Selbu kommune. Årsmelding 2013

Transkript

1 Selbu kommune Årsmelding 2013

2 Arkvisak nr 2014/292-32

3 INNHOLD Vedtak i Kommunestyret INNLEDNING Visjon og verdier Mål Organisering Politiske utvalg Administrasjon ÅRSBERETNING Resultatvurdering Endringstiltak Oppsummering Nøkkeltall Befolkningsutvikling Driftsinntekter Driftsutgifter Netto driftsutgifter pr sektor Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Nøkkeltall Diskriminering Likestilling Folkevalgte: Ansatte:

4 2.6 Vesentlige budsjettavvik Inntekter Utgifter INVESTERINGSREGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannen Status/hendelser i Økonomi Seksjon økonomi Status/ hendelser i Økonomi Interkommunalt samarbeid Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Bemanning: Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Økonomi Overformynderiet Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kontroll av tobakkskadeloven Seksjon personal Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Regnskap 2013 ansvarsområde 170 og Antall ansatte/årsverk i Selbu kommune i

5 6.6.4 Opplæring/personalutvikling Intern opplæring: Lærlingeordningen Velferdstiltak HMS-arbeid/internkontroll Statistikk sykefravær Inkluderende Arbeidsliv (IA) Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Seniorpolitikk Frivilligsentralen Finansiering: Oppfølging politiske vedtak KOSTRA OPPVEKST Organisering Nøkkeltall for etaten Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Voksenopplæringa Folkebiblioteket Konsulent fritid og SLT Oppvekstetatens administrasjon Regnskapstall pr Status og måloppnåelse

6 7.4.1 Barnehage Grunnskole Kulturskolen PPT Selbu folkebibliotek Forebyggende arbeid/slt Interkommunalt samarbeid Nearegionen Værnesregionen Tydal Oppfølging av politiske vedtak HELSE OG SOSIAL Innledning Organisering Spesielle hendelser Hendelser i Økonomisk resultat Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Aktivitet i tjenestene Helse og sosialadministrasjonen Helsestasjon ansvar Lege-/psykiatri Medisinsk rehabilitering - ansvar Samhandlingsreform og folkehelsearbeid Miljørettet helsevern Smittevern

7 8.8.8 Psykiatri Helsemessig og sosial beredskap Medisinskfaglig rådgivning NAV sosialtjenesten ansvar Hjemmetjenesten 1 ansvar Hjemmetjenesten 2 ansvar 340, 341 og Institusjon, Selbu sykehjem - ansvar 351, 352 og Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Kjøkken BYGDAUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Status og måloppnåelse Næring ansvar Landbruk og miljø - Ansvar Ansvar 430 Kultur Teknisk drift - Ansvar Kommunale veger og plasser - Ansvar Brann og feiing - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 460 og KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr

8 Vedtak i Kommunestyret Selbu kommunes årsmelding for 2013 vedtas med følgende endring: 1. Kommunestyret vil rette en stor takk til ansatte for den arbeidsinnsats de har lagt ned i Regnskapet for 2013 viser igjen store avvik mellom revidert driftsbudsjett og driftsregnskapet, noe som bekrefter at økonomistyringen ikke er god nok. Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet administrasjonen har. Det må derfor tilstrebes større samsvar mellom det reviderte driftsbudsjettet og det endelige driftsregnskapet. Budsjetteringa må bli bedre og mer realistisk, og kontrollene gjennom året må bli hyppigere, slik at det er mulig å foreta endringer i løpet av året. 3. Kommunestyret ber rådmannen tilstrebe større samsvar mellom investeringsbudsjett og hvilke investeringer kommunen har kapasitet til å gjennomføre. Jfr kontrollutvalgets uttalelse til kommunens regnskap. 4. Et sykefravær på 11% i kommunen er urovekkende høyt. Årsakene må utredes og kartlegges og tiltak settes inn, slik at en får redusert sykefraværet vesentlig. En reduksjon til ned mot rundt 7%, eller aller helst enda lavere, vil gi store økonomiske besparelser. 5. Kommunestyret savner fortsatt en bedre oversikt over oppfølging av vedtak som blir gjort i Kommunestyre og hovedutvalg. 6. Kommunestyret vil understreke betydningen av at nødvendige ressurser stilles til disposisjon slik at planer ferdigstilles, dette eventuelt ved kjøp av tjenester finansiert av fondsbruk. Investeringer i infrastruktur som er nødvendig for å øke boligbygging, samt økt tilflytting, må prioriteres. 7. Kommunestyret ber om at det tas initiativ til en temadiskusjon høsten 2014 om våre etiske verdier, i forhold til bevisstgjøring blant politikere, ledere og andre ansatte. Rådmann legger fram forslag til et opplegg som vedtas av ADMU. 8

