, risiko, sjanser for feil etc. kvalitetssikre program og tilhørende utviklingsprosesser optimalisere og kvalitetssikre gjennomføringsbetingelsene for program og prosjekt klarlegge og formidle kloke grep og gode eksempler 1.2 Evalueringsnytte? Enhver evaluering må ha en plausibel begrunnelse. En slik begrunnelse bør blant annet inneholde presise formuleringer om forventet nytte/funksjoner som evalueringen skal bidra med. Følgende sett argumenter kan inngå i en slik begrunnelse:

13 2 forbedre, tilpasse virkemidler og innsatser underveis eller som resultat dokumentere resultat og hva som fungerer best eller godt nok i en gitt sammenheng kontrollere innsats i forhold til effekter av virkemiddelbruk etablere systematisk dokumentasjon av tiltak som iverksettes, prosessforløp og resultater som skapes styre, forbedre og økonomisere innsatser og virkemidler påvirke beslutninger ved at evalueringsdata: - inngår som del av et strategisk beslutningsgrunnlag - klarlegger resultatet av en konkret innsats - avdekker og forklarer grad av måloppnåelse skape oppmerksomhet og gi legitimitet ved at evalueringen: - motiverer og mobiliserer aktører til innsats - systematisk bidrar til læring gjennom forståelse for "gode eksempler" og "kloke grep" 1.3 Dynamisk eller statisk perspektiv? Det er avgjørende viktig for suksess at det før prosjektet starter, etableres konsensus om hvilke problemstillinger knyttet til resultat og prosess, som betinger at evalueringen har et statisk (s) eller dynamisk (d) perspektiv eller en kombinasjon av disse. En slik konsensus må etableres på øverste styringsnivå og formuleres og formidles presist til alle impliserte aktører. Eksempelvis kan det gå på: (1a) å avdekke og konstatere resultater i ettertid (s) (1b) å bidra til resultatutvikling underveis i perioden (d) (2a) å beskrive/vurdere gjennomføringsbetingelsenes evne til å realisere mål og produsere resultat i ettertid (s) (2b) å være et viktig input til prosessutvikling underveis i perioden (d)

14 3 1.4 Former for evaluering Man kan kombinere ulike former for evaluering, men slike kombinasjoner bør selvsagt alltid være godt begrunnet. Nedenfor gis en kort oppsummering av de vanligste former for evaluering som kan være aktuelt å gjennomføre separat eller i kombinasjoner. Resultatorientert evaluering Opplegget vil være bygd på "før/etter-målinger og vurdering" av f.eks. prosess, resultater og måloppfylling. På den måten kan man statisk konstatere effekter/virkninger over tid, uten at man har ambisjoner om å forklare hvorfor resultatet ble slik det ble. Utviklingsrettet evaluering Denne type evaluering er sterkt medvirkningsbasert, dialogfokusert og prosessorientert. Man ønsker at de ulike aktører deltar og bidrar til kunnskapsutviklingen slik at man kan forsterke og forbedre innsatser underveis. Eksempelvis kan dette skje ved underveisvurderinger eller milepelsevalueringer av prosess, resultater, måloppfylling samt hvordan de strukturelle, kulturelle og interaksjonelle gjennomføringsbetingelsene (prosjektets infrastruktur) fungerer for formålet. Konsekvensfokusert evaluering Hovedambisjonene med denne formen for kvalitetsikring er å: identifisere og eliminere flaskehalser avdekke og kompensere for uintenderte effekter presentere og forklare gode eksempler ta vare på og beskrive kloke grep Dette kan både gjøres underveis mens prosjektet løper og utvikler seg, og i ettertid etter at prosjektet er ferdig.

15 4 Bruker-/kunderelatert evaluering Dette opplegget setter forventninger, forventningsoppfylling, erfaringer/opplevelser og etterspurte effekter i fokus. Ex-ante evaluering (forhåndsvurdering) er ofte av denne typen. Den skal bidra til at programmer og kampanjer utformes i pakt med etablert kunnskapsstatus, erfaringer, forventninger, behov eller krav som nøkkelaktører eller viktige målgrupper har til satsningen.