9 1 INNLEDNING I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. 1.1 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.2 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov. For å styrke dette er Selbu Tomteselskap AS etablert. Eiere av selskapet er Selbu kommune, Selbu Energiverk og Selbu Sparebank. Selskapet skal bl.a. bistå utbyggere, erverve arealer samt overdra disse til tomtekjøpere. Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker. Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling. Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål. Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet. Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker. Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikkanter. Hovedvegnettet skal h en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling. 9

10 Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2013 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.3 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 12 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 6 medlemmer Høyre 4 medlemmer Fremskrittspartiet 3 medlemmer Ordfører/varaordfører Ordfører er Inga Balstad (AP) og varaordfører er Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Anne Haave, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Johan Marius Bye Setsaas, Fremskrittspartiet Nils Even Fuglem, Høyre Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Kolbjørn Uthus Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hovedutvalg for bygdautvikling og drift leder Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. 10

11 Råd Kommunen har i tillegg 3 råd. Dette er: Ungdomsrådet Råd for eldre og funksjonshemmede Statistikk over saker og møter Utvalg møter saker møter Saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst HU helse og sosial 2) HU bygdautvikling Planutvalget ) Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for årene 2008 og 2009 er således ikke helt sammenlignbare med de øvrige år i denne oversikten. 2) Inkl. saker i klientutvalget Administrasjon Kommunens administrative organisering er tre sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. Innen de enkelte sektorer er det tjenesteledere som rapporterer til sektorsjefen. Hans Kristian Knudsen tiltrådte som sektorsjef Helse og Sosial august 2013 Karsten Reitan fungerte som sektorsjef frem til tiltredelsen. Rådmannens ledergruppe pr 31/ : Rådmann Karsten Reitan Sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving Sektorsjef bygdautvikling Thomas Engan Sektorsjef helse og sosial Hans Kristian Knudsen Leder seksjon lønn og personal Anita Røset Økonomisjef Kolbjørn Ballo 11