16 5 2. FØLGEEVALUERING AV OG FØLGEFORSKNING PÅ BEDRIFTSUTVIKLING NTF har i gjennom andre prosjekter og publikasjoner utviklet et integrert konsept der følgeevaluering og følgeforskning sees som komplementære strategier og innsatser for å kvalitetssikre endrings- og utviklingsarbeid (Sletterød et al. 1996, Sletterød et al. 1998, Sletterød, 1999, Lysø & Sletterød 2000, Sletterød 2000). I det følgende foretar vi en kort redegjørelse for det viktigste grunnlaget for en slik konseptuell forståelse av sammenhengen mellom følgeevaluering og følgeforskning. 2.1 Hva innebærer følgeevaluering? Følgeevaluering er dynamisk, men kan også inneholde statiske fokus på prosess og resultat. Det som metodisk og prinsipielt skiller følgeevaluering fra annen evaluering, er dens skarpe fokus på kunnskapsutvikling og læring for å bidra til optimal prosess- og resultatforbedring underveis. Det kan skje f.eks. på viktige arenaer der utviklingsprogrammets og/eller de enkelte bedriftsinterne utviklingsprosjekter sine prosesser og resultater drøftes av de involverte aktører (utviklingsagenter, ledere, ansatte, evaluator, forskere etc.) Ofte er det evaluator som "kjører" slike erfaringsutvekslinger, der dialogen mellom deltakerne alltid bygger på "ferskt", systematisert og bearbeidet datamateriale. Et annet viktig skille som vi innledningsvis kan slå fast, er at å følge ikke betyr å styre. En viktig effekt av det er at intet opplegg for følgeevaluering kan være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene. I prinsippet må følgeevaluering derfor alltid være noe uferdig og alltid være et svar på behov som dukker opp mht kunnskapsutvikling, kvalitetsikring og læring. Følgeevaluering vil selv både måtte være i og være en del av utviklingsprosessen. Følgeevalueringen må derfor skapes og utvikles underveis. Derfor kan man på forhånd bare enes om prinsipper og rammer for denne, ikke lage en oppskrift før man har smakt på ingrediensene for å se om de er formålstjenlige og riktige for den rett som til enhver tid skal kokes. I kontraktsfesting av følgeevalueringer er det helt nødvendig at partene har

17 6 en omforent forståelse av at designet (opplegget) stadig er under revisjon i forhold til "det som skjer" i prosjektet. Det som ligger fast er selve utøvelsen av evaluatorrollene og det metodiske grepet man har valgt for å utvikle felles kunnskap og læring underveis. Figur 2.1 Dynamisk design på følgeevaluering Figuren gir viktige perspektiv på følgeevaluering. Denne type evaluering er primært dynamisk, dvs. utviklingsorientert og har fokus rettet mot å utvikle produkt/resultat og prosess, og følgelig har klare konsekvenser for evaluatorrollen, evalueringens fokus og for kommunikasjon og samhandling med og mellom de andre endringsagentene i prosjektet. Et dynamisk design som fokuserer produkter/resultater er dermed rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for resultatutviklingen enten disse er knyttet til strukturelle (organisatoriske), kulturelle (verdier, væremåte, oppfatninger, forståelser) og interaksjonelle (samarbeid, kommunikasjon) forhold. Et dynamisk design

18 7 som fokuserer prosessen, er rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for prosessutviklingen. Evaluatorrollen betyr i praksis faglig, kritisk konstruktiv observatør og innspiller eller faglig og kritisk konstruktiv deltaker og medspiller eller en kombinasjon av begge. Som regel vil et dynamisk perspektiv ha fokus både på prosess og produkt. Følgeevaluering er systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring, men er egenartet når det gjelder; (1) kommunikasjonen mellom evaluator og partene i prosjektet, (2) fokus for kunnskapsutviklingen, (3) brukerorienteringen av kunnskapen, (4) strategier for etablering og utforming av læringsarenaer og læringsaktiviteten samt (5) de ulike aktørers medvirkning på læringsarenaene. 2.2 Endringsagent, evaluator eller forsker samspill eller konflikt? Når en skal drive følgeevaluering, som pr. definisjon er intervenerende og derved blir en del av forsøket, kan man stilles overfor et mulig dilemma; er man endringsagent, evaluator eller forsker? Preben Lindøe ved Rogalandsforskning har skrevet en rapport (Lindøe, 1997) som drøfter dette problemet knyttet til Forskningsprogrammet Bedriftsutvikling 2000 (BU 2000) i Norge. Vi skal kort rekapitulere noen viktige konklusjoner som kan kaste et oppklarende lys over problematikken. Lindøe skriver innledningsvis at rapporten drøfter det spenningsinnhold forskere kommer i når en skal delta som endringsagenter i et program for bedriftsutvikling. Rapporten konkluderer med å peke på en rekke dilemmaer som forskere bør være oppmerksomme på både ved planlegging, gjennomføring og evaluering av bedriftsutvikling. Vi skal i fortsettelsen kort presentere disse Følgeevaluering er nært beslektet med aksjonsforskning I følge Lindøe (ibid.:16) er debatten om aksjonsforskning fortsatt levende både mht forskernes roller og forskningens faglige innhold. Det er også disse to sider ved aksjonsforskningen og følgeevaluering som vi mener er nært beslektet. I tillegg vil både aksjonsforskning og følgeevaluering som vitenskapelig aktivitet være underlagt de samme vitenskapsteoretiske og

19 8 vitenskapsfilosofiske premisser, slik disse er konkretisert og problematisert i debatten om forholdet mellom empirisk forskning og den norske aksjonsforskningstradisjonen (Sørensen 1992a, 1992b, Pålshaugen 1991a, 1991b og 1992), og slik Eikeland har utlagt dette i sin dr. philos avhandling 1 (1990) samt i en artikkel i tidsskriftet Sosiologi i dag (Eikeland 1994). I denne artikkelen gir Eikelands kommentarer til diskusjonen og polemiseringen mellom professor Aage Brødtker Sørensen og AFI-forsker dr. philos Øyvind Pålshaugen i forbindelse med førstnevntes evaluering av de to mest kjente aksjonsforskningsinstituttene i Norge, AFI og IFIM. Olav Eikeland (ibid.:108) problematiserer hvordan metodelæren konkret, etterprøvbart, empirisk og på eksemplarisk vis bidrar til dekonstruksjonen og opphevelsen av den cartesianske dualismen og til å plassere en bestemt form for "aksjonsforskende" selvrefleksjon i sentrum av den empiriske samfunnsforskning som dens metodologiske fundament: Poenget her er altså hvordan metodelæren som disiplin tydeliggjør: (1) forskningen som virksomhet på linje med annen samfunnsmessig handling, (2) seg selv som refleksjon og bevisstgjøring omkring denne virksomhet og (3) potensialet for en allmenngjort og "utvidet" metodelære som performativ refleksjon omkring alle typer virksomhet. På samme måte som annen samfunnsmessig handling, må datainnsamlingen ta hensyn til en mengde sosiale og historiske forhold for å oppnå sitt mål. Disse sosiale og historiske forholdene må dermed anerkjennes som virkelige før man kan samle data og for at man skal kunne samle data på en kompetent måte. De historiske og sosiale forholdene viser seg som "logisk primære" i og gjennom metodelæren selv. Isteden for å forsøke å unngå all påvirkning av det man studerer, har fokus derfor blitt rettet mer og mer mot hvordan man påvirker og virker i forskjellige sosiale kontekster. Dermed blir forskeren selv det viktigste "forskningsinstrumentet". Det forskeren gjør og refleksjonene omkring det metodelærens metode blir en form for aksjonsforskning i sentrum av forskningsprosessen. Jo mer selvbevisst og kontekstsensitiv "bruken av selvet" blir i datainnsamlingsprosessen, jo mer sosialt og historisk blir 1 Avhandlingen bærer tittelen; Erfaring, dialogikk og politikk. Et begrepshistorisk og filosofisk bidrag til rekonstruksjonen av empirisk samfunnsvitenskap.