12 2 ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune står overfor en alvorlig økonomisk utfordring og må i 2014 og de kommende år oppnå en markert forbedring av driftsbalansen. På tross av klare signaler fra Kommunestyret om den økonomiske situasjonen og påpekning av utviklingstendensen fra Rådmannen i tidligere årsberetninger, er situasjonen nå blitt kritisk. Driftsresultatet for 2013 viser et merforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Merforbruk skal i henhold til regnskapsforskriften dekkes opp gjennom å foreta strykninger i noen av budsjettpostene. Det er en bestemt rekkefølge på disse. I 2013 er merforbruket dekket gjennom redusert avsetning til disposisjonsfondet på kr Selbu kommune fikk i 2013 et netto driftsresultat på - kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før interne finanstransaksjoner og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Det er verdt å merke seg at justert budsjett ved utgangen av 2013 balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på - kr Dette innebærer at regnskapet for 2013 viser en forverring av netto driftsresultat med - kr i forhold til justert budsjett. Dersom også interne finanstransaksjoner tas i betraktning framkommer det totale overforbruket (uttrykt gjennom økt netto forbruk at disposisjonsfondet) på kr i forhold til justert budsjett. Justert budsjett 2013 forutsetter et netto forbruk av disposisjonsfondet på kr Med merforbruket på kr medfører dette at den totale ubalansen i kommunens drift i 2013 er på kr Dette utgjør ca 3,8 % av kommunens driftsutgifter ekskl avskrivninger. Ubalansen må dekkes over disposisjonsfondet og fondet inneholder etter dette kr pr Dette innebærer at Selbu kommune ikke har dekning for netto budsjettert forbruk av disposisjonsfondet i 2014 på kr Endringstiltak For å bedre den økonomiske situasjonen har rådmannen satt i gang en prosess fra årsskiftet med sikte på en vesentlig revidering av budsjett 2014 og utredning av en rekke tiltak med sikte på neste økonomiplanrullering. Prosessen har som målsetting å oppnå driftsbalanse allerede i 2014 og legger opp til at hvert av årene i økonomiplanen skal gi et positivt driftsresultat. I forkant av økonomiplanprosessen vil det bli utarbeidet ferske oversikter som viser utviklingen av kommunens KOSTRA-data i forhold til relevante sammenligningskommuner. Det legges videre opp til en hyppig kontroll av de reviderte budsjettrammene for 2014 og en kontinuerlig dialog med de enkelte tjenestelederne i forbindelse med økonomistyringen Oppsummering Selbu kommune har en vekst i inntektene fra 2012 til 2013 på ca 3,4 %. Det er verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år: Eiendomsskatten er en av disse. Dersom det blir en oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Så langt er maksimalsatsen noe utvidet dette vil gi en viss økning i inntekten fra eiendomsskatt for kommunen. I tillegg vil utbyggingen som er i gang i regi av Usma Kraft AS gi en viss inntektsøkning fra Videre vil eiendomsskattegrunnlaget bli gjennomgått i 2014 med sikte på justering av grunnlaget. Regnskapet viser at vi i 2013 hadde en 12

13 inntektsøkning på eiendomsskatten på ca kr i forhold til 2012 og en økning på ca kr i forhold til justert budsjett Konsesjonskraftinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. Pga fallende spotpriser på strøm ligger disse inntektene ca kr lavere enn justert budsjett. Det er verdt å merke seg at konsesjonskraftsinntektene er redusert med ca kr fra 2011 til Inntekter og utgifter i forbindelse med konsesjonskraft er budsjettert som nettoinntekt på konto 1890 Konsesjonskraftinntekter. I regnskapet finner vi sammenlignbar nettoinntekt ved å se konto 1476 (Kjøp av konsesjonskraft) og konto 1654 (Salg konsesjonskraft) i sammenheng. I budsjett 2014 er inntektene fra salg av konsesjonskraft redusert med kr 2,0 mill i forhold til nivået i budsjett Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2013 på 12,96 mill kr. Beløpet er ca kr høyere enn i justert budsjett. Pga lavere strømpris og dermed redusert lønnsomhet for energiverkene er disse inntektene budsjettert kr 1,0 mill lavere i I 2013 bruker vi ca kr av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Dette er ca kr lavere enn budsjettert pga lavere investeringstakt enn opprinnelig forventet. Endringer av regelverket medfører at bruk av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet ikke lenger vil være mulig fra Pr i dag bruker vi i alle inntekter til drift. I tillegg tilføres det store beløp fra disposisjonsfondet for å oppnå balanse i driften. Gitt den økonomiske situasjonen bør Selbu kommune kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Rådmannen vil også påpeke positive elementer i kommunens økonomi. KOSTRA-analysene viser at vi har et stort økonomisk potensiale som utgangspunkt for å foreta endringer. Kommunen betaler i 2013 ca kr 3,7 mill mer i avdrag pr år enn beregnet minimumsavdrag. Kommunen har hatt/vil få en merkbar reduksjon av sine overordnede inntekter, spesielt når det gjelder salg av konsesjonskraft, utbytte fra aksjeselskaper og momskompensasjon fra investeringer. Dette er stort sett tatt høyde for i budsjett 2014 og gjeldende økonomiplan. Nøkkeltallene nedenfor viser likevel en negativ utvikling som det er helt nødvendig å snu i tide. For at vi skal nå målet om et positivt netto driftsresultat er vi avhengig av foreta merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 13