20 9 også det erkjennende subjektet, jo mindre cartesiansk og rent anskuende blir det og jo mer humanistisk og eksistensielt i vår betydning her blir det. Dette er etter min oppfatning kjernen i den empiriske samfunnsforskning og dens metoder. Konklusjonen er at empirisk samfunnsforskning er underlagt samme vitenskaplige premisser og kritisk blikk som kan rettes mot aksjonsforskning og følgeevaluering. For alle tre fremtrer mennesket som det viktigste instrumentet, det bærende fundamentet for å reflektere, forstå, fortolke, lære, gjøre erfaringer og handle. Derfor må humanismen reintroduseres og med det mennesket som det sentrale og kritiske element for utvikling, endring og omstilling av virksomheter og bedrifter. Individenes væren og medværen med andre mennesker er altså essensielle premisser for hvilken endring, utvikling og omstilling som er mulig. Det er dessuten det sentrale fokus for å forstå og forklare prosesser og resultater. Væren og medværen uttrykkes også gjennom de forstrukturer eller fordommer man bevisst eller ubevisst går inn i slike prosesser med. Oppsummert er følgene perspektiv essensielle: Kunnskapen finnes i selve handlingen. Mennesket må oppfattes som både handlende og erfarende, mer enn et cartesiansk cogito. Bare ved å anlegge en slik grunnleggende perspektivering kan vi nå fram til en form for epistemologi som bryter med de inngrodde cartesianske tradisjoner, og som bringer oss i retningen av et humanistisk og heideggeriansk alternativ som legitimerer og krever enn annen metodologi Retninger i nordisk aksjonsforskning Rent historisk kan en si at aksjonsforskningen i Skandinavia ble spaltet i to retninger som Clausen og Lorentzen (1992) kaller for (1) teknokratiskfunksjonalistisk og (2) kulturradikal-progressiv. I følge Lindøe (1997:16) er

21 10 den første en direkte videreføring av arven fra Kurt Lewin 2 slik den finnes i følgeforskning og evaluering av myndigheters utviklingsprogram. Jfr følgeforskningen av det store nasjonale programmet for bedriftsutvikling i Norge som var benevnt BUNT (Det norske teknologioverføringsprogrammet) (Levin & Nilsen, 1991, Torvatn, 1993). Den andre retningen forsøker i følge Lindøe (1997) å bryte nye veier ved løsning av samfunnsmessige problemer, særlig innen institusjoner i helsevesen, fengsler (Borum, 1980, Mathiesen 1973). For egen del kan vi legge til at vi også finner inspirasjon fra denne tenkning i empowermentbaserte forsknings- og utviklingsprosjekter. I disse prosjekter er brukermedvirkning og brukerstyring sentrale ideologiske verdier (Sletterød et al. 1999:24/27). I NOU 1998:18 på side 216 understrekes dette poenget på følgende måte: "Empowerment/myndiggjøring er ikke noe folk blir tilført ovenfra eller utenfra eller som profesjonelle gjør med folk. Empowerment betyr at folk blir i stand til å definere sine egne problemer ut fra sin egen situasjon og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre. Altfor ofte har fagfolk invitert til deltakelse hvor lekmenn er med på å utføre arbeidet eller blir spurt om sin mening uten at det er blitt noe mere ut av det. Deltakelse krever innflytelse over hele prosessen fra idéskaping til planlegging til gjennomføring og evaluering. Empowerment er en typisk "bottom up" strategi " Aksjonsforskning og følgeevaluering handler i praksis om det samme som empowerment, nemlig at forsker og evaluator bidrar til at partene i bedriftene på basis av likeverdig dialog selv blir i stand til å definere oppgaver, mål og endringsstrategier som de skal søke å iverksette. Som kritisk konstruktiv observatør, innspiller og medspiller i utviklingsprosesser, vil evaluators innsats forhåpentligvis også bidra til å optimalisere viktige lokale strukturelle, interaksjonelle og kulturelle gjennomføringsbetingelser for lokale endringsprosesser. 2 Lewin utviklet en rolle for endringsagenten som bygger på reelt samarbeide og likeverdighet mellom deltakerne. Det utvikles en egalitær kompetanserelasjon mellom partene (ansatte og ledelsen) og mellom forskerne og partene i bedriften (Sletterød 1985), der nyvunnet kunnskap ikke monopoliseres av ledelsen eller forskerne, men tilbakeføres relasjonen som fellesviten og blir dermed et felles innovativt kraftpotensiale.

22 Utviklingsfaser i norsk aksjonsforskning og følgeevaluering Hos Elden (1979) identifiseres 3 generasjoner aksjonsforskning, mens Sørensen (1992) i tillegg identifiserer en fjerde generasjon. Lindøe (1997:16) karakteriserer disse på følgende måte langs dimensjoner som forskerrollen, prosessfokus, ledere og ansattes medvirkning og kommunikasjonen mellom forskere og partene i virksomhetene 3 : 1. Første generasjon er representert ved Samarbeidsforsøkene mellom LO (Landsorganisasjonen) og NHO (Næringslivets hovedorganisasjon) der forskerne påtok seg en ekspertrolle ved utformingen av prosjektene. Forskerne hadde en meget tett oppfølging og var mye tilstede i bedriftene, og derav betegnelsen soveposegenerasjonen. 2. Andre fase kalles verktøykassegenerasjonen fordi forskerne påtok seg rollen som konsulent, og veiledet bedriftene gjennom organisasjonsendringer med et overordnet mål som skulle forene produktivitetsøkning og demokratisering. Forskningen ble et middel for å tilpasse rådgivningen til den aktuelle situasjon. 3. Tredje fase betegnes som deltakende aksjonsforskning. Partene i virksomhetene aktiviseres i større grad og forskerne fungerer som tilretteleggere for arbeidsprosessen. Fokus endres fra medbestemmelse og jobbutforming i virksomhetene til medbestemmelse og deltakelse i selve endringsforløpet. 4. I filosofigenerasjonen som er fjerde fase, er forskerne opptatt av å anvende etiske prinsipper for deltakelse eller "demokratisk teori" (Gustavsen, 1991). Fokus er nå flyttet til å etablere dialoger mellom forskere og mellom virksomhetens medarbeidere. 3 Endringer i følgeevaluatorrollen, endringer i evalueringsfokus fra produkt til prosess (betingelser for resultatutvikling), endringer i brukerorientering (relasjonen mellom evaluator og de som skal benytte seg av kunnskapen som evalueringen frembringer) og endring i praktisk bruk av evalueringskunnskapen følger tilnærmet samme mønster som utviklingen innen aksjonsforskningen i Norge.