14 2.2 Nøkkeltall som utgjør kr 327,8 mill i Sammenlignet med 2012 er dette en økning på 4,2 % Befolkningsutvikling Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør 68,8 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Diagrammet viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har samme folkemengde i 2014 som i Over hele perioden er folketallet høyest i 2012 med 4042 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Oversiktene viser at driftsutgiftene relativt sett øker noe mer enn driftsinntektene fra 2012 til Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene Driftsinntekter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 326 mill kr i Sammenlignet med 2013 er dette en økning på 3,4 %. Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), salgsinntekter, rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2013 utgjør inntektene totalt 99,4 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften ikke gir noe bidrag til dekning av renter/avdrag og driftsmidler til Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger 14

15 iinvestering Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på långiver. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 284,4 mill pr Dette er en reduksjon på kr 9,1 mill fra Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et negativt netto driftsresultat på 2,6 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på 3 3,5 %. Figuren viser med all tydelighet den negative trenden i kommunens driftsbalanse. I kroner er driftsresultatet på -8,3 mill. Dette er en forverring på ca 1,16 mill fra Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2013 ligger Selbu kommune på 87,3 %. Dette viser at vi har noe mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå Investeringer Figuren viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2013 utgjør brutto investeringsutgifter 7,8 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksverdi er 15 % Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester. 15

16 Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter, ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2013 utgjør dette 5,9 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %. Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at vi har dårligere likviditet i forhold til Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en negativ utvikling de siste årene. Pr er den på 15,9 %. Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 9 årene. 16

17 2.3 Nøkkeltall Etter en intern prosess vedtok kommunestyret den 5.desember 2008 etiske retningslinjer for Selbu kommune. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen. 2.4 Diskriminering Selbu kommune vedtok nytt tilsettingsreglement i Der er det nedfelt at Selbu kommune har som mål at det så langt det er mulig skal innkalles minst én kandidat med fremmedspråklig/bakgrunn og én kandidat med nedsatt funksjonsevne til intervju på hver ledige stilling, dersom de er tilstrekkelig kvalifisert for stillingen. 2.5 Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og ett hovedutvalg sammensatt av tre kvinner og fire menn, et annet hovedutvalg av 4 kvinner og 3 menn, og det tredje av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg Ansatte: KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres (bl.a. ved å opprette vikarpool ved helse- og sosialsektoren med faste stillingsdeler/år). Pr var det i Selbu kommune 432 ansatte i faste stillinger, fordelt på 363 (84 %) kvinner og 69 (16 %) menn. Dette fordeles på 329,1 årsverk. 17

18 Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2013 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 4 menn. Kommunen hadde per til sammen 17 tjenesteledere og 3 seksjonsledere. Stilling som tjenesteleder Bygg og eiendom var ikke besatt per Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 10 menn. Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe , ,67 Rådmann og sektorsjefer , ,67 Tjenesteledere/seksjonsledere Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen , ,33 Sektor oppvekst ,7 3 27,3 Sektor helse og social Sektor bygdautvikling Vesentlige budsjettavvik Nedenfor er det gitt en redegjørelse for en del vesentlige avvik mellom regnskap og justert budsjett Inntekter Skatt på inntekt og formue/andre direkte eller indirekte skatter Skatt på inntekt og formue og andre direkte og indirekte skatter viser en inntektsøkning på kr 2,74 mill. Dette er en økning i forhold til budsjett på ca 3,5 %. Ved budsjettering av skatteinntektene brukes KS s prognosemodell. Ordinært rammetilskudd Ordinært rammetilskudd inklusive inntektsutjevnende tilskudd viser et avvik på kr 1,99 mill (lavere inntekt enn budsjett). Nivået på rammetilskuddet må sees i sammenheng med den økte skatteinngangen. Også for budsjettering av rammetilskudd bruker vi KS s prognosemodell. Dersom vi ser skatt og rammetilskudd samlet har vi ca kr mer i inntekt enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter og utbytte viser en merinntekt på ca kr Hovedårsaken er at utbyttet fra aksjeselskaper er budsjettert noe for lavt. 18

19 Brukerbetalinger Brukerbetalingene er omtrent på samme nivå som budsjettert og vil bli nærmere kommentert i sektorenes årsmeldinger. Overføringer med krav til motytelse Posten har et avvik på ca kr 12,5 mill. I denne posten ligger refusjon av sykelønn og fødselspenger. Disse to postene budsjetteres ikke og utgjør størstedelen av avviket. Andre statlige overføringer Andre statlige overføringer har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr 3,8 mill. Avviket skyldes diverse mottatte prosjekt- og skjønnsmidler som ikke er budsjettert. Dette gjelder også prosjekter i Værnesregionen hvor Selbu kommune, på vegne av alle kommunene, har stått som søker. Disse midlene er videreført til Stjørdal kommune. Avviket blir kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger Utgifter Lønnsutgifter og sosiale utgifter Lønnsutgiftene er ca kr 13,5 mill høyere enn budsjettert. Refunderte sykepenger og fødselspenger utgjør størsteparten av dette avviket. De reelle avvikene vil bli kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger. Pensjonsutgiftene har økt med ca kr 1,7 mill ut over budsjettert nivå på sektorene (premiefond premieavvik). Overføringer Overføringene viser et merforbruk på ca kr 10,1 mill. Dette skyldes ikke-budsjettert kjøp av konsesjonskraft (budsjettert netto), samt større overføringer fra ulike fond til andre (f.eks. Næringsfond) enn budsjettert. Avsetning til disposisjonsfond Posten har et avvik mellom budsjett og regnskap på kr 8,9 mill. Årsaken er at regnskapet kom ut med et overforbruk/underskudd. Når dette skjer skal det i følge regnskapsforskriften foretas strykninger. Rekkefølgen på disse er også bestemt. Avviket skyldes i sin helhet at det er foretatt strykninger. Avsetninger til bundne fond Det er avsatt kr 4,95 mill mer til bundne fond enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak ikkebudsjetterte avsetninger til næringsfond og VAR-fond. Avvikene blir kommentert nærmere i sektorenes årsmeldinger. Selbu, Karsten Reitan rådmann 19

20 3 INVESTERINGSREGNSKAPET Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 13 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for I ettertid er et investeringstiltak på kr omdefinert til drift pga for lav investeringsramme. Netto vedtatt blir dermed kr Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2012 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 22 objekter for ikke fullførte tiltak. Pr er det dessuten gitt bevilgninger til følgende investeringer KS 2012 Kjøp av eiendom Flatås Kapitalfond KS 5/13 Brann og ambulansestasjon Lånemidler KS 30/13 Barnehage Innbygda Lånemidler KS 31/13 Objekt 4133 Utbedring av FV flønes Kapitalfond FS 90/13 Objekt 4135 Nytt høydebasseng Flora Lånemidler KS 34/13 Objekt 4023 Infrastruktur Dragsten boligfelt Kapitalfond KS 32/13 Objekt 4150 Kjøp av areal Kvellomyra Næringsfond FS 89/13 Objekt 4104 Kommunale veger asfaltering Lånemidler KS 55/13 Objekt 4156 Opprydding landbruksdelen andelssagbruket Sum Kapitalfond Til sammen blir dette kr i budsjetterte investeringer for Finansiering av de budsjetterte investeringer er som følger: Driftsmidler Tilskudd Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Lånemidler Sum Følgende investeringer er bokført pr 31/ :7 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap IT-INVESTERINGER Investeringer år 2-4 i økonomiplanen ØVERBYGDA SKOLE - VENTILASJONSANL INNBYGDA BARNEHAGE NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST ELDRESENTER BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA VANN MEBUSTÅSEN