23 12 For egen del kan jeg legge til at Bjørn Gustavsen sitt konsept "demokratisk dialog" først og fremst (ibid.) uttrykker en refleksiv praksis, dvs en praktisk arbeidsform. I følge Eikeland (1994:110) er denne praktiske arbeidsform forsøkt begrunnet som en "politisk teori" med inspirasjon fra så vidt forskjellige tenkere som Habermas, Wittgenstein og Foucault. NTF sitt følgeevalueringskonsept er på en måte forankret i filosofigenerasjonen, men vi oppfatter dialog (utviklingsorientert kommunikasjon) som en refleksiv praksis som er i opposisjon til retorikken, som er den dominerende forhandlingsorienterte kommunikasjonen mellom partene som utspilles på de lovpålagte arenaer i bedriftene der det skal hevdes rettigheter og plikter og fordeles goder og byrder. Vi mener å finne belegg for at eksponentene for filosofigenerasjonen med få unntak problematiserer forholdet mellom retorisk og dialogisk kommunikasjon. Selv ikke Bjørn Gustavsen sitt veletablerte og internasjonalt anerkjente konsept; Demokratisk dialog (DD) i bedriftsutvikling, problematiserer skillet mellom dialog og retorikk For nærmere redegjøring av DD se (van Eijnatten 1993), se Gustavsen (1990:33, 99, 156, 158, 167), Gustavsen & Toulmin 1996:41 52, , ), Gustavsen et al. (1998:1 22, 55 76, 145, 150), Gustavsen (1992:3 6, 34 38, ) se også Pålshaugen 1991:9 49). Eikeland (1994:110) utdyper kritikken slik: Det nyanseres i det hele tatt ikke mellom retorikk, dialog og "rasjonell argumentasjon". Forsøket på å slå dette sammen på å nivellere forskjellene er ikke bare historisk tvilsomt. Det har også systematisk sett problematiske konsekvenser. Den demokratiske dialog hos Gustavsen er nemlig ikke bare knyttet til saksavklaring og økt felles innsikt som dialogen hos Sokrates, Platon, Aristoteles og Habermas. Den er eksplisitt knyttet til beslutning om handling, noe alle disse har lagt til retorikkens "strategiske" arenaer og som i moderne bedrifter er nøye styrt gjennom ledelsesstrukturer, ansvars- og myndighetsdelegasjon. Vi kan også finne begrunnelse for en slik kritikk mht manglende skille mellom retorikk og dialog i beskrivelsen og de teoretiske refleksjoner omkring arbeidsmetodikken som filosofigenerasjonen har tuftet sin praksis på. Basismetodikken er fundert på et ideal om å legge til rette for utvikling av erfa-

INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER. Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling

INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER. Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling Niels Arvid Sletterød NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Lederkriterier i norske domstoler

Lederkriterier i norske domstoler Lederkriterier i norske domstoler Fastsatt av DAs styre 12. og 13. mars 2007 1 Innledning Utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

INDEKSERING AV SOSIALT MILJØ

INDEKSERING AV SOSIALT MILJØ INDEKSERING AV SOSIALT MILJØ I NÆRINGSHAGENE Teoribakgrunn, analytisk perspektiv, validering og reliabilitetstesting av måleinstrument Christian Wendelborg Niels Arvid Sletterød NORD-TRØNDELAGSFORSKNING

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Del 1 Helsefremmende politikk og velferdsstatens utfordringer

Del 1 Helsefremmende politikk og velferdsstatens utfordringer Innholdsfortegnelse Innledning Hvordan kan samfunnsvitenskap bidra til helsefremmende arbeid?............................ 15 Om bokens plassering i forebyggende og helsefremmende arbeid....... 17 Sentrale

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge

SAKSFREMLEGG. Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge SAKSFREMLEGG Sak 21/08 Høring på Revidert overordnet strategi - Helse Midt Norge 2008-2020 Utvalg: Saksbehandler: Grete Samstad Arkivsak: 08/2186-3 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret ved St. Olavs Hospital

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Innhold. Den populære litteraturen endringsledelse og organisasjonsutvikling... 15 Oppbygging av boken... 20 Den argumentative strukturen...

Innhold. Den populære litteraturen endringsledelse og organisasjonsutvikling... 15 Oppbygging av boken... 20 Den argumentative strukturen... Innhold Introduksjon Endringsledelse bokens faglige posisjon.......... 13 Den populære litteraturen endringsledelse og organisasjonsutvikling........... 15 Oppbygging av boken..............................

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/5471-1 DRAMMEN 02.04.2013 REVIDERT ARBEIDSGIVERPOLITIKK HENSIKT MED NOTATET Hensikten med notatet

Detaljer

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Ulike tilnærminger til dialogen oktober Øystein Nystad

Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Ulike tilnærminger til dialogen oktober Øystein Nystad Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Noen refleksjoner rundt dialogen Erfaringer fra kafedialoger Veien videre Lytting Lytting Lytting Tilstedeværelse Tilstedeværelse

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse

Detaljer

Medvirkning inkluderer!

Medvirkning inkluderer! Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren 1 FYLKESMANNEN I ROGALAND Kompetanseheving i barnehagesektoren Hvordan sørge for at alle ledd i sektoren jobber for kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling i barnehagene? 2 Innledning Det er etablert

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer